I proposisjonen slås det fast at Regjeringens
mål er en sterk kommunal sektor som tar ansvar for sentrale velferdstjenester.
Regjeringen ønsker fortsatt styrking av tjenestetilbudet og et sterkt fokus
på fellesskapsløsninger. Dette betyr blant annet flere og bedre
tjenester innen oppvekst, pleie og omsorg og utdanning.
Regjeringen vil at alle kommuner skal ha forutsetninger
for å gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. Dette
betyr at alle innbyggere skal ha tilgang på gode velferdstjenester
uavhengig hvor i landet de er bosatt.
Regjeringen har arbeidet for å bedre kommunesektorens
økonomiske situasjon, og sektoren har hatt sterk inntektsvekst.
Samtidig som kommunesektoren har blitt tilført betydelige midler
har aktiviteten i sektoren økt kraftig, og flere kommuner har en
vanskelig økonomisk situasjon. For å motvirke innstramminger som
kan ramme sysselsettingen og svekke tjenestetilbudet i en del kommuner,
foreslår regjeringen å styrke kommuneøkonomien med ytterligere 1 mrd.
kroner i 2009. Regjeringens økonomiske opplegg for kommunesektoren
er nærmere omtalt i øvrige kapitler i innstillingen.
I St.meld. nr. 33 (2007–2008) understreker Regjeringen
betydningen av det lokale selvstyret som en forutseting for et levende
lokaldemokrati. En mer sentralisert styringsmodell med sterkere
statlig styring, for eksempel gjennom stykkprisfinansiering, avvises.
Kommunal- og regionaldepartementet har siden høsten
2008 fremmet to odelstingsproposisjoner med forslag om lovendringer
som skal legge forholdene til rette for en fortsatt tillitskapende forvaltning
og en styrket etisk praksis i kommunesektoren.
Forvaltningsreformene som gjennomføres fra 1. januar
2010 innebærer en styrking av det regionale folkevalgte nivået ved
at fylkeskommunene får tilført en rekke nye oppgaver. Det regionale
folkestyret styrkes og forvaltningen blir mer effektiv og samordnet,
etter Regjeringens vurdering.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Tore Hagebakken, Saera Khan, Inger Løite, Tom Strømstad Olsen
og Arild Stokkan-Grande, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen,
Åge Starheim og Ib Thomsen, fra Høyre, Kari Lise Holmberg og Bent Høie,
fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Bjørg
Tørresdal, fra Senterpartiet, Anna Ceselie Brustad Moe, og fra Venstre,
Vera Lysklætt, viser til Regjeringens framlegg Kommuneproposisjonen
2010.
Komiteen viser til at kommunal
sektor forvalter en stor del av fellesskapets ressurser og er en viktig
arbeidsgiver, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og tjenestetilbyder.
Kommunesektorens inntekter utgjør om lag 17 pst. av bruttonasjonalproduktet
for Fastlands-Norge, og sektoren står for i underkant av 15 pst.
av utførte timeverk i landet. Ifølge proposisjonen har disse andelene
vært stabile de siste 7 år etter at sykehusene ble overført til
staten. Komiteen vil understreke at gode og forutsigbare
rammevilkår for kommunesektoren er viktig for landets utvikling,
for utviklingen i lokalsamfunnene og for den enkelte innbyggers
livskvalitet. Et godt tilbud innenfor basistjenester som barnehage, barnevern,
skole, lokalt helsevesen og omsorgen for eldre og andre pleietrengende
er etter komiteens mening helt nødvendig i et moderne velferdssamfunn.
Komiteen vil vise til at det
er bred oppslutning om kommunesektorens viktige roller som grunnmur
i det norske velferdssamfunnet, og vil understreke betydningen av
kommuner og fylkeskommuner som arena for et sterkt lokaldemokrati.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at kommunene bør ha den nødvendige friheten
til å legge til rette for vekst og velstandsøkning, og tar avstand
fra de delene av Regjeringens politikk som går ut på å hindre utvikling
og økonomisk vekst. Disse medlemmer har sett fordelene
av konkurranse innen en rekke andre områder, og ser et stort potensial
hvis kommunene på samme måte konkurrerer om å tiltrekke næringsliv
og dyktige samfunnsborgere.
