2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Svein Flåtten, Frank Bakke Jensen og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til St.meld. nr. 39 (2008–2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen, med tiltak for hvordan landbruket skal redusere sine klimautslipp og bidra vesentlig til å redusere de samlede klimagassutslippene her i landet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser også til St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norsk klimapolitikk, og Stortingets behandling av denne, jf. også Avtale om klimaforliket av januar 2008 og Innst. S. nr. 145 (2007–2008) hvor det er lagt opp til en ambisiøs norsk klimastrategi som innebærer mål for nasjonale utslippsreduksjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets merknader i Innst. S. nr. 145 (2007–2008) fra energi- og miljøkomiteen om norsk klimapolitikk samt forslag fremmet i Dokument nr. 8:97 (2006–2007), Innst. S. nr. 147 (2007–2008), om Kyoto-tiltak med vekt på kostnadseffektivitet og nytte for miljøet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til klimaforliket mellom regjeringspartiene og Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, jf. Innst. S. nr. 145 (2007–2008), der det var enighet om ambisiøse mål og viktige tiltak innen alle sektorer for nasjonale utslippsreduksjoner i forhold til Regjeringens referansebane for perioden frem til 2020.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at eksisterende og nye virkemidler i primærnæringene og avfallssektoren skal utløse en reduksjon i klimagassutslippene med 1,0–1,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2020.

Flertallet er kjent med at landbruket er en av sektorene som i størst grad vil bli påvirket av klimaendringene, samtidig som at landbruket gjennom sin produksjon skaper klimagassutslipp som må begrenses.

Flertallet har merket seg at landbruket er den eneste sektoren som har utarbeidet en egen klimamelding, og St.meld. nr. 39 (2008–2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen, gir etter flertallets mening flere svar på hvordan disse store utfordringene kan løses på en forsvarlig måte, uten at dette går på bekostning av mulighetene for å øke norsk matvareproduksjon. Flertallet ser det som viktig at landbruket tilpasser seg nye klimabetingelser, slik at en størst mulig global produksjon av mat og landbruksvarer kan sikres.

Flertallet har merket seg at høringsinstansene i stor grad sluttet opp om meldingens forslag til målsettinger og tiltak, og den betydningen fotosyntesen har for å løse klimautfordringene.

Komiteen har merket seg at skogene binder over halvparten av de menneskeskapte klimagassutslippene i Norge, og at aktiv skogpolitikk over mange tiår med planting og skjøtsel av skogene, gjør at de i dag tar opp dobbelt så mye CO2 som for 100 år siden. Komiteen viser videre til at økt avvirkning, mer skogkultur og planteforedling vil øke skogenes CO2-opptak betydelig. Komiteen understreker at dette må skje på en måte som er forenlig med målene om å ta vare på naturmangfoldet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har også merket seg at skogens rolle er essensiell for å finne de gode klimaløsningene. Globalt er det viktig å få til en mer bærekraftig forvaltning av verdens skoger, i Norge har man allerede et meget godt utgangspunkt for å gi skogen økt betydning i klimasammenheng. Meldingen peker på at dersom man ønsker å styrke skogens rolle vedrørende opptak av karbon og gjennom økte leveranser av energivirke, krever dette en styrket virkemiddelbruk i forhold til i dag. Flertallet ber Regjeringen vurdere dette.

For øvrig vil flertallet vise til Regjeringens påpekning av behovet for mer forskning og kunnskapsbygging på en rekke felter som meldingen omfatter, både nasjonalt og i internasjonale sammenhenger. Dette er flertallet enig i, og ser behovet for at de foreslåtte tiltakene vurderes i forhold til eventuell ny innsikt.

Flertallet mener det er avgjørende viktig at bevisstgjøringen om landbrukets rolle i forhold til klima styrkes og at det i den forbindelse er viktig å sikre rekrutteringen blant annet til landbruksfaglige utdannelser.

