Gjennom siste halvdel av 1900-tallet økte antallet
museumsenheter betraktelig. Gjennomgående var museumslandskapet
befolket med små institusjoner med begrensete ressurser både faglig
og økonomisk. Samtidig representerer museumsdrift sammensatte og
til dels kostbare oppgaver, som omfatter både å sikre og bevare
samlingene og å drive en kunnskapsbasert og dialogorientert formidlingsaktivitet. Det
kreves gode lokaler med strenge krav til klimaforhold, brann- og
tyverisikring, og det er behov for variert spesialistkompetanse
for å kunne ivareta forsknings- og formidlingsoppgaver. Dette misforholdet
mellom institusjonenes faglige og økonomiske soliditet og kompleksiteten i
de museumsfaglige oppgavene var en av årsakene til at Kultur- og
kirkedepartementet lanserte en omfattende museumsreform i St. meld.
nr. 22 (1999–2000) Kjelder til kunnskap og oppleving, abm-meldingen.
Stortinget ga sin tilslutning til abm-meldingen 1. desember
2000, jf. Innst. S. nr. 46 (2000–2001).
Arbeidet med reformen kom i gang i 2001, og denne
meldingen gjør opp status for arbeidet.
Hovedtiltaket i abm-meldingen var forslaget
om bedre strukturering av museumslandskapet. Målet var en struktur
der hvert fylke har et mindre antall museer med en så sterk faglig
og økonomisk plattform at de kan inngå i et nasjonalt museumsnettverk.
Et operativt ansvar ble gitt til Norsk museumsutvikling
(fra 2003 ABM-utvikling) for å gjennomgå strukturen på museumsfeltet
i samarbeid med fylkeskommunene.
I tråd med nettverkstenkningen, slo abm-meldingen
fast at det ikke var tjenlig å opprettholde de ulike kategoriene
tilskuddsordninger som da fantes. Museene var delt i nasjonale institusjoner,
knutepunktinstitusjoner og museer som fikk midler over en generell
tilskuddsordning. Målet var å samle disse forvaltningsmessig for
å få et dynamisk samspill mellom alle museene med tilskudd over
det statlige kulturbudsjettet.
Abm-meldingen la videre opp til et delt finansieringsansvar
mellom stat og region som hovedprinsipp. Det ble pekt på alternativet
med direkte statstilskudd der staten bidrar inntil 60 pst. og regionen
med minst 40 pst.
I sammenheng med strukturtiltaket ble det også pekt
på behov for kvalitativ utvikling av museumsfunksjoner som samlingsforvaltning,
formidling og vedlikehold. Utfordringer ble også definert innen
museumsfaglige fokusområder som kystkultur, industri og sørvisnæringer, økologi
og miljøvern, handlingsbåren kunnskap, dessuten den flerkulturelle
utfordringen.
St.meld. nr. 49 (2008–2009) Framtidas museum er
strukturert i tre hoveddeler. Del I Hovedmål beskriver bakgrunn
og overordnede mål for museumspolitikken. Det gjøres rede for mål, bakgrunn
og gjennomføring av museumsreformen og mål for meldingen.
Del II Status er en statusrapport for museumssektoren.
Kap. 3, 4 og 5 viser endringer og utviklingstrekk i reformperioden
både når det gjelder organisering og aktivitet for museene som mottar
tilskudd fra Kultur- og kirkedepartementet. En visuell framstilling
på fylkesvise kart viser hvordan museer har gått sammen i nye enheter.
Hvert museum beskrives med profil og nøkkeltall. Deretter presenteres
de faglige museumsnettverkene. Med utgangspunkt i den årlige museumsstatistikken
og innspill fra museene, gjøres det så rede for endringer på feltet
når det gjelder formidling, forskning, utvikling og forvaltning
av samlingene, organisasjon, administrasjon og økonomi, samt offentlige
tilskudd. I del II beskrives også status for arbeidet med minoriteter
og kulturelt mangfold (kap. 6), samiske museer (kap. 7) og andre
departementers aktivitet på museums- og kulturminnefeltet (kap.
8).
Del III Tiltak behandler aktuelle utfordringer med
tilhørende vurderinger og tiltak. Mens museumsreformen har vært
preget av strukturendringer, vil det i årene som kommer legges økt vekt
på å utvikle museenes innhold og aktivitet. Et overordnet perspektiv
er museenes samfunnsrolle. Museene skal være profilerte samfunnsinstitusjoner.
Det vil være en hovedmålsetting for det videre arbeidet å stimulere
museene til solid faglig innsats i utøvelsen av samfunnsrollen.
Institusjonene vil selv måtte ha hovedansvar for å styrke den faglige
aktiviteten. De faglige nettverkene og fellestiltak vil være viktige
verktøy i denne utviklingen og ABM-utvikling vil få et tydelig mandat
for å medvirke til samordning, nytenking og kompetanseheving. Sentrale
områder for tiltak vil være bygnings- og arenautvikling, digitalisering,
samlingsutvikling og forskning, samlingsforvaltning, formidling og
kommunikasjon samt utvikling av museene som organisasjoner.
Økonomiske og administrative konsekvenser av meldingen
blir presentert i kap. 17.
I abm-meldingen ble det understreket at museene
må arbeide og fungere i et todelt perspektiv: de skal ha sitt primære
nedslagsfelt i sine lokale og regionale miljøer, samtidig som de
skal inngå i et nasjonalt museumsnettverk.
Fram til nå har institusjonene, med bistand
fra fylkeskommunene, ABM-utvikling og delvis også departementet,
lagt ned et stort arbeid i å samorganisere en rekke museumsenheter
til større og mer slagkraftige enheter. I noen grad er det rett
å si at hovedpersepektivet har vært innrettet på de strukturelle
og organisatoriske aspektene i museumsreformen.
Samtidig er det på sin plass å understreke at
det primære målet med museumsreformen var å skape sterkere museumsfaglige
institusjoner som kan gå aktivt inn i de mange utfordringene i museenes
samfunnsrolle.
Det har vært nedlagt et omfattende arbeid fra museene
og forvaltningsaktørene for å oppnå den endringen i museumslandskapet
vi ser i dag. Museene har i hovedsak vist stor evne og vilje til omstilling
og nytenking. Et sentralt punkt i gjennomføringen av reformen er
dialogen mellom staten og øvrige forvaltningsnivåer.
ABM-utvikling (før 2003 Norsk museumsutvikling)
har vært den operative statlige aktøren i museumsreformen og har
basert arbeidet på nær kontakt med øvrige forvaltningsnivåer og
med museumsmiljøene.
Fra statlig side har det i arbeidet vært viktig
å balansere reformens signaler med museenes selvstendige ansvar
for utviklingen. Det har også vært lagt vekt på å ha en god dialog
med Norges museumsforbund.
ABM-utvikling har hvert år i perioden 2001–2009
gjennomført fylkesvise kontaktmøter med deltakelse fra museene,
kommuner og fylkeskommunen og i varirerende grad fylkespolitikere.
