Til Stortinget
Fornyings- og administrasjonsdepartementet legger frem forslag
til endringer i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse
og i enkelte andre lover. Lovforslaget ble fremmet for Stortinget
i forrige valgperiode, jf. Ot.prp. nr. 101 (2008–2009), men ble ikke
ferdigbehandlet. Lovforslaget fremmes på ny i henhold til § 33 i
Stortingets forretningsorden.
Departementets forslag til endringer ble sendt på høring 19. desember
2008 til en rekke instanser. Fristen for å uttale seg ble satt til
19. mars 2009. Departementet har mottatt 42 svar og uttalelser.
Merknadene fra høringsinstansene er nærmere omtalt i proposisjonen.
Riksrevisjonen har påpekt at det er et manglende samsvar mellom
hva styret i Statens Pensjonskasse faktisk gjør og det ansvar som
styret er pålagt etter loven. Departementet deler Riksrevisjonens
syn. Departementet foreslår at § 2 endres slik at dagens praksis
stadfestes.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise
Christoffersen, Håkon Haugli, Hilde Magnusson Lydvo, Ingalill Olsen
og Eirik Sivertsen, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen,
Gjermund Hagesæter og Åge Starheim, fra Høyre, Trond Helleland og Michael
Tetzschner, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Heikki Holmås, fra
Senterpartiet, Ola Borten Moe, og fra Kristelig Folkeparti, Geir
Jørgen Bekkevold, har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens
forslag.
Departementet har utarbeidet retningslinjer for bruk av karantene
ved overgang til ny stilling for både embetsverk og politikere (statsråder,
statssekretærer og politiske rådgivere). Karantene forutsettes bare
å få virkning i særlige tilfelle. Selve karanteneperioden kan maksimalt
settes til seks måneder, regnet fra fratreden i stillingen.
For personer som er ilagt karantene etter fratreden fra stilling
med rett til medlemskap i Statens Pensjonskasse, mener departementet
at tiden med karantene bør medregnes som pensjonsgivende tjenestetid i
Statens Pensjonskasse. Personene regnes som fratrådt fra stillingene
som ga rett til medlemskap i Statens Pensjonskasse, og det må fastsettes
en egen bestemmelse om medregning av karanteneperioden som pensjonsgivende
tjenestetid. Det foreslås at lov om Statens Pensjonskasse § 20 gir
anledning til slik medregning.
Komiteen har ingen merknader og slutter
seg til Regjeringens forslag.
I lov om Statens Pensjonskasse begrenses retten til uførepensjon
og enke-/enkemannspensjon når en sykdom er kjent da retten til medlemskap
inntrer. For uførepensjon fremgår dette av § 27 tredje ledd første punktum
og for etterlattepensjon fremgår det av § 32 tredje ledd første
punktum.
Statens Pensjonskasse har anslått at i underkant av halvparten
av Pensjonskassens saker som behandles av Trygderetten gjelder saker
der uførepensjon og etterlattepensjon er avslått på grunn av karensreglene i
§ 27 tredje ledd og § 32 tredje ledd. Departementet foreslår en
presisering i bestemmelsene av hva som ligger i uttrykkene "som
medlemmet led av" og "antas å ha kjent til". Det foreslås også å
presisere at symptomer på sykdommen er innbefattet. De foreslåtte
prisendringene er en stadfestelse av gjeldende rett.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti,
har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
enig med de høringsinstansene som mener dette vil føre til innstramming
og fjerning av rettigheter basert på kriterier som det enkelte medlem
ikke kan forventes å ha kunnskap om.
Disse medlemmer vil derfor stemme mot forslaget
om å redusere uførepensjon som fremgår av § 27 tredje ledd første
punktum og for etterlattepensjon som fremgår av § 32 tredje ledd
første punktum.
EFTAs klageorgan Efta Surveillance Authority (ESA) har hatt en
klagesak til behandling som gjelder Statens Pensjonskasses regelverk
om enke- og enkemannspensjon og forholdet til EUs likestillingsdirektiv
(rådsdirektiv 86/378 EØF av 24. juli 1986 om gjennomføring av prinsippet
om lik behandling av menn og kvinner i yrkesbaserte trygdeordninger).
