Det er gjort greie for dei overordna måla for transportpolitikken
i Nasjonal transportplan 2006–2015. Dei sentrale måla er færre drepne
og alvorleg skadde i vegtrafikken, meir miljøvennleg bytransport,
betre framkomstforhold i og mellom regionar, eit meir effektivt
transportsystem og eit transportsystem som er tilgjengeleg for alle.
Desse måla er førte vidare i Nasjonal transportplan 2010–2019, der
overordna mål for transportpolitikken er å tilby eit effektivt, tilgjengeleg,
sikkert og miljøvennleg transportsystem som dekkjer behovet for
transport i samfunnet og fremmar regional utvikling.
Gode framkomstforhold er viktig for næringslivet
og for å halde oppe busetjinga i distrikta. Drift og vedlikehald
av vegnettet skal medverke til å gi gode og sikre framkomstforhold
for trafikantane heile året.
I 2003 blei det gjennomført ei omfattande omstilling
i Statens vegvesen. Hovudgrepet i omstillinga var omorganisering
av forvaltningsdelen i Statens vegvesen og utskiljing av produksjonsverksemda
til det statlege aksjeselskapet Mesta AS. Drifts- og vedlikehaldsoppgåver
som produksjonsverksemda i Statens vegvesen tidlegare hadde teke hand
om, blei gradvis konkurranseutsette gjennom drifts- og vedlikehaldskontraktar
med funksjonsansvar (funksjonskontraktar). Full konkurranseutsetjing
blei oppnådd i 2006. Per 31. desember 2008 var det totalt 105 funksjonskontraktar
i drift. I 2008 var den totale omsetninga gjennom funksjonskontraktane
på 2,1 mrd. kroner.
Formålet med funksjonskontraktar er å halde ved
lag vegnettets funksjon eller tilstand i kontraktperioden gjennom
å sikre trafikkavviklinga frå dag til dag og ta hand om mindre reparasjonar av
vegnettet. Funksjonskontraktane omfattar ikkje større vedlikehaldsarbeid,
for eksempel asfaltering av veg og vegmerking.
Statens vegvesen har ansvaret for drift og vedlikehald
av riks- og fylkesvegnettet, mens kommunane har ansvaret for dei
kommunale vegane. Statens vegvesen er samansett av Vegdirektoratet
og fem regionvegkontor: Region aust, Region sør, Region vest, Region
midt og Region nord. Regionvegkontora har ansvaret for strategisk
planlegging, styring, ressursdisponering og fellesoppgåver for heile
regionen. I kvar region er det distriktskontor, i alt 30 på landsbasis.
Det er distrikta som har det utøvande ansvaret for funksjonskontraktane.
For kvar kontrakt er det ein byggjeleiar som står for den daglege
oppfølginga av funksjonskontraktane.
Statens vegvesen er som byggherre ansvarleg
for at entreprenørane forvaltar funksjonskontraktane i samsvar med
standardane som Vegvesenet har sett for drift og vedlikehald av
vegnettet, og i samsvar med overordna målsetjingar om tryggleik
og gode framkomstforhold i trafikken.
Målet med undersøkinga er å vurdere om drifts- og
vedlikehaldsoppgåver blir styrte og utførte slik at omsynet til
trafikktryggleik og framkomstforhold på vegnettet er sikra. Dette
er gjort gjennom å undersøkje i kva grad utføringa av drift og vedlikehald
av vegnettet legg til rette for gode og sikre framkomstforhold.
Vidare er det undersøkt i kva grad Samferdselsdepartementets og
Statens vegvesens styring og oppfølging på området legg til rette
for effektiv drift og vedlikehald av vegnettet. Det er under dette
undersøkt i kva grad byggherren i forvaltninga av funksjonskontraktane
legg til rette for effektiv drift og vedlikehald av vegnettet. I
den samanheng er det i undersøkinga gjort greie for i kva grad det
er oppnådd konkurranse på entreprenørmarknaden.
Problemstillingar knytte til vedlikehaldsetterslepet
for riksvegane og større vedlikehald som ikkje er omfatta av funksjonskontraktane,
er haldne utanfor undersøkinga. Stortinget er gjennom St.prp. nr.
1 blitt orientert om at det er eit vedlikehaldsetterslep på vegnettet,
og at dette har auka dei seinare åra.
Undersøkinga omfattar tidsperioden 2003–2009. Visse
delar av undersøkinga gjeld heile denne perioden, mens andre gjeld
delar av perioden.
For å svare på problemstillingane i undersøkinga er
det gjennomført dokumentanalyse og ei caseundersøking. Det er også
gjennomført ei spørjeundersøking blant byggjeleiarar og seksjonsleiarar
i Statens vegvesen med ansvar for drift og vedlikehald av vegnettet.
Vidare er det gjort intervju med Samferdselsdepartementet, Vegdirektoratet,
dei fem regionane i Statens vegvesen og eit utval på fire distrikt.
Dokumentet gjer nærmare greie for gjennomføringa
av undersøkingane.
Samferdselsdepartementet har i St.prp. nr. 1
slått fast at rettidig drift av vegnettet, utført med riktig kvalitet,
er avgjerande for å sikre at vegsystemet oppfyller dei forventningane
trafikantane har til gode og sikre framkomstforhold heile året.
Byggjeleiarane gjer to gonger i året ei evaluering av
entreprenørane. Ein gjennomgang av evalueringsskjema for vintersesongen
2007/2008 og sommarsesongen 2008 viser at det for om lag halvparten
av kontraktane er mangelfull utføring av drifts- og vedlikehaldsarbeidet.
Det gjeld både vinterdrift, punktlegskap og kvalitet på levert produkt.
Vegdirektoratet har i intervju stadfesta at det ikkje vurderer dette
resultatet som tilfredsstillande.
Dette inntrykket blir forsterka av resultata
frå SINTEFs caseundersøking av to utvalde vegstrekningar på E14
og RV705. Undersøkinga dokumenterer ei rekkje avvik i forhold til
krava som er definerte i Statens vegvesens Håndbok 111 Standard
for drift og vedlikehold.
SINTEFs vurdering av føretilstanden på vegen
i vintersesongen viste avvik i forhold til krava som er fastsette
i funksjonskontrakten i 14 av 24 observasjonar på E14. På RV705
blei det funne avvik i 15 av 22 observasjonar. Eit eksempel på avvik
frå kontraktkrava var manglande strøing på våt is (hålkeføre). Vidare
kunne SINTEFs undersøking dokumentere ei rekkje avvik som gjaldt
føretilstand på gang-
og sykkelveg
vegtilstand og siktforhold i kryss
tilstand i busslomme, leskur og tilhøyrande gangareal
Det blei vidare registrert snødekte skiltplater
på både E14 og RV705. For sommardrifta viste SINTEFs undersøking
at det var fleire avvik og manglar knytte til
vedlikehald av vegdekket
drens- og avløpsanlegg
skilt
For drift av grøntareal og skråningar, rasteplassar
og lysanlegg var det mindre avvik.
På bakgrunn av det som er nemnt ovanfor, er
det i undersøkinga stilt spørsmål om kvaliteten på driftsarbeidet
er tilstrekkeleg til å medverke til gode og sikre framkomstforhold
for trafikantane heile året.
I svarbrevet sitt til Riksrevisjonen understrekar Samferdselsdepartementet
at det er viktig å fokusere på om kvaliteten på drifta av vegnettet er
tilfredsstillande. For å rette opp mange av dei forholda som Riksrevisjonen
peiker på, meiner departementet likevel at det vil vere behov for blant
anna auka stikkprøvekontroll og handheving og innføring av økonomiske
sanksjonar. Departementet peiker på at dette er tiltak som vil gi behov
for meir ressursar for å kunne gjennomførast.
Samferdselsdepartementet peiker vidare på at ved
innføringa av systemet med funksjonskontraktar blei mykje av risikoen
knytt til drift og vedlikehald av vegnettet plassert hos entreprenørane.
Etter departementets syn kan det stillast spørsmål ved om dette
er den beste løysinga. Departementet opplyser at det kan bli aktuelt
at fleire oppgåver blir bestilte særskilt, og ikkje definerte gjennom
funksjonsansvar. Dette vil overføre meir av risikoen til Statens
vegvesen.
Stortinget stiller gjennom løyvingsreglementet § 9
krav om mål- og resultatstyring som styringsform i forvaltninga.
Krava er førte vidare og konkretiserte i økonomireglementet for
staten. Der er det slått fast at verksemdene skal fastsetje mål
og resultatkrav innanfor ramma av disponible ressursar og føresetnader
gitt av overordna styremakt, og sikre at ein når fastsette mål og
resultatkrav, og at ressursbruken er effektiv. For å sikre at mål
og resultatkrav blir nådde på ein effektiv måte, skal verksemdene
rapportere om måloppnåing og resultat internt og til overordna styresmakt.
Undersøkinga viser at Samferdselsdepartementet
gjennom tildelingsbreva til Statens vegvesen har fastsett mål på
drifts- og vedlikehaldsområdet. Vidare har Statens vegvesen nedfelt
mål for tryggleik og framkomstforhold på vegnettet gjennom resultatavtalane
mellom vegdirektøren og regionvegsjefane. Desse måla er førte vidare i
resultatavtalane mellom regionvegsjefane og distriktsvegsjefane.
Vegdirektoratet har også fastsett rammer for etatens arbeid med
funksjonskontraktar gjennom blant anna handbøker og rundskriv.
Frå 2007 har Samferdselsdepartementet stilt strengare
krav til rapportering når det gjeld funksjonskontraktar. Undersøkinga
viser likevel at fleire av krava ikkje er innfridde, og at departementet
ikkje mottek rapportering som gir systematisk tilbakemelding om
oppfølginga av styringssignal som gjeld funksjonskontraktar. Samferdselsdepartementet
har i tildelingsbreva blant anna peikt på at Statens vegvesen skal
prioritere tiltak som er viktige for trafikktryggleiken, og då særleg
oppgåver retta mot vegstrekningar med mange og alvorlege ulykker.
Departementet har likevel ikkje innhenta rapportering som gir konkret
tilbakemelding om korleis dette styringssignalet blir følgt opp.
Undersøkinga viser òg at det ikkje ligg føre
rapportering – verken internt i Statens vegvesen eller til Samferdselsdepartementet
– som gir påliteleg informasjon om tilstanden når det gjeld drift
av vegnettet. Rapporteringa gjeld primært utgreiingar om tiltak
og styringsutfordringar og økonomiske data, og inneheld i lita grad
resultatinformasjon. Rapporteringa gir ikkje systematisk informasjon
om kvaliteten på driftsarbeidet til entreprenørane. Det manglar
dermed grunnlag for å vurdere om drifta er utført i samsvar med
fastsette standardar, og for å samanlikne kvalitet mellom forskjellige
kontraktar, entreprenørar og distrikt.
Den resultatinformasjonen som ligg føre, er
i all hovudsak basert på brukarundersøkingar. Dei kan medverke til
å sikre brukarperspektivet ved å gi eit bilete av korleis trafikantane
opplever tilstanden på vegnettet. Vegdirektoratet har likevel i
intervju hevda at undersøkingane ikkje er eigna som styringsinformasjon
i oppfølginga av funksjonskontraktane. Dette kjem blant anna av
at brukarane ikkje tek omsyn til standardkrav, og at svara deira
ikkje kan knytast til spesifikke kontraktområde.
På bakgrunn av desse manglane i rapporteringa er
det i undersøkinga stilt spørsmål om Samferdselsdepartementet og
leiinga i Statens vegvesen har tilstrekkeleg styringsinformasjon
til å kunne vurdere om drifta av vegnettet skjer i samsvar med fastsette
standardar.
Reglementet for økonomistyring i staten slår
fast at styringssystemet i departementet skal sikre tilstrekkeleg
styringsinformasjon og forsvarleg avgjerdsgrunnlag. Departementet
skal i tillegg fastsetje overordna mål og styringsparametrar for
dei underliggjande verksemdene for å kunne vurdere måloppnåing og
resultat.
Den jamlege oppfølginga for å sikre tilstrekkeleg
kvalitet på leveransane frå entreprenørane er delegert frå Vegdirektoratet
til regionvegsjefane. Regionane har likevel i intervju peikt på
at det er distrikta som har den utøvande makta knytt til funksjonskontraktane,
og at regionnivået ikkje har ei systematisk oppfølging av distrikta
for å innhente oversikter over tilstanden når det gjeld drift av
vegnettet. Regionane sit ikkje med aggregerte data eller samanfattande
vurderingar av kvaliteten på drifta i dei ulike kontraktområda.
Undersøkinga viser òg at byggjeleiarane ser veikskapar
ved forvaltninga av funksjonskontraktane. Om lag to tredelar av
byggjeleiarane gir i spørjeundersøkinga uttrykk for at systemet
med funksjonskontraktar berre i noka eller i lita grad gir byggjeleiaren
tilstrekkeleg oversikt over tilstanden på vegnettet. Dette inneber
at mange av dei som har det utøvande ansvaret for å sikre tilstrekkeleg
kvalitet på leveransar frå entreprenørane, meiner at deira eiga
oversikt over tilstanden på vegnettet ikkje er tilstrekkeleg. I undersøkinga
er det på denne bakgrunn stilt spørsmål om Statens vegvesen har
sett i verk tilstrekkelege tiltak for å sikre nødvendig oversikt.
Ei god oversikt over driftstilstanden på vegnettet på
alle nivå er sentralt for at departementet og leiinga i Statens
vegvesen skal kunne gi tilstrekkelege og relevante styringssignal.
Derfor er det i undersøkinga peikt på at det er grunn til å stille
spørsmål ved at store kontraktverdiar blir forvalta i ytste ledd
i verksemda utan at leiinga i Statens vegvesen har sørgd for at
det er etablert styringssystem som i større grad sikrar oppfølging
av om ein oppnår tilfredsstillande resultat. Det blir i undersøkinga
også stilt spørsmål om Samferdselsdepartementet har følgt opp det overordna
ansvaret sitt for at Statens vegvesen som underliggjande etat har
styringssystem som sikrar forsvarleg gjennomføring og tilstrekkeleg styringsinformasjon.
Samferdselsdepartementet understrekar i svarbrevet
sitt at det er viktig å undersøkje om rapporteringa av driftstilstanden
på vegnettet er tilfredsstillande. Departementet viser til Riksrevisjonens
funn knytte til mangelfull rapportering og ulik praksis frå region
til region, og stadfestar dessutan at ansvar ser ut til å vere skuva
langt ut i organisasjonen. Etter departementets syn er dette problemstillingar
som Vegdirektoratet vil ta tak i ved å sjå på ulike typar organisering,
under dette om Vegdirektoratet skal ha ei sterkare rolle.
