Ramme 15 inneholder Helse- og omsorgsdepartementets
budsjettkapitler. Departementets samlede budsjettforslag for 2010
er på om lag 128,7 mrd. kroner. Dette fordeler seg med 106,6 mrd.
kroner på programområde 10 Helse og omsorg og 22,1 mrd. kroner på
programområde 30 Stønad ved helsetjenester.
Budsjettforslaget innebærer en bevilgningsreduksjon
i løpende priser på 2,1 prosent, eller om lag 2,7 mrd. kroner sammenlignet
med saldert budsjett for 2009. Forslaget er bl.a. påvirket av at
de regionale helseforetakenes driftskreditter i private banker i
2009 ble omgjort til driftskreditter i staten. I denne forbindelse
ble det bevilget 7,3 mrd. kroner som en engangsbevilgning i saldert
budsjett for 2009. For 2010 og senere år vil bevilgningsforslaget
kun omfatte endringer i driftskredittrammen.
Budsjettet for 2010 har en ny struktur sammenliknet
med tidligere år, og en rekke kapitler, poster og bevilgninger er
flyttet. Dette innebærer at budsjettforslaget på mange områder ikke
er direkte sammenliknbart med saldert budsjett for 2009. For nærmere
redegjøring for de flyttingene som er foretatt, vises det til budsjettproposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Tore Hagebakken, Are Helseth,
Tove Karoline Knutsen, Sonja Mandt og Wenche Olsen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Geir-Ketil Hansen, og fra Senterpartiet, Kjersti Toppe,
viser til at Helse- og omsorgsdepartementets budsjett for 2010 er
foreslått med 128,7 mrd. kroner – en nedgang på 2,7 mrd. kroner
sammenlignet med saldert budsjett for 2009. Nedgangen skyldes en
engangsbevilgning for 2009 på 7,3 mrd. kroner for overføring av
helseforetakenes driftskreditter i banker til driftskreditter i
staten. Korrigert for dette og enkelte andre forhold innebærer budsjettforslaget
en reell økning på 2 mrd. kroner eller om lag 1,5 prosent i forhold
til saldert budsjett for 2009. Flertallet er tilfreds
med denne veksten og støtter regjeringens forslag til budsjett.
Helseforetakenes bevilgninger til drift foreslås styrket
med 1 452 mill. kroner ut over pris- og lønnsveksten. Denne veksten
vil sikre at flere pasienter blir behandlet, og at ventetidene kan holdes
lave. Fordelingen mellom de regionale helseforetakene endres slik
at skjevfordelingen som ble påpekt av Magnussen-utvalget, med dette
anses som opprettet. Av den nevnte veksten er 42 mill. kroner øremerket
til Opptrappingsplanen for rusfeltet som totalt blir styrket med 150
mill. kroner. Flertallet er tilfreds med at regjeringen
fortsatt vil prioritere rusfeltet og psykisk helse sterkere enn
somatikken, og at målet er å prioritere de pasientene som trenger det
mest, både i spesialisthelsetjenesten, den kommunale helse- og omsorgstjenesten
og i tannhelsetjenesten.
Flertallet vil særlig framheve
den omlegging av helsepolitikken som varsles gjennom budsjettet
og St.meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen. Pasientene
skal få bedre behandling der de bor. Det skal lønne seg å forebygge
sykdom i forkant i stedet for å reparere i etterkant. Flertallet er
overbevist om at det kan oppnås store gevinster for samfunnsøkonomien og
for enkeltpersoners livskvalitet og helse ved å satse sterkt på
denne strategien om å forebygge bedre, reparere raskere og samhandle
bedre. Flertallet er enig i at en stor del av den
forebyggende innsatsen må settes inn i kommunene der folk bor, og
med primærhelsetjenesten som sentral aktør. Denne økte satsingen
sammen med følgene av den demografiske utviklingen med en økende
andel eldre i befolkningen må medføre at en større andel av veksten
i helse- og omsorgssektorens samlede budsjetter må komme i kommunene.
Flertallet støtter regjeringen
i at samhandlingsreformen kan gjennomføres innenfor dagens kommunestruktur,
og at det legges opp til bedre samhandling og forpliktende samarbeid
mellom kommuner og mellom kommuner og helseforetak om flere tjenester
enn i dag. Også samhandlingen mellom kommunene og frivillig sektor skal
styrkes.
Flertallet vil vise til at det
i den politiske plattformen til regjeringen legges til grunn at
i arbeidet med å endre arbeidsdelingen mellom sykehusene og mellom
spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten skal dagens desentraliserte
sykehustilbud opprettholdes. Dette vil blant annet sikre nærhet
til akuttfunksjoner og fødetilbud, selv om slike tilbud ikke gis
ved alle sykehus. Ingen lokalsykehus skal legges ned. Flertallet vil
peke på at endringene vi ser i befolkningens sykdomsbilde og alderssammensetning,
vil gi økte behov for de behandlinger som best kan gis av primærhelsetjenesten
og i lokalsykehus og lokalmedisinske sentra.
Flertallet viser til at i forbindelse
med det videre arbeidet med samhandlingsreformen og i lys av internasjonale
og nasjonale erfaringer vil regjeringen gjennomgå finansieringen
for spesialisthelsetjenesten.
