I denne innstillingen fremmer Stortingets presidentskap
forslag om at det etableres en obligatorisk registreringsordning
for stortingsrepresentantenes verv og økonomiske interesser. Ordningen
skal avløse det frivillige registeret som i dag er etablert for
stortingsrepresentantene og regjeringens medlemmer. Reglene om hvilke
verv og interesser som skal registreres, foreslås vedtatt av Stortinget
og hjemlet i Stortingets forretningsorden (FO). Forslaget til nytt
regelverk bygger i stor grad på de regler som i dag gjelder i den
frivillige ordningen. Det foreslås dessuten at registeret legges
ut på Stortingets nettsider slik at informasjonen blir lettere tilgjengelig.
Videre foreslås enkelte mindre endringer når det gjelder de interesser
som skal registreres.
Registeret for stortingsrepresentantenes økonomiske
interesser ble etablert 1. januar 1991. Bakgrunnen for opprettelsen
var et ønske om å få økt åpenhet omkring representantenes og regjeringsmedlemmenes
økonomiske tilknytning til, eller verv i organisasjoner, selskaper,
institusjoner mv., med de mulige bindinger slike interesser kunne
innebære.
Deltakelse i registreringsordningen er frivillig og
omfatter alle stortingsrepresentanter og regjeringens medlemmer.
Bare eksistensen og arten av de forskjellige interesser skal oppgis, ikke
beløp, verdi eller mengde. Reglene for dagens ordning lyder:
"Registrering av økonomiske interesser
Stortingets
presidentskap anbefaler at stortingsrepresentantene registrerer
de økonomiske interesser som er spesifisert nedenfor under punktene
1-11 i avsnitt I – på den måte og under de vilkår som er beskrevet
i avsnittene II, III og IV. Det samme gjelder vararepresentanter
som blir fast møtende eller som i realiteten må anses som fast møtende
i forbindelse med permisjoner av lengre varighet.
Medlemmer
av Regjeringen har anledning til å registrere sin økonomiske interesser
i Stortingets register etter de regler som her er gitt for stortingsrepresentanter.
Bare
eksistensen og arten av de forskjellige interesser skal oppgis,
ikke beløp, verdi eller mengde.
I. Registreringspliktige
interesser
1. Verv
i private eller offentlige selskapers og interesseorganisasjoners
styrende organer. For det enkelte verv opplyses om det mottas godtgjørelse
for vervet. Vervets art og selskapets navn oppgis.
2.Lønnet stilling eller engasjement, herunder konsulentoppdrag,
som kommer i tillegg til vervet som representant. Stilling/engasjement
og arbeids-/oppdragsgiver oppgis.
3. Selvstendig inntektsbringende virksomhet som
utøves i tillegg til stortingsarbeidet, herunder f.eks. virksomhet
som gårdbruker, lege, advokat, journalist etc. Arten av virksomheten
oppgis.
4. Navn på selskaper, organisasjoner, institusjoner
eller enkeltpersoner som yter vedkommende representant økonomisk
støtte, herunder materielle fordeler, sekretærbistand o.l., og som
kommer i tillegg til de midler Stortinget eller vedkommende parti
stiller til rådighet.
5. Reiser/besøk til utlandet hvor utgiftene
ikke i sin helhet bestrides av statlige midler, av det parti representanten
tilhører eller av representanten privat, når reisen/besøket har
tilknytning til vedkommendes virksomhet som representant. Hvem som
bar utgiftene, navn på besøkslandet og tidspunkt for reisen oppgis.
6. Gave eller annen økonomisk ytelse eller fordel,
verd mer enn kr 2 000, mottatt fra offentlig myndighet, organisasjon
eller enkeltperson i annet land, når ytelsen har tilknytning til vedkommendes
virksomhet som representant. Giverens navn, ytelsens art og tidspunktet
for ytelsen oppgis.
7. Fast eiendom som har betydelig verdi
og som benyttes i næringsvirksomhet. Eiendommens betegnelse og i
hvilken kommune den ligger, oppgis.
Eiendom som i det vesentlige tjener som bolig eller
fritidsbolig, registreres ikke etter dette punkt. Det samme gjelder
våningshus og driftsbygning på gårdsbruk.
8. Gave verd mer enn kr
2 000 fra innenlandsk giver, når gaven har tilknytning til vedkommendes
virksomhet som representant. Giverens navn, gavens art og tidspunktet
for gaven oppgis.
9. Selskapsinteresser (aksjer, andeler
m.v.) som overskrider én prosent av selskapskapitalen, og som vedkommende
selv eier. Selskapets navn oppgis. Utbytte av selskapsinteressene
oppgis ikke.
10. Avtaler av økonomisk karakter med tidligere arbeidsgiver,
herunder avtaler om fortsatt lønnsutbetaling eller opprettholdelse
av velferdsfordeler, pensjonsrettigheter og lignende i den tid vedkommende
er medlem av Stortinget.