Saken er behandlet av EFTA-domstolen 30. oktober 2007. Domstolen
konkluderte med at lov om Statens Pensjonskasse § 34 første ledd
andre punktum er i strid med likestillingsdirektivet og artikkel
69 i EØS-avtalen. Dommen krever at det gjennomføres likestilling
for kvinner og menn for den del av pensjonsgivende tjenestetid som
er opptjent etter 1. januar 1994, dvs. det tidspunktet da EØS-avtalen
fikk virkning for Norge.
Bakgrunnen for forskjellsbehandlingen av kvinner og menn var
en endring av reglene om enke- og enkemannspensjon i lov om Statens
Pensjonskasse fra 1. oktober 1976. Enkemenn fikk fra da av ubetinget
rett til pensjon, også i tilfeller hvor de ikke var forsørget av
kvinnen. Det ble samtidig innført regler om reduksjon av enke- og
enkemannspensjonene når gjenlevende hadde inntekt fra arbeid eller
hadde alders- eller uførepensjon. Reglene om inntektsprøving ble
ikke gjort gjeldende for kvinner som er gift med menn som ble medlem
i pensjonsordningen før 1. oktober 1976. Disse fikk videreført en
rett til enkepensjon hvor pensjonen ikke reduseres i forhold til arbeidsinntekt
og egen alders- eller uførepensjon. De aktuelle kvinnene er også
omfattet av særlige regler for samordning av tjenestepensjonen med
pensjon fra folketrygden. De særlige reglene i lov om Statens Pensjonskasse
og samordningsloven (nedenfor omtalt som særordningen) er altså
i strid med EØS-avtalen.
Departementet har i brev til ESA akseptert at reglene som forskjellsbehandler
kvinner og menn må endres. Dette gjelder selv om særordningen for
kvinnene er en overgangsordning. EØS-regelverket krever en likestilling
for den del av tjenestetiden som er opptjent etter EØS-avtalens
ikrafttredelse. En måte å oppnå likestilling på er å omfatte enkemenn
i særordningen som i dag bare gjelder kvinner. En annen måte er
å la kvinnene som er omfattet av særordningen være omfattet av de
ordinære reglene istedenfor. Departementet foreslår en blanding
av disse to alternativene.
Det er flere forhold som taler mot å omfatte enkemenn i særordningen
som har vært gjeldende for kvinner. For det første vil det gi økte
pensjonsutbetalinger til en gruppe som ikke har ventet eller blitt
lovet en slik forbedret pensjonsrett. Særordningen er et avviklingsregelverk,
og det å omfatte også menn i ordningen innebærer en tilfeldig pensjonsmessig
gevinst som verken de eller noen andre kunne forvente skulle gjelde
dem. For det andre vil en slik utvidelse være å gå motsatt vei av
hva som ble bestemt i 1976. Særordningen for kvinnene er historisk
betinget og gjenspeiler en tid hvor etterlatte enker var hjemmeværende.
På bakgrunn av dette generelle synet, har departementet sett
på i hvilken grad det kan gjøres innstramning for ulike grupper
kvinner som omfattes av særordningen fra 1976. Ved ikke å omfattes
av særordningen, vil enkepensjonen beregnes etter de ordinære regler,
dvs. bli redusert i forhold til gjenlevendes egen arbeidsinntekt
og pensjon, og samordnet med folketrygdens pensjon etter ordinære
samordningsregler. Endringen kan enten gjelde for den del av tjenestetiden
som er opptjent etter 1. januar 1994 eller for hele tjenestetiden.
For å begrense kompleksiteten mener departementet at opphevelsen
bør gjelde for hele tjenestetiden.
En slik endring må ses i sammenheng med Grunnloven § 97. Grunnloven
§ 97 gir et visst vern mot at lovgiver griper inn i bestående rettsforhold med
virkning framover i tid.
Det er på denne bakgrunn vurdert om følgende grupper kvinner
kan omfattes av de ordinære reglene for beregning av etterlattepensjon
og ikke etter særordningen:
a) Enker som i dag har en etterlattepensjon
etter særordningen.
b) Kvinner som er gift med menn med medlemskap før 1. oktober
1976, men som ikke er enker.
c) Kvinner som ikke er gift med menn med medlemskap før
1. oktober 1976, men som omfattes av særordningen dersom de gifter
seg med slike menn og mennene senere dør.
