Det er i budsjett for 2009 foreslått statlig
kjøp av transporttjenester for om lag 4,3 mrd. kroner. Dette omfatter
kjøp av persontransporter med jernbane, kjøp av riksvegferjetjenester,
kjøp av regionale flyrutetjenester fra flyselskapene og kjøp av
sjøtransporttjenester på strekningen Bergen–Kirkenes.
Av disse kjøpene er det kun riksvegferjetjenestene
som inngår i planrammen for Nasjonal transportplan. Ettersom flesteparten
av dagens riksvegferjesamband er planlagt overført til fylkene gjennom
forvaltningsreformen, vil Samferdselsdepartementet gå i dialog med
fylkene for å innføre et enhetlig billetteringssystem som kan brukes
i hele landet.
Samferdselsdepartementet kjøper i dag bedriftsøkonomiske
ulønnsomme persontransporttjenester med jernbane for om lag 1,7
mrd. kroner pr. år.
Regjeringen vil gå i forhandlinger med NSB AS om
økt kjøp, slik at gevinstene av investeringene som nå gjøres, vil
komme trafikantene til gode. Flere tog, økt kapasitet i sporet og
en ny rutemodell vil gi mange av de reisende i Østlandsområdet et
forbedret togtilbud fra 2012.
Det statlige kjøpet av flyrutetjenester utgjorde om
lag 500 mill. kroner fordelt på 29 lufthavner i 2008. Fra 1. april
2007 satte Samferdselsdepartementet ned maksimaltakstnivået på anbudsrutene
i Finnmark og Nord-Troms.
Samferdselsdepartementet kjøper sjøtransporttjenester
på kystruten Bergen–Kirkenes av Hurtigruten ASA. Det er satt i gang
forberedelser av utlysning av ny konkurranse om kjøp av sjøtransporttjenester
på strekningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til den sterke satsingen på Inter City-triangelet i forslaget
til NTP. Den nye infrastrukturen gjør det mulig å tilby hyppigere
avganger med jevnere frekvens enn i dag. Det er etter flertallets oppfatning naturlig
at staten følger opp dette ved å øke kjøpet av togtjenester fra
NSB. Konsekvensene for avtalen om kjøp av persontransport er ennå
ikke fastsatt.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker en sterk utvikling
av Inter-City-triangelet, med en ny infrastruktur som muliggjør
hyppigere avganger og bedre punktlighet. Det vises til at det i
NTP ikke omhandles kostnader dette vil medføre. Disse medlemmer vil
påpeke at når investeringer i infrastruktur skal settes i gang,
så skal dette gjøres gjennom bruk av anbud og konkurranseutsetting
av utbyggingene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i kapittel 9.2.2.
Komiteens medlem fra Venstre er
positiv til kjøp av ulønnsomme togtjenester fordi det kan bidra
til et mer helhetlig tilbud. Dette medlem vil peke
på at gjennom sin stasing på Intercity-triangelet på Østlandet,
hvor det legges opp til å realisere flere prosjekter samtidig som disse
også realiseres raskere, vil gi en betydelig kapasitetsøkning på
jernbanenettet. Dette medlem vil peke på at det åpner
for kommersiell togdrift i et helt annet omfang en det som er mulig
i dag. Dette medlem vil vise til at flertallet mener
det er behov for en økning i offentlig kjøp av togtrafikk på bakgrunn
av de investeringene som Regjeringen legger opp til. Dette er nok
et eksempel på flertallets holdning om at økt pengebruk er det eneste
saliggjørende i samferdselspolitikken, og hvor smartere løsninger
som for eksempel økt bruk av konkurranse på sporet avfeies av ideologiske
grunner. Dette medlem vil blant annet vise til at
Flytoget AS har tatt til orde for å utvikle et kommersielt togtilbud
til flyplassene Torp og Rygge i kombinasjon med annen lokal- eller
regionaltrafikk dersom nødvendige kapasitets- og reisetidsreduksjoner
kommer på plass i jernbaneinfrastrukturen på Østlandet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg Regjeringens
arbeid med å få til et enhetlig billetteringssystem for hele landet
og vil følge arbeidet med interesse. Det er viktig at dette arbeidet
gis høy prioritet slik at de gode løsningene blir raskest mulig
tilgjengelig for de reisende.