Komiteen har videre merket seg at det er mulig å redusere utslipp av lystgass fra gjødsel og metan fra husdyr og husdyrgjødsel gjennom endringer i husdyrholdet, gjødslingspraksis, økt lagring av karbon i jord, bruk av biogass osv. med minst 1,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter, samt at en ved å benytte 30 pst. av all husdyrgjødsel til biogassproduksjon reduserer utslippene med 0,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at klimakrisen også er en global matvarekrise og minner om at bare 3 pst. av landets areal er dyrket jord, noe som krever reduksjoner i omdisponering hvis opprettholdelse og helst økning av landets matproduksjon på en bærekraftig måte skal være mulig.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til sammenhengene mellom klimautfordringene og behovet for økt matproduksjon, og ber Regjeringen arbeide for at matsikkerhet blir en integrert del av klimaforhandlingene framover.

Dette flertallet har merket seg at Regjeringen vil styrke overvåking av og beredskap mot plante- og dyresykdommer og zoonoser, og støtter dette. Dette flertallet vil peke på at et godt regelverk, effektivt tilsyn og oppdatert kunnskap er avgjørende for å møte de utfordringene klimaendringene kan gi for plante- og dyrehelsen.

Dette flertallet vil understreke behovet for å bedre kunnskap om karbon i jord, og derigjennom legge til rette for at karbonbinding i jordbruksjord kan bli et godt klimatiltak i Norge.

Dette flertallet merker seg at biogass er det tiltaket som er vurdert til å ha størst effekt av jordbrukstiltakene, og at tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt fordi det samtidig løser andre miljøutfordringer. Dette flertallet vil likevel bemerke at dagens virkemiddelbruk ikke ser ut til å utløse nødvendig realisering av tiltaket. Dette flertallet støtter derfor at det settes i gang et arbeid med å utvikle en helhetlig virkemiddelpakke for utvikling av biogass. Dette flertallet har merket seg at land som Tyskland, Østerrike med flere, har funnet mekanismer som sikrer stor satsing på biogass.

Dette flertallet har merket seg at dagens store netto opptak av CO2 i norske skoger er blant annet et resultat av et aktivt skogbruk med stor planteaktivitet i siste halvdel av forrige århundre. Plantetallet har i denne perioden variert fra 100 millioner utsatte planter på 60-tallet, til 50 millioner utsatte planter på 1990-tallet. Senere er de årlige plantetallene gått ytterligere ned. Det reduserte plantetallet får stor negativ betydning for det fremtidige CO2-opptaket i norsk skog. Dette flertallet viser til at den mer offensive skogpolitikken som Regjeringen startet har ført til mer optimisme og investeringslyst i skogbruket, noe som er positivt i verdiskapingssammenheng og når det gjelder skogens evne til CO2-opptak.

Dette flertallet viser til at meldinga peker på gevinstene ved økt bruk av tre i bygninger og konstruksjoner og er enig i at det må legges vekt på økt bruk av tre for å oppnå energi- og klimagevinster i bygg. I tillegg vil dette flertallet peke på at en kombinasjon av tre, stål og andre materialer i bygg også kan gi gode klimaløsninger (jf. KLP-bygget i Trondheim).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at en sertifikatordning med salg av CO2-kvoter ville kunne utnytte det markedspotensialet som ligger i de store CO2-bindingene i skogen. CO2-bindingstiltak rettet mot skog er et tiltak som vil være blant de mer kostnadseffektive i klimasammenheng. Disse medlemmer fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede og vurdere mulighetene for å få i gang et kvotehandelssystem i Norge for CO2-kvoter rettet mot skog."

Økt produksjon og bruk av fornybar energi

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det er mål å sikre målrettet og koordinert virkemiddelbruk for økt utbygging av bioenergi med inntil 14 TWh innen 2020. Bioenergimarkedet er et umodent marked. Flertallet vil understreke betydningen av at støtten til realisering av bioenergianlegg blir videreført. Flertallet viser til at Regjeringen vil stimulere til utvikling og bruk av andregenerasjons biodrivstoff. Flertallet ber Regjeringen vurdere videreutvikling av ordningen for støtte til produksjon av skogflis som sikrer forutsigbarhet i en utviklingsfase.

