Proposisjonen om ny saldering av statsbudsjettet 2008
inneholder forslag om endringer på statsbudsjettet og redegjørelser
for endringer som er vedtatt av Stortinget eller foreslått i proposisjoner
fra Regjeringen hittil i år.
Regjeringen legger handlingsregelen til grunn for
budsjettpolitikken. Handlingsregelen innebærer at statens varierende
inntekter fra petroleumsvirksomheten i sin helhet overføres til Statens
pensjonsfond – Utland. Tilbakeføringen til statsbudsjettet skal
over tid svare til forventet realavkastning av fondskapitalen, anslått
til 4 pst. Bruken av petroleumsinntekter frikobles på denne måten
fra de til dels betydelige svingningene i petroleumsproduksjon,
petroleumspriser og årlig fondsavkastning.
Handlingsregelen er en plan for en jevn og gradvis
økning i bruken av petroleumsinntekter til et nivå som kan opprettholdes
på lang sikt. I tillegg legger retningslinjene vekt på at bruken
av petroleumsinntekter det enkelte år må tilpasses konjunktursituasjonen.
Ved å holde tilbake på bruken av oljepenger i gode tider kan finanspolitikken
støtte opp under pengepolitikken og legge til rette for en stabil
utvikling i norsk økonomi. Motsatt kan det i perioder med høy ledighet
være hensiktsmessig å bruke mer enn forventet realavkastning av
fondskapitalen for å stimulere produksjon og sysselsetting.
Bruken av petroleumsinntekter måles ved det strukturelle,
oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. I Nasjonalbudsjettet
for 2008 ble det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2008
anslått til 76,8 mrd. kroner. Salderingen av budsjettet for 2008
innebar ingen endring i dette anslaget. I Revidert nasjonalbudsjett
for 2008 ble det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet redusert
med 2,9 mrd. kroner, til 73,9 mrd. kroner.
I Nasjonalbudsjettet for 2009 ble anslaget på
det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2008 justert opp
med 0,8 mrd. kroner til 74,7 mrd. kroner.
Etter ferdigstillelsen av Nasjonalbudsjettet
for 2009 og Gul bok for 2009 er det kommet ny informasjon om skatte-
og avgiftsinngangen i 2008. Den nye informasjonen trekker i retning av
en oppjustering av statens skatte- og avgiftsinntekter med om lag
3,7 mrd. kroner. Oppjusteringen er i hovedsak knyttet til økte etterskuddsskatter
fra næringslivet for inntektsåret 2007, og må først og fremst ses
i sammenheng med konjunkturutviklingen.
Endringer i utgifter og inntekter utenom skatter og
avgifter i forbindelse med nysalderingen bidrar til å redusere det
strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2008 med om lag 1,9
mrd. kroner i forhold til anslaget i Nasjonalbudsjettet for 2009.
Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2008 kan etter dette
anslås til 72,7 mrd. kroner, som er 8,0 mrd. kroner under forventet realavkastning
av Statens pensjonsfond – Utland. Nedjusteringen av det strukturelle
underskuddet i 2008 innebærer at budsjettet for 2008 nå framstår
som noe mindre ekspansivt enn anslått i Nasjonalbudsjettet for 2009.
Lavere bruk av oljeinntekter i 2008 betyr samtidig at 2009-budsjettet
er mer ekspansivt enn anslått i Nasjonalbudsjettet for 2009.
Regjeringen vil komme tilbake med oppdaterte tall
for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2008 i stortingsmeldingen
om statsregnskapet for 2008. Mer fullstendige beregninger av det
strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, basert på en helhetlig
gjennomgang av utviklingen i norsk økonomi, legges fram to ganger
i året, i nasjonalbudsjettet og i revidert nasjonalbudsjett.
Det oljekorrigerte underskuddet anslås nå til
8,4 mrd. kroner og tilsvarer den faktiske bruken av petroleumsinntekter
som dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond
– Utland.
Siden Stortinget vedtok budsjettet i fjor høst
er det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet redusert med
28,0 mrd. kroner. Reduksjonen skyldes i stor grad økte skatteinntekter
fra fastlandsøkonomien på 33,0 mrd. kroner, hvorav en betydelig
del kan føres tilbake til konjunktursituasjonen. Netto renteendringer
bidrar til å øke det oljekorrigerte underskuddet med 1,4 mrd. kroner,
hvorav 0,9 mrd. kroner i reduserte renteinntekter og 0,5 mrd. kroner
i økte renteutgifter. Øvrige inntekter er økt med om lag 4,0 mrd.
kroner, som i hovedsak skyldes økte utbytter.
Utgiftene utenom dagpenger og renter økes med om
lag 8,1 mrd. kroner fra saldert budsjett til anslaget i nysaldert
budsjett. Utgiftene utenom dagpenger og renter økte med om lag 6,8
mrd. kroner som følge av bevilgningsendringer vedtatt i første halvår
i år, og øker ytterligere med om lag 1,2 mrd. kroner som følge av
forslag som er fremmet for Stortinget i andre halvår. Merutgifter
som skyldes reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden, takstoppgjøret
for leger, psykologer og fysioterapeuter og lønnoppgjøret i staten er
ikke medregnet i disse tallene. Det er for øvrig gjort nærmere rede
for bevilgningsendringer i første halvår i samleproposisjonen som
ble fremmet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2008.
Anslaget for statens netto kontantstrøm fra
petroleumsvirksomheten i 2008 er oppjustert med 111,1 mrd. kroner
fra 301,8 mrd. kroner i saldert budsjett til 412,9 mrd. kroner.
Av denne økningen står innbetalte skatter for 61,9 mrd. kroner. Forventet
netto inntekt fra SDØE er oppjustert med 48,1 mrd. kroner, mens
utbytteinntekter fra StatoilHydro er 1,2 mrd. kroner høyere enn tidligere
lagt til grunn. Oppjusteringen i kontantstrømmen skyldes hovedsakelig
at petroleumsprisene i 2008 har vært langt høyere enn lagt til grunn
i saldert budsjett. Investeringer og driftskostnader ser ut til
å ha blitt høyere i 2008 enn forventet og produksjonen noe lavere,
noe som har bidratt til å dempe økningen i kontantstrømmen noe.
Innbetalte avgifter fra petroleumsvirksomheten i 2008 er om lag
i tråd med hva som ble forventet i saldert budsjett.
Den reelle, underliggende utgiftsveksten på statsbudsjettet
anslås nå til knapt 3 pst. fra regnskapet for 2007. Den nominelle,
underliggende utgiftsveksten er på 8,5 pst. I Nasjonalbudsjettet for
2008, som ble fremmet høsten 2007, ble den reelle, underliggende
utgiftsveksten anslått til 2 1/4 pst. I Revidert nasjonalbudsjett
for 2008 ble den reelle, underliggende utgiftsveksten anslått til
3 1/4 pst. Foruten økte utgifter i 2008, skyldtes denne oppjusteringen
at utgiftene i statsregnskapet for 2007 ble lavere enn anslått høsten
2007. Fra Revidert nasjonalbudsjett for 2008 til anslag på regnskap
for 2008 i Nasjonalbudsjettet for 2009 ble utgiftene satt opp med
2,0 mrd. kroner. Anslaget for den reelle, underliggende utgiftsveksten
ble likevel satt ned med 1/4 prosentpoeng, fra 3 1/4 pst. til 3
pst. som følge av høyere prisvekst enn tidligere lagt til grunn.
Tabell 1.2 i proposisjonen viser statsbudsjettets og
Statens pensjonsfonds inntekter og utgifter utenom lånetransaksjoner
i regnskapet for 2007 og anslag på regnskap 2008. Tabell 1.3 i proposisjonen
gir en tilsvarende oversikt over statskassens lånetransaksjoner
og statsbudsjettets finansieringsbehov.
Anslag på regnskap 2008 viser et oljekorrigert underskudd
på 8,4 mrd. kroner, som er 7,0 mrd. kroner høyere enn i 2007. Fra
regnskapet for 2007 til nysaldert budsjett 2008 øker inntektene utenom
petroleumsvirksomhet netto med 52,1 mrd. kroner, hvorav skatte-
og avgiftsinntektene utgjør vel 50,5 mrd. kroner. Fra regnskapet
for 2007 øker utgiftene utenom petroleumsvirksomheten med om lag
59,1 mrd. kroner. Dette er vel 9 mrd. kroner mer enn anslått vekst
i utgiftene utenom lånetransaksjoner og petroleumsvirksomheten fra
2007 til 2008 i Gul bok 2008. Dette skyldes dels lavere utgifter
i regnskapet for 2007 og dels høyere utgifter i 2008.
Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten
i 2008 anslås nå til 412,9 mrd. kroner, som i sin helhet overføres
til Statens pensjonsfond – Utland. Etter at statsbudsjettets oljekorrigerte
underskudd er dekket ved en overføring fra Statens pensjonsfond
– Utland, avsettes det dermed netto 404,5 mrd. kroner i fondet i
2008. Renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond anslås til
84,2 mrd. kroner. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og
Statens pensjonsfond anslås dermed til 488,7 mrd. kroner.
Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov anslås til
20,2 mrd. kroner i 2008 mot 59,4 mrd kroner i 2007. Reduksjonen
i finansieringsbehovet må ses i lys av terminstrukturen for avdragene
på statsgjelden.
Statoil ASA gjennomførte flere tilbakekjøp av egne
aksjer i markedet i 2006, noe som gjorde at staten fikk utbetalt
2,4 mrd. kroner i 2007. Innen november har staten kjøpt aksjer i
StatoilHydro ASA for om lag 16,3 mrd. kroner. I 2008 legges det
til grunn at staten vil kjøpe aksjer i StatoilHydro ASA for i alt
18,9 mrd. kroner. Utgiftene til dette blir overført fra Statens
pensjonsfond – Utland, jf. nærmere omtale i pkt. 1.3 og pkt 3.2
i proposisjonen.
Den reelle, underliggende utgiftsveksten i 2008 anslås
nå til knapt 3 pst. fra regnskapet for 2007. Den nominelle, underliggende
utgiftsveksten er anslått til 8,5 pst.
Ved beregning av den reelle, underliggende utgiftsveksten
korrigeres det for utgifter til petroleumsvirksomhet, dagpenger
til arbeidsledige og renteutgifter på statsgjelden. I tillegg korrigeres det
for enkelte regnskapsmessige og tekniske forhold, og for enkelte
endringer på utgiftssiden som har motposter på inntektssiden. For
veksten fra 2007 til 2008 gjelder dette følgende forhold, jf. tabell
1.4 i proposisjonen:
Dekning av utgifter
til flyktninger i Norge over bistandsbudsjettet. Dette er en intern
overflytting av midler på statsbudsjettet fra Utenriksdepartementet
for å dekke utgifter under Arbeids- og inkluderingsdepartementet,
Barne- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.
Utgifter til et forsikringsteknisk oppgjør
med Posten BA og Mesta AS i forbindelse med at disse virksomhetene
har trukket seg ut av Statens Pensjonskasse. Endringene vil innebære
lavere utgifter i framtiden som følge av reduserte pensjonsforpliktelser.
For å gi et mer helhetlig uttrykk for statens
ressursbruk budsjetteres investeringslånene til helseforetakene
"over streken" fra og med 2008-budsjettet. I tråd med denne nye
praksisen er økningen i lånerammen til helseforetakene inkludert
i statens utgifter i 2007 slik at tallene blir sammenlignbare.
Økte rammeoverføringer som følge av redusert kommunal
skatteandel i kommunene.
Endrede regler for dagpenger.
Refusjoner mv. som ikke er med i bevilgningene i
budsjettet, men som først inngår både på utgiftssiden og inntektssiden
i regnskapet. Hvert år bidrar dette til at regnskapet gir noe høyere
utgifter og inntekter enn det nysalderte budsjettet. Dette gjelder
blant annet refusjon av utgifter til arbeidsmarkedstiltak, lærlinger,
fødselspenger/adopsjonspenger og sykepenger for statsansatte.
Merutgifter som motsvares av merinntektsfullmakter.
Tabell 1.5 i proposisjonen viser utviklingen
i hovedtallene på statsbudsjettet for 2008 etter at budsjettet ble
vedtatt i Stortinget høsten 2007. Tabell 1.6 i proposisjonen gir
en tilsvarende oversikt for lånetransaksjoner og statsbudsjettets finansieringsbehov.
Nysaldert budsjett 2008 viser et oljekorrigert
underskudd på 8,4 mrd. kroner, som er 28,0 mrd. kroner lavere enn
i saldert budsjett 2008.
Medregnet forslag i denne proposisjonen er det foreslått
eller vedtatt endringer i inntektsbevilgningene som samlet sett
øker inntektene utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner med
om lag 36,1 mrd. kroner siden budsjettet ble vedtatt i fjor høst.
Hovedtallene bak dette er økte anslag for skatter og avgifter med
33,0 mrd. kroner, økte utbytter med 3,9 mrd. kroner, økte inntekter
fra Statens innkrevingssentral med 0,3 mrd. kroner og økte inntekter
knyttet til ODA-godkjente flyktningeutgifter i Norge med 0,4 mrd.
kroner. I motsatt retning trekker bl.a. reduserte inntekter fra
salg av klimakvoter med 1,9 mrd. kroner, mens renteinntektene reduseres med
om lag 0,9 mrd. kroner. I tillegg er en rekke inntektsbevilgninger
økt mot tilsvarende økte utgifter, herunder 0,2 mrd. kroner til
Forsvaret, 0,2 mrd. kroner til Statens vegvesen og 0,1 mrd. kroner
til fylkesmannsembetene.
Nysaldert budsjett 2008 viser at utgiftene siden saldert
budsjett 2008 er vedtatt eller foreslått økt med 8,1 mrd. kroner
(eksklusive utgifter til petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner).
Samlet sett reduseres utgiftene i folketrygden med om lag 1,1 mrd.
kroner fra saldert budsjett. Merutgifter som følger av reguleringen
av grunnbeløpet i folketrygden fra 1. mai 2008 er ikke medregnet
i disse tallene. Utgiftene til dagpenger er satt ned med om lag
0,5 mrd. kroner gjennom året. Utgiftene til dagpenger ble vedtatt satt
ned med 0,7 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2008, mens de i St.prp. nr. 16 (2008–2009) settes opp med 0,2 mrd.
kroner. Utenom dagpenger ble bevilgningene til stønader under folketrygden
redusert med om lag 1,0 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2008. Nye anslag i forbindelse med nysalderingen innebærer at stønadene
i folketrygden utenom dagpenger settes opp med om lag 0,4 mrd. kroner.
Gjennom året er dermed utgiftene til stønader i folketrygden utenom
dagpenger redusert med til sammen om lag 0,6 mrd. kroner.
Etter Stortingets behandling av bevilgningsendringer
i første halvår er det vedtatt eller fremmet proposisjoner (inkludert
denne proposisjonen) som innebærer økte utgifter med til sammen
om lag 1,3 mrd. kroner utenom renter, dagpenger, petroleumsvirksomheten
og lånetransaksjoner. Utgiftsøkninger i andre halvår gjelder blant
annet følgende saker:
Utgiftene til kompensasjon
for merverdiavgift til kommuner og frivillige organisasjoner er foreslått
økt med til sammen vel 1,7 mrd. kroner.
Tilskuddene til de regionale helseforetakene
er foreslått økt med til sammen 0,6 mrd. kroner.
Tilleggsbevilgninger på til sammen 0,6
mrd. kroner som følge av økt antall asylsøkere ble vedtatt tidligere
i høst.
I november ble det vedatt 0,4 mrd. kroner
i økte utgifter som følge av at det ble gitt en garanti for andel
av innskudd i Kaupthing Banki Hfs filial i Norge.