Flertallet vil understreke at
det langsiktige målet med det forebyggende arbeidet og videreutvikling
av helse- og omsorgstjenestene er å løfte hele befolkningen opp
på det samme nivået som de med best helse har. Flertallet vil fremheve
de store sosiale helseforskjellene som en hovedutfordring. Det er
nær sammenheng mellom utdanning og sosial ulikhet i helse. På denne
bakgrunn er det store frafallet i videregående skole ekstra betenkelig. Flertallet mener
det er viktig å styrke skolehelsetjenesten og få økt oppmerksomhet
i grunnskolen om å fange opp barn som trenger ekstra hjelp.
Flertallet vil også peke på den
negative utviklingen som har sammenheng med livsstil og levekår.
Mange sykdommer og helseplager kan forebygges med bedre kosthold,
økt fysisk aktivitet, mindre røyking og mindre forbruk av alkohol
og andre rusmidler. Flertallet mener innsats mot
kreft, hjerte/karlidelser, diabetes, kols og psykiske lidelser må
inkludere også andre samfunnssektorer og vil særlig påpeke at staten
har et ansvar ved å tilrettelegge for at flere trygt kan gå og sykle
til jobb og skole. Etter flertallets mening vil mye
kunne oppnås ved å bruke skatter og avgifter mer enn i dag til å
påvirke den enkeltes valg i hverdagen.
Flertallet vil vise til at arbeidskraften
er samfunnets viktigste ressurs. Det må derfor legges større vekt
på de samfunnsøkonomiske gevinstene av at flere kommer i arbeid,
når det utredes hvilke tiltak for bedre helse og mindre sykmelding
og annen utstøting fra arbeidslivet som er lønnsomme. Dette er særlig
viktig for at forebyggende innsats som gir langsiktig effekt, kan komme
i gang.
Flertallet er tilfreds med de
resultater som rapporteres fra ordningen "Raskere tilbake". Flertallet vil
peke på at ekstra ventetid for sykmeldte kan føre til forverret
tilstand og derved ytterligere økning i behandlingsbehovet. Flertallet mener
det må vurderes å utvide rammene for ordningen når IA-avtalen skal
reforhandles. Flertallet ser det som avgjørende for
å oppnå bedre helse at frivillig sektor, næringslivet og offentlig
virksomhet bidrar mer i folkehelsearbeidet. På arbeidsplassene når
man 70 prosent av den voksne befolkning. Innsats her kan være et
positivt bidrag for bedre folkehelse. Voksne er de viktigste rollemodeller
for ungene blant annet når det gjelder kosthold og fysisk aktivitet.
Flertallet vil peke på at forekomsten
av astma og andre luftveislidelser er høyest i byer med stor biltrafikk.
Særlig er mange barn plaget. Flertallet mener myndighetene
må bidra mer til trafikkreduserende tiltak der problemene er størst.
Flertallet har merket seg at
statistikken viser at ventetidene i spesialisthelsetjenesten som
helhet holder seg stabilt. Flertallet er kjent med
at det er store variasjoner. Det er fortsatt ulik prioriteringspraksis
og for lange ventetider innenfor noen fagområder. Flertallet har
merket seg at regjeringen vil sette i verk en rekke tiltak for å redusere
ventetidene. På noe lengre sikt forutsetter flertallet at
den nye helsepolitikken som det legges opp til i samhandlingsreformen,
vil føre til betydelig reduksjon i ventetidene.
Flertallet er tilfreds med gjennomgangen
av Strategien for rehabilitering og habilitering 2008–2011 som legges
fram i statsbudsjettet. Mange av intensjonene og tiltakene i strategien er
godt fulgt opp halvveis i perioden. Flertallet har
merket seg at det aldri tidligere har vært brukt mer ressurser på
rehabilitering og habilitering. Det har vært en betydelig vekst
i antall opphold i private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner
og i antall plasser i kommunale institusjoner avsatt til rehabilitering.
Flertallet er tilfreds med at
kommunene har prioritert pleie og omsorg så sterkt at det har blitt om
lag 12 500 årsverk ekstra i sektoren fra 2004 til 2008. De aller
fleste av disse utføres av fagpersonell med helse- og sosialutdanning. Flertallet har
merket seg at SINTEF Helse i en undersøkelse for KS har funnet at
eldre som mottar tjenester, og deres pårørende, stort sett er fornøyde
med eldreomsorgen. Likevel ligger nordmenn på bekymringstoppen i
Europa når det gjelder å bli gammel og avhengig av hjelp fra andre.
80 prosent av de eldre vil helst bo i eget hjem. Flertallet mener
det er viktig med slike undersøkelser om brukertilfredshet og andre
fakta om de ulike tjenestene. Det vil bidra til at det kritiske
søkelyset på kvalitet kan baseres på fakta. Gode muligheter til
å sammenligne kommunene vil være viktige drivkrefter for at alle kommuner
skal forbedre sine tjenester.
Flertallet vil vise til at regjeringen
i sin nye politiske plattform har lagt fram en omfattende strategi
for å styrke og videreutvikle eldreomsorgen. Flertallet mener
det er nødvendig at pleie- og omsorgssektoren blir prioritert både
av stat og kommuner bl.a. ved å bidra til at arbeidet i denne sektoren
får høyere status, slik at rekrutteringen sikres.
