I henhold til vedlagte instruks fra Stortinget
gir Ombudsmannsnemnda for Forsvaret med dette melding om Ombudsmannens
og ombudsmannsnemndas virksomhet i 2007. Ombudsmannsnemnda skal
etter formålet bidra til å sikre de allmennmenneskelige rettigheter
for Forsvarets personell og behandle sakstema av prinsipiell karakter
eller som har allmenn interesse. Ombudsmannsnemnda skal likeledes
ved sin virksomhet bidra til å effektivisere Forsvaret.
Stortinget har vedtatt instruks for Ombudsmannsnemnda
for Forsvaret, gitt i vedlegg til Dokument nr. 5 (2007–2008). Nemnda
skal bestå av sju medlemmer som velges av Stortinget for fire år.
Etter vedtak i Stortinget høsten 2005 samt i juni 2006 består ombudsmannsnemnda
i perioden frem til 31. desember 2009 av:
Medlemmer:
Kjell Arne Bratli, Horten, ombudsmann
Rune Kristiansen, nestleder, Vestby
Marie Brenden, Lillehammer
Aud Gaundal, Steinkjer
Karen Margrethe Mjelde, Sandnes
Andrè Wietfeldt, Stavanger
Ivar Johansen, Oslo.
Varamedlemmer:
Bjørn Robstad, Vennesla
Finn Terje Tønnessen, Eidsvoll
Bjørn Hernæs, Sør-Odal
Anne Helen Rui, Larvik
Åse Wisløff-Nilssen, Kongsvinger
Arnfinn Nergård, Os i Østerdalen
Trine Radmann, Oslo.
Saker for ombudsmannsnemnda forberedes av Ombudsmannen.
Det vises til Dokument nr. 5 (2007–2008) del "Generelle spørsmål".
Under Dokument nr. 5 (2007–2008) del "Saker behandlet
ved Ombudsmannens kontor", er omtalt enkelte klagesaker til illustrasjon
av ofte forekommende sakstema. Konkrete klagesaker fremmes fra enkeltpersoner,
tillitsvalgtes organer og tjenestemannsorganisasjoner. Innholdet
og omfanget i sakene varierer og krever skjønnsmessige og/eller
juridiske vurderinger.
Kontrollen med den militære forvaltning er viktig
for at Stortinget som lovgivende makt kan få informasjon om hvordan
lover, reglementer og direktiver i praksis blir anvendt og forstått.
Gjennom klagesaksbehandlingen får ombudsmannen viktige tilbakemeldinger
om hvordan Forsvaret faktisk bruker de fullmaktene den har fått
i lovgivningen. Ombudsmannens undersøkelser omkring personellets
klager vil fortsatt være en av hovedoppgavene. Men ut fra den erfaringen arbeidet
med enkeltsakene gir, kan ombudsmannen også gjennom saker som tas
opp av eget tiltak bidra til at Stortinget mer effektivt kan utøve sin
kontrollfunksjon. De tilbakemeldinger ombudsmannsnemnda gir Stortinget
er derfor også en viktig side ved ombudsmannens arbeid.
Ombudsmannsnemnda har i 2007 holdt 4 møter under
befaringer samt i 2007 foretatt befaringer ved militære tjenestesteder
slik:
Limassol, Kypros
Kabul og Mazar-e Sharif, Afghanistan
Ørland Hovedflystasjon, Ørlandet
FLO Ledelse, Oslo (informasjonsmøte).
Ombudsmannen har i tillegg besøkt en rekke avdelinger
og tjenestesteder innen alle forsvarsgrener. Ombudsmannen og direktøren
hadde også en studie-/informasjonstur til Vernepliktsverket på Hamar.
Ombudsmannen deltar videre på landsstyremøter i Vernepliktsrådet
og ved TMO-kurs ved avdelingene.
I forbindelse med møter og befaringer påpekes det
i dokumentet at representanter for tjenestemannsorganisasjonene
uttrykker overfor ombudsmannsnemnda stor bekymring for arbeidsmiljøet
i Forsvaret, og mener at ansatte opplever at de blir skremt til
taushet gjennom frykt for å få stopp i karrieren. Det hevdes at åpenhet
ble betraktet som atskillig bedre da Forsvarssjefen var atskilt
fra Forsvarsdepartementet. Det fortelles om et nåværende system som
i en del tilfeller ikke fungerer. Under omstillingsprosessen føler
personellet seg i enkelte saker nærmest trakassert, mobbet, og etter
eventuell varsling kan returvirkningen bli mobbing. Videre hevdes
det at potensielle varslere ikke vil stå frem grunnet forventning
om represalier.
Ombudsmannen får likeledes ved sine mange møter
med personell og tillitsvalgte for befal og sivilt ansatte et stort
antall bekymringsmeldinger. Bekymringsmeldingene fra ansatte og
representanter for ansatte dreier seg i stor grad om at allmennmenneskelige
rettigheter og ytringsfriheten har fått dårligere kår – og mange uttrykker
frykt for represalier om de uttaler seg. Ombudsmannsnemnda sier
seg svært bekymret for utviklingen og vil derfor i særskilt grad
arbeide med slike spørsmål.
I møter mellom ombudsmannsnemnda og tjenestemannsorganisasjonene
fremholder organisasjonene at arbeidsbelastningen gjennomgående
er svært tyngende, spesielt i Hæren hvor det ofte blir utført 1,5
årsverk per offiser. Slitasjen på personellet er ifølge samtlige
tjenestemannsorganisasjoner i Forsvaret urovekkende, og det hevdes
at fagpersonell i arbeidsmiljøsaker mener at "Forsvarets arbeidsmiljø
er i ferd med å bryte sammen". Ifølge organisasjonene er både Forsvarets
militære og politiske ledelse gjort tydelig kjent med ubalansen
mellom oppdrag og ressurser. Offiserers avgang gjennom de tre siste
år forsterker problemene og organisasjonene ser dystert på fremtiden
med underproduksjon i befalsutdanning. De gir uttrykk for at Forsvarets uttrykte
familiepolitikk blir betraktet som praktisk ugjennomførlig, og personellet
opplyser om økt sykefravær grunnet høyt arbeidspress.
Representanter for personellet hevder at Forsvarsstaben
(FST) tar sine avgjørelser etter dialog med Forsvarsdepartementets
(FD) juridiske avdeling, og at juridisk avdeling kan, i påkommende
tilfeller, ende opp også som saksbehandler/konsulterende avdeling
i eventuelle ankesaker. Nemnda finner det uheldig hvis slik rolleuryddighet
forekommer, eller kan oppfattes å forekomme.
Saker som gjelder avtaler om fratredelse er
på generelt grunnlag tatt opp av organisasjoner med Ombudsmannen.
Nemnda går her ikke inn på sakene konkret, men vil generelt uttale
at avtaler eller avtalepunkter som strider, eller som kan oppfattes
å stride mot norsk lov eller som krenker allmennmenneskelige rettigheter,
hverken bør inngås eller godkjennes. Likeledes bør det utvises den
ytterste varsomhet ved inngåelse av fratredelsesavtaler, slik at
arbeidstager ikke opplever å bli utsatt for et umenneskelig press
og kanskje føle seg satt i en tvangssituasjon for å inngå slik avtale.