Disse medlemmer mener at lokal
selvbestemmelse sikrer nærhet til beslutningene, medbestemmelse
for innbyggerne og et levende demokrati. Disse medlemmer vil
vise til at disse medlemmer ved behandlingen av regionsreformen
i Innst. S. nr. 166 (2006–2007), jf. St.meld. nr. 12 (2006–2007),
fremmet en rekke forslag om nye oppgaver til kommunene, samt forslag
om overgang fra dagens trenivåmodell med stat, fylker og kommuner,
til en mer effektiv forvaltningsmodell med de to nivåene stat og kommuner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
påpeke at disse medlemmer har et annet kommunalpolitisk
utgangspunkt enn de andre partiene, og at kjernen i disse
medlemmers kommunepolitikk er å øke enkeltmenneskets handlefrihet
gjennom å begrense offentlige inngrep og restriksjoner. Det offentlige
skal derfor ikke ta på seg oppgaver som enkeltpersoner, bedrifter
eller private kan løse like godt eller bedre.
Disse medlemmer vil fremheve
at kommunenes og lokaldemokratiets rolle er å sikre enkeltmennesket
valgfrihet og mulighet til i størst mulig grad å påvirke beslutninger
som angår dem selv. Samtidig ser disse medlemmer at
det på grunn av blant annet stordriftsfordeler er hensiktsmessig
at en del klart avgrensede offentlige oppgaver løses og finansieres
av staten.
Komiteen mener at en god nok
kommuneøkonomi i den enkelte kommune er helt avgjørende for at innbyggerne
skal oppleve at de lokalt folkevalgte kan utvikle et tjenestetilbud som
er tilpasset de lokale utfordringene.
Komiteen vil understreke at likeverdige tjenestetilbud
i hele landet er viktig for å opprettholde bosettingsmønsteret og
bidra til mindre sentralisering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Regjeringen vil fortsette sin satsing på kommunesektoren i
2010, og legger opp til en realvekst i de samlede inntektene på
mellom 5 og 6 mrd. kroner målt fra oppdatert anslag på regnskap
for 2009 i Revidert nasjonalbudsjett 2009. Dette kommer i tillegg
til 32 mrd. kroner i økte inntekter i perioden 2005 til 2009. Sammenlignet
med nivået i saldert budsjett for 2009, innebærer Regjeringens forslag
en vekst i de frie inntektene på 6,5 mrd. kroner for 2010.
Flertallet har merket seg at
Regjeringen i proposisjonen lister opp en rekke nye utfordringer
og oppgaver for kommunene i de nærmeste år. Kommunesektoren vil
få viktige oppgaver å gjennomføre innenfor en ny klima- og miljøpolitikk.
Kommunehelsetjenesten skal styrkes og legges om med økt vekt på
forebygging og folkehelse. Overføringen av oppgaver i kjølvannet
av forvaltningsreformen vil bli krevende, ikke minst for fylkeskommunene
som skal overta drift av størstedelen av dagens riksveier med tilhørende
ferjesamband. Flertallet vil understreke at det vil
kreves et fortsatt nært og godt samarbeid mellom de ulike forvaltningsnivåene når
så betydelige flyttinger av oppgaver til det lokale og regionale
nivået skal gjennomføres. Flertallet har merket seg
at konsultasjonsordningen mellom staten og kommunesektoren nå blir
evaluert med tanke på denne situasjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen
Stoltenberg II har skapt en forventningskrise i Kommune-Norge. Gjennom
media og i den politiske debatten skapes det et inntrykk av at Kommune-Norge har
fått 32 mrd. kroner til å forbedre tjenestetilbudet. Det er feil.
Landstinget i KS vedtok i 2008 en resolusjon om dette temaet. Der
heter det:
"Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren er
krevende. Inntektsøkningen de siste årene har i all hovedsak vært
knyttet til nye oppgaver og samtidig har kostnadene økt gjennom renteøkninger,
lønnsutviklingen og sterk vekst i byggekostnadene. I realiteten
har kommunesektorens frie inntekter blitt redusert både i 2007 og 2008.
Innbyggernes forventninger til dekningsgrader og kvalitet på tjenestene
er økende. Derfor opplever kommunal sektor en ubalanse mellom innbyggernes
forventinger, som i betydelig grad er skapt av sentrale myndigheter,
og de lokale muligheter for å bygge ut tjenestetilbudet. Dette misforholdet
utgjør et demokratisk problem."