Bevilgningen til ressurskrevende tjenester
i kommunene er foreslått økt med 226,8 mill. kroner.
Utgiftene til innbetaling av merverdiavgift
for OPS-prosjektet Grimstad-Kristiansand er foreslått økt med 175
mill. kroner.
Basisbevilgningen til universitetene og høyskolene
er foreslått økt med 160 mill. kroner.
Utgiftene til det norske ISAF-styrkebidraget
i Afghanistan er foreslått økt med til sammen 106,9 mill. kroner.
Bevilgningen til lønnskrav ved konkurs
er foreslått økt med 100 mill. kroner.
Samtidig er det fremmet forslag om reduserte
utgifter, blant annet:
Bevilgningen til
kjøp av klimakvoter er foreslått satt ned med 505 mill. kroner.
Tilskuddet til Statens Pensjonskasse er
foreslått satt ned med 366,4 mill. kroner.
Bevilgningene til utbygging og drift av
barnehager er foreslått satt ned med 350 mill. kroner.
Utgiftene til byggeprosjekter under Fornyings- og
administrasjonsdepartementet er foreslått satt ned med 301,9 mill.
kroner.
Utgiftene til Nødnett er foreslått satt
ned med 273,6 mill. kroner.
Utbetalingene til finansieringsordningene
under EØS-avtalen og andre pliktige bidrag til internasjonale organisasjoner
under Utenriksdepartementet er foreslått satt ned med til sammen
143 mill. kroner.
Bevilgningene til integreringstilskudd
til kommunene og opplæring for voksne innvandrere er foreslått satt
ned med til sammen 125,2 mill. kroner.
Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten
anslås nå til 412,9 mrd. kroner, som er 111,1 mrd. kroner høyere
enn i saldert budsjett 2008, og 57,2 mrd. kroner høyere enn i Revidert
nasjonalbudsjett for 2008. Etter at det er overført 8,4 mrd. kroner
til statsbudsjettet avsettes det netto 404,5 mrd. kroner i Statens
pensjonsfond – Utland. Inklusive renteinntekter og utbytte på 84,2
mrd. kroner anslås overskuddet i Statens pensjonsfond til 488,7
mrd. kroner i 2008. Samlet overskudd i statsbudsjettet og Statens
pensjonsfond anslås dermed til 488,7 mrd. kroner i 2008.
I Nasjonalbudsjettet for 2008 ble kapitalen
i Statens pensjonsfond – Utland ved utgangen av 2008 anslått til
2 467 mrd. kroner. Anslaget ble redusert til 2 300 mrd. kroner i
Nasjonalbudsjettet for 2009. Nedjusteringen skyldes først og fremst
svak utvikling i internasjonale finansmarkeder. Regnskapstall fra
Norges Bank viser at kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland var 2 120
mrd. kroner ved utgangen av september. Som følge av den internasjonale
finansuroen er svingningene i fondets markedsverdi fra måned til
måned større enn det en har erfart de siste årene. Endelige tall
for kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland ved utgangen av 2008
vil bli presentert i statsregnskapet for 2008.
Nysaldert budsjett 2008 viser et brutto finansieringsbehov
på 20,2 mrd. kroner, som er 5,3 mrd. kroner høyere enn i saldert
budsjett, jf. tabell 1.6 i proposisjonen. I Gul bok 2008 ble det fremmet
forslag til romertallsvedtak for å gi Olje- og energidepartementet
fullmakt til å kunne kjøpe aksjer i StatoilHydro uten bevilgning,
slik at statens eierandel over tid øker til 67 pst. Olje- og energidepartementet
har lagt til grunn at aksjekjøpet for resten av året svarer til
aksjekjøp og pris i perioden august til november. Samlet for 2008
kan dette utgjøre om lag 18,9 mrd. kroner. Utgiftene til dette blir
overført fra Statens pensjonsfond – Utland.
Fra saldert budsjett 2008 til nysaldert budsjett
er folketrygdens samlede utgifter økt med om lag 6 850 mill. kroner,
mens folketrygdens inntekter er økt med om lag 10 700 mill. kroner.
Folketrygdens finansieringsbehov er dermed redusert med om lag 3 850
mill. kroner i nysaldert budsjett.
Det er tidligere forutsatt at folketrygdens
finansieringsbehov skal dekkes ved statstilskudd, jf. Gul bok 2008.
Det er imidlertid fortsatt usikkert hvor stort det endelige regnskapsresultatet
vil bli. I denne proposisjonen foreslås det derfor at folketrygdens
finansieringsbehov for 2008 dekkes ved statstilskudd uten angivelse
av beløp, jf. forslag til romertallsvedtak.
Folketrygden inngår som en ordinær del av statsbudsjettframlegget.
De ulike departementers bevilgningsforslag under folketrygden er
innarbeidet i de respektive fagproposisjoner.
I saldert budsjett for 2008 ble det bevilget 257 988,5
mill. kroner på folketrygdens utgiftsside. Senere er det vedtatt
økninger i bevilgningen på i alt 6 209 mill. kroner:
En reduksjon på 1 736
mill. kroner i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for
2008, jf. St.prp. nr. 59 (2007–2008) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer
i statsbudsjettet 2008.
En økning på 7 204 mill. kroner i forbindelse med
trygdeoppgjøret pr. 1. mai 2008, jf. St.prp. nr. 65 (2007–2008)
Om trygdeoppgjeret 2008.
En økning på 345 mill. kroner i forbindelse
med takstoppgjøret for fysioterapeuter, jf. St.prp. nr. 66 (2007–2008)
Om endringar i statsbudsjettet for 2008 som følgje av takstoppgjera
for legar, psykologar og fysioterapeutar.
En økning på 396 mill. kroner i forbindelse
med behandlingen av St.prp. nr. 74 (2007–2008) Endringer i bevilgninger
under Arbeids- og inkluderingsdepartementet – Oppfølging av trygdeoppgjøret
for 2008 (Heving av enkelte minsteytelser mv.).
I tillegg er det foreslått bevilgningsendringer
på til sammen 642,3 mill. kroner i forbindelse med nysalderingen
høsten 2008, jf. St.prp. nr. 13 (2008–2009) Helse- og omsorgsdepartementet, St.prp.
nr. 16 (2008–2009) Arbeids- og inkluderingsdepartementet og St.prp.
nr. 25 (2008–2009) Barne- og likestillingsdepartementet.
Nysaldert budsjett 2008 viser at det oljekorrigerte
underskuddet er 5,5 mrd. kroner lavere enn anslått i Gul bok 2009.
I anslag på regnskap for 2008 i Gul bok 2009 ble det lag til grunn
økte utgifter på 2 mrd. kroner og reduserte inntekter på 1 mrd.
kroner utenom skatter og avgifter og petroleumsvirksomheten. Det
viser seg nå at utgiftene øker med 0,7 mrd. kroner mindre enn tidligere
lagt til grunn, mens inntektene blir om lag 1,3 mrd. kroner høyere
enn lagt til grunn. Lavere utgifter enn tidligere antatt skyldes
bl.a. reduserte utgifter til kjøp av klimakvoter, Statens Pensjonskasse
og barnehager. Høyere inntekter skyldes hovedsakelig merinntekter
mot tilsvarende merutgifter. I tillegg anslås nå både utgifter til
dagpenger og netto renteutgifter om lag 0,1 mrd. kroner høyere enn
tidligere lagt til grunn.
Ny informasjon innebærer i tillegg at anslaget
på skatte- og avgiftsinntektene fra Fastlands-Norge øker med 3,7
mrd. kroner i forhold til anslaget i Nasjonalbudsjettet for 2009.
Oppjusteringen etter Nasjonalbudsjettet for 2009 er i hovedsak knyttet
til likningen for selskaper og andre etterskuddspliktige skatteytere
utenom petroleum for inntektsåret 2007.
Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i
2008 anslås nå 11,7 mrd. kroner lavere enn i Gul bok 2009.
Det nysalderte budsjettet vil kunne avvike fra
det endelige regnskapet. Dette må ses i sammenheng med blant annet
usikkerhet om endelig forbruk på regelstyrte utgiftsordninger, skatte-
og avgiftsinntekter og nivået på overførte bevilgninger fra 2008
til 2009.
Det er fra og med 1995 blitt avsatt midler i
Statens pensjonsfond – Utland. Statsbudsjettets netto kontantstrøm
fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til Statens pensjonsfond
– Utland ut fra regnskapsførte inntekter og utgifter. Tilbakeføringen
fra fondet for å dekke statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd fastlegges
imidlertid endelig ved nysalderingen ut fra anslag på regnskap for
budsjettåret. Endret netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten etter
nysaldert budsjett vil dermed i sin helhet innebære endret netto
avsetning i fondet.
Ved at tilbakeføringen til statsbudsjettet fastsettes
endelig ved Stortingets behandling av nysalderingsproposisjonen,
vil et lavere oljekorrigert underskudd i regnskapet enn forutsatt
ved nysalderingen medføre at statsregnskapet gjøres opp med et overskudd.
Tilsvarende vil et høyere oljekorrigert underskudd i regnskapet
enn forutsatt ved nysalderingen medføre at statsregnskapet gjøres
opp med et underskudd, jf. nærmere redegjørelse om denne budsjetteringspraksisen
i St.prp. nr. 66 (2005–2006).
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Alf E. Jakobsen, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, leiaren Reidar
Sandal, Eirin Kristin Sund og Marianne Aasen, frå Framstegspartiet, Gjermund
Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde,
frå Høgre, Svein Flåtten, Michael Momyr og Jan Tore Sanner, frå
Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Ingunn Gjerstad,
frå Kristeleg Folkeparti, Aud Kvalbein, frå Senterpartiet, Per Olaf
Lundteigen, og frå Venstre, Lars Sponheim, viser til at
denne innstillinga er avgitt på bakgrunn av førebels versjon av
St.prp. nr. 30 (2008–2009). Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa om at behovet for finansiering av folketrygda
i 2008 skal dekkjast ved tilskot frå staten, jf. forslag II under
kapittel 7 Tilråding frå komiteen.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at partiene i
sine respektive alternative budsjetter for 2009 fremmet flere forslag
som ville ha økt aktiviteten i bygge- og anleggssektoren, og lettet skattebyrden
for bedriftene sammenlignet med Regjeringens budsjett.
Disse medlemmer mener at nysalderingen ikke
skal være en arena for budsjettomkamp. Disse medlemmer tar
derfor ikke opp ordinære forslag i denne innstillingen.
Regjeringen har imidlertid varslet at det i
januar/februar vil komme en krisepakke for å hindre en sterk økning
i arbeidsledigheten. Disse medlemmer mener derfor
at enkelte forslag med fordel bør på plass før jul for å unngå et
for sterkt fall i aktiviteten, og for å sikre at effekten av den varslede
krisepakken kan komme tidlig på nyåret. Disse medlemmer legger
frem tre konkrete forslag i forbindelse med denne innstillingen:
1. Det bevilges 200
mill. kroner til å planlegge og forberede nye vei- og kollektivtiltak.
Dette for å kunne komme raskere i gang med nye infrastrukturtiltak.
2. Lånerammen med gunstige lån til kommuner for
å kunne pusse opp skoler og andre kommunale bygninger økes med 3
mrd. kroner.
3. Det gjøres gunstigere for industrien
å investere i nye maskiner ved at avskrivningssatsen økes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at situasjonen i verdensøkonomien har endret seg kraftig de
siste måneder. Disse medlemmer mener Regjeringen
har vist manglende initiativ og handling. Regjeringen fastholdt
lenge at prognosene fremlagt i statsbudsjettet for 2009 var gode
nok, og finansministeren uttalte for et par måneder siden at vi
ikke ville merke noe til finanskrisen her i Norge fordi reguleringene
var så gode.
Disse medlemmer viser til at
disse medlemmer i sitt alternative budsjettforslag for 2008 foreslo
betydelige investeringer, som ville innebåret at norsk økonomi var
bedre rustet til å møte den forestående nedgangstid. Disse
medlemmer fremmet også et alternativt budsjettforslag for
2009 som var langt bedre tilpasset den økonomiske situasjonen enn
Regjeringens fremlagte budsjett.
Etter disse medlemmers syn er
det en del tiltak som burde gjennomføres allerede nå, og ikke vente
til 2009. Disse medlemmer fremmer derfor en rekke
forslag i denne innstillingen, men disse medlemmer vil
løpende vurdere situasjonen, og om nødvendig fremme ytterligere
forslag over nyttår.
Nedenfor vises en oversikt over forslagene fremmet
i denne innstilling:
Fremskrittspartiets forslag
i nysalderingen for 2008 | (mill. kroner) |
Politiet, investeringer
og bemanning | 68 |
Oslopolitiet,
inv. og bemanning | 36 |
Redningstjenesten,
drift | 4 |
Kommuner, midler
til vedlikehold | 3 000 |
Rentekompensasjon,
skole- og kirkebygg | 70 |
Fattigdom, frivillig
arbeid | 20 |
Minstepensjonister
2000 kr ekstra til jul | 842 |
Regionale helseforetak,
investeringsløft | 1 000 |
Kompensasjon for
økte pensjonskostnader hos private og ideelle sykehus og institusjoner
| 150 |
Riksveier | 1 100 |
Fylkesveier | 900 |
Nedbetaling av
gjeld: | |
Nedbetaling av
bompengegjeld | 12 000 |
Regionale helseforetak, nedbetaling
av lån | 2 000 |
SUM forslag | 21 190 |
Statsbudsjettets samlede skatte- og avgiftsinntekter
fra Fastlands-Norge anslås til 683,4 mrd. kroner i 2008, en økning
på 8,0 pst. fra 2007. Den høye veksten i statens skatte- og avgiftsinntekter
må ses i lys av at norsk økonomi har vært inne i en kraftig høykonjunktur.
Anslaget på statens skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge
i 2008 er oppjustert med 33,0 mrd. kroner siden saldert budsjett
og med 3,7 mrd. kroner siden Nasjonalbudsjettet for 2009. Oppjusteringen
etter Nasjonalbudsjettet for 2009 er i hovedsak knyttet til likningen
for selskaper og andre etterskuddspliktige skattytere utenom petroleum
for inntektsåret 2007. Utliknede skatter for etterskuddspliktige
skattytere økte med nærmere 13 pst. fra inntektsåret 2006 til inntektsåret
2007. Likningen medfører restskatter for etterskuddspliktige skattytere,
som i hovedsak forventes å bli innbetalt i november 2008.
I det opprinnelige budsjettopplegget anslås skatte-
og avgiftsinntektene i budsjettåret med utgangspunkt i anslag på
regnskap for året før. Den betydelige oppjusteringen av anslagene
for skatte- og avgiftsinntekter siden saldert budsjett for 2008
må dels ses i sammenheng med at skatteinntektene i 2007 ble langt
høyere enn tidligere lagt til grunn. I tillegg har skatte- og avgiftsinngangen
gjennom 2008 vært høyere enn opprinnelig anslått. De reviderte skatte-
og avgiftsanslagene er basert på opplysninger for innbetalte skatter
og avgifter til og med oktober måned, samt oppgaver over utliknede
skatter for inntektsåret 2007 for personlige skattytere og selskaper
mv. (etterskuddspliktige skattytere).
Statsbudsjettets inntekter fra skatt på inntekt
og formue, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift anslås til 399,9 mrd.
kroner i 2008. Dette er 32,4 mrd. kroner mer enn i saldert budsjett.