Et ledd i arbeidet med museumsreformen har vært
utviklingen av nasjonale museumsnettverk som beskrevet i kulturmeldingen:
«Staten vil leggja til rette for nettverksorganisering av ei rad ulike
museumsfunksjonar ved ulike museum over heile landet». Etableringen
av nettverk skjer på bakgrunn av innspill fra museene i dialog med
ABM-utvikling, og i dag er det inngått avtaler med 24 museer om
nettverksansvar på ulike områder.
Fram til 2004 forvaltet fylkeskommunene både egne
midler samt den statlige tilskuddsordningen til museene. Forvaltningen
var forankret i fylkesvise museumsplaner, der både struktur og innhold
i museumsutviklingen ble omtalt og vurdert. Omleggingen av den statlige
tilskuddsordningen i statsbudsjettet i 2004, der statens driftsmidler
fordeles direkte fra Kultur- og kirkedepartementet til det enkelte
museum, bidro imidlertid til en forskyvning av tyngdepunktet fra
fylkene til staten, med en tydeligere nasjonal museumspolitikk.
I lys av dette har ABM-utvikling lagt sterk
vekt på å forankre reformarbeidet i fylkeskommunene, som en nødvendig
regional drivkraft i prosessene for konsolidering. Samlet har fylkeskommunene
vært sentrale i gjennomføringen, og flere har også stilt midler
og ressurser til rådighet for å sikre gode prosesser underveis.
Regjeringa vil realisere kulturløftet gjennom
en opptrapping av kultursatsingen til én pst. av statsbudsjettet
innen 2014.
Målet med denne meldingen er å legge til rette for
å styrke den faglige dimensjonen i de enhetene som nå inngår i det
nasjonale museumsnettverket. Deler av det økonomiske grunnlaget er
allerede på plass. Nå skal utvikling av museene som museumsfaglige
kunnskapssentra og solide organisasjoner prioriteres. Museene skal bli
i bedre stand til å utvikle seg som profilerte samfunnsinstitusjoner.
Departementet vil i det videre arbeidet legge
til rette for at museene kan styrke sine faglige profiler. Her er
det viktig at det settes i gang tiltak som sikrer faglig utvikling
over hele aktivitetsfeltet, likevel uten at det legges opp til at
alt er like viktig og at alle tiltak skal skje samtidig. I et kulturpolitisk
perspektiv er det viktig å skape rammevilkår som stimulerer museene
til faglig solid innsats i utøvelsen av deres samfunnsrolle.
Følgende hovedmål foreslås for museumssektoren:
Forvaltning: Museenes
samlinger skal sikres og bevares best mulig for ettertiden og gjøres tilgjengelig
for publikum og for forskning. Viktige delmål vil være gode sikrings-
og bevaringsforhold samt prioritering og koordinering av samlingene.
Forskning: Forskning og kunnskapsutvikling ved
museene er et nødvendig faglig grunnlag for innsamling, dokumentasjon
og formidling. Et delmål vil være økt forskningssamarbeid, både
i museumsnettverket og mellom museene og forskningsmiljøer i kunnskapssektoren.
Formidling: Museene skal nå publikum med kunnskap
og opplevelse og være tilgjengelig for alle. Det innebærer målrettet
tilrettelegging for ulike grupper og aktuell formidling som fremmer
kritisk refleksjon og skapende innsikt.
Fornying: Gjennom faglig utvikling, nytenking og
profesjonalisering, skal museene være oppdaterte og aktuelle i alle
deler av sin virksomhet, være solide institusjoner og ha en aktiv
samfunnsrolle. Et delmål vil være å utvikle digital forvaltning
og formidling.
Det understrekes at institusjonene selv må bære hovedansvaret
for å styrke den interne faglige aktiviteten. Fra statlig side vil
det bli lagt spesiell vekt på tiltak som styrker samarbeid mellom
institusjonene, mellom det nasjonale museumsnettverket og museer
utenfor dette nettverket og på fellestiltak, blant annet innenfor
digitalisering, som ikke kan løses innenfor enkeltinstitusjoner.
ABM-utvikling vil få et tydelig mandat i gjennomføringen av dette
arbeidet.
Meldingen gir en oversikt og beskrivelse av
museene med driftstilskudd fra Kultur- og kirkedepartementet. Omtale
og oversikt over arenaer tar utgangspunkt i museenes egne tilbakemeldinger i
forbindelse med meldingsarbeidet og inkluderer en kartfesting av
museenes arenaer.
Oversikten gir en framstilling av 85 museer
med driftstilskudd fra Kultur- og kirkedepartementet, et antall
som er resultatet av de omfattende konsolideringsprosessene som
har vært gjennomført i reformperioden. Tallet vil reduseres ytterligere etter
sluttføring av pågående og framtidige prosesser. De 85 museumsenhetene
består samlet av over 300 tidligere selvstendige museer og nærmere
400 formidlingsarenaer, noe som gir et bilde av et museumsnettverk
som har integrert arenaer og aktiviteter på et bredt grunnlag både
nasjonalt, regionalt og lokalt.
Meldingen gir også en oversikt over de 24 faglige
museumsnettverkene som er etablert, samt to tverrsektorielle amb-nettverk.
For nærmere presentasjon av de enkelte institusjonene
og nettverkene vises det til meldingens kapittel 3.
Forskning, kunnskapsutvikling og formidling baserer
seg på det materielle grunnlaget som samlingene representerer. Dette
betinger at samlingene forvaltes på en god og gjennomtenkt måte,
med planer for utvikling og oversikt over tilstand, omfang og kvalitet.
Det er viktig å utvikle museenes samlingsplaner for å integrere samlingsarbeidet
tettere med forsknings- og formidlingsarbeidet.
Museene skal dessuten være samfunnsarkiv for materielle
levninger som belyser vår natur- og kulturhistorie. Gjenstander
og dokumentasjonen av den sammenhengen de har stått i utgjør kildematerialet.
Slik er museene viktige materialbanker og kan på mange måter sees
på som arkiv for materiell kultur. Samlingenes kvalitet og representativitet
blir derfor av stor viktighet. Museene skal være forsknings- og formidlingsinstitusjoner.
Samlingene skal være et sentralt utgangspunkt for forskning, formidling
og undervisning, og museenes innsamling skal være relatert til disse
formålene. En forskningsbasert formidling av høy kvalitet er således grunnlaget
for at museene skal kunne fungere som gode samfunnsinstitusjoner.
Museene med driftstilskudd fra Kultur- og kirkedepartementet
hadde totalt 3 314 027 gjenstander i 2008.
Flere større museer rapporterer om en tilnærmet innsamlingsstopp
for å kunne prioritere katalogisering av tidligere etterslep og
andre presserende oppgaver. Likevel ser det ut til at det samlet sett
er en relativt jevn økning i samlingene.
Fra museumsreformen startet i 2001 og til siste statistikk
for 2008 har samlingene av kulturhistorisk materiale ved de museene
økt fra 2,2 til 2,8 millioner gjenstander. Dette er en økning på over
25 pst. Hvis økningen fortsetter i samme tempo vil dette bety en
tilnærmet dobling av disse samlingene på de nærmeste 30 årene.
