Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunn Karin Gjul, Britt Hildeng, Synnøve Brenden Klemetrud og Tove
Karoline Knutsen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin
S. Woldseth, fra Høyre, Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti,
May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, lederen May-Helen Molvær Grimstad,
fra Senterpartiet, Magnhild Eia, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser
til at til tross for en relativt kort historie, representerer dataspill
i dag en svært sentral del av manges kultur- og mediehverdag, særlig
barn og unge. Komiteen merker seg at mange dataspill
har klare grenseflater mot andre kulturuttrykk, for eksempel litteratur
og film.
Komiteen er oppmerksom på at
dataspill er et medium der det skjer en spennende og innovativ kunstnerisk
utvikling. Spillutvikling involverer ulike aktører med kunst- og
kulturfaglig fagkompetanse og har i så måte et spennende potensial for
å etablere flere kulturarbeidsplasser.
Komiteen vil understreke at dataspill
er noe langt mer enn ren underholdning. I tillegg til at dataspill
vinner terreng som et nyttig pedagogisk verktøy, viser den store
bredden i ulike spillsjangere at dataspill har potensial innenfor
en rekke områder.
Komiteen slutter seg derfor til
meldingens intensjon om å inkludere utvikling av dataspill i den
generelle kultursatsingen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at det
haster med å sikre bedre rammebetingelser for utvikling av gode,
norske dataspill i ulike sjangre basert på norsk språk og innhold.
I tillegg til målrettede tilskudds- og innkjøpsordninger og aktiv
stimulering av forskning og utvikling, vil tiltak mot piratkopiering
og sikring av opphavsrettighetene være avgjørende for å styrke økonomien
i næringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det må legges til rette best mulig rammebetingelser for alle næringer
– og i denne sammenheng – særlig for de som er basert på høyteknologi
og kompetanse. Disse medlemmer mener at man i Norge
bør kunne utvikle både gode, norske dataspill i ulike sjangre basert på
norsk språk og innhold og spill for det internasjonale marked.
Disse medlemmer vil stille seg
kritisk til om egne tilskudds- og innkjøpsordninger for bransjen
er veien å gå. Men det er åpenbart at dette er en bransje som vil
kunne nyte godt av det generelle nivået mht. forskning og utvikling.
I den sammenheng vil disse medlemmer minne om det
betydelige "hvileskjær" den sittende regjering har tatt på dette
felt.
Disse medlemmer vil støtte tiltak
mot piratkopiering og sikring av opphavsrettighetene.
Komiteen er kjent
med at markedet i dag domineres av importerte spill. Med den posisjon
som dataspill har i barn og ungdoms hverdag, mener komiteen det
er viktig, ut i fra et språklig og kulturpolitisk perspektiv, å
øke tilfanget av dataspill på norsk og med norsk innhold.
Komiteen registrerer at dataspill
kan bidra positivt til å stimulere barns og ungdoms fantasi, kreativitet
og læringsevne, og kan også være en innfallsport til andre kulturinteresser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
tror derfor at gode norske dataspill vil kunne bli et element i
utviklingen av Den kulturelle skolesekken.
Komiteen viser til
at strukturen innen den norske dataspillnæringen kjennetegnes av
flere små bedrifter og i realiteten kun én større etablert aktør.
Det å være en ung næring i sterk konkurranse med dominerende utenlandske
aktører, innebærer at dataspillbransjen i Norge er i en krevende posisjon.
Komiteen er oppmerksom på at
spillbransjen er en svært arbeidsintensiv bransje med høye lønnskostnader.
Dette i kombinasjon med en lang utviklingsfase før et ferdig produkt
kan settes i produksjon og gi inntjening, gjør at spillbransjen
i Norge har et behov for å tiltrekke seg risikokapital.
Komiteen mener dataspillnæringen
har et stort potensial til å videreutvikles.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at dette
fordrer at offentlige midler stilles til rådighet for å stimulere
og styrke økonomien i de ulike deler av verdikjeden.
