Inspeksjonsvirksomheten i NSM følger et fast mønster.
Det gis en orientering om den løpende virksomheten i tjenesten siden
foregående inspeksjon, og i tillegg gjerne om et faglig tema som
blir fastlagt under inspeksjonsforberedelsen. I henhold til kontrollinstruksen
§ 11 nr. 2 b gjennomgår utvalget ved hver inspeksjon samtlige negative
klageavgjørelser som er truffet siden forrige inspeksjon. Det foretas
også regelmessig stikkprøvekontroll av et antall ikke påklagede
negative klareringsavgjørelser, som NSM på forhånd innhenter fra
den klareringsmyndigheten utvalget ber om. I tillegg inspiserer
utvalget tjenestens elektroniske saksbehandlingsverktøy for klareringssaker
og foretar inspeksjon av NSMs journaler og arkiver.
Utvalget har i 2008 gjennomført fire inspeksjoner
i NSM. Videre har utvalget inspisert personellsikkerhetstjenesten
ved fire klareringsmyndigheter: Forsvarets sikkerhetsavdeling (tre
inspeksjoner), Post- og teletilsynet, Oljedirektoratet og Politiets sikkerhetstjeneste.
Utvalget har i 2008 mottatt én klage som er
rettet mot NSM. Det er ikke uttalt kritikk i saken. I 2007 mottok
utvalget to klager i saker om sikkerhetsklarering som var avgjort
av Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA), og en klage som var rettet
mot NSM. I en av sakene fra 2007, som gjaldt saksbehandlingen i
FSA, ble det uttalt kritikk. Saken har også reist et generelt spørsmål om
forståelsen av virksomhetsbegrepet i sikkerhetslovgivningen.
På bakgrunn av en bekymring fra NSM vedrørende
bruk av metoder i FSAs arbeid knyttet til sikkerhetsetterretning,
har utvalget iverksatt en undersøkelse av enkelte saker i FSA. Et viktig
spørsmål her er hvilke arbeidsmetoder FSA lovlig kan benytte ved
innhenting av informasjon om trusler rettet mot Forsvaret. Også
rekkevidden av FSAs ansvarsområde i forhold til andre myndigheter
samt behandling av innhentet informasjon har vært berørt. Saken
har aktualisert prinsipielle spørsmål.
I årsmeldingen for 2007 orienterte utvalget
om en klagesak som gjaldt behov for klarering for personell under
omstilling i Forsvaret. Saken har også vært omtalt i tidligere årsmeldinger
i forbindelse med adgangen til å bli autorisert for tilgang til
informasjon gradert Begrenset ved tap av sikkerhetsklarering. I
fjorårets melding ble det opplyst at utvalget i sine avsluttende merknader
til FSA i saken, anmodet avdelingen om å ta initiativ til å få en
rask avklaring av det generelle spørsmålet knyttet til klareringsbehov for
personell under omstilling i Forsvaret. Utvalget forutsatte videre
at den foreliggende klareringsanmodningen for klageren ble behandlet uten
ytterligere opphold, under henvisning til at det var gått nærmere
to år siden klagerens observasjonstid gikk ut, uten at han hadde
fått ny stilling.
Utvalget har fulgt opp saken i 2008. Klageren ble
våren 2008 gitt klarering for Hemmelig. Når det gjaldt den generelle
problemstillingen knyttet til klarering av personell uten stilling
i Forsvaret, har FSA informert om at det i mai 2008 ble vedtatt
en ny rutine for behandling av denne typen saker, som innebærer
at anmodninger om klarering av personell uten stilling vil bli behandlet.
Det ble opplyst om at rutinen var midlertidig, som følge av de foreslåtte
endringene av sikkerhetsloven § 19 i Ot.prp. nr. 21 (2007–2008)
vedrørende skjerpet krav til behov for sikkerhetsklarering. FSA
bemerket at denne lovendringen vil gjøre det nødvendig for Forsvaret
og Forsvarets personelltjenester (FPT) å endre praksis i ansettelsessaker
slik at personer kan innstilles til stillinger under forutsetning
av senere klarering.
I forbindelse med behandlingen av en klage vedrørende
tap av sikkerhetsklarering mv. har utvalget i 2008 tatt opp enkelte
generelle spørsmål med Forsvarsdepartementet om klageadgang ved
nektelse av innsyn i sikkerhetsgraderte dokumenter.
