I dokumentet fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen instruere Utlendingsdirektoratet
om å respektere det lokale kommunestyret i saker om etablering av
asylmottak, slik at kommunene i praksis får en vetorett."
Forslagsstillerne viser til at Utlendingsdirektoratet
(UDI) har nærmest ubegrenset makt når det gjelder lokalisering av
nye asylmottak, til tross for at slike mottak har store konsekvenser
for lokalsamfunn og nærkommunens evne til å prioritere skole og
eldreomsorg. Dette er et alvorlig overgrep mot lokaldemokratiet.
I representantforslaget fremmes det forslag
om å gi kommunene vetorett mot etablering av asylmottak, og derved
frata Regjeringen og embetsverket makten til å plassere asylmottak
i Kommune-Norge mot lokalpolitikernes vilje.
Forslagsstillerne påpeker at en gjennomtenkt lokaliseringsbeslutning
forutsetter et godt beslutningsgrunnlag, og hvis ikke innbyggerne får
delta i lokaliseringsprosessen vil lokaliseringen sannsynligvis
skje på bakgrunn av mangelfull informasjon. Det burde dessuten være åpenbart
at dersom embetsverket påtvinger en kommune et uønsket asylmottak,
vil dette vanskeliggjøre en sunn lokal integreringsprosess av asylsøkere.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, lederen Tore Hagebakken, Silvia K. Kosmo, Inger
Løite, Arild Stokkan-Grande og Karin Yrvin, fra Høyre, Kari Lise
Holmberg og Bent Høie, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam,
fra Kristelig Folkeparti, Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Anna
Ceselie Brustad Moe, og fra Venstre, Vera Lysklætt, viser
til at det har i alle år vært en hovedutfordring å tilpasse mottakskapasiteten
til behovet. Det er flere forhold som ligger til grunn for det mottakssystemet
vi har i dag av både rettslig, økonomisk og praktisk karakter, og
disse må sees i sammenheng.
Norge har for det første sluttet seg til internasjonale
avtaler og har nasjonale forpliktelser til å innkvartere alle som
søker om asyl her i landet. Norge har som kjent ratifisert ulike
internasjonale konvensjoner som flyktningkonvensjonen og den europeiske
menneskerettighetskonvensjonen, og fra 1. februar 2006 er asylsøkeres
rett til et statlig innkvarteringstilbud lovfestet i utlendingsloven
§ 41 a. For det andre er det økonomiske hensyn som ligger til grunn
for dagens mottakssystem. Dagens modell er basert på at kapasiteten
i størst mulig grad tilpasses det faktiske belegget og prognoser
for nye ankomster. Flertallet viser til at behovet
for mottaksplasser har økt på grunn av at flere har kommet til landet
og søker om opphold enn det som var forutsatt i budsjettet for 2008.
Da det har vært store årlige svingninger i antall asylsøkere, har mottakskapasiteten
blitt tilpasset svingningene. Det er naturlig at etterspørselen
delvis må styre tilbudet, og at det skjer en viss tilpasning. For bevilgninger
til driften av de statlige mottakene er det lagt til grunn at 80
pst. av de faste transittplassene og 90 pst. av de faste ordinære
plassene til enhver tid skal være i bruk. Krav om høy grad av kapasitetsutnyttelse
av de faste mottaksplassene innebærer at plasser kan bli nedlagt
når behovet blir redusert, og nye plasser må etableres når ankomstene
øker. Svingningene i mottakskapasiteten er krevende og utfordrende på
flere måter. Tempoet er ofte høyt både i opp- og nedbyggingsfaser,
kompetanse som forsvinner i en nedbyggingsperiode kan være vanskelig å
rekruttere når behovet på nytt oppstår, og situasjonen kan fremstå
som uforutsigbar for kommuner som skal ha ansvaret for skoletilbud, barnevern,
helsetjenester, kulturtilbud m.m. Flertallet registrerer
at noe av motstanden fra enkelte kommuner kan skyldes mangel på
langsiktighet.
Flertallet mener det er viktig
at kommuner i sterkere grad tar ansvar når det gjelder opprettelse
av nye mottaksplasser. Den kommunale beslutningsstruktur gjør det
vanskelig å få fram tilbud innenfor de tidsrammer som UDI bruker for
sine anbud. Et alternativ som bør vurderes er om det er mulig å
finne måter og insentiver som bidrar til at flere kommuner selv
velger å drive mottak, eksempelvis gjennom et mer strategisk samarbeid
mellom UDI og aktuelle kommuner. Et kommunalt initiativ vil være
viktig for å snu negative holdninger som enkelte kommuner møter
forslag om opprettelse av mottak med.