Disse medlemmene slutter seg
til denne beskrivelsen. Den bekreftes også av Det tekniske beregningsutvalg
for kommunal og fylkeskommunal økonomi som i sin rapport fra april
2009 sier:
"Netto driftsresultat er utvalgets hovudindikator for
mål på økonomisk balanse i kommunar og fylkeskommunar."
Utvalget sier videre:
"Rekneskapstala for 2008 indikerer at kommunane utenom
Oslo samla sett hadde eit netto driftsresultat på -0,7 pst., ein
sterk reduksjon frå 5,2 pst. i 2006 og 1,9 pst. i 2007."
Disse medlemmer viser til at
et netto driftsresultat på ‑0,7 pst. er det dårligste siden en begynte
å måle dette resultatet. Regjeringen Stoltenberg II overtok en kommunesektor
i 2005 som var i balanse, hadde et netto driftsresultat over 3 pst.
og som hadde kostnadene under kontroll. Disse medlemmer mener
at de forventningene som ble skapt gjennom en for raskt vekst for
sektorene i 2006, kombinert med innstramminger i 2007 og 2008, har
skapt en situasjon der sektoren igjen er ute av balanse. Dette vil gå
ut over sektorens muligheter for å vedlikeholde og investere i bygningsmassen
og har skapt en forventningskrise i kommunesektoren.
Tall fra Revidert nasjonalbudsjett 2008 viser
at regjeringen Stoltenberg II har prioritert kommunesektoren lavere
enn regjeringen Bondevik II. I 2002–2005 utgjorde inntektene i kommunesektoren
i pst. av BNP for Fastlands-Norge henholdsvis 17,1, 17,6, 17,2 og
17,1. Under Stoltenberg II har andelen gått ned fra 17,3 i 2006
til 16,9 i 2008. Den største nedgangen i antall ROBEK-kommuner skjedde
i 2005, mens utviklingen snudde i 2008, og en ser igjen en økning
i antall kommuner som kommer under økonomisk administrasjon.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen bruker svært mange tall for å skape et inntrykk av at
kommunesektoren er blitt satt i stand til å ha en kvalitet og kapasitetsøkning
i løpet av perioden. Utfordringen med disse tallene er at de ikke
tar hensyn til kostnadsutvikling, oppgaveendring og endringer i
befolkningssammensetningen. For eksempel brukes årsverksveksten
i pleie- og omsorgssektoren som et bevis for en kvalitetsheving
i eldreomsorgen. I realiteten viser årsverksutviklingen at en har
opprettholdt standarden fra 2005, fordi en har tatt høyde for utviklingen
i antall eldre som har behov for pleie og den store økningen som det
har vært for personer under 67 år som har behov for pleie.
Disse medlemmer viser
i den sammenheng til svar på spørsmål nr. 1206 til kommunal- og
regionalministeren. Der fremkommer utviklingen i kommunesektorens
samlede inntekter fra og med 2002, korrigert for oppgaveendringer,
endringer i innbyggertallet og alderssammensetning i faste priser.
Statsråden skriver i svaret:
"Fra innbyggernes ståsted er utviklingen i de samlede
inntektene mest interessant, siden nivået på kommunesektorens samlede
inntekter sier noe om omfanget av de kommunale velferdstjenestene.
Dersom kommunene har fått tilført nye oppgaver som følges av økte
inntekter, innebærer dette en velferdsøkning hos befolkningen. Dersom
inntektsveksten skyldes at oppgaver flyttes fra staten til kommunesektoren, øker
ikke dette innbyggernes samlede tilbud av offentlige tjenester.
Utvalget tar hensyn til dette ved å korrigere for oppgaveoverføringer,
men ikke for helt nye oppgaver, når veksten i samlede inntekter
beregnes."