Utvalget ba om en uttalelse fra departementet om
hvorvidt det forelå en plikt til å vurdere graderingsspørsmålet
på nytt fra klageinstansens side, når den selv er kompetent til
å foreta omgradering etter informasjonssikkerhetsforskriften § 2-11.
Det ble også bedt om departementets syn på om klageinstansen ved
begjæringer om innsyn i dokumenter som er avlevert arkivmyndighetene,
plikter å forelegge graderingsspørsmålet for NSM eller for det organ
som er overordnet dokumentets utsteder.
Utvalget mener det er av prinsipiell betydning
at personer som begjærer innsyn i gradert materiale får anledning
til å få overprøvd et avslag i første instans. I og med at spørsmålet
om avgradering i de fleste tilfeller får avgjørende betydning for om
innsyn kan gis eller ikke, vil den forståelsen NSM, og som Forsvarsdepartementet
stilte seg bak, få stor betydning for enkeltpersoner som ønsker
innsyn i gradert materiale.
I årsmeldingen for 2007 redegjorde utvalget
for inspeksjon av personellsikkerhetstjenesten i Utenriksdepartementet.
Etter inspeksjonen hadde utvalget merknader til bl.a. autorisasjonsregimet
for departementets egne ansatte og praksis ved manglende personhistorikk
for nærstående i klareringsavgjørelser. Ved Stortingets behandling
av årsmeldingen for 2007 ba komiteen utvalget om å følge opp saken.
Etter utvalgets avsluttende brev har Utenriksdepartementet imøtegått
utvalgets kritikk når det gjelder forståelsen av personellsikkerhetsforskriften § 3-7.
Det følger av bestemmelsen i personellsikkerhetsforskriften
§ 3-7 at det kreves at sikkerhetsmessig relevant informasjon foreligger
for de siste ti år for personer som inngår i personkontrollen. For
klarering på Hemmelig nivå vil dette si ektefelle, samboer eller
partner, i tillegg til vedkommende som søkes klarert. På grunnlag
av en individuell helhetsvurdering kan det etter § 3-7 annet ledd
likevel gis klarering selv om tiårskravet ikke er oppfylt. I den
forbindelse kan manglende personhistorikk som følge av bl.a. tjeneste
for den norske stat vektlegges i vurderingen.
Departementet har uttrykt at det må være åpenbart
ut fra reelle hensyn at også utenrikstjenestegjørendes medfølgende
familie må omfattes av særregelen i § 3-7 annet ledd, og at dersom nærståendes
manglende personhistorikk skyldes ledsagelse av samboer/ektefelle
i forbindelse med dennes utenlandstjeneste for den norske stat,
vil det ikke foretas en nærmere vurdering av betydningen av den
nærståendes utenlandsopphold i klareringssaken.
Når det gjelder departementets rutiner for autorisasjon
av ansatte, har utvalget fått opplyst at Utenriksdepartementet har
en dialog med NSM for å få på plass et autorisasjonsregime. Utvalget vil
holde seg orientert om det videre arbeidet i saken.
I januar 2008 gjennomførte utvalget inspeksjon av
personellsikkerhetstjenesten i Post- og teletilsynet. Etter inspeksjonen
stilte utvalget i brev til tilsynet spørsmål til tre av klareringssakene utvalget
hadde gjennomgått på stikkprøvebasis under inspeksjonen. Den ene
av sakene gjaldt lang saksbehandlingstid ved tilsynets behandling
av en klage i førsteinstans, mens de to andre reiste spørsmål vedrørende
manglende personhistorikk for ektefeller med tilknytning til andre
stater.
Post- og teletilsynet ga i sitt svar en utførlig
redegjørelse for saksbehandlingstiden, både i den konkrete saken
og på generelt grunnlag. Når det gjaldt spørsmål knyttet til manglende
personhistorikk, ble det stilt enkelte oppfølgingsspørsmål knyttet
til hvilke vurderinger tilsynet foretar ved manglende personhistorikk
hos ektefeller til personer som skal sikkerhetsklareres.
I sitt svar opplyste Post- og teletilsynet at
den utenlandske ektefellen i den ene saken hadde ett års personhistorikk,
mens det for ektefellen i den andre saken kunne "se ut som at det
forelå en historikk på i overkant av to år på det tidspunkt klareringsavgjørelsen
ble truffet".