Flertallet er tilfreds med at
regjeringen foreslår at aldersgrensen for gratis helsetjenester
under egenandelstak 1 heves fra 12 til 16 år. Det er svært positivt
at det fra 1. januar 2010 innføres en ordning der frikort blir tilsendt
automatisk når egenandelstaket for den samme ordningen er nådd.
Flertallet er tilfreds med at
innsatsen for psykisk helse og på rusfeltet er økt over flere år, og
innser at disse områdene fortsatt må prioriteres. Ikke minst må
den forebyggende innsatsen som må skje i kommunene, forbedres, slik
det legges opp til i samhandlingsreformen.
Rusmiddelavhengige er den gruppen som har høyest
sykelighet og dødelighet, og som opplever å være stigmatisert og
ekskludert fra fellesskapet. Skader av rusmiddelbruk og avhengighet berører
mange. Altfor mange med rusproblemer opplever å ikke komme inn til
behandling når de er motivert. De må vente for lenge på behandlingsplass,
og ettervernet er for dårlig. Flertallet viser til
at regjeringen i sin politiske plattform har understreket at det
innenfor rusfeltet systematisk må bygges opp kapasitet og kompetanse
innen forebygging, holdningsarbeid, behandling, rehabilitering og
ettervern de neste årene. Gjennom opptrappingsplanen er rusfeltet
styrket med 835 mill. kroner sammenlignet med 2005. Flertallet er
opptatt av at rusfeltet blir ytterligere styrket i årene som kommer etter
at opptrappingsplanen utløper i 2010, eksempelvis gjennom en ny
opptrappingsplan.
Flertallet vil særlig understreke
betydningen av et godt ettervernstilbud for å sikre at personer som
har vært igjennom rusbehandling, mestrer en rusfri tilværelse. Flertallet viser
til det gode arbeidet som gjøres av flere ideelle organisasjoner,
som blant annet Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon, Blå Kors, Tyrilistiftelsen,
Retretten, REHABpiloten, Albatrossen ettervernsenter, Kirkens Sosialtjeneste,
Røde Kors, WayBack, Musikk i fengsel og frihet (Miff). Deres viktige arbeid
er et nødvendig supplement til det offentlige ettervernstilbudet. Flertallet vil
understreke betydningen av å sikre forutsigbare økonomiske rammer
til ideelle organisasjoner og stiftelser innenfor rusfeltet.
Flertallet mener at dagens influensa-epedemi understreker
viktigheten av at landet har en god beredskap på alle nivå. Ikke
minst er det viktig at den konkrete gjennomføringen i kommunene fungerer,
og at det finnes en tydelig og enhetlig ledelse både i kommunen
og på nasjonalt nivå. Flertallet imøteser en gjennomgang
av de erfaringene som nå høstes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Jon Jæger Gåsvatn, Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen,
mener det er behov for omfattende endringer knyttet til struktur,
finansiering og virkemidler i norsk helsepolitikk. Behovet for økt
samhandling mellom ulike forvaltningsnivå i helse- og omsorgstjenestene
er stadig mer gjeldende, noe som medfører at finansieringsordningene
for disse tjenestene må endres. Disse medlemmer mener
finansieringsansvaret for hele helse- og omsorgssektoren må legges
til det statlige forvaltningsnivået, for på denne måten å sikre pasienttilbudet
i hele landet, samt sørge for en effektiv og hensiktsmessig bruk
av ressurser på det helsetjenestenivå som er hensiktsmessig. Videre
mener disse medlemmer at det er behov for å fjerne
de regionale helseforetakene, som har utviklet seg til å bli kostnadsdrivende helseregimer.
Disse medlemmer mener derfor
man bør erstatte de regionale helseforetakene med et statlig sykehusdirektorat,
slik at både ansvaret og planleggingen blir av en nasjonal karakter.
Videre mener disse medlemmer at helsevesenet må organiseres
slik at medisinsk personell (leger, sykepleiere, etc.) benyttes
til pasientrelatert arbeid i større grad, og at kontorfaglig ansatte overtar
administrative oppgaver som i dag utføres av helsepersonell.
Disse medlemmer ser med sterk
bekymring på utviklingen av sykehusenes økonomi. Videre er det,
slik disse medlemmer ser det, bekymringsfullt å se
utviklingen knyttet til økende ventelister og ventetider, både innenfor
ordinære spesialisthelsetjenester og innenfor rehabilitering og
rusomsorg. Disse medlemmer anser det for å være uholdbart
at om lag 260 000 mennesker står i helsekø i ett av verdens rikeste
land, samtidig som det er stor ledig kapasitet i privat sektor. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett,
der det foreslås en rekke tiltak for å styrke og bedre helsesektoren
i 2010.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet foreslår å bedre sykehusenes økonomi for 2010
med om lag 2 mrd. kroner i sitt alternative budsjett. I tillegg
foreslår Fremskrittspartiet å likestille private og offentlige tilbydere,
noe som medfører at den totale kapasiteten i helsevesenet vil bli
benyttet. Fremskrittspartiet har satt av 1 mrd. kroner til dette
formål i budsjettet for 2010. Disse tiltakene vil føre til kortere
ventelister og reduserte ventetider. For å sikre økt pasientbehandling
og effektivitet økes også den innsatsbaserte finansieringen (ISF)
fra 40 prosent til 60 prosent i Fremskrittspartiets alternative
budsjett for 2010. Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
har satt av 1 mrd. kroner til kjøp av medisinsk teknisk utstyr,
noe som ville bidratt til økt pasientbehandling og et bedre pasienttilbud.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen kun legger opp til en videreføring av kjøp av rehabiliteringsplasser
i private/ideelle institusjoner i 2010, noe som ikke er tilfredsstillende
all den tid befolkningens behov for rehabiliteringsplasser ikke
er ivaretatt fullt ut. Det vises i denne sammenheng til Fremskrittspartiets
alternative budsjett, der det øremerkes 300 mill. kroner til kjøp
av rehabiliteringsplasser, slik at kapasiteten hos både offentlige,
private og ideelle institusjoner kan benyttes, og slik at behovet
for disse tjenestene dekkes. I tillegg vil den betydelige satsingen
på sykehusenes økonomi sørge for å frigjøre midler til økt satsing
på rehabilitering. Rehabilitering er svært samfunnsøkonomisk lønnsomt,
samtidig som det øker livskvaliteten for den det gjelder, betydelig.