Departementet mener beregningsmåten ikke bør endres for kvinner
i gruppe a. Enkene har en forventning om utbetaling av etterlattepensjonen
de mottar i dag, og de har innrettet seg på å få en slik pensjon. Departementet
foreslår derfor at det ikke gjøres endring i retten til enkepensjon
etter særordningen for dem som allerede mottar slik enkepensjon
i dag.
Ved å la kvinner som i dag er enker etter menn med medlemskap
før 1. oktober 1976 fortsatt være omfattet av overgangsordningen,
må tilsvarende gruppe enkemenn også omfattes av særordningen. Departementet
foreslår å begrense utvidelsen til tjenestetid opptjent etter 1. januar
1994 slik kravet fra EFTA-domstolen er. Det medfører at de som er
blitt enkemenn etter 1. januar 1994, og som var gift med en kvinne
med medlemskap før 1. oktober 1976, får enkemannspensjonen beregnet
etter reglene i særordningen for den del av tjenestetiden som er
opptjent etter 1. januar 1994. I den grad tjenestetid fra dødsfallet til
aldersgrensen teller med i pensjonsberegningen (gjelder dersom avdøde
sto i stilling eller mottok uførepensjon på tidspunktet for dødsfallet),
vil denne tiden regnes med som tjenestetid opptjent etter 1994.
Kvinner som kommer inn under gruppe b vil ikke ha samme forventning
om å få utbetalt pensjon etter særordningen som dem som får slik
enkepensjon i dag. Kvinnene mottar ikke pensjon og vil inntil en viss
alder kunne tilpasse seg de nye reglene.
Etter departementets syn kan en innskrenkning skje i forhold
til kvinner i gruppe b, men det bør gjøres et unntak for kvinner
over en viss alder.
Etter departementets syn kan grensen settes til tilfeller der
kvinnen er over og under 55 år. Ved fastsettelsen av grensen på
55 år er det tatt hensyn til at kvinner har hatt en stadig høyere
yrkesdeltakelse. Den høyere yrkesdeltakelsen har medført at kvinner
i stadig større grad har hatt sin egen økonomi, og ikke innrettet
seg på en avledet rett til enkepensjon om mannen dør.
Ved å la kvinner som er over 55 år og gift med menn med medlemskap
før 1. oktober 1976 fortsatt være omfattet av særordningen, må tilsvarende
gruppe menn også omfattes av særordningen. Departementet foreslår
i høringsbrevet å begrense utvidelsen til tjenestetid opptjent etter
1. januar 1994 slik kravet fra EFTA-domstolen er.
Departementet legger til grunn at kvinner i gruppe c har et svakt
grunnlag for forventningen om en framtidig rett til enkepensjon
etter særordningen. Departementet foreslår at muligheten til å omfattes av
særordningen ved å gifte seg med en mann med medlemskap før 1. oktober
1976 oppheves.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti,
har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet stiller
seg helt uforstående til den tenkning departementet her legger til
grunn. Det dreier seg om opptjente rettigheter etter lov om Statens Pensjonskasse
som ikke kan fjernes med tilbakevirkende kraft. Alle menn som ble
medlem av Statens Pensjonskasse før 1. oktober 1976 har opptjent
retten til en etterlattepensjon med særrettigheter, og burde kunne
forvente at den enken de eventuelt etterlater seg vil få nyte godt
av rettighetene. Særordningen gjelder menn som er medlem av Statens
Pensjonskasse før 1976. Alle disse har i dag minst 33 års opptjening
dersom de fremdeles står i jobb i offentlig virksomhet. De aller
fleste er allerede pensjonister og tilveksten til ordningen vil
bli svært beskjeden når det gjelder kvinner i gruppe c, men for
dem det kommer til å gjelde vil det være helt urimelig å frata mannen, som
altså har hatt denne retten i mist 33 år, muligheten til at denne
rettigheten kan benyttes.
Disse medlemmer mener at for gruppe b vil det
være helt urimelig å fjerne en rettighet som de har stolt på og
regnet med. Alle menn som er gift med en kvinne i denne gruppen
har regnet med denne fordelen siden før 1976, og selv om en etterlatt
skulle være under 55 år har mannen opparbeidet denne rettigheten.
