Sammendrag

Følgende forslag fremmes i dokumentet:

"I

Stortinget ber Regjeringen sørge for at alle relevante underliggende etater forpliktes til å følge opp nasjonale klimapolitiske målsettinger vedtatt i klimaforliket.

II

Stortinget ber Regjeringen utarbeide en nasjonal energi- og klimahandlingsplan for perioden frem mot 2020 basert på målsettingene i klimaforliket."

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ann-Kristin Engstad, Asmund Kristoffersen, Marianne Marthinsen, Tore Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark og Ivar Kristiansen, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal, fra Senterpartiet, Erling Sande, og fra Venstre, lederen Gunnar Kvassheim, viser til Dokument nr. 8:60 (2008–2009) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Line Henriette Holten Hjemdal, Hans Olav Syversen og Ingebrigt S. Sørfonn om masterplan for reduksjon av nasjonale klimagassutslipp og oppfølging av klimaforliket.

Flertallet viser til at det 16. januar 2008 ble inngått et bredt forlik om norsk klimapolitikk på Stortinget. Stortingsflertallet ble her enige om en mer ambisiøs og mer forpliktende politikk på klimaområdet enn det som opprinnelig var lagt til grunn i klimameldingen (St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norsk klimapolitikk). Flertallet viser til at forliket innebærer at norsk klimapolitikk skal innrettes etter følgende langsiktige mål:

• at Norge frem til 2020 skal påta seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990, og at utslippene i Norge som en del av dette skal reduseres med 15–17 millioner tonn CO2-ekvivalenter i forhold til referansebanen slik den er presentert i Nasjonalbudsjettet for 2007, når skog er inkludert.

• at Norges Kyoto-forpliktelse skjerpes med ti prosentpoeng til 9 prosent under 1990-nivå, og at en betydelig del av reduksjonene skal skje gjennom nasjonale tiltak. Ekstraforpliktelsen skal i stor utstrekning innfris gjennom finansiering av utslippsreduserende tiltak i andre land, i hovedsak i utviklingsland.

• at Norge skal være karbonnøytralt senest i 2050 – og allerede i 2030 dersom også andre industriland tar på seg store forpliktelser som en del av en global og ambisiøs klimaavtale.

• at det er et langsiktig mål at Norge skal bli et lavutslippssamfunn.

Flertallet mener det er viktig at klimaforliket følges opp med konkrete tiltak for å nå de målsettinger som er nedfelt i klimaforliket.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener derfor at det er behov for en nasjonal energi- og klimahandlingsplan for perioden frem mot 2020 basert på målsettingene i klimaforliket. Disse medlemmer fremmer derfor forslagene i Dokument nr. 8:60 (2008–2009).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg brev til komiteen fra miljø- og utviklingsministeren, datert 4. mai 2009 (vedlagt), der statsråden gjør rede for Regjeringens arbeid med oppfølging av klimaforliket.

Flertallet har merket seg at Regjeringen har bestemt at det midtveis i den første Kyoto-perioden (2010) legges fram for Stortinget en vurdering av klimapolitikken og behov for endrede virkemidler. For å utarbeide det nødvendige faglige grunnlaget som skal legges fram for Stortinget i 2010 har SFT fått i oppgave å lede arbeidet gjennom en faggruppe. Faggruppen skal vurdere i hvilken grad eksisterende virkemidler bidrar til å nå Norges mål for nasjonale utslippskutt, og vurdere behovet for nye/endrede virkemidler. Faggruppen skal utarbeide en omforent analyse av reduksjonspotensialet i 2020 som dekker alle utslippssektorer. Rapporten skal overleveres til Miljøverndepartementet i november i år. Denne rapporten vil være et viktig grunnlag når Regjeringen skal rapportere tilbake til Stortinget midtveis i Kyoto-perioden, i 2010.

Flertallet har merket seg at statsråden mener at denne rapporteringen vil bli en fullgod nasjonal energi- og klimahandlingsplan. Flertallet er tilfreds med at det er opprettet en faggruppe som skal gå gjennom virkemidler i klimapolitikken.

Flertallet viser til miljøvernministerens klimapolitiske redegjørelse i Stortinget 12. mai 2009, og til det som det der ble redegjort for angående forslag som fremsettes i Dokument nr. 8:60 (2008–2009).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at arbeidet med å gå gjennom virkemidler i klimapolitikken burde vært igangsatt umiddelbart etter at klimaforliket var undertegnet, og ikke nesten et år etter, slik at Regjeringen hadde kunnet legge frem en handlingsplan basert på faggruppens rapport allerede før stortingsvalget i 2009.

