Det er avgitt 24 avsluttende revisjonsbrev uten merknader
og ett revisjonsbrev med merknad. Statens Pensjonskasse har fått
avsluttende revisjonsbrev med merknad, jf. punkt 2.
Riksrevisjonen har kontrollert statsrådens forvaltning
av statens interesser i ett heleid aksjeselskap. Riksrevisjonen
har ikke merknader til statsrådens forvaltning.
Revisjonen for 2007 viser fortsatt svakheter
ved etterlevelsen av regelverket for anskaffelser i departementet,
alle fylkesmannsembeter, Statens Pensjonskasse (SPK) og Departementenes
Servicesenter (DSS). Dette omfatter brudd på konkurranseprinsippet
og brudd på reglementet for økonomistyring i staten knyttet til
dokumentasjon, sporbarhet og interne rutiner for anskaffelser.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet uttaler
at fylkesmannsembetene har etablert en egen innkjøpskoordinator
ved hvert embete, og at departementet har innført flere tiltak,
blant annet en mer direkte styring av innkjøpsvirksomheten. SPK
har etablert et system for anskaffelser, og vil fra 2008 iverksette
en sentral kontroll for å bedre sporbarheten mellom faktura og gyldig
avtale. For DSS er det etablert en innkjøpsstrategi og rutinemessige
stikkprøvekontroller.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har særlig påpekt
at den ser alvorlig på det store antall brudd på anskaffelsesregelverket,
og viser til at bruddene i 2005 også var gjenstand for skarp kritikk
fra komiteen. Kontroll- og konstitusjonskomiteen har bedt regjeringen
komme med en egen sak om håndteringen av regelverket for offentlige
innkjøp, og under behandlingen i Stortinget ble det stadfestet at
departementet ville imøtekomme dette.
Riksrevisjonen har kontrollert arbeidet til
enkelte av embetene på utvalgte områder innen rus- og boligsosialt
arbeid under Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Revisjonen viser at den interne styringen ikke er innrettet fullt
ut i samsvar med reglementets krav. Flere embeter har ikke utformet
egne målbeskrivelser, og det er mangelfull sammenheng mellom de
ulike plan- og styringsdokumentene, og mellom embetsoppdraget og
aktivitetene i gjennomføringsplanen.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet har forelagt
bemerkningene fra revisjonen for Helse- og omsorgsdepartementet
og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Begge departementene har
merket seg Riksrevisjonens vurderinger og de aktuelle fylkesmannsembetenes
svar. Departementene uttaler videre at de vil ta med seg dette i
det videre arbeidet med å utvikle og forbedre styringsdialogen med
fylkesmannsembetene. Det vises for øvrig til omtale under de aktuelle
departementene.
Riksrevisjonen har videre kontrollert teknisk planlegging
under Landbruks- og matdepartementet. Embetene har som resultatkrav
å ivareta tjenestene slik at utgiftene ikke overskrider inntektene.
Kontrollen viser at resultatkravet ikke er oppfylt for tre av de
fire kontrollerte embetene, siden det er til dels store underskudd
på området. Fornyings- og administrasjonsdepartementet har lagt
Riksrevisjonens bemerkninger fram for Landbruks- og matdepartementet
som uttaler at det er satt i gang en prosess for å overføre de tekniske
planleggingstjenestene i landbruket til Landbrukets Forsøksringer.
Det vises for øvrig til omtale under de aktuelle departementene.
Revisjonen for 2007 viser at flere embeter har overført
prosjektmidler til nytt regnskapsår uten nødvendig hjemmel. For
regnskapsårene 2004–2006 rapporterte Riksrevisjonen at fylkesmannsembetene
hadde store beløp på interimskonti ved årsskiftet. Fornyings- og
administrasjonsdepartementet har opplyst at fylkesmennene fikk tilsendt
retningslinjer for bruk av interimskonti i desember 2006. Det er
videre opplyst at belastningsfullmakter skal være begrenset til
inneværende år, og at ubrukte overførte midler skal returneres eller
eventuelt inntektsføres i embetene. Departementet uttaler at det
har foretatt en gjennomgang, og konkluderer med at oppfølging fortsatt
er nødvendig.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har merket seg
at arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap synes å være nedprioritert,
jf. behandlingen av Dokument nr. 3:14 (2006–2007) Riksrevisjonens
undersøkelse av måloppnåelse og effektivitet ved fylkesmannsembetene.
