Til Stortinget
Regjeringen legger i Prop. 11 L (2009–2010) frem forslag til
endringer i utlendingslovgivningen. Forslaget tilsvarer forslaget
i Ot.prp. nr. 105 (2008–2009) om lov om endringer i utlendingslovgivningen (beslag,
meldeplikt og bestemt oppholdssted), som ikke ble behandlet i forrige
sesjon. Det følger av Stortingets forretningsorden § 33 tredje ledd
at regjeringen må fremsette forslaget på nytt i den nye valgperioden.
Lovforslaget omfatter endring i utlendingsloven 1988 og utlendingsloven
2008 om adgang til å ta beslag av reisedokument, samt å pålegge
meldeplikt og bestemt oppholdssted for utlending hvis eneste grunnlag
for opphold i riket er vernet mot utsendelse, samt for utlending
som av andre grunner ikke lar seg returnere til hjemlandet og som
er funnet å utgjøre en trussel mot rikets sikkerhet.
Tilsvarende bestemmelser som gjelder utlending hvis eneste grunnlag
for opphold i riket er vernet mot utsendelse, er allerede vedtatt
i utlendingsloven 2008, jf. lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers
adgang til riket og deres opphold her §§ 104 tredje ledd og 105
første ledd bokstav c.
Utlendingsloven 2008 hjemler imidlertid ikke adgang til å ta
beslag eller pålegge meldeplikt og bestemt oppholdssted for personer
med kjent identitet, der det er andre grunner til at utlendingen
ikke lar seg returnere enn vernet mot utsendelse og han er funnet å
utgjøre en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser. Det foreligger
ikke noen prinsipielle grunner til at det ikke skal være samme adgang
til å benytte tvangsmidler overfor denne gruppen som overfor dem
som er vernet mot utsendelse. Det foreslås derfor at hjemmel for
dette også inntas i utlendingsloven 2008.
Begrepet rikets sikkerhet i utlendingsloven 1988 er erstattet
med grunnleggende nasjonale interesser i utlendingsloven 2008. Begrepet
er endret fordi lovutvalget mente at grunnleggende nasjonale interesser er
et mer egnet begrep i utlendingsrettslig sammenheng. Det ble vist
til at dette er et mer dynamisk begrep som også dekker trusler og
handlinger mot grunnleggende nasjonale interesser utover det som følger
av en snever og tradisjonell tolkning av begrepet rikets sikkerhet.
Dette medfører at flere personer som kan utgjøre en sikkerhetstrussel
kan falle inn under utlendingsloven 2008 enn det som følger av utlendingsloven
1988.
Det er departementet som avgjør hvorvidt en utlending utgjør
en trussel mot rikets sikkerhet/grunnleggende nasjonale interesser.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise
Christoffersen, Håkon Haugli, Hilde Magnusson Lydvo, Ingalill Olsen
og Eirik Sivertsen, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen,
Gjermund Hagesæter og Åge Starheim, fra Høyre, Trond Helleland og Michael
Tetzschner, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Heikki Holmås, fra
Senterpartiet, Ola Borten Moe, og fra Kristelig Folkeparti, Geir
Jørgen Bekkevold, viser til Stortingets behandling våren 2008
av Ot. prp. nr. 75 (2006–2007) Lov om utlendingers adgang til riket
og deres opphold her (utlendingsloven), jf. Innst. O. nr. 42 (2007–2008)
og Besl. O. nr. 51 (2007–2008), der det blant annet ble vedtatt nye
bestemmelser om adgang til å ta beslag i reisedokumenter og pålegge
meldeplikt og bestemt oppholdssted for utlendinger, hvis eneste
grunn til opphold i riket er vernet mot utsendelse etter lovens
§ 73. Vedtatt ikrafttreden er 1. januar 2010. Komiteen støtter
Regjeringens forslag om å ta tilsvarende bestemmelser inn i gjeldende
utlendingslov av 1988, slik at de vedtatte bestemmelsene kan iverksettes
raskere, jf. Stortingets begrunnelse om at dette er regler som er
viktige for å ivareta den alminnelige rettsoppfatningen og unngå
unødige negative holdninger til asylinstituttet.