Disse medlemmer viser til at
statsråden sier at det ikke er mulig å gi et fullstendig bilde av
veksten i perioden 2001–2005 fordi staten i 2002 overtok ansvaret
for spesialisthelsetjenesten. Dermed blir sammenlikningen de tre
siste årene for regjeringen Bondevik II, mot de tre første årene
for regjeringen Stoltenberg II vanskelig. Ut fra tabellen i svaret
vil veksten i de samlede inntektene for kommunesektoren være henholdsvis
4,7 pst. vekst i perioden 2002–2005 og 4,6 pst. vekst i perioden
2005–2008.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at kommunesektoren har hatt store utfordringer
knyttet til kostnadsveksten. Den skyldes både mangelen på arbeidskraft
og betydelige renteøkninger. Regjeringen har ikke vist evne til
å ta inn over seg disse nye utfordringene som kommunesektoren står
overfor. Høyre og Venstre har foreslått en økonomisk ramme for kommunesektoren
i 2007, 2008 og 2009 som hadde gitt kommunene et økonomisk handlingsrom
på linje med Regjeringens opplegg. Disse partienes alternativ innebærer
at en større andel av inntektene hadde kommet gjennom at kommunene
hadde fått beholdt en større andel av egne skatteinntekter. Men
i motsetning til Regjeringens opplegg ville et samlet opplegg fra henholdsvis
Høyre og Venstre ha betydd en jevnere vekst for sektoren, fortsatt
fokus på effektivisering og fornying og forventninger til sektoren
i samsvar med de økonomiske rammene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at Regjeringen
i liten grad forholder seg til utgiftsveksten i kommunal sektor.
Selv om inntektsveksten har vært på ca. 32 mrd. kroner i perioden
2005–2009, så har utgiftsveksten vært enda høyere og kan anslås
til om lag 34 mrd. kroner. Senterpartiets ordfører på Østre Toten
har regnet på forholdet mellom inntektsvekst og utgiftsvekst, og
framførte resultatet på KS’ ordførerkonferanse i mai. For Østre Toten
sin del var økningen i inntekter på 8 pst. i 2008 og økningen i
utgifter på 11 pst. Med en slik utvikling er det forståelig at 2008
ble et av de svakeste årene målt i økonomisk resultat for kommunene
på mange år.
Disse medlemmer viser til praksisen
fra dagens regjering med at kommuner får tilskudd det første året
et tiltak blir innført, men at Regjeringen deretter fjerner tilskuddet.
Denne praksisen medfører at kommuner blir pålagt oppgaver som ikke
er finansierte. Under regjeringen Stoltenberg II har kommuner og
fylkeskommuner fått stadig flere lovpålagte oppgaver, uten at finansieringen
følger med. Dette medfører at kommunene må kutte i sine øvrige ansvarsområder.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at Regjeringen har som mål at tjenestetilbudet i kommunene
og fellesskapsløsningene fortsatt skal styrkes. Satsingen på kommunesektoren
i denne stortingsperioden har til nå bidratt til at sysselsettingen
har økt med mellom 30 000 og 35 000 årsverk. Ifølge proposisjonen
har 38 400 flere barn fått barnehageplass siden 2005. I de kommunale
omsorgstjenestene er personellinnsatsen økt med 12 500 årsverk i
årene 2006, 2007 og 2008. For grunnskolesektoren var den samlede
veksten i avtalte årsverk på om lag 5 200 i den samme perioden. Flertallet viser
til den styrkingen som har skjedd med kommuneøkonomien i denne perioden,
og at kommunene har utvidet tilbudene på de samme områdene som har
blitt prioritert fra regjering og storting. Flertallet har
også merket seg at kommunesektoren som helhet har styrket sin økonomiske
situasjon i denne perioden. Det er nå 42 kommuner på den såkalte
ROBEK-listen, mot 118 i 2004 og 47 i april 2008.
Flertallet har merket seg den
dokumentasjon som er lagt fram bl.a. av KS om store forskjeller mellom
kommunene i økonomisk resultat i 2008, og om variasjonene fra år
til år for sektoren som helhet. Flertallet vil understreke viktigheten
av langsiktighet og forutsigbarhet, og vise til at endringene i
inntektssystemet for kommunene som ble vedtatt i 2009, vil bidra
til dette. Det samlede økonomiske opplegget for 2009 og 2010 viser
at Regjeringen legger opp til fortsatt styrking av den kommunale
økonomien.
Flertallet vil vise til at den
reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter i perioden 2001–2005
var 19,6 mrd. kroner sammenlignet med 32 mrd. kroner i perioden
2005–2009 – jf. svar fra statsråd Magnhild Meltveit Kleppa på skriftlig
spørsmål 1206 (2008–2009) fra Bent Høie. Ut fra disse tall ville
primærkommunene hatt 10 mrd. kroner mindre i inntekter i 2009 om veksten
hadde fortsatt som under regjeringen Bondevik II. Denne forskjellen
utgjør om lag 20 pst. av brutto driftsutgifter i grunnskolen. Utregnet
pr. innbygger er forskjellen i overkant av 2 000 kroner pr. innbygger. Flertallet konstaterer
at kommunene med den samme inntektsutvikling som under den forrige
regjeringen, ville vært i en umulig økonomisk situasjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er uenig i at Regjeringen
har bedret kommunenes økonomiske situasjon. Disse medlemmer viser
til at kommunene fikk et betydelig økonomisk løft i 2006, men at
det siden den gang har gått nedover. Disse medlemmer viser
til at dette blant annet skyldes at Regjeringen ved hvert eneste
statsbudsjett og reviderte nasjonalbudsjett har bommet i sine anslag
på kostnadsvekst og demografi.