Flertallet viser til at det som
argument for at kommunene må gis vetorett i spørsmål om etableringer
av mottak, anføres i dokumentet at vertskommunene ikke får dekket
de gjennomsnittlige utgiftene forbundet med det å ha mottak. I tilknytning
til spørsmålet om vertskommunekompensasjon viser flertallet til
Stortingets behandling av kommuneproposisjonen for 2008. Der uttaler
komiteens flertall, i Innst. S. nr. 231 (2007–2008), følgende:
"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, er opptatt av at kommuner som har asylmottak får kompensert
for de merkostnader dette fører til. Flertallet mener at Regjeringen
i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 bør komme tilbake til
dette, slik at man får en reell kostnadsdekning av de merutgifter
vertskommunene har."
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at dette er fulgt opp
ved at vertskommunetilskuddet i 2008 er økt i to omganger, først
ved at kommunene som har mottak med forsterkede avdelinger og avdelinger
for enslige mindreårige fikk økte tilskudd, og deretter at det i
Revidert nasjonalbudsjett ble foretatt en generell økning for alle
vertskommunene, jf. hhv. St.prp. nr. 1 (2007–2008) og St.prp. nr.
59 (2007–2008). Det vises til at det også er etablert egne tilskuddssatser
for kostnadskrevende barnevernssaker. Vertskommunenes gjennomsnittlige
utgifter til administrasjon, tolk, helse og barnevern kompenseres
nå fullt ut. Det vises i den forbindelse også til St.prp. nr. 1
(2008–2009).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er kjent med oppslag i
media fra den siste tiden som viser at kommunene som har etablert
asylmottak, synes at disse gir positive ringvirkninger i kommunen.
Et klart flertall av norske kommuner som huser asylmottak, opplever
mottakene som positive for kommunen. Det viser en undersøkelse NRK
har gjennomført blant alle landets mottakskommuner. Av de 34 som
svarte, sier 28 at mottakene er positive for kommunen (NRK 10. oktober 2008),
og at befolkningen i kommunene ønsker asylsmottak velkommen (TV2
2. september 2008). Disse undersøkelsene viser at debatten om etablering
av asylmottak har blitt vridd i en unødvendig negativ retning.
Flertallet mener at det er staten
som har ansvaret for at flyktninger som kommer til landet får innkvartering.
Dette ansvaret må ligge på storsamfunnet selv om holdningen i enkelte
kommuner kan være negativ til plassering av mottak. Flertallet mener
at negative holdninger til plasseringa av asylmottak i den enkelte
kommune ikke kan gi grunnlag for noen form for vetorett mot asylmottak.
Flertallet mener at det er dagens
modell, med mulige justeringer i form av mer langsiktige intensjonsavtaler
og eventuelt mer strategisk samarbeid mellom UDI og aktuelle kommuner, som
best bidrar til at Norge kan ivareta våre internasjonale og nasjonale
forpliktelsene knyttet til innkvarting av asylsøkere.
Flertallet vil likevel understreke
at statlige myndigheter har et ansvar for at det etableres god dialog
med lokalmiljøet. Utlendingsforvaltningen og driftsoperatørene har
en klar egeninteresse i å ha en god dialog og et godt samarbeid med
vertskommunene for mottakene. Målet må være å etablere mottak i
forståelse med kommunen. Driftsoperatørens evne til å etablere et
godt samarbeid med kommunen bør derfor være ett av flere momenter
som blir vektlagt ved valg av driftsoperatør.