11. Ansettelse, engasjement eller lignende
avtale med fremtidige arbeidsgivere eller oppdragsgivere – selv
om ansettelsen, engasjementet eller oppdraget først vil få virkning
etter at vedkommende representant har trådt ut av Stortinget.
II.
Gjennomføringen av registreringsordningen
1. Registreringen skal foretas innen én
måned etter at nyvalgt Storting har trådt sammen.
Nye registreringspliktige opplysninger, eller
endring av tidligere registrerte opplysninger, skal registreres
innen én måned etter at de nye opplysninger forelå.
2. Registrering skal skje
overfor den tjenestemann som utpekes av Stortingets presidentskap. De
skjemaer som forutsettes benyttet ved registreringen, skal godkjennes
av Presidentskapet.
3. Når det registreres nye opplysninger
eller endringer i den tidligere foretatte registrering (nr. 1 annet
ledd), skal vedkommende representants tidligere registrerte data
arkiveres samtidig som registeret oppdateres med de nye opplysninger. Denne
oppdateringen skal gjennomføres innen ti dager etter at representanten
har registrert nye opplysninger.
4. De registrerte opplysninger skal makuleres
og slettes fra registeret etter fire år fra den tid vedkommende
trådte ut av sitt siste verv på Stortinget eller i Regjeringen.
5. Ønsker en person som er registrert,
å tre ut av registeret, skal alle opplysninger vedrørende denne
makuleres og slettes innen en måned.
III.
Offentlighet
Innen 20 dager etter at registreringsfristen
er utløpt etter nyvalg, skal registeret være tilgjengelig for allmennheten
ved henvendelse til den tjenestemann som forestår registreringen
(avsnitt II nr. 2), eller ved gjennomsyn av et eksemplar av registeret
som til enhver tid skal være utlagt ved Stortingets ekspedisjonskontor."
Presidentskapet viser
til at det helt siden registeret ble opprettet har vært frivillig
både for representantene og regjeringsmedlemmene å delta i registreringsordningen,
men de som deltar, forplikter seg til å akseptere alle reglene om
hva som skal registreres. Man har med andre ord ikke kunnet velge
hvilke interesser man vil registrere dersom man først deltar i ordningen. Registeret
opplyser navn også på dem som ikke ønsker å registrere sine interesser.
Selv om registreringsordningen har vært frivillig, har det kun vært
et fåtall representanter som ikke har ønsket å la sine interesser
registrere; og pr. i dag gjelder dette kun to representanter.
I tilsvarende regler i Sverige og Danmark ble
det også lagt opp til frivillig deltakelse, men i Sverige er det
nå vedtatt at registeret for medlemmene i Riksdagen skal være obligatorisk.
Også registreringsordningen i det britiske parlamentet, som i stor
grad tjente som mønster for våre regler, er obligatorisk og inngår
som en del av et større regelverk om etisk fremferd.
Presidentskapet peker på at formålet
med registeret har vært å skape større åpenhet omkring representantenes
verv og økonomiske interesser. De interessekonflikter som eventuelt måtte
oppstå mellom vervet som stortingsrepresentant og private økonomiske
interesser, vil dermed kunne komme til offentlighetens kunnskap.
Det gjelder svært få formelle begrensninger
mht. hvilke stillinger representantene kan ha eller hvilken virksomhet
de kan drive ved siden av å være representanter. Stortinget gjorde
i 1977 et vedtak som anbefaler at representantene ikke bør inneha
verv i bedriftsforsamlinger eller styrer i bedrifter eller institusjoner
som er underlagt Stortingets kontrollmyndighet, eller i organer som
forbereder saker som Stortinget senere fatter beslutning om. Det
er imidlertid ikke noe formelt forbud mot
å inneha slike verv. Representantene er i prinsippet heller ikke
inhabile til å delta i Stortingets behandling av saker som angår
organisasjoner eller virksomheter de har en personlig økonomisk
tilknytning til. Ut fra formelle hensyn er det således ikke påkrevet
å føre en oversikt over representantenes verv og økonomiske interesser. Presidentskapet mener
likevel at nasjonalforsamlingens autoritet og integritet er best
tjent med å fjerne ethvert grunnlag for mistanke om at representantene handler
ut fra skjulte motiver.
For at registreringsordningen fullt ut skal
fylle sitt formål, mener Presidentskapet at de beste grunner
taler for at registeret gjøres obligatorisk. Selv om det til nå
har vært svært god oppslutning om registeret, er det ikke tilfredsstillende
at representantene kan velge å avstå fra å delta. Dette gjør at
registeret har mindre verdi som informasjonskilde, og det skaper
unødvendig usikkerhet om opplysninger offentligheten burde kjenne
til, kommer frem. For at registeret skal ha den nødvendige troverdighet,
må opplysningene være både korrekte og fullstendige. Offentligheten bør
kunne basere seg på at det ikke foreligger interesser av den typen
registeret omfatter dersom det ikke står der. Når Stortinget selv
gir informasjon om slike sammenhenger, kan alle spørsmål rundt representantenes
standpunkter og motiver drøftes på et saklig og korrekt grunnlag.