Flertallet legger til grunn at forskning og utvikling er en nødvendig forutsetning for effektive utslippsreduksjoner, økt kunnskap om karbon- og nitrogendynamikken i landbruket og tilpasning av landbruket til nye klimaforhold. Slike tilpasninger krever bl.a. forsterket innsats på å utvikle et plantemateriale for jord- og skogbruket som er tilpasset et endret klima. Flertallet er enig i at Norge bør være blant de ledende land i kunnskapsproduksjonen for et klimatilpasset landbruk. Flertallet ber Regjeringen komme tilbake med en vurdering av hvordan dette kan innpasses i en helhetlig FoU-innsats på klimaområdet.

Det er viktig at Regjeringen legger til rette for et godt forskningssamarbeid på tvers av landegrenser. Samarbeidet mot øvrige deler av Norden, EU, USA og Canada bidrar både til kunnskapsutveksling og til videre utvikling av forskningsmiljøene i de ulike landene. Flertallet mener det må legges stor vekt på at det er behov for produksjon av mer mat i Norge, og kunnskapsutviklingen må understøtte tiltak for å få dette til. Flertallet ber Regjeringen legge til rette for at ny kunnskap om klima- og miljøutfordringene blir integrert i de relevante utdanningsløpene.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil framheve utfordringene knyttet til matavfall og kasting av mat. Dette er et område som det bør jobbes videre med for å sikre at kvalitetsmessig god og trygg mat ikke ender opp som avfall. Her må det tas i bruk nødvendige virkemidler fra hele matkjeden fra primærprodusent til forbruker, slik at dette problemet minimeres.

Flertallet, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil også understreke at det matavfallet som likevel oppstår må inngå i en helhetlig prosess for produksjon av biogass.

Flertallet er svært fornøyd med at det blir etablert en ny ordning for investeringsstøtte til miljøteknologi under Innovasjon Norge, og at ordningen blir styrket med nye 40 mill. kroner ut over det som lå i Regjeringens forslag til statsbudsjett, slik at det totalt blir bevilget 140 mill. kroner til denne viktige ordningen. Ordningen, som skal fremme og stimulere til flere prosjekter innen miljøteknologi vil styrke norsk industris konkurranseevne på lengre sikt. Flertallet viser til at målgruppen for satsingen er bedrifter over hele landet som skal igangsette eller er i gang med pilot- og demonstrasjonsprosjekter innen miljøteknologi. Flertallet har merket seg at 100 mill. kroner blir øremerket til satsing på annen generasjons biodrivstoff.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Regjeringens forslag i statsbudsjettet for 2010 om å avgiftsbelegge miljøvennlig biodiesel. Dette forslaget vil sette investeringer i 2.generasjons biodiesel fra norsk skogbruk i fare fordi avgiftsøkningen kan medføre at bruk av biodiesel i Norge stanser opp så snart innblandingskravet er nådd. Disse medlemmer vil understreke at en slik utvikling kan redusere mulighetene for å ta i bruk skogens ressurser til å redusere klimagassutslippene, slik denne meldingen har et sterkt fokus på.

Økt binding av karbon i skog og trevirke

Komiteen viser til at den delen av skogen som ikke går til tømmer, papirproduksjon og kjemiske produkter, annet skogsvirke og virke fra gjengrodde arealer, utgjør enorme ressurser som kan utnyttes til bioenergi. For å utnytte denne ressursen er det etter komiteens mening stort behov for logistikkinvesteringer, veiplanlegging og miljøriktige veier, koblingspunkter med jernbane og hensiktsmessige kaianlegg.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at aktivt skogbruk kombinert med økt bruk av tre som byggemateriale og økt bruk av bioenergi på sikt kan redusere klimagassutslippene med opp mot 10 millioner tonn CO2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til meldingens sterke vektlegging av at skogen i Norge har en sentral plass i å redusere klimautslippene og at skogbruksnæringen og skogeierne har gjort et godt arbeid gjennom mange år. Disse medlemmer er enige i at det derfor er viktig å legge til rette for et bærekraftig, aktivt skogbruk slik at den gode utviklingen kan fortsette. Et ledd i dette er økt bruk av tre som byggemateriale, men disse medlemmer vil i den sammenheng understreke at norsk industri og norske bedrifter gjør en stor innsats for mer klimavennlige byggløsninger innen flere materialslag enn tre både i Norge og på verdensmarkedet. Disse medlemmer vil derfor understreke at det derfor er viktig at det positive fokus på skogen og bruk av tre i miljøsammenheng, ikke bidrar til konkurransevridninger i forhold til bruk av byggematerialer og utvikling av teknologi innen forskjellige materialslag. Det er viktig med en nyansert fremstilling for de forskjellige byggematerialer hvor elementer som lengden på byggematerialers livsløp og deres bidrag til redusert total energibruk også tillegges vekt. Disse medlemmer vil peke på at et sterkt fokus på bruk av trematerialer i bygg ikke må føre til eksempelvis en forskjellsbehandling innen satsningen på forskning og innovasjon på de forskjellige byggematerialer.