Flertallet viser til meldingen
der Regjeringen varsler videreføring og styrking av den eksisterende
tilskuddsordningen for utvikling av dataspill. Flertallet slutter
seg til dette.
Flertallet har merket seg undersøkelser
som viser at norske forbrukere i liten grad er kjent med og oppmerksomme
på norskproduserte dataspill, samtidig som de uttrykker en positiv holdning
til norske spill. Flertallet deler departementets
oppfatning om at dette indikerer et potensial for norske spill på
markedet. Flertallet stiller seg derfor positiv til
innføringen av et tilskudd til lansering av dataspill.
Flertallet vil her understreke
at det bør være en målsetting å utvikle den norske dataspillnæringen
slik at den når ut og kan hevde seg også i andre markeder enn det
norske.
Flertallet viser til meldingen
og merker seg at dataspillnæringen i Norge i hovedsak er konsentrert
i Oslo-området. Flertallet vil påpeke at dette er
en næring som bør ha muligheter for etablering også i andre deler
av landet. Flertallet mener slik næringsutvikling
vil kunne gi attraktive kompetansearbeidsplasser rundt om i landet. Flertallet ber
derfor Regjeringen vurdere hvordan en best kan innrette virkemiddelapparatet
for å stimulere til etablering av slik virksomhet også utenfor hovedstadsområdet.
Flertallet merker seg at kun
ett regionalt filmfond eksplisitt har utlyst tilskudd til utvikling
av dataspill. Flertallet mener mulighetene for slike
regionale tilskudd bør gjøres kjent og gjeldende også i andre deler
av landet. Flertallet vil i den forbindelse påpeke
at filmbransjen og spillbransjen vil kunne ha felles nytte av hverandres
kompetanse og tilstedeværelse regionalt og lokalt.
Komiteen viser til
forslaget i meldingen om å utrede en egen innkjøps- og utlånsordning
for (norske) dataspill i regi av folkebibliotekene.
Komiteen er kjent med at noen
få folkebibliotek allerede tilbyr utlån av dataspill i sine filialer,
og at dette er et veldig populært tilbud hos det yngre publikum.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil i denne sammenheng
påpeke at i likhet med tilbud om utlån av dvd, vil tilgang på ulike
dataspill gjennom bibliotekene være en viktig kanal for å gi alle barn
og unge mulighet til å benytte dataspill. Et slikt tiltak vil, etter flertallets oppfatning, bidra
positivt til å videreutvikle bibliotekenes digitale tilbud, samt
bidra til å gjøre biblioteket til et attraktivt tilbud for barn
og unge.
Flertallet er oppmerksom på at
opprettelse av en innkjøps- og utlånsordning berører opphavsrettslige
spørsmål som må avklares, og stiller seg positiv til en videre utredning
av forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det ikke skal være en primæroppgave for folkebibliotek å tilby
utlån av dataspill og DVD i sine filialer. Disse medlemmer viser
her til at så å si alle barn og unge i Norge har tilgang på datamaskin/spill
og fjernsyn/dvd. Disse medlemmer viser her til opplyninger
i meldingen om at ifølge TNS Gallups undersøkelse "medie Barn 2007"
har så godt som alle barn (96 pst.) tilgang til teknisk utstyr det
kan spilles dataspill på.
Disse medlemmer er oppmerksomme
på at opprettelse av en innkjøps- og utlånsordning berører opphavsrettslige
spørsmål som må avklares, og mener at i den grad flertallet ønsker slike
ordninger, så må disse spørsmål avklares først.
Komiteen viser til
at departementet i meldingen tar til orde for en utredning om mulighetene for
å utvide den eksisterende avgiften på omsetning av film og dvd,
til også å omfatte dataspill.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, stiller seg positiv
til tanken om at en slik utvidelse vil gi mulighet for økt tilskuddsgrunnlag
for produksjon av norske dataspill. Flertallet ser
at en slik sektoravgift vil kunne få konsekvenser for hele verdikjeden,
og deler derfor Regjeringens standpunkt om at et slikt forslag må
undergis en grundig utredning der både de økonomiske og juridiske
implikasjonene blir vurdert.