Utvalget gjennomførte i april 2008 inspeksjon av
personellsikkerhetstjenesten i Oljedirektoratet. På bakgrunn av
det som kom frem under inspeksjonen, kom utvalget i brev til direktoratet med
enkelte generelle merknader vedrørende direktoratets saksbehandling
av klareringssaker, herunder manglende utarbeidelse av interne samtidige
begrunnelser i en del saker, manglende innhenting av supplerende
opplysninger fra politiet mv. og mangler ved arkivering av klareringssaker.
I sin tilbakemelding til utvalget viste Oljedirektoratet
til at noen av de forholdene utvalget hadde tatt opp med direktoratet
også hadde blitt påpekt i NSMs tilsyn med personellsikkerhetstjenesten
i Oljedirektoratet i mai 2007. Videre uttrykte direktoratet at de
etter NSMs tilsyn hadde lagt om rutinene for utarbeidelse av intern samtidig
begrunnelse, slik at disse var i samsvar med kravene etter personellsikkerhetsforskriften.
Med virkning fra 1. januar 2009 endret Forsvarets
sikkerhetsavdeling (FSA) navn til Forsvarets sikkerhetstjeneste
(FOST). Avdelingen ble opprettet i 2003, da det tidligere Forsvarets
overkommando/Sikkerhetsstaben (FO/S) ble nedlagt og funksjonene
ble delt mellom NSM og FSA. Navneendringen er begrunnet i at dette
samsvarer i større grad med sikkerhetstjenestens funksjon og rolle
i Forsvaret.
FSA er underlagt NSMs fag- og tilsynsmyndighet
etter sikkerhetsloven §§ 8 og 9, når det gjelder utøvelse av forebyggende
sikkerhetstjeneste i henhold til sikkerhetsloven, herunder bl.a.
personellsikkerhetstjeneste. Utvalgets kontroll har tidligere i
hovedsak rettet seg mot FSA som klareringsmyndighet. FSA er den
største klareringsmyndigheten i Norge og fattet omtrent 26 000 klareringsavgjørelser
i 2008. Avdelingen klarerer alt personell i Forsvaret med unntak
av E-tjenestens personell og klareringer for høyeste NATO-grad (CTS).
Kontrollen med FSA som klareringsmyndighet innebærer
at utvalget under inspeksjonene i FSA får fremlagt alle negative
klareringsavgjørelser siden siste inspeksjon for gjennomgang. I
tillegg inspiserer utvalget arkiver og registre i personellsikkerhetsavdelingen.
Det er også tatt stikkprøver etter nærmere avgrensede kriterier. Utvalget
har i 2008 stilt spørsmål ved flere klareringssaker som er behandlet
av avdelingen.
I tillegg til kontrollen med FSA som klareringsmyndighet
har utvalget i 2008 blitt orientert om virksomheten i FSAs operative
sikkerhetsavdeling. Denne avdelingen har til oppgave å motvirke
sikkerhetstrusler mot Forsvaret i forbindelse med spionasje, sabotasje
og terrorhandlinger som kan ramme Forsvarets virksomhet eller rikets
sikkerhet. FSA er, på vegne av forsvarssjefen, tillagt det utøvende
ansvaret for dette.
Den operative sikkerhetsavdelingen i FSA er
gitt et overordnet ansvar for den sikkerhetsmessige beskyttelse
av kritiske funksjoner i Forsvaret knyttet til objekter, personell,
materiell og informasjon. I den forbindelse pågår det et løpende samarbeid
mellom de organiserte EOS-tjenestene og FSA. Virksomheten i den
operative sikkerhetsavdelingen i FSA har klare paralleller til de
organiserte tjenestenes oppgaver i det sivile samfunn. Samtidig
skiller FSA seg fra de øvrige tjenestene ved at FSA utelukkende
skal operere innenfor Forsvaret og at avdelingen ikke har adgang
til å benytte inngripende metoder som telefonavlytting, ransaking
eller lignende. Undersøkelser som involverer denne type metodebruk
skal gjennomføres av PST eller det ordinære politiet.
En viktig kontrolloppgave er å undersøke om
samarbeid og informasjonsutveksling med de organiserte EOS-tjenestene
skjer i samsvar med de rammer som er fastlagt og at FSA ikke opererer innenfor
disse tjenestenes ansvarsområder. FSA har som en del av Forsvaret
kjennskap til virksomheten og de særlige sikkerhetsrelaterte problemstillinger
som oppstår der. Tiltak og undersøkelser knyttet til kontraetterretning
skal imidlertid være koordinert med PST, som har ansvar for dette
fagfeltet i kraft av å være den innenlandske sikkerhetstjenesten.