Det er forutsatt i Grunnloven § 66 at Stortinget skal
vedta en forretningsorden (FO), og bestemmelsen fastsetter at "Efter
den der vedtagne Orden er Enhver pliktig at rette sig". Forretningsordenen
regulerer i første rekke forhold knyttet til Stortingets prosedyrer
ved behandlingen av saker. Presidentskapet mener likevel
at den type forpliktelser det her er snakk om, også ligger innenfor
de forhold som kan hjemles i forretningsordenen. Det er viktig med et
klart, formelt grunnlag for registreringsplikten. En obligatorisk
registreringsordning bør derfor etter Presidentskapets syn
hjemles i FO, mens de mer detaljerte bestemmelsene gis i et eget
reglement.
Presidentskapet har drøftet behovet
for å knytte egne sanksjoner til brudd på registreringsplikten. Presidentskapet mener
imidlertid at brudd på disse reglene ikke kommer i noen annen stilling
enn brudd på FO i sin alminnelighet, og legger ikke opp til spesielle
sanksjoner dersom noen ikke skulle overholde registreringsplikten.
Det forutsettes at representantene vil følge opp registreringsplikten
på linje med øvrige plikter knyttet til Stortingets arbeid.
Presidentskapet foreslår etter
dette en ny § 60 a i FO som skal lyde:
"Stortingsrepresentantene skal registrere de
verv og økonomiske interesser som fremgår av Reglement om register
for stortingsrepresentantenes økonomiske interesser, på den måte
og under de vilkår som beskrevet i dette reglementet. Det samme
gjelder vararepresentanter som møter fast for en innvalgt representant."
Presidentskapet viser til at
også regjeringens medlemmer i dag kan delta i Stortingets registreringsordning.
Et felles register er hensiktsmessig. Når ordningen nå gjøres obligatorisk
for representantene og hjemles i FO, forutsettes det at regjeringen
vurderer hvordan registreringsordningen for statsrådene bør være.
Det vil ikke være naturlig om regjeringens medlemmer fortsatt inngår
i registeret dersom den frivillige registreringen opprettholdes
for disse.
Presidentskapet viser
til at registeret til nå har vært tilgjengelig i papirutgave utlagt
på Stortingets ekspedisjonskontor, og at opplysninger ellers blir
utlevert på forespørsel til Stortingets administrasjon. Etter Presidentskapets syn
er dette ikke tilfredsstillende når hensikten med registeret er
at forbindelser representantene har til ulike organisasjoner, selskaper,
eiendom mv. skal gjøres kjent.
Spørsmålet om publiseringsmåte var ikke aktuell den
gang registeret ble opprettet, men med oppbyggingen av Stortingets
internettsider har vi fått en informasjonskanal som er godt egnet
til å formidle disse opplysningene på en effektiv måte. Presidentskapet bemerker
at opplysningene i registeret kan bidra til å gi et mer fullstendig
bilde av representantene, og være et tillegg til biografiske data
og øvrige opplysninger om arbeidet i Stortinget. Elektronisk publisering
av tilsvarende registre på Internett er bl.a. gjennomført i Danmark
og i Storbritannia.
Det foreslås derfor at registeret gjøres tilgjengelig
på Stortingets nettsider på en egnet måte.
Presidentskapet foreslår
i stor grad en videreføring av gjeldende regler i det frivillige registeret
når det gjelder spørsmålet om hvilke interesser som skal registreres.
Enkelte endringer foreslås imidlertid – dels på bakgrunn av problemstillinger
som har kommet opp i den tid registeret har vært i funksjon, dels
for å få en bedre systematikk i regelverket.
Nedenfor gjennomgås forslaget til bestemmelser om
registeret.
"I. Registerets formål
og virkeområde
§ 1. Formålet med registeret
er å gi en samlet informasjon om stortingsrepresentantenes verv
og økonomiske interesser som har berettiget interesse for allmennheten.
Registreringsplikten omfatter
alle verv og interesser som nevnt i dette reglementets §§ 2 til
11. Bare eksistensen og arten av de forskjellige interesser skal
oppgis, ikke beløp, verdi eller mengde.
Reglementet gjelder for
alle innvalgte stortingsrepresentanter og vararepresentanter som
er fast møtende."
Innledningsvis foreslås en ny formålsbestemmelse,
og regler som erstatter de innledende merknader fra Presidentskapet
til nåværende regler.
En formålsbestemmelse vil være en skjønnsmessig
regel, men de øvrige bestemmelser i reglementet konkretiserer hvilke
opplysninger som skal gis, og gir dermed konkret veiledning om registreringsplikten.