Disse medlemmer viser til at
godt over 4 000 rusmiddelavhengige står i kø for å få hjelp. Dette skjer
samtidig som institusjonsplasser legges ned eller står tomme. Disse
medlemmer viser derfor til Fremskrittspartiets alternative
budsjett, der det satses om lag 500 mill. kroner på rusomsorg, noe
som vil medføre langt flere behandlingsplasser og ikke minst et
adekvat og godt ettervernstilbud i kommunene. Disse medlemmer viser
videre til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der etablering
av boliger for rusmiddelavhengige innlemmes i tilskuddsordningen
for bygging av omsorgsboliger.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at regjeringens løfter om å redusere egenandeler i helsevesenet
ikke er gjennomført, snarere tvert imot. Regjeringen foreslår en
rekke egenandelsøkninger i 2010, noe disse medlemmer er motstandere
av. Disse medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiet
reduserer egenandelstak 1 til 1 700 kroner i sitt alternative budsjett,
samt at samtlige av regjeringens øvrige egenandelsøkinger reverseres.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at den medisinske forskningen i Norge ikke holder et tilfredsstillende
nivå. I Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2010 foreslås
det en økt innsats på forskning og utvikling i helsetjenesten. Disse
medlemmer ønsker å presisere at diabetes-, demens-, kreft-,
ADHD- og stamcelleforskning er prioriterte områder for Fremskrittspartiet.
Disse medlemmer mener at psykiatritilbudet i
Norge fortsatt har en lang vei å gå for å kunne bli tilfredsstillende. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett
for 2010, hvor dette feltet økes med 150 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til behovet
for en økt satsing på bygging av sykehjemsplasser. Det vises i denne
sammenheng til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2010,
der det settes av midler til om lag 3 500 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger.
Det vises videre til at investeringstilskuddet økes for sykehjemsplasser,
slik at man får gitt kommunene større insentiver til å bygge sykehjemsplasser
fremfor omsorgsboliger.
Disse medlemmer viser videre
til behovet for å øke antall hender samt kompetansen i eldreomsorgen.
Fremskrittspartiet foreslår 1 500 mill. kroner til disse formålene
i sitt alternative budsjett for 2010. Videre mener disse
medlemmer at det er på høy tid at man får en lovfestet rett
til sykehjemsplass. Fremskrittspartiet kommer derfor til å fortsette
å arbeide for en slik juridisk rett i 2010.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative helse- og omsorgsbudsjett for 2010:
Utgifter (i tusen kroner)
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | FrP |
700 | | Helse-
og omsorgsdepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 152 666 | 127 666 (-25 000) |
710 | | Nasjonalt
folkehelseinstitutt | | |
| 1 | Driftsutgifter | 468 154 | 453 154 (-15 000) |
720 | | Helsedirektoratet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 732 421 | 712 421 (-20 000) |
732 | | Regionale
helseforetak | | |
| 72 | Basisbevilgning
Helse Sør-Øst RHF | 40 409 437 | 36 318 437 (-4 091 000) |
| 73 | Basisbevilgning
Helse Vest RHF | 14 057 339 | 12 637 339 (-1 420 000) |
| 74 | Basisbevilgning Helse Midt-Norge
RHF | 10 718 406 | 9 638 406 (-1 080 000) |
| 75 | Basisbevilgning
Helse Nord RHF | 9 511 682 | 8 558 682 (-953 000) |
| 76 | Innsatsstyrt finansiering | 19 148 942 | 28 722 942 (+9 574 000) |
| 79 | Raskere tilbake | 483 567 | 583 567 (+100 000) |
733 | | Habilitering
og rehabilitering | | |
| 70 | Behandlingsreiser
til utlandet | 103 444 | 123 444 (+20 000) |
| 73 | (ny post) Kjøp
av behandlingskapasitet hos ideelle og private | 0 | 300 000 (+300 000) |
| 74 | (ny post) Kjøp
av behandlingskapasitet hos private og ideelle rusinstitusjoner | 0 | 175 000 (+175 000) |
761 | | Omsorgstjeneste | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 140 872 | 207 372 (+66 500) |
| 50 | (ny post) Hospice | 0 | 50 000 (+50 000) |
| 66 | Brukerstyrt personlig
assistanse | 82 320 | 92 320 (+10 000) |
| 67 | Utviklingstiltak | 36 882 | 38 882 (+2 000) |
| 71 | Frivillig arbeid
mv. | 19 307 | 20 307 (+1 000) |
762 | | Primærhelsetjeneste | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 24 079 | 42 079 (+18 000) |