Etter økonomireglementet § 16 skal alle verksemder
sørgje for at det blir gjennomført evalueringar for å få informasjon
om effektivitet, måloppnåing og resultat innanfor heile eller delar
av ansvarsområdet til verksemda og aktivitetane ho driv. Evalueringane
skal kaste lys over kor formålstenleg for eksempel eigarskap, organisering
og verkemiddel er. Frekvensen og omfanget av evalueringane skal
avgjerast ut frå "virksomhetens egenart, risiko og vesentlighet".
Undersøkinga viser at Vegdirektoratet ved fleire høve
har gitt departementet utgreiingar om styringsutfordringar i samband
med oppfølging av funksjonskontraktar. Blant anna er departementet
gjort kjent med prisaukar, utfordringar knytte til implementering
av nye kvalitetssystem, problem med leveransar under ekstraordinære
vêrforhold og ressursproblem knytte til å gjennomføre stikkprøvekontrollar.
Undersøkinga viser likevel at det ikkje er gjort systematiske
evalueringar på dette området, verken av Vegdirektoratet eller av
departementet. Samferdselsdepartementet har i St.meld. nr. 16 (2008–2009)
Nasjonal transportplan 2010–2019 signalisert at departementet i
2009 vil setje i gang ei evaluering av konkurranseutsetjinga av drifts-
og vedlikehaldsoppgåvene. På bakgrunn av krav i økonomireglementet
og dei nemnde veikskapane i den ordinære rapporteringa, er det i
undersøkinga stilt spørsmål om ikkje Samferdselsdepartementet og
Vegdirektoratet tidlegare burde ha innhenta systematisk kunnskap
om eit område med styringsutfordringar, for å sikre at midlane som
blir løyvde til kjøp av drifts- og vedlikehaldstenester gjennom
funksjonskontraktar, blir forvalta på ein effektiv måte.
Samferdselsdepartementet opplyser i svarbrevet sitt
at evalueringa som blei varsla i Nasjonal transportplan 2010–2019,
no er sett i gang. Etter departementets syn vil det vere naturleg
at evalueringa omfattar mange av problemstillingane som er tekne
opp i Riksrevisjonens undersøking.
Samferdselsdepartementet har gjennom Statens vegvesen
ansvaret for at drift og vedlikehald på vegnettet skjer i samsvar
med Stortingets føresetnader om gode og sikre framkomstforhold for trafikantane
heile året. Stikkprøvekontrollar er eitt av verkemidla for å sikre
at drifta av vegnettet er rettidig og blir utført med riktig kvalitet.
Samferdselsdepartementet har i tildelingsbreva for
2007, 2008 og 2009 understreka Vegvesenets kontrollansvar med utføringa
av funksjonskontraktane. Byggherren skal i tråd med fastsette planar
kontrollere tilstanden på vegane gjennom stikkprøvekontrollar. Formålet
er å sikre at entreprenøren utfører arbeidet i samsvar med fastsette
kontraktkrav. Det er tilrådd eit kontrollomfang på 1–4 dagsverk
per kontrakt per månad. Dette kontrollomfanget skal sikre oppfølging
av kontraktar med ein gjennomsnittleg kontraktsum på om lag 92 mill.
kroner.
Undersøkinga viser at Statens vegvesen har auka kontrollverksemda
dei seinare åra. Ein gjennomgang av rapporteringa av kontrollverksemda
viser likevel at det for mange kontraktar blir brukt lite ressursar
til kontroll samanlikna med det tilrådde kontrollomfanget. Vidare
viser undersøkinga at det faktiske kontrollnivået er lågare enn det
som går fram av fastsette kontrollplanar. I spørjeundersøkinga gir
dessutan fire av fem byggjeleiarar uttrykk for at det ikkje er nok
byggherreressursar til å føre tilstrekkeleg og forsvarleg kontroll
med vegnettet. Dette blir stadfesta i intervju med Vegdirektoratet
og regionane. Det er i undersøkinga stilt spørsmål om omfanget av stikkprøvekontrollane
er tilstrekkeleg til å sikre tilfredsstillande kvalitet på arbeidet
til entreprenørane.
I rapporteringa om kontrollverksemda er det
gitt opplysningar om kor mange dagsverk som er brukte til kontroll,
og kor mange strekningar som er kontrollerte. Undersøkinga viser
at data ikkje blir systematisk analyserte, verken på regionnivå eller
i Vegdirektoratet. Vegdirektoratet har i intervju framheva at kontrollnivået
i den einskilde regionen er regionvegsjefens ansvar. Vegdirektoratet
er likevel kjent med at det for visse kontraktar i praksis ikkje
blir gjennomført kontroll. Direktoratet har i visse tilfelle sendt
data vidare til Samferdselsdepartementet gjennom den ordinære, periodiske
rapporteringa. Gjennom denne rapporteringa blir det opplyst om omfanget
av kontrollverksemda, men desse data er ikkje sedde i samanheng
med planlagt og tilrådd kontrollnivå. På bakgrunn av at departementet har
understreka at kontrollansvaret til Statens vegvesen er viktig,
blir det i undersøkinga stilt spørsmål om Vegdirektoratets oppfølging
overfor regionane har vore tilstrekkeleg. Det er i undersøkinga
også stilt spørsmål om departementet har hatt tilstrekkeleg styringsinformasjon
for å kunne vurdere om kontrollansvaret er sikra på ein tilfredsstillande
måte.
Dersom entreprenøren ikkje held ved lag etablerte
standardar og rutinar, har Statens vegvesen som byggherre høve til
å setje i verk økonomiske sanksjoner overfor entreprenøren.
Statens vegvesen utarbeidde i 2007 ein instruks for
handtering av manglar og sanksjonar. Undersøkinga viser at det før
implementeringa av den nye instruksen ikkje var gitt sentrale retningslinjer
for når det skulle påleggjast sanksjoner, og kor store sanksjonssummane
skulle vere. For eksempel hadde to regionar utarbeidd kvart sitt skjema
for dette. Regionane har stadfesta i intervju at bruk av sanksjonar
i stor grad har vore eit skjønnsspørsmål for den einskilde byggjeleiaren.
I undersøkinga er det stilt spørsmål om dette kan sameinast med
prinsippet om likebehandling av entreprenørar. I intervju har fleire regionar
og distrikt gitt uttrykk for at den nye instruksen i større grad
sikrar lik praksis og klarleik i når og korleis sanksjonar skal
brukast.
Fleirtalet av regionane har i intervju trekt
fram entreprenørens økonomiske interesser som ei årsak til mangelfull
utføring av arbeidet ute på vegen. Alle regionane har dessutan understreka
at sanksjonar er eit nødvendig verkemiddel for å oppnå ønskt kvalitet.
Undersøkinga viser likevel at omfanget av sanksjonar utgjer berre
nokre få promille av omsetninga gjennom funksjonskontraktane. Det
er i intervju vist til at det er ein samanheng mellom kontrollar
og sanksjonar ved at det i kontraktområde med fleire kontrollar
også har vore ein auke i bruk av sanksjonar. Undersøkinga viser
at kontrollomfanget i mange tilfelle er lågt. Dette, kombinert med
eit svært lite omfang av sanksjonar sett i forhold til det totale kontraktvolumet,
ligg til grunn for at det i undersøkinga er stilt spørsmål om entreprenørane
har hatt tilstrekkelege incentiv til å levere høg kvalitet på drifta
av vegnettet.
Etter Vegdirektoratets overslag låg dei økonomiske
sanksjonane i tilknyting til drift og vedlikehald av riksvegar på
ca. 15 mill. kroner i perioden 2003–2008. Etter Vegdirektoratets
syn gir ikkje rekneskapen eit fullstendig bilete av omfanget av
økonomiske sanksjonar. Årsaker til dette er blant anna at rekneskapsposten
også omfattar dagbøter knytte til investeringsprosjekt, og at det
har vore ulik rekneskapsføring av sanksjonar i perioden. Vegdirektoratet
har vidare opplyst at det ikkje har utarbeidd oversikt over kor stor
del dei økonomiske sanksjonane utgjer av det totale kontraktvolumet.
På bakgrunn av mangelfull rekneskapsføring og manglande analysar er
det i undersøkinga stilt spørsmål om Vegdirektoratet i tilstrekkeleg
grad har sikra seg styringsinformasjon om bruken av sanksjonar som eit
sentralt verkemiddel i oppfølginga av entreprenørane.
Statens vegvesens styring og oppfølging av entreprenørane
er basert på at desse har etablert eit kvalitetssystem i samsvar
med krava i kontrakten. Sidan 2008 er det stilt krav om at kvalitetssystemet
skal vere i samsvar med ISO-standardar. Som ein del av dette har
entreprenørane fått eit stort ansvar for eigenkontroll. Samtidig
er det stilt sterkare krav til rapporteringa frå den einskilde entreprenøren
til byggherren.
For kontraktar som er inngådde frå og med 2008, er
det innført krav om at entreprenørane som ein rutine skal gi tilstandsrapportering
i det elektroniske rapporteringssystemet ELRAPP kvar 14. dag, i
tillegg til jamleg avviksrapportering. Tilstandsrapporteringa er
ei samleoversikt som blant anna skal vise kva for driftsprosessar
som er inspiserte og funne i orden. Det skal òg gå fram korleis
avvik skal følgjast opp.
Ein gjennomgang av tilstandsrapporteringa viser at
ein del entreprenørar ikkje etterlever fastsette rapporteringskrav.
Rapporteringa er av varierande regularitet, og innhaldet og detaljeringsnivået
i rapporteringa er vekslande sidan entreprenørane i hovudsak sjølv
utformar skjemaet for tilstandsrapportering. Manglane i rapporteringa
frå mange av entreprenørane blir også stadfesta i spørjeundersøkinga.
Innføringa av ISO-standardar, med vekt på kvalitetssystem
og eigenkontroll hos entreprenørane, føreset at rapporteringa er
av ein kvalitet som sikrar byggherren god oversikt over tilstanden
på vegnettet. På bakgrunn av dei nemnde manglane ved rapporteringa
er det i undersøkinga stilt spørsmål om byggherren har grunnlag
for tilstrekkeleg og forsvarleg kontroll med entreprenørane.
I samband med omorganiseringa av Statens vegvesen
blei konkurranseutsetjing trekt fram som eit verkemiddel for å oppnå
størst mogleg effektivitet. Konkurranse mellom leverandørane er ein
føresetnad for at det kan gjennomførast effektive anskaffingar.
Undersøkinga viser at det for 37 pst. av kontraktane
som var sette i verk i åra 2003–2009, berre var éin eller to entreprenørar
som la inn tilbod då kontraktane blei utlyste. Konkurransesituasjonen
er særleg krevjande i Region midt og Region nord, der det for høvesvis
to tredelar og halvparten av kontraktane har vore færre enn tre tilbydarar.
Vegdirektoratet stadfestar i intervju at det vurderer prosessar
med færre enn tre tilbydarar som lite tilfredsstillande for å sikre
tilstrekkeleg konkurranse.
Vidare viser undersøkinga at marknaden er dominert
av tre entreprenørar når kontraktane blir lyste ut: Mesta AS, Kolo
Vegdekke AS og NCC. Mesta AS hadde ansvaret for 61 pst. av kontraktane
som var i drift per 31. desember 2008, og har såleis ei svært dominerande
rolle i marknaden.
Vegdirektoratet har prøvd ut ulike kontraktstrategiar
for å auke konkurransen på entreprenørmarknaden. Det er likevel
enno ikkje sett i gang eit systematisk arbeid for å prøve ut ulike kontraktstrategiar.
På bakgrunn av dei nemnde forholda, er det i
undersøkinga stilt spørsmål om det i tilstrekkeleg grad er oppnådd
konkurranse om funksjonskontraktane.
I svarbrevet sitt viser Samferdselsdepartementet til
at Statens vegvesen har sett i verk fleire tiltak for å betre konkurransen
om funksjonskontraktane. Departementet peiker på at det på dette feltet
har vore dialog med entreprenørbransjen, og at det er hausta erfaringar
frå europeiske land. Departementet opplyser at Vegdirektoratet vil følgje
opp dette arbeidet for å sikre best mogleg konkurranse gjennom utprøving
av nye kontraktformer.
Samferdselsdepartementet opplyser elles i svarbrevet
sitt at det er kjent med at Statens vegvesen har hatt jamleg evaluering
og diskusjon av kontraktformer gjennom seminar og møte der også
entreprenørar har delteke. Det har òg vore ein dialog med vegstyresmakter
i andre land som har erfaring på området. Departementet peiker òg
på at det har skjedd ei oppdatering i systemet for oppfølging av
funksjonskontraktane, slik at det betre enn før kan sikre at det
som er bestilt gjennom funksjonskontraktane, blir levert. Dette skjer
ved betre kvalitetsrutinar hos entreprenøren, nye rutinar for stikkprøvekontrollar
og nytt IT-system for kontinuerleg oppfølging av kontraktarbeidet.
Samferdselsdepartementet understrekar vidare at
det har vore aukande fokusering på funksjonskontraktar både i Statens
vegvesen og i departementet. Etter departementets syn er det likevel ingen
tvil om at det framleis er eit klart potensial for forbetring og
vidareutvikling. Riksrevisjonens rapport vil vere eit viktig bidrag
i det vidare arbeidet, opplyser departementet.
Undersøkinga viser at det gjennom dei kontraktvise
evalueringane av drifts- og vedlikehaldsarbeidet som entreprenørane
gjer, er påvist mangelfull utføring, og det gjeld både vinterdrift,
punktlegskap og kvalitet på levert produkt. Vidare er det gjennom
caseundersøkinga av utvalde vegstrekningar dokumentert ei rekkje avvik
blant anna i forhold til krava til føretilstand i vintersesongen.
Riksrevisjonen understrekar at utføringa av drift og vedlikehald
av vegnettet skal helde ein kvalitet som er tilstrekkeleg til å medverke
til gode og sikre framkomstforhold for trafikantane heile året.
Riksrevisjonen har merkt seg at Samferdselsdepartementet
har nedfelt mål som er relevante for funksjonskontraktar. Undersøkinga
viser likevel at departementet ikkje mottek rapportering som gir
systematisk tilbakemelding på om styringssignal som gjeld funksjonskontraktar,
blir følgde opp. Blant anna har Samferdselsdepartementet i tildelingsbreva
peikt på at Statens vegvesen innanfor drift og vedlikehald skal
prioritere tiltak som er viktige for trafikktryggleiken. Departementet
har likevel ikkje innhenta rapportering som gir konkret tilbakemelding
på korleis dette styringssignalet blir følgt opp. Undersøkinga viser
vidare at det ikkje ligg føre rapportering som gir påliteleg informasjon
om driftstilstanden på vegnettet. Riksrevisjonen stiller spørsmål
ved korleis Samferdselsdepartementet og Statens vegvesen kan vurdere
om drifta av vegnettet skjer i samsvar med fastsette standardar
og prioriteringar utan slik informasjon.