Ombudsmannen har i 2007 behandlet 74 registrerte
klagesaker mot 78 saker året før. I tillegg er tvistesaker løst
ved uformell kontakt med partene uten ordinær saksregistrering.
Andelen av henvendelser hvor klageren helt eller delvis er gitt
medhold, synes å holde seg på et stabilt nivå med ca. 1/4 i 2007.
Klagesakene behandles av Ombudsmannens avdelingsdirektør (advokat).
Nemnda har også i 2007 merket seg at det i Heimevernet
fortsatt er uklart for både personell og HV- distrikt om hvilket
organ som er rette klageinstans i forbindelse med søknader om utsettelse med
HV- øvelser. I noen tilfeller har personellet også i 2007 fått feilaktig
eller misvisende veiledning fra HV-distrikt og/eller HV-område.
I 2006 ble Generalinspektøren for Heimevernet anmodet av Ombudsmannen
om å innskjerpe overfor HV-distrikter den korrekte fremgangsmåten/prosedyre
med klageadgang for denne sakstypen.
Nemnda finner særlig å bemerke at det i gruppen "sosiale
saker" som omfatter botillegg og andre former for sosiale stønader,
fortsatt er et lavt antall klagesaker. I 2007 er det kun registrert
4 klagesaker i denne gruppen, mot 6 klagesaker i 2006. Det lave
antallet antas å ha sin forklaring i at de avdelingsvise sosialkonsulenter
og Forsvarets personelltjenester/Velferd, utøver et godt og betryggende
skjønn ved behandlingen av mannskapenes sosiale saker.
Antallet klager fra befalskorpset har i de senere år
ligget mellom 20 og 30 klager per år. I 2007 har Ombudsmannen behandlet
20 registrerte klager fra befalet, mot 23 saker i 2006.
Nemnda har merket seg at omstillingen og nedbemanningen
i Forsvaret ikke har medført et særlig økende antall skriftlige
klagesaker direkte fra personellet til Ombudsmannen. Derimot er det
gjennom personellets organisasjoner frembrakt til Ombudsmannen og
nemnda bekymringsmeldinger om arbeidsmiljøet i Forsvaret, hvor det
opplyses at personellet er engstelig for å uttale seg eller varsle
grunnet returvirkninger. Både de militære og sivilt ansattes tjenestemannsorganisasjoner
har også opplyst om en vedvarende uforsvarlig stor arbeidsbelastning
på personellet.
Verneplikten videreføres som en sentral del
av forsvarskonseptet, men tilpasset en ny tid og Forsvarets behov.
Antall vernepliktige i 2007 vil opprettholdes på minimum 2006-nivå.
Nemnda mener at Forsvaret i enda sterkere grad må arbeide systematisk
med å gjøre tjenesten mest mulig meningsfull, både innholdsmessig
og slik at statusen heves ytterligere.
I henhold til Stortingets pålegg til Forsvaret
om å starte gjennomføring av frivillig sesjon for kvinner, ble det
den 27. februar 2007 startet sesjon for kvinner i Vernepliktsverket
(VPV). Ved utgangen av 2007 har ca. 3 600 kvinner født i 1989 vært
på sesjon. Det er godt kvalifiserte kvinner som har vært på sesjon,
og antall tjenestedyktige kvinner fra 1989-årskullet var pr. 31. desember
2007 ca. 3 200.
Det har dog vært en synkende tendens blant kvinnene
når det gjelder fremmøte i sesjonsperioden på høsten kontra fremmøte
i sesjonsperioden på våren. Årsak til dette tror VPV er tiden som
har gått siden kvinnene i 2006 sa seg villig til å komme på sesjon,
og fremmøtetidspunktet. VPV har iverksatt tiltak for å bedre dette.
I 2007 har VPV innrullert 1990-årskullet for
sesjon, og antallet som har sagt seg villig til å møte på sesjon
var ved utgangen av året ca. 4 700. Dette er en nedgang fra i fjor,
og VPV vil iverksette tiltak for å øke dette tallet.
Forsvaret er en av de største lærlingbedrifter
i Norge, og har 594 lærlinger fordelt på 31 forskjellige fag. Kvinneandelen
av lærlinger i Forsvaret er 27 prosent. Lærlingordningen er med andre
ord en viktig portal for rekruttering av kvinner.
Ordningen er også en viktig portal for rekruttering
av fagkompetanse som Forsvaret har behov for, og bidrar samtidig
til å få motiverte soldater med riktig kompetanse på rett plass.
Andelen av lærlinger som besto fagprøven ved første gangs forsøk
i 2007 var 94,2 prosent. Lærlingordningen er også økonomisk gunstig
for Forsvaret. I overkant av 20 mill. kroner i tilskudd blir tilført Forsvaret
for å føre lærlinger frem til fagprøve. Forsvarets behov er styrende
for antall lærlinger som inntas på kontrakt. For å utføre de nødvendige
støttefunksjoner trenger Forsvaret årlig 800–900 lærlinger, med
inntak i januar og juli. Lærlingenes retts- og kontraktsforhold
er regulert av henholdsvis Undervisningsdepartementet og Forsvarsdepartementet.
I løpet av 2007 mottok og behandlet Vernepliktsverket
2 496 søknader på 946 stillinger til internasjonal tjeneste.
Via www.Norge.no/minside har Vernepliktsverket
saksbehandlet 1095 frivillige, som er motivert for internasjonale
operasjoner. Disse er registrert i VPVs Interesseregister/Styrkebrønn.
34 859 ble klassifisert på sesjon i 2007. Av
disse var 4 387 kvinner. Klassifiseringen har som formål å bringe
på det rene de utskrivningspliktiges forutsetninger for tjeneste
i Forsvaret og Totalforsvaret for øvrig.
Forsvarets behov (rekvisisjon) var i 2007 på 10 786
mannskaper til førstegangstjeneste. For å dekke dette behovet ble
26 143 mannskaper innkalt til tjeneste. Av ulike årsaker fikk en
del av disse utsettelse. Til sammen møtte 13 092 mannskaper frem
på innrykket. Første utdanningsdag hadde Forsvaret 9 968 mannskaper
til militær opplæring. 473 av disse var kvinner.
I 2007 hadde Forsvarets befalsskoler 3 090 søkere.
780 ble tatt opp som elever, herav 104 kvinner. Dette er en økning
på 16 kvinner i forhold til 2006.
Til øvelsen i 2007, Cold Response, var rekvisisjonen
på 50 mannskaper. Det møtte 56 til tjenesten og antallet første
øvingsdag var også 56, og alle gjennomførte øvelsen.
I egenskap av sekretariat for FDs klagenemnd
i vernepliktssaker, forberedte og fremmet VPV i 2007 7 saker for
klagenemnda. To av sakene ble innvilget i klagenemnda. I de øvrige
sakene ble VPVs vedtak opprettholdt.