De verv og andre økonomiske interesser som skal registreres, må
være av en slik art at de har offentlig interesse. Det betyr at
det finnes en nedre grense for hvilke opplysninger som bør kunne
registreres, men denne grensen vil variere avhengig av interessens
art. For eksempel er det grunn til å sette en lavere grense for
hvilke gaver som skal registreres enn for eksempel hvilken lønn
eller annen tilleggsinntekt man mottar. Utgangspunktet er at interesser
som faller utenfor registreringsplikten, ikke skal registreres.
Er det tvil om hvorvidt et forhold er registreringspliktig eller
ikke, avgjøres spørsmålet av registerfører – eventuelt i samråd
med Stortingets direktør, og med utgangspunkt i formålsbestemmelsen.
Det er i dag representantene selv som er ansvarlige
for å inngi opplysninger slik at registeret er oppdatert til enhver
tid. Dette prinsippet videreføres med de tidsfrister som fremgår
av reglene i del II nedenfor.
Presidentskapet understreker
at det fortsatt vil være slik at bare eksistensen og arten av de forskjellige
interesser skal oppgis – ikke beløp, verdi eller mengde. Dette foreslås
slått fast i § 1. Dette er ikke til hinder for at man i enkelte
bestemmelser setter en nedre beløpsgrense for å skille mellom opplysninger
som har interesse og forhold som bare angår ubetydelige verdier.
Begrensningen i annet ledd er dels praktisk begrunnet; for å hindre
at registreringsplikten blir for omfattende og arbeidskrevende for
representantene, men er først og fremst begrunnet i hensynet til
representantenes personvern og registerets formål. En for omfattende
registreringsplikt vil kunne oppleves som en utidig utlevering av
representantenes privatliv. Et svært detaljert register vil også
fort omfatte lite relevante opplysninger. Det bemerkes at mange
av opplysningene i registeret også kan finnes i andre offentlige
kilder, men registeret vil gi en enkel sammenfatning som er lett
tilgjengelig.
Presidentskapet anbefaler at
reglene – som i dag – gjøres gjeldende for innvalgte stortingsrepresentanter
og vararepresentanter som er fast møtende. Dette tas inn i § 1.
I dag kan også representanter som "i realiteten" er fast møtende, velge
å la seg registrere. Når reglene nå blir obligatoriske, er det
etter Presidentskapets mening viktig å ha en klar
grense for hvem som omfattes av forpliktelsen. Den gruppen det her
er snakk om, er sammensatt og omfatter først og fremst vararepresentanter
som fungerer ved lange sykefravær og andre langvarige permisjoner.
Det er særlig i førstnevnte tilfeller vanskelig å forutsi hvor langvarige
slike fravær kan bli, og det vil derfor være vanskelig å få en presis
og praktikabel avgrensning. Denne regelen videreføres derfor ikke.
"II Registreringspliktige
forhold
§ 2. Verv i private eller
offentlige selskapers og interesseorganisasjoners styrende organer, samt
i statlig eller kommunalt organ. For det enkelte verv opplyses om
det mottas godtgjørelse. Vervets art og navn på selskapet, organisasjonen
eller organet oppgis. Ulønnede verv i politisk parti registreres
ikke."
Bestemmelsen pålegger representantene å registrere
verv de har i tillegg til stortingsvervet. Både betalte og ubetalte
verv skal registreres, og det oppgis dersom det mottas godtgjørelse,
men størrelsen på en eventuell godtgjørelse oppgis ikke.
I forhold til tidligere regler foreslår Presidentskapet at
også verv i den offentlige forvaltning – både
på lokalt og nasjonalt nivå – skal inkluderes i registreringsplikten.
Bakgrunnen for dette er at Presidentskapet mener slike
verv kan ha offentlig interesse på linje med verv i selskaper og
organisasjoner. Registreringsplikten vil således bl.a. omfatte ulike
kommunalpolitiske verv, som for øvrig også i dag i stor grad opplyses
i registeret. Lønnede partiverv skal
også oppgis her, for eksempel parlamentarisk leder eller leder eller
nestleder i et politisk parti. Verv i partiorganisasjonen som ikke
er lønnet, skal ikke oppgis. Dette foreslås presisert i bestemmelsen.
"§ 3. Selvstendig inntektsbringende
virksomhet som utøves i tillegg til stortingsarbeidet, herunder
f.eks. virksomhet som gårdbruker, lege, advokat, journalist, frittstående
konsulentoppdrag etc. Arten av virksomheten oppgis.
Alle betalte oppdrag som
nevnt i første ledd, og som representanten personlig tar del i omfattes, også
om virksomheten/oppdraget formelt organiseres gjennom et selskap
representanten eier selv, eller er medeier i.
Det angis særskilt om enkeltoppdrag,
eller flere oppdrag innenfor samme kalenderår for samme oppdragsgiver,
har gitt en godtgjørelse på mer enn 50 000 kroner."