Undersøkinga viser at det er etablert eit desentralisert
styringssystem for drift og vedlikehald av vegnettet. Dette kjem
til uttrykk ved at oppfølgingsansvaret for funksjonskontraktar er
delegert frå Vegdirektoratet til regionane og vidare til distrikta
og den einskilde byggjeleiaren. Gjennom funksjonskontraktane blir
dermed store kontraktverdiar forvalta i ytste ledd av verksemda utan
at det er etablert styringssystem som i tilstrekkeleg grad sikrar
oppfølging av om ein oppnår tilfredsstillande resultat. Samferdselsdepartementet
seier seg einig i at ansvar er skuva langt ut i organisasjonen,
og viser til at Vegdirektoratet skal vurdere ulike typar organisering,
under dette om direktoratet skal ha ei sterkare rolle. Riksrevisjonen
ser positivt på dette, men vil samtidig understreke at Samferdselsdepartementet
har overordna ansvar for at Statens vegvesen som underliggjande
etat har styringssystem som sikrar forsvarleg gjennomføring og tilstrekkeleg
styringsinformasjon.
Riksrevisjonen har merkt seg at Statens vegvesen
har auka kontrollverksemda dei seinare åra. Undersøkinga viser likevel
at det for mange kontraktar blir brukt lite ressursar til kontroll,
og at det faktiske kontrollnivået er lågare enn det som er planlagt
ut frå fastsette kontrollplanar. I lys av at funksjonskontraktane
er samfunnsmessig og økonomisk svært viktige, peikar Riksrevisjonen på
at byggherren i tilstrekkeleg grad må følgje opp det arbeidet entreprenørane
gjer for å sikre at drifts- og vedlikehaldsoppgåvene blir utførte med
riktig kvalitet. Riksrevisjonen peikar vidare på at det er viktig
at entreprenørane får tilstrekkelege incentiv til å levere høg kvalitet
på drifta av vegnettet.
Når det gjeld økonomiske sanksjonar, viser undersøkinga
at det tidlegare har vore ulik praksis for fastsetjing av desse.
Statens vegvesen har innført ein ny sanksjonsinstruks, og Riksrevisjonen
føreset at denne vil føre til ein meir einskapleg praksis i bruken
av sanksjonar.
Konkurranse mellom fleire entreprenørar vil vere
ein føresetnad for at det kan gjennomførast effektive anskaffingar.
Undersøkinga viser at det for ein stor del av kontraktane berre
er éin eller to entreprenørar som legg inn tilbod, og at marknaden
er dominert av nokre få entreprenørar. Samferdselsdepartementet
viser til at Vegdirektoratet vil arbeide for å sikre best mogleg
konkurranse gjennom utprøving av nye kontraktformer. Riksrevisjonen
understrekar at det er viktig å setje i gang eit systematisk arbeid
for å stimulere konkurransen på entreprenørmarknaden.
Samferdselsdepartementet viser til ulike tiltak Statens
vegvesen har gjennomført for å sikre ei god oppfølging av funksjonskontraktane,
både gjennom eigne system og rutinar og gjennom betre kvalitetsrutinar
hos entreprenørane. Etter departementets syn er det likevel ingen
tvil om at det framleis er eit klart potensial for forbetring og
vidareutvikling. Riksrevisjonen merkjer seg at departementet no
har sett i gang eit evalueringsarbeid om funksjonskontraktar, og
legg til grunn at dette arbeidet fører til betringar både i kvaliteten
på drifta av vegnettet og i styringa på området.
Saka er lagd fram for Samferdselsdepartementet, og
statsråden har i brev til Riksrevisjonen av 12. august 2009 svart:
«Eg viser til brev av 25.06.2009, vedlagt dokument
nr. 3:16 (2008–2009) til Stortinget om Riksrevisjonens gransking
av drift og vedlikehald av vegnettet. Eg vil også vise til brev
av 29.05.2009 frå Samferdselsdepartementet som svar på Riksrevisjonen
sitt utkast til hovudanalyserapport om granskinga av drift og vedlikehald
av vegnettet.
Etter mi vurdering tek rapporten opp
sentrale problemstillingar knytt til drift og vedlikehald av vegnettet.
Det er viktig at vegen trafikantane køyrer på er sikker og held
ein god standard. Årleg bruker vi mykje midlar på drift og vedlikehald
av vegane og det er nødvendig å ha gode system for å sikre at midlane
blir brukte på ein best mogeleg måte.
Riksrevisjonen
stiller m.a. spørsmål ved om Samferdselsdepartementet og Statens
vegvesen kan vurdere om drifta av vegnettet skjer i samsvar med
fastsette standardar og prioriteringar. Riksrevisjonen meiner det
manglar styringssystem som sikrar at styringssignala frå departementet
til Statens vegvesen blir følgt opp. Eg vil her trekkje fram at
departementet gjennom m.a. tildelingsbrev og etatsmøte gir klare
signal til Statens vegvesen om kva som skal prioriterast. For å
sikre at dei fastsette måla faktisk blir oppnådd, er departementet
oppteken av at rapporteringa og oppfølginga av desse er så god som mogleg.
Departementet vil gå nøye gjennom korleis rapporteringa og oppfølginga
kan bli betre.
Riksrevisjonen viser vidare til at
det er etablert eit desentralisert styringssystem, der store kontraktsverdiar
blir forvalta i ytterste ledd, men at det ikkje eksisterer gode
nok system til å sikre at tilfredsstillande resultat blir oppnådd.
Samferdselsdepartementet er samd i at dette er ei utfordring.
Eg
registrerer at Riksrevisjonen er positiv til at Vegdirektoratet
no skal vurdere ulike typar organisering for å sikre tilfredsstillande
måloppnåing. Uavhengig av kva slags organisering direktoratet fell
ned på, vil Samferdselsdepartementet ha eit overordna ansvar for
at det blir etablert solide styringssystem som varetek behovet for
styringsinformasjon.
Det er viktig at byggherren følgjer
opp det arbeidet som entreprenørane utfører for å sikre seg at drifts-
og vedlikehaldsoppgåvene blir utførte i samsvar med dei krav som
er sett i kontraktane. Departementet legg til grunn at den sanksjonsinstruksen
som Statens vegvesen no har innført, m.a. vil bidra til å sikre
betre kvalitet på arbeidet som blir utført.
For å
sikre at ein får ein reell konkurranse i samband med utlysning av
funksjonskontraktane er det viktig at det er fleire entreprenørar
som legg inn tilbod. Eg har registrert at det ved ei rekkje kontraktar
er få entreprenørar som legg inn tilbod. Dette er etter mi meining
uheldig. Det er derfor viktig at Vegdirektoratet arbeider vidare med
å utvikle nye og meir konkurransefremjande kontraktsformer.
I
St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2010–2019 blei
det varsla at det skal gjerast ei evaluering av konkurranseutsetjinga
av drifts- og vedlikehaldsoppgåvene. Eg har notert at Riksrevisjonen
legg til grunn at denne evalueringa kan medføre forbetringar både
i kvalitet på drifta av vegnettet og i styringa på området. Eg håpar
at denne evalueringa vil kunne gi meir informasjon og kunnskap knytt
til konkurranseutsetjinga. Vidare er det også eit mål at evalueringa
kan gi oss eit betre grunnlag for å kunne vidareutvikle og forbetre
funksjonskontraktane.»
Stortinget har gjennom handsaminga av St.prp. nr.
1 føresett at drifta av vegnettet skal vere rettidig og utførast
med riktig kvalitet. Tilsvarande understrekar Samferdselsdepartementet
at det er viktig at den vegen trafikantane køyrer på, er sikker
og held god standard. Riksrevisjonen ser derfor alvorleg på at det
er identifisert mangelfull utføring av driftsarbeidet på ei rekkje
vegstrekningar.
Undersøkinga viser vidare omfattande manglar
i styringssystemet. Rapporteringa om drift av vegnettet er mangelfull,
blant anna fordi ho ikkje gir påliteleg informasjon om driftstilstanden
på vegnettet. Trass i den desentraliserte organiseringa som er valt,
er det ikkje etablert styringssystem som i tilstrekkeleg grad sikrar
at verksemdsleiinga følgjer opp om ein oppnår tilfredsstillande
resultat. Samferdselsdepartementet seier seg einig i at dette er
ei utfordring. Riksrevisjonen merkjer seg i den samanheng at ulike
typar organisering blir vurderte, og at Samferdselsdepartementet
vil gå nøye gjennom korleis rapporteringa og oppfølginga kan bli
betre. Riksrevisjonen legg til grunn at dette fører til etablering
av eit styringssystem som sikrar nødvendig resultatinformasjon og
dermed er eit godt grunnlag for heilskapleg og overordna styring.
Samferdselsdepartementet legg vekt på at sanksjonsinstruksen
som Statens vegvesen har innført, vil medverke til å sikre betre
kvalitet på arbeidet som blir gjort. Riksrevisjonen ser positivt
på at Vegdirektoratet har innført ein ny sanksjonsinstruks, men
vil samtidig understreke behovet for tett oppfølging av entreprenørane
– i form av både stikkprøvekontrollar og samarbeid med sikte på
forbetringar i kvalitetssystemet til entreprenørane.
Riksrevisjonen har merkt seg at departementet seier
seg einig i at manglande konkurranse i samband med utlysing av funksjonskontraktane
er uheldig. Departementet understrekar at det derfor er viktig at
Vegdirektoratet arbeider vidare med å utvikle nye og meir konkurransefremmande
kontraktformer. Riksrevisjonen føreset at Samferdselsdepartementet
følgjer opp at det blir gjort eit systematisk arbeid for å stimulere konkurransen
i entreprenørmarknaden.
Samferdselsdepartementet viser til at det årleg blir
brukt store midlar på drift og vedlikehald av vegnettet, og at det
er nødvendig med gode system for å sikre at midlane blir brukte
på best mogleg måte. Riksrevisjonen legg til grunn at den kommande
evalueringa av konkurranseutsetjinga av drifts- og vedlikehaldsoppgåvene
vil medverke til dette.
Komiteen sendte 24. november
2009 spørsmål til samferdselsministeren vedrørende Dokument nr.
3:16 (2008–2009). Statsråden svarte i brev av 1. desember 2009.
I brev datert 26. november 2009 sendte komiteen
ytterligere spørsmål i saken. Statsråden besvarte spørsmålene i
brev av 8. desember 2009.
Korrespondansen følger som vedlegg til innstillingen.
Som ledd i behandlingen av saken gjennomførte komiteen
en åpen kontrollhøring 8. februar 2010.
De problemstillingene komiteen ønsket
å få belyst under høringen var:
1. Mangler ved drift
og vedlikehold av vegnettet og ansvar for dette.
2. Svak og mangelfull rapportering som
medfører at departement og Statens vegvesen ikke har styring og
oversikt over driftstilstanden.
3. Anbudsprosesser og konkurranse i relasjon
til kostnadsvekst.
4. Konsekvenser for trafikksikkerhet og
fremkommelighet på veiene.
5. Fremtidige konsekvenser som følge av
regionreform og fylkeskommunenes økte ansvar.
Følgende ble invitert og møtte til høring:
vegdirektør Terje
Moe Gustavsen
tidligere samferdselsminister Liv Signe
Navarsete
samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa.
Det stenografiske referatet fra den åpne kontrollhøringen
følger som vedlegg til innstillingen.
Komiteen har også anmodet brukerorganisasjonene
om å komme med skriftlige innspill i saken. Følgende organisasjoner
har sendt inn skriftlige innspill:
Norges Lastebileier-Forbund
(NLF)
Trygg Trafikk
Norsk Motorcykkel Union (NMCU)
Norges Automobil-Forbund (NAF)
Syklistenes Landsforening
Bilaksjonen
Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV)
De skriftlige innspillene følger som vedlegg
til innstillingen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittsspartiet,
lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H.
Langeland, fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Kristelig Folkeparti,
Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, har
merket seg og slutter seg til målsettingen om at drift og vedlikehold
av vegnettet skal medvirke til god og sikker fremkommelighet for
trafikantene hele året og at dette må utføres med riktig kvalitet
og til riktig tid.
Komiteen har videre merket seg
at det i Riksrevisjonens rapport påpekes mangler ved kvaliteten
på drift av vegnettet, mangelfull rapportering om driftstilstanden
på vegnettet og mangelfull styring og oversikt over driftstilstanden
på vegnettet. Riksrevisjonen påpeker også manglende evalueringer
av et område med styringsutfordringer, lavt kontrollnivå og mangelfull
oppfølging i mange kontrakter, ulik praksis ved økonomiske sanksjoner,
mangelfull rapportering fra entreprenører, svakheter ved evaluering
av entreprenører samt svak konkurranse.
Komiteen viser til at det ble
gjennomført en åpen kontrollhøring 8. februar 2010 og at ulike brukergrupper
er blitt invitert til å komme med skriftlige innspill i sakens anledning.
Komiteen har merket seg at Norges
Lastebileier-Forbund (NLF) ifølge brev til komiteen av 4. februar
2010 i mange sammenhenger har tatt opp problemstillinger knyttet
til drift og lettere vedlikehold av vegnettet etter at regimet med funksjonskontrakter
startet opp i 2003. NLF har gjennom flere år gjennomført undersøkelser blant
sine medlemmer og jevnlig formidlet resultatet av disse til Vegdirektoratet.
Komiteen merker seg NLFs påpeking
av at Riksrevisjonens undersøkelse omfatter drift og i noen grad
lettere vedlikehold av vegnettet og anbefaler at Riksrevisjonen
gjennomfører en tilsvarende undersøkelse når det gjelder ordinært vedlikehold.
Komiteen slutter seg til denne anbefalingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, har
videre merket seg at NLF i likhet med Trygg Trafikk og Norges Automobil-Forbund
uttrykker bekymring for at regionreformen kan medføre større forskjeller
i drift og vedlikehold av vegnettet. NLF krever i tillegg at staten
definerer minstestandarder for drift og vedlikehold av fylkesvegnettet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter
seg til kravet fra NLF om at det må defineres minstestandarder for
drift og vedlikehold av alle deler av vegnettet, og vil i tillegg ta
til orde for en klar definisjon av på hvilket tidspunkt man må sette
i gang tiltak for vedlikehold og drift på hele vegnettet.
Disse medlemmer deler bekymringen
som fremkommer fra de tre overnevnte organisasjoner om drift og
vedlikehold etter regionreformen og vil i likhet med NAF være kritiske
til den pulveriseringen av ansvaret dette medfører.
Disse medlemmer viser også til
pressemelding datert 13. februar 2009 fra 12 landsomfattende organisasjoner
der man fryktet at regjeringen velter veiforfallet over på fylkeskommunene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til følgende
spørsmål fra Per-Kristian Foss under kontrollhøringen:
«Enkelte frykter jo også at Regionreformen, som du
har omtalt tidligere, vil føre til større forskjeller i drift og
vedlikehold av veinettet. Poenget er vel at fylkene er selvstendige?