| 61 | Fengselshelsetjeneste | 117 281 | 127 281 (+10 000) |
| 70 | Tilskudd | 33 585 | 44 585 (+11 000) |
| 71 | Frivillig arbeid
mv. | 6 024 | 9 024 (+3 000) |
| 74 | Stiftelsen Amathea | 15 465 | 20 465 (+5 000) |
763 | | Rustiltak | | |
| 61 | Kommunalt rusarbeid | 323 088 | 523 088 (+200 000) |
764 | | Psykisk
helse | | |
| 61 | Psykisk helsearbeid
i kommunene, øremerket | 0 | 150 000 (+150 000) |
770 | | Tannhelsetjeneste | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 9 804 | 29 804 (+20 000) |
| 22 | (ny post) Takordning
for de med lav inntekt og høye tannhelsetjenester | 0 | 210 000 (+210 000) |
780 | | Forskning | | |
| 50 | Norges forskningsråd mv. | 250 294 | 300 294 (+50 000) |
781 | | Forsøk
og utvikling mv. | | |
| 79 | Andre tilskudd | 40 004 | 48 504 (+8 500) |
2711 | | Spesialisthelsetjeneste
mv. | | |
| 70 | Spesialisthjelp | 1 288 000 | 1 300 000 (+12 000) |
| 71 | Psykologhjelp | 172 000 | 175 000 (+3 000) |
| 76 | Private laboratorier
og røntgeninstitutt | 372 000 | 450 000 (+78 000) |
2751 | | Legemidler
mv. | | |
| 70 | Legemidler | 7 913 500 | 7 997 000 (+83 500) |
2752 | | Refusjon
av egenbetaling | | |
| 70 | Egenandelstak
1 | 3 818 400 | 3 918 400 (+100 000) |
2755 | | Helsetjeneste
i kommunene mv. | | |
| 70 | Allmennlegehjelp | 3 116 900 | 3 170 900 (+54 000) |
| | Sum utgifter | 128 682 449 | 132 392 949 (+3 710 500) |
|
| | Sum inntekter | 1 492 104 | 1
492 104 (0) |
| | Sum netto | 127 190 345 | 130 900 845 (+3 710 500) |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
lederen Bent Høie, Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, mener
at den offentlige helsetjenesten må sikre at pasientene får nødvendig helsehjelp
av god kvalitet når de har behov for det. Målet er et likeverdig
helsetilbud til alle, uavhengig av sosial og økonomisk status, bosted og
bakgrunn. Disse medlemmer viser til at helsekøen
har økt med mer enn 60 000 pasienter under regjeringen Stoltenberg,
og at ventetidene for helsehjelp er økende. Dette fører til at stadig flere
pasienter må bekoste nødvendig helsehjelp selv. En av hovedutfordringene
i helse- og omsorgstjenesten er at pasientene opplever et byråkratisk
og fragmentert helse- og omsorgstilbud, noe som særlig rammer pasienter
som trenger sammensatte tjenester over tid. For mange pasienter
blir avhengig av sykehusbehandling som følge av mangelfulle tilbud
på lavere nivå. Tilbudet om habilitering og rehabilitering svikter
i mange ledd, noe som medfører at mange mennesker mister muligheten
til å mestre hverdag og jobb. Arbeidet for kvalitet og kompetanseutvikling
er for lavt prioritert i helse- og omsorgstjenesten.
Disse medlemmer viser til at
bevilgningene til spesialisthelsetjenesten er mer enn fordoblet
i perioden 2002–2009. Norge er i verdenstoppen når det gjelder
bevilgninger til helsetjenesten per innbygger, og har et høyere
antall sykehussenger samt flere leger og sykepleiere i sykehus enn
andre europeiske land. Til tross for dette rangeres Norge lavt i
flere undersøkelser av sammenheng mellom ressursinnsats og resultater,
eksempelvis på 10. plass i EuroHealth Consumer Index for 2009. Slik disse
medlemmer ser det, skyldes dette først og fremst strukturelle
svakheter og organisatorisk svikt. Mens ressurssituasjonen i spesialisthelsetjenesten
har økt kraftig de siste årene, har bevilgningene til den kommunale helse-
og omsorgstjenesten stagnert. Parallelt med dette reduseres liggetiden
i sykehus, og en økende andel av pasientene behandles poliklinisk,
noe som tilsier en oppgaveforskyvning i retning av kommunene. Den
økende andelen eldre, flere unge brukere og økt forekomst av kroniske
sykdommer forsterker presset på den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Slik disse medlemmer ser det,
må ressursinnsatsen i helsetjenesten i større grad rettes mot den
kommunale helse- og omsorgstjenesten. Dette vil sikre at pasientene
får bedre helse- og omsorgstjenester der de bor, og samtidig føre
til bedre ressursbruk i helsesektoren. Det forebyggende helsearbeidet
må styrkes, særlig i regi av frivillige organisasjoner. Det må utvikles
flere desentraliserte helsetilbud som distriktsmedisinske sentre
og oppsøkende helsetjenester. Lokalsykehusene må videreutvikles
gjennom å styrke tilbudet til store pasientgrupper, særlig innenfor
geriatri, rehabilitering, legevakttjenester og lindrende behandling.