VPV startet i 2006 samarbeidet med FD og FST/ PØS
(Personell-, økonomi- og styringsstaben) med revideringen av ordningen
og forskriften som regulerer denne. Utkast til nye bestemmelser
vedrørende ordningen er fortsatt i FD for behandling. Beslutningen
fra 2006 om å terminere samtlige unntaksfagkoder ble videreført
i 2007.
Fritaksordningen hadde ved utgangen av 2007 totalt
31 713 personer med fungerende fritak eller utsettelse. Tilgangen
var i løpet av året 3 734, mens avgangen var på 7 922.
I løpet av 2007 fikk 1 109 vernepliktige innvilget sine
søknader om sivil verneplikt. Av dette antallet kom 443 av søknadene
fra personer som ikke var innkalt til førstegangstjeneste. 319 søkte
etter å ha mottatt innkalling til førstegangstjeneste, mens 175
søkte i løpet av tjenesten. 164 søkte sivil verneplikt etter å ha
fullført førstegangstjenesten og 8 ble innvilget av Siviltjenesteadministrasjonen.
Tillitsmannsordningen er nærmere beskrevet i dokumentets
side 11–14. Det kan nevnes at i 2007 er det ikke behandlet noen
klagesaker vedrørende tillitsmannsordningen. Etter de rapporter
Ombudsmannen mottar synes det å være en god dialog mellom de vernepliktige
tillitsvalgte og militære ledere.
Ombudsmannen og TMO-apparatet har også i 2007
opplevd at ikke alle tillitsvalgte har fått anledning til å delta
på TMO-kurs. Dette tas opp av Ombudsmannen direkte med angjeldende
avdeling(er), og tillitsvalgte blir invitert til nytt kurs ved første
mulighet.
TMO er ingen arbeidstakerorganisasjon i ordets tradisjonelle
forstand. Allikevel er de vernepliktige mannskapene som arbeidstakere
å regne i henhold til arbeidsmiljøloven (AML). Reviderte tilleggsforskrifter
for vernepliktige og elevers tilknytning til Forsvarets organiserte
verne- og miljøarbeid slår fast at vernepliktige skal delta aktivt
i avdelingens HMS-arbeid. Nemnda vil understreke det ansvar avdelingene
har for å oppfylle forskriftene i så måte.
Vernepliktige er unntatt fra det kapittelet
i AML som omhandler arbeidstid. For å legge føringer og begrensninger
i tjenestetiden for vernepliktige har Forsvarssjefen gitt ut Forsvarssjefens
reviderte retningslinjer for gjennomføring av lik tjenestetid under
førstegangstjenesten i Forsvaret. Her blir det slått fast at den
programmerte tjenestetiden ikke skal overstige 42,5 timer per uke,
og at for dem som har turnustjeneste, skal snittet av tjenestetiden
i løpet av en periode ikke overstige 42,5 timer per uke.
Problemer med uforsvarlig høy tjenestebelastning
blant vernepliktige går 10 år tilbake. Spesielt i Hans Majestet
Kongens Garde har dette vært en vedvarende situasjon som Forsvaret
har vært klar over. Det er TMOs syn at det nå er på tide at de oppgavene
som vernepliktige skal utføre sees i sammenheng med det antall vernepliktige
som er tilgjengelige, og at dersom det ikke er samsvar mellom oppgaver
og personell, må dette gå på bekostning av oppgavene og ikke personellet.
Ordningene med egenmeldinger for vernepliktige,
som ble innført i 2005, ser ut til fungere tilfredsstillende. Det
ga vernepliktige rett til å benytte seg av egenmeldinger inntil
tre dager, inntil tre ganger i året. På Landstyremøtet for TMO i
mai 2007 ble det fattet vedtak om at man ønsket registrering av
sykefraværet blant vernepliktige, i tråd med bestemmelsene i AML. Dette
vedtaket ble fulgt opp i Forsvarets Hovedarbeidsmiljøutvalg. Det
foreligger imidlertid ingen rapporteringsrutine fra avdelingene
når det gjelder egenmeldinger. Nemnda kan derfor ikke med sikkerhet
vite om alle avdelinger praktiserer ordningen med egenmeldinger
slik man etter iverksettingen i 2005 ble pålagt å gjøre. Nemnda oppfordrer
til at det lages rutiner for slik registrering.
Etter revisjonen av TMO-reglementet i 2006,
har det i 2007 vært enkelte innkjøringsproblemer. Et viktig prinsipp
i TMO-reglementet er at de hoved- og områdetillitsvalgte skal knyttes
så nært opp til henholdsvis avdelingssjef og sjef RSF som mulig.
Plassering av tillitsvalgte er etter nemndas mening viktig for at
TMO-arbeidet skal virke maksimalt. Nemnda forutsetter at avdelingene
følger reglementet på dette punkt.
Vernpliktrådets (VPR) organisatoriske og fysiske
plassering har vært en gjenganger i Dokument 5 de siste årene. FST
og FD ble samlokalisert i det nye ledelsesbygget på Akershus festning
fra november 2006. Situasjonen er likevel at VPR fortsatt er plassert
i Forsvarets Personelltjeneste (FPT). Etter nemndas mening ville
en flytting av VPR inn i FST gitt en rekke positive ringvirkninger.
Den grunnleggende situasjon har med andre ord ikke endret seg i 2007.
Vernepliktsrådet (VPR) har oppheng i Forsvarets personelltjenester
(FPT), og ikke i Integrert Strategisk ledelse (ISL). Flyttingen
av saksbehandlerleddet for vernepliktsspørsmål fra FPT til PØS har
nok gitt et mer helhetlig og riktig fokus på verneplikt sentralt
i Forsvaret, men den fysiske avstand avsnittet bidrar til at Vernepliktsrådet
opplever seg fjernere fra sentral forsvarsledelse enn før. Nemnda
finner det ikke tilfredsstillende at denne problemstilling ennå ikke
er undergitt drøftelse, til tross for at nemnda flere ganger har
tatt opp saken.
VPR har tidligere tatt opp med nemnda at det
er en rekke utfordringer knyttet til forvaltningen av soldater tilknyttet
Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). FLO arbeider med å tilsette
en person i en stilling som skal ha oversikt over vernepliktige
i FLO. Nemnda håper at dette vil løse problemet med at FLO ikke
har nok soldater til å bemanne virksomhetskritiske stillinger.
Det er snart 2 år siden saksbehandlerleddet
for vernepliktssaker ble flyttet fra FPT/Velferden til Forsvarsstaben
(FST). VPR har opplevd at plasseringen er mer hensiktsmessig enn
den gamle og gir mer effektiv saksbehandling. FSTs evne til å saksbehandle
er imidlertid forholdsvis liten, da kun én person i FST arbeider
med generelle spørsmål om det som angår verneplikten. Ombudsmannsnemnda
påpekte i Dokument 5 for 2006 at FST måtte om nødvendig øke saksbehandlerkapasiteten.
FST har besluttet å utskille ansvaret for saker knyttet til lærlinger
og VAB-ordningen til en saksbehandlerstilling som er under tilsetting.