Kvaliteten av museenes samlinger kan ikke bare måles
ut fra mengde og bevaringstilstand. Dokumentasjonen av det innsamlede
materialet har stor betydning for samlingenes verdi både for forskning
og formidling. Ut fra et slikt perspektiv er det viktigere å samle
et begrenset materiale som er dokumentert i en bred kontekst, enn
å samle store mengder materiale med mangelfull eller sterkt avgrenset
dokumentasjon.
I en situasjon der det ikke er mulig å samle
på alt, er det viktig at museene foretar bevisste prioriteringer
og valg og at det er et samarbeid mellom museene slik at vi får
best mulig resultat av den samlede innsatsen. I samarbeid med Norsk Folkemuseum
har derfor ABM-utvikling nedsatt en arbeidsgruppe for å se på utfordringer
knyttet til innsamling ved de kulturhistoriske museene.
Museenes årlige rapportering viser at det er
varierende hvor langt museene har kommet i den planmessige samlingsforvaltningen.
Ifølge rapporteringen for 2008 fra har:
På grunn av de store endringene i museumslandskapet
er det vanskelig å gi et bilde av i hvilken grad planarbeidet er
styrket i de senere årene. Det er grunn til å anta at omfang og kvalitet
på planarbeidet vil øke vesentlig som et resultat av museumsreformen,
som ledd i den profesjonaliseringen som gjør seg gjeldende både
på leder- og styrenivå. Mange av de mindre museene som manglet planer,
går nå inn i større konsoliderte enheter med større kompetanse på feltet.
I de første årene har konsolideringen krevd store ressurser til
selve omstruktureringen. Når den nye strukturen nå langt på vei
er etablert er det klare tegn til sterkere fokus på de faglige utfordringene.
Helheten i samlingsforvaltningen er viktig for
å kunne få en god prioritering i arbeidet. Det er nå en tendens
til at museene samler planverkene i en enhetlig samlingsplan. Noen
ønsker å lage regionale samlingsplaner, og noen ønsker en nasjonal
plan for samlingsforvaltning, slik at innsamling og bevaringsansvar
kan sees i en nasjonal sammenheng.
I Kultur- og kirkedepartementets årlige tilskuddsbrev
til museene understrekes museenes ansvar for tilfredsstillende kontroll
over samlingene. Departementet peker spesielt på institusjonenes
selvstendige ansvar for sikring gjennom en plan som skal bestå av
risikovurderinger, etablering av forebyggende og begrensende tiltak,
samt planer for evakuering. 64 pst. av museene rapporterer i 2008
om bevaringsplan.
Et generelt inntrykk fra rapportering, fylkesmøter
og nettverksarbeid er en stadig økende bevissthet om behovet for
tilfredsstillende bevaring og sikring av museumssamlingene. Det er
også i økende grad dialog om samarbeid og samhandling. Ikke minst
gjelder dette ønsket om å etablere fellesmagasiner for god oppbevaring og
i mange tilfeller også ønske om fellestjenester knyttet til disse.
I perioden 1999–2008 ble det gjennomført en omfattende
vurdering av samlingene ved norske museer. Undersøkelsen har omfattet
422 museer/museumsavdelinger over hele landet.
Undersøkelsen viser store behov for bedre magasiner
og utbygging av konserveringstjenester. Om lag halvparten av gjenstandssamlingene
oppbevares i lokaler som ikke har tilfredsstillende forhold. Disse
lokalene utgjør 70 pst. av det totale arealet, noe som tilsier svært
store behov for nye magasiner eller opprusting av eksisterende.
74 pst. av museene melder om at de har en sikringsplan.
Dette tyder på at museene har utviklet større bevissthet om sikringsspørsmål
enn andre deler av samlingsforvaltningen.
Imidlertid har ABM-utviklings tilstandsvurdering
av museumssamlingene avdekket store mangler i sikringen for en omfattende
del av gjenstandssamlingene. En viktig del av arbeidet er å styrke
kompetansen og organiseringen ved det enkelte museet, samtidig som
det er nødvendig med omfattende investeringer i bygninger og utstyr.
De kulturhistoriske museene rapporterer at store deler
av samlingene ikke er tilfredsstillende registrert. Dette har dels
sammenheng med at museer har tatt inn samlinger som de ennå ikke
har hatt kapasitet til å registrere, og dels at den registreringen
som er foretatt er mangelfull.
Med digitalisering menes hovedsakelig to oppgaver:
Overføre katalogposter
(metadata) fra konvensjonelle medier til digital form.
Lage digitale kopier eller representasjoner
av fysiske samlinger (foto, film, lyd, dokumenter, gjenstander).
I digitaliseringsmeldingen (St.meld. nr. 24 (2008–2009))
er det påpekt at museene bare har utløst en liten del av det store
potensialet som ligger i digitale verktøy, og står overfor store
utfordringer og muligheter innenfor bruk av digital teknologi. Meldingen
understreker at å utvikle museenes digitale virksomhet krever digital
infrastruktur, standarder, god praksis, veiledning og kompetanse
både til produksjon av digitale representasjoner av samlingene og
produksjon av gode metadata, for at samlingene skal være søkbare
og plasseres i en forståelig kontekst.
Museene har store uløste oppgaver innenfor bevaring,
og det er da naturlig å vurdere om alle samlinger skal bevares og
om de skal bevares under samme forhold. Norsk museumsutvikling fikk
i 1997 utført en juridisk utredning om de rettslige skrankene for
avhending av museumsgjenstander. Denne utredningen konkluderte med
at museer med vedtekter om at samlingene ikke kan avhendes, og museer
med forpliktelser knyttet til gaver og gavesalg har små muligheter til
å avhende eldre materiale. Utredningen førte blant annet til en
anbefaling til museene om å vurdere endringer i vedtekter og å innføre
avtaler ved inntak av gjenstander som kunne åpne for slike muligheter.
Selv om det er begrensede muligheter for avhending så kan museene
gjøre prioriteringer av bevaring og bruk av materialet. Flere museer
har signalisert at de ønsker å styrke arbeidet med prioritering
av samlingene. Dette er også i tråd med Kultur- og kirkedepartementets
tildelingsbrev, der det understrekes at museene skal sørge for en
tilfredsstillende sikring, forvaltning og prioritering av samlingene.
I en situasjon der museene har begrensede ressurser til alle bevaringsoppgavene,
blir en slik prioritering viktig.
Det må legges til grunn at museumssamlingene betraktes
som en felles ressurs og at museene må være åpne for å låne ut deler
av samlingene til andre.
Den største hindringen for økt lånevirksomhet mellom
museene er kostnadene for nødvendig konservering og håndtering av
gjenstandene, krav til sikring og behov for ekstra forsikringsavtaler.
Det er flere ganger reist spørsmål om museene burde
satse mer på utlån til eksterne brukere, som for eksempel kontor,
hotell og restauranter, for å øke egeninntektene. ABM-utvikling
har tidligere vurdert dette spørsmålet og konkludert med at det
bare unntaksvis vil være penger å tjene på slik virksomhet hvis
man skal legge en forsvarlig gjenstandspleie og oppfølging til grunn.