Disse medlemmer viser til at
KS har meldt om at 2008 var et rekordsvakt år for Kommune-Norge
hvor over halvparten av landets kommuner hadde et negativt netto
driftsresultat. KS har videre påpekt at veksten i frie inntekter
ikke er i tråd med deres krav om en realvekst til kommunene på 7,5
mrd. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter
seg til dette kravet. I kommuneproposisjonen fremgår det at kommunene
vil få en realvekst på 5,3 mrd. kroner. Disse medlemmer registrerer
at ettersom Regjeringen har regnet inn økningene som ble presentert
i tiltakspakkene og revidert, så er den reelle økningen som Regjeringen
legger frem i kommuneproposisjonen for kommunene på mellom 1 og
2 mrd. kroner.
Disse medlemmer mener at Regjeringens økonomiske
opplegg for kommunene ikke i tilstrekkelig grad tar innover seg
de utfordringer kommunene står overfor. Ikke bare mangler mange
kommuner midler til nødvendig styrking av tjenestene i tråd med
økende behov, mange kommuner har også foretatt store kutt i investeringer
og velferdstilbudet til innbyggerne.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at veksten
i antall årsverk i pleie- og omsorgssektoren i perioden 2004–2007 er
7 300 ifølge KS, hvilket er 2 200 færre enn Regjeringen oppgir. Disse
medlemmer er kjent med at Regjeringen baserer seg på tall
fra SSB som også omfatter sykemeldte og ansatte som er i fødselspermisjon,
som betyr at tallet gir et skjevt bilde av det faktiske antallet
ansatte som er arbeid i sektoren. Slik disse medlemmer ser
det, gir tallene fra KS dermed en bedre indikasjon på den reelle
personalsituasjonen i sektoren.
Disse medlemmer viser videre
til Innst. S. nr. 150 (2006–2007) der representanter for Høyre, Fremskrittspartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti gikk inn for en forpliktende opptrappingsplan
for omsorgstjenesten med konkrete måltall for å styrke tilbudet,
samt vedtak om fremdriftsplan og bevilgninger. Disse medlemmer konstaterer
at regjeringspartiene ikke støttet dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser videre til disse partienes alternative
budsjett for perioden 2007–2009 der det er foreslått å styrke rekruttering
av fagpersonell som leger og sykepleiere, blant annet gjennom tilskudd
til utjevnning av lønnsforskjeller mellom kommune og spesialisthelsetjenesten,
samt en kompetansepott som omfatter sykepleiere. Det er også foreslått
flere kvalifiseringstiltak for ufaglærte, samt økt støtte til forskning
og fagutvikling i omsorgssektoren. Videre viser disse medlemmer til
at Høyre og Venstre også har gått inn for å utvikle flere desentraliserte
tilbud i spesialisthelsetjenesten som kan understøtte den kommunale
helse- og omsorgstjenesten, eksempelvis i form av ambulerende team.