Det må etableres flere tilbud i samarbeid mellom helseforetak og
kommuner for å gi pasientene et mer helhetlig tilbud. Helseforetakenes
virksomhet må omstilles i retning av mer desentralisert og ambulerende
virksomhet for å understøtte den kommunale helse- og omsorgstjenesten,
eksempelvis innenfor geriatri, rehabilitering og psykisk helsevern.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i St.meld. nr. 47 (2008–2009) har fremlagt et forslag
til samhandlingsreform i helsetjenesten. Forslagene følges i liten
grad opp med konkrete bevilgninger, noe som forsinker nødvendig
utvikling av tjenestene. Regjeringen har foreslått 885 mill. kroner
til økt aktivitet i helseforetakene på kap. 732 fordelt på postene
72–77. Disse medlemmer vil øremerke 300 mill. kroner
av denne bevilgningen til samhandlingstiltak og utvikling av desentraliserte
helsetilbud i hele landet, for å sikre fortgang i reformarbeidet.
Denne bevilgningen skal sammen med bevilgningen til samhandlingstiltak
i kommunene legge til rette for å utvikle helsetilbud i samarbeid
mellom kommuner og helseforetak.
Til tross for at det er avdekket store mangler
i tilbudet om habilitering og rehabilitering, konstaterer disse
medlemmer at regjeringen Stoltenberg ikke har foreslått
noen styrking av dette feltet verken i foregående stortingsperiode eller
i 2010. Til sammen 50 organisasjoner, herunder store pasientorganisasjoner
som Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Handikapforbundet og Landsforeningen
for hjerte- og lungesyke, har uttalt at dette bør bli den neste store
helsepolitiske satsingen fremover. Disse medlemmer mener
en slik satsing vil bidra til at flere mennesker får mulighet til
å mestre hverdagen og delta i arbeids- og samfunnsliv. Representanter
for Høyre fremmet i Dokument nr. 8:56 (2006–2007) og i Dokument
nr. 8:81 (2008–2009) forslag om en opptrappingsplan for habilitering
og rehabilitering med øremerkede midler til både kommuner og helseforetak.
Forslaget fikk ikke regjeringspartienes støtte. Disse medlemmer viser
også til Høyres alternative budsjett for 2007, 2008 og 2009, der
det er foreslått om lag 500 mill. kroner for å iverksette en slik
satsing. Av de 885 mill. kroner som regjeringen har foreslått til
økt aktivitet i helseforetakene i 2010 (kap. 732 postene 72–77),
vil disse medlemmer øremerke 585 mill. kroner til bedre
tilbud om habilitering og rehabilitering. Innenfor denne satsingen
er det særlig viktig å styrke tilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne
og deres familier. I tillegg er det nødvendig med en særlig satsing
på tilbudet til mennesker med muskel- og skjelettplager og pasienter
med psykiske lidelser, som er overrepresentert blant dem som støtes
ut av arbeidslivet.
Ventetiden for rusbehandling har økt betydelig siden
2006, og 4300 rusmiddelavhengige venter på behandling. Samtidig
er mange private rusbehandlingsplasser avviklet under regjeringen Stoltenberg,
uten at tilbudet er styrket tilsvarende i offentlig regi. Innenfor
satsingen på rehabilitering vil Høyre øremerke 150 mill. kroner
ut over regjeringens forslag til å sikre raskere og bedre behandling
for rusmiddelavhengige, samt bedre oppfølging av barn som pårørende
til rusmiddelavhengige og psykisk syke. Høyre foreslår også å styrke
lavterskeltilbudet om tannbehandling til rusmiddelavhengige og andre med
5 mill. kroner. Videre må tilbudet til rusmiddelavhengige styrkes
for å sikre raskere behandling, bedre ettervern og et mer helhetlig tilbud.
Disse medlemmer mener det er
behov for å styrke kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten for å
gi brukerne et bedre tilbud. Bedre kvalitet i tilbudet forutsetter
en sterkere satsing på forskning og kompetanseutvikling. Disse
medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås
en kunnskapsmilliard ut over regjeringens forslag. Dette vil bidra
til å forsterke forskning og kompetanseutvikling i helse- og omsorgstjenesten.
I Høyres alternative budsjett er det også foreslått en øremerket
bevilgning til kvalitetstiltak i helsetjenesten, samt innføring
av refusjon for nye former for diagnostikk og behandling. Videre
viser disse medlemmer til Høyres forslag om en kompetansepott,
som skal bidra til økt lønn for utdanningsgruppene i offentlig sektor.
Dette vil gjøre det mer attraktivt for sykepleiere, vernepleiere
og andre utdanningsgrupper å arbeide i helse- og omsorgstjenesten.
På denne måten vil kompetansepotten bidra til økt kompetanse og dermed
bedre kvalitet i tilbudet til brukerne. I tillegg går disse
medlemmer inn for å øke bevilgningen til kompetanseutvikling
og kvalitet i pleie- og omsorgssektoren med om lag 150 mill. kroner
på kap. 761 post 60. Denne bevilgningen omfatter blant annet tiltak
for å sikre økt bemanning av leger på sykehjem, samt kvalifiseringstiltak
for ufaglærte. Videre skal bevilgningen bidra til bedre lindrende
behandling og omsorg ved livets slutt, samt en styrking av helsestasjonenes
tilbud.