Inntektene fra merverdiavgiften anslås nå til 193,5 mrd. kroner
i 2008, som er en oppjustering med 2,8 mrd. kroner i forhold til
saldert budsjett. Inntektene fra særavgifter og toll anslås til
90,0 mrd. kroner i 2008, som er 2,1 mrd. kroner lavere enn i saldert
budsjett. Nedjusteringen av inntektene fra særavgifter skyldes blant
annet lavere inntekter fra engangsavgiften for motorkjøretøyer.
Betalte direkte skatter (ordinær skatt og særskatt)
fra petroleumsvirksomheten i 2008 anslås nå til 240,4 mrd. kroner.
Anslaget er 61,6 mrd. kroner høyere enn anslått i saldert budsjett.
Oppjusteringen skyldes hovedsakelig at petroleumsprisene i 2008
vil bli høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Noe lavere
produksjon og høyere investeringer og driftskostnader enn forventet
bidrar imidlertid til å dempe økningen i skatter noe.
Totalt anslås innbetalte avgifter fra petroleumsvirksomheten
nå å utgjøre 5,6 mrd. kroner i 2008, 300 mill. kroner høyere enn
anslått i saldert budsjett. I forhold til saldert budsjett er forventet
innbetalt arealavgift og CO2-avgiften oppjustert med hhv. 700 mill.
kroner og 100 mill. kroner, mens innbetalingene fra NOx-avgiften
er nedjustert med 500 mill. kroner. Nedjusteringen av innbetalingene
fra NOx-avgiften henger sammen med at det gis avgiftsfritak for utslippskilder
som er omfattet av avtale med staten om gjennomføring av NOx-reduserende tiltak
i samsvar med et fastsatt miljømål. Miljøverndepartementet og 14
næringsorganisasjoner inngikk 14. mai 2008 en slik miljøavtale og EFTAs
overvåkingsorgan (ESA) godkjente 16. juli 2008 avgiftsfritaket som
lovlig statsstøtte.
Anslagene for betalte skatter og avgifter er
blant annet basert på innbetalingene så langt i år, utlignet skatt
for 2007 og pris- og produksjonsutviklingen hittil i år.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Regjeringen legger vekt på at norsk høyere utdanning
og forskning skal ha høy internasjonal kvalitet for å sikre velferd
og verdiskaping og for å bidra til å løse de utfordringer en står
overfor i samfunnet, herunder klima- og miljøspørsmål. Det er i
dag god rekruttering til høyere utdanning og forskning innenfor
de fleste fagområder. Det er imidlertid viktig at sektoren sikres
fleksibilitet til å håndtere utfordringer knyttet til økte ungdomskull
og eventuelle endringer i arbeidsmarkedet.
Regjeringens satsing på forskning gir resultater. Indikatorer
viser at det utføres mer og bedre forskning og at antall doktorgradskandidater
er økende. Regjeringen er opptatt av at dette videreføres og vil
legge til rette for gode forskningsvilkår.
For å sikre et høyt aktivitetsnivå er det viktig
å ha robuste universiteter og høyskoler. Regjeringen vil styrke
den langsiktige og målrettede satsingen på utdanning og forskning
og foreslår å øke basisbevilgningen til universiteter og statlige
og private høyskoler med 160 mill. kroner.
Som følge av dette foreslås bevilgningen under post
50 økt med om lag 91,8 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Det vises til omtale under kap. 271 post 50.
Post 50 foreslås
økt med om lag 7,0 mill. kroner
Post 70 foreslås økt med om lag 0,4 mill.
kroner
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Det vises til omtale under kap. 271 post 50.
Post 50 foreslås
økt med om lag 55,4 mill. kroner
Post 70 foreslås økt med om lag 5,4 mill.
kroner
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Innovasjon Norges lavrisikolåneordning nyttes hovedsakelig
av små og mellomstore industribedrifter, til finansiering av fiskeflåten
og innenfor landbruk. En stor del av lånene går til bedrifter på
Vestlandet og i Nord-Norge. Lånene skal være et tilbud i markedet
som først og fremst er rettet mot å dele begrenset og langsiktig
risiko i markedet med private banker. På denne måten utløses betydelig
privat kapital. Lavrisikolånene er kommersielle lån som gis på markedsmessige
vilkår. Utlånsrammen har vært 1,5 mrd. kroner pr. år siden 2002.
Pr. 19. november 2008 var rammen for inneværende år brukt opp.
Ordningen sikrer finansiering av en rekke lønnsomme
prosjekter som et alternativ til ordinære banklån eller som et supplement
til annen bankfinansiering. En økning av rammen vil dermed kunne
utløse betydelig mer kapital til bedrifter fra det private kredittmarkedet,
og total kapitaltilgang for bedriftene forventes å øke betydelig.
På grunn av den internasjonale finansuroen kan det være vanskelig
for mange små og mellomstore bedrifter å skaffe tilstrekkelig kapital.
I en slik situasjon vil konsekvensen for næringslivet være at mange
gode prosjekter ikke vil bli gjennomført uten lavrisikolån fra Innovasjon
Norge.
Innovasjon Norge møter generelt en høyere etterspørsel
etter lavrisikolån enn de kan tilby, og i dag er etterspørselen
enda høyere på grunn av finansuroen. Med bakgrunn i den aktuelle
situasjonen foreslår Regjeringen at det gis fullmakt til å øke lånerammen
med 1 mrd. kroner, fra 1,5 til 2,5 mrd. kroner. Fullmakten foreslås
gitt til Kongen. Regjeringen vil vurdere situasjonen løpende og
delegere deler av eller hele rammeøkningen videre til Nærings- og
handelsdepartementet ved behov. Økningen forutsettes rettet inn
mot små og mellomstore bedrifter, men uten særskilte føringer på
bransjer eller sektorer.
En økning av lånerammen vil ventelig øke innlånsbehovet
under kap. 2421 Innovasjon Norge, post 90 Lån fra statskassen til
utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning, og
tilsvarende øke størrelsen på avdrag under kap. 5325 Innovasjon Norge,
post 90 Avdrag på utestående fordringer. Virkningen av rammeøkningen
vil være marginal i forhold til refinansieringsbehovet for nåværende
lånemasse i 2008, slik at Regjeringen ikke finner grunnlag for å
øke bevilgningene som følge av dette nå. Det samme gjelder renteinnbetalinger
på økte innlån (under kap. 5625 post 80), som vil avhenge av renteforfallstidspunkt
på økte innlån. Virkningene av rammeøkning vil ventelig heller ikke
være stor for 2009. Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendringer
i forbindelse med endring av budsjettet våren eller høsten 2009.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Alminnelig garantiordning er GIEKs hovedordning
og blir benyttet til å avdekke ulike typer kommersiell og politisk
risiko ved eksport og politisk risiko ved investeringer. Garantiene
blir gitt i overensstemmelse med den OECD-tilknyttede avtalen "Arrangement
on Officially Supported Export Credits". Rammen for ordningen gjelder
for summen av utestående ansvar og gitte tilsagn.
Stortinget utvidet 13. november 2008 garantirammen
for ordningen for 2008 med 10 mrd. kroner, fra 50 til 60 mrd. kroner,
jf. St.prp. nr. 10 (2008–2009) og Innst. S. nr. 23 (2008–2009). Økningen
kom som en følge av at GIEK hadde opplevd økt etterspørsel under
ordningen, samtidig som dollaren hadde styrket seg kraftig i forhold
til norske kroner. Siden over 80 pst. av GIEKs eksisterende tilsagn
og ansvar er gitt i dollar, medførte den svekkede kronen mot dollaren
at rammen ble overskredet.
Pr. 21. november 2008 utgjorde summen av utestående
ansvars- og tilsagnsbeløp under ordningen ca. 53,8 mrd. kroner,
og summen av ubehandlede søknader utgjorde ca. 18,3 mrd. kroner.
I forslaget til statsbudsjett for 2009 er det foreslått en ramme
på 60 mrd. kroner. Rammen vil sannsynligvis vise seg ikke å være
tilstrekkelig for å dekke etterspørselen, tatt i betraktning det
store antallet søknader som nå ligger inne under Alminnelig garantiordning.
Tilgang til garantier er avgjørende når bedrifter skal
skaffe finansiering fra banker og andre finansieringsinstitusjoner.
Statlige virkemidler innen eksportfinansiering er spesielt viktige
i perioder med finansiell ustabilitet. Uroen i verdens finansmarkeder
har gjort det dyrere og vanskeligere å få lån og garantier i det
private markedet. I denne situasjonen er det viktig at GIEK har
tilstrekkelig ledig rom under rammen til å møte etterspørselen.
En rammeutvidelse vil bidra til å gi norske eksportbedrifter forutsigbare rammevilkår
og sikre et stabilt og konkurransedyktig tilbud av statlige eksportgarantier. Ordningen
skal gå i balanse på lang sikt. GIEK foretar en reell risikovurdering
for hver enkelt sak.
På denne bakgrunn foreslår Regjeringen at det gis
fullmakt til å utvide rammen for Alminnelig garantiordning under
GIEK med 50 mrd. kroner, fra 60 til 110 mrd. kroner. Fullmakten
foreslås gitt til Kongen. Regjeringen vil vurdere situasjonen løpende
og delegere deler av eller hele rammeøkningen videre til Nærings-
og handelsdepartementet ved behov.
GIEKs byggelånsgarantiordning bidrar til å avlaste
risiko og dermed øke bankenes kapasitet til å tilby byggelån. Ordning
er rettet mot norske verft. I anbudsfasen må norske verft vise til
at de har tilstrekkelig finansiell styrke til delta i en anbudskonkurranse.
Hensikten med å stille garantier er å gjøre det lettere for verftene
å finne finansiering for byggeprosjekter og dermed kunne konkurrere
i det internasjonale markedet for skipsbygging. En byggelånsgaranti
utstedes i samarbeid med rederiet, hvor rederiet forplikter seg
til å betale minimum 20 pst. av kontraktsummen i løpet av byggeperioden.
Videre må det foreligge dokumentasjon på tilfredsstillende langtidsfinansiering.
Byggelånsgarantien avlaster bankene på like vilkår med inntil 50
pst. av risikoen i forbindelse med nybygging og ombygging av skip
ved norske verft. Ordningen skal gå i balanse på lang sikt. GIEK
foretar en reell risikovurdering for hver enkelt sak.
Etterspørselen etter byggelånsgarantiordningen har
økt vesentlig den siste tiden. Tidligere var det i hovedsak regionale
banker i verftenes nærområde som benyttet ordningen. Rederienes evne
til å hente inn ny lånekapital, og hvilke vilkår de oppnår, avhenger
av bankenes risikovurdering, utlånsvilje og -evne. Uroen i finansmarkedene
medfører at bankene i større grad søker risikodeling med GIEK. Dette
har gitt utslag ved at GIEK har økt tilsagnene de tre siste månedene.
Pr. 21. november utgjorde summen av poliser og tilsagn ca. 4,7 mrd.
kroner. I tillegg hadde GIEK ubehandlede søknader på om lag 200
mill. kroner, og søknadene har bortimot 100 pst. tilslag.
Norske verft leverer et betydelig bidrag til
norsk verdiskaping og har konkurransefortrinn sammenliknet med tilsvarende
virksomhet i utlandet ved at næringen besitter høy kompetanse innen avansert
skipsbygging og tilhørende tjenester. En operativ ordning vil på
kort sikt i bidra til å sikre sysselsetting, særlig langs kysten,
og på lang sikt også bidra til å ivareta kompetanse og konkurranseevne
for maritim landbasert industri.
På denne bakgrunn foreslår Regjeringen at det gis
fullmakt til å utvide rammen for byggelånsgarantiordningen under
GIEK med 3 mrd. kroner, fra 5 til 8 mrd. kroner. Fullmakten foreslås gitt
til Kongen. Regjeringen vil vurdere situasjonen løpende og delegere
deler av eller hele rammeøkningen videre til Nærings- og handelsdepartementet
ved behov.
En trekkfullmakt innebærer at GIEK kan låne midler
fra statskassen dersom erstatningsutbetalinger under ordningen overstiger
ordningens egenkapital. Dersom GIEK foretar trekk i statskassen,
forutsettes midlene tilbakebetalt de etterfølgende år når fordringer
som følge av erstatning, helt eller delvis gjenvinnes. Trekk i statskassen
renteberegnes.
Byggelånsgarantiordningen ble etablert i 2005 og
oppbygd egenkapital under ordningen er fortsatt beskjeden. Det har
hittil ikke vært behov for å trekke på fullmakten, men det er nå
signalisert at det er stor sannsynlighet for erstatningsutbetalinger
i 2009 knyttet til tap. Trekkfullmakten vil måtte benyttes dersom
utbetalingene overstiger innestående beløp på konto for ordningen. For
å ta høyde for eventuelle utbetalinger foreslår Regjeringen å øke
trekkfullmakten med 200 mill. kroner, fra 200 til 400 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak IV under kapittel
7 Tilråding frå komiteen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at Regjeringen motvillig har kommet med såkalte krisepakker, til
bl.a. finansnæringen og eksportindustrien. Disse medlemmer mener
det er riktig å komme med tiltak, men at tiltakene burde vært flere
og bedre koordinert, og viser til Fremskrittspartiets alternative
forslag til statsbudsjett for 2009, jf. Budsjett-innst. S. I (2008–2009). Disse medlemmer synes
det er et skritt i riktig retning at Eksportfinans og GIEK får muligheten
til gi norsk næringsliv ytterligere bistand i en ekstremt vanskelig
situasjon, men er i tvil om Regjeringens forslag til økninger på
GIEKs garantiordninger og Regjeringens forslag på 50 mrd. kroner
til lån til Eksportfinans er tilstrekkelig store. Disse medlemmer viser
til at GIEKs u-landsordning ikke har fått økte rammer, selv om næringslivet
også etterspør dette. Disse medlemmer mener at Regjeringen
også bør vurdere å øke rammen på denne ordningen utover dagens ramme. Disse
medlemmer mener det er vanskelig å vurdere om hvilken effekt tiltakene
for GIEK og Eksportfinans vil ha siden tiltakene nettopp er varslet
og ikke behandlet av Stortinget. Disse medlemmer håper
Regjeringen i fremtiden er mer lydhør overfor næringslivet, økonomer
og disse medlemmers forslag mht. å forbedre rammebetingelser til næringsliv
og folk flest.
Bevilgningen på kap. 21 post 1 foreslås økt
med 2,1 mill. kroner. Økningen skyldes utgifter til styrking av
politisk ledelse i departementene og etterlønn.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
I arbeidet med å etablere en åpningsbalanse
for særlovselskapet Folketrygdfondet er det beregnet en balansemessig
underdekning mellom brutto pensjonsforpliktelse og premiereserve
på knapt 15 mill. kroner. I forbindelse med omdanningen av Folketrygdfondet
til særlovselskap med virkning fra januar 2008 ble det skutt inn
20 mill. kroner som egenkapital i selskapet. I St.prp. nr. 1 (2007–2008)
ble det lagt til grunn at Folketrygdfondet med dette ville ha en
innskutt kapital som oppfyller kravene til ansvarlig kapital for
et forvaltningsselskap, som kan være et naturlig sammenlikningsgrunnlag.
Den beregnede underdekningen er framkommet i
ettertid i forbindelse med arbeidet med å etablere en regnskapsmessig
åpningsbalanse. Dersom selskapet ikke blir tilført ytterligere kapital,
må underdekningen føres mot egenkapitalen. For å sikre at selskapet
fortsatt har en egenkapital som oppfyller kravene til ansvarlig kapital
for et forvaltningsselskap, foreslås det bevilget 15 mill. kroner
på kap. 1600 Finansdepartementet, post 96 Innskudd egenkapital Folketrygdfondet.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringen.