På bakgrunn av omfattende dokumentasjon på svikt
i tilbudet om habilitering og rehabilitering både i kommuner og
helseforetak har representanter for Høyre ved to anledninger i inneværende
periode fremmet forslag om en opptrappingsplan for habilitering
og rehabilitering. Dette vil bidra til at mennesker som er rammet
av skade, sykdom eller funksjonsnedsettelse får bedre mulighet for
å mestre hverdag og jobb. Disse medlemmer konstaterer
at regjeringspartiene har stemt ned forslaget, og at regjeringen
Stoltenberg heller ikke har gått inn for økte bevilgninger til dette
formålet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at finanskrisen har gitt økonomiske tap for mange kommuner. Flertallet vil
peke på at en stor og økonomisk solid kommunal sektor er positivt med
tanke på å unngå de store tap av arbeidsplasser og velferdstjenester
som følge av finanskrisen. Regjeringen har i betydelig grad brukt
kommunesektoren som et redskap for å bidra til midlertidig sysselsetting
som samtidig gir stor verdiskaping. I alt fikk kommunesektoren 6,4
mrd. kroner av vinterens tiltakspakke for bl.a. vedlikehold og opprusting
av bygninger og infrastruktur.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det i kommuneproposisjonen er lagt til grunn at skatteinngangen
til kommune skal øke med 300 mill. kroner. Disse medlemmer mener
det er stor usikkerhet knyttet til resultatet i 2010 på grunn av
utviklingen i norsk økonomi. Disse medlemmer ser
at finanskrisen gir økt usikkerhet i kommunene, og at den negative
utviklingen i sysselsetting vil gi store utslag på skatt og sosialhjelpsutgiftene. Disse medlemmer mener
også det vil være en stor usikkerhet om skatteoppgjøret i november
2009 pga. verditap skatteytere har realisert i 2009. Disse
medlemmer mener at prioritering av økonomisk handlefrihet
i kommunene er viktig for å kunne håndtere negative overraskelser.
Disse medlemmer mener det er
betydelige utfordringer i kommunesektoren knyttet til dagens økonomiske
situasjon. Disse medlemmer ser at konjunkturnedgangen
svekker arbeidsmarkedet, og sikkerhet om utvikling i sysselsetting
kan få store utslag på skatt og sosialhjelpsutgifter lokalt. Disse
medlemmer ser også at arbeidsledigheten kan øke til over
120 000 ledige i 2010 og kan på lang sikt øke kommunenes kostnader til
sosialhjelp med 1,2 mrd. kroner. Disse medlemmer mener
at mange kommuner nå må justere opp kostnadene, og ifølge KS' budsjettundersøkelse
har ikke kommunene budsjettert med økte sosialhjelpsutgifter for
2009.
Regjeringen innførte i 2007 Kvalifiseringsprogrammet
som har som hovedmål å redusere bruken av sosialhjelp. I kommuneproposisjonen er
det varslet at kompensasjonen som er tildelt kommunene skal innlemmes
i rammetilskuddet til kommunene fra 2011. Disse medlemmer frykter
at dette vil innebære et lavere tilskudd til kommunene og et dårlig
Kvalifiseringsprogram i krisetider.
Disse medlemmer viser videre
til Fremskrittspartiet alternative tiltakspakke hvor det er foreslått
omfattende tiltak overfor kommunesektoren med henholdsvis 3 mrd.
kroner til å redusere vedlikeholdsetterslepet i kommunesektoren,
og 1 mrd. kroner til å redusere vedlikeholdsetterslepet i grunnskole
og videregående skole. Fremskrittspartiet foreslo også å øke investeringstakten
i kommunesektoren med henholdsvis 1,5 mrd. kroner øremerket til
nye investeringer i kommunesektoren og 1,5 mrd. kroner til styrking
av investeringstilskuddet til omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Disse medlemmer mener
forslagene vil sikre oppdrag til lokale entreprenører, noe som betyr sikrere
arbeidsplasser. Samtidig vil en oppgradering av kommunale bygg og
skoler øke bygningenes verdi.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre vil uttrykke skepsis til Regjeringens manglende
tiltak for effektivisering og modernisering i kommunesektoren. Disse
medlemmer mener at utover Kvalitetskommuneprogrammet har
Regjeringens arbeid med fornying i kommunesektoren stoppet opp.
Kommunene er nå inne i et tøft arbeid med omstilling og effektivisering
for å få utgiftene i samsvar med inntektsnivået. Hvis ikke kommunene
i dette arbeidet får muligheter til å omstille og effektivisere
for å få mer igjen for pengene, blir konsekvensene reduksjoner i tjenestetilbudet
og redusert kvalitet. Disse medlemmer mener at kommunene
ikke får den tilstrekkelige drahjelpen av Regjeringen i omstillingsarbeidet.
Regjeringen gjør tvert imot arbeidet vanskeligere ved å fremstille
situasjonen i Kommune-Norge helt annerledes enn det som er tilfellet
og ved stadig å komme med nye løfter på vegne av kommunene uten
at det følger med mer penger.
Disse medlemmer vil påpeke at
en effektivisering på 1 pst. i kommunesektoren vil frigjøre om lag
2,4 mrd. kroner, som kan benyttes til enda bedre tjenester.