Frykter du at slike forskjeller vil være et problem – for trafikksikkerhet
og for drift og vedlikehold?»
og svaret fra statsråd Magnhild Meltveit Kleppa:
«Eg er ikkje uroleg for det, eg trur faktisk at det vil
bli større fokus på vedlikehald i det einskilde fylket. Så er det
jo slik at det er ikkje prikk likt i dag heller, frå fylke til fylke
og på alle vegar. Men her ligg altså to grunnleggjande element fast:
Det eine er handboka, som fortel om standard, og det andre er at
det framleis skal vera sams vegadministrasjon.»
Komiteen har registrert
at brukerorganisasjoner som Norges Lastebileier-Forbund, Trygg Trafikk
og Norsk Motorcykkel Union mener at det må opprettes et uavhengig
veitilsyn som får ansvar for å ivareta trafikantenes behov for sikkerhet
og fremkommelighet, og som vil føre tilsyn med at intensjonene i
lovverket og i politiske vedtak blir fulgt opp på en tilfredsstillende
måte.
Komiteen har merket seg at samferdselsministeren
vil komme tilbake til dette og ser frem til en slik tilbakemelding.
Komiteen har videre merket seg
evalueringen fra Statens vegvesens byggeledere som påpeker mangelfull
utføring av drifts- og vedlikeholdsarbeidet, og komiteen ser
i likhet med Vegdirektoratet at dette resultatet ikke er tilfredsstillende.
Komiteen har i tillegg merket
seg SINTEFs undersøkelser av vinter- og sommerdrift på utvalgte
strekninger som viser en rekke avvik i forhold til de krav som var
fastlagt i kontrakter, og komiteen vil i likhet med
Riksrevisjonen stille seg tvilende til om kvaliteten på driftsarbeidet
er tilstrekkelig til å medvirke til god og sikker fremkommelighet
for trafikantene året rundt.
Komiteen har også merket seg
at de rapporteringskrav som er fastsatt av Samferdselsdepartementet
ikke er innfridd og at departementet ikke mottar rapportering som
gir systematisk tilbakemelding på om styringssignal som gjelder
funksjonskontrakter blir fulgt opp.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, finner
det lite tilfredsstillende at departementet ikke har innhentet særskilt
rapportering om hvorledes trafikksikkerhet blir fulgt opp i relasjon
til drift og vedlikehold, særlig på vegstrekninger med mange og
alvorlige ulykker, til tross for at dette er pekt på i tildelingsbrevene.
Utilstrekkelig og mangelfull rapportering gir
etter flertallets mening grunn til å stille spørsmål
om Samferdselsdepartementet og Vegvesenet har tilstrekkelig styringsinformasjon
til å kunne vurdere om drift og vedlikehold av vegnettet skjer i
samsvar med fastsatte standarder.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
at departementet i tildelingsbrevene har pekt på at Statens vegvesen
skal prioritere tiltak som er viktig for trafikksikkerheten, og
særlig oppgaver mot vegstrekninger med mange alvorlige ulykker,
og forutsetter at dette følges opp.
Komiteen viser til
svar fra tidligere samferdselsminister Liv Signe Navarsete på spørsmål
fra Øyvind Vaksdal under høringen om på hvilket tidspunkt hun ble
gjort oppmerksom på de kritikkverdige forholdene, og hva som ble
gjort fra hennes side for å bringe disse forholdene i orden:
«Eg har ikkje hatt nokon klare indikasjonar på det
som Riksrevisjonen no tek opp, før rapporten frå Riksrevisjonen
kom. Det som eg hadde som indikasjon, var vekst i talet på klager,
spesielt vintervedlikehaldet, noko som førte til at eg tok opp den
problemstillinga i mine møte med Statens vegvesen, og det var òg
teke opp spesielt i tidelingsbreva, der det kvart år var stressa
at trafikktryggleik skulle prioriterast same kva, innanfor dei rammene
som var gitte. …»
Komiteen mener at dette i seg
selv beviser at kommunikasjon og rapporteringsrutiner var langt
fra gode nok, noe tidligere samferdselsminister også bekreftet.
Komiteen vil påpeke at man er
nødt til å ha oversikt og informasjon om tilstanden og kvaliteten
på drift og vedlikehold av vegnettet for å kunne gi relevante og
nødvendige styringssignaler.
Komiteen vil derfor på det sterkeste
understreke viktigheten av at Samferdselsdepartementet tar på alvor
det som er avdekket og at arbeidet med å forbedre kommunikasjon
og rapporteringsrutiner på ulike nivå gis høy prioritet.
Komiteen vil i likhet med Riksrevisjonen
påpeke de svakheter som er avdekket med oppfølging av funksjonskontrakter,
og mener at Samferdselsdepartementet og Vegdirektoratet på et tidlig
tidspunkt burde innhentet systematisk kunnskap på områder med styringsutfordringer
for å sikre at midler som blir bevilget til kjøp av drifts- og vedlikeholdstjenester
blir forvaltet på en effektiv måte.
Komiteen har også merket seg
Vegvesenets kontrollansvar for utføring av funksjonskontrakter og
ser ikke at omfanget av kontroller ivaretar dette ansvaret på en
god måte.
Komiteen merket seg i den forbindelse
uttalelser fra vegdirektør Terje Moe Gustavsen under kontrollhøringen
der han mente at Vegdirektoratet fortsatt hadde foran seg et betydelig
arbeid med å gjennomgå og forbedre kontraktene, uten at han kunne
tidfeste når dette arbeidet var ferdig. Han hevdet at dette er et pågående
og kontinuerlig utviklingsarbeid, men han håpet og trodde at man
i dag hadde et ganske godt grunnlag for arbeidet som skulle gjøres.
Komiteen vil påpeke viktigheten
av at arbeidet med å videreutvikle og forbedre kontraktene gis høy
prioritet.
Komiteen er kjent med brev fra
Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) til Riksrevisjonen datert
29. januar 2010, der det påpekes nødvendigheten av at Riksrevisjonens
rapport om drift og vedlikehold av vegnettet etterfølges av flere systematiske
undersøkelser av vegforvaltningen fra Riksrevisjonens side.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at OFV i brevet uttrykker bekymring over dagens dårlige vegstandard
og at man registrerer at de årlige bevilgningene innebærer en svært
langsom utvikling i retning av å komme à jour med standardkravene
og behovene i befolkningen. I brevet påpekes også at fraværet av
et uavhengig tilsyn er svært uheldig.
Flertallet er enig i de betraktninger
som fremgår i brevet fra Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV)
og anbefaler Riksrevisjonen å følge dette opp.
Komiteen merker seg
også at til tross for at Statens vegvesen har utarbeidet instruks
for håndtering av mangler og sanksjoner, så har Vegdirektoratet
grunnet manglende regnskapsføring og analyser ikke i tilstrekkelig
grad sikret seg styringsinformasjon om bruken av sanksjoner som
virkemiddel i oppfølgingen av entreprenører.
Komiteen har merket seg at byggelederne
skal evaluere entreprenørene to ganger årlig ved hjelp av et eget
evalueringsskjema og at dette skal være en del av kontraktoppfølgingen,
men at dette i liten grad dreier seg om kvaliteten på arbeidet som
utføres.
Komiteen vil derfor i likhet
med Riksrevisjonen, stille spørsmål ved om Statens vegvesen faktisk
har et opplegg som legger til rette for systematisk og presis tilbakemelding
fra byggherren om ulike forhold knyttet til entreprenørenes arbeid.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter
seg til målsettingen om å bruke konkurranseutsetting som et virkemiddel
for å oppnå størst mulig effektivitet og for å få mest mulig ut
av de bevilgede midler, men vil samtidig understreke nødvendigheten
av å legge til rette for flest mulig tilbydere for å styrke konkurransen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til høringen
der tidligere samferdselsminister Liv Signe Navarsete uttalte:
«Det er i hvert fall vanskeleg å sjå at konkurranseutsetjinga
har påvirka vedlikehaldet positivt.»
Komiteen viser til
innspill fra Norges Automobil-Forbund som påpeker at for få aktører
kan medføre unaturlig kostnadsvekst og fra Norges Lastebileier-Forbund
som også påpeker at det bør lages mindre funksjonskontrakter for
å styrke konkurransen og få med flere aktører på disse jobbene.
Komiteen viser til samferdselsministerens
svar på spørsmål om hva hun ville gjøre for å styrke konkurransen
og der hun var åpen for en oppsplitting av kontrakter som et virkemiddel for
å styrke konkurranse og viste til at dette kunne gi større muligheter
for lokale entreprenører.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, forventer
på denne bakgrunn at dette nå følges opp i praksis.
Flertallet viser også til vegdirektørens
svar på spørsmål om dette hadde vært en fornuftig organisasjonsreform
og om det hadde vært en hensiktsmessig måte å sikre drift og vedlikeholdet på,
der han uttalte at dette i hovedsak hadde vært en fordelaktig modell.
Komiteen merker seg
at samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa i høringen sa:
«Eg er veldig uroleg for ein situasjon der vi no skulle
begynna å omdanna på nytt igjen, og hiva fleire tusen folk ut i
uvisse i framtida. No trur eg vi må gjera det vi kan for å gjera
det beste ut av den situasjonen og den organiseringa som er.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
omlegginga i Norge skjedde på ett år, mens for eksempel Sverige brukte
17 år og Finland brukte 10 år.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
har med interesse merket seg samferdselsminister Magnhild Meltveit
Kleppas og avdelingsdirektør Ola Brattegards svar på om vi ville
hatt en annen kostnadsutvikling dersom vi hadde hatt den gamle modellen.
Flertallet merker seg også at
både vegdirektør, tidligere samferdselsminister og nåværende samferdselsminister
hevdet at de årlige budsjetter var en stor del av årsaken til mangelfull
drift og vedlikehold og derved bidro til at målsettingen om god
fremkommelighet og sikkerhet for trafikantene ikke ble nådd.
Flertallet vil i den forbindelse
også vise til uttalelse fra sjefingeniør Torgeir Leland under kontrollhøringen
som bekreftet at man hadde vært i den situasjon at man måtte avbestille
noen driftsoppgaver for å holde de budsjettrammene man hadde i de
aktuelle kontraktene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
på det sterkeste understreke at de årlige budsjetter må ta høyde
for at Stortingets målsetting om at drift og vedlikehold av vegnettet
skal medvirke til at god og sikker fremkommelighet for trafikantene
hele året, følges opp.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Riksrevisjonens rapport har følgende oppsummering av prisutviklingen etter
konkurranseutsettingen:
«Vegdirektoratet opplyser at Statens vegvesen estimerte
ein netto prisreduksjon på ca. 25 prosent etter konkurranseutsetjinga
av drift og vedlikehald av vegnettet i eigne funksjonskontraktar,
samanlikna med situasjonen før utskiljinga av produksjonsverksemda
i etaten. Men omorganiseringa medførte behov for å styrkje byggherrekompetansen
til Statens vegvesen. Når det var teke omsyn til relaterte kostnader,
rekna ein med at netto innsparing var mellom 10 og 15 prosent. Over
tid blei det likevel ein kostnadsauke i funksjonskontraktane. Det
går fram av intervju med Vegdirektoratet at kontraktane inngådde
i 2008 hadde ein reell kostnadsauke på ca. 40 prosent samanlikna
med kontraktane inngådde i 2003.»
Disse medlemmer viser videre
til vegdirektør Terje Moe Gustavsen som i høringen opplyste dette
om prisnivået:
«I 2008 ble prisøkningen 41 pst. i forhold til dette
lave nivået for de kontrakter som da ble fornyet. De kontraktene
som ble fornyet i 2009, fikk en prisøkning på 44 pst. For 2010 er
ikke resultatene klare ennå, men det er indikasjoner på at det høye
prisnivået opprettholdes. »
Disse medlemmer viser til høringen
der vegdirektør Terje Moe Gustavsen sa følgende:
«Vi antar at de økte byggherrekostnadene bidrar til
en kostnadsøkning på omtrent 5 pst. for Statens vegvesen.»
og vegdirektørens oppsummering om at
«på nåværende tidspunkt er vi derfor ikke i stand til
å se at konkurranseutsettingen totalt sett har gitt lavere kostnader.»
Disse medlemmer konstaterer at
et grunnleggende mål for reformen om lavere kostnader ved konkurranseutsetting
av drift og vedlikeholdet av vegnettet ikke er nådd.
Disse medlemmer viser til at
Samferdselsdepartementet i sitt svarbrev til komiteen av 8. desember
2009 skriver at prisveksten for nye kontrakter har vært om lag den
samme i regioner med flere tilbydere som i regioner med få tilbydere. Disse
medlemmer mener derfor det er grunn til å anta at prisveksten
for nylig inngåtte kontrakter reflekterer et høyere reelt kostnadsnivå
knyttet til at entreprenørene har fått bedre innsikt i den arbeidsmengden
som skal utføres. I tillegg er Statens vegvesen påført mer administrativt
arbeid og økte byggherrekostnader.
Disse medlemmer viser til Riksrevisjonens rapport
der det framgår at Statens vegvesen har prøvd ut flere ulike former
for kontrakter for å stimulere til økt konkurranse, uten at det
har resultert i lavere prisnivå. Disse medlemmer vil trekke
fram at Vegdirektoratet derfor reiser en problemstilling som er
gjengitt i rapporten:
«Etter Vegdirektoratets syn kan det derfor vere grunn
til å spørje om ikkje Statens vegvesen sjølv burde auke innsatsen
sin som byggherre, og kjøpe tenester frå dei som er underentreprenørar no,
eller andre mindre entreprenørar, utan at større hovudentreprenørar
fungerer som eit administrativt mellomledd.»
Disse medlemmer viser til innspillet
fra Norges Lastebileier-Forbund (NLF) om synspunkter på funksjonskontraktene
der forbundet blant annet skriver følgende:
«Er det så verre å levere tjenester til entreprenørene
enn det var til produksjonsavdelingen i Statens vegvesen? Bedømt
etter de henvendelser vi får fra våre medlemsbedrifter er det nok
det, selv om entreprenørene er flinke til å snakke om en vinn –
vinn situasjon».
NLF stiller også spørsmål ved om vinterdrift
av vegene i Norge i det hele tatt er egnet for konkurranseutsetting.
Også Norsk Motorcykkel Union (NMCU) trekker
i sitt innspill fram erfaringer med redusert kvalitet på vedlikeholdet
og eksempler på ansvarsfraskrivelse når det gjelder å rette opp trafikkfarlige
skader og feil på vegnettet. NMCU nevner i sitt innspill den tidligere
ordningen med vegvokterne som reiste langs veiene og løpende rettet
opp feil som en bedre løsning enn dagens system er i stand til å
levere.