For innlån av gjenstander fra utlandet spiller
den statlige forsikringsordningen en viktig rolle, og den gir anledning
til visning i Norge av et kunst- og kulturhistorisk materiale som
museene ellers ikke ville hatt muligheter for å låne inn. Fra museer
er det også ytret ønske om å få utvidet denne ordningen til å gjelde
lån innenfor landets grenser, og Kultur- og kirkedepartementet har
nå bedt ABM-utvikling vurdere dette spørsmålet nærmere.
Museene spiller en viktig rolle i arbeidet med arkiver
etter private virksomheter (organisasjoner, personer og bedrifter)
og forvalter dermed sentrale deler av kildegrunnlaget til kunnskap om
privat samfunnssektor. Samlet har museene over en fjerdedel av det
som samlet er bevart av privatarkiver.
Museenes rolle overfor private arkiver varierer sterkt,
avhengig av i hvilken grad det er etablert egne arkivfaglige institusjoner
i de enkelte fylkene. Det er nødvendig med bedre samordning og gode
fellesløsninger for oppbevaring, tilgjengeliggjøring og publikumsservice.
Dette er ledd i de regionale samhandlingsplanene som Riksarkivaren
og ABM-utvikling har tatt initiativ til.
Museene oppgir at nesten en tredjedel av materialet
er uordnet og derfor i praksis utilgjengelig for publikum.
På bakgrunn av at museene oppbevarer vesentlige
deler av samfunnets mest verdifulle privatarkiver og atskillige
hyllemeter kommunalt arkivmateriale, er det kritisk å gjøre noe
med denne situasjonen.
Parallelt med museumskonsolideringen har Riksarkivaren
og ABM-utvikling bygd opp et landsdekkende nettverk av koordinerende institusjoner
i privatarkivarbeidet. Disse skal fungere som regionale kompetansesentra
og bidra til å koordinere arkivarbeidet i sine fylker. Det er dermed
etablert en infrastruktur for nasjonal og regional samhandling i
privatarkivarbeidet, som sammen med museumsreformen bør gi gode
rammevilkår for et krafttak for privatarkiv i musea.
Riksarkivaren har med hjemmel i arkivloven utarbeidet
retningslinjer for arbeidet med privatarkiver. Dessuten har ABM-utvikling
og Riksarkivaren i fellesskap igangsatt prosjektet «Privatarkiv
i musea», som tar sikte på kvalitetsheving, standardisering og effektiv
samhandling.
Det overordnede målet er at de store kulturelle verdiene
som arkiver og annet kildemateriale representerer, blir tatt bedre
vare på og gjøres enklere tilgjengelig for befolkningen.
Museene har en avgjørende rolle i fotobevaringsarbeidet
i Norge.
Utfordringene på fotofeltet er på mange områder tilsvarende
det som gjelder forvaltning av museumsgjenstandene. Dette gjelder
behov for bedre magasiner med tilfredsstillende sikring og klimaforhold,
utbygging av konserveringstjenester, styrket kompetanse innen bevaring,
behov for bedre planer for håndtering av materialet, samt bedre
rekruttering med styrket utdanningstilbud. Tverrsektoriell koordinering
og samordning er fellesnevnere for å møte utfordringene på fotobevaringsfeltet.
I likhet med museenes øvrige samlinger er det
et klart behov for mer forskning og kunnskapsutvikling relatert
til det fotografiske materialet. Det er derfor uheldig at det bedrives
lite forskningsrelatert arbeid på kulturhistorisk fotografi i norske
museer. Preus museum har en nøkkelrolle på området, men også andre
museer med store fotosamlinger bør i større grad praktisere ulike
former for kunnskapsutvikling på fotografi.
Samtidig skiller foto seg ut ved mengdeutfordringen.
Fotobestanden ved museene med driftstilskudd fra Kultur- og kirkedepartementet
har økt med nærmere 60 pst. på fire år, fra i underkant av 13 til
nærmere 21 millioner. Om lag 60 pst. av materialet er ikke tilfredsstillende registrert,
og det er fremdeles mye av tilveksten som ikke skjer i samsvar med
planer.
God organisering og infrastruktur er viktig
for å møte mengdeutfordringen.
Den vesentligste utfordringen de nærmeste årene i
form av kursendring og ressursbehov er digitalisering og tilgjengeliggjøring.
Digitalisering av fotografi i museene vil være helt avhengig av
de generelle føringene for digitalisering i abm-sektoren, jf. digitaliseringsmeldingen,
der blant annet de tverrsektorielle utfordringene påpekes. Museene
har en viktig rolle i dette arbeidet både nasjonalt, regionalt og
lokalt.
Til tross for at fotografi er en høyt prioritert
materialtype i museenes digitaliseringsarbeid, er kun i underkant
av 10 pst. av materialet registrert i elektronisk format.
Foto- og privatarkivfeltet har mange felles
utfordringer. Museene har en nøkkelrolle i mange regioner, og det
er også et visst samsvar mellom regionale ansvarsinstitusjoner for
privatarkiv og fotobevaring. Samordning av det regionale fotobevarings-
og privatarkivarbeidet vil kunne styrke arkivkompetansen i museene
og fotobevaringskompetansen i arkivinstitusjonene, og gi både fagmiljøer
og publikum økt oversikt og tilgang.
Museene er sentrale aktører innenfor bygningsvernet.
Samlet ivaretar museene over 4 500 kulturhistoriske bygninger og
anlegg innenfor et vidt spekter; enklere boliger, tradisjonelle
gårdsbygninger, herregårder, kirker, småindustri, produksjonsbygninger,
tekniske og industrielle anlegg. Museenes bevaring og formidling
av kulturhistoriske bygninger og anlegg er et svært viktig supplement
til kulturminneforvaltningens vern og forvaltning.
Museene er både arenaer for bevaring, kunnskapsproduksjon
og formidling, der bygninger danner utgangspunkt for informasjon om
byggeskikk, håndverkstradisjoner, handlingsbåren kunnskap, bruk
og opplevelse. Koplingen av denne informasjonen er museenes styrke.
Det er derfor viktig at museene finner en balanse mellom vedlikehold
og formidling, og prioriterer oppgavene slik at denne balansen blir opprettholdt.
Forskning og kunnskapsutvikling anses som en av
de sentrale oppgavene ved norske museer på linje med innsamling,
bevaring, dokumentasjon og formidling.
Forskning er i museenes rapportering trukket fram
som et viktig innsatsområde av mange museer, både for eget museum
og for sektoren som helhet.
Museenes rapportering viser at mange opplever at
reformen har lagt et bedre grunnlag for forskningen i museene.
Noen hovedtendenser i reformens betydning for styrking
av forskningene i museene er:
nettverkene har bidratt
til økt forskning
større enheter har gjort det mulig å etablere
egne faggrupper for forskning
økt bevissthet om forskning og mer press
på resultater
økt forskerkompetent bemanning bidrar til
styrking av forskning
institusjonene blir mer attraktive partnere
for institusjoner i UH-sektoren
Museenes tilbakemeldinger viser at arbeidet
som pågår i nettverkene anses som viktig for utviklingen av forskningen.