Å redusere retten til å gjelde opptjening etter 1. januar 1994 virker
kunstig. Skal opptjening mellom 1976 og 1994 bare bortfalle? Reaksjonene
dersom man hadde foreslått å fjerne opptjente egne rettigheter til
alderspensjon i en tilsvarende periode ville ikke være ubetydelige.
Disse medlemmer vil derfor stemme imot Regjeringens
endringsforslag for det som gjelder likebehandling av enker og enkemenn,
basert på at Fremskrittspartiet alltid har beskyttet opptjente rettigheter
og gått imot lovendringer med tilbakevirkende kraft.
I likhet med lov om Statens Pensjonskasse begrenses retten til
uførepensjon og enke-/enkemannspensjon etter lov om pensjonsordning
for apotekvirksomhet mv. i enkelte tilfeller der en sykdom er kjent da
retten til medlemskap inntrer. Departementet foreslår en presisering
av karensbestemmelsen for uførepensjon (§ 10 tredje ledd) og enke-
og enkemannspensjon (§ 15 tredje ledd) om hva som kjennetegnes av
ordene "som medlemmet led av" og "antas å ha kjent til". Endringen
stadfester gjeldende rett om at også symptomer på en sykdom omfattes.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti,
har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan
ikke slutte seg til den tenking departementet her legger til grunn.
Det dreier seg om opptjente rettigheter til uførepensjon og etterlattepensjon
og begrensninger basert på sykdom, som Fremskrittspartiet mener
ikke kan fjernes med tilbakevirkende kraft.
Disse medlemmer vil derfor stemme imot Regjeringens
endringsforslag knyttet til uførepensjon og enke-/enkemannspensjon,
basert på at Fremskrittspartiet alltid har beskyttet opptjente rettigheter og
gått imot lovendringer med tilbakevirkende kraft.
Av hensyn til Norges forpliktelser etter EØS-avtalen, foreslår
departementet endring i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet
mv. § 17. Forslaget er det samme som for lov om Statens Pensjonskasse.
Det vises til punkt 2.4.1 ovenfor.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti,
har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet stiller
seg ikke bak den tenking departementet her legger til grunn. Det
dreier seg om opptjente rettigheter knyttet til likebehandling av
enker og enkemenn, som Fremskrittspartiet mener ikke kan fjernes
med tilbakevirkende kraft.
Disse medlemmer vil derfor stemme imot Regjeringens
endringsforslag knyttet til likebehandling av enker og enkemenn,
basert på at Fremskrittspartiet alltid har beskyttet opptjente rettigheter
og gått imot lovendringer med tilbakevirkende kraft.
Det vises til punkt 2.4.1 ovenfor. Av hensyn til Norges forpliktelser
etter EØS-avtalen, foreslår departementet en endring i lov om pensjonsordning
for sykepleiere § 19 b første ledd og § 20 første ledd. Forslaget
er det samme som for lov om Statens Pensjonskasse.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti,
har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan
ikke støtte den tenking departementet her legger til grunn. Det
dreier seg om opptjente rettigheter knyttet til pensjonsordning
for sykepleiere, som etter Fremskrittspartiets mening ikke kan fjernes
med tilbakevirkende kraft.
Disse medlemmer vil derfor stemme imot Regjeringens
endringsforslag knyttet til pensjonsordning for sykepleiere, basert
på at Fremskrittspartiet alltid har beskyttet opptjente rettigheter
og gått imot lovendringer med tilbakevirkende kraft.
Det vises til punkt 2.4.1 ovenfor. Av hensyn til Norges forpliktelser
etter EØS-avtalen foreslår departementet en endring i lov om samordning
av pensjons- og trygdeytelser § 23 nr. 2 fjerde ledd. Samordningsloven
viser i denne sammenheng til lov om Statens Pensjonskasse, og departementet
mener det er naturlig å følge den løsning som der blir valgt i forhold
til å likestille kvinner og menn.
Komiteen har ingen merknader og støtter
Regjeringens forslag.
