Regjeringen framhever i den nye forskningsmeldingen Klimafor forskning at
klimaendringene er den viktigste utfordringen i samfunnet i dag.
Regjeringen vil fortsette å øke forskningsbevilgningene i årene
som kommer. Meldingen angir ni forskningspolitiske mål som forskningsbudsjettene
framover skal bidra til å oppfylle.
Den nye forskningsmeldingen bygger på hovedlinjene
fra den forrige forskningsmeldingen våren 2005, St.meld. nr. 20
(2004–2005) Vilje til forskning, jf. Innst. S. nr. 232 (2004–2005),
samt på forskningspolitiske signaler i andre meldinger og prosesser
i fireårsperioden etter 2005. Det vises også til Soria Moria-erklæringens
vekt på miljø- og klimautfordringene, nordområdene og velferdsperspektivet.
Forskningen gis ellers både kulturelle og instrumentelle begrunnelser
i meldingen.
Meldingen er konsentrert om de områdene der det
er størst behov for ny politikk, nye tiltak og politiske avklaringer.
Sentrale temaer i meldingen er framtidige mål for norsk forskning,
forskningens betydning for sentrale samfunnsutfordringer som energi
og miljø, fattigdom, verdiskaping og velferd, og investeringer i
utstyr og infrastruktur for forskning. Meldingen tar også opp behovet
for samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon i universitets- og høyskolesektoren,
bl.a. med utgangspunkt i NOU 2008:3 Sett under
ett fra Stjernø-utvalget, samt kvalitet og bedre ressursutnyttelse.
Andre sentrale tema er det framtidige behovet for forskerrekruttering,
grunnforskningens vilkår i Norge, internasjonalisering av forskning
og åpen tilgang til vitenskapelige tidsskrifter.
Departementet viser i meldingen til at den internasjonale
økonomiske krisen har konsekvenser for norsk næringsliv, bl.a. ved
utsettelse eller nedskalering av investeringene i langsiktig kunnskapsutvikling,
forskning og innovasjon. Departementet ser det som en hovedutfordring
i forskningspolitikken å sikre at verdifull kompetanse ikke går
tapt, og at offentlige tiltak bidrar til å utvikle et mer kunnskapsintensivt
og miljømessig bærekraftig næringsliv på lengre sikt. Forskning
og kunnskap utgjør en viktig del av Regjeringens tiltakspakke for
2009. Departementet viser også til at Norge ifølge OECD har et bredt
sett av velfungerende virkemidler for å stimulere til mer forskning
i næringslivet, både generelle og regionale virkemidler, og tiltak
for spesifikke sektorer og bransjer.
Kunnskapssamfunnet og globaliseringen er andre
utfordringer som drøftes i meldingen. Kvaliteten på utdanningssystemet
er avgjørende. Velferdssamfunnet er under press, særlig problematiseres
frafall fra arbeidsliv og videregående opplæring. Som et prioritert
område nevnes kompetanseheving for yrkesgrupper som utfører kjerneoppgaver
i velferdsstaten, slik som lærere og sykepleiere. Utviklingen mot
et mer flerkulturelt samfunn vil også kreve økt kunnskap om språk,
kultur, historie, religion og identitet.
Departementet gjennomgår sentrale satsinger
og tiltak på forskningsområdet etter regjeringsskiftet i 2005. Departementet
viser i den forbindelse til at en gjennomsnittlig realvekst på 4,7
prosent årlig har ført til at forskningsbevilgningene i 2009 utgjør
0,84 prosent av BNP. Fondskapitalen i Fondet for forskning og nyskaping
har økt fra 36 til 72 mrd. kroner. Bevilgningene til grunnforskning
er styrket, med vekt på kvalitet og realfag. Forskningsbasert innovasjon og
nyskaping er styrket gjennom ulike tiltak, jf. også innovasjonsmeldingen
St.meld. nr. 7 (2008–2009). Internasjonalisering av norsk forskning
er styrket, således er forskningssamarbeidet med EU og bilateralt
samarbeid økt siden 2005. Klimarelevant forskning er løftet fram, bl.a.
er åtte nye forskningssentre for miljøvennlig energi etablert (FME).
Forskning på fornybar energi og karbonfangst/-lagring blir økt til
minimum 600 mill. kroner i statsbudsjettet for 2010. Det er i 2009
etablert et nytt strategiorgan (Energi 21) med representanter for
næringsliv, forskning og forvaltning, tilsvarende Klima 21 året
før. Nordområdene og kunnskap om polare områders og havets betydning
for klimautviklingen understrekes i meldingen, likeledes satsingene
som fulgte videreutviklingen av Nordområdestrategien i 2009. Departementet
redegjør også for satsingene knyttet til helseforskning og regionale
forskningsfond i perioden.
