Jeg viser til høringen i Stortingets kontroll-
og konstitusjonskomité 4. mai 2009 om forholdet mellom Uniteam og
Forsvarsdepartementet. Hensikten med
dette brevet er å klargjøre enkelte forhold som kom opp under høringen.
Innledningsvis vil jeg understreke at anskaffelsen
av kommandoplasscontainere i henhold til forespørsel av 15. september
2003Brev av 15. september 2003 fra Forsvarets logistikkorganisasjon
til Uniteam International, dvs. anskaffelsen som resulterte
i 2004-kontrakten, ble foretatt etter daværende Bestemmelser for anskaffelser
i Forsvaret (BAF). Anskaffelsen var omfattet av EØS-avtalens art.
123, og derigjennom unntatt lov og forskrift om offentlige anskaffelser.
Bakgrunnen for dette var at kommandoplasscontainerne var å anse
som krigsmateriell, siden containerne tilfredsstilte operative krav
og krav til hemmelige plattformer, slik at de kunne benyttes av
taktiske avdelinger i operasjonsområder både hjemme og i utlandet.
BAF gir innkjøper større frihet hva gjelder anskaffelsesprosessen,
herunder blant annet større muligheter for direkte anskaffelser enn
lov og forskrift. Lov og forskrift om offentlige anskaffelser kan
derfor ikke legges til grunn for vurderingen av den merkantile
prosessen i den aktuelle saken.
I brev fra Uniteam Holding AS til meg (med kopi
til komiteen) av 30. april 2009 fremkommer det en påstand om at
den aktuelle anskaffelsen av kommandoplasscontainere startet som en
konkurranse, og deretter gikk over til å bli en direkteanskaffelse
(eneleverandørsituasjon), uten at Uniteam forstod dette. Som en
konsekvens av dette skal selskapet heller ikke ha forstått at det
forelå et krav om kostnadskontroll og at det var et krav om at virksomheten
måtte legge frem dokumentasjon for reelle kostnader. Komiteen har
også i brev av 11. mai 2009 bedt om å få dokumentert følgende opplysning
fra mitt brev til komiteen av 28. april s.å.: "Anskaffelsesprosedyre
var forhandlet kjøp/direkte anskaffelse i henhold til Bestemmelser
vedrørende anskaffelser til Forsvaret (BAF)."
Jeg viser her til forespørselenDel
1, pkt 3 av 15. september 2003, der det fremkommer at
prosedyren for denne anskaffelsen er: "[…]Forhandlet
kjøp i henhold til ’Bestemmelser vedrørende Anskaffelser til Forsvaret’
(BAF), kapittel 3." Relevante deler av forespørselen følger
vedlagt.
Jeg vil videre understreke at det er konkrete
forskjeller i de to forespørselsdokumentene i henholdsvis 2002 og
2003 som viser at Uniteam var i en eneleverandørsituasjon i 2003,
dvs. at man stod overfor en direkteanskaffelse. Blant annet er brevet
av 15. september 2003 stilet direkte til Uniteam International,
samt at "Uniteam International" er oppført
som "Leverandøren" i det kontraktsutkastet
som var vedlagt forespørselen. I tillegg viser også, etter departementets
oppfatning, dokumentert korrespondanse før forespørselen ble sendt
og møtereferater i etterkant at Uniteam forstod at man ville være
i en eneleverandørsituasjon. Uniteams leverandørstatus og påfølgende
kostnadsrevisjon ble blant annet gjort klart i selskapets møte med
Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) 20. oktober 2003. Jeg viser
også til Uniteams undertegning av erklæring om oppførte kostnads-
og prisdata, der følgende fremgår:
"Det bekreftes at de kostnads- og prisdata som er ført
opp ovenfor og i de vedheftede spesifikasjoner, er gjeldende nøyaktige
og fullstendige […] Leverandøren forplikter seg til å gi alle informasjoner
han har om saken."
Erklæringen er underskrevet av Uniteam Internationals
konserncontroller i oktober 2003, og sendt frem til Forsvarets kontraktsrevisjon,
jf. mitt brev til komiteen av 28. april 2009.