I den forbindelse stiller komiteen spørsmål ved i hvilken grad Stortinget
er informert om utviklingen. Riksrevisjonen har bedt Fornyings-
og administrasjonsdepartementet uttale seg om forholdet, og departementet
har forelagt spørsmålet for Justis- og politidepartementet som blant
annet viser til framleggelsen av stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet
våren 2008.
Riksrevisjonen har kontrollert måloppnåelse
og hvordan Fornyings- og administrasjonsdepartementet har ivaretatt
sitt etatsstyrings- og rapporteringsansvar på Statens Pensjonskasses
(SPK) område. Revisjonen har kontrollert målene for datakvalitet
og rett pensjon til rett tid.
Revisjonen viser at det fortsatt ikke er tilfredsstillende
kvalitet i SPKs medlemsdatabase. Videre har det kommet fram at Fornyings-
og administrasjonsdepartementet ikke i tilstrekkelig grad har styrt
SPKs arbeid med kvalitet, og at rapporteringen av arbeidet med kvalitetssikring har
vært ufullstendig. I budsjettproposisjonene for årene 2000–2007
har det vært et resultatmål at SPK skal arbeide med å bedre kvaliteten
i medlemsdatabasen. SPK formaliserte dette arbeidet gjennom Prosjekt
Datakvalitet (PDK) i 2000.
Revisjonen viser at Fornyings- og administrasjonsdepartementet
ikke har godkjent prosjektet eller gjort en selvstendig risikovurdering
av det. Det ser ikke ut til at departementet, i proposisjoner eller
meldinger, har rapportert om opprinnelig omfang og mandat for prosjektet,
og endringer i dette. I budsjettproposisjonen for 2006 ble det opplyst
at alle medlemsdata skal være korrekte innen juli 2007. Revisjonen
viser at dette målet bare er knyttet til Prosjekt Datakvalitet,
som etter endringer i opprinnelige planer omfatter ca. 455 000 av
i alt ca. 950 000 medlemmer. SPK har i brev til Riksrevisjonen opplyst
at alle medlemsdata etter planen først skal være kvalitetssikret
innen mars 2011.
Departementet opplyser at det ble orientert
om overordnet handlingsplan og at SPK har gjennomført løpende risikovurderinger.
Departementet bekrefter at omtalen av Prosjekt Datakvalitet med
hensyn til opprinnelig omfang og mandat har vært noe ufullstendig
i budsjettproposisjonene for perioden 2001–2007. Departementet uttaler
også at det har vært en upresis omtale av målet for når alle medlemsdata skal
være korrekte, og vil følge opp overfor SPK slik at tidsplanen for
kvalitetssikring av resterende medlemmer blir overholdt og eventuelt forsert
noe om mulig.
SPK har ikke nådd målet om rett pensjon til
rett tid for ca. 1 600 tidligere statsarbeidere og 400 arvinger.
SPK startet arbeidet med å registrere alle medlemmer i sitt elektroniske
medlemssystem i 1982, men statsarbeiderne ble ikke prioritert på
dette tidspunktet. Det ble ikke gjennomført risikovurderinger eller
analyser av konsekvensene før SPK nedprioriterte arbeidet med å
registrere medlemsdata og tjenestetid fra statsarbeiderne. Verken
Fornyings- og administrasjonsdepartementet eller SPK hadde planer for
når statsarbeiderne skulle registreres i SPKs systemer, før disse
ble tatt inn i Prosjekt Datakvalitet i 2005.
Statsarbeidersaken er ikke nevnt i etatsstyringsdialogen
i 2006. Fornyings- og administrasjonsdepartementet har opplyst at
foreløpig omfang av statsarbeidersaken først ble gjort kjent for
departementet ved brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen og
SPKs brev til departementet. SPK anslo da at en ekstrabevilgning
på 150 mill. kroner fordelt på 2007 og 2008 var tilstrekkelig til
å dekke etterbetalingen til statsarbeiderne. I behandlingen av revidert
nasjonalbudsjett ble bevilgningene økt med 75 mill. kroner for å
dekke deler av utbetalingen til statsarbeiderne. Statsarbeidersaken
og de foreløpige bevilgningene på 150 mill. kroner ble ikke omtalt
i budsjettproposisjonen for 2008.