I forbindelse med at den nye tjenesteuttalelsen
er innført for soldater som har avtjent førstegangstjenesten, vil
nemnda påpeke utfordringen knyttet til medarbeidersamtaler. Den
nye tjenesteuttalelsen må utstedes på kvalifisert grunnlag. Derfor
er det blant annet avgjørende at medarbeidersamtaler mellom befal
og vernepliktige soldater blir gjennomført, og at medarbeidersamtaler
formaliseres på avdeling, slik at soldater sikres informasjon om
hva man vil bli vurdert på i løpet av førstegangstjenesten.
Rekrutterings- og informasjonsvirksomheten kan
med fordel forbedres. I en tid med synkende andel som gjennomfører
førstegangstjeneste blir det desto viktigere å nå ut til samfunnet
med relevant og tidsriktig informasjon. Nemnda har merket seg Vernepliktsverkets
satsing, og mener å se positive virkninger av dette. Nemnda vil
gi honnør for kreativitet og løsningsorientering via elektronisk
verktøy.
Sesjonen er blant de viktigste ordningene som kan
forbedres for å sikre en god praktisering av førstegangstjenesten
opp mot Forsvaret og den enkeltes behov. Erfaringer gjennom innrykkene i
2007 bygger opp under dette inntrykket. Behovet er ytterligere aktualisert
i lys av frivillig sesjon og en eventuell framtidig kjønnsnøytral verneplikt.
I denne sammenheng er det viktig at Forsvaret viser seg fra sin
beste side gjennom en sesjonsordning som klassifiserer og fordeler
riktig i tillegg til å gi inntrykk av Forsvaret som en profesjonell
organisasjon, der hver enkelt kommer på rett plass.
1989-kullet med kvinner var det første som ble innkalt
til frivillig sesjon. Det foreligger per i dag kun prognoser på
hvilket utslag dette vil ha på kvinneandelen i Forsvaret, men man
må kunne gå ut ifra at det blir et større innrykk av kvinner høsten
2008. Januarinnrykkene er ofte problematiske og man må forvente
at disse fortsatt vil være en utfordring, selv med en ny og mer
velfungerende sesjonsordning på plass. Nemnda ber Forsvaret vurdere
nærmere behovet for – og muligheten til – incentiver for januarinnrykkene.
Velferdstjenesten er beskrevet i dokumentet
på sidene 14–18. Den skal bidra til å fremme trivsel og sosial trygghet
for alt personell, med sikte på økt effektivitet. Velferdstjenesten
skal derfor fortsatt ha fokus på de vernepliktige mannskaper, men
i fremtiden også sterkere i forhold til de ansatte og deres familie.
Sivilt/militært kultursamarbeid er et viktig
arbeid i Forsvaret, der oppgaven er forankret i Forsvarssjefens
handlingsplan for sivilt/militært kultursamarbeid 2003–2008. I tidligere
St.meld. er Forsvaret gitt i oppdrag å prioritere dette samarbeidet
som en videreføring og vedlikehold av Forsvarets verdigrunnlag.
Bibliotektjenesten er en integrert del av det
organiserte velferdstilbudet for soldater og annet personell ved
avdelingene. Forsvaret har fem forpliktende samarbeidsavtaler med
kommuner og lokale avdelinger om felles bibliotekdrift. Bøker er
også sendt til Afghanistan og SHAPE etter ønske og behov fra de
tjenestegjørende der.
Artistformidlingen har i 2007 hatt 120 organiserte
velferdsarrangement ute ved avdelingene, med kontrakter inngått
sentralt. Det blir lagt vekt på et bredt underholdningstilbud med
mange ulike typer artister, Stand Up, multimediashow, villmarksforedrag,
konserter mm. Det har i løpet av året vært 4 populære underholdningsarrangementer
i Afghanistan, som alle har blitt meget godt mottatt. I januar 2007
reiste første velferdsoffiser ut for å tjenestegjøre i Afghanistan.
Opprettelsen av egen velferdsoffiser kom som en følge av avdelingens
klare uttrykk for et slikt behov.
For at velferdstjenesten skal bli en integrert
del av Forsvarets operative virksomhet er det fortsatt viktig at
det utarbeides bestemmelser for tjenesten og at dette innarbeides
i planer og regelverk for internasjonale operasjoner. En arbeidsgruppe
i regi av FLO/RSF (Forsvarets logistikkorganisasjon/Regional støttefunksjon) har
foreslått at det blir opprettet en stilling ved FOHK som er leveranseansvarlig
for velferdstjenester og idrettstjenester ved internasjonale oppdrag.
Dette vil ivareta de velferdsmessige forhold opp mot operativ virksomhet
som vil medføre et bedre resultat enn dagens situasjon.
Sosialt arbeid i Forsvaret er en prioritert
del av oppfølgingen under innrykk og rekruttperiode, og personellet
må få tilstrekkelig tilgang til sosialsaksbehandlere under hele
tjenestetiden. Saksbehandlingstiden for sosialsaker, forutsatt en
fullstendig søknad, bør normalt ikke overstige 3 uker. Revidert
Tjenestereglement for Forsvaret med "Direktiv for sosialt arbeid
i Forsvaret" ble iverksatt 15. februar 2007. Intensjonen med revisjonen
var å gjøre regelverket enklere i form og struktur. Når det gjelder
tendenser i forhold til antall stønadsutbetalinger ser det ut til
at 2007 ikke har vært særlig annerledes enn 2006 hva gjelder saksbehandlermengde
og kompleksitet i sakene. Sammenlignet med tidligere år har imidlertid
antall klagesaker blitt redusert, samt at det er færre dispensasjonssaker
som legges frem for fagmyndigheten. Så langt Ombudsmannen har kunnet
vurdere det under sine besøk og samtaler med saksbehandlere, fungerer
saksbehandlingen tilfredsstillende.
FPT/Velferd har hatt ansvaret for saksbehandling
vedrørende søknad om stønad til institusjonell behandling i henhold
til Forsvarssjefens rusmiddeldirektiv. For 2007 er det ikke mottatt noen
søknader om institusjonell behandling.
Forsvarets hjelpefond, som skal yte økonomisk hjelp
til vernepliktige mannskaper og lavere befal som har kommet i økonomiske
vanskeligheter under tjenesten og hvor forholdet ikke dekkes opp
av andre bestemmelser, har i 2007 behandlet 9 saker hvorav 7 ble
innvilget stønad. Forsvarets hjelpefond er et godt verktøy for sosialt
arbeid i Forsvaret.
Ansatte og familier er fra 2008 en del av velferdstjenestens
definerte målgruppe. Dette som følge av strategisk plan for velferdstjenesten
for perioden 2008–2012. Allerede i 2007 ble flere tiltak påstartet
som ledd i økt familierettet arbeid. Fagmyndighet velferd (FPT/VE)
er nå en del av sentralt familieforum. Forsvarets personelltjenester (FPT)
har på oppdrag fra Forsvarsstaben utarbeidet en strategisk plan
for velferdstjenesten 2008–2012. Denne er oversendt Ombudsmannen
i egen ekspedisjon. Planen er forankret i Forsvarets øverste militære
ledelse og iverksatt 1. januar 2008. Planen legger vekt på integrering av
familiepolitisk arbeid og velferdstjeneste under etablering og gjennomføring
av internasjonale operasjoner.