Disse medlemmer mener Riksrevisjonens
undersøkelse og høringen understreker behovet for en helhetlig gjennomgang
av organiseringen av vegvedlikeholdet. I denne evalueringen bør
det blant annet vurderes om enkelte deler av drift- og vedlikeholdet
i det hele tatt egner seg for konkurranseutsetting.
Komiteen viser til
at vegdirektør Terje Moe Gustavsen i høringen sa følgende:
«... på nåværende tidspunkt er vi derfor ikke i stand
til å se at konkurranseutsettingen totalt sett har gitt lavere kostnader.
Samtidig må det erkjennes at konkurranseutsettingen har medført en
forståelse av at arbeidet må dokumenteres, analyseres og rapporteres
bedre enn tilfellet var før omorganiseringen av Statens vegvesen
i 2003. De tiltakene vi har gjennomført på dette området og resultatene
som dette etter hvert har gitt, har helt klart brakt fram en merverdi,
men den er vi ikke i stand til å anslå i kroner og øre.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser
til denne uttalelsen og understreker at det er usikkerhet knyttet
til den totale kostnadsutviklingen for funksjonskontraktene fra
2003 til 2008, og at man ikke på bakgrunn av denne rapporten kan trekke
konklusjoner om konkurranseutsetting i Statens vegvesen.
Komiteen viser til
at Dovre Group AS er engasjert av Samferdselsdepartementet til å
evaluere konkurranseutsettingen av drift og vedlikehold i Statens
vegvesen og at sluttrapporten etter planen vil bli lagt fram våren
2010.
Komiteen har ellers
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Dokument nr. 3:16 (2008–2009) – om Riksrevisjonens
undersøking av drift og vedlikehald av vegnettet – vedlegges protokollen.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden til
behandling Dokument nr. 3:16 (2008-2009) Riksrevisjonens undersøking
av drift og vedlikehald av vegnettet.
Som ledd i sin behandling av saken ønsker komiteen
å stille følgende spørsmål til statsråden:
1. Har den organisatoriske
omstrukturering (Mesta mv) som ble foretatt for en del år siden gjort
det vanskeligere å sikre seg styringsinformasjon?
2. Har funksjonskontraktsystemet ført til
økte eller reduserte utgifter innen drift og vedlikehold?
Av hensyn til den videre fremdrift i saken,
ber komiteen om svar senest fredag 27. november.
Jeg viser til brev datert 24.11.2009 fra Kontroll- og
konstitusjonskomiteen med spørsmål vedrørende Dokument nr. 3:16
(2008–2009). Under følger mine svar på spørsmålene.
Har den organisatoriske omstrukturering (Mesta mv)
som ble foretatt for en del år siden gjort det vanskeligere å sikre
seg styringsinformasjon?
Det vil være ulikt behov for styringsinformasjon avhengig
av hvor en befinner seg i en organisasjon. En byggeleder vil ha
behov for både flere detaljer og oftere rapporter enn nivåene høyere opp
i Statens vegvesen. Hvilke forhold som skal rapporteres om daglig
drift og vedlikehold fra entreprenør til byggherre (Statens vegvesen), reguleres
gjennom de kontrakter som inngås.
Omstruktureringen som ble iverksatt fra 1. januar
2003, innebar at egenproduksjonen ble avviklet og alle oppdrag konkurranseutsatt.
Oppdragene utføres dels av Mesta AS og dels av andre entreprenører.
Omstruktureringen har ikke gjort det er vanskeligere å sikre styringsinformasjon
så lenge dette er en del av kontrakten.
Har funksjonskontraktsystemet ført til økte
eller reduserte utgifter innen drift og vedlikehold?
Funksjonskontraktsystemet ble tatt i bruk for
å regulere forholdet mellom myndighetsavdelingene og produksjonsavdelingen
(intern i Statens vegvesen) før år 2000. Bakgrunnen for dette var i
hovedsak erfaringer som var gjort. Det ble antatt at dersom produksjonsavdelingen
fikk flere oppgaver i samme kontrakt/avtale om drift og vedlikehold
av veger, ville en bedre kunne planlegge på kort og lang sikt og
derigjennom få en bedre utnyttelse av maskiner, utstyr og bemanning.
Ved å unngå dødtid, ville en oppnå besparelser. Vi regner med at
tilsvarende vil gjelde for de entreprenører som nå står for driften
og vedlikeholdet av riks- og fylkesveger.
I første utlysningsrunde ble det anslått en
besparelse på 10-15 %. I 2007 ble de første kontraktene reutlyst
og viste en kostnadsøkning på 6 %. Reutlysningene i 2008 og 2009
har vist en økning på 41 og 44 %. Direkte sammenligninger vil alltid
være beheftet med usikkerhet fordi en reutlyst kontrakt aldri har
det samme innhold som den opprinnelige. Det er foreløpig ikke foretatt
noen grundig analyse av kostnadsutviklingen.
I Nasjonal transportplan 2010–2019 er det varselet
at det skal gjennomføres en evaluering av konkurranseutsettingen
av drift og vedlikehold av vegnettet. Formålet med evalueringen
er å klarlegge konsekvensene for pris og kvalitet av konkurranseutsettingen,
om funksjonskontraktene bør utformes eller følges opp på en annen måte
og om dagens omfang og måten å konkurranseutsette oppgaver på er
riktig. Dovregroup AS har fått oppdraget og skal etter planen levere sin
sluttrapport innen 31.03.2010.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser til
brev datert 24. november 2009 med spørsmål vedr. Dokument nr. 3:16
(2008-2009) Riksrevisjonens undersøking av drift og vedlikehald
av vegnettet og ønsker å stille flere spørsmål i saken:
1. Om 40 prosent prisvekst
for 2. generasjons kontrakter blir normen framover: Hvor store økte
kostnader vil det påføre skattebetalerne sammenlignet med kostnadsnivået
som var før anbudspolitikken ble innført?
2. I Region sør og Region øst er det størst
konkurranse om kontraktene, og i Region midt og Region nord er det
minst konkurranse om kontraktene. Er prisveksten høyere eller lavere
i region sør og øst enn i midt og nord?
3. Hva er de administrative kostnadene
(effektivitetstapet) knyttet til konkurranseutsettingen? Finnes
det tall på det?
4. Vurderer Samferselsdepartementet å ta
funksjoner og oppgaver innenfor drift og vedlikehold innomhus igjen,
inkludert at SVV påtar seg mer oppgaver innenfor drift og vedlikehold
selv, styrker byggherrefunksjonene osv.?
Komiteen ber om et snarlig svar, men gjør oppmerksom
på at avgivelsesfristen i saken nå er utsatt til over nyttår.
Jeg viser til brev datert 26.11.2009 fra Kontroll- og
konstitusjonskomiteen med 4 spørsmål vedrørende Dokument nr. 3:16
(2008-2009). Under følger mine svar på disse spørsmålene.
Om 40 prosent prisvekst for 2. generasjons kontrakter
blir normen framover: Hvor store økte kostnader vil dette påføre
skattebetalerne sammenlignet med kostnadsnivået som var før anbudspolitikken
ble innført?
Anbudspolitikken ble introdusert fra 01.01 2003 da
Mesta overtok driften og vedlike- holdet av riks- og fylkesveger.
Alle arbeider som Statens vegvesen tidligere utførte i egenregi,
ble tildelt Mesta som såkalte overgangskontrakter (ca. 100 stk.).
25 pst. ble konkurranseutsatt hvert år slik at samtlige overgangskontrakter
ble faset ut i løpet av 2006.
I en rapport som ble utarbeidet av ViaNova,
datert desember 2003, ble det konkludert med at overgangskontraktene
som ble inngått med Mesta, lå om lag 5 pst. over tidligere avtaler.
Når en også tar hensyn til produktivitetsforbedringer i Statens
vegvesen i perioden 2000-2002 og endringer i merverdiavgiftsregimet,
er det antydet at kostnads- økingen kan ha vært større enn 10 prosent.
Konkurranseutsettingen i 2003 av 25 pst. av overgangskontraktene
medførte en prisreduksjon på om lag 35 pst. Dette prisnivået ble videreført
de neste årene. Det antas derfor at 1. generasjons kontrakter samlet
hadde et kostnadsnivå som var om lag 35 pst. lavere enn da Mesta overtok
drift og vedlikehold gjennom overgangskontraktene. Netto prisreduksjon
sammenlignet med tilstanden i 2002 er dermed om lag 25 pst.
Som følge av at byggherresiden i Statens vegvesen
måtte styrkes etter omorgani- seringen, ble det antatt en netto
besparelse på om lag 15 pst. Behovet for å styrke byggherresiden
har sin bakgrunn i at det måtte settes av ressurser til å utarbeide
konkurransegrunnlag, gjennomføre anskaffelsesprosesser og følge
opp entreprenørene gjennom stikkprøvekontroll og byggemøter.
Jeg vil vise til at funksjonskontraktene for
riks- og fylkesveger vil ha en samlet verdi på om lag 3 mrd. kr
i 2010 når det tas hensyn til alle arbeider som kan reguleres gjennom
disse kontraktene. Dette er om lag 600 mill. kr mer enn før konkurranseutsettingen
tok til, hvis dagens prisutvikling fortsetter.
Jeg vil understreke at det her ikke er tatt
hensyn til den verdiøking som har skjedd i løpet av den perioden
som er gått siden 2002/2003. Dette gjelder blant annet ivare- takelse
av trafikksikkerhet på et høyere nivå som følge av strengere krav
til arbeids- varsling i tunneler med mer. I tillegg må det tas hensyn
til at trafikken har økt med om lag 13 pst. fra 2003 til 2008. Kompleksiteten
i vegsystemet har også økt gjennom blant annet mer teknisk utstyr,
økt vegbredde etc. Videre er det ikke tatt hensyn til endringer
i merverdiavgiftssystemet, noe som utgjør om lag 3 - 6 pst. av økningen.
Når det tas hensyn til trafikkvekst, økte oppgaver og merverdiavgiftsendringer,
antas det at kostnadsøkninger utgjør om lag 200 - 250 mill. kr.
I Region sør og Region øst er det størst konkurranse
om kontraktene, og i Region midt og Region nord er det minst konkurranse
om kontraktene.
Er prisveksten høyere eller lavere i region
sør og øst enn i midt og nord?
Det har vært stor prisvekst fra første til andre kontraktsgenerasjon
i de to siste rundene med utlysing i 2008 og 2009. Totalt for disse
to årene er det 7 - 11 kontrakter pr. region. Det er svært store variasjoner
i utviklingen innenfor de enkelte kontraktsområdene, og ikke signifikant
grunnlag for å trekke entydige konklusjoner om ulik utvikling mellom
regionene.
Det ser likevel ut til at Region nord har lavere prisvekst
enn landet totalt. Dette må blant annet sees i lys av at Destia
(Finsk entreprenørfirma) i siste utlysningsrunde har vunnet flere
kontrakter til en relativt lav pris. En mulig forklaring er at førstegenerasjons-
kontraktene var relativt høyere priset i Region nord enn ellers
i landet. Region midt synes å ha høyere prisvekst enn landet totalt,
men også i Region midt finnes det flere kontrakter med prisvekst
under middelverdien for landet totalt. Region sør og region øst
synes å ligge omtrent på landsgjennomsnittet.
Hva er de administrative kostnadene (effektivitetstapet)
knyttet til konkurranseutsettingen? Finnes det tall på det?
Dersom trafikantene skal kunne sikres like forhold
ute på vegnettet, må innsatsen styres og kontrolleres også når arbeidet
utføres internt. Dette hadde Statens vegvesen erfaring med gjennom
perioden med egenproduksjon. Selv uten utskillingen av Mesta ville
det vært en modell med myndighet og produksjon. Kontraktene mellom
partene ville blitt videreutviklet tilsvarende det som eksisterer
mellom entreprenørene og byggherren i dag. Det samme gjelder kontroll
og sanksjonssystemet. Jeg mener derfor at de administrative kostnader
ville ha vært av samme størrelse selv med egenproduksjon i Statens
vegvesen.
Vurderer Samferdselsdepartementet å ta funksjoner
og oppgaver innenfor drift og vedlikehold innomhus igjen, inkludert
at SVV påtar seg mer oppgaver innen drift og vedlikehold selv, styrker byggherrefunksjonene
osv.?
Jeg kan bekrefte at Samferdselsdepartementet ser
med bekymring på at det for funksjonskontraktene har vært en kostnadsøkning
på over 40 pst. ved reutlysning i 2008 og 2009. Riksrevisjonen
har etter sin revisjon stilt spørsmål om Samferdsels- departementet
og Statens vegvesen har god nok styring til å sikre at samfunnets
behov ivaretas, herunder trafikksikkerhet og framkommelighet.
Jeg vil vise til at Samferdselsdepartementet
har igangsatt en evaluering av konkurranse- utsetting av drift og
vedlikehold av vegnettet. Her vil man se på ulike sider av konkurranseutsettingen, inkludert
utforming og oppfølging av funksjonskontraktene. Sluttrapporten
vil foreligge i mars 2010.
Jeg vil vise til at Statens vegvesen arbeider
kontinuerlig med å forbedre sin rolle som byggherre. Dette gjelder
forbedringer i eksisterende kontraktsgrunnlag (kontrakts- malen),
alternative risikoprofiler, andre samarbeidsopplegg og kontrakter
som kombinerer drift og vedlikehold med utvikling av vegnettet over
investeringsbudsjettet. I tillegg til dette legges det opp til å
teste virkingene av sterkere byggherrestyring gjennom en kontrakt.
I byggherrestyrte kontrakter har Statens vegvesen full kontroll
med daglig drift på samme måte som det er ved innomhus produksjon,
uten selv å eie produksjonsutstyret og ha direkte arbeidsgiveransvar
for de som utfører arbeidsopp- ene ute på vegnettet.
Verken Statens vegvesen eller Samferdselsdepartementet
har til nå vurdert å ta funksjoner og oppgaver innenfor drift og
vedlikehold innomhus igjen.
Statens vegvesen vurderer til enhver tid sin
egen byggherrefunksjon. I dette inngår bl.a. behovet for nyrekruttering,
kompetanseheving og kapasitet (behov for bemanning). Som et ledd
i å styrke byggherrefunksjonen er det gjennomført en omfattende
kursvirksomhet (byggherreskolen) hvor 700 personer har deltatt siden starten
i 1989, og hvor om lag 50 pst. er tilknyttet byggherrevirksomheten
innen drift og vedlikehold. Denne virksomheten fortsetter nå i samarbeid
med NTNU, hvor framtidige kandidater oppnår 22,5 studiepoeng for
gjennomføring av skolen og bestått eksamen.
Norges Lastebileier-Forbund (NLF) viser til brev
fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen datert 25.01.2010 vedrørende
komiteens ønske om å få innspill fra blant annet lastebilnæringen
i forkant av kontrollhøringen 8. februar.