Departementet uttaler at det ikke hadde grunnlag for
å anta at det skulle være spesiell risiko knyttet til statsarbeiderne
før SPK opprioriterte arbeidet med disse i 2005. Departementet uttaler videre
at bevilgningen til statsarbeiderne i 2008 på 75 mill. kroner burde
vært eksplisitt omtalt i budsjettforutsetningene under kap. 1542
i budsjettproposisjonen for 2008.
Revisjonen viser at resultatindikatoren for
å rapportere på målet om rett pensjon bare omfatter kvaliteten på
nye pensjoner og ikke løpende pensjoner og endringspensjoner. Resultatindikatoren
er derfor ikke dekkende for å rapportere på om SPK har nådd målet
om rett pensjon. I revisjonskommunikasjonen for 2005 uttalte Riksrevisjonen
at også løpende- og endringspensjoner, i tillegg til nye pensjoner,
burde ligge til grunn ved vurderingen av om målet om rett pensjon
var oppfylt. I den forbindelse opplyste SPK at de også ville starte
med å kvalitetssikre et utvalg av løpende pensjoner og endringspensjoner.
I departementets rapportering for 2005 og 2006 framgår
det blant annet at målet om rett pensjon er oppfylt. I 2007 har
SPK imidlertid avdekket feil i beregningen av pensjoner for utbetalinger som
startet før 2007. Feilene ble identifisert under arbeidet med å
kvalitetssikre medlemsdata. Stortingets behandling har gitt grunnlag
for etterbetaling av pensjoner til statsarbeiderne for perioden
1973–2007. SPK har opplyst at ytterligere bevilgninger på 254 mill.
kroner er nødvendig for å dekke kostnaden til pensjonister som tidligere
har vært medlemmer av SPK (oppsatt rettighet), men hvor SPK ikke
har igangsatt pensjonsutbetaling.
Departementet uttaler blant annet at kvalitetsmålingen
av nye pensjoner er en god og relevant resultatindikator for målet
om rett pensjon, men ser imidlertid at resultatindikatoren ikke
fullt ut dekker kvalitetssikringen av det generelle målet om korrekte
pensjonsutbetalinger. Så lenge kvalitetssikringen ikke er avsluttet,
kan departementet ikke utelukke at det i framtiden vil kunne dukke
opp særskilte problemstillinger som gjelder medlemshistorikk og
pensjonsutbetalinger for enkeltmedlemmer eller spesielle grupper
av medlemmer i SPK.
Revisjonen viser at SPK fremdeles ikke kan dokumentere
rettidige pensjonsutbetalinger. I 2005 kontrollerte Riksrevisjonen
SPKs dokumentasjon for rettidig pensjonsutbetaling og fikk opplyst
at dokumentasjonen ikke hadde et slikt format at den kunne etterkontrolleres.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet har i brev til Riksrevisjonen
uttalt at SPK er bedt om å prioritere arbeidet med å dokumentere
rettidig pensjonsutbetaling. Den systemtekniske løsningen som skulle
bidra til å dokumentere rettidige pensjonsutbetalinger, er ikke
innført.
Departementet opplyser at det anser SPKs rapportering
som gyldig, men ser det samtidig som viktig at en mer permanent
systemløsning etter hvert kommer på plass. Kravene til sporbarhet når
det gjelder rettidige pensjonsutbetalinger, er tatt inn som en del
av arbeidet med videreutvikling av det eksisterende pensjonssystemet
og vil tidligst bli levert i 2010.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet har gitt
SPK fullmakt til å avskrive tap på lån inntil 300 000 kroner. Avskrivinger
utover dette skal godkjennes av departementet. Revisjonen viser at
SPK har avskrevet tre lån som overskrider fullmaktsgrensen, uten
departementets godkjenning.
Departementets vurdering er at det ikke er en høy
generell risiko knyttet til rutiner for avskrivinger av lån i SPK,
men har i etatsstyringsmøte med SPK bedt om en utvidet omtale av
avskrivinger av lån i perioderapporteringen framover.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet har i
tildelingsbrevet gitt SPK fullmakt til å avskrive tap knyttet til
for mye utbetalt pensjon med inntil 300 000 kroner. Avskrivinger
utover dette skal godkjennes av departementet. Daværende Moderniseringsdepartementet
godkjente i 2005 et forslag fra SPK om at foreldede beløp og merskatt
skal holdes utenom ved beregning av avskrivingsbeløpet. Finansdepartementet
ble ikke forelagt denne tolkningen. Forutsetningen for å endre praksis
er at SPK rapporterer til styret og departementet om omfang og beløp,
og at foreldelsesspørsmålet blir vurdert nærmere i hver enkelt sak.