Det er grunn til å understreke at samling i
større enheter har gjort det mulig å øke det faglige samarbeidet
generelt og etablere faggrupper for forskning som danner arenaer
for diskusjon av prosjekter, litteratur og manuskripter i museene. Dette
bidrar til å styrke forskningsarbeidet ved institusjonene.
Museene skal gi både kunnskap og opplevelse. De
skal være tilgjengelige for alle og være relevante og aktuelle samfunnsinstitusjoner
som fremmer kritisk refleksjon og skapende innsikt. En aktiv formidling
er derfor viktig både i et demokratiperspektiv og i et allment kulturperspektiv.
Reformperioden 2001–2008 gir et bilde av betydelig
økt formidlingsaktivitet ved museene. Dette gjelder både økning
i besøk, men også utvikling av aktiviteter over et bredt spekter.
Flertallet av museene peker på behov for mer
og bedre areal til formidling, formidlingspotensialet knyttes altså
i stor grad til fysiske rammevilkår. Behovet må også ses i sammenheng
med behovene som utvikles i takt med museumsreformen, der sterkere
fagmiljøer, større tilfang av gjenstander og økt økonomisk plattform
gir forventinger og ambisjoner.
Museene som får tilskudd over Kultur- og kirkedepartementets
budsjett hadde i 2008 totalt 5,9 millioner besøkende, som er en
liten nedgang på 58 000 fra 2007. Det er imidlertid verdt å merke
seg den store økningen fra 2006 til 2007 på hele 8 pst. I 2001 var
tallet for de samme museene 4,3 millioner, noe som gir ca. 35 pst.
økning i perioden 2001–2008.
En fjerdedel av museene svarte i museumsstatistikken
for 2008 «ja»på spørsmål om de har tilrettelegging for funksjonshemmede.
1. januar 2009 trådte den nye antidiskrimineringsloven
i kraft. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering
av personer med nedsatt funksjonsevne og omfatter alle samfunnsområder,
også informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).
ABM-utvikling har universell utforming som en prioritert
oppgave i sine måldokumenter og arbeider med konkrete tiltak.
Fra 2008 ble museene som mottar tilskudd fra Kultur-
og kirkedepartementet bedt om å rapportere på status og tiltak for
tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne.
St.meld. nr. 8 (2007–2008) Kulturell skulesekk for
framtida slår fast at kunnskap og innblikk i kulturarv og tradisjoner
er viktige og sentrale elementer i Den kulturelle skolesekken. Museene spiller
en viktig rolle i denne sammenhengen. Å besøke de større museene
har lenge vært en viktig del av opplæringen i skolen og kilde til
opplevelse og refleksjon om kunst og kultur. De fleste museer har
tilbud i Den kulturelle skolesekken.
Museumssektoren har gjennomgått en omfattende
endring i struktur og organisasjon, og museene har i hovedsak vist
stor vilje og evne til omstilling og nytenking. I svar på høringsbrevet fra
Kultur- og kirkedepartementet høsten 2008, er 60 pst. av museene
i hovedsak positive til effekten av sammenslåing, 40 pst. er mer
blandet, mens ingen er ensidig negative.
Etter gjennomføring av pågående konsolideringsprosesser
i 2009 vil det nasjonale museumsnettverket i Kultur- og kirkedepartementets budsjett
kunne bestå av om lag 75 museumsenheter. Disse omfatter over 300
tidligere selvstendige museer som var knyttet til den tidligere fylkeskommunale
tilskuddordningen, i tillegg til over 300 mindre, lokale museer
og formidlingsarenaer som er integrert i de nye, konsoliderte museene.
Rundt 65 pst. av museene melder om at de administrative
oppgavene blir bedre løst, og at de har blitt mer profesjonelle
i utførelsen av disse i reformperioden. Samtidig understrekes det
at ressursbruken til administrative oppgaver har økt betydelig.
Profesjonaliseringen av de administrative funksjonene
har vært viktig for museene, men det rapporteres også om administrativ
merbelastning, ikke minst i den mest hektiske perioden med sammenslåing
og utvikling av ny organisasjon.
I meldingen kapittel 5 framstilles nøkkeltall
for utviklingen fra 2005 til 2008 med angivelse av museenes egeninntekter,
offentlige tilskudd, kostnadsutvikling, tilskudd fra Kultur- og
kirkedepartementet, m.m.
I perioden 2005–2008 har museene hatt en jevn stigende
utvikling av egeninntektene. Egeninntektene har økt med i underkant
av 100 mill. kroner, en økning på 22,6 pst. i den aktuelle perioden.
Ser man på enkeltelementene i egeninntektene, utgjør
salg av varer og tjenester det viktigste elementet. I 2008 utgjorde
salg av varer og tjenester 38,7 pst. av museenes egeninntekter,
og det er en økning fra 31,5 pst. i 2005. Billettinntektene utgjør
24,1 pst. av egeninntektene, og dette er en stabil andel av de samlede
egeninntektene. Sponsormidler og gaver utgjør 13,3 pst. av egeninntektene,
og andelen er stabil i perioden 2005–2008. Kategorien andre egeninntekter
har blitt redusert siden 2005, både i nominelle tall og i den relative
andelen av egeninntektene.
De offentlige driftstilskuddene til museene
har økt enda mer enn egeninntektene. Størst økning har ordinære
driftstilskudd fra Kultur- og kirkedepartementet hatt i perioden
2005–2008, med over 46 pst.Også de fylkeskommunale og kommunale
tilskuddene til de aktuelle museene har økt betraktelig. Samlet
økte det ordinære offentlige driftstilskuddet til museene med over
42 pst.
Ser man på de relative andelene av museenes samlede
inntekter og tilskudd, er egeninntektenes andel redusert fra 28,9
pst. i 2005 til 26 pst. i 2008. Kultur- og kirkedepartementets ordinære driftstilskudd
utgjorde 39,5 pst. av inntekter og tilskudd i 2005 og har økt sin
andel til 42,3 pst. i 2008. Ordinære driftstilskudd fra fylkeskommuner
og kommuner utgjør en stabil andel på henholdsvis ca. 10,5 pst.
og 12,5 pst.
Museenes samlede kostnader har økt med over 500
mill. kroner, eller 36,7 pst. i årene 2005–2008. Størst prosentvis
økning har utgiftskategorien andre driftskostnader hatt, 51,4 pst.,
tett fulgt av avskrivninger med vel 50 pst. Lønns- og pensjonskostnader
økte med 34,5 pst., mens husleie og kostnader relatert til drift
av bygninger og lokaler, økte med 30 pst.
Hvis en ser på pensjonskostnader isolert, har disse
steget i fra 55,7 mill. kroner i 2005 til 87,5 mill. kroner i 2008
tilsvarende 57 pst. Dette er en utvikling departementet vil følge
med på.
Det er et overordnet mål at museene gjenspeiler det
samfunnet de er en del av. Museene er viktige premissleverandører
i et moderne demokratisk samfunn og skal ha en aktiv samfunnsrolle. Norge
har i økende grad blitt et flerkulturelt samfunn. Samene som urbefolkning
og de nasjonale minoritetene har en lang historie innenfor Norges
grenser, mens nyere minoriteter har preget den demografiske utviklingen
de siste 50 årene. Museene skal dermed reflektere et mangfold av perspektiver
og virkeligheter.