Vi takker for muligheten til dette. Vi vil innledningsvis
presisere at drift (særlig vinterdrift) og vedlikehold av vegnettet
har vært den viktigste saken i NLF de siste årene, fordi vegstandarden er
så viktig for fremkommeligheten (punktligheten), trafikksikkerheten
og for arbeidsmiljøet til sjåførene. Vegen er for lastebilnæringen det
kontorbygningen er for byråkratene i Statens vegvesen. NLF har flere
ganger etter 2003 tillatt seg å stille spørsmål ved om vinterdrift
av vegene i Norge egner seg for konkurranseutsetting.
NLF har i mange sammenhenger tatt opp problemstillinger
knyttet til drift og (lettere) vedlikehold av vegnettet etter at
regimet med funksjonskontrakter startet opp i 2003. Blant annet
har NLF de siste fem årene gjennomført vinterdriftundersøkeler blant
medlemmene. Disse gir et bilde av lastebileiernes syn på standarden
på vintervegene. Resultatene er jevnlig formidlet til Vegdirektoratet,
men resultatene er selvsagt ikke så konkrete og "vitenskapelige"
at de kan brukes som styringsinformasjon. De gir likevel et bilde
av hvordan profesjonelle yrkesutøvere ser på standarden på vintervegene.
NLF har også ganske nylig gjennomført saltings-, sommerdrift- og
brøyterundersøkelser. Se for øvrig vedleggene.
NLF oppfatter at Riksrevisjonens undersøkelse omfatter
drift og i noen grad lettere vedlikehold av vegnettet. Vi anbefaler
at Riksrevisjonen gjennomfører en tilsvarende undersøkelse når det
gjelder ordinært vedlikehold. Det store vedlikeholdsetterslepet
på riks- og fylkesvegene er bekymringsverdig. Overføringen av øvrige
riksveger til fylkene gjør ikke bekymringene mindre. NLF krever
at staten definerer minstestandarder for drift og vedlikehold av fylkesvegnettet.
NLF mener for øvrig at det må etableres et uavhengig,
statlig vegtilsyn snarest mulig. Et vegtilsyn vil forhindre at vegeiere
fører tilsyn med egen virksomhet, slik tilfellet i praksis er når
det gjelder veginfrastrukturen.
For å gi Kontroll- og konstitusjonskomiteen
et innblikk i NLFs undersøkelser, påpekninger, synspunkter og argumentasjon
den senere tid, vedlegges følgende dokumenter:
1. Bransjens synspunkter
på hvordan funksjonskontraktene bør utvikles. Foredrag 2005.
2. Innspill til revisjon av håndbok 111.
Brev 2007.
3. Resultater fra NLFs sommerdriftundersøkelse 2008.
Artikkel Bladet Norsk Transport 2008.
4. Forvaltningsreformen – Høring til lov
om overføring. Brev 2009.
5. Resultater fra NLFs vinterdriftundersøkelser 2007–2009.
Brev 2009.
6. Resultater fra NLFs brøyterundersøkelser 2007–2009.
Brev 2009.
7. NLFs synspunkter på vegtilsyn. Høringsuttalelse
2009.
8. Innspill til videre arbeid med "Kompetanseutvikling
drift og vedlikehold". Brev 2009.
Lykke til med høringen!
Trygg Trafikk viser til høringsbrev av 25.01.2010.
Trygg Trafikk henviser blant annet til intensjonene
i Veglovens § 1a hvor det står at veiene skal være planlagt, bygget,
vedlikeholdt og driftet på en måte som befolkningen og samfunnet kan
være tjent med. Videre at det er en overordnet målsetting for veimyndighetene
å skape trygg og god avvikling av trafikken og ta hensyn til naboer,
miljø og andre samfunnsinteresser.
Trygg Trafikk mener det er viktig at Riksrevisjonen
foretar jevnlig revisjon av veiforvaltningen for å kartlegge om
Stortingets vedtak og forutsetninger gjennom Vegloven og Nasjonal Transportplan
blir oppfylt.
Riksrevisjonens rapport 3:16 (2008-2009) har fokus
på drift av vegnettet og Trygg Trafikk kommenterer strekpunkt fire
og fem i høringsbrevet.
Drift og vedlikehold har stor betydning for trafikksikkerheten.
Kartlegging av medvirkende faktorer i dødsulykker i perioden 2005-2008
viser at forhold knyttet til vei og veimiljø kan ha hatt betydning
for til sammen 28 % av dødsulykkene i denne perioden. De samme analyser viser
at dårlig sikt, snø, is og glatt føre antas å ha vært medvirkende
faktor i rundt 15 % av dødsulykkene (Vegdirektoratet TS 2009:6).
Trygg Trafikk påpeker at nedgangen i antallet drepte i trafikken
har vært svakere i Norge det siste tiåret enn i andre land vi tradisjonelt
har sammenliknet oss med, blant annet Sverige. En faktor som påpekes
som mulig forklaring på forskjellene er at Sverige har innført langt
mer omfattende systemer for oppfølging og iverksetting av tiltak (Rune
Elvik, Samferdsel nr 1 2010).
Rapporter og dybdeanalyser viser at vintervedlikeholdet
har stor betydning (rapport 2008/02 fra Statens Havarikommisjon
for transport (SHT)). Vuderingene knytter seg til utforming av sikkerhetskrav
for enkelte strekninger, til utforming av funksjonskontraktene,
til kvalitetssikring og oppfølging av entreprenørene og til utarbeidelse
av alternative sikkerhetstiltak ved reduserte føreforhold. Rapporten
avdekker at Statens vegvesen mangler tilstrekkelig kvalitetssikring
av vinterdriften i forhold til trafikksikkerhet. I rapporten påpeker
SHT forbedringspotensialer innen følgende sikkerhetskritiske elementer
når det gjelder vinterdrift og vedlikehold av veinettet (spesielt
for høytrafikkerte og ulykkesutsatte veistrekninger) (s2):
1. Statens vegvesen
bør fastsette vinterdriftsstandard basert på strekningsvise sikkerhetsanalyser.
2. Statens vegvesen bør etablere systemer
for å sikkerhetsvurdere entreprenørenes driftsopplegg og planverk
før kontraktsinngåelse for å sikre at funksjonskontraktens krav
til trafikksikkerhet vinterstid (vinterdriftsstandard) kan oppfylles.
3. Statens vegvesen bør forbedre systemene
for å følge opp at entreprenørene overholder funksjonskontraktens
krav til trafikksikkerhet vinterstid (vinterdriftsstandard).
4. Dersom ordinær drifting av vei (brøyting
og salting) ikke klarer å opprettholde en sikkerhetsmessig akseptabel
grense, bør Statens vegvesen vurdere alternative sikkerhetstiltak
og bruk av trafikantinformasjon vedrørende reduserte føreforhold.
SHTs rapport underbygger i stor grad rapporten til
Riksrevisjonen.
Det må være et krav at trafikanter som krysser fylkesgrenser
har forutsigbarhet i vegvedlikeholdet, og Trygg Trafikk vil, som
følge av Regionsreformen, ha fokus på dette fremover. Det er et
faktum at det i dag forekommer standardsprang i vintervedlikeholdet
mellom fylker, noe som har vært medvirkende årsak til alvorlige
ulykker.
Trygg Trafikk viser i denne forbindelse til
SHTs rapport 2009/03 som omhandler en bussulykke på RV3 i Rennebu
i 2006. Der framkommer det at det kort tid etter ulykken ble avdekket
et betydelig standardsprang på fylkesgrensen mellom Sør-Trøndelag
og Hedmark som følge av ulike utførte vinterdriftstiltak. SHT besluttet
derfor gjennom et brev av 2. jan. 2007 å fremme følgende umiddelbare
sikkerhetstilråding til Statens vegvesen: "Statens havarikommisjon
for transport tilrår at Statens vegvesen gjennomgår vinterdriften
på Rv 3 syd og nord for fylkesgrensen mellom Hedmark og Sør-Trøndelag
med henblikk på å unngå standardsprang (Umiddelbar sikkerhetstilråding
VEI nr. 07/4-1)."
Trygg Trafikk ønsker å påpeke at dette kan bli
en utfordring, som forsterker behovet for organisatoriske systemer
som sikrer utforming av funksjonskontraktene og kvalitetssikring
og oppfølging av entreprenørene.
Trygg Trafikk ønsker samtidig å minne om NOU 2009:3
På sikker veg som vurderte behovet for et selvstendig organ for
tilsyn med veginfrastrukturen. Utvalgets flertall påpekte at det
er et behov for et uavhengig veitilsyn for å "styrkje det totale
systemet for vegtrafikktryggleik" (s8). Trygg Trafikk har tidligere
påpekt behovet for et slikt tilsyn blant annet gjennom et felles
brev sammen med 11 av våre medlemsorganisasjoner datert 13.4.07
til Samferdselsdepartementet. Trygg Trafikk mener Riksrevisjonens
rapport støtter de konklusjonene som kom i NOU 2009:3 – det er behov
for et uavhengig organ som ser til at aktørene gjennom sine interne
rutiner, prioriterer trafikksikkerhet høyt nok – ift andre målsettinger,
og at trafikantenes behov for sikkerhet ivaretaes. Et veitilsyn
må være et risikobasert systemtilsyn.
Takk for denne muligheten til å komme med innspill
til behandlingen av Riksrevisjonens rapport. NMCU vil begrense seg
til å kommentere forhold som har konsekvenser for trafikksikkerheten.
NMCU påpekte allerede i 2003, når omorganiseringen
av Statens vegvesen ble gjennomført, at vi så farer med konkurranseutsettingen
av drift og vedlikehold i såkalte funksjonskontrakter.
For oss som kjører på to hjul er det sikkerhetsmessige
vedlikeholdet bokstavelig talt livsviktig, og vi advarte derfor
mot at viktig trafikkfaglig sikkerhetskompetanse kunne bli borte
når "veivokter-funksjonene" ble overført fra Statens vegvesen til
private entreprenører, og at dette kunne føre til en forverret situasjon
"på bakken".
Vi stilte spørsmålstegn ved om entreprenørene faktisk
hadde den trafikkfaglige sikkerhetskompetansen som er nødvendig
når man blir overlatt det praktiske ansvaret for sikkerheten på vegnettet
og så også helt klart farene ved at det kunne oppstå et motsetningsforhold
mellom sikkerhetsoppdraget og kravet til lønnsomhet i private bedrifter.
Blant annet basert på innrapporterte forhold gjennom
NMCUs Veifelleskjema, http://nmcu.org/veifelleskjema, er det vår
oppfatning at det sikkerhetsmessige sommervedlikeholdet på veinettet
snarere har blitt dårligere enn bedre etter at drift og vedlikeholdsoppgavene
ble konkurranseutsatt.
Når vi samtidig vet at Stortinget har bevilget
betydelig mer penger til vedlikehold, er det nærliggende å stille
spørsmål om den negative utviklingen kan føres tilbake til konkurranseutsettingen.
Når NMCU har hevdet slike synspunkter har det umiddelbart
kommet krasse reaksjoner fra entreprenørene. De begrunner situasjonen
med et økt kostnadsnivå, men vi får imidlertid aldri noen skikkelig
forklaring på hvorfor kostnadene økte med 40 % mellom 2003 og 2008.
Vi vegbrukere opplever i alle fall at vi har
fått lite igjen for pengene våre.
For å ivareta sikkerheten til vegbrukerne må
det bygges en forutsetning inn i vedlikeholdssystemene om at kompetente
og ansvarsbevisste mennesker jevnlig inspiserer veinettet og umiddelbart
utbedrer farlige forhold. Dersom dette skal foregå innenfor rammene
av konkurranseutsetting i funksjonskontrakter, stilles det store krav
til utforming og oppfølging av de kontraktene som inngås.
For oss vegbrukere er det avgjørende at ikke
sikkerhet og inntjening stilles opp mot hverandre. Vi er også avhengige
av at alle ledd har den trafikkfaglige kompetansen som er nødvendig.
For å underbygge vår skepsis til funksjonskontraktene
vil vi komme med et konkret eksempel der manglende trafikkfaglig
sikkerhetskompetanse hos en entreprenør, eller alternativt; en dårlig
skrevet funksjonskontrakt, førte til at en motorsyklist omkom.
Den 13. mai 2008 mottok Statens vegvesen i Romerike
en av mange bekymringsmeldinger om den såkalte "Husersvingen" i
Gjerdrum i Akershus. Meldingen var sendt inn av en samvittighetsfull
nabo og fortalte at det holdt på å utvikle seg en stygg trafikkfelle
ved inngangen til Husersvingen. Asfalten hadde sviktet fordi fundamentet
hadde blitt vasket vekk av nedbør.
Statens vegvesen Romerike tok saken alvorlig. De
reiste ut, inspiserte stedet og konkluderte med at forholdet snarest
måtte utbedres. 14. mai fikk entreprenøren som hadde funksjonskontrakten
på veistrekningen beskjed om å reparere skaden, som et hasteoppdrag.
"Skaden er av en slik art at den må utbedres raskest mulig", skrev Statens
vegvesen i et notat om saken.
I byggemøtereferat fra 22. mai oppsummerte man
imidlertid at entreprenøren ennå ikke hadde utført jobben. Byggherren
(Statens vegvesen) ba derfor om at dette, av hensyn til trafikksikkerheten,
måtte utføres snarest mulig.
Først 29. mai kom entreprenøren med utstyr og to
mann. Man brukte altså 15 dager på å ta fatt på et klart definert
hasteoppdrag. Mannskapene skar ut et rektangel av asfalten der den
hadde sviktet og klargjorde arbeidsstedet for asfaltering ved å
fylle grus i hullet. Så reiste de sin vei - uten å asfaltere!
Konsekvensen var at biler og lastebiler i de
neste dagene dro med seg grus fra hullet ut i vegbanen. Alle med
en viss trafikkfaglig kompetanse vet at dette er ytterst farlig
for motorsykler og mopeder, som bare har to støttepunkter mot underlaget og
som svinger ved at de lenes over.
Entreprenøren som hadde funksjonskontrakten viste
ytterligere sviktende omdømme ved at hullet ikke ble merket og at
det heller ikke ble satt opp noen form for varselskilting.
Slik sto arbeidsstedet fram til 4. juni 2008.
Den tragiske konsekvensen av disse sikkerhetsmessige feilvurderingene
var at en motorsyklist denne dagen mistet veigrepet på grunn av
grusen i vegbanen. Han veltet og kom under hjulene på en møtende
lastebil og omkom.
Det hører med til historien at motorsyklisten
var en voksen, fornuftig mann som beviselig ikke hadde brutt fartsgrensen,
som er 60 km/t på den gjeldende strekningen.