Departementet foreslår at tiden en statsråd har karantene før
vedkommende kan starte i ny stilling, medregnes som pensjonsgivende
tjenestetid i Pensjonsordning for statsråder. Det foreslås et tillegg
til lov om pensjonsordning for statsråder § 2 andre ledd om slik
medregning. I perioden som medregnes, vil personen regnes som ordinært
medlem i Pensjonsordning for statsråder.
Ved lov 26. mai 2000 nr. 37 om endringer i lov 28. juli 1949
nr. 26 om Statens Pensjonskasse og i enkelte andre lover ble nye
regler for beregning av etterlattepensjon i Statens Pensjonskasse
for gjenlevende ektefeller og barn innført. Dersom det ikke er full
pensjonsgivende tjenestetid, reduseres pensjonen forholdsmessig.
Pensjonen samordnes ikke med ytelser fra folketrygden, og pensjonen
skal ikke inntektsprøves. Denne pensjonsberegningen kalles nettoberegnet
enke-, enkemanns- og barnepensjon.
I forarbeidene til endringsloven av 26. mai 2000 ble det forutsatt
at de nye beregningsreglene også gjaldt for etterlatte etter medlemmer
av Pensjonsordning for statsråder, jf. Ot.prp. nr. 94 (1998–1999).
På grunn av de spesielle beregningsreglene som gjelder for pensjon
fra Pensjonsordning for statsråder, med en gitt prosentsats av pensjonsgrunnlaget
avhengig av hvor mange år som er opptjent, har ikke de nye reglene
om nettoberegnet enke-, enkemanns- og barnepensjon vært direkte
overførbare til Pensjonsordning for statsråder. Beregningsregelen
for enke-, enkemanns- og barnepensjon i § 4 første ledd er tilpasset
de gamle beregningsreglene.
Departementet foreslår at enke- og enkemannspensjon etter de
nye beregningsreglene beregnes som 9 pst. av pensjonsgrunnlaget
og pensjonsprosenten i det aktuelle tilfellet sett i forhold til
full pensjonsprosent på 57 pst. Pensjonsprosenten er 42 pst. for
tre år som statsråd, 47 pst. for fire år, 52 pst. for fem år og 57
pst. for seks år.
Barnepensjonen foreslås beregnet som 15 pst. av pensjonsgrunnlaget
og pensjonsprosenten i det aktuelle tilfellet sett i forhold til
57 pst.
Komiteen har ingen merknader og støtter
Regjeringens forslag.
Lov om pensjonsordning for ledsagere i utenrikstjenesten gjelder
ektefeller som ledsager tjenestemenn som er tilsatt, lønnet og utsendt
av Utenriksdepartementet for tjenestegjøring ved norsk diplomatisk
eller konsulær stasjon i utlandet. Ledsageren må minst ha 10 års
opptjeningstid for å ha rett til pensjon, og retten til pensjon
inntrer ved fylte 67 år. Ordningen er en nettopensjonsordning. Den
samordnes altså ikke med andre pensjoner etter lov 6. juli 1957
nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser.
Ordningen er en kompensasjon for å flytte med ektefelle til utlandet
med de negative konsekvenser det kan ha for karrieremuligheter,
lønn/inntekt og pensjonsopptjening.
Bakgrunnen for forslaget er at inntektstapet, og dermed også
tapet av pensjonsopptjening, har økt siden loven ble vedtatt.
Den totale lengden på tjenesten i utlandet for en utenrikstjenestemann
er noe kortere i dag enn den var i tiden fram til midten/sluttet
av 1990-tallet. Blant annet kan sammenhengende tjenestetid nå maksimalt være
på 10 år. Det er etter departementets oppfatning naturlig å redusere
kravet til full opptjeningstid i pensjonsordningen.
Departementet foreslår å øke maksimalt pensjonsnivå fra 0,75 G
til 1,5 G og redusere kravet til full opptjeningstid fra 30 til
20 år.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti,
har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
det som uheldig at opptjeningstiden reduseres for ledsagere i utenrikstjenesten
mens den forlenges for alle andre.
Disse medlemmer støtter derfor ikke Regjeringens
forslag til forbedring av pensjonene for ledsagere i utenrikstjenesten
og en reduksjon av opptjeningstiden fra 30 til 20 år og vil derfor
stemme imot dette forslaget.
Den norske Enkekasse har sitt utgangspunkt fra begynnelsen av
1800-tallet.