Denne tolkningen medfører at de faktiske beløpene som avskrives,
regnskapsmessig kan være vesentlig høyere enn fullmaktsgrensen på
300 000 kroner. I 2007 behandlet SPK 2365 tilbakekrevingssaker,
hvorav tre saker ble sendt til Fornyings- og administrasjonsdepartementet
for godkjenning. Det er avskrevet for mye utbetalt i pensjoner for
ca. 25 mill. kroner i 2007.
Departementet bekrefter at Finansdepartementet ikke
var involvert i arbeidet med å endre praktiseringen av fullmakten.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet vurderte at et beregningsteknisk
forhold relatert til avskrivingsfullmakten ikke krever særskilt
hjemmel. Departementet ser at rapporteringen så langt i perioderapporteringen
kan være noe mer omfattende for å gi informasjon om omfang og beløp relatert
til avskrivinger av pensjoner.
Revisjonen viser at arbeidet med forskrift til
§ 18 i lov om Statens Pensjonskasse fremdeles ikke er fullført.
Departementet startet dette arbeidet ved årsskiftet 2003/2004.
SPK opplyser i brev at det per i dag ikke foreligger
et regelverk for premieberegningen, og at SPKs praksis er utviklet
i samarbeid med Finansdepartementet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet.
SPK opplyser også at manglende forskrift har hatt innvirkning på
en rekke områder, blant annet opprettelse av åpningsbalanser og
i forbindelse med sluttoppgjør.
Departementet på sin side mener at hjemmelsgrunnlag
for premieinnkreving finnes, og at fraværet av forskrift til lovens
§ 18 ikke har hatt konsekvenser for premieinnkreving eller beregning
av sluttoppgjør.
Riksrevisjonen har i avsluttende revisjonsbrev merknad
til at Statens Pensjonskasse (SPK) ikke har nådd målet om rett pensjon
til rett tid. Merknaden gjelder de tidligere statsarbeiderne som
ikke har fått den pensjonen de har krav på. Se omtale under punkt
1.3. SPK har opplyst at arbeidet med å identifisere statsarbeiderne
og deres arvinger vil være ferdig i mai 2008, og at pensjonsutbetalinger
iverksettes løpende. Departementet opplyser at SPK før 2005 ikke
hadde grunnlag for å anta at det skulle være spesiell risiko knyttet
til statsarbeiderne.
Riksrevisjonen har i rapporten for regnskapsårene
2005 og 2006 tatt opp svakheter knyttet til departementets, fylkesmannsembetenes og
øvrige underliggende virksomheters etterlevelse av anskaffelsesregelverket.
Revisjonen viser at disse svakhetene fortsatt er til stede i 2007.
Saken blir fulgt opp.
Riksrevisjonen rapporterte for regnskapsårene 2004–2006
at fylkesmannsembetene hadde store beløp på interimskonti ved årsskiftet.
Revisjonen viser at disse svakhetene fortsatt er til stede i 2007.
Saken blir fulgt opp.
Riksrevisjonen rapporterte for regnskapsårene 2005
og 2006 at det var vesentlige svakheter ved departementets etatsstyring
og mangler ved oppfølgingen av embetenes implementering av styringssignaler.
Dokument nr. 3:14 (2006–2007) Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og
effektivitet ved fylkesmannsembetene viser at det fortsatt er mangler
ved etatsstyringen av fylkesmannsembetene. Departementet har uttalt at
det vil komme tilbake til den mer overordnede oppfølgingen av styringen
av fylkesmannsembetene.
Saken blir fulgt opp.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet heller
ikke for 2007 har iverksatt tilstrekkelige tiltak for å sikre at
anskaffelser på departementets ansvarsområde foretas i henhold til
regelverket. Brudd på regelverket øker risikoen for misligheter
og hindrer en effektiv bruk av statlige midler. Departementet har
ikke vurdert kvaliteten på egne tiltak og begrunner dette med at
kvalitet og effekt av tiltak må ses i et noe lengre perspektiv.