Ved innføringen av miljødifferensiert årsavgift for
motorkjøretøy fra 1. januar 2008 ble det nødvendig å gå over til
etterskuddsinnkreving ved på- og nyregistreringer. Endringen ga
toll- og avgiftsetaten merutgifter til saksbehandling, utsendelse
av krav og kravoppfølging. Merutgiftene anslås nå 2,8 mill. kroner
høyere enn opprinnelig lagt til grunn. Det foreslås derfor å øke
bevilgningen på kap. 1610 post 1 med 2,8 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
På grunnlag av utgiftsutviklingen til og med
3. kvartal 2008, foreslås bevilgningen på kap. 1618 post 21 redusert
med 15,8 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Ved brukerfinansierte oppdrag blir utgiftene postert
på kap. 1620 post 21, mens inntektene posteres på kap. 4620 post
2. Inntektene fra de brukerfinansierte oppdragene skal fullt ut
dekke utgiftene. På grunnlag av nye anslag foreslås bevilgningen
på kap. 1620 post 21 økt med 17 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
I saldert budsjett 2008 var det avsatt 37,3
mill. kroner til prosjektet for ny lønns- og personalløsning (SAP
HR) for statlige virksomheter som er kunder hos Senter for statlig
økonomistyring (SSØ). Ved behandlingen av St.prp. nr. 59 (2007–2008)
Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2008,
ble 3,2 mill. kroner av bevilgningen omdisponert til tiltak for
å understøtte SSØs generelle tilbud innenfor lønns- og personaltjenester.
Det viser seg nå at utgiftene til prosjektet er blitt enda noe lavere enn
lagt til grunn ved replanleggingen i 2006. Dette skyldes bl.a. udisponert
risikoavsetning og lavere utgifter i forbindelse med utfasing av
den tidligere løsningen (SLP) enn forventet. På bakgrunn av de nye
kostnadsanslagene for prosjektet foreslås bevilgningen på kap. 1631 post
21 redusert med ytterligere 7,3 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
På grunnlag av regnskapstall og anslått betalingsutvikling
ut året, foreslås det at bevilgningen på kap. 1632 post 61 økes
med 1 600 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
På grunnlag av regnskapstall og anslått betalingsutvikling
ut året, foreslås det at bevilgningen på kap. 1632 post 72 økes
med 140 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Bevilgningen på kap. 1634 Statens innkrevingssentral,
post 1 Driftsutgifter, foreslås økt med 15 mill. kroner. Økningen
henger sammen med forslag om en tilsvarende økning av bevilgningen
på kap. 4634 Statens innkrevingssentral, post 2 Refusjoner, jf.
nærmere omtale under kap. 4634.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Det ligger ikke an til at det vil bli gjort
vesentlige utbetalinger i 2008 i forbindelse med kjøp av klimakvoter.
De kontrakter som Finansdepartementet har inngått, og de som departementet
er i ferd med å inngå, vil stort sett ikke føre til leveranser før
i 2009 og senere år. Ubrukt bevilgning for 2007 som er overført
til 2008, vil være tilstrekkelig til å dekke utbetalingene i 2008.
Det foreslås derfor at bevilgningen på kap. 1638 post 21 reduseres
med 505 mill. kroner – til null kroner.
Finansdepartementet understreker at samlet utgiftsanslag
for perioden 2008–2012 er uendret, men at utbetalingene vil komme
seinere enn tidligere lagt til grunn. Faktisk bevilgningsbehov for
2009 er usikkert. Reduksjon av bevilgningen for 2008 vil isolert
sett føre til en tilsvarende økning i bevilgningsbehovet for 2009.
Prisene for kvoter har imidlertid falt med om lag 20 pst. siden
forslaget til budsjett ble utarbeidet. Det knytter seg også stor
usikkerhet omkring tidspunktet for leveranser av kvoter, og dermed
ved utbetalingstidspunktet for kvotekjøp.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlem fra Venstre mener
at handel med utslippskvoter kan være et bidrag til å innfri Norges
klimaforpliktelser. Dette medlem vil imidlertid påpeke
at behovet for kjøp av CO2-kvoter vil avgjøres av i hvor stor grad
det gjennomføres nasjonale klimatiltak. Dette medlem mener
at de fleksible mekanismene kun skal være et supplement til nasjonale
tiltak, og at minst halvparten av utslippsreduksjonene som forpliktelsen
nå innebærer skal tas nasjonalt.
Dette medlem viser videre til
at Venstre, både i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for
2007 og for 2008, har vært kritisk til Regjeringens budsjettering
når det gjelder kjøp av kvoter. Det har så langt vært budsjettert
med kjøp for over 600 mill. kroner i 2007 og 2008, mens det samlet
kun er kjøpt faktiske kvoter for under 1 mill. kroner.
Dette medlem mener at Regjeringen
fortsetter en trend med en altfor ambisiøs budsjettering når det
foreslås å sette av 715 mill. kroner til dette også i 2009. Basert
på tidligere erfaringer og det faktum at flere av de prosjekter
Regjeringen vurderer i beste fall er tvilsomt at blir godkjent av FN
under rammene av klimakonvensjonen, mener dette medlem at
dette er en altfor optimistisk budsjettering. Dette understrekes
av det faktum at Regjeringen og regjeringspartiene selv i denne
innstilling foreslår at hele avsetningen til kvotekjøp i 2008 på
505 mill. kroner reverseres. Dette medlem tar til
etterretning at Venstre i sine alternative statsbudsjett både i
2007 og 2008 har hatt en langt mer realistisk budsjettering enn Regjeringen
og regjeringspartiene på dette punktet.
Posten omfatter driftsutgifter knyttet til statens gjelds-
og likviditetsforvaltning. Utgiftene ligger an til å bli noe lavere
enn forventet, og det foreslås at bevilgningen på kap. 1650 post
1 reduseres med 2 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Anslagene for renteutgifter på statsgjelden påvirkes
av omfanget av ny opplåning og sammensetningen av denne. Videre
påvirkes renteutgiftene av endringer i markedsrentene og endringer
i statens portefølje av rentebytteavtaler. Anslaget er derfor beheftet
med vesentlig usikkerhet.
På bakgrunn av bl.a. nye regnskapsanslag foreslås
bevilgningen under denne posten økt med 494,4 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Bevilgningen står som motpost til tilleggsbevilgninger
knyttet til blant annet forhandlinger hvor staten er part, herunder
til lønnsoppgjøret for statsansatte, regulering av pensjoner mv.
i folketrygden og takstforhandlinger for privatpraktiserende leger,
fysioterapeuter og psykologer, og til uforutsette utgifter. Videre
skal bevilgningen dekke utbetalingene til billighetserstatninger
og stå som motpost for merutgifter som det er gitt tilsagn til gjennom
samtykke fra Finansdepartementet eller ved kongelig resolusjon.
I saldert budsjett 2008 er det på kap. 2309
Tilfeldige utgifter, post 1 Driftsutgifter bevilget 10 780,6 mill.
kroner. I bevilgningsendringene som ble vedtatt i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett for 2007, ble bevilgningen på kap. 2309
økt med til sammen 1 989,0 mill. kroner, til 12 769,6 mill. kroner.
Bevilgningsøkningen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2008 skyldes bl.a. at det måtte tas høyde for merutgifter til
lønnsoppgjøret som følge av at anslaget for lønnsveksten fra 2007
til 2008 i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2008 ble
satt opp med 1/2 prosentpoeng, fra 5 pst. i Nasjonalbudsjettet for
2008 til 5 1/2 pst., og at det i reguleringen av grunnbeløpet i
folketrygden fra 1. mai 2008 skulle kompenseres for høyere lønnsvekst
fra 2006 til 2007 enn lagt til grunn i oppgjøret våren 2007.
Bevilgningen på kap. 2309 skal blant annet dekke
tilleggsbevilgninger i forbindelse med lønnsoppgjøret for statsansatte,
reguleringen av folketrygdens grunnbeløp, takstoppgjøret for leger,
fysioterapeuter og psykologer og oppgjøret for vernepliktige. I
proposisjoner som ble fremmet i vårsesjonen, ble utgiftene til disse formålene
anslått til i alt 10 200 mill. kroner. Oppdatert informasjon om
de budsjettmessige konsekvensene i 2008 som følge av lønnsoppgjøret
i staten, viser imidlertid at Stortingets vedtak på kap. 2315 Lønnsreguleringer
for arbeidstakere i det statlige tariffområdet er 45,8 mill. kroner
for høyt. Det innebærer at bevilgningen på kap. 2309 må settes ned
med 10 154 mill. kroner for å dekke inntektsoppgjør, trygdeoppgjør
mv.
Det er pr. 30. september 2008 regnskapsført
utgifter på til sammen 137,8 mill. kroner direkte på kap. 2309.
Dette gjelder billighetserstatninger fastsatt av Justissekretariatene.
Det har vært svært store utbetalinger til billighetserstatninger så
langt i år sammenliknet med tidligere år. Det legges nå til grunn
samlede utbetalinger av billighetserstatninger i 2008 på 200 mill.
kroner. I tillegg vil det ved Finansdepartementets samtykke eller
ved kongelig resolusjon bli gitt adgang til netto overskridelser
under de enkelte departementenes budsjettkapitler. Hvor mye som
for øvrig vil bli regnskapsført på dette kapitlet de tre siste månedene
av året og samlet omfang av overskridelsessamtykker i løpet av året er
usikkert. På denne bakgrunn bør det gjenstå om lag 250 mill. kroner
under kap. 2309 etter nysalderingen.
Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn redusert
med 12 519,6 mill. kroner, hvorav dekning av bevilgninger til lønnsoppgjør,
trygdeoppgjør mv. utgjør 10 154 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp.
nr. 68 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 307 (2007–2008), ble kap.
2315 bevilget med 2 100,0 mill. kroner til dekning av utgifter ved lønnsreguleringen
for arbeidstakere i det statlige tariffområdet. Finansdepartementet
fikk fullmakt til å fordele bevilgningen på de av departementenes
poster som har lønnsbevilgning. De endelige beregningene viser at
virkningene på statsbudsjettet for 2008 av lønnsoppgjøret for 2008
er 45,8 mill. kroner lavere enn opprinnelig antatt. Det foreslås
derfor at bevilgningen under kap. 2315 reduseres med 45,8 mill.
kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
På grunnlag av nye anslag foreslås bevilgningen på
kap. 4610 post 2 økt med 2,5 mill. kroner. Økningen skyldes særlig
at inntektene fra auksjonssalg av overliggende, inndratte varer
er blitt høyere enn vanlig.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Det vises til omtale under kap. 1620 post 21. Bevilgningen
på kap. 4620 post 2 foreslås økt med 17 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
På grunnlag av nye anslag foreslås bevilgningen på
kap. 4620 post 85 økt med 4 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Statens innkrevingssentrals utgifter i forbindelse med
tjenester som utføres for oppdragsgivere blir inntektsført på kap.
4634 Statens innkrevingssentral, post 2 Refusjoner. Det meste av
refusjonsinntektene gjelder innkreving for NRK AS av misligholdt
kringkastingsavgift. På grunn av nye fakturarutiner for denne avgiften
har Statens innkrevingssentral i 2008 fått overført om lag 50 pst.
flere krav til innkreving enn i et normalår. Saldert budsjett for
kap. 4634 post 2 er på 30,2 mill. kroner, og det foreslås at bevilgningen økes
med 15 mill. kroner. Det foreslås en tilsvarende økning på kap.
1634 Statens innkrevingssentral, post 1 Driftsutgifter.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
På grunnlag av nye anslag foreslås ovennevnte poster
endret slik:
Post 85 økes med
25 mill. kroner.
Post 86 økes med 120 mill. kroner.
Post 87 reduseres med 3 mill. kroner.
Post 88 økes med 25 mill. kroner.
Økningen under post 85 Misligholdte lån i Statens
lånekasse for utdanning skyldes økt antall nedbetalingsordninger
og høyere månedsbeløp for disse ordningene. På post 86 Bøter, inndragninger
skyldes økningen økt kravvolum for forenklede forelegg og bøter
ved dom. Reduksjonen på post 87 Vegadministrasjonsgebyr skyldes
at antall nye krav er lavere enn tidligere antatt. Så langt i 2008
har reduksjonen vært om lag 15 pst. Økningen på post 88 Forsinkelsesgebyr,
Regnskapsregisteret, henger sammen med en betydelig økning av antall
krav som er overført til Statens innkrevingssentral for innkreving.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Som opplyst i St.prp. nr. 1 (2008–2009) for
Finansdepartementet må salg av klimakvoter i EUs kvotemarked ses
i sammenheng med behandlingen av den norske allokeringsplanen til
kvotepliktige bedrifter. De norske kvotene som skal selges i EUs
kvotemarked, vil ikke være tilgjengelige for salg før den nasjonale
tildelingsplanen er godkjent av ESA. Det legges imidlertid til grunn
at hovedelementene i kvotesystemet beholdes slik de ble lagt fram
for ESA i mars 2008. Det ble varslet i St.prp. nr. 1 (2008–2009)
for Finansdepartementet at det ikke kunne utelukkes at starttidspunktet
for salg av kvoter ville bli utsatt til 2009. Det er nå klart at
den norske allokeringsplanen og tildeling av kvoter til norske bedrifter
ikke vil bli endelig ferdigstilt tidsnok til at det kan settes i
gang salg av klimakvoter i EUs kvotemarked i 2008.
Det forventes imidlertid inntekter fra salg
til Statens forurensningstilsyns kvoteslettingsordning og fra salg
til Stortinget for å dekke stortingsansattes flyreiser. Disse inntektene
forventes i 2008 å ligge i størrelsesorden 200 000 kroner.
Ved behandlingen av St.prp. nr. 59 (2007–2008) Tilleggsbevilgninger
og omprioriteringer i statsbudsjettet 2008, ble bevilgningen på
kap. 4638 post 1 redusert til 1 120 mill. kroner. Det foreslås nå
en ytterligere reduksjon med 1 119,8 mill. kroner, til 0,2 mill.
kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Under dette kapitlet inntektsføres uforutsette inntekter
som det ikke er naturlig å føre under andre kapitler. I saldert
budsjett 2008 er det på kap. 5309 Tilfeldige inntekter, post 29
Ymse bevilget 50,5 mill. kroner.
På bakgrunn av regnskapstall pr. 30. september og
forventede inntekter i 4. kvartal, anslås uforutsette inntekter
i 2008 nå til om lag 170 mill. kroner. Tilbakeførte tilskuddsmidler
mv. som gjelder Utenriksdepartementet utgjør en vesentlig del av
disse merinntektene.
Bevilgningen under kap. 5309 Tilfeldige inntekter
foreslås på dette grunnlag økt med 120 mill. kroner til 170,5 mill.
kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Det ble i 1983 gitt et lån til Jugoslavia på
40 mill. kroner. Etter oppløsningen ble lånet fordelt på de enkelte
republikkene. Låneforpliktelsene for Kroatia, Slovenia og Bosnia-Hercegovinia
er gjort opp. I tråd med en avtale i Paris-klubben betalte Serbia
og Montenegro det første avdraget på lånet i 2008. På denne bakgrunn
forelås bevilgningen under denne posten satt til 65 000 kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Under dette kapitlet inntektsføres summen av avskrivninger
som bevilges på underpost 3 i statens forretningsdrift (kap. 2445–2490).
I statsbudsjettet for 2008 gjelder dette Statsbygg (kap. 2445),
Statens kartverk (kap. 2465), Statens Pensjonskasse (kap. 2470)
og NVE Anlegg (kap. 2490). I St.prp. nr. 28 (2008–2009) foreslås
det at avskrivningene i Statsbygg reduseres med 11,3 mill. kroner,
mens avskrivningene i SPK foreslås økt med 1,2 mill. kroner.
