Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ann-Kristin Engstad, Asmund Kristoffersen, Marianne Marthinsen, Tore
Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet,
Tord Lien, Ketil Solvik-Olsen og Ingrid Skårmo, fra Høyre, Peter
Skovholt Gitmark og Ivar Kristiansen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Inga Marte Thorkildsen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette
Holten Hjemdal, fra Senterpartiet, Erling Sande, og fra Venstre,
lederen Gunnar Kvassheim, viser til at ved behandlingen
av St.meld. nr. 15 (2003–2004) Rovvilt i norsk natur våren 2004
inngikk Stortinget et forlik om rovviltforvaltningen. Det ble vedtatt
bestandsmål for bjørn, ulv, gaupe, jerv og kongeørn, samtidig som
forliket innebærer at det skal legges til rette for næringsdrift
basert på beitebruk. Rovviltforvaltningen har således en todelt
målsetting om både å ivareta hensyn til rovvilt og beitenæring.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, legger til grunn
at dette forliket ligger fast.
Flertallet viser til at det i
Representantforslag nr. 8:127 (2007–2008) foreslås at Regjeringen senest
i løpet av vårsesjonen 2009 fremmer en sak om evaluering av rovviltpolitikken
og rovviltforliket fra 2003–2004, sett i lys av de utfordringer
befolkningen innenfor rovviltsonene opplever, og forslag til tiltak
i tråd med dette.
Flertallet er åpne for at det
innenfor rovviltforvaltningen kan være elementer som kan forbedres,
og vil derfor vurdere fortløpende om det er elementer som bør gjennomgås
nærmere.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Venstre, viser til at representantforslaget bl.a. tar opp
behovet for en felles forvaltning med tilstøtende regioner i våre naboland. Dette
flertallet viser til at det allerede er etablert et nært
samarbeid, spesielt med Sverige, når det gjelder forskning, bestandsovervåking,
informasjonsutveksling mv. Det er imidlertid ikke vurdert som aktuelt
å ta initiativ til forvaltningsmessig samarbeid angående det enkelte
lands bestandsmålsettinger, fellingsregimer, arealdisponering mv.
Dette følger blant annet av landenes selvstendige forpliktelser
overfor Bern-konvensjonen, samt de forvaltningsmessige forskjellene
mellom for eksempel Norge og Sverige i bruk av utmark.
Detteflertallet vil
presisere at hovedprinsippene i forvaltningen vil ligge fast – i
tråd med rovviltforliket og Regjeringens rovviltpolitikk slik den
er nedfelt i Soria Moria-erklæringen. Dette flertallet viser
for øvrig til svarbrev til komiteen fra Miljøverndepartementet datert 10. oktober
2008, som er vedlagt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at erfaringene i årene
som er gått siden forliket ble inngått, viser at man ikke har klart
å skape den ro rundt rovviltproblematikken som var målet med forliket. Disse
medlemmer viser til at i flere lokalsamfunn i de deler av
landet som er innenfor forvaltningssonene for rovviltbestandene,
er det en følelse av å ha blitt overkjørt av storsamfunnet ved at
de må betale hele prisen for å ha levedyktige rovviltbestander her
i landet.
Tiden er etter komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Høyres mening kommet for å evaluere
rovviltforliket sett i lys av de erfaringene vi har fått i årene
som er gått siden forliket ble inngått.
Disse medlemmer mener at en evaluering
av rovviltpolitikken må ta utgangspunkt i:
Aksept og anerkjennelse
av at det å leve med rovvilt tett innpå seg, medfører en belastning
ved at livskvaliteten reduseres og rettigheter går tapt.
Rettigheter som går tapt, må erstattes
fullt ut.
Mennesker må få en rett til å forsvare
seg selv og sin eiendom. Dette må inkludere hund.
Sonepolitikken er en reservatpolitikk.
Dersom denne politikken skal fortsette, må Stortinget klargjøre
at områdene er reservater med de erstatningsmessige konsekvenser
dette har både overfor alle brukerinteresser og allmennheten. Ingen
steder skal rovvilt ha en så særskilt beskyttelse at mennesker ikke
skal ha rett til å beskytte seg og sitt.
