Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Alf E. Jakobsen, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, lederen Reidar
Sandal, Unn Therese O. Sørensen og Marianne Aasen, fra Fremskrittspartiet,
Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde,
fra Høyre, Svein Flåtten, Linda C. Hofstad Helleland og Jan Tore
Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås,
fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet,
Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser
til at Representantforslag nr. 32 (2008–2009) er oversendt finansminister Kristin
Halvorsen til uttalelse. Svarbrev av 13. februar 2009 følger som
vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen viser til at en sterk,
omfattende og mangfoldig frivillig sektor er av helt vesentlig betydning
for samfunnet, og at det er stor tverrpolitisk enighet om frivillig
sektors betydning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til brev fra finansministeren av 13. februar 2009 hvor hun skriver
at Regjeringen er svært opptatt av frivillig sektors rammevilkår.
Finansministeren viser til at som ledd i arbeidet med en ny og helhetlig frivillighetspolitikk
har Regjeringen gjennomført flere tiltak som innebærer milliardsatsing
på frivilligheten. Blant annet får frivillige organisasjoner i løpet
av årene 2008 og 2009 tilført 1 mrd. kroner mer fra Norsk Tippings
spillemidler som kompensasjon for tapte inntekter fra spilleautomater.
Videre kan lag og foreninger få midler gjennom "grasrotordningen"
som ble etablert 1. mars 2009.
Flertallet viser også til at
Regjeringen i 2009-budsjettet varslet at den ønsker å trappe opp
støtten til frivilligheten med opp mot 1 mrd. kroner over noen år.
I forbindelse med opptrappingen av støtten til frivillig sektor
i de enkelte statsbudsjettene skal det tas stilling til hvordan
støtten skal fordeles mellom ulike virkemidler innenfor statsbudsjettet.
Flertallet konstaterer at den
varslede opptrappingen av støtten viser at Regjeringen satser på frivilligheten,
og dessuten følger opp Soria Moria-erklæringen på dette punktet. Flertallet er tilfreds
med at Regjeringen satser på frivillig sektor, og også at den legger
vekt på å bruke de best egnede virkemidlene for å støtte denne sektoren.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at senest
under behandlingen av St.meld. nr. 39 (2006–2007) Frivillighet for alle,
jf. Innst. S. nr. 104 (2007–2008), var det unison enighet i innstillingen
til Stortinget om at "frivilligheten er en grunnleggende drivkraft
i samfunnsutviklingen", og at "den er en grunnpilar i vårt demokratiske
samfunn". Disse medlemmer vil understreke at det
er nødvendig med et stort register av virkemidler for å legge rammevilkårene
best mulig til rette for frivillig innsats i samfunnet.
Disse medlemmer vil i den forbindelse
også understreke at rammevilkår og økonomiske virkemidler for den
frivillige innsats må være mest mulig anrettet slik at de frivillige
organisasjonene styrkes gjennom midler som frivilligheten selv har
disposisjonsretten over.
Disse medlemmer mener derfor
at erklæringen fra Regjeringen om å utrede mulighetene for en varig
ordning for momskompensasjon for frivillige organisasjoner nå også
snart må bli fulgt av forpliktende realiteter, og at skatte- og avgiftssystemet
er godt egnet for å bedre frivillighetens økonomi på nettopp en
slik måte at frivilligheten selv får mer av disposisjonsretten over
midlene. Disse medlemmer mener at fritak for moms
på innkjøp av varer og tjenester til frivillig virksomhet vil være
et meget treffende tiltak, og et godt supplement til de eksisterende støtteordninger.