Utvalget er kjent med at det er nedsatt en arbeidsgruppe
i Forsvarsdepartementet for å utrede grenseflatene mellom EOS-tjenestene
og FSA for å vurdere om det er behov for avklaringer. Utvalget vil
i 2009 holde seg orientert om dette arbeidet.
Utvalget har i 2008 undersøkt tre saker som
er behandlet av den operative sikkerhetsavdelingen i FSA. Utvalget
ble først orientert om sakene i et møte med NSM, som bl.a. på grunnlag
av mottatt informasjon hadde uttrykt bekymring over avdelingens
arbeidsmetoder i et brev til Forsvarsdepartementet. Karakteren av
de forholdene som ble beskrevet av NSM, tilsa at det burde iverksettes
en undersøkelse som sikret tillit til uavhengighet og objektivitet.
På spørsmål til Forsvarsdepartementet om hvordan saken ble behandlet,
fikk utvalget til svar at det ikke pågikk noen organisert undersøkelse
av sakene, men at departementet hadde bedt om en skriftlig redegjørelse
fra forsvarssjefen som grunnlag for å vurdere behovet for nærmere
undersøkelser. Utvalget fant det i den situasjonen riktig selv å gå
inn i saken, uten å avvente eventuelle undersøkelser i departementets
regi. Departementet ble orientert om dette.
Undersøkelsene har bestått i dokumentgjennomgang,
samtaler med ansatte i FSA og med øvrige personer som har kjennskap
til sakene. Som ledd i undersøkelsene har utvalget også fått generelle orienteringer
om de organiserte tjenestenes samarbeid med FSA. Undersøkelsene
av sakene har til nå vært omfattende, og fordi undersøkelsene fortsatt
pågår, vil sakene ikke bli omtalt nærmere her. Men det er allerede
nå grunnlag for å uttale at det er uklarheter knyttet til FSAs rolle
og mandat, samt hvilke arbeidsmetoder FSA lovlig kan benytte ved
innhenting av informasjon om trusler rettet mot Forsvaret, både
innenlands og utenlands.
FSA er i sikkerhetslovgivningen pålagt ansvar for
å undersøke omstendighetene ved sikkerhetstruende hendelser, i eller
rettet mot Forsvaret, og iverksette tiltak for å redusere skadeomfanget.
Sikkerhetstruende hendelser er definert som sikkerhetstruende virksomhet,
dvs. spionasje, sabotasje og terrorhandlinger, kompromittering av
skjermingsverdig informasjon og grove sikkerhetsbrudd. For å kunne
ivareta denne oppgaven er FSA avhengig av å kunne innhente informasjon
om sikkerhetstruende hendelser. Det er imidlertid ikke presisert
nærmere i regelverket på hvilken måte eller med hvilke midler informasjonen
kan innhentes.
Uten hjemmel i lov vil FSA ikke kunne benytte inngripende
tiltak overfor norske borgere, heller ikke overfor forsvarspersonell,
verken i Norge eller i utlandet. Men hvilke metoder som kan benyttes
uten et slikt uttrykkelig kompetansegrunnlag må avgjøres konkret.
Ved samarbeid med andre myndigheter er det nødvendig å se hen til
den samarbeidende myndighetens rettsgrunnlag. Selv om formålet med
virksomheten er å beskytte Forsvaret mot truende virksomhet er det
nødvendig å ha en bevissthet i forhold til kompetansespørsmål. Når
undersøkelser retter seg mot enkeltpersoner må hensynet til å beskytte
Forsvaret veies opp mot enkeltindividets rettssikkerhet.
Uklarhetene omkring regelverkssituasjonen er lite
tilfredsstillende. FSA er pålagt viktige oppgaver i Forsvaret, og
rammene for virksomheten bør derfor reguleres i større grad. Etter
opprettelsen av FSA i 2003 har virksomheten blitt tilført betydelige
ressurser for å ivareta sine oppgaver. Utvalget vil ved avslutningen
av de pågående undersøkelsene ta opp den uklare regelverkssituasjonen
med FSA og Forsvarsdepartementet. Det vil bli gitt en nærmere orientering
i årsmeldingen for 2009.
I årsmeldingen for 2007 orienterte utvalget
om en klage på FSAs saksbehandling av en innsynsbegjæring i en klareringssak.