Flertallet viser til at utviklingen
innen denne sektoren går veldig raskt. Flertallet vil
understreke at dersom norske aktører skal komme i posisjon og kunne
hevde seg i konkurransen, er det avgjørende at bedre tilskuddsordninger
kommer raskt på plass.
Flertallet viser i denne forbindelse
til Spillprodusentforeningen og Produsentforeningen som begge støtter
en videre utredning av en slik sektoravgift, og som mener at denne
vil kunne etableres på et nivå som tjener både brukerne og bransjens
interesse.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til komiteens høring 4. november 2008,
hvor det blant annet ble anført at innføringen av en sektoravgift
vil kunne føre til flere uheldige konsekvenser for dataspill- og
elektronikkbransjen i Norge, herunder handelslekkasje og økt grad
av piratkopiering, samt at forbrukerne vil måtte betale høyere priser.
Det er også et sentralt poeng at en sektoravgift vanskelig vil kunne
avgrenses, bl.a. sett i forhold til trenden med økt grad av digital
distribusjon av dataspill. Disse medlemmer merker
seg videre at det er sannsynlig at en slik avgift vil være i strid
med EØS-regelverk og/eller konkurranselovgivning. Disse medlemmer er
på denne bakgrunn svært skeptiske til å innføre en sektoravgift
slik den er skissert i stortingsmeldingen, men vil ikke motsette
seg en videre utredning. Disse medlemmer legger til
grunn at departementet på egnet måte vil komme tilbake til Stortinget
med sak om dette når utredningen er avsluttet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet stiller
seg, i likhet med flertallet av bransjens aktører, negative til
tanken om en slik sektoravgift.
Disse medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen legge til grunn
for sitt videre arbeid med dataspill at det ikke skal innføres noen
sektoravgift."
Komiteen viser til
at dataspillbransjen er en kunnskapsintensiv næring som opplever
sterk konkurranse fra andre næringer når det gjelder tilgangen på
arbeidskraft. Dette er gjerne næringer som utkonkurrerer spillnæringen
i lønnsnivå. Komiteen er kjent med at flere norske
institusjoner innen universitets- og høgskolesektoren i dag tilbyr
egne utdanninger rettet mot spillnæringen.
Komiteen deler departementets
vurdering om behovet for forskning og utvikling innen spillutvikling. Komiteens merker
seg i denne sammenheng at Regjeringen varsler en kartlegging både
av de sentrale kompetansemiljøene i Norge og rekrutteringsbehovet
som bransjen står overfor. Komiteen vil i denne sammenheng
påpeke at en slik kartlegging bør følges av en evaluering av kvaliteten
på eksisterende studietilbud, og en vurdering av hvorvidt de imøtekommer
bransjens behov for kompetanse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
de mangler som er innen kompetanse på dette felt som et resultat
av at man over lengre tid har satset for lite på utdanning og forskning
innen realfag og teknologi.
Komiteen vil understreke
at dataspill i all hovedsak er en kilde til positive opplevelser
og av nytteverdi for ulike formål. Komiteen er allikevel
bekymret for en tendens der det rapporteres om en økning i henvendelser
fra mennesker som har blitt "hektet" på dataspill. Komiteen ber
derfor departementet prioritere arbeidet med å styrke kunnskapen
om utbredelsen av problemskapende bruk av dataspill. For øvrig er komiteen positiv
til at deler av avsetningen fra Norsk Tipping til tiltak mot pengespill
også kan brukes til tiltak mot problemskapende bruk av dataspill.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil videre understreke
viktigheten av økt kunnskap om sammenhengen mellom problemskapende
bruk og spill uten penger for å sikre at statlige tilskuddsordninger
kun understøtter gode, norske dataspill.