Riksrevisjonen ser det som kritikkverdig at anskaffelser på departementsområdet
fremdeles foretas i strid med regelverket, til tross for at Riksrevisjonen har
rapportert om slike brudd både for 2005 og 2006. Riksrevisjonen
har merket seg departementets omtale av tiltak som er iverksatt,
og forutsetter at anskaffelser i 2008 blir foretatt i henhold til
regelverket.
Riksrevisjonen har gjennom flere år rapportert om
at flere fylkesmannsembeter har store beløp på sine interimskonti
i strid med bevilgingsreglementet. Fagdepartementenes regnskap gir derfor
feilaktig informasjon om bruken av de bevilgede midlene. Departementet
har tidligere uttalt at det deler Riksrevisjonens oppfatning om at
regnskapsføring av prosjektmidler skal innrettes i samsvar med bevilgningsreglementes krav.
Riksrevisjonen ser det som kritikkverdig at departementet heller
ikke for 2007 har iverksatt nødvendige tiltak for å unngå at flere
fylkesmannsembeter har store beløp på interimskonti. Riksrevisjonen
forutsetter at departementet følger opp de foreslåtte tiltak for
å sikre at bevilgningsreglementet blir fulgt.
Revisjonen har vist at Statens Pensjonskasses
etterbetaling til statsarbeiderne ikke har vært tilstrekkelig omtalt
i aktuelle budsjettproposisjoner. Departementet har sagt seg enig
i at statsarbeidersaken er av en slik art at den burde vært nærmere
omtalt. Riksrevisjonen finner grunn til å kritisere departementet for
å ha gitt mangelfull informasjon om etterbetaling til statsarbeiderne
og forutsetter at departementet for framtiden rapporterer fullstendig
og rettidig om saker av tilsvarende karakter.
Revisjonen viser at departementets rapportering for
rett pensjon til rett tid bygger på en resultatindikator som ikke
fullt ut er dekkende for hovedmålet til Statens Pensjonskasse. Videre har
revisjonen vist at deler av rapporteringen bygger på informasjon
som ikke er dokumentert eller kan etterprøves. I den forbindelse
har Riksrevisjonen merket seg departementets svar om at indikatoren
for rett pensjon ikke fullt ut dekker det generelle målet om korrekte
pensjonsutbetalinger. Riksrevisjonen ser det som alvorlig at rapporteringen
ikke gir et korrekt bilde av måloppnåelsen og forutsetter at departementet følger
opp Statens Pensjonskasses videre arbeid med korrekt rapportering.
Revisjonen har vist at omtalen av Prosjekt Datakvalitet
har vært ufullstendig i budsjettproposisjonene for årene 2001–2007.
Departementet har tidligere rapportert at alle medlemsdata skulle
være ferdig kvalitetssikret i 2007. Revisjonen har vist at bare
deler av medlemsmassen var omfattet av denne fristen. Ifølge departementet
vil alle medlemsdata først være ferdig kvalitetssikret i 2011. Departementet
har opplyst at Prosjekt Datakvalitet har blitt vesentlig utvidet
underveis, men prosjektplanen Riksrevisjonen har mottatt fra Statens
Pensjonskasse, viser at det også har vært vesentlige forsinkelser
i prosjektet. Departementet er enig i at omtalen av utvidet omfang
og status for kvalitetssikringen av medlemsdatabasen i Statens Pensjonskasse
kunne vært noe mer konkret og fullstendig i budsjettproposisjonene.
Feil i medlemsdata kan medføre feilutbetaling av pensjon til medlemmer
og feil i beregning og innkreving av premie fra medlemsvirksomhetene. Riksrevisjonen
ser alvorlig på at departementets rapportering har vært ufullstendig,
og at det vil ta 12 år før kvaliteten på medlemsdata i Statens Pensjonskasse
er tilfredsstillende.
Riksrevisjonen har stilt spørsmål ved departementets
overordnede styring av Statens Pensjonskasse på bakgrunn av den
manglende måloppnåelsen for rett pensjon til rett tid og datakvalitet.
Departementet har ikke uttalt seg til dette, men har omtalt framtidige
tiltak knyttet til arbeidet med rett pensjon til rett tid. Riksrevisjonen
ser det som kritikkverdig at departementet ikke har gitt tydeligere
styringssignaler for å sikre at Statens Pensjonskasse når fastsatte hovedmål.