Klageren hadde begjært innsyn i en klareringssak, som hadde blitt henlagt
på grunn av bortfalt klareringsbehov, men fikk avslag da FSA anså
at henleggelsen ikke var en avgjørelse som ga rett til innsyn etter sikkerhetsloven
§ 25a. En senere klage på innsynsnektelsen ble avslått av FSA med
samme begrunnelse.
Sikkerhetsloven § 25a bestemmer at rett til
innsyn inntrer etter at "avgjørelse om sikkerhetsklarering" er fattet.
I brev til FSA skrev utvalget at både forarbeidene til sikkerhetsloven og
reelle hensyn talte for å betrakte en henleggelse som en avgjørelse
om sikkerhetsklarering. Utvalget viste til at en henleggelse kan
omfatte mange situasjonstyper der det kan foreligge behov for innsyn.
På den bakgrunn kunne det vanskelig anses som åpenbart at det ikke
forelå innsyns- og klagerett etter sikkerhetsloven, slik FSA hadde
anført. Utvalget tok imidlertid ikke stilling til spørsmålet, men
forela dette for NSM på generelt grunnlag.
Utvalget har i 2008 fulgt opp saken og har bedt NSM
om å gi en vurdering av de generelle spørsmålene saken reiste. I
sitt svar til utvalget har NSM redegjort for bruken av henleggelser samt
gitt en vurdering av hvorvidt det er innsynsrett og klagerett ved
henleggelsesbeslutninger. NSM viste til at sikkerhetsloven § 3 nr.
16 definerer sikkerhetsklarering som en avgjørelse, foretatt av
klareringsmyndigheten og bygget på personkontroll, om en persons
antatte sikkerhetsmessige skikkethet for angitt sikkerhetsgrad.
NSM konkluderte med at sikkerhetsloven med forskrifter
ikke gir noen holdepunkter for at henleggelse kan anses som en avgjørelse
om sikkerhetsklarering og at heller ikke forarbeidene eller reelle
hensyn tilsa en utvidet tolkning av en relativt klar lovtekst. På
bakgrunn av dette mente NSM at en henleggelse ikke kunne generere
krav om skriftlig underretning med begrunnelse, klagerett eller
rett til innsyn.
I brev til NSM hadde utvalget følgende merknader:
"Lovens forarbeider gir ingen holdepunkter for at
lovgivers mening har vært å unnta henleggelsesbeslutninger fra innsynsretten
etter sikkerhetsloven § 25a. De aktuelle lovbestemmelsene regulerer
partsrettigheter. Når det er på det rene at partens behov for innsyn
kan gjøre seg gjeldende i like stor grad når en sak henlegges, som når
den realitetsavgjøres, og lovgiver ikke kan antas å ha ment å gjøre
unntak, taler det mot en streng ordlydsfortolkning. Utvalget legger
derfor til grunn at ordlyden i sikkerhetsloven § 25a bør tolkes
utvidende slik at "avgjørelse om sikkerhetsklarering" også må anses
å omfatte en beslutning om å henlegge en sak om sikkerhetsklarering.
Hvor det foreligger konkrete sikkerhetsmessige bekymringer, må det
naturligvis være rom for å gjøre unntak fra innsynsretten, fortrinnsvis
i form av en utsettelse, jf drøftelsen foran."
Utvalget har anmodet om at NSM foretar en ny vurdering
av de generelle spørsmålene i saken.
Utvalget har behandlet en klage rettet mot FSAs behandling
av en sak angående sikkerhetsklarering og autorisasjon. Ordningen
etter sikkerhetsloven er at tilgang til informasjon gradert Konfidensielt
eller høyere krever sikkerhetsklarering og etterfølgende autorisasjon, mens
det for tilgang til informasjon på det laveste graderingsnivået,
Begrenset, kun kreves autorisasjon. Klageren, som var ansatt i Forsvaret,
hadde behov for autorisasjon for Begrenset i stillingen. Siden han
ikke hadde tilgang til informasjon gradert Konfidensielt eller høyere, var
det imidlertid ikke behov for sikkerhetsklarering.
I klagerens sak hadde FSA mottatt opplysninger om
en pågående etterforsking av ham. På bakgrunn av de ufordelaktige
opplysningene skrev FSA brev til henholdsvis klager og hans arbeidsgiver
hvor det ble opplyst at klager ikke hadde gyldig sikkerhetsklarering.