Når det gjelder framtidige mål for norsk forskning,
foreslår Regjeringen at forskningspolitikken skal rettes inn mot
fem strategiske mål og fire tverrgående mål. Disse målene bygger
i stor grad på de prioriteringene som ble vedtatt for norsk forskning
i 2005. Men det nye målbildet reflekterer først og fremst hva forskningspolitikken
i særlig grad skal bidra til. Det legges også sterkere vekt på velferdsutfordringen
og det globale perspektivet i forskningen.
Meldingen understreker at de årlige forskningsbudsjettene
skal innrettes slik at de bygger opp under de ni forskningspolitiske
målene, og gir sammenheng mellom mål, varslede tiltak og faktisk
fordeling av ressurser i de årlige budsjettene. Regjeringen vil
i den praktiske oppfølgingen ta i bruk et bredt utvalg av virkemidler
rettet mot ulike forskningsmiljøer.
De fem strategiske målene er:
å løse globale utfordringer
med særlig vekt på miljø-, klima-, hav-, matsikkerhet- og energiforskning
god helse, utjevne sosiale helseforskjeller
og utvikle helsetjenester av høy kvalitet
forskningsbasert velferdspolitikk og profesjonsutøvelse
i velferdssektorenes yrker
et kunnskapsbasert næringsliv i hele landet
næringsrelevant forskning innen områdene
mat, marin, maritim, reiseliv, energi, miljø, bioteknologi, IKT
og nye materialer/nanoteknologi
De fire tverrgående målene er:
høy kvalitet i forskningen
et velfungerende forskningssystem
høy grad av internasjonalisering av forskningen
effektiv utnyttelse av forskningsressursene
og forskningsresultatene
Departementet bekrefter at den langsiktige målsettingen
om at den samlede forskningsinnsatsen skal utgjøre 3 prosent av
BNP, ligger fast. Den samme langsiktige målsettingen har EU. Departementet
understreker samtidig behovet for å vende oppmerksomheten i forskningspolitikken fra
ressursinnsats til resultater. Utviklingen i ressursene som brukes
på forskningsområdet, er ikke i seg selv en god indikator for utvikling
i kvalitet og resultater. Departementet vil derfor innføre en mer
systematisk oppfølging av resultater og kvalitet i norsk forskning.
Meldingen er ment å gi et viktig bidrag til å rette søkelyset vel
så mye mot resultater som mot ressursinnsats.
Departementet viser til at det er innført systemer for
resultatbasert finansiering av universiteter og høyskoler, institutter
og helseforetak. Departementet går inn for at det framover også
skal utvikles et system for jevnlig rapportering om status for norsk
forskning i henhold til de ni nye målene. Under de tverrgående
målene skal det dessuten utvikles indikatorer, evalueringer og annet
faktagrunnlag som kan gi et klarere bilde av utviklingen i norsk
forskning.
Departementet peker på at den norske næringsstrukturen
og petroleumssektoren gjør at Norge kommer uforholdsmessig dårlig
ut i internasjonale sammenligninger knyttet til BNP-mål. Departementet
vil derfor supplere det overordnede 3-prosentmålet med ressursindikatorer som
kan gi et mer nyansert bilde av forskningsinnsatsen, slike som FoU-årsverk
per 1 000 sysselsatte, FoU-årsverk per innbygger og FoU-innsats
i forhold til fastlands-BNP. Departementet mener det i tillegg er
viktig å ta hensyn til at ulike næringer har ulik FoU-intensitet.
Regjeringen vil oppnevne et ekspertutvalg som skal
gjennomgå mål- og resultatstyring i forskningssektoren. Ekspertutvalget
skal foreslå endringer som kan bidra til høyest mulig samfunnsøkonomisk
avkastning av forskningsinnsatsen, herunder foreslå resultatindikatorer
for forskningssektoren. Utgangspunktet for gjennomgangen av forskningens
mål og resultater må være at forskningen skal ha høy kvalitet, og
at staten har et viktig ansvar for grunnforskning.