Internasjonalt blir kulturelt mangfold i stadig
økende grad framhevet som en berikelse for samfunnet og menneskeheten
og en drivkraft for videre utvikling. Å tilrettelegge for kulturelt mangfold
og, følgelig, for dialog anses å være en av vår tids mest påkrevde
oppgaver. Dette reflekteres både i UNESCOs gjeldende strategidokument
for årene 2008–2013, i EUs nye kulturagenda som ble vedtatt av EU-rådet
i 2007 og i Europarådets hvitebok om interkulturell dialog fra 2008.
Alle disse institusjonene framhever tverrkulturell dialog som den
langsiktige løsningen på de utfordringene det moderne, multikulturelle
samfunnet stiller oss overfor.
Norge ratifiserte i 2007 UNESCOs konvensjon av
20. oktober 2005 om å verne og fremme et mangfold av kulturuttrykk.
Konvensjonen stadfester medlemslandenes rett til å vedta og gjennomføre
en kulturpolitikk som legger til rette for et mangfold av kulturuttrykk.
Det samme året ratifiserte Norge også UNESCOs
konvensjon av 17. oktober 2003 om vern av den immaterielle kulturarven.
Innbyrdes sammenheng og avhengighet mellom materiell og immateriell
kulturarv kjennetegner den tilnærming som urfolk og nasjonale minoriteter har
til kulturarvsspørsmål. Konvensjonen innebærer dermed en styrking
av bevisstheten og vernet om deres kulturarv.
Norsk ratifikasjon innebærer at Norge er forpliktet
nasjonalt og internasjonalt til å gjennomføre målene i konvensjonene.
UNESCO-konvensjonene etablerer felles, internasjonale plattformer
for å utvikle og iverksette kulturpolitiske tiltak, og er viktige
referansepunkter i utformingen av norsk kulturpolitikk.
I tillegg har Norge tidligere ratifisert rammekonvensjonen
om nasjonale minoriteter og den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk
og dermed påtatt seg et spesielt ansvar for nasjonale minoriteters
kultur og språk.
Sametinget overtok forvaltningen av de samiske museene
i 2002, noe som innebærer at Sametinget skal være faglig og politisk
premissgiver for den samiske museumsutviklingen, basert på samenes
egne forutsetninger som folk og urfolk. Kultur- og kirkedepartementet
og ABM-utvikling har jevnlige kontaktmøter med Sametinget der blant
annet arbeidet med museene behandles.
Foruten de vel 80 museene som mottar driftstilskudd
fra Kultur- og kirkedepartementet, er det et 20-talls museer som
mottar støtte over andre departementers budsjetter. Dette er universitetsmuseene
under Kunnskapsdepartementet og etatsmuseene. Etatsmuseer er museer
som er finansiert med statlige driftsmidler og hvis formål er å
formidle etatens historie.
Det blir av og til diskutert om Kultur- og kirkedepartementet
bør ha et samlet ansvar for alle museer med statstilskudd. Både
NOU 1996:7 Museum. Mangfald, minne, møtestad og abm-meldingen holdt
fast ved det delte departementsansvaret for museene. Det er ønskelig
at departementene er bevisst museumsfaglige utfordringer og muligheter
knyttet til sine ansvarsområder. Museene er formidlingskanal og utstillingsvindu
for aktuelle problemstillinger knyttet til departementenes ansvarsområder. Denne
funksjonen kan stadig utvikles og aktualiseres.
De andre departementenes ansvarsområder på dette
feltet har ulike kontaktflater med det nasjonale museumsnettverket.
Noen inngår i konsoliderte enheter, noen inngår i faglige nettverk og/eller
samarbeider på prosjektbasis. Kultur- og kirkedepartementet ser
positivt på at disse kontaktflatene utvikles med sikte på et best
mulig samarbeid og god utnyttelse av ressursene til det beste for
hele museumssektoren i Norge.
I meldingens kapittel 8 beskrives de departementsvise
ansvarsområdene på museums- og kulturminnefeltet.
Selve samfunnsrollen eller samfunnsoppdraget for
museene ligger i å utvikle og formidle kunnskap om menneskers forståelse
av og samhandling med sine omgivelser. I dette ligger stor faglig
frihet og samtidig utfordringer for museene i å definere og avgrense
hva som er relevant og viktig i et samfunnsperspektiv. Dette er et
faglig kjernespørsmål i museene som krever kontinuerlig analyse
og refleksjon.
Konkret gjelder det å identifisere, dokumentere og
i noen grad samle inn det materialet som best kan belyse menneskers
forståelse av og samhandling med sine omgivelser. De enkelte museumsinstitusjonene
har et selvstendig faglig ansvar for å bestemme hva som skal innlemmes
i samlingene, basert på hvilket tematiske og/eller geografiske ansvarsområder
som er definert for institusjonene.
Gjennom sin innsamlings- og formidlingsaktivitet
etablerer museene kulturarvsmateriale. I ethvert seleksjonssystem
er det alltid noe som selekteres bort. I kulturarvssammenheng innebærer
det at noe framheves som viktig, mens andre ting regnes som uviktig
eller uinteressant. Utfordringene i et slikt seleksjonsregime er
å være bevisst tendenser til henholdsvis hegemonisering og marginalisering
av kulturuttrykk i kulturarvssammenheng. Det er derfor en konstant
faglig og kulturpolitisk utfordring å arbeide for at den seleksjonen
som museumsinstitusjonene samlet sett gjør, gir et så dekkende og
balansert bilde som mulig av det mangfoldet som utgjør norsk samfunnsliv
opp gjennom tidene.
Museene skal ha en faglig fri stilling som gir handlingsrom
for å stille kritiske spørsmål vedrørende både fortid og nåtid.
Dette forutsetter armlengdes avstand til eiere og offentlige myndigheter.
Målet med denne meldingen er å legge til rette for
å styrke den faglige dimensjonen i de enhetene som nå inngår i det
nasjonale museumsnettverket. Nå skal utvikling av museene som museumsfaglige
kunnskapssentra og solide organisasjoner prioriteres. Museene skal
bli i bedre stand til å utvikle seg som profilerte samfunnsinstitusjoner.
Departementet vil i det videre arbeidet legge
til rette for at museene kan styrke sine faglige profiler. Her er
det viktig at det settes i gang tiltak som sikrer faglig utvikling
over hele aktivitetsfeltet, likevel uten at det legges opp til at
alt er like viktig og at alle tiltak skal skje samtidig. I et kulturpolitisk
perspektiv er det viktig å skape rammevilkår som stimulerer museene
til faglig solid innsats i utøvelsen av deres samfunnsrolle.
Følgende hovedmål foreslås for museumssektoren:
Forvaltning: Museenes
samlinger skal sikres og bevares best mulig for ettertiden og gjøres tilgjengelig
for publikum og for forskning. Viktige delmål vil være gode sikrings-
og bevaringsforhold samt prioritering og koordinering av samlingene.