Riksrevisjonen tar til etterretning departementets
vurdering av at manglende regelverk for Statens Pensjonskasse på
premieområdet ikke har hatt økonomiske konsekvenser. Departementet har
anslått at forskriften tidligst vil tre i kraft fra 1. januar 2009.
I den forbindelse har departementet sagt seg enig med Riksrevisjonen
i at arbeidet med ny forskrift har tatt noe lang tid. Riksrevisjonen
ser det som kritikkverdig at det vil ta fem år å få på plass nødvendig
regelverk på et område som er av stor betydning for virksomheten
til Statens Pensjonskasse.
Revisjonen har vist at Statens Pensjonskasse
har avskrevet tap på lån i strid med fullmakt gitt i tildelingsbrevet
for 2007. Riksrevisjonen ser det som uheldig at departementet ikke
har iverksatt nødvendige tiltak for å sikre at gitte fullmakter blir
fulgt og forutsetter at departementet i den løpende etatsstyringen
følger opp at fullmakten overholdes for framtiden.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet kun
godkjenner et ubetydelig antall saker der Statens Pensjonskasse
har avskrevet for mye i pensjon, selv om den faktiske avskrivingen
er høyere enn fullmaktsgrensen. Denne praksis øker risikoen for
at Statens Pensjonskasse utsetter avskriving av feilutbetalinger
så lenge at departementets godkjenning ikke lenger er nødvendig.
Samtidig får departementet mindre kontroll av omfang og årsaker
til disse feilutbetalingene. Departementet har uttalt at det tar
Riksrevisjonens bemerkning til etterretning. Riksrevisjonen ser
kritisk på dagens praksis for godkjenning av avskrivingssaker.
Komiteen viser til
at Fornyings- og administrasjonsdepartementet har ansvaret for 25
underliggende virksomheter. Det er avgitt 24 avsluttende revisjonsbrev
uten merknader og ett revisjonsbrev med merknader. Riksrevisjonen har
ikke merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser
i ett heleid aksjeselskap.
Komiteen registrerer at Fornyings-
og administrasjonsdepartementet for tredje år på rad får anmerkninger
fra Riksrevisjonen for manglende etterlevelse av regelverket for
offentlige anskaffelser. Anmerkningene gjelder svakheter ved etterlevelsen
av regelverket i departementet, alle fylkesmannsembetene, Statens
Pensjonskasse og Departementenes Servicesenter.
Komiteen ser meget alvorlig på
dette. Fornyings- og administrasjonsdepartementet har ansvaret for
anskaffelsesregelverket og har følgelig mulighet for å fremme forslag
til endringer i regelverket dersom årsaken til brudd på reglene skulle
skyldes at bestemmelsene er uklare.
Komiteen er tilfreds med at Riksrevisjonen
vil gjennomføre en forvaltningsrevisjon om anskaffelsesprosessen
i departementer og virksomheter for å kartlegge og vurdere årsakene
til at regelverket i så mange tilfeller ikke etterleves.
Komiteen viser for øvrig til
tidligere anmodning om en egen sak om håndtering av regelverket for
offentlige innkjøp og forventer at det i nærmeste fremtid blir fremmet
sak for Stortinget.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen også
for 2007 viser til alvorlige svakheter i styringen av fylkesmannsembetene.
Riksrevisjonens undersøkelse av utvalgte emner innen rus- og boligsosialt
arbeid under Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet
viser at den interne styringen i flere tilfeller ikke er innrettet
i samsvar med kravene. Flere embeter mangler målbeskrivelser og
det er mangelfull sammenheng mellom de ulike plan- og styringsdokumentene,
og mellom embetsoppdraget og aktivitetene i gjennomføringsplanen.
Komiteen har merket seg at Fornyings-
og administrasjonsdepartementet generelt mener at embetene har tilfredsstillende
rutiner for styringsinformasjon og beslutningsgrunnlag for å følge
opp egne aktiviteter og resultater. Komiteen forventer
at statsråden tar tak i de mangler Riksrevisjonen har redegjort
for og vil understreke Fornyings- og administrasjonsdepartementets
overordnete ansvar for styringen av fylkesmannsembetene.
Komiteen har merket seg at det
for budsjettårene 2004–2006 ble avdekket at fylkesmannsembetene
hadde betydelige beløp på interimskonti ved årsskiftet. Forholdet
er fortsatt ikke brakt i orden for 2007.