NMCU har høy motorsykkelfaglig kompetanse, og
etter vår mening hersker det ingen tvil om at den uvarslede veifellen
var direkte årsak til at motorsyklisten omkom. Dette synet bekreftes også
av politirapporten om ulykken. Likevel unnlot Statens vegvesens
ulykkesanalysegruppe (UAG) å nevne dette forholdet som viktig i
sin rapport og konkluderte i stedet med at motorsyklistene selv
var skyld i ulykken, fordi han var for dårlig til å kjøre.
Entreprenøren ble på denne måten helt "frikjent".
Den inkompetanse og sviktende dømmekraft han utviste fikk overhodet
ingen konsekvenser - til tross for at det førte til at en trafikant
omkom.
Et godt sikkerhetsvedlikehold på vegnettet er bokstavelig
talt livsviktig for motorsyklister og mopedførere. Gjerdrum-ulykken
er et grelt eksempel på hvordan det kan gå når ansvaret for sikkerhetsvedlikeholdet
"på bakken" pulveriseres.
En forskrekkelig historie som forhåpentligvis
vil få et rettslig etterspill.
2. juledag i 2006 raste tonnevis med stein ned
i kjørebanen i Hanekleivtunnelen på E 18 i Vestfold. Det ble avdekket
svikt i Statens vegvesen sine rutiner og som en konsekvens tok medlemsorganisasjonene
i Trygg Trafikk til orde for innføring av et uavhengig veitilsyn.
Kravet ble formulert i et brev til samferdselsminister
Liv Signe Navarsete, som satte i gang en offentlig utredning av
saken. I fjor kom NOU'en "På sikker veg" med en anbefaling om innføring av
et statlig veitilsyn.
NMCU er sikker på at et slikt uavhengig statlig tilsyn
ville kunne påsett at intensjonene i lovverket og politiske vedtak
blir fulgt opp på en bedre måte enn den Riksrevisjonen har avdekket
er tilfelle i dag, der Statens vegvesen selv fører tilsyn med måloppnåelse
i egen sektor.
Vi viser til komiteens brev av 25.01.2010 hvor komiteen
ber om innspill fra NAF.
Nedenfor følger en kortfattet oversikt over
noen av de punktene NAF er opptatt av:
Med dagens distriktspolitikk og mangelfulle kollektivtilbud
bør fremkommelighet og sikkerhet på vegene prioriteres. NAF mener
det er for mange eksempler på dårlig kvalitet ved driftsarbeidet
på vegen til at fremkommelighet og sikkerhet ivaretas godt nok.
Trafikkantene undrer for eksempel hvorfor det tar så lang tid før
brøyting og snørydding skjer, hvorfor brøyting uteblir og hvorfor
det tar lang tid før mangler på veg, defekte rekkverk, lysstolper
etc blir utbedret.
Etter innføring av funksjonskontrakter reduserer Statens
Vegvesen sitt ansvar for mangler ved drift og vedlikehold av vegnettet.
Dette stiller NAF spørsmålstegn ved. I tillegg er det kjent at forbrukere
har opplevd å bli "kasteball" mellom Statens Vegvesen og entreprenøren
når manglende vedlikehold er årsaken til skade på kjøretøy, og erstatning
kreves.
Dette er i seg selv uholdbart all den tid Statens vegvesen
har ansvar for drift og vedlikehold av vegnettet.
At departementet ikke innhenter rapportering om
hvordan styringssignalene om å prioritere ulykkesforebyggende tiltak
på ulykkesutsatte vegstrekninger blir fulgt opp er uakseptabelt, spesielt
gjelder dette med tanke på visjonen om null alvorlig skadde og drepte
i trafikken.
Mangelfull rapportering har i flere tilfeller
vært påpekt i ulike variasjoner av Havarikommisjonen for Transport
(VEI nr 2009/08, 2009/09, 07/04-1, 2008/05, 2008/06, 2008/09).
For få aktører kan medføre unaturlig kostnadsvekst.
Hvis så skjer vil trafikkantene kunne hevde at drift og vedlikehold
er blitt dårligere og dyrere, hvilket vel må være i strid med intensjonen
om å privatisere deler av Statens vegvesen.
Mangelfullt vintervedlikehold kombinert med smale
veier uten midtdeler og uten forsvarlige avkjøringssoner er truende
for trafikksikkerheten og fremkommeligheten på vegene.
Det er mange ulykker som skjer på fortauer, gangveier
og lignende og som ender med personskader som ikke blir rapportert
som trafikkulykker. At spesielt eldre og funksjonshemmede får sin
fremkommelighet redusert er en kjent sak.
NAF frykter at regionreformen vil medfører større
forskjeller i drift og vedlikehold av vegnettet. Det stilles også
spørsmålstegn ved den pulverisering av ansvar dette kan medføre
og med det resultat at drift og vedlikeholdsarbeidet kan bli lidende.
Vi takker for anledningen til å komme med ytterligere
synspunkter til denne saken.
Syklistenes Landsforening er en landsomfattende
og ideell organisasjon som arbeider for å fremme sykling i Norge.
Syklistenes Landsforening arbeider for bedre forhold for syklister i
Norge. Vårt mål er at flere sykler og økt respekt og sikkerhet for
syklister i trafikken.
Det er et stort potensial for mer sykkeltrafikk
i Norge. Nasjonal sykkelstrategi, som ble lagt fram som et underlag
til transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2010-2019, fastslår
at det er et potensial for 50 % mer sykkeltrafikk, forutsatt at
det tilrettelegges for sykling.
Drift og vedlikehold er en sentral del av tilretteleggingen
for økt og tryggere sykkeltrafikk i Norge. Stortinget har vedtatt
at sykkeltrafikkens andel av de daglige reiser skal økes til 8 prosent.
En slik økning av sykkeltrafikken krever blant annet bedre drift
og vedlikehold.
Syklistenes Landsforening synes det er bra at Kontroll-
og konstitusjonskomiteen tar fatt i Riksrevisjonens undersøkelse
av drift og vedlikehold av vegnettet. Drift og vedlikehold er et tema
som opptar mange av våre 13.000 medlemmer. Vi gjennomførte høsten
2008 en undersøkelse i 20 utvalgte byer i Norge blant 6 000 medlemmer.
Våre medlemmer ble spurt om hvordan det var å sykle i byen deres.
Resultatet fra alle byene var entydig, vintervedlikehold er det
tema som syklister er absolutt minst fornøyd med.
Vi stiller oss bak hovedkonklusjonene i Riksrevisjonens
undersøkelse og rapport. Vi vil supplere Riksrevisjonen med noen
momenter som vedrører sykkeltrafikken spesifikt.
Med drift forstås alle oppgaver og rutiner som
er nødvendig for at et veganlegg skal fungere godt i forhold til
trafikantenes daglige bruk. For sykkeltrafikk er aktiviteter som
brøyting, strøing, oppmerking, rengjøring/ feiing, oppretting av
skilt, reparasjon av defekt belysning, trafikantinformasjon og siktrydding
i kryss de mest sentrale.
Vedlikehold innebærer tiltak for at den fysiske infrastrukturen
blir tatt vare på i forhold til langsiktige mål for bruken av den.
Reparasjon av dekker, hull og sprekker er sentralt.
Riksrevisjonen har i sin rapport begrenset vurderingene
for sykkeltrafikken til brøyting og strøing på gang- og sykkelveg.
Vi kan dokumentere at tilstanden på drift og vedlikehold av sykkelvegnettet
langs riksveg har vært meget dårlig. I Nasjonal sykkelstrategi,
som er et grunnlagsdokument for St. meld nr. 16 (2008-2009) Nasjonal
transportplan 2010-2019, konstateres det at brukerundersøkelser
som Statens vegvesen har gjennomført gir indikasjoner på at syklende
er relativt misfornøyd med drift og vedlikehold, både sommer som
vinter. Brukerundersøkelsene viser også at de syklende er markert
mer misfordøyd med vedlikeholdet sommer og vinter enn de motoriserte
trafikantene.
En vesentlig del av riksvegnettet har vært og
er uten et separat tilbud til sykkeltrafikk. Den 31.12.2009 var
det 27.000 km med riksveg i Norge, og 3.500 km med gang- og sykkelveg
og andre separate sykkelanlegg langs dette vegnettet. Dette vil
si at det var et separat sykkelanlegg langs 13 prosent av riksvegnettet.
Det viser at drift og vedlikehold av vegnettet generelt har en meget
stor betydning for sykkeltrafikken siden sykkelvegnettet i hovedsak
består av sykling i kjørebanen, i blandet trafikk.
Vi vil spesielt nevne dekkevedlikehold. For sykkeltrafikk
er standarden på vegdekker, både på det separate sykkelvegnettet
(gang- og sykkelveger), egne sykkelfelt i kjørebanen og der sykkeltrafikk
må gå blandet med biltrafikk meget viktig.
Trafikanter på to hjul i kjørebanen er av flere åpenbare
grunner ekstra sårbare for dårlige vegdekker. Vegdekker er som regel
dårligst ved kantlinjene der syklister vanligvis ferdes i kjørebanen.
Vegdekkenes tilstand følges opp gjennom målinger av spor og ujevnheter,
og hvordan dette utvikler seg over tid. Registreringer viser at andelen
av vegnett et som klassifiseres til standard dårlig eller svært
dårlig med hensyn til spor og/eller ujevnheter har økt hvert år
fra 2000 til 2008. Om lag 1/3 av riksvegnettet har en dekkestandard
som ligger under minstekravet satt av Statens vegvesen. Vi vil gjøre
komiteen oppmerksom på at innsatsen i vegdekker ikke vil øke i årene
2010-2103 (jamfør Handlingsprogram for Statens vegvesen 2010-2013),
men snarere reduseres.
Det er videre alarmerende når Statens vegvesen fastslår
at rammen til drift og vedlikehold i handlingsprogrammet ikke er
stor nok til å kunne gjennomføre optimale drifts- og vedlikeholdsstandarder.
Dette betyr at det blir mindre attraktivt og trolig mindre trygt
å sykle. Ny kunnskap om sykkeltrafikkulykker viser at mangelfullt drift
og vedlikehold er en faktor i ulykker der syklister skades og dør.
En undersøkelse utført av Statens vegvesen viser at minst 18 % av
ulykker med drepte syklister er påvirket av manglende drift og vedlikehold.
I byer og tettsteder blir sykkelfelt mer og
mer en vanlig tilrettelegging for sykkeltrafikken, og er som regel
en del av et hovednett for transportsykling. Det er per i dag ingen
sykkelfelt som driftes i vinterhalvåret i henhold til Statens vegvesens
håndbok 111, Standard for drift og vedlikehold. Sykkelfeltene blir
dermed et veganlegg som ikke fungerer i deler av året, og dette
bryter med premissene i nevnte håndbok. Et sykkelanlegg som ikke
fungerer i vinterhalvåret bidrar ikke spesielt til verken økt eller
sikrere sykling.
Avslutningsvis vil vi gjøre Kontroll- og konstitusjonskomiteen
oppmerksom på at Staten har et særskilt ansvar for å være en pådriver
for bedre drift og vedlikehold av sykkelvegnettet, både på riksvegnettet
og mot andre vegholdere (i henhold til Nasjonal transportplan).
Bilaksjonen takker for at vi ble invitert til
å få komme med innspill til denne høringen. Vi mener at det er mange
som har ansvar for det store forfallet på veiene våre. Veikapitalen
er synkende for hvert år som går.
På slutten av 80-tallet, ble ca. 8% av statsbudsjettet
brukt til veiformål. Dette er nå nede i ca. 3%. Samtidig som bevilgningene
blir redusert, skjer det en stor trafikkvekst. I flere av de senere år,
har tungtransporten øket med opp til 9% og trafikk ellers med 3-4%.
Mange veier er bygd for lett transport, mens biler og last blir
stadig tyngre. Utbyggingsdirektør i Vegdirektoratet Lars Aksnes
har tatt opp dette problemet i flere år. Veiene har ikke fundament
til å tåle endringen og vedlikeholdet øker som følge av dette.
Vegdirektoratet kom med innspill til Stamveiutredningen
som forteller om et investeringsbehov på 230 milliarder kroner og
etterslepet på vedlikehold er nær 40 milliarder kroner. Det virket
som om myndighetene ikke likte å få disse tallene på bordet !
Finansdep. kommer med langsiktige prognoser om
forventet økonomisk utvikling. Disse prognosene får også betydning
for samferdselsdep. og de som skal planlegge utbygging og vedlikehold.
Gjennom hele 90 tallet har planleggere blitt pålagt å bruke trafikkveksttall
som ligger langt under den reelle trafikkvekst. Veiplanleggere har
ropt varsku om dette, men samferdselsmister Navarsete har svart
på Skriftlig spørsmål i Stortinget at det er vanskelig å endre på
dette.
Alt blir feil i planleggingen så som dimensjonering,
kostnader og framtidig vedlikehold.
Hvis dette skjer ubevisst, er det ille. Gjøres
det bevisst, kan vi kalle det noe mye værre !
Stabsjefen i VV region sør, tar opp problemet
på linken under:
http://www.varden.no/nyheter/trafikken-sprenger-prognosene-1.210972
Et annet problem er at Stortinget bevilger midler etter
kontantprinsippet. Vi tok opp dette i 2005 og fikk til svar at <
Stortinget ser på enhver bevilgning som en utgift - selv om det
skulle gi inntekter i framtiden> ?
Nå kan det hende at en entrepenør må avbryte
i okt-nov, da det er slutt på midler. Så kan entrepenøren komme
tilbake og fortsette på nyåret, hvis det har blitt bevilget flere
midler. Dette er unødvendige avbrudd som selvfølgelig fordyrer utbyggingen.
Vi må derfor ta noe av vår store formue og opprette et veifond og
bruke avkastningen til veibygging og vedlikehold. Likedan tar Staten
inn over 60 milliarder i bilavgifter, så det kan umulig mangle penger
? Vi må sette av midler til hele prosjekter og ikke stykkevis og delt
slik som nå.
Over 80% av total transportmengde skjer på våre veier.
62 % av denne transporten skjer på våre stamveier. Kun 5% av våre
stamveier har god standard, mens hele 56% har dårlig standard. I fjor
høst ble 50 land rangert etter veistandard og Norge ble nr 48 i
denne undersøkelsen. Det var også utviklingsland med i denne rapporten.
Ca. 4-5% av total transportmengde skjer på jernbanen.
Volumet har endret seg lite gjennom årene. Nå varsler store transportører
som Nor Cargo og Schenker at de går over til biler pga. dårlig regularitet
og sparte kostnader. Jernbanen mellom Drammen og Oslo var stengt
i 16 dager i fjor sommer og 200 busser overtok transporten på dagens
dårlige E 18, uten at det voldte problemer.
Vi mener at Norge har en feilslått barveistrategi i
et vinterland. Normalt er det glatt ved 0-føre, men ved veisalting
flyttes dette ned til under 8`minus. Veisaltet fryser til sjøis
som er meget seig og snø som kommer oppå, binder seg ikke til isen.