Første ledd er en videreføring av gjeldende
bestemmelser. Avhengig av type virksomhet vil det kunne variere
hvordan bierverv mest hensiktsmessig kan organiseres. Enkelte utøver
slik virksomhet gjennom å etablere et selskap – personlig eller
med begrenset ansvar. Selskapet vil da stå som oppdragstaker, og
inntekter fra virksomheten vil tilfalle selskapet – ikke representanten
personlig. Presidentskapet mener imidlertid at det
ikke er tilfredsstillende at opplysningsplikten i registeret avhenger
av hvordan den inntektsbringende virksomheten er organisert. Hvis
det i realiteten er representanten personlig som utfører et oppdrag
for, eller selv driver en virksomhet, bør det ikke være avgjørende
for registreringsplikten om virksomheten er organisert i selskapsform
eller ikke. Dette foreslås presisert i § 3 annet ledd.
Presidentskapet understreker
at det er representanten som er pålagt å opplyse de aktuelle oppdragene
til registeret – ikke selskapet – og at plikten bare gjelder oppdrag
som representanten utfører personlig.
Som det fremgår av § 9 nedenfor, skal selskaper representanten
har en eierandel i på over 1 pst, registreres. Det vil med andre
ord fremgå av registeret om vedkommende representant er eier i et selskap
og således mottar eventuelt utbytte fra dette. Opplysningsplikten
etter § 3 gjelder imidlertid ikke eierforholdet til selskapet, men inntektsbringende
virksomhet representanten utfører for selskapet.
Bestemmelsen omfatter ellers nokså ulike forhold
både mht. omfang og økonomisk verdi. I den grad det er hensiktsmessig,
kan ulike enkeltstående oppdrag registreres i form av én felles referanse.
Dette vil særlig gjelde virksomhet som består av mange, små enkeltoppdrag
med ulike oppdragsgivere, typisk honorarer for foredrag eller avisartikler.
Presidentskapet viser til at
oppdrag av denne karakter sjelden innebærer store enkeltutbetalinger.
Man kan imidlertid ikke se bort fra at slikt oppdrag/arbeid i enkelte
tilfeller kan gi en ikke ubetydelig inntekt for representantene. Presidentskapet mener
derfor at oppdrag bør spesifiseres særskilt dersom de gir en betydelig inntekt
for representanten (eller hans selskap). Det foreslås etter dette
at enkeltoppdrag, eller flere oppdrag for samme oppdragsgiver som
i løpet av samme år innbringer mer enn 50 000 kroner, skal opplyses
særskilt.
"§ 4. Lønnet stilling eller
engasjement som kommer i tillegg til vervet som representant. Stilling/engasjement
og arbeids-/oppdragsgiver oppgis."
Bestemmelsen omfatter ansettelsesforhold representantene
måtte ha i tillegg til stortingsvervet, og er en videreføring av
gjeldende regel. Både varige og midlertidige stillinger registreres.
"§ 5. Avtaler om permisjon
og avtaler av økonomisk karakter med tidligere arbeidsgiver, herunder
avtaler om fortsatt lønnsutbetaling eller opprettholdelse av velferdsfordeler,
pensjonsrettigheter og lignende i den tid vedkommende er medlem
av Stortinget."
Bestemmelsen videreføres i hovedsak uendret
i forhold til dagens regler. Regelen tar bare sikte på avtaler av
økonomisk karakter, for eksempel avtaler om fortsatt lønnsutbetaling.
I henhold til arbeidsmiljøloven § 12-13 har
kandidater som velges til Stortinget, rett til permisjon fra sin
arbeidsgiver. Det kan reises spørsmål om en ren permisjonsavtale
uten opptjening av lønns- eller tjenesteansiennitet, eller noen
form for lønnsutbetaling i permisjonstiden er å betrakte som en
avtale av økonomisk karakter. Etter Presidentskapets syn
bør også slike avtaler – som knytter representanten til en arbeidsplass
når valgperioden er over – forstås som en avtale av økonomisk karakter,
og derfor opplyses i registeret. Både lojaliteten som eksisterer
i forhold til tidligere arbeidsgiver og forventningen om fremtidige
inntekter gjør det naturlig å registrere slike avtaler. Dette foreslås presisert
i bestemmelsen.
Noen representanter har i perioder delvis sysselsetting
i sin tidligere jobb. Slike oppdrag føres under § 4.
"§ 6. Ansettelse, engasjement
eller lignende avtale med fremtidige arbeidsgivere eller oppdragsgivere
– selv om ansettelsen, engasjementet eller oppdraget først vil få
virkning etter at vedkommende representant har trådt ut av Stortinget."
Bestemmelsen videreføres uendret, og tilsvarer § 5,
men gjelder fremtidige arbeidsgivere.