Disse medlemmer mener at mennesker
som trenger hjelp i hverdagen, har rett til frihet og innflytelse
over egen hverdag. Det må legges bedre til rette for frihet til
å velge mellom ulike hjelpetilbud, både offentlige og private. Ordningen
med brukerstyrt personlig assistanse må rettighetsfestes for dem
som har behov for omfattende assistanse.
Selv om Opptrappingsplanen for psykisk helse har
styrket tilbudet, mener disse medlemmer at det fortsatt
er betydelige mangler i det psykiske helsevernet. Dette må være
et prioritert satsingsområde også fremover. Det er særlig viktig
å sikre redusert ventetid for behandling, styrke rettssikkerheten
og sikre bedre tilbud til mennesker med alvorlige psykiske lidelser
og dårlige levekår. Arbeidet med kvalitetsutvikling i det psykiske
helsevernet må styrkes for å sikre at pasientene får god og effektiv
behandling. Videre er det fortsatt viktig å styrke brukerperspektivet,
samarbeidet med de pårørende og å redusere bruken av tvang. Det
må utvikles flere lavterskeltilbud i kommunene, som legger til rette
for god oppfølging tidlig i sykdomsutvikling, samt bedre opptrening
og ettervern.
Til tross for en formidabel vekst i bevilgningene til
helse har helsekøen økt med ca. 62 000 pasienter under regjeringen
Stoltenberg II. Dette har blant annet sammenheng med regjeringens begrensninger
i bruk av private helsetilbud. Den lange ventetiden innebærer belastninger
for pasientene og økte utgifter knyttet til sykmeldinger for samfunnet
og næringslivet. Regjeringen Stoltenbergs begrensninger i bruk av
private tilbud har også ført til en klassedelt helsetjeneste der
bare de pasientene som har god økonomi, kan kjøpe seg plass i private
tilbud, mens de som har dårlig økonomi, må stille seg bakerst i
den offentlige helsekøen. Dette er i strid med målet om en likeverdig
helsetjeneste til alle. Disse medlemmer mener at
det er meningsløst at pasienter venter på behandling, mens behandlingsplasser
står ledige i private klinikker, og vil sikre at flere kan benytte
slike tilbud for statens regning. Disse medlemmer viser
til Høyres alternative budsjett, der det foreslås økt kjøp av private
helsetjenester med 515,7 mill. kroner, for å bidra til at 25 000
flere pasienter kan behandles i regi av private aktører, innenfor
både psykisk helsevern, rusbehandling og somatiske tjenester.
Disse medlemmer mener at administrasjonen og
organisering av støttefunksjoner i helseforetakene kan effektiviseres
for å frigjøre midler til pasientbehandling. En utredning i regi
av de regionale helseforetakene viser et innsparingspotensial på
1 mrd. kroner årlig gjennom bedre samordning av støttefunksjoner.
Nøytral moms i helseforetakene vil stimulere til økt konkurranse og
lavere pris på støttefunksjoner som renhold og matservering, som
ifølge NHO kan gi innsparing på 3,2 mrd. kroner for helseforetakene.
I tillegg kan de regionale helseforetakenes kjøp av konsulenttjenester
med 787 mill. kroner årlig reduseres. Nøkterne anslag tilsier at
disse tiltakene til sammen kan frigjøre 550 mill. kroner mer til
pasientbehandling i 2010.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S 3 | H |
700 | | Helse-
og omsorgsdepartementet | 152
666 | 147 666 (-5 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 152 666 | 147 666 (-5 000) |
720 | | Helsedirektoratet | 833
844 | 823 844 (-10 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 732 421 | 722 421 (-10 000) |
732 | | Regionale
helseforetak | 98 843 931 000 | 98 843 931 000 |
| 72-77 | 585 mill. kroner
til habilitering og rehabilitering, herunder 150 mill. kroner til rustiltak,
samt prioritering av tiltak for psykisk syke og funksjonshemmede barn | | Øremerking av midler innenfor rammen
av bevilgningen til økt aktivitet |
| 72-77 | 300 mill. kroner
til samhandlingstiltak og desentraliserte tjenester | | Øremerkingav midler innenfor rammen
til økt aktivitet |
732 | 72-77 | 515,7 mill. kroner
til kjøp av helsetjenester fra private, innenfor rusbehandling,
psykisk helse og somatikk | | Dekkes inn gjennom effektivisering
av støttefunksjoner og kutt i konsulenttjenester |
732, | 72-75 | 34,3 mill. kroner til kvalitetstiltak
og innføring av ny behandling | | Dekkes inn gjennom effektivisering av støttefunksjoner
og kutt i konsulenttjenester |
763 | | Rustiltak | 642
896 | 647 896 (+5 000) |
| 61 | Lavterskel helsetiltak
for rusmiddelavhengige | 323 088 | 328 088 (+5 000) |
| | | | |
761 | | Kvalitet og kompetanse
i pleie og omsorg, herunder kvalifiseringstiltak for ufaglærte,
kompetansetiltak, rekruttering av sykehjemsleger , styrking av helsestasjonene
og bidrag til Livsglede for eldre | 1
550 228 | 1 700 228 (+150 000) |
763 | | Rustiltak | 642
896 | 647 896 (+5 000) |
| 61 | Kommunalt rusarbeid | 323 088 | 328 088 (+5 000) |
| | Sum utgifter | 128 682 449 | 128 822 449 (+140 000) |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti, Laila Dåvøy, mener det må satses på helse- og
omsorgstiltak som både har en helsegevinst, og som er fattigdomsbekjempende.