Forskning: Forskning og kunnskapsutvikling ved
museene er et nødvendig faglig grunnlag for innsamling, dokumentasjon
og formidling. Et delmål vil være økt forskningssamarbeid, både
i museumsnettverket og mellom museene og forskningsmiljøer i kunnskapssektoren.
Formidling: Museene skal nå publikum med kunnskap
og opplevelse og være tilgjengelig for alle. Det innebærer målrettet
tilrettelegging for ulike grupper og aktuell formidling som fremmer
kritisk refleksjon og skapende innsikt.
Fornying: Gjennom faglig utvikling, nytenking og
profesjonalisering, skal museene være oppdaterte og aktuelle i alle
deler av sin virksomhet, være solide institusjoner og ha en aktiv
samfunnsrolle. Et delmål vil være å utvikle digital forvaltning
og formidling.
Det understrekes at institusjonene selv må bære hovedansvaret
for å styrke den interne faglige aktiviteten. Fra statlig side vil
det bli lagt spesiell vekt på tiltak som styrker samarbeid mellom
institusjonene, mellom det nasjonale museumsnettverket og museer
utenfor dette nettverket og på fellestiltak, blant annet innenfor
digitalisering, som ikke kan løses innenfor enkeltinstitusjoner.
ABM-utvikling vil få et tydelig mandat i gjennomføringen av dette
arbeidet.
Det nasjonale museumsnettverket ble etablert
i 2004 som erstatning for det gamle systemet og som del av konsolideringsprosessen.
Med etableringen av det nasjonale museumsnettverket
fikk institusjonene lik samhandlingskontakt med alle de forvaltningsnivåene
som yter økonomisk støtte til institusjonenes drift. Fra statlig
side er det viktig å fremheve at selv om de ulike institusjonene
både har og skal ha en tung lokal og regional forankring, har de
også nasjonal betydning og bør derfor inngå i et nasjonalt fagfellesskap.
At departementet samhandler direkte med de aktuelle institusjonene,
er med på å understreke det nasjonale samhandlingsperspektivet som
det er ønskelig at institusjonene utvikler. Det er imidlertid institusjonene
selv som må ta ansvaret for hvordan lokale, regionale og nasjonal
oppgaver kan gjennomføres i en konstruktiv museumsfaglig helhet.
Den statlige oppfølgingen av samarbeidet med det
regionale og kommunale nivået har vært effektuert gjennom årlige
møter som ABM-utvikling har med fylkeskommunene.
Det er gjennomført en betydelig strukturreform gjennom
konsolidering av mindre museer til større museumsenheter. Selv om
det videre arbeidet vil ha hovedvekt på faglig utvikling og kvalitet,
ser departementet positivt på en ytterligere konsolidering i de
regionene hvor det er hensiktsmessig.
Mange museer deltar i internasjonale nettverk
og medvirker i prosjekter sammen med museer i andre land. Dette
er blant annet muliggjort gjennom EU/EØS-midler. Et stort antall
fagpersoner ved norske museer deltar i ulike fagkomiteer i ICOM
(International Council of Museums). Denne internasjonale samhandlingen
tilfører norske museer viktige impulser. Det er av stor betydning
at denne samhandlingen videreutvikles i årene framover.
Departementet vil
fortsette ordningen med direkte samhandling med institusjonene i nettverket.
Institusjonene har en selvstendig rolle som er nødvendig for å kunne
utvikle en stadig bedre faglig standard. Departementet mener videre
at de regionale og lokale interessene i relasjon til de aktuelle
institusjonene ivaretas godt i det etablerte samarbeidsmønsteret
mellom stat, fylkeskommune og kommune.
Departementet vil se til at det utvikles
ytterligere kontakt og samarbeid mellom museer i det nasjonale museumsnettverket
og museer med annen forvaltningstilknytning.
Departementet vil legge til rette for ytterligere utvikling
av de faglige nettverkene.
For å styrke samordningen vil Kultur- og kirkedepartementet
ta initiativ til kontaktmøter mellom departementer som har ansvar
for museumsinstitusjoner. ABM-utvikling skal videreføre praksisen
med årlige kontaktmøter med fylkeskommunene, relevante kommuner
og museer.
Departementet vil stimulere til ytterligere
konsolidering og styrke konsoliderte enheter.
Museenes internasjonale samhandling skal videreutvikles.
Mål: Museenes samlinger
skal sikres og bevares best mulig for ettertiden og gjøres tilgjengelig for
publikum og for forskning. Viktige delmål vil være gode sikrings-
og bevaringsforhold samt prioritering og koordinering av samlingene.
Museene i det nasjonale nettverket forvalter mange
gjenstander, foto og annet kildemateriale i form av privatarkiver,
intervjumateriale i form av film, video og lydfestinger. De største
utfordringene i forvaltningen av disse kildene ligger på to felter:
digital samlingsforvaltning og fysiske sikrings- og bevaringsforhold.
Den ene utfordringen gjelder fullverdig registrering
og katalogisering av samlingene i hensiktsmessige IKT-systemer.
Av de ca. 2,8 mill. kulturhistoriske gjenstandene som forvaltes
av museene i det nasjonale nettverket, er 39 pst. registrert i elektroniske
kataloger. Bare 15 pst. er registrert med foto. Dette innebærer
at den enkelte institusjon har utilfredsstillende oversikt over
samlingene. Dette vanskeliggjør fornuftig og målrettet innsamling
og innebærer at kunnskapspotensialet i samlingene ikke blir skikkelig
utnyttet, hverken i forsknings- eller formidlingssammenheng. Mangel
på oversikt over samlingene er også en hemsko for å bringe relevant
og interessant museumsmateriale inn i den digitale kunnskapsallmenningen.
Arkivmateriale, film, lyd og bøker i museene
er ofte uordnet, ikke registrert eller digitalisert. Det finnes
også eksempler på at det som er gjort, avviker fra nasjonale og
internasjonale standarder. Museenes arkiver bør derfor registreres
i Asta og gjøres tilgjengelige i Arkivportalen. Bibliotek- og boksamlinger
bør registreres i bibliotekprogram og gjøres tilgjengelige gjennom
Biblioteksøk. Her bør institusjonene regionalt inngå faglig og teknisk
samarbeid på tvers av sektorene. For foto, video, film og lyd er
det viktig å samordne standarder for hele abm-feltet.
Det er en utfordring at museumskatalogene varierer
sterkt i kvalitet og innhold. Det er en positiv utviklingstendens
mot å bedre denne situasjonen i en rekke institusjoner, og ABM-utvikling
vil få i oppgave å samordne museumsnettverkets innsats for å bedre
registrerings- og katalogiseringssituasjonen ved institusjonene.
Selskapet KulturIT, opprettet av Norsk Folkemuseum og Maihaugen,
har en sentral funksjon i museenes IKT-arbeid.