Samlet reduseres dermed avskrivningen i statens forretningsdrift
med 10,1 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 5491 post 30 foreslås
redusert tilsvarende.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Som kompensasjon for virkningene av lønnsoppgjøret
i 2008 er Kredittilsynet tildelt 6,2 mill. kroner. Ettersom virksomheten
er selvfinansiert, foreslås kap. 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet,
post 70 Bidrag fra tilsynsenhetene, økt med samme beløp, fra 218,1
til 224,3 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Posten omfatter alle inntekter og utgifter knyttet til
utgåtte avgifter på toll- og avgiftsetatens område.
Det vises til omtalen i St.prp. nr. 28 (2007–2008) Ny
saldering av statsbudsjettet 2007, av tilbakebetaling av urettmessig
innkrevd flypassasjer-/flyseteavgift. I 2007 tilbakebetalte toll-
og avgiftsetaten slik avgift med 128 mill. kroner. Som følge av
en avgjørelse i Høyesterett er det i tillegg utbetalt 51,5 mill.
kroner til flyselskapet KLM i 2008. SAS-konsortiet/SAS Norge og Widerøe
har i 2008 fremmet krav om ytterligere tilbakebetalinger i 2008.
Disse kravene er foreløpig ikke ferdigbehandlet, og det er derfor usikkert
hvor store de samlede utbetalingene vil bli i 2008. Finansdepartementet
foreslår etter dette at det føres opp en bevilgning på -51,5 mill. kroner
på kap. 5584 post 70.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Under dette kapitlet inntektsføres summen av renter
av statens kapital som bevilges på underpost 4 i statens forretningsdrift
(kap. 2445–2490). I statsbudsjettet for 2008 gjelder dette Statsbygg
(kap. 2445), Statens kartverk (kap. 2465), Statens Pensjonskasse
(kap. 2470) og NVE Anlegg (kap. 2490). I St.prp. nr. 26 (2008–2009)
foreslås det at rentene av statens faste kapital i NVE Anlegg settes
ned med 0,5 mill. kroner, mens det i St.prp. nr. 28 (2008–2009) foreslås
at rentene av statens faste kapital i Statsbygg settes ned med 6,7
mill. kroner.
Samlet reduseres dermed rentene av statens faste kapital
i statens forretningsdrift med 7,2 mill. kroner. Bevilgningen på
kap. 5603 post 80 foreslås redusert tilsvarende.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Statens kontantbeholdning varierer gjennom året i
takt med løpende inntekter og utgifter for staten. Innskuddene i
Norges Bank forrentes til en rente som beregnes på bakgrunn av renten
banken får på sine fordringer, som i stor grad består av valutareservene.
Som følge av at gjennomsnittlig rente i 2008 er lavere enn tidligere
lagt til grunn, foreslås bevilgningen redusert med 828,3 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
På bakgrunn av nye regnskapsanslag foreslås
det at bevilgningen økes med 0,2 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
På bakgrunn av nye regnskapsanslag foreslås
det at bevilgningen økes med 17,3 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Posten omfatter renteinntekter av statens regnskapsføreres
innskudd i Norges Bank og andre steder, utlån som forvaltes av Finansdepartementet
og andre departementer, og renteinntekter av likviditetslån til
industrien som forvaltes av Innovasjon Norge. På bakgrunn av nye
anslag foreslås kap. 5605 post 83 økt med 10 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
I 2002 ble det opprettet en låneordning for
bl.a. de regionale helseforetakene. Rentene kapitaliseres og tillegges
lånene gjennom en egen lånebevilgning for opptrekksrenter under
de respektive departementene. Post 84 er den motsvarende inntektsposten.
Som følge av endret anslag på kap. 732 Regionale helseforetak, post 83
Opptrekksrenter for lån f.o.m. 2008, foreslås bevilgningen på kap.
5605 post 84 økt med 17 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Stortinget ga 24. oktober 2008 Finansdepartementet
fullmakt til utlån av statspapirer med sikkerhet i eller bytte med
obligasjoner med fortrinnsrett innenfor en samlet ramme på 350 mrd.
kroner, jf. St.prp. nr. 5 (2008–2009) og Innst. S. nr. 12 (2008–2009)
Om fullmakt til å ta opp statslån o.a., og utlån av statspapir med trygd
i eller byte med obligasjonar med fortrinnsrett. I proposisjonen
ble det varslet at de budsjettmessige konsekvensene i 2008 av ordningen
vil bli behandlet i ny salderingen av budsjettet for 2008.
Finansdepartementet legger til grunn at bytteordningen
ikke vil gi noen budsjettmessige konsekvenser i 2008, og det fremmes
derfor ikke forslag om bevilgningsendring for 2008 som følge av
ordningen. De budsjettmessige konsekvensene i 2009 av bytteordningen
er omtalt i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 (2008–2009) Om endring av
St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet 2009 (Saldering mv.).
For å bedre bankenes likviditet og muligheter
for finansiering har Finansdepartementet etablert en ordning hvor
staten låner ut statspapirer og tar imot obligasjoner med fortrinnsrett.
Stortinget har gitt fullmakt til opptak av statslån som er nødvendig
for ordningen, og fullmakt til Finansdepartementet til "utlån av
statspapir med trygd i eller byte med obligasjonar med fortrinnsrett
innanfor ei samla ramme på 350 000 mill. kroner", jf. St.prp. nr.
5 (2008–2009) Om fullmakt til å ta opp statslån o.a., og utlån av
statspapir med trygd i eller byte med obligasjonar med fortrinnrett,
Innst. S. nr. 12 (2008–2009) og Stortingets vedtak av 24. oktober
2008.
Finanskomiteen har i Innst. S. nr. 12 (2008–2009)
s. 5 understreket
"viktigheten av at det holdes høy beredskap og at behovet
for eventuelle nye tiltak vurderes fortløpende, og viser til uttalelser
fra statsministeren, finansministeren og sentralbanksjefen om at
dette gjøres."
Ordningen administreres av Norges Bank. Norges
Bank arrangerte den første auksjonen mandag 24. november. Norges
Bank har i brev 27. november til Finansdepartementet tilrådd enkelte
tilpasninger i vilkårene for å delta i bytteordningen. Norges Bank
har vist til at noen banker har betingelser knyttet til sine eksisterende
innlån som innebærer at det kan ta noe tid før de kan delta i ordningen.
For at flest mulig banker kan delta i ordningen og for at ordningen raskt
kan virke etter sin hensikt, tilrår Norges Bank at det åpnes for
at banker kan delta i ordningen gjennom sine kreditforetak, dvs.
at bankeide kredittforetak kan delta i bytteordningen.
På bakgrunn av forslaget fra Norges Bank legger Finansdepartementet
opp til at bankeide kredittforetak med tillatelse til å utstede
OMF under visse forutsetninger gis adgang til å delta i auksjoner
av bytteavtaler som gjennomføres etter 7. desember 2008.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Komiteen viser til Stortinget
si behandling av St.prp. nr. 5 (2008–2009) om tiltakspakken for å
lette likviditetsproblema i bankmarknaden, der eit samrøystes storting
slutta seg til den foreslåtte ordninga. Komiteen
vil understreke kor viktig det er at ordninga treffer bankmarknaden
på ein god og formålstenleg måte og at intensjonane og målsetjingane
som komiteen formulerte i Innst. S. nr. 12 (2008–2009), blir ivaretekne.
Komiteen viser til at Regjeringa
og Noregs Bank har gjennomført ei rekkje justeringar og endringar
i ordninga, frå den blei presentert for Stortinget, fram til tidspunktet
for iverksetjing og etter at dei første auksjonane er gjennomførte. Komiteen meiner
ein må ha eit særleg fokus på intensjonen om at pakken skal hjelpe
flest mogleg av bankane. Utviklinga så langt har vist at innretninga
på tiltaka er finansielt nybrotsarbeid i og med at det har vore
behov for justeringar undervegs. Finanskomiteen sa i Innst. S. nr.
12 (2008–2009): "(...) behovet for eventuelle nye tiltak vurderes
fortløpende". Komiteen vil poengtere at Regjeringa
om nødvendig bør agere raskt og treffe korrigerande og utfyllande
tiltak i ordninga undervegs, slik at den kan gi best mogleg resultat
for flest mogleg av bankane, og dermed kundane deira.
Komiteen viser vidare til at
krisehandteringa i enkelte land kan føre til regelverkskonkurranse mellom
land. Ei slik utvikling kan innebere konkurransevriding og fordelar
for bankar som opererer i Noreg, men under regelverk og vilkår i
heimlandet. Komiteen legg til grunn at Regjeringa
vil vere merksam på ulempene dette kan medføre.
Datatilsynet har gjennomført kontroll av sikkerhetsløsningen
ved elektronisk innberetning hos Skattedirektoratet og Altinn sentralforvaltning. Datatilsynet
mener at dagens ordning med utsendelse av brukernavn og passord
i form av PIN-koder sammen med skattekort og selvangivelsesskjema
strider mot kravene til konfidensialitet i personopplysningsloven
og personopplysningsforskriften. PIN-kodene kan benyttes ved elektronisk
kommunikasjon med skatteetaten, Altinn og en del andre instanser,
f.eks. Arbeids- og velferdsetaten, Vernepliktsverket og Statens lånekasse
for utdanning.
For bedre å ivareta kravene til sikkerhet og
redusere risikoen for misbruk av personopplysninger og andre personers
identiteter vil det mot slutten av 2008 bli sendt ut PIN-koder i
separate postforsendelser. Skatteetaten vil forestå utsendelsene
i samarbeid med andre berørte instanser.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Det internasjonale valutafondet (IMF) godkjente den
19. november 2008 en avtale med Island om stabiliseringsprogram
og finansiell støtte. IMF vil yte et lån på om lag 2,1 mrd. USD
av et samlet behov for mellomlangsiktige lån i valuta på om lag
5 mrd. USD. Resten vil bli dekket av bilaterale kreditorer. Finansdepartementene
i Finland, Danmark, Sverige og Norge uttalte i en felles pressemelding
samme dag at de fire landene samlet vil gi mellomlangsiktige lån
på 2,5 mrd. USD. Polen har lovet et lån på 200 mill. USD og Færøyene
et på 300 mill. danske kroner (rundt 50 mill. USD). I tillegg ventes
Russland å bidra.
Norges bidrag må ses i sammenheng med Norges
Banks brev til Finansdepartementet av 3. november 2008, der Norges
Bank bl.a. informerer om at banken er innstilt på å innvilge et langsiktig
lån på 500 millioner euro til Seðlabanki Islands (den islandske
sentralbanken) under forutsetning om en garanti fra norske statsmyndigheter.
Samme dag som Finansdepartementet mottok brevet fra Norges Bank,
kunngjorde Regjeringen at den så snart som mulig vil legge fram
en proposisjon for Stortinget med forslag om statsgaranti for et
slikt lån. Norges Bank har i tillegg forlenget den eksisterende
kortsiktige kredittavtalen (valutabytteavtalen) med Seðlabanki Islands
på 500 mill. euro ut 2009. Den islandske sentralbanken inngikk i
mai i år slike kortsiktige kredittavtaler med hver av de tre skandinaviske
sentralbankene med varighet ut 2008.
Regjeringen legger stor vekt på god nordisk koordinering
i denne saken. De nordiske statsministrene har nedsatt en embetsmannsgruppe
bestående i hovedsak av representanter fra de nordiske finansdepartementene.
Denne gruppen skal følge Islands stabiliseringsprogram nøye og er
sentral i arbeidet med å avklare vilkårene knyttet den finansielle
støtten. Gruppen vil også vurdere eventuelle andre måter å støtte
Island på etter ønske fra Island selv, som for eksempel ekspertbistand.
Sverige, som har formannskapet i Nordisk ministerråd, leder denne
gruppen.
Blant sentrale forhold som gjenstår å avklare mellom
Finland, Danmark, Sverige og Norge er den endelige fordelingen av
det samlede nordiske lånebeløpet på USD 2,5 mrd. USD, noe som eventuelt
kan bety at det norske lånet blir noe større enn Islands konkrete
forespørsel om 500 mill. euro (om lag 625 mill. USD). IMF har allerede
utbetalt om lag USD 830 mill. av sitt lån, og foreslått at de nordiske
landene starter utbetaling av sine mellomlangsiktige lån i februar 2009.
Finansdepartementet vil legge fram en stortingsproposisjon om statsgaranti
for Norges Banks lån så snart det foreligger tilstrekkelig informasjon
om lånebeløp og lånevilkår.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
I saldert budsjett for 2008 ble det under kap. 2800
post 50 bevilget 301 773 mill. kroner. Grunnlaget for overføringen
er statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Bevilgningen
foreslås satt opp med 111 126 mill. kroner i denne proposisjonen,
slik at samlet bevilgning under kap. 2800 post 50 blir 412 899 mill.
kroner. Overføringen til Statens pensjonsfond – Utland vil først
bli fastsatt endelig i forbindelse med avleggelsen av regnskapet for
2008, basert på regnskapsførte inntekter fra petroleumsvirksomheten.
Det er en økning på 5 339,4 mill. kroner fra saldert budsjett.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Olje- og energidepartementet er gjennom behandlingen
av St.prp. nr. 1 (2007–2008) gitt fullmakt til å utgiftsføre kjøp
av aksjer i StatoilHydro ASA uten bevilgning under kap. 1811 StatoilHydro
ASA, post 96 Aksjekjøp, jf. Budsjett-innst. S. nr. 9 (2007–2008).
Denne fullmakten er foreslått videreført i 2009, jf. St.prp. nr.
1 (2008–2009).
Olje- og energidepartementet har fram til ultimo november
kjøpt aksjer for om lag 16 300 mill. kroner. Det er usikkert hvor
mange aksjer staten vil kjøpe resten av året. Prisen på disse aksjene er
også usikker. Olje- og energidepartementet legger til grunn at aksjekjøpet
for resten av året tilsvarer aksjekjøp og pris i perioden august
til november. På denne bakgrunn anslås samlet kjøp av aksjer i StatoilHydro
i 2008 å utgjøre 18,9 mrd. kroner, jf. nærmere omtale i St.prp.
nr. 26 (2008–2009).
Ifølge lov om Statens pensjonsfond 20. desember
2005 nr. 123 § 3 inngår netto finanstransaksjoner som en inntekt
i Statens pensjonsfond – Utland. Netto finanstransaksjoner framkommer
som summen av brutto inntekter ved salg av aksjer i StatoilHydro
ASA, fratrukket statlig kjøp av aksjer i StatoilHydro ASA, definert
som markedsprisen staten betaler for aksjene og fratrukket statlig
kapitalinnskudd i StatoilHydro ASA.
Overføringen fra Statens pensjonsfond – Utland for
finansiering av statens kjøp av aksjer i StatoilHydro ASA budsjetteres
etter dette som inntekt under kap. 2800 Statens pensjonsfond – Utland,
post 96 Netto finanstransaksjoner.