Disse medlemmer peker på at oppfølgingen av klimaforliket er et svært viktig politisk område, som Regjeringen burde ha presentert for velgerne før kommende stortingsvalg i 2009.

Disse medlemmer tar opp forslagene fremsatt i dokumentet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, viser til at Fremskrittspartiet ikke var ønsket med i forhandlingene om et klimaforlik. Disse medlemmer mener således det er opp til de øvrige partier å krangle om gjennomføringen av forliket, og avstår fra å ha en mening i denne saken.

Forslag fra mindretall

Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 1

Stortinget ber Regjeringen sørge for at alle relevante underliggende etater forpliktes til å følge opp nasjonale klimapolitiske målsettinger vedtatt i klimaforliket.

Forslag 2

Stortinget ber Regjeringen utarbeide en nasjonal energi- og klimahandlingsplan for perioden frem mot 2020 basert på målsettingene i klimaforliket.

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Dokument nr. 8:60 (2008–2009) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Line Henriette Holten Hjemdal, Hans Olav Syversen og Ingebrigt S. Sørfonn om masterplan for reduksjon av nasjonale klimagassutslipp og oppfølging av klimaforliket – vedlegges protokollen.

Vedlegg

Brev fra Miljøverndepartementet v/statsråden til energi- og miljøkomiteen, udatert

Vedrørende Representantlovforslag nr. 60 (2008-2009)

Jeg viser til deres brev av 27. mars med forslag fra representantene Line Henriette Holten Hjemdal, Hans Olav Syversen og Ingebrigt S. Sørfonn om masterplan for reduksjon av nasjonale klimagassutslipp og oppfølging av klimaforliket. Det foreslås at Stortinget ber Regjeringen sørge for at alle relevante underliggende etater forpliktes til å følge opp nasjonale klimapolitiske målsettinger vedtatt i klimaforliket samt at det utarbeides en nasjonal energi- og klimahandlingsplan for perioden frem mot 2020 basert på målsettingene i klimaforliket.

De ansvarlige departementer sørger allerede for at sine relevante etater følger opp nasjonale klimapolitiske målsettinger i sitt løpende arbeid. Dette sikres gjennom tildelingsbrev og i styringsdialogen. Jeg mener dette gjøres på en tilfredsstillende måte i dag, men vi jobber hele tiden for å forbedre oss også på dette området. Som eksempler på dagens praksis kan jeg nevne to saker: Statens vegvesen har i sitt tildelingsbrev fra Samferdselsdepartementet som hovedmål 2: "Meir miljøvennleg bytransport med redusert bruk av bil og auka kollektivtransport". I Oljedirektoratets tildelingsbrev fra OED heter det blant annet at ”OD skal arbeide for at olje og gass skal utvinnes så effektivt og miljøvennlig som mulig. OD skal være pådriver for raskere utvikling av klimavennlig teknologi innenfor olje- og gassutvinning og stimulere til at slik teknologi blir tatt i bruk, herunder energieffektive løsninger. OD skal være en pådriver for at det utredes teknologiske muligheter for utslippsreduserende tiltak og for en langsiktig teknologiutvikling. Det skal videre arbeides for effektive reguleringer som ivaretar petroleumsressursene og det ytre miljø."

Som beskrevet i St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk og Innst. S. nr. 145 (2007-2008) vil Regjeringen legge opp til kontrollstasjoner og videreutvikling av nasjonal virkemiddelbruk hvert femte år. Regjeringen har bestemt at det midtveis i den første Kyotoperioden (2010) legges fram for Stortinget en vurdering av klimapolitikken og behov for endrede virkemidler. For å utarbeide det nødvendige faglige grunnlaget som skal legges fram for Stortinget i 2010 har SFT fått i oppgave å lede arbeidet gjennom en faggruppe. Kjernen i faggruppen består i tillegg til SFT av Statistisk sentralbyrå, Statens vegvesen, Oljedirektoratet og Norges vassdrags- og energidirektorat. Faggruppen skal vurdere i hvilken grad eksisterende virkemidler bidrar til å nå Norges mål for nasjonale utslippskutt og vurdere behovet for nye/endrede virkemidler.

Faggruppen skal utarbeide en omforent analyse av reduksjonspotensialet i 2020 som dekker alle utslippsektorer. Rapporten overleveres til Miljøverndepartementet i november i år. Denne rapporten vil være et viktig grunnlag når Regjeringen skal rapportere tilbake til Stortinget midtveis i Kyotoperioden, i 2010. Denne rapporteringen vil etter min vurdering bli en fullgod nasjonal energi- og klimahandlingsplan.