I dokumentet fremmes følgende forslag:
"I
Stortinget ber Regjeringen legge frem nødvendige
forslag for å overføre finansieringsansvaret for grunnopplæringen
til staten. Finansieringssystemet for grunnopplæringen skal basere seg
på at en vesentlig andel av overføringene til den enkelte utdanningsinstitusjon
er basert på en differensiert stykkpris.
II
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
å innføre nasjonalt fritt skolevalg i hele grunnopplæringen.
III
Stortinget ber Regjeringen legge frem nødvendige
lovforslag for å åpne for fri etablering av skoler med rett til
offentlig tilskudd. "
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli, Gerd Janne Kristoffersen, Anna Ljunggren
og Torfinn Opheim, fra Fremskrittspartiet, Anders Anundsen, Jon
Jæger Gåsvatn og Åse Michaelsen, fra Høyre, Gunnar Gundersen og
lederen Ine Marie Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti,
Geir-Ketil Hansen og Lena Jensen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun
Eriksen, fra Senterpartiet, Inger S. Enger, og fra Venstre, Odd
Einar Dørum, viser til dokumentet.
Komiteen vil understreke at det
skjer en betydelig bevisstgjøring i kommunene i forhold til deres
ansvar som skoleeier. En rekke sammenligninger mellom skolen i Norge
og andre land dokumenterer at ressursbruken i norsk skole generelt
sett er høyt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at vegen til
bedre læringsresultater bl.a. går gjennom et aktivt, lokalt eierskap
til skolen.
Komiteen er enig med
forslagsstillerne i at grunnopplæringen er en av de viktigste oppgavene
kommuner og fylkeskommuner har ansvar for. Staten finansierer i
dag kommunene gjennom rammeoverføringer og kommunene/fylkeskommunene
har ansvar for å forvalte midlene og utvikle sine skoler i tråd
med de lover og målsetninger som gjelder for skolen. Forslagsstillerne
vil ha en stykkprisfinansiering av skolen og mener at dagens system
"ikke setter kvalitet og kostnadseffektivisering i sentrum".
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er av den oppfatning
at det siste er en sterk påstand om kommunenes rolle som skoleeier,
som flertallet ikke kan slutte seg til. Mange kommuner
er seg sine prioriteringer og sitt skoleeierskap svært bevisst,
og det er fra disse kommunene vi nå kan hente de gode eksemplene.
Komiteen er enig med forslagsstillerne
at det er viktig at rollefordelingen mellom tilsyn og drift av skole-Norge
er viktig. Komiteen vil understreke at Fylkesmannens
ansvar er å følge opp at kommunene følger norsk lov. I den grad dette
ikke gjøres eller man ikke har rutiner for å utføre slikt tilsyn,
vil komiteen understreke at dette er et sentralt
ansvar for Fylkesmannen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ønsker ikke å endre
finansieringsmodell for grunnopplæringa.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet, viser til at kommuneøkonomien er styrket
de siste årene, og at dette har ført til flere lærere i mange kommuner.
Dette flertallet vil også vise
til at det er tatt en rekke grep med hensyn til kvalitetsforbedring i
skolen. Fokus på tidlig innsats, styrking av rådgivningstjenesten,
flere timer i basisfagene, mer tid og ressurser til fysisk aktivitet,
satsing på etter- og videreutdanning av lærere, ny lærerutdanning
og mer fokus på skole/hjem-samarbeidet er noen eksempler i så måte.
Gunstige låneordninger og vårens tiltakspakke har også resultert
i en kvalitetsforbedring med hensyn til skolebygg.
Dette flertallet ser selvsagt
at det finnes utfordringer å ta tak i når det gjelder ressurser
til skolen og innhold, men kan ikke se at stykkprisfinansiering
og en massiv privatisering vil løse disse utfordringene, snarere
tvert imot. Dette flertallet viser også til den nye
privatskoleloven hvor man balanserer hensynet til den offentlige
fellesskolen og private pedagogiske og religiøse alternativer på
en god måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader
nedenfor og framsetter følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå fylkesmennenes
tilsynsrolle i skolen og orientere Stortinget om tilsynsrollen er
hensiktsmessig, og om denne rollen utøves på en tilfredsstillende måte."