Også i disse tilfellene er det forventningen om fremtidig inntekt
som skaper en tilknytning det er grunn til å opplyse om.
"§ 7. Navn på selskaper,
organisasjoner, institusjoner eller enkeltpersoner som yter vedkommende
representant økonomisk støtte, herunder materielle fordeler, sekretærbistand
o.l., og som kommer i tillegg til de midler Stortinget eller vedkommende
parti stiller til rådighet."
Denne bestemmelsen omfatter i motsetning til § 3
og 4 økonomisk støtte fra noen uten at representanten har påtatt
seg noe oppdrag for, eller har noe ansettelsesforhold til vedkommende. Navn
på bidragsyter oppgis uavhengig av størrelsen på beløpet som mottas.
"§ 8. Fast eiendom som
har betydelig verdi og som benyttes i næringsvirksomhet. Dette gjelder også
når eiendommen tilhører et selskap representanten eier selv eller
er medeier i. Eiendommens betegnelse, og i hvilken kommune den ligger,
oppgis.
Eiendom som i det vesentlige
tjener som bolig eller fritidsbolig, registreres ikke etter denne
bestemmelse. Det samme gjelder våningshus og driftsbygning på gårdsbruk."
Bestemmelsen må ses i sammenheng med opplysningsplikten
for selvstendig næringsvirksomhet. Det foreslås en presisering slik
at det uttrykkelig fremgår at bestemmelsen også omfatter næringseiendom
som eies av et selskap der representanten er eier/medeier, jf. tilsvarende endring
i § 3. Dersom representanten er deleier i en eiendom sammen med
flere – eventuelt i et selskap som eier en næringseiendom, vil det avgjørende
for registreringsplikten være om den andel/del vedkommende eier
må sies å ha "betydelig verdi".
"§ 9. Selskapsinteresser
(aksjer, andeler m.v.) som overskrider én prosent av selskapskapitalen,
og som vedkommende selv eier. Selskapets navn oppgis. Utbytte av
selskapsinteressene oppgis ikke."
Bestemmelsen videreføres uendret i forhold til gjeldende
regelverk. Som det fremgår skal utbytte av selskapsinteresse, for
eksempel om det er mottatt aksjeutbytte, ikke oppgis. Det er selskapsinteresser
som sådan som skal registreres. Det vises imidlertid til det som
sies om oppdrag under § 3.
I tilsvarende regelverk i Danmark og Sverige
er det faste nedre beløpsgrenser for når selskapsinteresser skal
registreres. I Danmark er grensen på 75 000 DKR og i Sverige på
2 ganger basisbeløpet etter lov om allmän försäkring – (dvs. SEK 82 000
i 2008). Presidentskapet mener vår eksisterende regel
gir en mer fleksibel løsning, og foreslår at 1 prosentgrensen
videreføres.
"§ 10. Reiser/besøk til
utlandet hvor utgiftene ikke i sin helhet dekkes av statlige midler,
av det parti representanten tilhører eller av representanten privat,
når reisen/besøket har tilknytning til vedkommendes virksomhet som
representant. Hvem som bar utgiftene, navn på besøkslandet og tidspunkt
for reisen oppgis."
Det foreslås ingen endringer i denne bestemmelsen
i forhold til gjeldende regler.
Utenlandsreiser betalt av andre kan i noen grad være
rene gaver, jf. nedenfor, men kan også være ledd i internasjonal,
parlamentarisk virksomhet der oppdragsgiver for eksempel betaler
reisen for medlemmene i et internasjonalt organ. Reiser skal uansett
opplyses som nevnt i denne bestemmelsen.
"§ 11. Gave eller annen
økonomisk fordel, verd mer enn 2 000 kroner, mottatt fra innenlandsk eller
utenlandsk giver, når gaven/fordelen har tilknytning til vedkommendes
virksomhet som representant. Giverens navn, fordelens art og tidspunktet
for ytelsen oppgis."
Presidentskapet peker på at det
ikke gjelder noe forbud for representanter mot å motta gaver med
tilknytning til vervet. I en del tilfeller der gaver mottas, for
eksempel på representasjonsoppdrag for Stortinget, er det naturlig
å se gaven som overrakt til Stortinget som institusjon. Det er imidlertid
også tilfeller der representantene mottar personlige gaver i forbindelse med
oppdrag de utfører som har tilknytning til stortingsvervet. For
ordens skyld bemerkes det at det selvsagt vil være straffbart for
representantene å motta gaver på en slik måte at det anses som korrupsjon
– jf. straffeloven § 276 a og b.
I dagens reglement er det gitt to bestemmelser om
gaver med tilnærmet likt innhold – en som gjelder utenlandske givere
og en for innenlandske givere. De to bestemmelsene foreslås samlet i
samme bestemmelse uten at dette innebærer noen realitetsendring.