Arealbinding og samfunnsplanlegging

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til meldingens varsel om en mer restriktiv jordvernpolitikk og økt vektlegging av regionale planavklaringer og planstrategier i pressområdene. Disse medlemmer vil understreke at kommunene har og må fortsette å ha ansvaret for sin egen arealforvaltning. Det finnes allerede i dag en rekke miljøkrav som kommuner må hensynta i sin arealforvaltning, og regionale og sentrale myndigheter har allerede en betydelig innflytelse på lokal forvaltning. Disse medlemmer er skeptiske til at det varsles ytterligere innstramminger i dette lovverket, og kan heller ikke se at det å svekke den lokale beslutningsretten ytterligere vil være noe avgjørende bidrag til å løse klimautfordringene innen landbruket.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for større lokal selvråderett i plan- og arealspørsmål."

Økt effektivitet i kjøtt- og melkeproduksjon

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det må legges bedre til rette for etablering og videreutvikling av samdrifter i landbruket. Disse medlemmer viser til at det er etablert flere begrensninger som rammer samdrifter og deres muligheter for en effektiv produksjon. Disse medlemmer mener at begrensningene når det gjelder antallet deltakere, avstandsgrense og maksimal kvote for samdrifter i melkeproduksjon må oppheves.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Regjeringen ønsker å legge til rette for effektivitetsgevinster i kjøtt- og melkeproduksjon. Disse medlemmer er enige i at det skal legges til rette for effektiv produksjon, men er noe undrende til at Regjeringen først nå ser betydningen av at matprodusenter får legge til rette for en effektiv produksjon. Disse medlemmer mener at en viktig forutsetning for dette er at matproduktsentrene får større frihet til å styre egen produksjon. Disse medlemmer mener at dette skal gjøres gjennom å fjerne og forenkle dagens byråkratiske næringsregelverk som vil gi matprodusentene større muligheter.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen vil innføre nye juridiske krav og vurdere tilskuddsordninger for reduksjon av nitrogengjødsling.

Disse medlemmer er skeptiske til å innføre enda flere juridiske krav for matproduksjon og vil heller forenkle regelverk enn å påføre landbruket mer regler og byråkrati.

Skogplanting

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til Regjeringens ønsker om særskilte tilskuddsordninger for skogplanting.

Disse medlemmer mener at det er viktig å legge til rette for skogproduksjon i Norge og mener at dette best gjøres gjennom større næringsfrihet for skogbruket og lavere skatter og avgifter.

Jordbruksjord

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Regjeringens ønsker om å redusere jordarbeiding om høsten samt redusert nydyrkning av myr gjennom nye reguleringer og støtteordninger.

Disse medlemmer mener det skal være opp til den enkelte matprodusent å ivareta sine dyrkede arealer på best mulig måte. Disse medlemmer støtter derfor ikke nye driftsreguleringer eller særskilte støtteordninger for jordarbeiding. Disse medlemmer ser på nydyrkning av myr som positivt, for å øke det totale dyrkede areal.

Bioenergi

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Regjeringen vil legge til rette for økt bruk av bioenergi gjennom selektive støtteordninger og programmer.

Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for økt energiproduksjon i Norge og mener dette best gjøres gjennom størst mulig grad av næringsfrihet samt lave skatter og avgifter på energiproduksjon. Disse medlemmer mener at det er viktig å få tatt i bruk alle potensielle energikilder og vil i denne sammenheng vise til det store potensial innenfor jordvarme og videre utbygging av småkraftverk over hele landet.

Førre kapittel
Neste kapittel