Nemnda vil uttrykke bekymring over at velferdstjenesten
fortsatt har en forholdsvis stor turnover og mangler kompetanse
innenfor flere områder i RSF- basene. Nemnda har i denne sammenheng
merket seg at det er lagt stor vekt på utdanning og kompetansebygging
i 2007, noe som var helt avgjørende for å holde nivået på tjenesten
og aller helst øke dette. Nemnda sier seg derfor fornøyd med at
arbeidet med kompetansebygging og utvikling av kurs skal fortsette
i 2008.
Pr. 1. januar 2006 var Voksenopplæringen i Forsvaret
(VO) på plass i ny organisasjon, som en del av Forsvarets kurssenter
under Forsvarets skolesenter. Realiseringen av omstillingen har vært
en viktig og stor utfordring, også i 2007, og dette arbeidet vil
fortsette fremover.
VOs nye formålsparagraf er meget omfattende og
har et høyt ambisjonsnivå og VO, som en del av Forsvarets skolesenter,
skal være en brobygger mellom tiden før, under og etter tjenesten
i Forsvaret. VO skal gi tilbud om økt sivil kompetanse og innsikt
i den enkeltes muligheter for videre utdanning og fremtidig arbeidsliv
og skal primært ivareta opplæringstilbud til vernepliktige mannskaper
som avtjener førstegangstjeneste med særlig prioritet til mannskaper med
svak utdanningsbakgrunn. VO skal for øvrig gi tilbud til vervede,
lærlinger, kontrakts- og avdelingsbefal om nødvendig ved tilføring
av midler utover den øremerkede bevilgningen. Befal og sivile i
Forsvaret og deres familier kan også gis voksenopplæring når det
er ledige elevplasser og eventuelle merutgifter dekkes av den enkelte
elev.
Konklusjonen så langt er at VO etter mange år preget
av stor usikkerhet om fremtiden, oppnådde sitt mål for tilhørighet
ved å bli en del av Forsvarets skolesenter (FSS), under Forsvarets kurssenter
(FKS). VO har således fått en solid og riktig forankring for å kunne
bidra best mulig til sivil utdanning og kompetanseheving for hele Forsvaret.
Nemnda registrerer at økonomien i 2007 ble betegnet som tilfredsstillende,
men vil bemerke at dette i stor grad har sin årsak i at det ble
kuttet drastisk i personellstyrken, og dermed frigitt midler til
drift. Disse frigitte midlene ble så beholdt i organisasjonen.
Et nytt virksomhetsområde for VO er å legge
til rette for gjennomføringen av studiepoeng for førstegangstjenesten.
Dette "kunnskapsløftet", er en prioritert satsing, som krever et
tett og godt samarbeid med den militære utdanningen. Denne ordningen
vil gi de vernepliktige en mulighet til å bygge videre på den grunnleggende
soldatutdanningen, slik at de kan ta eksamen i 3 fag og få 15 studiepoeng.
De 3 fagene er "Etikk og militærmakt", "Jus og militærmakt" og "Kropp,
bevegelse og energi". Nemnda har fulgt denne ordningen med stor
interesse.
Ombudsmannsnemnda har fortløpende holdt seg oppdatert
på utviklingen innen sanitetstjenester. Dette inkluderer også møter
med sanitetstjenestene under operasjoner, ved avdelingene og med ledelsen.
Forsvarets sanitetstjeneste har i 2007 vært
gjennom et krevende år spesielt med hensyn til å sikre en forsvarlig
legedekning i internasjonale operasjoner. I løpet av siste halvår
i 2007 er det imidlertid gjennomført en rekke tiltak som gjør at
sanitetstjenesten totalt sett er kommet styrket ut av 2007. Det
gjelder i hovedsak etablering av kirurg- og anestesilegestillinger,
oppbemanning av psykiatritjenesten og tilførsel av nytt sanitetsmateriell
for Role 2. Likevel er det viktig å påpeke at det fortsatt er mangler
både i personell- og materiellstrukturen. FSAN vil arbeide tett
sammen med forsvarsledelsen og forsvarsgrenene for å sikre en god
sanitetstjeneste for norske styrker, med et spesielt fokus på de
internasjonale operasjonene.
I dokumentets side 20–21 er det gjort nærmere rede
for sanitetstjenesten i internasjonale operasjoner, med spesiell
vekt på Afghanistan. Det vises til at er opprettet 18 kirurgstillinger
og 6 anestesilegestillinger i et samarbeid mellom Forsvaret og sivile
sykehus, og at det per mars 2008 er inngått avtaler med Ullevål
universitetssykehus, Haukeland universitetssykehus, Stavanger universitetssykehus
og St. Olavs hospital.
Nemnda ser det som positivt at avtaleverk er
på plass, men er bekymret for den fremtidige situasjon. Tilstrekkelig
kirurgisk beredskap er avhengig av at alle avtalestillinger besettes,
og skal antatt rullere over flere år. Hvis Forsvarets utenlandsengasjementer
av omfang og tidstrammer fortsetter slik som de siste år, finner
nemnda det naturlig at Forsvaret tar opp til vurdering egne militærkirurgiske
stillinger.
Nemnda har ved flere anledninger uttalt sterk bekymring
for mangelfull psykiatritjeneste, men merker seg at Forsvarets psykiatritjeneste
er blitt styrket høsten 2007 med tilførsel av 11 nye stillinger.
Ved årsskiftet er totalt antall stillinger 35, hvorav 20 er besatt
med spesialist i klinisk psykologi eller psykiatri. I desember 2007
var 11 stillinger utlyst. Forsvarets psykiatritjeneste leverer både
kliniske tjenester, stressmestringsteam og rådgivning ved seleksjon
av personell. Fra november 2007 er det også etablert en vakt- og
beredskapsordning for leveranse av stressmestringsteam til nasjonale
og internasjonale operasjoner. Forsvarets psykiatritjeneste drives av
Forsvarets sanitet og har sitt virke opp mot alle forsvarsgrener
og drives fra de største basene i landet med hovedsete i Oslo. Forsvarets psykiatritjeneste
for veteraner koordineres fra Nasjonal militærmedisinsk poliklinikk
i Oslo.
Det leveres helsetjenester og beredskap i forbindelse
med trening/øvelser fra alle sykestuene i Forsvaret. Fra 2006 er
alle sykestuene organisert i en nettverksorganisasjon under FSAN.
Det er gjennomført en betydelig effektivisering og kvalitetshevning
av både allmennhelsetjenesten og tannhelsetjenesten i løpet av de
siste årene.