I dag er det ingen personer som har rettigheter i Den norske
Enkekasse. Departementet foreslår på denne bakgrunn at lov 21. juni
1895 nr. 2 om den norske Enkekasse oppheves.
Komiteen har ingen merknader og støtter
Regjeringens forslag.
I lov 3. mai 1957 om pensjonering av fastlønt befal som etter
søknad gis avskjed med redusert lønn og tjenesteplikt, foreslås
det at henvisningene til lovene om Den norske Enkekasse og Pensjonskassen
for Statens Tjenestemenn blir tatt ut. Henvisningene har i dag ikke
noe reelt innhold.
Komiteen har ingen merknader og støtter
Regjeringens forslag.
Departementet foreslår at endringene trer i kraft fra den tid
Kongen fastsetter. Departementet mener at 1. januar 2010 kan være
et aktuelt ikrafttredelsestidspunkt.
De økonomiske konsekvenser av å endre regelverket for enke- og
enkemannspensjon i Statens Pensjonskasse er basert på en rekke forutsetninger
og er usikre. Forslaget innebærer for det første en innsparing ved
at en gruppe kvinner går over på ordinære regler for beregning av
etterlattepensjon. Årlige kostnader anslås i starten til 50–65 mill.
kroner, og omfatter ca. 1200–1600 menn. Kostnadene vil gradvis bli
lavere ettersom omfanget av dem som omfattes reduseres. Kostnadene
ved at ordningen gis tilbakevirkende kraft, utgjør ca. 80–85 mill.
kroner. Årlige innsparinger utgjør ca. 25–40 mill. kroner og omfatter
ca. 500–800 kvinner. Ved å begrense muligheten til å omfattes av
særordningen for dem som i dag ikke er gift, anslås det en årlig
innsparing på 5–15 mill. kroner og omfatter ca. 100–140 kvinner.
Samlet effekt av forslaget innebærer i starten økte årlige kostnader
på ca. 10–20 mill. kroner. Kostnadene vil avta.
Kostnader knyttet til Pensjonsordning for apotekvirksomhet mv.
og Pensjonsordning for sykepleiere dekkes av ordningene selv. Statens
Pensjonskasse vurderer konsekvensene for Pensjonsordning for apotekvirksomhet
til å utgjøre en kapitalisert kostnad på 6 mill. kroner. Det fordeler
seg med 5 millioner på pensjonistene (etterbetaling og framtidige
kostnader) og 1 million på de yrkesaktive medlemmene (de som ennå
ikke er pensjonister).
Merkostnaden ved endringen i lov om pensjonsordning for ledsagere
i utenrikstjenesten utgjør årlig ca. 4,2 mill. kroner. Merkostnaden
vil bli dekket innenfor Utenriksdepartementets budsjettramme.
De øvrige endringene har få eller ingen økonomiske konsekvenser.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen har for øvrig ingen merknader,
viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak til lov
om endringer i lov om Statens Pensjonskasse og i
enkelte andre lover
I
I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse
gjøres følgende endringer:
§ 2 andre ledd første punktum skal
lyde:
Kassens styre består av administrerende
direktør og to andre medlemmer som med personlige varamenn oppnevnes
av Kongen.
§ 2 tredje ledd skal lyde:
Pensjonskassen gir årlig en beretning
om virksomheten i siste regnskapsår. Pensjonskassen skal
til departementet gi særskilte beretninger om de forsikringstekniske oppgjør.
§ 20 første ledd bokstav g skal lyde:
g. har vært medlem av annen pensjonsordning som Pensjonskassen
har avtale med om overføring av pensjonsrettigheter, eller i utenlandsk
pensjonsordning hvor tiden etter internasjonal overenskomst skal
regnes med,
§ 20 første ledd ny bokstav h skal lyde:
h. er ilagt karantene før overgang til
ny stilling.
§ 27 tredje ledd første punktum skal lyde:
Rett til uførepensjon inntrer ikke når medlemmet selv forsettlig
er skyld i at han er blitt udyktig til å utføre sin tjeneste, eller
når udyktigheten inntrer innen to år etter tilsettingen og skyldes
en sykdom eller svakelighet som medlemmet led av eller
hadde symptomer på da han ble tilsatt, og som det må antas
at han da kjente til.