Disse medlemmer er enig med forslagsstiller i
at det er betydelige utfordringer knyttet til utviklingen i kommuneøkonomien
og måten dette får konsekvenser for skolen på. Disse medlemmer registrerer
at det skjer betydelige endringer i skolestruktur i mange kommuner
i landet, og at mange kommuner kutter i sine skolebudsjetter. Dette
gjelder ikke bare i 2009.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at det å hevde
at alle kommuner foretar "feilprioriteringer" og ikke evner å ta
ansvar som aktive skoleeiere, er en sterk undervurdering av kommunenes rolle
og kompetanse.
Dessuten vil komiteens medlemmer
fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre understreke at
de krav som Kunnskapsløftet setter til kommunen som skoleeier, fortsatt
ikke er godt nok kommunisert fra Regjeringen. Dette har også bl.a.
NIFU Step dokumentert i rapport 42/2008 om "Evaluering av Kunnskapsløftet".
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at hovedutfordringen for kommunene er at de ikke har tilstrekkelig
ressurser til å sikre de grunnleggende velferdstilbudene. Dels på
grunn av for lave statlige overføringer og dels på grunn av lokale
feilprioriteringer. Disse medlemmer er bekymret over
at samtlige andre partier mener det er akseptabelt at skolen lider
under for dårlige rammevilkår eller for dårlige lokale prioriteringer.
Selv om det finnes gode eksempler, er konsekvensene for de elevene
som bor der de gode eksemplene ikke finnes, svært alvorlige.
Disse medlemmer viser til at
Fylkesmannens ansvar er å føre et visst tilsyn med grunnopplæringen.
Tilsynet gjennomføres i stor grad svært sporadisk og basert på medieoppslag
eller klager mot den enkelte skole. Disse medlemmer mener
komitéflertallet bagatelliserer denne problemstillingen og ikke
tar utfordringene i skolen på alvor. Det er bemerkelsesverdig.
Disse medlemmer mener det er
direkte feil når komitéflertallet hevder at veien til bedre læringsresultater
går gjennom et aktivt, lokalt eierskap til skolen. Det er ingen
dokumentasjon for at så er tilfelle. Det er etter disse medlemmers mening
en rekke forhold som påvirker kvaliteten på opplæringen og læringsresultatene. Disse
medlemmer mener komitéflertallet forenkler denne problemstillingen
til det ugjenkjennelige. Disse medlemmer viser videre
til at en i forslaget ikke legger opp til å endre eierstrukturen
i norsk skole. Det er finansieringen av skoletilbudet som foreslås
endret. Således vil kommunene og fylkeskommunene fortsatt kunne
være eier av skolene, men finansieringen skal være sikret slik at
elevene ikke taper på feilprioriteringer lokalt.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre mener det faller på sin egen urimelighet å fremme
påstander slik Fremskrittspartiet gjør om "at andre partier mener
det er akseptabelt at skolen lider under for dårlige rammebetingelser
eller for dårlige lokale prioriteringer." Skoledebatten i Norge
har i stadig sterkere grad satt læringsresultater, krav og kvalitet
i fokus etter at den forrige regjeringen innførte åpenhet om resultatene
i skolen og rettet fokuset mot hovedutfordringene i norsk skole. Disse
medlemmer mener at dagens regjering ikke har hatt nok fokus
på dette, og viser til tallrike forslag og debatter om åpenhet om
resultater og viktigheten av aktiv debatt lokalt om læringsresultater. Disse
medlemmer vil også poengtere at norsk skole har vært svært
sentralstyrt i mange år. Det var først i Kunnskapsløftet at læringsresultater, åpenhet
om resultatene og betydningen av lokal oppfølging ble en viktig
del av skole-Norge. Disse medlemmer tror ikke skolen
blir bedre ved å sentralisere mer av beslutningene igjen – noe en
stykkprisfinansiering der staten overtar finansieringsansvaret,
vil medføre.