Nemnda vil peke på at fortsatt gjenstår en god del
før situasjonen kan kalles tilfredsstillende og viser til at tillitsvalgte
har reist spørsmål om tannhelsetjenesten med Ombudsmannen og som forslag
til landsstyret i TMO. Vernepliktige som rykker inn til førstegangstjeneste
gjennomgår i dag en tannkontroll på innrykket, men ikke alle steder
er det kapasitet til å behandle alle som har behov eller ønske om
tannbehandling. Det er nemndas oppfatning at vernepliktige i løpet
av førstegangstjenesten ikke skal belastes med ekstra kostnader
knyttet til det man kan definere som normal tannbehandling eller
kontroll i løpet av den perioden de er inne til førstegangstjeneste og
repetisjonstjeneste. Dersom Forsvaret ikke har kapasitet til selv
å behandle soldaten, bør det vurderes om han få dekket kostnader
for å få gjennomført tilsvarende behandling eller kontroll hos sivil
tannlege. Det kan innføres en ordning der FSAN gjennomfører kontroll
for å bekrefte at soldaten har behov for behandling, for så å henvise
til sivil tannlege.
Forsvarets helseregister ble formelt etablert
i 2005. Gjennom dette registeret har Forsvaret fått et meget godt
verktøy til å overvåke helsetilstanden i Forsvaret. I løpet av de
årene registeret har vært i drift har rapporteringsrutiner og undersøkelsesrutiner
blitt stadig bedre og kvaliteten på dataene dermed også bedre. Det
gjenstår fortsatt utviklingsarbeid, spesielt innen rapportering
(rutiner og teknisk tilrettelegging). Imidlertid er bemanningen
kritisk lav og denne bør styrkes både på teknisk og epidemiologisk
side for å få full effekt av registeret.
Forsvarsstaben ved PØS/P/HMS har det faglige ansvaret
for Forsvarets HMS – arbeid og årlig utarbeides handlingsplan for
HMS. Planen vedtas i Forsvarets hovedarbeidsmiljøutvalg (FHAMU).
FHAMU vedtok i møte i desember 2006 at Forsvaret
skulle ha ett felles HMS-system i fremtiden. Ombudsmannsnemnda merker
seg at det gjennom hele året har vært arbeidet godt og grundig med
å få til ett felles HMS-system. Det viser seg imidlertid at inntil
SAP er fullt implementert i ca. 2012, vil det ikke være mulig å
ha et system. Det legges derfor opp til at det implementeres ett
system som ivaretar all landbasert virksomhet. Denne delen av systemet
vil implementeres og settes i full drift innen november 2008. Resterende
vil implementeres etter hvert som forskjellige moduler i SAP blir
innført.
Nemnda har gjennomført revisjon ved ti DIFer (Driftsenheter
i Forsvaret) i 2007. Revisjonene utføres med hjemmel i arbeidsmiljøloven
hvor arbeidsgiver er gitt tilsynsmyndighet. Revisjonene legges opp
med bakgrunn i Internkontrollforskriften §§ 5 og 6. Erfaringene
viser at Forsvaret har etablerte HMS-system ved alle reviderte avdelinger
og at disse i det store og hele fungerer tilfredsstillende. Til
tross for dette er det meldt noen avvik innenfor HMS-kompetanse-
og samordningsavtaler.
Arbeidstilsynet varslet i 2006 at de ville komme tilbake
til Forsvaret og kontrollere effekten av tidligere pålegg, med særlig
fokus på arbeidsmiljøutvalgene. Arbeidstilsynets mål var å kontrollere
om tiltakene Forsvaret satte i verk som følge av gitte pålegg i
2003, fungerer etter hensikten. Videre ønsket de å støtte arbeidsmiljøarbeidet
og samarbeidet mellom arbeidsgiver og arbeidstakerne.
Arbeidstilsynets "hovedfunn i 2007:
AMU-systemet og arbeidet
i AMU’ene fungerer godt.
Samvirket mellom FHAMU og forhandlingsapparatet
er hensiktsmessig.
Det er i deler av Forsvaret ubalanse mellom
oppgaver og ressurser som utsetter arbeidstakere for helseskadelige
belastninger.
Rutinene for varsling om kritikkverdige
forhold er ikke fullgodt utviklet eller implementert. Arbeidstilsynet
antar på den annen side at den gode kommunikasjonen i og mellom
AMU’ene reduserer behovet for varsling utenom formelle kanaler.
Ombudsmannsnemnda registrerer at Arbeidstilsynet
på bakgrunn av sine funn har funnet det formålstjenelig å gi Forsvaret
følgende pålegg:
1. Forsvaret skal sørge
for at virksomhetsplanen for 2008 har en balanse mellom ressurser
og aktivitet slik at arbeidstakernes helse ikke trues. Jf. § 4-1
i arbeidsmiljøloven.
2. Forsvaret skal etablere og iverksette
rutiner som løpende sikrer gjenopprettelse av balanse mellom oppgaver
og ressurser før ubalanse fører til sykdom, ulykker eller redusert
helse. Jf. § 3-1 i arbeidsmiljøloven.
Videre vil arbeidstilsynet følge opp Forsvaret også
i 2008 og 2009. Bakgrunnen for dette er at Forsvarsstudien foreslår
vesentlige omorganiseringer og andre omlegginger. I tillegg legger utenlandstjenesten
i konfliktområder beslag på store ressurser. Både for de som trener
for oppdrag, er ute, er kommet hjem og for dem som må overta oppgaver
hjemme som de ikke har kompetanse for. Det trengs et betydelig apparat
for tilrettelegging til å ta seg av psykiske, sosiale og kroppslige
konsekvenser av hendinger i krigsområder. Av de viktigste sakene
som ble tatt opp var ubalansen mellom oppgaver og ressurser i Forsvaret,
bruk av overtid, etablering av varslingskanal, etablering av Forsvarssjefens sikkerhetsutvalg
og medarbeiderundersøkelsen.
Våren 2007 ble det gjennomført en egen medarbeiderundersøkelse
i Forsvaret.
Som et resultat av analysearbeidet fra svarene ble
det besluttet å ha fokus på følgende områder:
Forsvarets narkotikagrupper etterforsket i 2007 totalt
500 justissaker. Dette er en svak økning i forhold til 2006 hvor
det ble etterforsket 467 saker. Økningen er så liten at det er vanskelig
å si noe konkret om årsaken.
Erfaringene fra 2007 (og tidligere) viser at
arbeidsmengden innenfor HMS-området er økende. Etter nemndas mening
er det gledelig at arbeidet innenfor dette feltet synes å ha økende status
og dermed bli viktigere for Forsvaret og Forsvarets personell.
Ombudsmannen har fått oversendt Generaladvokatens
årsrapport for refselseskontroll for 2006. Ombudsmannsnemnda vil,
etter å ha gjennomgått rapporten, uttrykke bekymring for den sene
og til dels mangelfulle rapportering fra militære avdelinger og
be Forsvaret iverksette tiltak for å bedre dette. I likhet med de
nærmest foregående år ble rapporten avgitt senere enn den burde
grunnet sen innrapportering av refselser fra avdelingene, særlig
i Hæren. Dette er beklagelig ikke bare fordi statistikken blir forsinket,
men fordi den rettssikkerhetsgarantien som ligger i refselseskontrollen
mister mye av sin betydning ved sen behandling.