§ 32 tredje ledd første punktum skal lyde:
Rett til enke- eller enkemannspensjon inntrer ikke når
medlemmet dør innen ett år etter at det fikk tilsetting med rett
til medlemskap i Pensjonskassen eller etter at ekteskapet ble inngått,
og dødsfallet skyldes sykdom som medlemmet led av eller
hadde symptomer på ved tilsettingen eller vigselen, og
som en av ektefellene må antas å ha kjent til.
§ 34 første ledd andre punktum skal lyde:
Det samme gjelder når gjenlevende ektefelle er født
før 1. januar 1955, og den avdøde ble medlem av Pensjonskassen første
gang før 1. oktober 1976, og ekteskapet ble inngått før 1. januar
2010.
§ 34 tredje ledd andre punktum og nytt tredje punktum
skal lyde:
Dette gjelder likevel ikke for pensjon til enke etter
mannlig medlem omfattet av første ledd andre punktum. Det gjelder
heller ikke for annen gjenlevende ektefelle etter første ledd andre
punktum for tjenestetid opptjent etter 31. desember 1993.
Nåværende tredje punktum blir nytt fjerde punktum.
II
I lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet
mv. gjøres følgende endringer:
§ 10 tredje ledd skal lyde:
Rett til uførepensjon inntrer ikke når medlemmet selv forsettlig
er skyld i at han blir udyktig til å utføre sin tjeneste, eller
når udyktigheten inntrer innen to år etter tilsettingen og skyldes
en sykdom eller svakelighet som han led av eller hadde
symptomer på da han ble tilsatt og som det antas at han
da kjente til.
§ 15 tredje ledd første punktum skal lyde:
Rett til enke- eller enkemannspensjon inntrer ikke når
medlemmet dør innen ett år etter at det fikk tilsetting med rett
til medlemskap i pensjonsordningen eller etter at ekteskapet ble
inngått, og dødsfallet skyldes sykdom som medlemmet led av eller
hadde symptomer på ved tilsettingen eller vigselen, og
som en av ektefellene må antas å ha kjent til.
§ 17 første ledd andre punktum skal lyde:
Det samme gjelder når gjenlevende ektefelle er født
før 1. januar 1955, og den avdøde ble medlem av pensjonsordningen
første gang før 1. oktober 1976, og ekteskapet ble inngått før 1.
januar 2010.
§ 17 tredje ledd andre punktum og nytt tredje punktum
skal lyde:
Dette gjelder likevel ikke for pensjon til enke etter mannlig
medlem omfattet av første ledd andre punktum. Det gjelder heller
ikke for annen gjenlevende ektefelle etter første ledd andre punktum
for tjenestetid opptjent etter 31. desember 1993.
Nåværende tredje punktum blir nytt fjerde punktum.
III
I lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere
gjøres følgende endringer:
§ 19 b første ledd andre punktum skal
lyde:
Det samme gjelder når gjenlevende ektefelle er født
før 1. januar 1955, og den avdøde ble medlem av pensjonsordningen
første gang før 1. oktober 1976, og ekteskapet ble inngått før 1. januar
2010.
§ 20 første ledd første og andre punktum og nytt tredje
punktum skal lyde:
Enke- og enkemannspensjon fastsatt etter
reglene i § 19 b skal reduseres i henhold til reglene i bokstav a
og b nedenfor. Dette gjelder likevel ikke for pensjon til
enke etter mannlig medlem omfattet av § 19 b første ledd andre punktum.
Det gjelder heller ikke for annen gjenlevende ektefelle etter §
19 b første ledd andre punktum for tjenestetid opptjent etter 31.
desember 1993.
IV
I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons-
og trygdeytelser gjøres følgende endring:
§ 23 nr. 2 fjerde ledd første punktum
skal lyde:
Ved samordning av enke- eller enkemannspensjon fra
tjenestepensjonsordning hvor det ikke skal foretas reduksjon på
grunn av gjenlevendes egen ervervsinntekt, skal
den tilleggspensjon fra folketrygden som enken eller enkemannen har
opptjent i sin helhet betraktes som en fridel og holdes utenfor
samordningen.