Flertallet kan på denne bakgrunn
ikke bifalle representantforslaget.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er nødvendig å utvikle en alternativ strategi til dagens uforutsigbare
politikk og en annen modell for mottaksdrift som kan bidra til mer
kompetanse. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig
å utvikle egne kompetansemottak som kan lokaliseres i ulike deler
av landet, som bør spesialisere seg på ulike områder innenfor fagfeltet
og som kan fungere som ressurser for andre mottak og samfunnet for
øvrig. Relevante fagområder i denne sammenheng kan være enslige
mindreårige asylsøkere, volds- og risikoutsatte kvinner, returproblematikk,
kartlegging, kvalifisering, bosetting mv. Disse medlemmer viser
for øvrig til representantforslag fremmet i Dokument nr. 8:8 (2008–2009)
om å etablere egne kompetansemottak innen asylmottak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Per-Willy Amundsen, Oddvar Hallset Reiakvam og Ib Thomsen,
registrerer at komiteens flertall velger å ha et relativt unyansert
forhold til etablerte kjenngjerninger og ønsker å påpeke en rekke
faktafeil i komitéflertallets merknad.
Disse medlemmer vil for det første
vise til at komitéflertallet i sin merknad har misforstått hva som
ligger i internasjonale avtaler mht. asylinnkvartering. Disse
medlemmer påpeker at andre europeiske land har valgt helt
andre løsninger enn Norge, uten å forbryte seg mot en eneste internasjonal
konvensjon. Disse medlemmer vil i den forbindelse
vise til at EU har åpnet for internering av asylsøkere i inntil
18 måneder i utkastet til EUs returdirektiv som var gjenstand for
1. behandling i Europaparlamentet 18. juni 2008. EU-landene kan
ifølge direktivet dessuten benytte seg av fengsler til internering, men
bare så lenge disse tredjelandsborgerne holdes adskilt fra andre
fanger. Disse medlemmer vil vise til ytterligere
fakta om juridiske forhold knyttet til lukkede asylmottak i Dokument
nr. 8:12 (2008–2009).
Disse medlemmer vil også vise
til at komitéflertallet tar feil når det gjelder hvorvidt vertskommuner
får dekket utgiftene knyttet til å ha asylmottak i kommunen. Disse
medlemmer viser til at flere kommuner har utarbeidet troverdige
asylbudsjetter, og at de statlige tilskuddene fortsatt ikke dekker
kostnadene knyttet til å ha asylmottak i en kommune. Disse
medlemmer vil i den forbindelse trekke frem Venstre-kommunen
Kvæfjord, der administrasjonen på bakgrunn av de gjeldende grunnsatser
og sats per mottaksplass har kommet frem til at kommunen vil tape
over 1 mill. kroner i året på ordinært mottak og mottak for enslige
mindreårige asylsøkere, og at resultatet hadde blitt omtrent det
samme hvis 2009-satsene fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) hadde blitt
lagt til grunn.
Disse medlemmer viser til at
undersøkelsen offentliggjort i NRK 10. oktober 2008 var en undersøkelse
blant landets ordførere, og at ordførerne i undersøkelsen naturligvis
er lojale overfor den politikken partiene deres fører på Stortinget. Disse
medlemmer vil påpeke at det er spesielt av komitéflertallet
å bruke en slik undersøkelse til å konkludere med at "asylmottak
gir positive ringvirkninger", og at "et klart flertall av norske kommuner
som huser asylmottak, opplever mottakene som positive for kommunen". Disse medlemmer vil
påpeke at komitéflertallet har et noe unøyaktig forhold til fakta
når det gjelder TV2-undersøkelsen fra 2. september 2008, og at undersøkelsen
faktisk viste at et klart flertall av Norges befolkning mener at
beslutningen om hvorvidt det skal etableres asylmottak i nærmiljøet
bør fattes av lokalpolitikerne.
Disse medlemmer er skuffet over
at flertallet i komiteen ikke ønsker å styrke lokaldemokratiet,
og at dette begrunnes med at økt lokaldemokrati på området vil være
tungvint og inneffektivt. Disse medlemmer mener tvert
imot at lokaldemokrati og nærhet til beslutningene har en egenverdi,
og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen instruere Utlendingsdirektoratet
om å respektere det lokale kommunestyret i saker om etablering av
asylmottak, slik at kommunene i praksis får en vetorett."
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Stortinget ber Regjeringen instruere Utlendingsdirektoratet
om å respektere det lokale kommunestyret i saker om etablering av
asylmottak, slik at kommunene i praksis får en vetorett.
Komiteen har ellers
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:116 (2007–2008) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene fra Per-Willy Amundsen, Åge Starheim
og Ib Thomsen om å gi kommunene vetorett mot etablering av asylmottak
– bifalles ikke.
Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 20. november 2008
Tore Hagebakken |
Rolf Reikvam |
leder |
ordfører |