Disse medlemmer synes forslagsstillernes påstander
om svakt tilsyn fra fylkesmennenes side er alvorlige om de medfører
riktighet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at forslagsstillernes
forslag om stykkprisfinansiering i realiteten vil fjerne kommunene/fylkeskommunene
som skoleeier i Norge. Flertallet vil bemerke at
det lokale skoleeierskap og det lokale handlingsrom er sentrale
forutsetninger for Kunnskapsløftet og den modell Norge har utviklet
for skolen.
Norge er et land med store forskjeller mellom kommunene.
Det er utviklet et inntektssystem for kommunene som hensyntar disse
forskjellene. Flertallet vil bemerke at fordelingsnøkler og
utjevningsordninger mellom kommunene er jevnlig oppe til debatt
og det foretas endringer fra tid til annen. Forslagsstillerne vil
ha en stykkprisfinansiering som tar hensyn til at elever ikke er
like og som tar hensyn til forskjellene i "geografi og sosioøkonomiske
bakgrunnsvariabler", som det uttrykkes i forslaget. Flertallet vil
bemerke at man dermed står overfor akkurat de samme utfordringene
i et slikt system som man gjør med dagens rammeoverføringssystem. Den
største forskjellen vil utgjøres av at kommunen ikke lenger har
en rolle i forhold til å foreta prioriteringer innen skolen, men
at disse i stor grad overlates til skolen selv. Flertallet kan
ikke se at dette er en riktig veg å gå og vil heller fortsette arbeidet
med å bevisstgjøre kommunene som skoleeier.
Flertallet ser en rekke utfordringer
ved et system som i realiteten ville fjerne det lokale skoleeierskap.
Rektor vil som skoleleder få et svært stort ansvar og mye av nettverket
rundt rektor som leder vil forsvinne lokalt. Dersom staten skulle
overta den reelle rolle som skoleeier, vil det åpne for store utfordringer
i forhold til en klar rollefordeling i skolen.
Flertallet tar til etterretning
forslagsstillernes egne opplysninger om at Kommunal- og regionaldepartementet
i 2005 konkluderte med at ingen kommuner har innført stykkprisfinansiering. Ulikhetene
blir ennå større på nasjonalt nivå enn de er innenfor hver enkelt
kommune, og flertallet ser det som et tegn på at
stykkprisfinansiering vil medføre betydelige utfordringer i et land
som preges av så store variasjoner som vi har i Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er viktig at det skal finnes muligheter
til å velge skoler i andre kommuner, selv om det store flertallet
naturlig nok vil velge sin nærskole. Det finnes eksempler på at
elever blir utsatt for mobbing og at eleven og foreldrene derfor
har et ønske om å bytte skole uten å måtte flytte. Det finnes også
eksempler på at den nærmeste skolen for en del elever befinner seg
i nabokommunen, og at det derfor er mer hensiktsmessig at eleven
kan få gå der.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
komitéflertallet tar feil når det påstås at en ny finansieringsordning
vil fjerne kommunene og fylkeskommunene som skoleeier. Dette fremstår
som en ubegrunnet påstand uten at komitéflertallet har brydd seg
om å fremholde argumentasjon for at så er tilfellet. Disse medlemmer viser
til at forslaget vil bidra til å øke innslaget av private skoler
i Norge, men det vil ikke medføre noen automatisk privatisering av
eierskapet til skolen. Disse medlemmer avviser påstanden
om at Kunnskapsløftet er designet for en skolestruktur basert på
offentlig eide skoler. Disse medlemmer merker seg
at partier som ellers støtter opp om private alternativer ikke seriøst
kan mene at Kunnskapsløftet ikke gjelder slike private skoler. Lokalt
handlingsrom kan besørges ved at en eier, eksempelvis kommunen eier
flere skoler, eller rett og slett ved den enkelte skole. Lokalt
handlingsrom kan ikke defineres til kommunalt nivå.