Det foreslås bevilget ‑18 900 mill. kroner på posten
for 2008.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Under kap. 5800 ble det i fjor høst som overføring
fra Statens pensjonsfond – Utland, bevilget 36 418 mill. kroner
for å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Det
anslås nå et oljekorrigert underskudd på 8 370 mill. kroner. Det
foreslås at det tilbakeføres midler til å dekke det oljekorrigerte underskuddet
i nysaldert budsjett 2008. Samlet sett foreslås derfor overføringen
fra Statens pensjonsfond – Utland redusert med 28 048 mill. kroner
i denne proposisjonen, til 8 370 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under punkt 1.2. Disse medlemmer presiserer
at disse medlemmer mener nedbetaling av bompengegjeld er
å anse som en nedbetaling av gjeld, men at posteringen av budsjettekniske
årsaker må føres under kap. 5800 post 50. Disse medlemmer foreslår
å øke bevilgningene på kap. 5800 post 50 med 19,2 mrd. kroner i
forhold til Regjeringens forslag, noe som innebærer en reduksjon
på 8,9 mrd. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5800 | | Statens pensjonsfond
– Utland | |
| 50 | Overføring fra
fondet, nedsettes med | 8 858 000 000 |
| | fra kr 36 418 000 000 til kr
27 560 000 000" | |
Bevilgningen knyttet til statslånemidler er
en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter inkludert
lånetransaksjoner. Bevilgningen motsvarer dermed statsbudsjettets
brutto finansieringsbehov. Ved at nysaldert budsjett viser et samlet
brutto finansieringsbehov på 20 228 mill. kroner foreslås samme
beløp bevilget på kap. 5999.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt forslag om å nedbetale helseforetakenes gjeld med 2 mrd.
kroner. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene med
2 mrd. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett, og fremmer
følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5999 | | Statslånemidler | |
| 90 | Overføring fra
fondet, forhøyes med | 7 339 372 000 |
| | fra kr 14 889 000 000 til kr
22 228 372 000" | |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen
har varslet at den vil legge fram en tiltakspakke mot økende ledighet
i januar/februar 2009. Disse medlemmer legger til
grunn at en økt satsing på vedlikehold og investeringer i offentlig
sektor, herunder økt satsing på utbygging av veg og bane, er en
del av denne tiltakspakken. Disse medlemmer viser
for øvrig til at en slik satsing allerede er blitt foreslått i de
respektive partiers alternative statsbudsjettforslag for 2009, jf.
Budsjett-innst. S. I (2008–2009).
Disse medlemmer mener at slike
prosjekter må komme raskt i gang, for at det skal ha den ønskede
effekten også på ledighetsutviklingen. Disse medlemmer mener
derfor at planleggingsarbeidet må forseres, med budsjettvirkning også
i 2008.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endringer:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1320 | | Statens vegvesen | |
| 30 | Riksveginvesteringer, kan overføres, forhøyes med | 100 000 000 |
| | fra kr 5 785 300
000 til kr 5 875 300 000 | |
1350 | | Jernbaneverket | |
| 30 | Investeringer
i linjen, kan overføres, forhøyes med
| 100 000 000 |
| | fra kr 2 349 100 000 til kr
2 449 100 000" | |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig at vi
kommer raskt i gang med tiltak som demper nedgangen i aktivitet
innen bygg og anlegg. Disse medlemmer viser til at
denne sektoren er sterkest påvirket av dagens nedgangskonjunktur
og at det er uforsvarlig å vente til langt ut på nyåret med å sette
i gang tiltak. Disse medlemmer vil utvide den samlede rammen
for lån til kommuner under den såkalte rentekompensasjonsordningen
fra 2 til 5 mrd. kroner. Midlene kan benyttes til oppussing av skoler
og andre kommunale bygninger, og gjøres overførbare til 2009. Det
kan bety en merkostnad på om lag 93 mill. kroner over kap. 582 post
60 som også kan overføres til 2009.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endringer:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
582 | | Rentekompensasjon
for skoleanlegg og kirkebygg | |
| 60 | Rentekompensasjon
- skolebygg, overslagsbevilgning, kan også
nyttes under post 61, kan overføres, forhøyes med | 93 000 000 |
| | fra kr 828 400 000 til kr 921 400
000" | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer i forslaget til statsbudsjett for 2009 foreslo
betydelige økte rammer for rentekompensasjonsordningen. I forbindelse
med nysalderingen foreslår disse medlemmer å bevilge
3 mrd. kroner i vedlikeholdsmidler som skal tildeles kommunene.
Dette vil sette kommunene i stand til å starte med umiddelbare prosjekter
for vedlikehold av eksisterende bygg og infrastruktur. Hvis man
kun satser på rentekompensasjonsordningen er man avhengig av at
kommunene har økonomiske ressurser til å dekke avdrag for disse
låneopptakene, altså mesteparten av utgiftene. Disse medlemmer ønsker
derfor at man både har en ordning med rentekompensasjonsordning
samtidig som man innfører en ordning med friske midler til vedlikehold.
For øvrig viser disse medlemmer til sitt bevilgningsforslag
om 3 mrd. kroner til kommunene, som gjøres overførbare til budsjettåret
2009.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at investeringene
i norske bedrifter er på vei ned. Disse medlemmer mener at
målrettede tiltak for å bedre lønnsomheten til investeringer er
en viktig prioritering når nedgangstider truer arbeidsplasser og
verdiskaping.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber om at Regjeringen i forbindelse med
sin tiltakspakke på nyåret øker avskrivningssatsen for maskiner
og utstyr, i saldogruppe d, fra 20 til 25 pst. med virkning for
hele 2009."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
man nå må ta bemanningskrisen på større alvor, og sette i verk nyansettelser umiddelbart.
Det er også av stor betydning å ta tak i det enorme etterslepet
i investeringer i utstyr og kjøretøyer til etaten. Disse
medlemmer foreslår å styrke politietaten med 104 mill. kroner.
Av dette skal 52 mill. kroner brukes på investeringer
og 52 mill. kroner brukes til bemanning under budsjettkapitlene
440 og 441. Midlene skal kunne overføres til 2009, dersom det ikke lar
seg gjøre å benytte disse fullt ut i 2008.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningene med 68 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt
budsjett, og fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endringer:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
440 | | Politidirektoratet
- politi- og lensmannsetaten | |
| 1 | Driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med | 34 000 000 |
| | fra kr 7 785 974
000 til kr 7 819 974 000 | |
| 30 | (NY) Investeringer i materiell, kan overføres, bevilges med | 34 000 000" |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til pkt. 4.4 over.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen på kap. 441 post 1 med 18 mill. kroner i forhold til
Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 18 mill. kroner i
forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningene med 36 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt
budsjett, og fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endringer:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
441 | | Oslo politidistrikt | |
| 1 | Driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med | 18 000 000 |
| | fra kr 1 541 585
000 til kr 1 559 585 000 | |
| 30 | (NY) Investeringer i materiell,
kan overføres, bevilges med | 18 000 000" |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad i Innst. S. nr. 108 (2008–2009) hvor disse medlemmer
omtaler merbevilgning på 4 mill. kroner ekstra til redningstjenesten,
nærmere bestemt Hovedredningssentralen Sør-Norge. Disse medlemmer mener
det er svært viktig at Redningstjenesten ikke blir rammet av for
små bevilgninger og er av den oppatning at det vil være uheldig
dersom noe av driften må innstilles på grunn av økonomiske problemer.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningene med 4 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt
budsjett, og fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
455 | | Redningstjenesten | |
| 1 | Driftsutgifter,
forhøyes med | 4 000 000 |
| | fra kr 490 737 000 til kr 494 737
000" | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative budsjett for 2009 der disse medlemmer foreslo
ekstraordinære tiltak for å imøtekomme nedgangsperioden vi nå ser
ut til å være på vei inn i. Disse medlemmer viser
også til sjeføkonom i DnBNOR Markets Øystein Dørums uttalelser på
TV2:
"De som var nærmest å ha et krisebudsjett var Fremskrittspartiet
som hadde lagt opp til betydelige stimulanser. Fremskrittspartiets
alternative budsjett er antakelig det som ligger nærmest å ha en
fasit når vi ser tilbake om to år og ser på hvilke stimulanser som
har kommet."
For norske kommuners del var tiltakene øremerkede
tilskudd til vedlikehold av kommunale bygg og infrastruktur på 3
mrd. kroner. Disse medlemmer foreslår at midlene
kan overføres til 2009.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningene med 3 mrd. kroner i forhold til tidligere vedtatt
budsjett, og fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
571 | | Rammetilskudd
til kommuner | |
| 69 | (NY) Midler til vedlikehold, kan overføres, bevilges med | 3 000 000 000" |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at mange fylkesveier er i dårlig forfatning og at vedlikeholdsetterslepet
er stort. Samtidig går vi inn i en nedgangsperiode med ledig kapasitet
i anleggsbransjen og varsel om permitteringer. Disse medlemmer mener
det nå bør være et fornuftig tidspunkt å utbedre vedlikeholdsetterslepet
på fylkesveiene.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningene med 900 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt
budsjett, og fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
572 | | Rammetilskudd
til fylkeskommuner | |
| 69 | (NY) Midler til vedlikehold
av fylkesveier, kan overføres, bevilges med
| 900 000 000" |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i innstilling til St.prp. nr. 18 (2008–2009)
om nysaldering av statsbudsjettet for 2008 hvor disse medlemmer går
imot Regjeringens forslag om å redusere kap. 582 post 60 og 61. Disse
medlemmer er for rentekompensasjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til debatten om fattigdomsproblematikken som alle partiene i Stortinget
har vært opptatt av de siste årene. Disse medlemmer har
registrert at til tross for dette engasjementet og intensjonene
i regjeringen Stoltenberg IIs erklæring fra Soria Moria er ikke
forholdene for de fattigste i Norge blitt bedre. Det er fremdeles
mange som ikke har anledning til å spise varm mat hver dag, unne
seg små fornøyelser eller kjøpe julepresanger til barn eller barnebarn. De
fleste mennesker i Norge har anledning til å feire jul med litt
ekstra god mat og presanger til sine nærmeste, og disse medlemmer mener
at dette burde være en mulighet for alle borgere i vårt rike land. Disse
medlemmer vil nevne at statsbudsjettet for 2008 ligger an
til et overskudd på 489 mrd. kroner.
Disse medlemmer vil peke på det
gode arbeidet som utføres av mange frivillige organisasjoner, kanskje
særlig i advents- og julesesongen. Fattighuset, Kirkens Bymisjon
og Frelsesarmeen er eksempler på dette. Disse medlemmer mener
at det vil være mulig å skape en hyggeligere jul for svært mange
gjennom en ekstra bevilgning til slike organisasjoner for å sette
dem i stand til å arrangere juletilstelninger for de som ikke selv
ser seg i stand til det. Disse medlemmer vil derfor
bevilge 20 mill. kroner til fordeling mellom de frivillige organisasjoner
som holder tilstelninger for vanskeligstilte i julen og ber Regjeringen
sørge for å fordele disse 20 mill. kroner til de frivillige organisasjonene
som arrangerer juletilstelninger for vanskeligstilte.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningene med 20 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt
budsjett, og fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
621 | | Tilskudd forvaltet
av Sosial- og helsedirektoratet | |
| 70 | Frivillig arbeid, kan overføres,
forhøyes med | 20 000 000" |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til regjeringspartienes merknad i St.prp. nr.13 (2008–2009), der
disse partiene viser til Regjeringens tiltak for å bekjempe kjønnslemlestelse. Disse
medlemmer ønsker å innføre obligatorisk helsekontroll av
jentebarn med formål å avdekke kjønnslemlestelse, og viser til sitt
forslag om dette i Innst. S. nr. 179 (2007–2008). Disse medlemmer mener
at det er naivt av Regjeringen å tro at en frivillig klinisk underlivsundersøkelse
av jenter i risikogruppen vil kunne ha de ønskede effekter. Disse medlemmer mener
for øvrig at yrkesgrupper som omfattes av avvergelsesplikten, ikke
bare skal ha plikt til å avverge kjønnslemlestelse, men også ha
plikt til å rapportere/anmelde dersom kjønnslemlestelse har funnet
sted.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at private/ideelle sykehus og institusjoner fortsatt ikke har
fått kompensert for økte pensjonskostnader. Disse medlemmer mener
det er viktig å sørge for likviditeten og den økonomiske situasjonen
for disse tjenestetilbyderne og øker derfor denne posten med 150 mill.
kroner som skal gå til å dekke dette formål.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningene med 150 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt
budsjett, og fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak | |
| 70 | Tilskudd til helseforetakene,
forhøyes med | 150 000 000 |
| | fra kr 6 863 806 000 til kr
7 138 806 000" | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til det voksende etterslepet knyttet til medisinsk teknisk utstyr
ved sykehusene, og mener det må foretas et investeringsløft for
å fornye utstyrsparken. Disse medlemmer ønsker derfor
at det bevilges 1 mrd. kroner til dette formål, og at midlene gjøres
overførbare til 2009.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningene med 1 mrd. kroner i forhold til tidligere vedtatt
budsjett, og fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endringer:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak | |
| 72 | Tilskudd til Helse
Sør-Øst RHF, kan overføres, forhøyes
med | 538 000 000 |
| | fra kr 32 249
080 000 til kr 32 787 080 000 | |
| 73 | Tilskudd til Helse
Vest RHF, kan overføres, forhøyes med
| 188 000 000 |
| | fra kr 10 893
463 000 til kr 11 081 463 000 | |
| 74 | Tilskudd til Helse
Midt RHF, kan overføres, forhøyes med
| 144 000 000 |
| | fra kr 8 060 453
000 til kr 8 204 453 000 | |
| 75 | Tilskudd til Helse
Nord RHF, kan overføres, forhøyes med
| 130 000 000 |
| | fra kr 6 988 739 000 til kr
7 118 739 000" | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til svar på spørsmål 349 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets
fraksjon om vedlikeholdsbehov i vegsektoren der en del av spørsmålet
er:
"Det ønskes spesielt opplyst hva som er den beregnede
virkningen av statsbudsjettet for 2009 på utviklingen i vedlikeholdsetterslepet
på riksveiene."
og der en del av svaret er;
"De samme beregningene viser at vedlikeholdsetterslepet
vil øke med om lag 1,1 mrd. 2008-kroner, herav om lag 400 mill.
kroner på stamveg og 700 mill. kroner på øvrig riksveg."
Det fremkommer at
"Statens vegvesen har beregnet at det totale vedlikeholdsetterslepet
ved utgangen av 2008 vil være om lag 17,7 mrd. 2008-kroner."
og at
"Ved utgangen av 2009 er det beregnet at det totale
vedlikeholdsetterslepet vil være om lag 19 mrd. 2009-kroner."
Disse medlemmer har merket seg
at etterslepet innen vedlikehold av riksveger også med Regjeringens
statsbudsjett for 2009 vil øke i 2009. Disse medlemmer viser
også til at det er ledig kapasitet innenfor anleggssektoren og at anleggsnæringen
varsler mangel på oppdrag og økende ledighet. Disse medlemmer vil
derfor avsette 1 100 mill. kroner til ekstraordinær innsats for
vedlikehold av riksveier som kan brukes med omgående virkning og
slik at midlene som bevilges ekstraordinært i 2008 gjøres overførbar
til 2009. På denne måten forhindres at etterslep i vedlikehold av
riksveien øker også i 2009 og det gis samtidig et viktig bidrag
til anleggsbransjen der bedriftene mangler oppdrag som kan sikre
lønnsom drift med tilhørende arbeidsplasser.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningene med 1 100 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt
budsjett, og fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1320 | | Statens vegvesen | |
| 23 | Trafikktilsyn,
drift og vedlikehold av riksveier m.m., kan
overføres,
forhøyes med | 1 100 000 000 |
| | fra kr 7 252 500 000 til kr
8 352 500 000" | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at et sterkt økende antall veiprosjekter i Norge er finansiert
gjennom at bompengeselskaper har lånt penger i markedet for deretter
å gjennomføre utbygging av veiprosjekter. I tillegg til ovennevnte
er det flere bompengeprosjekter som er ferdig prosjektert og klare
til oppstart.
