Klimautslipp

Transportsektoren var ansvarlig for 25 pst. av klimagassutslippene i Norge i 2007. De siste tiårene har det vært kraftig vekst i klimagassutslipp fra sektoren. I etterkant av forrige Nasjonal transportplan har både kunnskapen om klimaendringene, og erkjennelsen av at endringene er menneskeskapt, økt betydelig. I St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norsk klimapolitikk (Klimameldingen) satte Regjeringen som mål at eksisterende og nye virkemiddel i transportsektoren skal utløse en reduksjon i klimagassutslippene med mellom 2,5 og 4,0 millioner tonn CO2-ekvivalenter i forhold til forventet utslipp i 2020.

For å få en systematisk gjennomgang av klimatiltak i alle utslippssektorene, har Regjeringen satt i gang prosjektet Klimakur 2020 under ledelse av Statens forurensningstilsyn. På transportområdet deltar Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket, Sjøfartsdirektoratet og Avinor. De skal utarbeide en oppdatert tiltaksanalyse innen 1. november 2009. Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet om revisjon av klimamålene i samband med vurderingen av klimapolitikken som blir lagt fram for Stortinget i 2010. Regjeringen legger opp til at klimamålet for transportsektoren vil bli beholdt eller skjerpet.

I meldingen tar Regjeringen viktige grep for å få ned utslippene. Jernbanesatsingen, satsing på sjøtransport og tiltak for gående, syklende og kollektivtrafikk er sentrale element. Tiltakene vil ha særlig stor effekt dersom regionale og lokale styresmakter følger opp med mer effektiv arealplanlegging og restriksjoner ovenfor biltrafikken. Tekniske forbedringer i bil- og flyparken samt økonomiske virkemiddel som medvirker til tidligere introduksjon av mer miljøvennlige biler og endret forbrukeradferd, vil være viktig for å redusere klimagassutslippene i transportsektoren.

Dersom effektive tiltak også blir gjennomført av regionene og lokale styresmakter kan de tiltakene som Regjeringen presenterer i NTP og i andre sammenhenger være tilstrekkelige til å nå klimamåla for sektoren. Regjeringen vil presisere at det er stor usikkerhet knyttet til dette. Det største usikkerhetsmomentet er kor raskt innfasingen av ny teknologi vil skje.

Selv om klimagassutslippene gir samme skade uavhengig av hvor de finner sted, er de øvrige miljøproblemene fra transport langt større i byene enn i mer grisgrendte områder. Samstundes er køer og knapphet på areal et særlig byfenomen. Reisetidsmålinger rundt de fire største byene viser at rushtidsforsinkelsene øker og at rushtidsperioden blir stadig lengre. Dårlig framkommelighet er kostbart både for næringsliv, bilister og kollektivtrafikantar. I byene vil mindre bilbruk og en mer miljøvennlig transportmiddelfordeling gi gevinster langt ut over det en oppnår av klimagassreduksjoner. Samstundes er potensialet for et velfungerende kollektivtilbud og god tilrettelegging for sykkel og gange betydelig. Alle disse forholdene tilsier en annen og kraftigere virkemiddelbruk på disse områdene i byene enn i landet for øvrig.

Virkemiddel

Regjeringen vil føre en transportpolitikk som stimulerer kommuner og fylkeskommuner til å ta i bruk virkemiddel som avgrenser personbiltrafikken og oppmuntrer til bruk av mer miljøvennlige transportformer. Før restriktive virkemiddel kan tas i bruk, må det etableres et godt kollektivtilbud.

Framtidens byer

Prosjektet Framtidens byer skal danne grunnlaget for et forpliktende samarbeid mellom staten og et utvalg kommuner. Prosjektet blir ledet av Miljøverndepartementet og har som hovedmål å redusere klimagassutslippene i byene, bl.a. fra transport. Alle byområdene som kan søke om midler fra belønningsordningen deltar i Framtidens byer, og det skal være en sammenheng mellom denne deltakelsen, utforming av bypakker og fordeling av midler fra belønningsordningen.

Areal/miljø

Økt trafikk, høyere fart og utbygging av ny infrastruktur fører også til tap av matjord og forringing av leveområder for planter og dyr. Vår handtering av disse utfordringene betyr mye også for kommende generasjoner. Regjeringen prioriterer derfor særlig sterk innsats på disse områdene.

Det er ikke mulig å gjennomføre det omfattende investeringsprogrammet med betydelige gevinster for trygghet og framkommelighet helt uten inngrep i viktige naturområder og tap av dyrket jord. Det vil bli gjort mest mulig for å avgrense og kompensere for inngrepene i hvert enkelt prosjekt.

Nox-utslipp

NOx-utslipp fra innenriks sjøfart har økt siden 1990 på grunn av økt aktivitet i petroleumssektoren, mens utslippene fra vegtrafikk som følge av strengere avgasskrav er kraftig redusert. Reduksjonen har vært 24 pst. fra 1990 til 2006. Det er forventet at NOx-utslippene vil bli ytterligere redusert i planperioden, blant annet som følge av NOx-avgiften som ble innført i 2007 og avtalen med næringslivet om NOx-reduksjoner fra 2008.

Lokal forurensning og støy

Vegtrafikken er den viktigste årsaken til høye konsentrasjoner av lokal luftforurensning. I tillegg bidrar skip til betydelige utslipp i flere havner. Luftkvaliteten er de siste årene bedret, og nasjonale mål for lokal luftkvalitet vil trolig bli nådd i perioden.

Det nasjonale støymålet er ikke fordelt på sektor eller transportmiddel. Vegtrafikken bidrar til 78 pst. av den beregnede støyplagen (utendørs støy), og luft og jernbane med 4 pst. hver. Holder trafikkveksten og vegtrafikken sitt store bidrag til støyproblemet fram, blir støymålene krevende å nå. Målet vil trolig bli nådd for innendørs støy, men for å nå det nasjonale støymålet fullt ut må det utvikles nye og flere virkemiddel.