Regjeringen er opptatt av å fremme bruk av løsninger
basert på informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i og mellom
ulike transportsektorer for å sikre mest mulig effektiv, sikker
og miljøvennlig utnyttelse av et samlet transportnett.
Regjeringen mener det bør legges større vekt
på hvordan IKT-systemer i sektoren utformes slik at mulighetene
for misbruk av personinformasjon reduseres eller elimineres. Personvernhensyn
skal trekkes inn som et sentralt hensyn allerede fra starten av
ved planlegging og videreutvikling av IKT-systemer.
Grovt sett er det to hensyn innen samferdselsområdet
som utfordrer personvernet:
I tillegg utfordres samferdselssektoren ved
at personopplysninger som er samlet inn og lagret for trafikksikkerhets-
og trafikkframføringsformål kan ønskes benyttet til andre formål
som kriminalitetsbekjempelse.
Det er nødvendig å avvege rene transport- og sikkerhetsmessige
hensyn mot personvernhensyn for å sikre enkeltmenneskets rett til
å verne om sin integritet og sitt privatliv.
Regjeringen oppnevnte ved kongelig resolusjon 25. mai
2007 en personvernkommisjon. Kommisjonen hadde til oppdrag å gi
en helhetlig status over utfordringer for personvernet. Kommisjonen
har i NOU 2009:1 Individ og Integritet kommet med flere tilrådninger
knyttet til personvern i transport- og kommunikasjonssektoren som
vil måtte vurderes.
EUs personverndirektiv er implementert i norsk rett
gjennom personopplysningsloven, og gir klare forpliktelser for Norge
til å ivareta personvernhensyn.
I meldningen omtales ellers områder i samferdselssektoren
der det er eller kan være personvernutfordringer. Omtalene er gruppert
etter de to hensynene nevnt innledningsvis; trafikksikkerhet og
effektivitet/pålitelighet. I tillegg omtales det forholdet at samferdselssektoren
i økende grad gir mulighet for å gjennomføre tiltak med det formål
å forebygge og bekjempe kriminalitet.
Regjeringen har i meldingen prioritert trafikksikkerhet
høyt. Transportpolitikken skal bygges på en visjon om at det ikke
skal forekomme ulykker med drepte eller livsvarig skadde i transportsektoren.
Ny teknologi kan gi oss mer effektive metoder for å forebygge farlig
adferd i trafikken, overstyre menneskelige feilhandlinger og å redusere
konsekvensene ved ulykker. Samtidig utfordres personvernhensynet
på mange måter, jf. IKT-systemer for økt sikkerhet.
I meldingen gis en oversikt over noen av de viktigste
initiativene der bruk av IKT-systemer vil redusere trafikksikkerhetsrisikoen.
Arbeidet på dette området samordnes i stor grad med det som skjer
i andre europeiske land gjennom et europeisk samarbeid kalt eSafety
Initiative, som benyttes som en samlebetegnelse for samarbeid om
forskjellige typer av elektroniske trafikkrelaterte systemer.
Ulike former for elektroniske innkrevingsordninger,
brikker og kort, blir stadig mer utbredt. Dette er en effektiv og
smidig måte å håndtere innkreving på, innkrevingskostnadene blir
lavere og løsningene blir ofte enklere for trafikkantene. Slike
systemer er i økende grad tatt i bruk i vegsektoren, på ferjene
og i kollektivsektoren gjennom elektronisk billettering.
Dersom det ikke lages effektive barrierer mot
å videreformidle og koble informasjon, vil en slik utvikling kunne
representere en betydelig utfordring for personvernet. Dette er
samtidig et eksempel på et område der summen av tiltak, og ikke
minst muligheten for å kombinere og/eller videreformidle innhentede
data, er viktig med tanke på personvernhensyn. Regjeringen er opptatt
av at det i systemene legges inn effektive sperrer slik at det ikke
blir mulig (for uvedkommende) å følge enkeltpersoners bevegelser.
Utviklingen i samferdselssektoren medfører at det
i økende grad er teknisk mulig å samle inn personopplysninger og
å gjennomføre tiltak med det formål å forebygge og bekjempe kriminalitet.
En rekke land har innført lovgivning som gir langt større adgang
til på generell basis å overvåke enkelpersoners elektroniske kommunikasjon
enn det som er tillatt i Norge. Regjeringen er særlig på vakt mot
tiltak som kan bidra til meningsovervåkning og som krenker privatlivets fred.
Ett eksempel er lagring av data ved bruk av elektronisk kommunikasjon
(datalagringsdirektivet).