Disse medlemmer viser til at
disse lånene blir betjent ved at bilistene betaler bompenger for
å bruke den ferdig bygde veien, eller der veien er planlagt bygget. Disse
medlemmer viser videre til at de fleste prosjektene er ferdig
bygget, mens andre er under utbygging. I tillegg er det også vedtatt
å gjennomføre en del veiprosjekter. Felles for alle disse prosjektene
er at pengene allerede er brukt eller bundet til prosjektet. Disse
medlemmer mener med bakgrunn i misforholdet mellom de totale
innbetalte avgifter fra bilistene og bruken av midler til veiformål,
at det er grunnlag for ettergivelse av gjelden til bompengeselskapene
og ekstraordinære bevilgninger til de prosjekter som allerede er
bestemt finansiert gjennom bompengeinnkreving. En slik finansiering
av veiprosjekter vil ikke skape vesentlig økt etterspørsel i markedet
da midlene enten er bundet eller allerede brukt.
Disse medlemmer viser til svar
på spørsmål 250 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon
av 9. oktober 2008, hvor det fremgår at regnskapstallene fra bompengeselskapene
viser at den samlede bompengegjelden pr. 31. desember 2007 var på
om lag 12 mrd. kroner, og at ved utgangen av 2007 hadde 38 av til
sammen 52 bompengeselskaper tatt opp lån.
Disse medlemmer minner om det
tidligere vedtak om sletting av gjelden til Gardermobanen på rundt
7 mrd. kroner, hvor hovedargumentet for slettingen var at pengene
allerede var brukt. En sletting av bompengegjelden burde være en identisk
problemstilling.
Disse medlemmer viser til at
beløpet på 12 mrd. kroner ikke omfatter bompengeprosjekter vedtatt
i 2008, ei heller låneopptak på eldre bompengeprosjekter opptatt
i 2008. Disse medlemmer ønsker at veiprosjekter som
omfattes av disse to forhold også beregnes og legges frem for Stortinget
i egen sak.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningene med 12 mrd. kroner i forhold til tidligere vedtatt
budsjett, og fremmer følgende forslag:
"I
I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1323 | | Bompengeprosjekter
– overslagsbevilgning | |
| 70 (NY) | Sletting av bompengeselskapenes
gjeld på veiprosjekter pr. 31. desember 2008, kan
overføres, bevilges med | 12 000 000 000" |
II
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om bompengefinansierte
prosjekter vedtatt av Stortinget i 2008, samt evt. ny bompengegjeld
opptatt i 2008 for andre bompengefinansierte prosjekter. Saken skal
gi grunnlag for vedtak om statlig gjeldsovertakelse og/eller gjeldssletting.
Stortinget ber derfor Regjeringen vurdere en løsning der staten
trer inn som debitor i bompengeselskapenes gjeld pr. 31. desember
2008, og derved overtar den fastlagte nedbetalingen på vegne av
trafikantene."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at mange mennesker med lav inntekt har det tøft i juletiden
fordi pengene ikke strekker til. Disse medlemmer mener
vi i disse tider hvor finanskrisen får all oppmerksomhet, ikke må
glemme de som ikke får endene til å møtes. Disse medlemmer viser
til at statsbudsjettet ifølge anslagene i St.prp. nr. 30 (2008–2009)
ligger an til å gå med et overskudd på 489 mrd. kroner. Disse
medlemmer mener dette gir rom for et tiltak mot fattigdom
i julen 2008, og foreslår at vanskeligstilte mennesker med stram
økonomi får 2000 kroner ekstra før jul. Ytelsen rettes mot de grupper
som i dag mottar minimumsytelser i form av sosialhjelp, uføretrygd,
minstepensjon, rehabiliteringspenger og attføringspenger.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningene med 842 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt
budsjett, og fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endringer:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
571 | | Rammetilskudd
til kommuner | |
| 60 | Innbyggertilskudd,
forhøyes med | 210 000 000 |
| | fra kr 14 120
862 000 til kr 14 330 862 000 | |
2652 | | Medisinsk rehabilitering
mv. | |
| 70 | Rehabiliteringspenger,
forhøyes med | 36 000 000 |
| | fra kr 8 620 000
000 til kr 8 656 000 000 | |
2653 | | Ytelser til yrkesrettet
attføring | |
| 70 | Attføringspenger,
forhøyes med | 46 000 000 |
| | fra kr 9 950 000
000 til kr 9 996 000 000 | |
2655 | | Uførhet | |
| 72 | Særtillegg, overslagsbevilgning, forhøyes med | 120 000 000 |
| | fra kr 18 510 000
000 til kr 18 630 000 000 | |
| 74 | Attføringsmottakere
med minsteytelse, forhøyes med | 18 000 000 |
| | fra kr 7 520 000
000 til kr 7 538 000 | |
2670 | | Alderdom | |
| 73 | Særtillegg, overslagsbevilgning, forhøyes med | 400 000 000 |
| | fra kr 5 260 000
000 til kr 5 660 000 000 | |
2680 | | Etterlatte | |
| 72 | Særtillegg, overslagsbevilgning, forhøyes med | 12 000 000 |
| | fra kr 78 000 000 til kr 90
000 000" | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
bekymret over den gjeldsbelastningen de regionale helseforetakene
har opparbeidet seg. Når helseforetakene har et akkumulert underskudd
som ved utgangen av 2008 kan nærme seg 2,6 mrd. kroner, blir de
regionale helseforetakenes økonomiske handlingsrom svært begrenset.
Det akkumulerte underskuddet gjør at likviditeten blir presset.
Disse medlemmer mener en gjeldslette er helt nødvendig for at de
regionale helseforetakene skal kunne klare å få kontroll på både
gjeld og samtidig ha en tilfredsstillende likviditet. De regionale
helseforetakenes lånesaldo per 31. desember 2006 var på 9,9 mrd.
kroner, som er brukt til investeringer. Disse medlemmer foreslår
at den samlede gjelden til staten reduseres med 2 mrd. kroner.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningene med 2 mrd. kroner i forhold til tidligere vedtatt
budsjett, og fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
3732 | | Regionale helseforetak
(jf. kap. 732) | |
| 92 | Ekstra avdrag på investeringslån,
bevilges med | 2 000 000 000" |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at det gjennom 2008 har kommet opp
flere saker hvor institusjoner innen rusomsorg og barnevern, drevet
av frivillige, ideelle aktører, har måtte innskrenke kraftig sin
virksomhet på grunn av at helseregion eller barne-, ungdoms- og
familieetaten gjennom anbudsrunder ikke har fornyet avtale med institusjonene.
Dette har skjedd på tross av underkapasitet i behandlingstilbudet
samlet, på tross av at institusjonene har gitt et kvalitativt godt
tilbud, og på tross av at institusjonenes brukere helt åpenbart
har behov for stabilitet i behandlingstilbudet. Mot slutten av 2008
er problemstillingene på nytt blitt aktualisert gjennom at BUF-etat
har varslet oppsigelse av plasser i barnevernsinstitusjoner drevet
av ideelle aktører på Vestlandet.
Dette medlem deler det synspunktet
på denne politikken som kommer til uttrykk i brev fra representanter
for Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstrepartis bystyregruppe
i Bergen til Regjeringen, ifølge Bergens Tidende 12. desember 2008:
"Vi har ingen sans for at barnevernsungdom skal vera
handelsvare, og vi kan ikkje skjøna at anbod i barnevernet er i
tråd med raud-grøn politikk."
Dette medlem vil fremme følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest fremme forslag
for Stortinget som sikrer at institusjoner innen rusbehandling og
barnevern, drevet av ideelle aktører, får langsiktige driftsavtaler
som gjør at de kan opprettholde et godt kvalitativt tilbud til sine
brukere, og drive under langsiktige og forutsigbare rammer."
Komiteen viser til
at forslaget frå fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er teke inn under kapittel
7 Tilråding frå komiteen.
Forslaga frå mindretalet, medlemene frå Framstegspartiet,
Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, er tekne inn under kapittel
6 Forslag frå mindretal.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber om at Regjeringen i forbindelse med
sin tiltakspakke på nyåret øker avskrivningssatsen for maskiner
og utstyr, i saldogruppe d, fra 20 til 25 pst. med virkning for
hele 2009.
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 2
I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endringer:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
582 | | Rentekompensasjon
for skoleanlegg og kirkebygg | |
| 60 | Rentekompensasjon
- skolebygg, overslagsbevilgning, kan også
nyttes
under post 61, kan overføres, forhøyes med | 93 000 000 |
| | fra kr 828 400
000 til kr 921 400 000 | |
1320 | | Statens Vegvesen | |
| 30 | Riksveginvesteringer, kan overføres, forhøyes med | 100 000 000 |
| | fra kr 5 785 300
000 til kr 5 875 300 000 | |
1350 | | Jernbaneverket | |
| 30 | Investeringer
i linjen, kan overføres, forhøyes med | 100 000 000 |
| | fra kr 2 349 100 000 til kr
2 449 100 000 | |
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 3
I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endringer:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
440 | | Politidirektoratet
- politi- og lensmannsetaten | |
| 1 | Driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med | 34 000 000 |
| | fra kr 7 785 974
000 til kr 7 819 974 000 | |
| 30 | (NY) Investeringer
i materiell, kan overføres, bevilges
med | 34 000 000 |
441 | | Oslo politidistrikt | |
| 1 | Driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med | 18 000 000 |
| | fra kr 1 541 585
000 til kr 1 559 585 000 | |
| 30 | (NY) Investeringer
i materiell, kan overføres, bevilges
med | 18 000 000 |
455 | | Redningstjenesten | |
| 1 | Driftsutgifter,
forhøyes med | 4 000 000 |
| | fra kr 490 737
000 til kr 494 737 000 | |
571 | | Rammetilskudd
til kommuner | |
| 60 | Innbyggertilskudd,
forhøyes med | 210 000 000 |
| | fra kr 14 120
862 000 til kr 14 330 862 000 | |
| 69 | (NY) Midler til
vedlikehold, kan overføres, bevilges
med | 3 000 000 000 |
572 | | Rammetilskudd
til fylkeskommuner | |
| 69 | (NY) Midler til
vedlikehold av fylkesveier, kan overføres,
bevilges med | 900 000 000 |
621 | | Tilskudd forvaltet
av Sosial- og helsedirektoratet | |
| 70 | Frivillig arbeid, kan overføres, forhøyes med | 20 000 000 |
732 | | Regionale helseforetak | |
| 70 | Tilskudd til helseforetakene,
forhøyes med | 150 000 000 |
| | fra kr 6 863 806
000 til kr 7 138 806 000 | |
| 72 | Tilskudd til Helse
Sør-Øst RHF, kan overføres, forhøyes
med | 538 000 000 |
| | fra kr 32 249
080 000 til kr 32 787 080 000 | |
| 73 | Tilskudd til Helse
Vest RHF, kan overføres, forhøyes med | 188 000 000 |
| | fra kr 10 893
463 000 til kr 11 081 463 000 | |
| 74 | Tilskudd til Helse
Midt RHF, kan overføres, forhøyes med
| 144 000 000 |
| | fra kr 8 060 453
000 til kr 8 204 453 000 | |
| 75 | Tilskudd til Helse
Nord RHF, kan overføres, forhøyes med
| 130 000 000 |
| | fra kr 6 988 739
000 til kr 7 118 739 000 | |
1320 | | Statens vegvesen | |
| 23 | Trafikktilsyn,
drift og vedlikehold av riksveier m.m., kan
overføres,
forhøyes med | 1 100 000 000 |
| | fra kr 7 252 500
000 til kr 8 352 500 000 | |
1323 | | Bompengeprosjekter
– overslagsbevilgning | |
| 70 | (NY) Sletting
av bompengeselskapenes gjeld på veiprosjekter pr. 31. desember 2008, kan overføres, bevilges med | 12 000 000 000 |
2652 | | Medisinsk rehabilitering
mv. | |
| 70 | Rehabiliteringspenger,
forhøyes med | 36 000 000 |
| | fra kr 8 620 000 000 til kr
8 656 000 000 | |
2653 | | Ytelser til yrkesrettet
attføring | |
| 70 | Attføringspenger,
forhøyes med | 46 000 000 |
| | fra kr 9 950 000
000 til kr 9 996 000 000 | |
2655 | | Uførhet | |
| 72 | Særtillegg, overslagsbevilgning, forhøyes med | 120 000 000 |
| | fra kr 18 510 000
000 til kr 18 630 000 000 | |
| 74 | Attføringsmottakere
med minsteytelse, forhøyes med | 18 000 000 |
| | fra kr 7 520 000
000 til kr 7 538 000 | |
2670 | | Alderdom | |
| 73 | Særtillegg, overslagsbevilgning, forhøyes med | 400 000 000 |
| | fra kr 5 260 000
000 til kr 5 660 000 000 | |
2680 | | Etterlatte | |
| 72 | Særtillegg, overslagsbevilgning, forhøyes med | 12 000 000 |
| | fra kr 78 000
000 til kr 90 000 000 | |
3732 | | Regionale helseforetak
(jf. kap. 732) | |
| 92 | Ekstra avdrag
på investeringslån, bevilges med | 2 000 000 000 |
5800 | | Statens pensjonsfond
– Utland | |
| 50 | Overføring fra
fondet, nedsettes med | 8 858 000 000 |
| | fra kr 36 418
000 000 til kr 27 560 000 000 | |
5999 | | Statslånemidler | |
| 90 | Overføring fra
fondet, forhøyes med | 7 339 372 000 |
| | fra kr 14 889 000 000 til kr
22 228 372 000 | |
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om bompengefinansierte
prosjekter vedtatt av Stortinget i 2008, samt evt. ny bompengegjeld
opptatt i 2008 for andre bompengefinansierte prosjekter. Saken skal
gi grunnlag for vedtak om statlig gjeldsovertakelse og /eller gjeldssletting.
Stortinget ber derfor Regjeringen vurdere en løsning der staten
trer inn som debitor i bompengeselskapenes gjeld pr. 31. desember
2008, og derved overtar den fastlagte nedbetalingen på vegne av
trafikantene.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen snarest fremme forslag
for Stortinget som sikrer at institusjoner innen rusbehandling og
barnevern, drevet av ideelle aktører, får langsiktige driftsavtaler
som gjør at de kan opprettholde et godt kvalitativt tilbud til sine
brukere, og drive under langsiktige og forutsigbare rammer.