Statistikken er basert på de innkomne kontrolleksemplarer
fra avdelingene. I motsetning til årene 2004 og til dels 2005, synes
det som om man nå har fått en tilnærmet fullstendig oversikt over
hvilke refselser som har vært ilagt i 2006.
Totalt antall refselser registrert hos Generaladvokaten
i 2006 er 494. Generaladvokaten vet positivt at det er ilagt flere
refselser, men antar at samlet antall ikke ligger vesentlig over
ca. 510. Dette gir en refselseshyppighet per soldatårsverk på 0,05.
Dette er omtrent en tredjepart av typisk refselseshyppighet i perioden
1994–2002.
Når det gjelder typer overtredelser, er ulovlig fravær
og brudd på rusmiddelbestemmelser fremdeles de vanligste, med henholdsvis
ca. 23 prosent og ca. 34 prosent av refselsene. Når det gjelder
den sistnevnte gruppen, har det vært en vesentlig økning siden 2004–2005,
da 23 prosent av refselsene gjaldt rusmiddelforseelser.
Bot holder stand som det mest brukte refselsesmiddel.
Siden 2003 har andelen ligget rundt 87 prosent, i 2006 var andelen
86 prosent. Det brukes lite arrest, 2,3 prosent av refselsene i 2006
var på arrest. Dette er mer enn i 2004 og 2005 da andelen var 1,3
prosent, men fortsatt mindre enn i 2002, da andelen lå på 5,4 prosent. Bruken
av frihetsinnskrenkning ser ut til å ha tatt seg opp igjen. Andelen
i 2006 er på 5,5 prosent, mens tilsvarende tall var 0,7 prosent
ifølge rapporten for 2004–2005. Generaladvokaten ser ikke bort fra
at dette henger sammen med for sen rapportering og derav følgende
manglende registrering for enkelte avdelingers vedkommende i det
aktuelle tidsrom.
Nemnda merker seg at Generaladvokaten i 2006 behandlet
8 klagesaker. Av de 8 klagesakene ble det i 5 av tilfellene anbefalt
at den ilagte refselsen opprettholdes som fortjent og passende.
I 2 av tilfellene ble refselsen anbefalt nedsatt, mens det i ett
tilfelle ble anbefalt nedsettelse i forbindelse med at deler av
grunnlaget ble strøket som ikke tilstrekkelig bevist.
Det er gitt statistiske oversikter og nærmere
beskrivelse av disiplinærsituasjonen i Forsvaret på side 23–27 i
dokumentet.
I 2007 har Ombudsmannen behandlet 71 registrerte
saker. I tillegg til de registrerte klagesakene har det vært en
rekke henvendelser hvor Ombudsmannens kontor har løst saker ved
uformell kontakt med partene. Andelen av henvendelser hvor klageren
helt eller delvis er gitt medhold, synes å holde seg på et stabilt
nivå med i overkant av 1/4. Klagesakene behandles hovedsakelig av
Ombudsmannen ved avdelingsdirektøren (advokat).
Det er også i 2007 kommet henvendelser som er henvist
til andre organer, for eksempel til Stortingets ombudsmann for forvaltningen
som rette vedkommende.
Saksfordelingen ser slik ut:
FD og fellesstaber | 32 % | (24 %) |
Hæren | 22 % | (28 %) |
Sjøforsvaret | 20 % | (21 %) |
Luftforsvaret | 12 % | (14 %) |
Heimevernet | 14 % | (13 %) |
Tallene for 2006 i parentes. | | |
En nærmere redegjørelse for de ulike klagesakene
fra menige mannskaper, befal og sivilt personell er gitt i Dokument
nr. 5 (2006–2007), side 27–41 og rapport fra befaringer og informasjonsbesøk
er gitt på side 41–53 i samme dokument.
Nemnda tok i befaringsrapport fra Afghanistan opp
flere spørsmål som personellet fremholdt som kritiske, herunder
sanitetstjenesten i utenlandsoperasjoner og norsk helikopterbidrag
for MEDEVAC (medisinsk evakuering). Dette var også en sak som ble
tatt opp av sjef for Forsvarets Sanitetstjeneste, og senere gjennom høringer
i Stortinget. Nemnda hadde for sin del møter med Forsvarets Sanitetstjeneste,
herunder separat møte med sjef for tjenesten.
Nemnda sier seg tilfreds med at beslutninger som
har positive ringvirkninger for personellets sikkerhet, herunder
hva gjelder stridskirurgi og helikopterbidrag, synes løst. Etter
nemndas mening er det påkrevet at norsk personell gis økt sikkerhet
ved at evakueringskapasiteten økes betydelig.
Nemnda er bekymret for mangelen på tilstrekkelig
antall pansrede kjøretøy, selv om det ble anskaffet et antall nye
kjøretøy i løpet av 2007. Nemnda registrerer likeledes at standarden
på det rullende materiell generelt er forholdsvis dårlig og krever
omfattende vedlikehold. Nemnda regner med at dette er undergitt
høy prioritet.
Nemnda sier seg fornøyd med at det etter lang tids
behandling av saken endelig er anskaffet en del "jammere" mot Improviserte
eksplosivinnretninger (IED), eller hjemmelagede bomber, veibomber
m.m. Etter nemndas oppfatning må forbedringer og anskaffelser som
angår sikkerhet for personell mot IED ytterlige intensiveres.
Både hva angår operasjonene i Afghanistan og
i Middelhavet tok nemnda opp saker knyttet til sikkerhet og utrustning
i risikofylte oppdrag. Under befaring for MTB-operasjonene utenfor Libanon
ble nemnda derfor overrasket over å bli fortalt at det hadde vært
problemer med å få tilstrekkelig antall skuddsikre vester i riktig kvalitet
til besetningene i tide. Dette opplevdes som kritisk og ga åpenbart
personellet utrygghetsfølelse under seilas. Saken ble heldigvis raskt
løst. Det er allikevel viktig for nemnda å understreke at anskaffelse
av tilstrekkelig beskyttelse må ha høyeste prioritet ved nåværende og
fremtidige operasjoner. Nemnda tar det for gitt at sikkerhet, utrustning
og utstyr er optimalt tilpasset det miljø tjenesten skal foregå
i.
Under befaring til Ørland Hovedflystasjon konstaterte
nemnda at det på enkelte områder var skjedd en forverring siden
sin forrige befaring i 2003. Et kritisk dårlig område var f.eks.
stasjonens vaktavdeling/hundetjeneste med tilhold i en svært gammel
brakkerigg og med ikke-tilfredsstillende fasiliteter for tjenesten,
dette gjelder både for menn og kvinner.
Et annet var idrettsbygget, som hadde forfalt
ytterligere siden nemndas forrige befaring i 2003. Etter nemndas
oppfatning er tilgang på treningsfasiliteter viktig både for den
fysiske standard for permanente enheter – og de mange besøkende
avdelinger som trenger å være i topp stand for de oppdrag som Forsvaret
skal løse. Også velvære- og velferdsaspektet fordrer tilgang på tilstrekkelige
muligheter for trening. Nødvendige fasiliteter kan ikke bare skyves
ut i tid, selv om stasjonen har vært foreslått som nedleggingskandidat
gjennom forsvarsstudier.