Dersom sonepolitikken skal fortsette, blir
også konsekvensen at det utenfor rovdyrsonene må åpnes for fri avskyting
av rovvilt.
Flere av rovviltartene er grenseoverskridende. Det
er derfor utfordrende å forvalte dem kun innenfor Norges grenser.
Det bør derfor utredes mulighetene til en felles forvaltning med
tilstøtende regioner i våre naboland.
Disse medlemmer tar opp forslaget
fremsatt i Dokument nr. 8:127 (2007–2008).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på at Fremskrittspartiet ikke støttet rovviltforliket. Disse
medlemmer mener at målsettingene i rovviltforliket spriker
i alle retninger, og at målet om opprettholdelsen av utmarksbeite
på ingen måte har blitt fulgt opp på samme måte som bestandsmålene
for de store rovdyrartene.
Disse medlemmer peker også på
at bestandsmålene for gaupe og jerv er overoppfylt, og at staten
ikke er i stand til å holde bestandene av disse artene nede på bestandsmålet.
En av konsekvensene av denne utviklingen er at det i løpet av de
to siste årene er tapt 7 000 rein til rovvilt bare i Nord-Trøndelag.
Disse medlemmer peker også på
at bestandsmålene om 3 ynglende ulveflokker i et lite og avgrenset
område i det sørøstligste Norge ikke er – og heller aldri har vært
– gjennomførbart.
Når det gjelder målet om 15 dokumenterte bjørneynglinger,
mener disse medlemmer at heller ikke dette målet
er forenlig verken med målet om å opprettholde livskvaliteten til
folk flest i utmarksområdene eller med målet om å opprettholde utmarksbeitet
i rovviltutsatte områder. Disse medlemmer viser til
at det den 12. november d.å. ble registrert nok et alvorlig bjørneangrep
i Sverige. Med det har mennesker i Sverige tre år på rad blitt drept
eller skadet av bjørn i Skandinavia.
Disse medlemmer vil peke på at
en lang rekke endringer i lov og forskrift kunne gjort det enklere
å håndtere større rovdyrbestander, for eksempel:
Liberalisering av
nødvergeparagrafen
Større bestandsregulerende uttak av jerv
og gaupe
Mer effektiv skadefellingsjakt
Tillate bruk
av halsende hund i bjørnejakta
Større jaktområder ved skadefelling
Raskere tildeling av fellingstillatelser
Tildeling av fellingstillatelser på lavest
mulige nivå
Lengre tid til skadefelling
Lengre tidsintervall for lisens- og kvotejakta
Lønn for skadefellingsjegere fra dag 1.
Større åpenhet i rovviltforvaltningen
Disse medlemmer peker på at alle
disse tiltakene kunne vært gjennomført uten at det er behov for
en større gjennomgang av rovviltforliket. Disse medlemmer vil
likevel støtte forslaget om å gjennomføre en evaluering av rovviltforliket,
men vil peke på at en forutsetning for at en slik evaluering skal
ha verdi, er at en også inkluderer en revisjon av bestandsmålene
for alle rovdyrartene, spesielt for bjørn og ulv. Disse medlemmer viser
for øvrig til de rovviltrelaterte forslag disse medlemmer fremmer
i forbindelse med behandlingen av St.prp. 1 (2008–2009).
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at rovviltforliket som
ble inngått i 2003/2004 har gitt mye verdifull innsikt. Hensikten
med forliket var å ivareta Norges internasjonale forpliktelser i
Bern-konvensjonen om å ha levedyktige bestander av de store rovdyrene,
samtidig som hensynet til menneskers levevilkår og mulighetene for
fortsatt å ha aktive utmarksnæringer ble bevart. Disse medlemmer peker
på at et viktig element i St.meld. nr. 15 (2003–2004) og rovviltforliket
på Stortinget var økt lokalt selvstyre i rovviltpolitikken og en
differensiert forvaltning av de ulike rovviltartene basert på ulike
soner.