Vi så dette i fjor vinter på Sørlandet, hvor E 18 var stengt i flere
dager. Vegvesenet skyldte på dårlig skodde utenlandske vogntog,
men redningsbiler og brøytebiler hadde også store problemer med
å ta seg fram. I tillegg forårsaker saltet rustskader på biler for
over 5 milliarder i året. Moderne biler tåler heller ikke dette
og da saltet ioniserer og lager krypestrøm, settes elektronikken
ut av spill og mange har opplevd bremsesvikt pga. dette. Videre
har saltet forurenset 18 av 56% av innsjøer som har fått saltholdig
bunnvann. Private vannkilder er forurenset og erstatninger har blitt
utbetalt. Saltet dreper nære vegetasjon og når saltet har kommet ned
i grunnvannet, har vi saget av den grenen vi sitter på.
Vintervedlikeholdet er heller ikke bra når saltslaps
ligger igjen i veibanen og i veikantene. Bilistene må da kjøre "bort"
dette. Vegdirektoratet og VV uttaler at veisalting er en vitenskap, noe
vi er helt enig i. Bør kun brukes når fks. regn fryser på bakken.
Selv da gjør sand-grus samme effekt. Nå pøses det ut over 200 000
tonn med veisalt. I tillegg bruker andre offentlige etater en del,
så vi snakker om kollosale mengder. Våt vei slites også 5-6 ganger
så fort som tørre veier. Saltet løser opp bitumen- bindemiddelet
i asfalten og vi ser det blir raskt hjulspor. Vi har tatt opp dette
med miljøvernminister Erik Solheim som forteller at VV har fått
4 år til å komme med en konklusjon, men at han følger nøye med?
Vi skal forfølge dette svaret. Miljø- og Forurensingsdirektoratet
har heller ikke nevnt veisalting på sine hjemmesider og dette synes
vi er merkelig og skal også følge opp!
Så da er Vegdirektøren overlatt ansvaret for
miljøet i forbindelse med veisalting?
Vi har hatt kontakt med både Direktorat og VV og
de innrømmer at de som utfører selve saltingen ikke har den nødvendige
kunnskap. Vi tror heller ikke at dette nytter da saltets effekt
og oppførsler lar seg påvirke av mange forskjellige ting. Kan derfor
også brukes til frysing av skiløyper?
La oss få tilbake normale forutsigbare vinterveier
i dette vinterlandet. Vi er lei av alle eksperimentene som ikke
fører noe sted, men bare ødelegger materiell og natur!
Bilaksjonen henviser til andre land rundt oss, som
ikke har vår store formue, men utenlandsgjeld i stedet. De har bygget
og bygger ut sine veinett i stort tempo. Hvordan i all verden klarer de
dette?
Svenskene gjør det også uten bompenger? Hva har
de oppdaget og ikke vi?
Gode veisystem er meget viktig for et land,
da vi lever i en global konkurransesituasjon.
Dette ordet er hele hemmeligheten som alle land rundt
oss har oppdaget. I Norge har et vikarierende flertall på Stortinget
i alle år kun sett på kontantstrømmen inn i Statkassa som inntekter. Vi
tror nok at oljeinntektene har vært medvirkende til dette. Vi har
nok og er fornøyde med det?
Med veier av høy standard i forhold til dagens standard
oppnår vi følgende:
På disse 3 områdene vil det bety en årlig avkastning
på 62% hvert år i hele veiens levetid.
Dette betyr igjen at en investering er tilbake
som kapital etter kort tid. Vi har detaljert utregning på dette
og den eneste kritikken vi har fått på regnestykket, er at vi har
tatt for lite i.
Det er denne oppdagelsen som våre naboer og andre
land bygger veier for.
ULYKKER (Kilde:
TØI) | | |
Antall ulykker
årlig med personskade | | 8 400 |
Kostnader per
ulykke | | 3 400 000 |
Totale kostnader
per år | | 28 560 000 000 |
Antatt
reduksjon ved bedre veier / nyere biler 20 %? | | 20 % |
Reduserte
kostnader ved bedre veier / biler | 5,7 mrd. | 5 712 000 000 |
NÆRING
(Kilde: SSB – 2003 tall) | | |
Norsk transportnæring
(6,4 % av norsk sysselsetting) | | 48 000 000 000 |
Økning
i snittfart fra 50 til 70 kmt ved bedre veier? | | |
40
% øket hastighet = 20 % reduserte kostnader? | | 20 % |
Besparelse
for transportnæringen | 9,6 mrd. | 9 600 000 000 |
PERSON
TRANSPORT (Kilde: SSB) | | |
Snitt reisetid
per dag og per nordmann 1t 23 min (2003) | | 1,23 |
Antall nordmenn
| | 4 640 000 |
Andel personbil
og buss (veitransport) | | 0,90 |
Antall dager | | 365 |
Total reisetid
med bil eller buss (90 % av transport) | | 1 874 815 200 |
Timepris
anslag? | | 250 |
Total
kostnad for reiser? | | 468 703
800 000 |
10
% reduserte kostnader? | | 10 % |
Besparelse for samfunn, bedrifter
og befolkning | 46,8 mrd. | 46 870 380 000 |
Sum besparelse årlig | 62,1 mrd. | 62 182 380 000 |
Det ble en lang kommentar, men det er også et stort
og alvorlig tema. Det er ikke lett å komme med nytenkning, men hvis
det kan føre til noe godt, så hvorfor ikke?
Fra våren 2005 har vi oppfordret til en Samferdselsdebatt
og når vi nå ser på forholdene og problemene på både jernbane og
vei, så er det synd det ikke har vært interesse for dette på Stortinget!
Opplysningsrådet for Veitrafikken er en paraplyorganisasjon
som fremmer en effektiv veitrafikk med minst mulig skade på mennesker
og miljø. Våre medlemmer spenner fra veibrukere og veibyggere via
bilforhandlere og verksteder, til trafikksikkerhetsorganisasjoner.
Vi er bekymret over dagens dårlige veistandard, og registrerer at de
årlige bevilgningene innebærer en svært langsom utvikling i retning
av å komme à jour med standardkravene og behovene i befolkningen.
En rekke rapporter har de senere årene avdekket gapet
mellom de krav forvaltningen har definert på basis av Stortingsvedtak
og de krav befolkningen har til god og sikker infrastruktur og den
faktiske veistandarden på riks- og fylkesveinettet. Dette gir grunn
til å spørre seg i hvor stor grad dagens veiforvaltning bidrar til
å oppfylle Stortingets vedtak om Vegloven av 1963 og Nasjonal transportplan.
Vi ber Riksrevisjonen foreta en grundig forvaltningsrevisjon
av riksveiene for å belyse følgende:
I hvor stor grad
bidrar veiforvaltningen til å oppfylle Vegloven § 1 a?
I hvor stor grad bidrar veiforvaltningen
til å oppfylle Stortingsvedtak om de overordnede målene i transportpolitikken
i Nasjonal transportplan?
Hvilke råd vil Riksrevisjonen gi til veiforvaltningen
gitt de økonomiske rammebetingelser som kan forventes?
Forvaltningsrevisjonens siktemål er å kartlegge om
Stortingets vedtak og forutsetninger er oppfylt. Et sentralt Stortingsvedtak
og grunnleggende for veiforvaltningen er Vegloven av 21. Juni. Nr.
23 1963. I formålsparagrafen går det frem at loven skal sikre "planlegging,
bygging, velikehald og drift av offentlege og private vegar, slik at
trafikken på dei kan gå på eit vis som trafikantane og samfunnet
til ei kvar tid kan være tente med. Det er ei overordna målsetting
for vegstyresmaktane å skape størst mogleg trygg og god avvikling
av trafikken og ta omsyn til grannane, eit godt miljø og andre samfunnsinteresser ellers".
Med utgangspunkt i Vegloven er forskrifter, vegnormaler
og håndbøker for planlegging, drift, vedlikehold og bygging av offentlige
veier utarbeidet av Statens vegvesen. Vegnormalene gjelder for bygging
av ny veg og håndbøkene gjelder for drift og vedlikehold, og felles
for alle er at de kan fravikes av budsjettmessige hensyn. Dette
har som konsekvens at de kravene som stilles for å ivareta Stortingets
vedtak i Vegloven, realiseres i den utstrekning det er tilfredsstillende
økonomiske rammer. De økonomiske rammene fastsettes av Stortinget gjennom
årlige budsjettvedtak, og har i en årrekke ikke vært tilstrekkelige
for å bygge ut og vedlikeholde veiene i tråd med kravene.
Flere rapporter fra Statens vegvesen de senere
år dokumenterer dette:
Kilde: Statens vegvesens tilstandsanalyser 2006, Nasjonal
transportplan 2010-2019, St.prp. nr 1 (2009-2010) Samferdselsdepartementet,
OFV
Gapet som Statens vegvesen har kartlagt, består i
avviket mellom faktisk veistandard og krav til standard dersom veien
skulle bygges ny. Krav til ny vei er fastsatt i Statens vegvesens
håndbok 017, Vegnormaler. Det foreligger ikke egne krav til eksisterende
vei i Statens vegvesens serie av håndbøker. Dersom vegnormalene
ikke skal gjelde på eksisterende vei, bør egne krav utarbeides.
Kilde: Statens vegvesen. Nasjonal transportplan 2010-2019,
St.prp. nr 1 (2009-2010) Samferdselsdepartementet, OFV
Når de årlige budsjettvedtakene er for lave
gjennom mange år, tilrettelegges det for et økende gap mellom veikravene
på den ene siden og faktisk veistandard på den andre siden. Stortinget gjør
det umulig for veiforvaltningen å realisere de kravene vegforvaltningen
selv har fastsatt for å oppfylle Stortingets vedtak. Dette er en
praksis som neppe kan være formålstjenlig å opprettholde. Hva vil
riksrevisjonen anbefale i dette tilfellet?
Riksrevisjonen skal veilede forvaltningen for
å forebygge fremtidige feil og mangler. Det bør være et sentralt
mål for norsk veiforvaltning at faktisk veistandard er i tråd med
de fastsatte kravene. Ethvert avvik fra veiforvaltningens krav knyttet
til kvaliteten på veiene, fra drift via vedlikehold til teknisk/geometrisk
standard, må være å betrakte som en forvaltningsfeil- eller mangel.
OFV har sammen med en rekke organisasjoner i mange
år anbefalt Stortingets politiske partier å øke de økonomiske rammene
slik at veistandarden kan bringes à jour med standardkravene. Likevel
viser våre analyser at Stortingets budsjettvedtak ikke gir rom for
å realisere forvaltningens egne standardkrav før om 60 – 90 år.
Ifølge en rapport fra analyseselskapet Rambøll finnes
det "ingen lover, forskrifter eller normaler som sier noe om når
målene om effektiv, sikker og miljømessig vetransport skal nås"
(Rambøll 2009, vedlagt).
Dette innebærer at veiforvaltningen fortsatt
vil bære preg av feil og mangler i alle disse årene. Dette kan neppe
være i tråd med god offentlig forvaltningsskikk. En løsning er at
veiforvaltningens standardkrav bringes i bedre samsvar med de økonomiske
rammene i Stortingets budsjettvedtak. Det betyr at standardkravene
til vedlikehold må justeres ned betydelig. Dette vil igjen svekke
forvaltningens evne til å realisere målene i Nasjonal transportplan
og Vegloven. Vi ber Riksrevisjonens gi råd til Veiforvaltningen hvordan
disse dillemmaene bør håndteres på en god måte.
Dagens veiforvaltning har videre ført til et
gap mellom befolkningens behov for gode og sikre veier på den ene
siden, og faktisk veistandard på den andre siden.
Det økende standardgapet blir av Regjeringen identifisert
som en hovedutfordring, i Stortingsmeldingen for Nasjonal transportplan
2010-2019 (St.meld. nr. 16 008-2009) heter det at utfordringene
for den videre utviklingen av transportsystemet blant annet er knyttet
til (sitat):
Til tross for at det legges opp til et betydelig
løft, og forutsatt at planen realiseres, vil det fortsatt være et
betydelig gap mellom transportbehov og standard på veiene over hele
landet i 2019. Blant annet vil kun 350 km av totalt 1240 km på riksveinettet
breddeutvides og få to felt med gul midtstripe ved utgangen av 2019.
Det vil fortsatt være store vedlikeholdsbehov over hele landet.
I lys av den forventede befolknings- og trafikkveksten i tiårsperioden,
vil standarden neppe være veldig mye nærmere befolkningens behov
i 2+19.
Gapet mellom befolkningens behov og faktisk veistandard
kommer tydelig til uttrykk i form av lav tilfredshet med offentlige
veier. I den store innbyggerundersøkelsen som Direktoratet for forvaltning
og IKT har utført på oppdrag fra Regjeringen ved Fornyings- og administrasjonsdepartementet,
går det frem at:
3. Brukernes tilfredshet
med riksveiene er meget lav. Vei er det tjenesteområdet av alle
offentlige tjenester, statlige, fylkeskommunale og kommunale, som
innbyggerne er minst tilfredse med
Kilder. Direktorat for forvaltning og IKT, Innbyggerundersøkelsen
2010
Statlig tilsyn er ett av flere virkemidler for
å følge opp Intensjonene i lovverket. Tilsynet med måloppnåelse
i veisektoren føres av sektoren selv ved Statens vegvesen og Samferdselsdepartementet.
I andre sektorer, som helsesektoren, er det etablert en uavhengig
tilsynsmyndighet. Den modellen veisektoren benytter kan være uheldig på
flere måter; først og fremst ved at Statens vegvesen både skal ivareta
rollen som uavhengig tilsynsmyndighet og være departementets fagansvarlige
i veisaker. Dermed vil Statens vegvesens tilsynsvirksomhet være
å betrakte som internkontroll, og det er problematisk at ingen fører
tilsyn med denne. Vi imøteser Riksrevisjonens vurdering av dette.
Vi håper Riksrevisjonen vil vurdere disse momentene
og foreta en grundig gjennomgang av veiforvaltningen i tråd med
Lov og instruks om Riksrevisjonen. Det er grunn til å stille spørsmål ved
den lave måloppnåelsen i veiforvaltningen, både målt i forhold til
standardgapet og i forhold til innbyggermisnøyen.
Det er behov for forvaltningsrevisjon på alle
tre forvaltningsnivåer (stat, fylkeskommune og kommune) slik vi
ser det. Ettersom Riksrevisjonens oppgave er å følge opp Stortingets
vedtak, vil riksveiene være en naturlig avgrensning i første omgang.
I neste omgang bør søkelyset rettes mot Forvaltningsreformen og
overføringen av øvrig riksveinett fra staten til fylkeskommunene.
Vi kan dokumentere alle momenter i brevet, og bistår
gjerne ved behov.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 16. februar 2010
Anders Anundsen |
Øyvind Vaksdal |
leder |
ordfører |