Ordet "giver" skal således forstås slik at det også inkluderer dagens
ordlyd i nr. 6 "offentlig myndighet, organisasjon eller enkeltperson
i annet land". Det sentrale kriterium i bestemmelsen er at gaven
må ha tilknytning til vedkommendes virksomhet som representant.
Den nedre verdigrensen på 2 000 kroner, som ble
fastsatt sist i 1997, foreslås også videreført. Ordlyden i bestemmelsen
forenkles noe idet det antas at "gave eller annen økonomisk fordel"
er dekkende. Fordel er for øvrig også det uttrykk som brukes i straffelovens
regler om korrupsjon, men i disse tilfellene er det snakk om en
"utilbørlig" fordel.
"III. Gjennomføringen av
registreringsordningen
§ 12. Opplysninger til
registeret skal meldes til Stortingets administrasjon innen én måned
etter at nyvalgt Storting har trådt sammen. Innen 20 dager etter
at registreringsfristen er utløpt etter nyvalg, skal registeret
være tilgjengelig for allmennheten ved publisering på Stortingets
nettsider.
Endring av, eller tillegg
til tidligere registrerte opplysninger, skal meldes innen én måned
etter at de nye opplysninger forelå. Vedkommende representants tidligere
registrerte data arkiveres, og registeret oppdateres med de nye
opplysninger innen ti dager etter at representanten har meldt fra
om dem."
De tidsfrister for registrering som gjelder
under dagens ordning, videreføres, men bestemmelsene foreslås samlet.
Det er som nevnt innledningsvis representantene selv som har vært ansvarlige
for å melde inn opplysninger og endringer til registeret. Dette
vil gjelde også når ordningen gjøres obligatorisk. Stortingets administrasjon
tar imot opplysningene, og sørger for en fortløpende oppdatering
av registeret. Når opplysningene nå etter forslaget skal legges
ut på Internett, er det viktig at endringer blir registrert så snart
som mulig, slik at opplysningene til enhver tid gir et riktig bilde
av representantenes verv og interesser. Det vil bli lagt opp til
rutiner der påminnelse om å melde fra om endringer sendes representantene
med jevne mellomrom.
Etter dagens regler utpeker Presidentskapet en
egen registerfører blant Stortingets ansatte som utfører registreringene.
Det foreslås at denne ordningen opphører, og at oppgaven på vanlig
måte legges til Stortingets administrasjon.
"§ 13. Formular som benyttes
til registreringen, skal godkjennes av Stortingets presidentskap."
Bestemmelsen om godkjenning av formular som representantene
skal benytte ved registreringen, foreslås videreført. Når ordningen
nå blir obligatorisk, er det naturlig at den formelle forankring et
slikt formkrav gir, opprettholdes.
"§ 14. De registrerte opplysninger
slettes fra det elektroniske registeret etter at vedkommende representant
er gått ut av Stortinget, jf. § 12 første ledd."
Dagens regelverk inneholder enkelte bestemmelser
om sletting som det ikke lenger er behov for å videreføre når konsesjonsplikten
og meldeplikten som gjaldt etter den tidligere personregisterloven,
er bortfalt, jf. personopplysningsloven §§ 31 og 33. Etter Presidentskapets syn
er det ikke grunn til å gi særlige slettingsregler for skjemaer
og andre dokumenter som ligger til grunn for registreringene. Disse
papirdokumentene bør følge samme arkivregler som øvrige dokumenter
i Stortinget. Når opplysningene nå foreslås lagt ut på Internett,
vil opplysninger om tidligere representanter automatisk utgå innen
samme frist som gjelder for publisering av nye opplysninger.
"IV. Ikrafttredelse
Registreringsordningen
trer i kraft fra 1. oktober 2009."
Presidentskapet foreslår at de
nye reglene først trer i kraft fra 1. oktober 2009. Dels vil det ta
noe tid å utvikle en teknisk løsning for publisering av opplysningene,
dels er det hensiktsmessig at en obligatorisk ordning pålegges representantene
fra starten av en valgperiode.
Presidentskapet rår
Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
A
I Stortingets forretningsorden gjøres følgende endring:
Ny § 60 a skal lyde:
Stortingsrepresentantene skal registrere de
verv og økonomiske interesser som fremgår av Reglement om register
for stortingsrepresentantenes økonomiske interesser, på den måte
og under de vilkår som beskrevet i dette reglementet. Det samme
gjelder vararepresentanter som møter fast for en innvalgt representant.
B
Reglement om register for stortingsrepresentantenes
verv og økonomiske interesser skal lyde:
I Registerets formål og virkeområde
§ 1.
Formålet med registeret er å gi en samlet informasjon
om stortingsrepresentantenes verv og økonomiske interesser som har
berettiget interesse for allmennheten.
Registreringsplikten omfatter alle verv og interesser
som nevnt i dette reglementets §§ 2 til 11. Bare eksistensen og
arten av de forskjellige interesser skal oppgis, ikke beløp, verdi
eller mengde.