I brev til arbeidsgiver påla også FSA autorisasjonsansvarlig å ikke
autorisere klager. FSA har forklart til utvalget at brevene var
ment som en orientering om klagerens klareringsstatus, men at man
i ettertid så at brevene fikk en ordlyd/utforming som var egnet
til å skape misforståelser. Utvalget uttrykte en viss kritikk mot
FSA for dette og viste til at det kunne synes som om FSAs behandling
av saken hadde blitt benyttet som argument i en avskjedssak mot
klager, som ble reist i forbindelse med etterforskingssaken.
Saken reiste også et generelt spørsmål om hvilken
rolle FSA har i saker vedrørende autorisasjon for ansatte i Forsvaret.
Utvalget antok at den uklarheten som hadde oppstått i klagerens
sak hadde bakgrunn i forståelsen av virksomhetsbegrepet i sikkerhetsloven.
Begrepet er definert i sikkerhetsloven som "et forvaltningsorgan
eller annet rettssubjekt som loven gjelder for", jf. § 3 punkt 6.
Begrepet er sentralt i sikkerhetslovgivningen og har bl.a. betydning
for ansvar og plikter knyttet til forebyggende sikkerhetstjeneste.
Det nærmere innholdet i begrepet er likevel ikke klarlagt når det
gjelder de ulike enhetene i Forsvaret. Utvalget mente saken illustrerte
hvilke uklarheter som kan oppstå i enkeltsaker og ba Forsvarsdepartementet
om en vurdering av begrepets innhold. Utvalget vil følge opp dette
spørsmålet i 2009 og vil komme tilbake med en orientering i neste
årsmelding.
Utvalget har i de to siste årsmeldingene redegjort for
saksbehandlingstiden i FSA i saker om sikkerhetsklarering. I meldingen
for 2007 orienterte utvalget om at situasjonen hadde bedret seg
betydelig, som følge av økte personellressurser og et prosjektarbeid
for nedarbeidelse av eldre restanser. Kontroll- og konstitusjonskomiteen konstaterte
at det var tatt skritt for å redusere saksbehandlingstiden, men
at denne fortsatt ikke var nede på et akseptabelt nivå. Det ble
fra komiteens side forutsatt at arbeidet ble undergitt høy prioritet,
og at utvalget ville holde seg orientert om utviklingen.
Restansene for gjennomføring av personkontroller
ble ifølge FSA gradvis nedarbeidet i løpet av 2008, og ved utgangen
av året var det ikke lenger noen restanser her. Restansene knyttet
til avgjørelse av klareringssakene har blitt halvert i 2008, til
tross for at det i fjor kom inn flere anmodninger om klarering enn
i 2007. Det er også utarbeidet egne rutiner for FSAs behandling
av klareringssaker, samt retningslinjer for behandling av ulike
sakstyper, for eksempel saker med funn knyttet til narkotikabruk
eller økonomiske forhold.
Redegjørelsene fra FSA om utviklingen av saksbehandlingstiden
i klareringssaker viser at avdelingen fortsatt arbeider aktivt for
å redusere saksbehandlingstiden, og at dette arbeidet har gitt resultater.
Utvalget har følgelig ikke funnet grunnlag for noen oppfølging av
saksbehandlingstiden i FSA utover å holde seg orientert om denne,
noe utvalget vil gjøre også i 2009.
Komiteen viser til
at utvalgets tilsynsoppgave for Nasjonal sikkerhetsmyndighet er
å føre kontroll med klareringssaker for personer og bedrifter hvor
klarering er frarådet, nektet eller tilbakekalt av klareringsmyndigheten
i tillegg til å påse at det ikke øves urett mot noen.
Komiteen har merket seg at utvalget
i tråd med instruksen har gjennomført fire inspeksjoner i NSM og
foretatt inspeksjon ved fire andre klareringsmyndigheter. Utvalget
har behandlet en klage mot sikkerhetsmyndigheten, men har ikke funnet
grunnlag for kritikk.
Komiteen registrerer at utvalget
på bakgrunn av bekymring fra NSM vedrørende metoder i Forsvarets
sikkerhetsavdeling (FSA) knyttet til sikkerhetsetterretning, har
iverksatt undersøkelse av enkelte saker i FSA. Metoder for innhenting
av informasjon ved trusler rettet mot Forsvaret og avgrensing av
ansvarsområdet i forhold til andre tjenester, er blant de forhold utvalget
har sett det opportunt å undersøke.