I Kristelig Folkepartis alternative budsjett rettes det særlig innsats
mot lavinntektsgrupper, som sosialhjelpsmottakere og personer på
kvalifiseringsprogrammer. Både fritak for egenandeler for generelle
behandlings- og medisinutgifter og fritak for egenandel for tannhelsetjenester
er viktige tiltak i denne sammenheng. Det eksisterer helseforskjeller
på grunn av sosiale ulikheter. Dette bryter med prinsippet om likeverdige
helsetjenester til alle.
Også satsing på 500 flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger
ut over regjeringens forslag er viktige tiltak i denne sammenheng.
Etter opptrappingsplanen for psykisk helse, som ble avsluttet i
2008, er det i dag et dokumentert behov for 2 800 tilrettelagte
boliger for psykisk syke. Mange i denne gruppen er bostedsløse,
og dette svekker deres mulighet til å nyttiggjøre seg helsetilbudet.
Kristelig Folkeparti foreslår videre øremerking av midler til psykisk
helse både i sykehusene og i kommunene, med henholdsvis 2,45 mrd.
kroner og 3,63 mrd. kroner.
Dette medlem ønsker spesielt
å styrke det psykiske helsetilbudet for studenter med 3 mill. kroner
til studentsamskipnadene i Oslo og Akershus, Agder og Stavanger.
Evalueringen av opptrappingsplanen viser at det fortsatt er store utfordringer
igjen på feltet.
Rusmiddelavhengige er en annen gruppe som ikke
får det helsetilbudet de trenger, til tross for pasientrettigheter.
Ventetiden til rusbehandling øker, og den kommunale oppfølgingen
etter behandling uteblir i mange tilfeller. Dette medlem mener
ledig behandlingskapasitet i rusinstitusjoner må tas i bruk. Dette
gjelder både i spesialisthelsetjenesten og i den kommunale omsorgen,
og Kristelig Folkeparti foreslår i sitt alternative budsjett 100
mill. kroner ut over regjeringens forslag. Kristelig Folkeparti
foreslår 10 mill. kroner for å styrke det rusforebyggende arbeidet
i regi av frivillige organisasjoner.
Dette medlem viser videre til
Kristelig Folkepartis alternative budsjett med en styrking av eldreomsorgen,
både gjennom økt satsing på bygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger og
gjennom styrket eldreomsorgsforskning og stimuleringsmidler til
etablering og drift av dagtilbud for demente. Det er behov for å
styrke Noklus i sykehjem for å bedre kvaliteten. Disse kompetansetiltakene
utgjør til sammen en satsing på 32 mill. kroner. Dette er tiltak
for større kapasitet og bedre helse- og omsorgstjenester.
Dette medlem vil videreføre dagens
ordning og nivå med dekning av ressurskrevende tjenester i kommunene
og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett og forslag
om 300 mill. kroner til dette. De som har størst utfordringer i
hverdagen, må være sikret gode offentlige tjenester. Staten må ikke
legge mer av ansvaret for dette over på kommunene. Regjeringens
forslag om at dette skal ha tilbakevirkende kraft for 2009, er svært
uheldig.
Mange, blant annet eldre mennesker, får ikke dekket
sine behov for livshjelp i livets sluttfase. Kristelig Folkeparti
satser derfor i sitt alternative budsjett på å styrke dette tilbudet
i helse- og omsorgstjenesten: Flere enheter for lindrende behandling
på sykehusene og i kommunene, en generell kunnskapsstyrking om livshjelp
og etikk i hele helse- og omsorgstjenesten og ambulante team der
helsepersonell med spesiell kunnskap på lindrende behandling kommer
hjem til den døende, er blant tiltakene. I tillegg til satsing på
bygging av flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger, herunder hospiceplasser
for døende, utgjør dette til sammen en satsing på 100 mill. kroner.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett og forslag om å legge inn 150 mill.
kroner som et første skritt for å fjerne egenandelstak 1 for medikamentell
behandling for lavinntektsgrupper (husholdninger med inntekter under
2 G). I 2010 vil dette kunne gi en betydelig reduksjon av egenandeler
for denne gruppen. Dette dekkes inn med en økning av egenandelstak
1 med 200 kroner for andre grupper. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår
80 mill. kroner til fritak for egenandel for tannhelsetjenester
for personer som er sosialhjelpmottakere eller deltakere i kvalifiseringsprogram.
Dette medlem ser med bekymring
på at aborttallene øker, og ønsker å styrke det abortforebyggende
arbeidet i frivillig regi med 5 mill. kroner. Det drives viktig
helseforebyggende arbeid på helsestasjoner, og dette medlem viser til
at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett derfor foreslår
10 mill. kroner for å styrke dette lavterskelhelsetilbudet. Videre
er det behov for en sterkere satsing på behandlingsreiser til utlandet,
og dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti
i sitt alternative budsjett foreslår 10 mill. kroner til dette behandlingstilbudet
ut over regjeringens forslag. Dette medlem foreslår
for øvrig å redusere apotekavansen med en halv prosent, en inntektsøkning
på 30 mill. kroner.