Disse medlemmer mener det er
å oppkonstruere en ikke-eksisterende problemstilling når en hevder
at forslaget vil bidra til å fjerne kommuner og fylke som skoleeiere.
Flertallet har åpenbart misforstått forslagets innhold og tror at det
er staten som skal overta eierskapet til skolene. Det er ukorrekt,
hvilket fremgår klart av forslaget. Disse medlemmer hadde
håpet at komiteen ville forholde seg til forslagets realitet, fremfor
å oppkonstruere en situasjonsbeskrivelse i strid med forslagets
faktiske innhold. Denne misforståelsen flertallet bevisst gjør seg skyldig
i, fører til at forslagets realitet ikke blir vurdert på en tilstrekkelig
inngående måte.
Disse medlemmer mener det er
avgjørende å endre finansieringsordningen for viktige velferdsgoder,
slik at dagens system, designet for ansvarsfraskrivelse på politisk
nivå, erstattes av en forutsigbar og likebehandlende finansieringsform
i tråd med forslaget.
Disse medlemmer viser til at
flere fylkeskommuner har innført ulike former for stykkprisfinansiering.
Flere kommuner bruker også et finansieringssystem som kan ligne
på et differensiert stykkprissystem i dag.
Disse medlemmer fremmer forslag
I i dokumentet.
"Stortinget ber Regjeringen legge frem nødvendige
forslag for å overføre finansieringsansvaret for grunnopplæringen
til staten. Finansieringssystemet for grunnopplæringen skal basere seg
på at en vesentlig andel av overføringene til den enkelte utdanningsinstitusjon
er basert på en differensiert stykkpris."
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
det i tilknytning til diskusjonene omkring fritt skolevalg og reell
mulighet for foreldrene til å velge skole vil være viktig at en
har noen retningslinjer og en bevisst holdning til hva en stykkpris
for utdanning på de forskjellige nivåer i skolen er. En reell mulighet
til valg av skole på tvers av kommune- eller fylkesgrenser vil måtte innebære
visse normalsatser som kommunene kan bruke som retningsgivende for
elever som velger skole i andre kommuner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar avstand fra forslagsstillernes
generelle beskrivelse av norske, offentlige skoler som ineffektive
og dårlige. Det er godt dokumentert at det er utfordringer i den
norske skole, men flertallet kan ikke se at vi er
tjent med en så sterk generalisering. Norsk skole har både de gode
eksemplene og de dårlige. Det ligger etter flertallets mening
betydelige utfordringer i å få bedre utveksling av de gode løsningene
i skolen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener økt konkurranse kan være et av flere
virkemidler for å få dette til.
Disse medlemmer ser
konkurranse som en viktig drivkraft for å bedre kvalitet og ressurseffektivitet
i økonomien. For at konkurranse skal kunne fylle denne rollen, må
konkurransen være regulert på en slik måte at alle som berøres av konkurransen
får riktig informasjon og tar beslutninger på riktig grunnlag. Det
er en betydelig utfordring å både få fram og rette konkurranse inn
mot riktige konkurransefaktorer i skolen. Disse medlemmer ønsker
å innføre en friskolelov som åpner for at også andre enn religiøse
og pedagogiske alternative skoler kan opprettes, forutsatt at de
fyller bestemte kvalitetskrav. Disse medlemmer vil
understreke at utsagnene er mange på at etableringer av friskoler
har bidratt til å skjerpe den offentlige skolen, og mener det er
uheldig at denne regjeringen stoppet den forskningsaktiviteten
den forrige regjeringen satte i gang for å følge utviklingen. De
resultatene som er kjent fra denne forskningen viste at friskolene
fylte sin rolle og hadde gode resultater.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at komitéflertallet forsøker å stigmatisere Fremskrittspartiet ved
å hevde at forslagsstillerne hevder at norsk skole er ineffektiv
og dårlig. Disse medlemmer viser til at det finnes
mange svært gode eksempler på hvordan skoler evner å utnytte knappe
resurser på en utmerket måte og skaper god kvalitet i opplæringen. Disse
medlemmer merker seg imidlertid at med få unntak er det
enkeltskoler, ikke kommuner/fylkeskommuner som evner å få dette
til. Disse medlemmer mener det viser viktigheten
av å satse på lokalt skolelederskap og fleksibilitet ved den enkelte
skole, fremfor å tviholde på statens rett til å skyve finansieringsansvaret
for skole over på kommunene.