Nemnda viser ellers til befaringsrapportene.
Ombudsmannsnemnda er opptatt av at TMO-apparatet
får god oppfølging og at TMO- og HMS-kursene fortsatt prioriteres.
Et godt fungerende TMO-apparat yter avgjørende bidrag til trivsel og
samhold i Forsvaret. Et faglig sterkt TMO-apparat bidrar også til
at stadig flere tvistesaker finner sin løsning gjennom uformell
og formell kontakt mellom partene. Selv om ordningen må sies å fungere
godt, er den ikke like godt implementert over alt. Det samme må
sies å gjelde de vernepliktiges deltagelse i arbeidsmiljøutvalg
og dermed tillitsvalgtes "verneombudrolle". Nemnda er videre bekymret
for uforsvarlig høy tjenestebelastning av vernepliktige ved enkelte avdelinger.
I nemndas tidligere innberetninger er det gjentatte
ganger anmodet om at Vernepliktsrådet blir vurdert for nærmere lokalisering
til forsvarsledelsen. Etter nemndas mening vil dette kunne gi ytterligere
styrking av kontakt og samarbeid. Nemnda finner det ikke tilfredsstillende
at denne problemstillingen ennå ikke er undergitt drøftelse, til
tross for at nemnda flere ganger har tatt opp saken.
Når det gjelder sikkerhetsklarering av mannskapene
er dette fortsatt et område hvor sakene generelt tar for lang tid.
Dette er en uholdbar situasjon og lite tjenlig både for Forsvaret
og for den det gjelder. Nemnda mener at saker om sikkerhetsklarering
må avgjøres uten unødig opphold, og senest innen 3 måneder fra søknad
om klarering er sendt.
Nemnda har ved flere anledninger påpekt at regelverket
for tjenestesamtaler (medarbeidersamtaler) for vernepliktige mannskaper
og reglene for utstedelse av militært tjenestebevis, må bli bedre
fulgt opp ved mange avdelinger. Her har utviklingen i 2007 vært
gledelig, men fortsatt gjenstår en del arbeid på dette felt.
Nemnda vil så sterkt den kan anbefale at Voksenopplæringens
virksomhet forsterkes, og vurderes utvidet for januarinnrykkene
av vernepliktige. Dette betyr at VOs budsjett må opprettholdes på
et nivå som sikrer at undervisningstilbudene oppleves som en reell
kompensasjon for det studie- og opplæringstap militærtjenesten medfører.
Nemnda har forøvrig merket seg de problemer velferdsarbeidet
på Rygge flystasjon er kommet opp i etter brannen i stasjonens velferdsbygg. Brannen
reduserer eksempelvis forlegningskapasiteten på stasjonen med 10 220
døgnplasser i året. De midlertidige lokaler er heller ikke mye å skryte
av, og velferdstilbudet ved Rygge må sies nå å være på et lavstatusnivå.
Nemnda vil bemerke at Forsvaret er forpliktet
til å stille tilfredsstillende lokaler til rådighet for kantinedrift
– noe som nå ikke overholdes. Slik forholdene er, ivaretar man heller
ikke soldatenes velferd, blant annet er det umulig å gjennomføre
fellesarrangementer. Likeledes er Voksenopplæringen rammet av brannen.
Nemnda er opptatt av at velferdstilbudene og voksenopplæringstilbudene
sikres. Nemnda er glad for den høye standarden Forsvaret har utviklet
på sosialsiden. Nemnda merker seg at antallet ledige etter dimisjon
er synkende, noe som antagelig skyldes den gode situasjonen på arbeidsmarkedet.
Dette er imidlertid en situasjon som tidvis skifter, og gode VO-tilbud
vil på sikt være nødvendig for å bibeholde en slik positiv utvikling.
Nemnda mener fortsatt at en god legedekning
og et godt helsetilbud er sentralt for mannskapenes trivsel og helse.
Dette vil også føre til at mannskapene kan delta aktivt i den daglige tjeneste.
Nemnda har merket seg at problemer med tilgang på leger, sykepleiere
og sykevoktere er bedret, men fortsatt ikke helt tilfredsstillende løst.
Nemnda er opptatt av at soldatene skal få et tilfredsstillende legetilbud
under tjenesten. Nemnda mener at tilgang på egne leger i avdelingene
gir den raskeste behandlingen, og dermed også den mest effektive
tjenesten.
Likeledes er nemnda opptatt av tannhelsetjeneste
for de vernepliktige og omhandler dette under kapitlet om Sanitetstjenesten.
Temaer rundt sanitetstjenesten, og særlig da
i forhold til internasjonale operasjoner og senskader etter internasjonale
operasjoner, har også i 2007 stått sentralt i nemndas arbeid. Nemnda har
merket seg de debatter og høringer om dette tema som har vært holdt,
og at Forsvaret har fått fortgang i en del av dette arbeidet, herunder legeavtaler
til Afghanistan.
Nemnda har ved flere anledninger uttalt sterk bekymring
for mangelfull psykiatritjeneste og at mennesker som blant annet
lider av posttraumatisk stresslidelse knyttet til deres militære tjeneste,
opplever et manglende ettervern og liten eller ingen oppfølging
fra Forsvarets side. Nenmda har merket seg at det fortsatt er til
administrativ behandling et antall tidligere og tildels gamle saker
som gjelder senskader, med den ekstra belastning dette er for de
det gjelder.
Etter nemndas oppfatning må det legges vekt
på de særlige forhold som gjelder for militærtjeneste. Forsvaret
har brukt unødig lang tid på å få ting på plass, men nemnda merker
seg at Forsvarets psykiatritjeneste nå er tilført 11 nye stillinger.
Nemnda er allikevel av den oppfatning at det fortsatt står igjen
en god del arbeid før man kan kalle situasjonen tilfredsstillende.
Nemnda er fortsatt bekymret for ressurstilgangen
innen sanitetstjenesten. Med den turbulens det har vært rundt sanitetstjenesten
i 2007 vil nemnda sterkt anmode om at alle problemområder rundt
sanitet fortsatt underkastes grundige vurderinger, og at konklusjonene
resulterer i langsiktige og forutsigbar tilgang på ressurser. Nemnda
vil følge utviklingen nøye i 2008, spesielt med tanke på økonomiske
ressurser og tilgang på fagpersonell.
Nemnda har merket seg, at selv om disiplinærsituasjonen
i Forsvaret generelt synes god, har Generaladvokaten også i 2007
rapportert om manglende kompetanse ved avdelingene, og manglende
eller feilaktig innrapportering i forbindelse med Generaladvokatens
refselseskontroll.
På bakgrunn av Generaladvokatens gjentatte rapporter
om mangelfulle kontrollrutiner finner nemnda det kritikkverdig når
det i enkelte saker kan virke som om refsedes rettssikkerhet ikke
er blitt tilfredsstillende ivaretatt.
Nemnda forutsetter at Forsvaret må innskjerpe og
etterleve de aktuelle gjeldende bestemmelser.