Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Hansen
og Arne L. Haugen, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr,
Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg, fra Høyre, Torbjørn Hansen og
Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan,
fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, fra Senterpartiet,
lederen Ola Borten Moe, og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug,
viser til proposisjonen, der Nærings- og handelsdepartementet ber
om Stortingets samtykke til å utnytte sin rett til å selge statens
aksjepost på 50 prosent i BaneTele til Bredbåndsalliansen AS på
de vilkår som er fastsatt i aksjeeieravtale av 16. november 2006.
Komiteen viser til at det i proposisjonen
er fremhevet at et salg av statens aksjer vil legge til rette for
etablering av en felles eierstruktur under Bredbåndsalliansen og
en samordning av virksomhetene til BaneTele og teletjenesteleverandøren
Ventelos norske virksomhet. En samordning kan tilføre BaneTele nødvendig trafikkvolum
og muliggjøre uttak av synergier gjennom en samordning av selskapenes
verdikjeder. Dette kan lette selskapenes arbeid med å møte etterspørselen
etter kombinerte tjenester og prispresset i markedet. BaneTele og
Ventelos samlede markedsposisjon i bredbåndsmarkedet kan styrkes
og konkurransen bedres. Det er vanskelig å se for seg at den nødvendige
grad av samspill mellom Ventelo og BaneTele kan realiseres uten
en enhetlig eierløsning for de to selskapene. Det vises videre til
at rådgivningsfirmaet Alpha Corporate Finance AS i sin sluttrapport
om konsekvensene for staten som eier av mulige endringer i selskaps-
og eierstruktur i BaneTele i forbindelse med Bredbåndalliansens
kjøp av Ventelos norske virksomhet, uttalte:
"Den politiske målsettingen for staten med eierskapet
i BaneTele har vært å skape en sterk konkurrent til Telenor og dermed
sikre reell konkurranse i bredbåndsmarkedet. En sammenslåing av
BaneTele og Ventelo fremstår som et godt industrielt grep og dermed
et egnet bidrag til å skape en sterk konkurrent i bredbåndsmarkedet."
Komiteen viser til brev av 3. februar
2009 og 4. februar 2009 fra Nærings- og handelsdepartementet (vedlagt)
vedrørende behovet for godkjenning fra Jernbaneverket av overdragelse
av aksjer, og at Jernbaneverket har lagt til grunn at det må etableres
et klart fysisk skille mellom Jernbaneverkets og BaneTeles tekniske
installasjoner. Dersom BaneTele skulle dekke kostnadene ved et slikt
skille, ville det kunne gi grunnlag for reforhandling av prisen
som er avtalt for overtagelsen av aksjer.
Komiteen merker seg at Regjeringen
mener at forholdet ikke rokker ved det industrielle grunnlaget eller
verdien for staten ved gjennomføring av det foreslåtte salget, men
at det kan medføre at dette blir et budsjettmessig spørsmål på et
senere tidspunkt. Komiteen viser til at Jernbaneverket
ifølge Regjeringen har anslått at etableringen av et slikt klart
fysisk skille vil kunne koste 50–60 mill. kroner.
Komiteen har merket seg at dette
foreløpig bare er et anslag, som vil bli kvalitetssikret gjennom
utarbeidelse av en konkret gjennomføringsplan. Komiteen tar
forholdet til orientering.
Komiteen viser til at Regjeringen
på eget initiativ har gjort rede for de forhold som er oppstått,
samt besvart de spørsmål komiteen har stilt i sakens anledning (vedlagt). Komiteen har videre
merket seg at Regjeringen arbeider med sikte på en snarlig løsning
på dette forholdet, slik at Jernbaneverket kan godkjenne en overdragelse
av statens aksjer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vektlegger betydningen av et sterkt, aktivt og profesjonelt eierskap. Flertallet understreker
at Regjeringens eierskapspolitikk ligger fast, slik den er kommunisert
til Stortinget, først og fremst gjennom Eierskapsmeldingen, jf.
St.meld. nr. 13 (2006–2007) Et aktivt og langsiktig eierskap.