Komiteen viser til at spørsmålet
om rett til å bli autorisert for tilgang til informasjon gradert
"begrenset" ved tap av sikkerhetsklarering, har vært behandlet i
flere tidligere årsmeldinger og at den konkrete saken som komiteen
tidligere har kommentert, nå har funnet sin løsning.
Komiteen konstaterer videre at
det er tatt fatt i den generelle problemstilling om klareringsbehov
i forbindelse med omstilling i Forsvaret og at det i mai 2008 ble
vedtatt en ny rutine i FSA som innebærer at anmodning om klarering
av personer uten stilling vil bli behandlet. Komiteen har
merket seg at man i forbindelse med endring av sikkerhetsloven § 19
(Ot.prp. nr. 21 (2007–2008)) vil endre praksis i ansettelsessaker slik
at personer kan innstilles til stillinger under forutsetning av
senere klarering.
Komiteen noterer at det er reist
spørsmål om rett til innsyn i graderte dokumenter i forbindelse med
klage over tap av sikkerhetsklarering. Videre er det vist til at
en graderingsavgjørelse ikke er gjenstand for selvstendig klage
og klagerett. Noen slik rett er verken hjemlet i sikkerhetsloven
eller i informasjonsikkerhetsforskriften.
Komiteen deler utvalgets syn
på at det er av prinsipiell betydning at personer som begjærer innsyn
i gradert materiale, får anledning til å få overprøvd et avslag
i første instans og forutsetter at de rutiner som NSM og Forsvarsdepartementet
legger opp til, vil være tilstrekkelige til ivareta den enkeltes
rettssikkerhet.
Komiteen registrerer at spørsmålet
om autorisasjonsregimet for UDs ansatte og praksis ved manglende
personhistorikk for nærstående i klareringssaker fortsatt ikke er
løst, men at saken er til drøfting i dialog mellom Utenriksdepartementet
og Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Komiteen ber om
å bli orientert om fremdriften i saken.
Komiteen konstaterer med tilfredshet
at Post- og teletilsynet etter at utvalget tok opp spørsmål om manglende
personhistorikk for ektefeller med tilknytning til andre etater,
har endret sine saksbehandlingsrutiner.
Komiteen viser til at FSA (FOST
fra 1. januar 2009) som ansvarlig for klarering av alt forsvarspersonell
unntatt E-tjenesten og NATO, i 2008 traff ca. 26 000 klareringsavgjørelser.
Det er et betydelig antall. Utvalgets kontroll har bestått i stikkprøver
etter avgrensede kriterier og har i flere av sakene gitt grunnlag
for videre oppfølging.
Komiteen har merket seg utvalgets
påpeking av uklarheter i regelverket knyttet til FSAs rolle og mandat
samt hvilke arbeidsmetoder FSA lovlig kan benytte ved innhenting
av informasjon om sikkerhetstruende hendelser. Komiteen forutsetter
å bli holdt orientert om fremdriften i saken i utvalgets årsmelding
for 2009.
Komiteen viser til meningsutvekslingen
mellom utvalget og NSM vedrørende spørsmålet om en henleggelse av
en klareringssak skal kunne generere krav om skriftlig underretning
med begrunnelse, klagerett eller rett til innsyn. Komiteen har
merket seg at NSM anser at innsynsrett i henlagte saker i enkelte
tilfeller sikkerhetsmessig vil kunne være problematisk, mens utvalget hevder
at det er "noe vanskelig å se at sikkerhetsmessige hensyn som trolig
gjør seg gjeldende i et fåtall tilfeller bør avskjære en grunnleggende rettighet
som retten til innsyn i saksopplysninger om en selv". Komiteen viser
til at utvalget har anmodet NSM om å foreta en ny vurdering av de generelle
problemstillingene og ber om å bli holdt orientert om den videre
oppfølging.
Komiteen har merket seg at utvalget
har stilt spørsmål ved hvorledes virksomhetsbegrepet i sikkerhetsloven
skal forstås og vil komme tilbake med en orientering på dette punkt
i neste års årsmelding. Utvalget har videre tatt opp enkeltsaker
med FSA som har ført til gjennomgang av rutiner blant annet for
bruk av telefonsamtaler i personellsikkerhetssaker. Komiteen registrerer
med tilfredshet at FSA arbeider aktivt for å redusere saksbehandlingstiden
i klareringssaker.