Jeg kan dessuten opplyse at Uniteam AS, for kontrakter
inngått i 1996 og 1997, var gjenstand for kostnadskontroll utført
av kontraktsrevisjonskontoret.
Oppsummert mener jeg at Uniteam klart burde ha
forstått at selskapet var eneleverandør av kommandoplasscontainerne
til Forsvaret. Likeledes hvilke følger dette hadde. Forholdet ble
for øvrig også bekreftet av selskapet i brev av 9. februar 2004
til daværende statsråd, der det to ganger fremgår at selskapet er
i en slik situasjon, og at man bl.a. har vært gjennom "kontraktsrevisjoner."
I ovennevnte brev fra Uniteam Holding AS fremholdes
at den inngåtte kontrakten, etter selskapets oppfatning, "annullerer"
ethvert forhold som ligger forut for kontraktsinngåelsen. Denne
problemstillingen ble også tatt opp under høringen. Uniteam viser
her til kontraktens punkt 20.1, der følgende fremgår: "Denne kontrakten omfatter den samlede avtale
mellom partene og erstatter all tidligere kommunikasjon, muntlig
og skriftlig."
Jeg vil for det første understreke at denne
saken ikke dreier seg om hvorvidt Uniteam har begått brudd på kontraktens
prisvilkår mv., men at kontrakten som sådan ble inngått ved at Uniteam, gjennom
systematisk å gi uriktige opplysninger om sine reelle kostnader
ved prosjektet, forledet Forsvaret til å innå kontrakten på de prisvilkår som
går frem av denne. I den aktuelle saken er det ikke kontrakten som
er omstridt i seg selv, men prosessen som ledet frem til kontraktsinngåelsen.
Det var her tale om en fastpriskontrakt, hvor prisen ble utledet
av de kostnadene som leverandøren oppga å ville få. Disse opplysningene
fremkom ved proforma og fiktiv dokumentasjon. Det er heller ikke
slik at ovennevnte kontraktsbestemmelse kan sette den alminnelige
kontraktsretten til side. Det vises i den forbindelse til avtaleloven
§ 30:
"Er en viljeserklæring fremkaldt ved svik fra den anden
part, binder den ikke den som har avgit den. Det samme gjælder,
hvis tredjemand har fremkaldt den ved svik, og den anden part kjendte
eller burde ha kjendt forholdet.
Har den anden part
svikagtig git urigtige oplysninger om omstændigheter, som kan antages
at ha hat betydning for viljeserklæringen, eller har han svikagtig
fortiet saadanne omstændigheter, ansees han for at ha fremkaldt
erklæringen derved, hvis ikke det motsatte godtgjøres."
Jeg vil understreke at rettstilstanden i Norge
ikke er slik at en kontraktspart kan legge frem uriktig dokumentasjon
overfor sin kontraktsmotpart under kontraktsforhandlingene, slik
at denne forledes, for så å avtale seg bort fra de konsekvenser
en slik forledelse har for kontraktsmotparten. Jeg viser i den sammenheng
til professor Kai Krüger og det han sa under høringen 4. mai d.å.
vedrørende ovennevnte. Krüger var av den oppfatning at norske jurister
og norske domstoler i det lengste vil kvie seg for ikke å se hen
til kontraktens kontekst og den historiske bakgrunn.
At Uniteam i denne saken har gitt uriktige opplysninger
som har hatt betydning for kontraktsinngåelsen, er etter min oppfatning
grundig dokumentert. En slik forretningspraksis utgjør også grunnlaget
for avvisning av selskapet, både etter forskrift om offentlige anskaffelser
og anskaffelsesregelverk for Forsvaret.
Under høringen fremholdt Uniteam at de kommandoplasscontainerne
selskapet vant konkurransen med i 2002, var sammenliknbare med den aktuelle
anskaffelsen i 2004. Adm. dir. Kjell-Ivar Myrvang uttalte bl.a.
at det her var tale om "den samme typen containere,
helt sammenliknbare."Utkast til referat s. 26, første
spalte. Etter Forsvarsdepartementets oppfatning er dette
ikke riktig, noe som også ble fremholdt under høringen."Prisene er ikke sammenlignbare, fordi det var
en litt annen type containere.", jf. utkast til referat s.