Komiteen vil understreke departementets
ansvar for å sørge for at fylkesmannsembetene etterlever bevilgningsreglementet
og departementets retningslinjer. Ved å plassere midler på interimskonti
kan det dannes grunnlag for et feilaktig bilde av aktivitetsnivået
og gis et uriktig grunnlag for rapportering om departementenes aktiviteter. Komiteen registrerer
at departementet har tatt initiativ til innrapportering av interimførte
beløp for å sikre oversikt over de reelle aktivitetene for 2008.
Komiteen har videre merket seg
at departementet har tatt opp forholdet med interimkonti med embetene
og forventer at iverksatte tiltak vil sørge for at embetene ikke
har interimsført større beløp i tilknytning til forskutterte prosjektmidler fra
statlig virksomheter ved årsavslutningen 2008. Komiteen ber
Riksrevisjonen følge saken og rapportere om resultatet i Dokument
nr. 1 for budsjettåret 2008.
Komiteen viser for øvrig til
sine merknader under Kommunal- og regionaldepartementet om Kommune-Stat-Rapportering,
Kostra og begrenser seg i denne sammenheng til å understreke fylkesmennenes
ansvar for at de ansatte i fylkesmannsembetene har tilstrekkelig
kompetanse til å foreta en enhetlig og adekvat veiledning av brukerne.
Komiteen viser til Riksrevisjonens
anførsler til regnskapet for Statens Pensjonskasse. I St.prp. nr.
1 (2005–2006), s. 79, skriver departementet "Kvaliteten på medlemsdataene
er fremdeles ikke tilfredsstillende. Statens Pensjonskasse har i
flere år arbeidet med å bedre kvaliteten på historiske data. Målet
er at alle medlemsdata skal være korrekte innen juli 2007."
Tilsvarende redegjørelser er gitt i øvrige budsjettproposisjoner
i perioden 2001–2007. I budsjettforslaget for 2008 er fristen fjernet
mens det i St.prp. nr. 1 (2008–2009), s. 68, heter at "Kvalitetssikringa
av medlemsdata er venta sluttført seinest 2011." Av budsjettforslaget
fremgår det at dataene for ca 230 000 medlemmer fortsatt ikke er
kvalitetssikret.
Komiteen finner det sterkt kritikkverdig
at arbeidet med kvalitetssikring av medlemsdataene ikke er gitt
høyere prioritet. Feil i medlemsdata kan føre til feilutbetalinger
av pensjon og feil i beregning og innkreving av premie fra medlemsvirksomhetene. Komiteen deler
Riksrevisjonens vurdering av at resultatindikatoren "rett pensjon"
til "rett tid" ikke kan anses tilfredsstillende med mindre dataene
utbetalingene bygger på er korrekte.
Komiteen stiller seg også kritisk
til at departementet gjennom flere år har gitt inntrykk av at kvalitetssikringsarbeidet
skulle være sluttført innen 2007. Komiteen forutsetter
at saken gis høy prioritet.
Komiteen har merket seg at Statens
Pensjonskasse har avskrevet tap på lån i strid med fullmakten gitt
i tildelingsbrevet for 2007 og forutsetter at statsråden som et
ledd i etatsstyringen følger opp at fullmakten overholdes.
Komiteen finner det ikke tilfredsstillende
at arbeidet med utarbeidelse av forslag til regler på premieområdet
har gått over 5 år og uten at regelverket per dags dato er på plass.
Komiteen merker seg at kvaliteten
på medlemsdataene fremdeles ikke er tilfredsstillende, selv om Statens
Pensjonskasse i flere år har arbeidet med å bedre kvaliteten på historiske
data.
Komiteen finner det kritikkverdig
at Fornyings- og administrasjonsdepartementet ikke orienterte om
statsarbeidersaken i St.prp. nr. 1 for 2008 og forutsetter at statsråden
sørger for at tilsvarende ikke skjer i fremtiden.
Komiteen viser til at arbeidet
med samfunnssikkerhet og beredskap synes å være nedprioritert, jf.
behandlingen av Dokument nr. 3:14 (2006–2007) Riksrevisjonens undersøkelse
av måloppnåelse og effektivitet ved fylkesmannsembetene. I den forbindelse
forutsetter komiteen at Stortinget er informert om
utviklingen.