Disse medlemmer viser til at
Norge er det landet som bruker mest penger på skole pr. elev, men
samtidig ikke klarer å få ut mer kvalitet enn å havne midt i OECD-gjennomsnittet,
dels under. Det vitner om en skole som, sett med nasjonale øyne,
ikke er tilstrekkelig effektiv når effektivitet måles i læringsutbytte
pr. krone. Disse medlemmer mener det er grunn til
å tro at komiteen for øvrig ikke er fornøyd med et slikt resultat.
Det er det samme Fremskrittspartiet viser frem i representantforslaget.
Disse medlemmer vil således avvise
at forslagsstillerne generaliserer mer i skoledebatten enn øvrige
partier. Det gis imidlertid uttrykk for hvordan en kan tolke det
store gjennomsnittsbildet, og beslutningstakere bør tidvis forholde
seg til det. Det utelukker selvsagt ikke at det finnes mange gode
eksempler til etterfølgelse. Eksempler som ville blitt svært mange
flere dersom en hadde en forutsigbar finansieringsordning fra statens
side.
Disse medlemmer viser til at
forslaget vil bidra til å skape konkurranse mellom offentlige skoler
og mellom offentlige skoler og private skoler. Det vil medføre likebehandling
av private og offentlige skoler økonomisk og gi økt rom for kvalitetsheving
i hele skolesektoren.
Disse medlemmer fremmer forslag
II og III i dokumentet.
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
å innføre nasjonalt fritt skolevalg i hele grunnopplæringen."
"Stortinget ber Regjeringen legge frem nødvendige
lovforslag for å åpne for fri etablering av skoler med rett til
offentlig tilskudd."
Disse medlemmer viser videre
til at den lokale frihet komitéflertallet snakker så varmt om å
beholde, i dagens situasjon i første rekke er en frihet til å foreta
kutt i velferdstilbudet. Disse medlemmer mener en
slik frihet er av begrenset verdi og vil føre til en ytterligere
forverring av velferdstilbudet lokalt. Disse medlemmer mener
skole og pleie/omsorg er så grunnleggende velferdsgoder at kvaliteten
og finansieringen av dem ikke kan gjøres avhengig av kommunale prioriteringer
og tilfeldige politiske flertall.
Komiteen viser til
sine merknader i Innst. O. nr. 88 (2006–2007) med tilhørende forslag
til lovtekst.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen gjennomgå fylkesmennenes
tilsynsrolle i skolen og orientere Stortinget om tilsynsrollen er
hensiktsmessig, og om denne rollen utøves på en tilfredsstillende måte.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen legge frem nødvendige
forslag for å overføre finansieringsansvaret for grunnopplæringen
til staten. Finansieringssystemet for grunnopplæringen skal basere seg
på at en vesentlig andel av overføringene til den enkelte utdanningsinstitusjon
er basert på en differensiert stykkpris.
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
å innføre nasjonalt fritt skolevalg i hele grunnopplæringen.
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen legge frem nødvendige
lovforslag for å åpne for fri etablering av skoler med rett til
offentlig tilskudd.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:98 (2008–2009) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Anders Anundsen og Jon Jæger Gåsvatn
om ny finansieringsmodell for norsk grunnopplæring – bifalles ikke.
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 28. mai 2009
Ine Marie Eriksen Søreide |
Gunnar Gundersen |
leder |
ordfører |