Komiteen gir videre sin tilslutning til Regjeringens
forslag om at de nye bestemmelsene om adgang til beslag i reisedokumenter
og pålegg om meldeplikt og bestemt oppholdssted, samtidig, og i
begge lover (1988 og 2008), utvides til å omfatte alle utlendinger
med kjent identitet som ikke lar seg returnere til hjemlandet, og
som er konstatert som en trussel mot rikets sikkerhet (loven av
1988) eller grunnleggende nasjonale interesser (loven av 2008).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
forslagene fra Regjeringen, men kan vanskelig se at endringene utgjør
tilstrekkelige tiltak for å møte utfordringene på dette området. Etter disse
medlemmers syn bør man utover dette gi de nødvendige lovhjemler
for å kunne benytte internering av utlendinger som er konstatert
å være en trussel mot rikets sikkerhet eller grunnleggende nasjonale
interesser. Dette i tråd med Fremskrittspartiets alternative forslag
til utlendingslov, jf. Innst. O. nr. 42 (2007–2008), som ble utarbeidet
i forbindelse med Stortingets behandling av Ot. prp. nr. 75 (2006–2007)
Lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven).
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem for Stortinget de nødvendige
lovendringer for å åpne for internering av utlendinger som er konstatert
å være en trussel mot rikets sikkerhet eller grunnleggende nasjonale
interesser."
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Stortinget ber Regjeringen legge frem for Stortinget de nødvendige
lovendringer for å åpne for internering av utlendinger som er konstatert
å være en trussel mot rikets sikkerhet eller grunnleggende nasjonale
interesser.
Komiteen har for øvrig ingen merknader,
viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i utlendingslovgivningen
(beslag, meldeplikt og bestemt oppholdssted)
I
I lov 24. juni 1988 nr. 6 om utlendingers adgang til
riket og deres opphold her skal ny § 37 h lyde:
§ 37 h Beslag, meldeplikt
og bestemt oppholdssted for utlending som ikke kan sendes tilbake
til hjemlandet.
Det kan foretas beslag av reisedokumenter til
utlending hvis eneste grunnlag for opphold i riket er vernet mot
utsendelse etter § 15 eller etter internasjonale regler som Norge
er bundet av. Tilsvarende gjelder utlending som er funnet å utgjøre
en trussel mot rikets sikkerhet, og som av andre grunner enn nevnt
i første punktum ikke har innrettet seg etter vedtak om at vedkommende
må forlate riket, eller dersom tvangsretur for øvrig ikke lar seg
gjennomføre. Reglene i § 37 a gjelder tilsvarende.
En utlending kan pålegges meldeplikt eller bestemt
oppholdssted når det eneste grunnlag for opphold i riket er vernet
mot utsendelse etter § 15 eller etter internasjonale regler som
Norge er bundet av. Tilsvarende gjelder utlending som er funnet
å utgjøre en trussel mot rikets sikkerhet, og som av andre grunner
enn nevnt i første punktum ikke har innrettet seg etter vedtak om
at vedkommende må forlate riket, eller dersom tvangsretur for øvrig
ikke lar seg gjennomføre. Reglene i § 37 c gjelder tilsvarende.
II
I lov 15. mai 2008 nr. 25 om utlendingers adgang til
riket og deres opphold her gjøres følgende endringer:
§ 104 tredje ledd nytt annet punktum
skal lyde:
Tilsvarende gjelder utlending som er funnet å
utgjøre en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser, og som
av andre grunner enn nevnt i første punktum ikke har innrettet seg
etter vedtak om at vedkommende må forlate riket, eller dersom tvangsretur for
øvrig ikke lar seg gjennomføre.
§ 105 første ledd bokstav c og ny bokstav d skal lyde:
c) det eneste grunnlag for opphold i riket er
vernet mot utsendelse etter § 73,
d)utlendingen er funnet å utgjøre
en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser og av andre grunner
enn nevnt i bokstav c ikke har innrettet seg etter vedtak om at
vedkommende må forlate riket, eller dersom tvangsretur for øvrig
ikke lar seg gjennomføre.
III
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 19. november 2009
Heikki Holmås |
Lise Christoffersen |
leder |
ordfører |