Reglementet gjelder for alle innvalgte stortingsrepresentanter
og vararepresentanter som er fast møtende.
II Registreringspliktige forhold
§ 2.
Verv i private eller offentlige selskapers og
interesseorganisasjoners styrende organer, samt i statlig eller
kommunalt organ. For det enkelte verv opplyses om det mottas godtgjørelse. Vervets
art og navn på selskapet, organisasjonen eller organet oppgis. Ulønnede
verv i politisk parti registreres ikke.
§ 3.
Selvstendig inntektsbringende virksomhet som utøves
i tillegg til stortingsarbeidet, herunder f.eks. virksomhet som
gårdbruker, lege, advokat, journalist, frittstående konsulentoppdrag
etc. Arten av virksomheten oppgis.
Alle betalte oppdrag som nevnt i første ledd,
og som representanten personlig tar del i omfattes, også om virksomheten/oppdraget
formelt organiseres gjennom et selskap representanten eier selv,
eller er medeier i.
Det angis særskilt om enkeltoppdrag, eller flere oppdrag
innenfor samme kalenderår for samme oppdragsgiver, har gitt en godtgjørelse
på mer enn kr 50 000,–.
§ 4.
Lønnet stilling eller engasjement som kommer
i tillegg til vervet som representant. Stilling/engasjement og arbeids-/oppdragsgiver
oppgis.
§ 5.
Avtaler om permisjon og avtaler av økonomisk karakter
med tidligere arbeidsgiver, herunder avtaler om fortsatt lønnsutbetaling
eller opprettholdelse av velferdsfordeler, pensjonsrettigheter og
lignende i den tid vedkommende er medlem av Stortinget.
§ 6.
Ansettelse, engasjement eller lignende avtale med
fremtidige arbeidsgivere eller oppdragsgivere – selv om ansettelsen,
engasjementet eller oppdraget først vil få virkning etter at vedkommende
representant har trådt ut av Stortinget.
§ 7.
Navn på selskaper, organisasjoner, institusjoner eller
enkeltpersoner som yter vedkommende representant økonomisk støtte,
herunder materielle fordeler, sekretærbistand o.l., og som kommer
i tillegg til de midler Stortinget eller vedkommende parti stiller
til rådighet.
§ 8.
Fast eiendom som har betydelig verdi og som benyttes
i næringsvirksomhet. Dette gjelder også når eiendommen tilhører
et selskap representanten eier selv, eller er medeier i. Eiendommens betegnelse,
og i hvilken kommune den ligger, oppgis.
Eiendom som i det vesentlige tjener som bolig eller
fritidsbolig, registreres ikke etter denne bestemmelse. Det samme
gjelder våningshus og driftsbygning på gårdsbruk.
§ 9.
Selskapsinteresser (aksjer, andeler m.v.) som overskrider
én prosent av selskapskapitalen, og som vedkommende selv eier. Selskapets
navn oppgis. Utbytte av selskapsinteressene oppgis ikke.
§ 10.
Reiser/besøk til utlandet hvor utgiftene ikke
i sin helhet dekkes av statlige midler, av det parti representanten
tilhører eller av representanten privat, når reisen/besøket har
tilknytning til vedkommendes virksomhet som representant. Hvem som
bar utgiftene, navn på besøkslandet og tidspunkt for reisen oppgis.
§ 11.
Gave eller annen økonomisk fordel, verd mer enn
2 000 kroner, mottatt fra innenlandsk eller utenlandsk giver, når
gaven/fordelen har tilknytning til vedkommendes virksomhet som representant.
Giverens navn, fordelens art og tidspunktet for ytelsen oppgis.
III. Gjennomføringen av registreringsordningen
§ 12.
Opplysninger til registeret skal meldes til
Stortingets administrasjon innen én måned etter at nyvalgt Storting
har trådt sammen. Innen 20 dager etter at registreringsfristen er
utløpt etter nyvalg, skal registeret være tilgjengelig for allmennheten
ved publisering på Stortingets nettsider.
Endring av, eller tillegg til tidligere registrerte opplysninger,
skal meldes innen én måned etter at de nye opplysninger forelå.
Vedkommende representants tidligere registrerte data arkiveres og
registeret oppdateres med de nye opplysninger innen ti dager etter
at representanten har meldt fra om dem.
§ 13.
Formular som benyttes til registreringen, skal godkjennes
av Stortingets presidentskap.
§ 14.
De registrerte opplysninger slettes fra det
elektroniske registeret etter at vedkommende representant er gått
ut av Stortinget, jf. § 12 første ledd.
C
Ikrafttredelse
Reglene under A og B trer i kraft fra 1. oktober 2009.
Oslo, i Stortingets presidentskap, den 27. november 2008
Thorbjørn Jagland |
Carl I. Hagen |
Inge Lønning |
|
|
|
Berit Brørby |
Ola T. Lånke |
Ågot Valle |