Et slikt tiltak vil treffe både små og store organisasjoner, også
de som ikke mottar annen offentlig støtte. Disse medlemmer vil understreke
at frivilligheten ved et slikt tiltak kan bruke mer av egne penger
på de formål de arbeider for, fremfor å betale dem inn til staten. Det
vil videre bety at organisasjonene får økte midler som de kan prioritere
selv, uavhengig av retningen på de offentlige prioriteringer. Disse medlemmer mener
det fremtrer som et paradoks at næringsdrivende og kommuner med
offentlig serviceproduksjon får fradrag for moms ved sine innkjøp,
mens de frivillige organisasjoner som baserer sitt arbeid på folks
frivillige innsats og innsamlingsmidler skal betale 25 pst. mer
for sine helt nødvendige innkjøp. Særlig fremtrer dette i et underlig
lys når Stortinget ved flere anledninger har vært samlet i sin enighet om
å styrke innsatsen for de frivillige organisasjoner. Disse
medlemmer vil sterkt understreke at det nå haster med en
utredning av momsfritak for frivilligheten, en utredning som ble
lovt av Regjeringen i dens tiltredelseserklæring.
Disse medlemmer viser til at
nettopp den manglende oppfølgingen fra Regjeringen i arbeidet med
en fritaksmodell for moms har medført et behov for å utvide gjeldende
momsrefusjonsordning for tjenestemoms til en rettighetsstyrt, generell
momskompensasjonsordning som omfatter både varer og tjenester.
Disse medlemmer viser til at
både momsfritaksordninger og utvidelser av nåværende refusjonsordning
forutsetter at det finnes et frivillighetsregister som fungerer,
og disse medlemmer vil derfor understreke at det
blir viktig å fastsette tydelige kriterier og definisjoner for hva
som er samfunnsgagnlig, frivillig virksomhet som vil kunne registreres,
og derved kunne nyttiggjøre seg slike ordninger.
Disse medlemmer vil vise til
at frivillig virksomhet i dag for mange organisasjoner ville være
umulig uten delvis å bruke faglig hjelp som må lønnes. Grensene
for lønnsoppgaveplikt og plikt til å betale arbeidsgiveravgift er
så lave at mange mindre lag og foreninger påføres et unødvendig
og tidsødende byråkrati med innrapporteringer. Disse medlemmer mener
at det er nødvendig å løfte disse grensene, i tillegg til at de
må reguleres i de årlige budsjetter.
Disse medlemmer viser til at
grensen for skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner
lenge har stått stille på 12 000 kroner, etter at regjeringen Bondevik
II hadde sin oppmerksomhet på dette forholdet og gjennomførte flere økninger. Disse
medlemmer viser til at finansminister Halvorsen i sitt svarbrev
til komiteen av 13. februar 2009 skriver at dette skattefradraget
representerer et unntak fra hovedregelen om at all inntekt skal
beskattes, og at hun ønsker mer offentlig styring og kontroll med hvilke
tiltak hun skal tilgodese med offentlige midler. Disse medlemmer viser
til at det finnes flere unntak fra hovedregelen om at all inntekt
skal beskattes, og at for dette særskilte unntaket har Stortinget
ved flere anledninger tatt stilling og sluttet seg til økninger. Disse
medlemmer støtter heller ikke finansministerens utsagn i
hennes svarbrev om at "en begrensning av fradragsretten forhindrer
dermed at svært bemidlede givere kan kanalisere store offentlige midler
til sine private, ideelle preferanser". Disse medlemmer mener
tvert imot at statens andel gjennom skattefritaket ikke vil være avgjørende
for dem som gir gaver til frivillige organisasjoner, men bare er
en stimulans som er med på å styrke den store nasjonale frivillige innsatsen
som Stortinget unisont har beskrevet som "grunnpilaren i vårt demokratiske
samfunn".
Disse medlemmer viser til sine
merknader og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"1. Stortinget ber Regjeringen
legge fram en sak om hvordan frivillig sektor kan fritas for momsbelastningen
knyttet til innkjøp av varer og tjenester på permanent basis, og
vurdere hvor raskt en slik permanent ordning kan iverksettes.
2. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag
om å utvide momskompensasjonsordningen for frivillig sektor til
å bli en rettighetsstyrt generell momskompensasjonsordning som omfatter
både varer og tjenester.
3. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag
om økt grense for frivillige organisasjoners lønnsoppgaveplikt og
økte grenser for arbeidsgiveravgiftplikt per ansatt/per organisasjon.
4. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag
om økt ramme for fradragsrett for gaver til frivillige organisasjoner."