V
I lov 14. desember 1951 nr. 11 om pensjonsordning
for statsråder gjøres følgende endringer:
§ 2 andre ledd nytt annet punktum skal
lyde:
Videre regnes tiden vedkommende er ilagt karantene
før overgang til ny stilling som pensjonsgivende.
§ 4 første ledd nytt tredje og fjerde punktum skal lyde:
Netto enke- og enkemannspensjon beregnes som 9 prosent
av pensjonsgrunnlaget og aktuell prosentsats sett i forhold til
full prosentsats. Netto barnepensjon beregnes som 15 prosent av
pensjonsgrunnlaget og aktuell prosentsats sett i forhold til full
prosentsats.
VI
I lov 15. januar 1999 nr. 1 om pensjonsordning for
ledsagere i utenrikstjenesten gjøres følgende endring:
§ 3 fjerde ledd skal lyde:
Pensjonens størrelse settes til 30 prosent
av grunnbeløpet i folketrygden multiplisert med tallet fem. Full
pensjon ytes ledsager som har fulgt med tjenestemann til utlandet
som nevnt i første ledd, i til sammen minst 20 år.
Dersom opptjeningstiden er kortere enn 20 år,
blir pensjonen å avkorte forholdsmessig.
VII
Lov 21. juni 1895 nr. 2 om den norske Enkekasse oppheves.
VIII
I lov 3. mai 1957 om pensjonering av fastlønt befal
som etter søknad gis avskjed med redusert lønn og tjenesteplikt
gjøres følgende endring:
§ 3 skal lyde:
For øvrig gjelder reglene i lov 28. juli 1949
nr. 26 om Statens Pensjonskasse for befalingsmenn som går
inn under denne lov.
IX
Ikrafttredelse
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
X
Overgangsregler
1. Enker som mottar enkepensjon etter
lov om Statens Pensjonskasse § 34 før lovens ikrafttredelse, uten
reduksjon etter §§ 35 og 36, har fortsatt rett til slik ytelse også
etter lovens ikrafttredelse. Andre gjenlevende ektefeller enn enker
som nevnt i første punktum, hvor avdøde hadde medlemskap før 1.
oktober 1976, og dødsfallet skjedde mellom 1. januar 1994 og lovens
ikrafttredelse, har rett til pensjon etter lov om Statens Pensjonskasse
§ 34, uten reduksjon etter §§ 35 og 36 for tjenestetid opptjent
etter 31. desember 1993.
2. Enker som mottar enkepensjon etter lov om pensjonsordning
for apotekvirksomhet mv. § 17 før lovens ikrafttredelse, uten reduksjon
etter §§ 18 og 19, har fortsatt rett til slik ytelse også etter
lovens ikrafttredelse. Andre gjenlevende ektefeller enn enker som
nevnt i første punktum, hvor avdøde hadde medlemskap før 1. oktober
1976, og dødsfallet skjedde mellom 1. januar 1994 og lovens ikrafttredelse,
har rett til pensjon etter lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet
mv. § 17, uten reduksjon etter §§ 18 og 19 for tjenestetid opptjent
etter 31. desember 1993.
3. Enker som mottar enkepensjon etter lov om pensjonsordning
for sykepleiere § 19 b før lovens ikrafttredelse, uten reduksjon
etter § 20, har fortsatt rett til slik ytelse også etter lovens
ikrafttredelse. Andre gjenlevende ektefeller enn enker som nevnt
i første punktum, hvor avdøde hadde medlemskap før 1. oktober 1976,
og dødsfallet skjedde mellom 1. januar 1994 og lovens ikrafttredelse,
har rett til pensjon etter lov om pensjonsordning for sykepleiere
§ 19 b, uten reduksjon etter § 20 for tjenestetid opptjent etter
31. desember 1993.
4. Endringen i lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av
pensjons- og trygdeytelser § 23 nr. 2 fjerde ledd første punktum
gjelder for dødsfall etter 1. januar 1994 fra tidspunktet pensjonen
startet.
5. Endringen i lov 15. januar 1999 nr. 1 om pensjonsordning
for ledsagere i utenrikstjenesten gjelder også dem som er pensjonister,
men bare for fremtidig utbetaling.
Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 26. november 2009
Heikki Holmås |
Hilde Magnusson Lydvo |
leder |
ordfører |