Flertallet har merket seg at
staten primært hadde ønsket å fortsette som eier i et sammenslått
selskap mellom BaneTele og Ventelo, men at det ikke var mulig å
komme til enighet om hvilke verdier som skulle legges til grunn
for en slik transaksjon. Flertallet har videre merket seg
at staten på denne bakgrunn valgte å selge sine aksjer til Bredbåndsalliansen
i tråd med bestemmelsene i aksjonæravtalen mellom partene, for å
ivareta hensynet til den beste utviklingen av selskapene, noe flertallet støtter.
Flertallet viser til at nettet
BaneTele disponerer, utgjør en viktig nasjonal infrastruktur og
har stor betydning for muligheten til å sikre virksom konkurranse
i bredbåndsmarkedet. Ved behandlingen av St.prp. nr. 74 (2005–2006)
fremhevet flertallet, representantene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet, viktigheten av at BaneTele skulle
benyttes til å utvikle et landsomfattende, åpent og leverandøruavhengig
stamnett. Flertallet er opptatt av at Bane Teles
nett også i fremtiden skal opprettholdes på samme måte som i dag, som
et åpent og leverandøruavhengig stamnett, på kommersielt grunnlag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er ønskelig
å redusere statens eierskap i norsk næringsliv, og mener det er positivt
at nedslaget i BaneTele bidrar til å redusere statens direkte innflytelse
i telekomnæringen.
Disse medlemmer mener også at
det foreslåtte nedsalg vil få gunstige virkninger for konkurransen,
noe som er av stor betydning på grunn av viktige samfunnsinteresser
som hensynet til norske forbrukere.
Disse medlemmer er positive til
at Regjeringen denne gangen har valgt å benytte seg av ekstern bistand
i forbindelse med salget av statens aksjer, noe som har sikret transaksjonen
en forretningsmessighet og profesjonalitet som har manglet i andre
sammenhenger, for eksempel i forbindelse med statens kjøp av aksjer
i Aker Holding AS.
Disse medlemmer viser til at
en gjennomføring av transaksjonen som foreslått vil redusere statens
eierandel i BaneTele AS fra 50 prosent til null, og at vederlaget
er regulert i aksjeeieravtale av 16. november 2006 mellom staten
v/Nærings- og handelsdepartementet, Bredbåndsalliansen AS og BaneTele
AS. Vederlaget for statens eierandel skal ifølge avtalen utgjøre
625 mill. kroner med tillegg av rente tilsvarende 6 måneders NIBOR
pluss 1 prosentpoeng. Rentebeløpet er avhengig av oppgjørstidspunktet,
og samlet vederlag er anslått til ca. 715 mill. kroner.
Disse medlemmer viser videre
til at statens eierskap i BaneTele ble behandlet i St.prp. nr. 74 (2005–2006). Disse
medlemmer viser til at det under behandlingen i Stortinget
ble rettet kritikk mot Regjeringens behandling av saken, blant annet
fordi det kunne synes som om Regjeringen har vektlagt eierkonstellasjonene bak
Bredbåndsalliansen foran forbrukerhensyn og industrielle hensyn
i sin avgjørelse. Det ble blant annet vist til at Regjeringens håndtering
av salgsprosessen medførte at hele styret gikk av i protest og at
Regjeringen valgte å gi eksklusivitet til en budgiver med et tilbud
som lå 200 mill. kroner under høyeste bud.
Disse medlemmer mener salget
i dag fremstår som attraktivt for staten på grunn av den virkning
finanskrisen har hatt blant annet på verdsettelsen av aksjer, og disse
medlemmer gir derfor sin tilslutning til transaksjonen.
Disse medlemmer har merket seg
at salgsinntekten vil bli inntektsført i statsbudsjettet for 2009
over kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap, post 96 Salg av
aksjer.
Disse medlemmer viser til at
informasjonen som fremkommer i brevet av 3. februar 2009 er av materiell
karakter og at Regjeringen burde ha gjort nærmere rede for forholdet
og konsekvensene av dette i proposisjonen.
Disse medlemmer mener at spørsmålet
om vilkår for godkjenning av aksjeoverdragelsen fra Jernbaneverket
sin side burde vært avklart på et tidligere tidspunkt, slik at vilkårene
for transaksjonen var grundigere avklart i proposisjonen.