5, andre spalte. Siden det er tale om ulikheter i containertypene,
er prisene heller ikke direkte sammenlignbare. Jeg vil i denne sammenheng peke
på at det meste av den urettmessige merinntekten til Uniteam som
følge av fiktiv kostnadsdokumentasjon skriver seg fra containerne av
typen 3i1, jf. den tidligere oversendte rapporten fra G-partner.
I 2002-kontrakten ble det i all hovedsak levert containere av typen
2i1. Som ytterligere bakgrunn for dette, har departementet på nytt
bedt Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) om å redegjøre for forskjellen
mellom de ulike containertypene, og relevansen av en eventuell prissammenlikning,
jf. vedlagte kopi av brev av 13. mai 2009.
Som det går frem av brevet, har FLO vurdert type
containere, deres funksjonalitet og konstruksjon, antall, forholdet
til kontrakter og kontraktstidspunkter, samt kravspesifikasjoner.
På denne bakgrunn er det FLOs oppfatning at containerne ikke kan
sammenliknes direkte. Det er også FLOs vurdering at prisen på de
først leverte containerne (2002-kontrakten) ikke uten videre kan
benyttes som grunnlag for sammenlikning med senere leveranser.
Etter min oppfatning har imidlertid spørsmålet om
tidligere levering av containere fra Uniteam ikke innvirkning på
hva denne saken dreier seg om. Som jeg også fremhevet under høringen,
har Uniteam, etter departementets oppfatning, urettmessig ervervet
en gevinst på leveransen iht. 2004-kontrakten, som langt overstiger
begrensningene i BAF ift. eneleverandørsituasjoner. Dette har selskapet
oppnådd ved å gi uriktige opplysninger til Forsvaret gjennom bruk
av proforma og fiktiv dokumentasjon. Ved å gi slike uriktige opplysninger
om sine reelle kostnader, forledet selskapet derfor Forsvaret til
å inngå en kontrakt på vilkår man ellers ikke ville ha akseptert
i en slik eneleverandørsituasjon.
Under høringen viste tidligere adm. dir. i Scandinavian
Shelter Systems Grimstad AS, Torstein Melhus, til at Forsvarsdepartementet
skal ha begynt sin avvisningspraksis overfor Scandinavian Shelter
Systems på et tidspunkt før selskapet var en del av Uniteam-gruppen.Utkast
til referat s. 21, første spalte: "Det presiseres
at selskapene ikke var en del av Uniteam Gruppen før i 2008." Imidlertid nevnte
Melhus at: "Harald Engh kjøpte [Scandinavian
Shelter Systems] vinteren 2006/2007 fra dets
daværende estiske eiere." På denne bakgrunn og fordi Forsvarsdepartementet
anmeldte Harald Engh til Romerrike politikammer 11. april 2007,
mener Forsvarsdepartementet at det var grunnlag for avvisning av
3S.
5) Utkast til referat s. 21, første spalte:
"Det presiseres at selskapene ikke var en del
av Uniteam Gruppen før i 2008."
Jeg vil avslutningsvis fremholde at Forsvarsdepartementet
har saklig grunnlag for å kunne avvise Uniteam fra anskaffelser
i Forsvaret. Jeg mener forholdet er klart godtgjort ved at selskapet
har lagt frem fiktiv dokumentasjon overfor Forsvaret. Dette mener
jeg er klart uetisk og i strid med etiske normer i enhver bransje. Spørsmålet
om hvorvidt Forsvaret har rett til erstatning eller om personer
i tilknytning til Uniteam har begått straffbare handlinger, vil eventuelt
bli avgjort av retten.
Hva gjelder dokumentasjon, viser jeg til G-partners
rapport, som ble oversendt komiteen 28. april d.å.