Regjeringens ambisjon for offentlige forskningsbevilgninger
er at disse skal utgjøre omtrent 1 prosent av BNP, dvs. omkring
en tredjedel av målsettingen for total FoU-innsats. For å gi et mer
fullstendig bilde av den offentlige forskningsinnsatsen skal provenytapet
av Skattefunnordningen innregnes i dette målet. Regjeringen vil
fortsette å øke forskningsbevilgningene i årene framover. Veksten
skal bidra til å realisere de ni forskningspolitiske målene for
norsk forskning. Samtidig skal den stimulere til økt FoU-innsats
i næringslivet.
Meldingen inneholder også andre viktige signaler
og tiltak. Departementet framholder at Norge har et godt utbygd
forskningssystem. Norsk forskning er framgang både når det gjelder
omfang og kvalitet. Departementet varsler ingen radikale systemendringer,
men går inn for å styrke norsk forskning med utgangspunkt i dagens
struktur. Norges forskningsråds rolle i forskningssystemet skal
evalueres, særlig med bakgrunn i utviklingen av mer selvstendige forskningsinstitusjoner.
Departementet vil stimulere til en struktur
med faglig sterkere miljøer og bedre utdanninger i universitets-
og høyskolesektoren. Prosesser som fører til konsentrasjon av den
faglige aktiviteten og til arbeidsdeling, skal støttes med økonomiske
insentiver og andre virkemidler.
Departementet mener satsingen på forskerrekruttering
i løpet av en tiårsperiode trolig vil bringe oss på omtrent samme
nivå som de fremste av våre naboland. Innsatsen for å få avlagt flere
doktorgrader skal videreføres, med vekt på MNT-fag og medisin. Det
skal oppnevnes et utvalg som bl.a. skal utrede hvordan samisk forskning
og forskerrekruttering kan styrkes.
Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler
er under evaluering. Eventuelle justeringer vil bli tatt opp i forslaget
til statsbudsjett for 2010. Departementet vil ta initiativ til en
nasjonal analyse av styringsvirkemidler mv. og med bakgrunn i denne
komme tilbake til finansieringen av grunnforskning. Ordningen med
frie prosjekter gjennom Forskningsrådet skal prioriteres. En insentivordning
for økt kvinneandel i bestemte fag vurderes. Ordningen med sentre
for fremragende forskning skal videreføres og eventuelt justeres
med sikte på nye utlysninger hvert femte år.
Departementet foreslår et nytt system som klargjør
ansvar og prinsipper for investeringer i infrastruktur. Internasjonalt
samarbeid om utstyr videreføres, bl.a. ESFRI-prosjektene. Øremerking
av fondsavkastning til infrastruktur videreføres.
Departementet vil styrke internasjonaliseringen av
norsk forskning. Forskningsresultater skal gjøres mer tilgjengelige,
bl.a. gjennom etableringen av Norsk vitenskapsindeks (NVI). Det
skal også oppnevnes et utvalg til å følge opp økt tilgang til offentlig
finansierte forskningsdata. Departementet vil også tilrettelegge
for økt kommersialisering av forskningsresultater og innrette en
ny satsing på dette som oppfølging av FORNY-programmet når det løper
ut i 2009.
Departementet gjennomgår i meldingen satsningene
på forskning knyttet til klimautfordringene, til fattigdoms- og
miljøproblemer, medisin og helse, det siste knyttet særlig til velferdsforskningen
og sosial utjevning.
Regjeringen ønsker at forskningspolitikken skal bidra
til et kunnskapsbasert næringsliv i hele landet. For å styrke langsiktig
forskningsinnsats skal en ny utlysningsrunde for sentre for forskningsdrevet
innovasjon vurderes. Ved siden av generell stimulering av forskning
og innovasjon i norsk næringsliv går Regjeringen inn for særskilte
satsinger på næringsrelevant forskning på prioriterte områder. Disse
omfatter fem næringsområder der Norge har kompetanse eller særlige
fortrinn. Det gjelder marin sektor, reiseliv, maritim sektor, energi
og miljø. I tillegg videreføres prioriteringene av mat, IKT, biologi
og nye materialer i forrige forskningsmelding. En særskilt satsing
på miljøteknologi skal videreutvikles, dertil kommer satsing på
marin bio-prospektering som ledd i nordområdestrategien. Departementet
vil vurdere hvordan internasjonalt forskningssamarbeid kan utnyttes
til beste for næringslivet, og bl.a. vurdere mulige insentiver for
å styrke virksomhetenes deltakelse i EU-forskningen.
Når det gjelder økonomiske og administrative konsekvenser
av meldingen, vil Regjeringen i forbindelse med de årlige budsjettforslagene komme
tilbake til forslag om konkretisering og iverksetting av de tiltakene
som gir budsjettmessige utslag.