Komiteen har elles
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjere følgjande
vedtak:
I
I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endringer:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
Utgifter |
21 | | Statsrådet | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 2 100 000 |
| | fra kr 135 744
000 til kr 137 844 000 | |
271 | | Universiteter | |
| 50 | Basisfinansiering
statlige universiteter, forhøyes med
| 91 820 000 |
| | fra kr 6 792 605
000 til kr 6 884 425 000 | |
272 | | Vitenskapelige
høyskoler | |
| 50 | Basisfinansiering
statlige vitenskapelige høyskoler, forhøyes med
| 6 970 000 |
| | fra kr 556 539
000 til kr 563 509 000 | |
| 70 | Basisfinansiering
private vitenskapelige høyskoler, forhøyes med
| 430 000 |
| | fra kr 18 190
000 til kr 18 620 000 | |
275 | | Høyskoler | |
| 50 | Basisfinansiering
statlige høyskoler, forhøyes med | 55 390 000 |
| | fra kr 5 026 776
000 til kr 5 082 166 000 | |
| 70 | Basisfinansiering
private høyskoler, forhøyes med | 5 390 000 |
| | fra kr 349 823
000 til kr 355 213 000 | |
1600 | | Finansdepartementet | |
| 96 | Innskudd egenkapital
Folketrygdfondet, forhøyes med | 15 000 000 |
| | fra kr 20 000
000 til kr 35 000 000 | |
1610 | | Toll- og avgiftsetaten | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 2 800 000 |
| | fra kr 1 167 500
000 til kr 1 170 300 000 | |
1618 | | Skatteetaten | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, nedsettes med | 15 800 000 |
| | fra kr 115 800
000 til kr 100 000 000 | |
1620 | | Statistisk sentralbyrå | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres, forhøyes med | 17 000 000 |
| | fra kr 170 000
000 til kr 187 000 000 | |
1631 | | Senter for statlig
økonomistyring | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres, nedsettes med | 7 300 000 |
| | fra kr 34 100
000 til kr 26 800 000 | |
1632 | | Kompensasjon for
merverdiavgift | |
| 61 | Tilskudd til kommuner
og fylkeskommuner, ny ordning,
overslagsbevilgning,forhøyes med
| 1 600 000 000 |
| | fra kr 11 200
000 000 til kr 12 800 000 000 | |
| 72 | Tilskudd til private
og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning,forhøyes med | 140 000 000 |
| | fra kr 1 260 000 000 til kr
1 400 000 000 | |
1634 | | Statens innkrevingssentral | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 15 000 000 |
| | fra kr 244 800
000 til kr 259 800 000 | |
1638 | | Kjøp av klimakvoter | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres,nedsettes med
| 505 000 000 |
| | fra kr 505 000
000 til kr 0 | |
1650 | | Statsgjeld, renter
m.m. | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med | 2 000 000 |
| | fra kr 29 400
000 til kr 27 400 000 | |
| 89 | Renter og provisjon
m.m. på innenlandsk statsgjeld,
overslagsbevilgning,forhøyes med
| 494 400 000 |
| | fra kr 17 330
100 000 til kr 17 824 500 000 | |
2309 | | Tilfeldige utgifter | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med | 12 519 590 000 |
| | fra kr 12 769
573 000 til kr 249 983 000 | |
2315 | | Lønnsregulering
for arbeidstakere i det statlige tariffområdet | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med | 45 831 000 |
| | fra kr 45 831
000 til kr 0 | |
2800 | | Statens pensjonsfond
– Utland | |
| 50 | Overføring til
fondet, forhøyes med | 111 126 000 000 |
| | fra kr 301 773
000 000 til kr 412 899 000 000 | |
| 96 (ny) | Finansposter overført
til fondet, bevilges med | -18 900 000 000 |
Inntekter |
4610 | | Toll- og avgiftsetaten | |
| 2 | Andre inntekter, forhøyes med | 2 500 000 |
| | fra kr 2 200 000
til kr 4 700 000 | |
4620 | | Statistisk sentralbyrå | |
| 2 | Oppdragsinntekter, forhøyes med | 17 000 000 |
| | fra kr 170 000
000 til kr 187 000 000 | |
| 85 | Tvangsmulkt, forhøyes med | 4 000 000 |
| | fra kr 6 500 000
til kr 10 500 000 | |
4634 | | Statens innkrevingssentral | |
| 2 | Refusjoner, forhøyes med | 15 000 000 |
| | fra kr 30 200
000 til kr 45 200 000 | |
| 85 | Misligholdte lån
i Statens lånekasse for utdanning, forhøyes med
| 25 000 000 |
| | fra kr 190 000
000 til kr 215 000 000 | |
| 86 | Bøter, inndragninger, forhøyes med | 120 000 000 |
| | fra kr 1 210 000
000 til kr 1 330 000 000 | |
| 87 | Vegadministrasjonsgebyr, nedsettes med | 3 000 000 |
| | fra kr 55 000
000 til kr 52 000 000 | |
| 88 | Forsinkelsesgebyr,
Regnskapsregisteret, forhøyes med | 25 000 000 |
| | fra kr 170 000
000 til kr 195 000 000 | |
4638 | | Salg av klimakvoter | |
| 1 | Salgsinntekter, nedsettes med | 1 119 800 000 |
| | fra kr 1 120 000 000 til kr
200 000 | |
5309 | | Tilfeldige inntekter | |
| 29 | Ymse, forhøyes med | 120 000 000 |
| | fra kr 50 549
000 til kr 170 549 000 | |
5341 | | Avdrag på utestående
fordringer | |
| 95 (ny) | Avdrag på lån
til Jugoslavia, bevilges med | 65 000 |
5491 | | Avskrivning på
statens kapital i statens forretningsdrift | |
| 30 | Avskrivninger, nedsettes med | 10 147 000 |
| | fra kr 427 681
000 til kr 417 534 000 | |
5501 | | Skatter på formue
og inntekt | |
| 70 | Toppskatt mv., forhøyes med | 4 500 000 000 |
| | fra kr 21 000
000 000 til kr 25 500 000 000 | |
| 72 | Fellesskatt, forhøyes med | 17 717 000 000 |
| | fra kr 148 083
000 000 til kr 165 800 000 000 | |
| 73 | Skatt av opparbeidede
forpliktelser i rederiene, nedsettes med
| 100 000 000 |
| | fra kr 1 400 000
000 til kr 1 300 000 000 | |
5506 | | Avgift av arv
og gaver | |
| 70 | Avgift, nedsettes med | 450 000 000 |
| | fra kr 2 700 000
000 til kr 2 250 000 000 | |
5507 | | Skatt og avgift
på utvinning av petroleum | |
| 71 | Ordinær skatt
på formue og inntekt, forhøyes med | 22 200 000 000 |
| | fra kr 67 500
000 000 til kr 89 700 000 000 | |
| 72 | Særskatt på oljeinntekter, forhøyes med | 39 400 000 000 |
| | fra kr 111 300
000 000 til kr 150 700 000 000 | |
| 74 | Arealavgift mv., forhøyes med | 700 000 000 |
| | fra kr 1 200 000
000 til kr 1 900 000 000 | |
5508 | | Avgift på utslipp
av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen | |
| 70 | Avgift, forhøyes med | 100 000 000 |
| | fra kr 3 300 000
000 til kr 3 400 000 000 | |
5509 | | Avgift på utslipp
av NOx i petroleumsvirksomheten på
kontinentalsokkelen | |
| 70 | Avgift, forhøyes med | 100 000 000 |
| | fra kr 200 000
000 til kr 300 000 000 | |
5511 | | Tollinntekter | |
| 70 | Toll, forhøyes med | 155 000 000 |
| | fra kr 1 945 000
000 til kr 2 100 000 000 | |
| 71 | Auksjonsinntekter
fra tollkvoter, forhøyes med | 3 000 000 |
| | fra kr 82 000
000 til kr 85 000 000 | |
5521 | | Merverdiavgift | |
| 70 | Avgift, forhøyes med | 2 800 000 000 |
| | fra kr 190 700
000 000 til kr 193 500 000 000 | |
5526 | | Avgift på alkohol | |
| 70 | Produktavgift
på alkoholholdige drikkevarer, nedsettes med
| 196 000 000 |
| | fra kr 11 040 000 000 til kr
10 844 000 000 | |
5531 | | Avgift på tobakkvarer | |
| 70 | Avgift, nedsettes med | 41 000 000 |
| | fra kr 7 317 000
000 til kr 7 276 000 000 | |
5536 | | Avgift på motorvogner
mv. | |
| 71 | Engangsavgift
på motorvogner mv., nedsettes med | 1 009 000 000 |
| | fra kr 20 009
000 000 til kr 19 000 000 000 | |
| 72 | Årsavgift, forhøyes med | 91 000 000 |
| | fra kr 7 898 000
000 til kr 7 989 000 000 | |
| 73 | Vektårsavgift, nedsettes med | 13 000 000 |
| | fra kr 369 000
000 til kr 356 000 000 | |
| 75 | Omregistreringsavgift, nedsettes med | 90 000 000 |
| | fra kr 2 267 000
000 til kr 2 177 000 000 | |
| 76 | Avgift på bensin, nedsettes med | 258 000 000 |
| | fra kr 8 100 000
000 til kr 7 842 000 000 | |
| 77 | Avgift på mineralolje
til framdrift av motorvogn (autodieselavgift),
nedsettes med | 238 000 000 |
| | fra kr 7 555 000
000 til kr 7 317 000 000 | |
5537 | | Avgifter på båter
mv. | |
| 71 | Avgift på båtmotorer, nedsettes med | 73 000 000 |
| | fra kr 385 000
000 til kr 312 000 000 | |
5541 | | Avgift på elektrisk
kraft | |
| 70 | Forbruksavgift, forhøyes med | 565 000 000 |
| | fra kr 6 187 000
000 til kr 6 752 000 000 | |
5542 | | Avgift på mineralolje
mv. | |
| 70 | Avgift på mineralolje, forhøyes med | 14 000 000 |
| | fra kr 1 224 000
000 til kr 1 238 000 000 | |
| 71 | Avgift på smøreolje, nedsettes med | 12 000 000 |
| | fra kr 108 000
000 til kr 96 000 000 | |
5543 | | Miljøavgift på
mineralske produkter mv. | |
| 70 | CO2-avgift, nedsettes med | 281 000 000 |
| | fra kr 4 708 000
000 til kr 4 427 000 000 | |
| 71 | Svovelavgift, nedsettes med | 71 000 000 |
| | fra kr 155 000
000 til kr 84 000 000 | |
5546 | | Avgift på sluttbehandling
av avfall | |
| 70 | Avgift på sluttbehandling
av avfall, nedsettes med | 72 000 000 |
| | fra kr 787 000
000 til kr 715 000 000 | |
5547 | | Avgift på helse-
og miljøskadelige kjemikalier | |
| 71 | Tetrakloreten
(PER), nedsettes med | 1 000 000 |
| | fra kr 3 000 000
til kr 2 000 000 | |
5548 | | Miljøavgift på
klimagasser | |
| 70 | Hydrofluorkarbon
(HFK) og Perfluorkarbon (PFK), nedsettes med
| 6 000 000 |
| | fra kr 261 000
000 til kr 255 000 000 | |
5549 | | Avgift på utslipp
av NOx | |
| 70 | Avgift på utslipp
av NOx, forhøyes med | 127 000 000 |
| | fra kr 271 000 000 til kr 398
000 000 | |
5555 | | Sjokolade- og
sukkervareavgift | |
| 70 | Avgift, nedsettes med | 57 000 000 |
| | fra kr 1 137 000
000 til kr 1 080 000 000 | |
5556 | | Avgift på alkoholfrie
drikkevarer mv. | |
| 70 | Avgift, nedsettes med | 39 000 000 |
| | fra kr 1 109 000
000 til kr 1 070 000 000 | |
5557 | | Avgift på sukker | |
| 70 | Avgift, nedsettes med | 28 000 000 |
| | fra kr 210 000
000 til kr 182 000 000 | |
5559 | | Avgift på drikkevareemballasje | |
| 70 | Grunnavgift på
engangsemballasje, forhøyes med | 13 000 000 |
| | fra kr 725 000
000 til kr 738 000 000 | |
| 71 | Miljøavgift på
kartong, nedsettes med | 115 000 000 |
| | fra kr 319 000
000 til kr 204 000 000 | |
| 72 | Miljøavgift på
plast, nedsettes med | 9 000 000 |
| | fra kr 99 000
000 til kr 90 000 000 | |
| 73 | Miljøavgift på
metall, forhøyes med | 46 000 000 |
| | fra kr 94 000
000 til kr 140 000 000 | |
| 74 | Miljøavgift på
glass, forhøyes med | 1 000 000 |
| | fra kr 52 000
000 til kr 53 000 000 | |
5565 | | Dokumentavgift | |
| 70 | Avgift, nedsettes med | 84 000 000 |
| | fra kr 5 817 000
000 til kr 5 733 000 000 | |
5580 | | Sektoravgifter
under Finansdepartementet | |
| 70 | Kredittilsynet,
bidrag fra tilsynsenhetene, forhøyes med
| 6 200 000 |
| | fra kr 218 100
000 til kr 224 300 000 | |
5583 | | Særskilte avgifter
mv. i bruk av frekvenser | |
| 70 | Inntekter fra
telesektoren, forhøyes med | 20 900 000 |
| | fra kr 167 700
000 til kr 188 600 000 | |
5584 | | Andre avgifter | |
| 70 (ny) | Etterslep, netto
tilbakebetaling av utgåtte avgifter, bevilges med
| -51 500 000 |
5603 | | Renter av statens
kapital i statens forretningsdrift | |
| 80 | Renter av statens
faste kapital, nedsettes med | 7 176 000 |
| | fra kr 46 538
000 til kr 39 362 000 | |
5605 | | Renter av statskassens
kontantbeholdning og andre fordringer | |
| 80 | Av statskassens
foliokonto i Norges Bank, nedsettes med
| 828 300 000 |
| | fra kr 6 996 100
000 til kr 6 167 800 000 | |
| 81 | Av verdipapirer
og bankinnskudd i utenlandsk valuta,
forhøyes med | 200 000 |
| | fra kr 1 000 000
til kr 1 200 000 | |
| 82 | Av innenlandske
verdipapirer, forhøyes med | 17 300 000 |
| | fra kr 1 450 100
000 til kr 1 467 400 000 | |
| 83 | Av alminnelige
fordringer, forhøyes med | 10 000 000 |
| | fra kr 100 000 000 til kr 110
000 000 | |
| 84 | Av driftskreditt
til statsbedrifter, forhøyes med | 17 000 000 |
| | fra kr 385 000
000 til kr 402 000 000 | |
5700 | | Folketrygdens
inntekter | |
| 71 | Trygdeavgift, forhøyes med | 5 500 000 000 |
| | fra kr 78 200
000 000 til kr 83 700 000 000 | |
| 72 | Arbeidsgiveravgift, forhøyes med | 5 200 000 000 |
| | fra kr 116 100
000 000 til kr 121 300 000 000 | |
5800 | | Statens pensjonsfond
– Utland | |
| 50 | Overføring fra
fondet, nedsettes med | 28 048 000 000 |
| | fra kr 36 418
000 000 til kr 8 370 000 000 | |
5999 | | Statslånemidler | |
| 90 | Lån, forhøyes med | 5 339 372 000 |
| | fra kr 14 889 000 000 til kr
20 228 372 000 | |
II
Stortinget samtykker i at folketrygdens finansieringsbehov
for 2008 dekkes ved statstilskudd.
III
Utlånsfullmakt
Stortinget samtykker i at Kongen i 2008 og 2009 kan
gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye lån under lavrisikolåneordningen
innenfor en ramme på 2,5 mrd. kroner.
IV
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Kongen i 2008 og 2009 kan
gi:
1. Garanti-instituttet
for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor
en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 110 000 mill. kroner
ved eksport til og investeringer i utlandet innenfor Alminnelig
garantiordning og inkludert Gammel alminnelig ordning. Garantivirksomheten
skal finne sted innenfor de rammer som "Arrangement on Officially
Supported Export Credits" setter. Alminnelig garantiordning skal
drives i balanse på lang sikt. Nærings- og handelsdepartementet
kan gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.
2. Garanti-instituttet for eksportkreditt
fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for
nye tilsagn og gammelt ansvar på 8 000 mill. kroner ved byggelån
innenfor skipsbyggingsindustrien. Ordningen skal drives i balanse
på lang sikt. Nærings- og handelsdepartementet kan gi utfyllende
bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.
V
Utbetaling under garantiordninger (trekkfullmakt)
Stortinget samtykker i at Kongen i 2008 og 2009 kan
foreta utbetalinger til Garanti-instituttet for eksportkreditt uten
bevilgning i den utstrekning behovet for utbetalinger under byggelånsgarantiordningen
overstiger innestående likvide midler tilknyttet ordningen, men
slik at saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen
ikke overstiger 400 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten
posteres under kap. 2460 Garanti-instituttet for eksportkreditt,
post 91 Utbetaling iflg. trekkfullmakt – byggelånsgarantiordning.
Oslo, i finanskomiteen, den 16. desember 2008
Reidar Sandal |
leiar og ordførar |