I en felles søketjeneste er det spesielt synlig
hvor stor betydning gode metadata har. Det bør arbeides videre med
å forbedre metadata. Man bør også vurdere behovet for ulike autoritetsregister for
eksempel for institusjoner, personer (fotografer, kunstnere), administrative
enheter, geografiske navn, emneordslister med mer. Dette er sentrale
deler i et abm-søk og viktige grunnlag for å utvikle gode brukertjenester. ABM-utvikling
skal også arbeide for å vise beste praksis for museene på sentrale
områder. Mye arbeid på dette feltet er gjort og publisert i ABM-utviklings
skriftserie. Her er det også mye å hente av erfaringer fra arbeid
internasjonalt.
Digitaliseringsmeldingen understreker at det skal
legges til rette for en målrettet satsing på digitalisering av gjenstander
og annet materiale i museene. Det er også viktig at det arbeides
med digitalisering av privatarkiver. Meldingen understreker at strategier
og faglige prioriteringer for digitalisering skal utarbeides av
de respektive institusjonene og aktørene, og det må legges til rette
for en økt digitalisering i neste tiårsperiode.
For å produsere mest mulig digitalt innhold
er det viktig at arbeidet med digitalisering prioriteres i institusjonene.
Per i dag har kun noen få museer vedtatt planer for digitalisering
og digitale tjenester. Det vil også være viktig å stimulere til mest
mulig fri tilgang til og videre bruk av det materialet som ikke
er rettighetsbelagt eller beskyttet ut fra personvern eller andre
etiske begrunnelser.
Digitaliseringsmeldingen slår fast at museene har
kommet for kort i arbeidet med å digitalisere samlingene til at
det er mulig å beregne hvor lang tid arbeidet vil ta, og at ABM-utvikling
har en viktig oppgave med å samordne museenes innsats på dette området.
I digitaliseringsmeldingen er det beregnet at
det vil ta rundt 20 år å realisere målene for digitalisering i Nasjonalbiblioteket
og i Arkivverket. Kostnaden vil samlet ligge på nær 2 mrd. kroner eller
ca. 100 mill. kroner i året.
Bedre tilgjengelighet til de store kulturelle
og forskningsmessige verdiene som privatarkivene representerer,
krever tiltak for utvikling av kompetente bevaringsinstitusjoner,
bedre ordning og katalogisering, faglig standardisering, og samlet
tilrettelegging av privatarkiver i museene som ledd i landsdekkende
infrastruktur og fellesløsninger. I dette ligger også at privatarkiver
tilrettelegges i en abm-sammenheng, sammen med andre kildetyper
og annet kulturarvsmateriale, jf. blant annet om abm-søk i digitaliseringsmeldingen.
Det vil være viktig å styrke arbeidet med bevaring,
ordning og katalogisering av privatarkivene, samt å stimulere til
formidlingstiltak som gir publikum tilgang til kilder til kulturell
arv. I digitaliseringsmeldingen understrekes behovet for digitalisering
av privatarkiver, og ABM-utvikling gis et ansvar for å koordinere
og tilrettelegge arbeidet med privatarkiver utenfor Arkivverket,
det vil si i alle fylkesarkiv, byarkiv, interkommunale arkiv, bibliotek
og museer som samlet forvalter mer enn 3/4 av landets samlinger
av privatarkiver.
Beregninger for digitaliseringskostnader ved museene
vil uten tvil måtte oppdateres etter hvert som utviklingen innen
teknologi og metoder skrider frem. Men selv med god prioritering
er det tydelig at museenes behov for digitalisering er minst like
omfattende som i Nasjonalbiblioteket og i Arkivverket. Summen må
selvsagt fordeles over mange år, men omfanget er betydelig. I tillegg
vil det påløpe kostnader til utstyr, kjøp av tjenester, kompetanse
med mer. Det vil altså kreve store ressurser både samlet og i den enkelte
institusjonen for at museene skal bli deltakere i den digitale kunnskapsallmenningen. Det
er også ressurskrevende å digitalisere gjenstander sammenlignet
med for eksempel trykt materiale. Museene har i mindre grad anledning til
å automatisere digitaliseringen, slik Nasjonalbiblioteket kan med
trykt materiale og Arkivverket har kunnet med digitalisering fra
mikrofilm.
For å gjennomføre en digitaliseringssatsing
i museene over hele landet vil det også være behov for kompetanse
og kapasitet. Museene må på enkelte områder søke samarbeid med andre abm-institusjoner,
men en del oppgaver må også løses i den enkelte institusjonen. Når
man planlegger å digitalisere film, mikrofilm eller bøker vil det
være naturlig å undersøke om Nasjonalbiblioteket eller Riksarkivet
kan utføre enkelte tjenester. I den grad kapasiteten finnes, vil
disse kunne bidra med praktisk hjelp og råd. Det må likevel legges
til grunn at flere utfordringer bør vurderes regionalt og inngå
i regionale planer der en søker gode fellesløsninger. Her bør man tenke
stordrift og produksjonsløyper der det er mulig.
Den andre hovedutfordringen ligger i uhensiktsmessige
sikrings- og bevaringsforhold for store deler av samlingene. En
omfattende oversikt utarbeidet av ABM-utvikling i perioden 1999–2008,
viser at ca. 50 pst. av museenes gjenstandsmateriale er oppbevart
i utilfredsstillende lokaler, og disse lokalene utgjør 70 pst. av tilgjengelige
lokaler. Videre har ca. 45 pst. av gjenstandsmaterialet behov for
forebyggende eller direkte konserveringstiltak for å bringes opp
til et minimumsnivå som magasinert gjenstand med tilstrekkelig informasjonsverdi.
I Kultur- og kirkedepartementets årlige tilskuddsbrev
til museene understrekes museenes ansvar for tilfredsstillende kontroll
over samlingene, der departementet spesielt peker på institusjonenes
selvstendige ansvar for sikring, med en plan bestående av risikovurderinger,
etablering av forebyggende og begrensende tiltak, samt planer for
evakuering. Det oppfordres også til etablering av fellesmagasiner,
med god kontroll på sikring og klima.
Når det gjelder sikringstiltak, har den mangeårige
ordningen med øremerkede sikringsmidler, vist seg å ha positiv effekt
og den vil bli videreført. Dette er imidlertid midler som blir brukt
til å oppgradere eksisterende lokaler. I tillegg vil det være behov
for målrettet innsats for å bedre bygningsvilkårene for museene
i det nasjonale nettverket. Magasin- og verkstedlokaler vil være
viktige bestanddeler i mange investeringsprosjekt. Initiativene
til å etablere felles anlegg for magasin- og konserveringsfunksjoner vurderer
departementet som riktige og positive. Departementet vil derfor
legge stor vekt på prosjekter der det etableres magasin- og verkstedsfasiliteter
som har regional dekning. Prosjektforslag vil bli vurdert i et nasjonalt
perspektiv. Der det ligger til rette for samarbeid med museer utenfor
Kultur- og kirkedepartementets museumsnettverk, skal dette tas hensyn
til i prosjektene.
ABM-utvikling skal i samarbeid med museene i det
nasjonale museumsnettverket påbegynne arbeidet med en plan for sikring
og bevaring av museumssamlinger. Viktige stikkord for dette nasjonale
tiltaket vil være bevaring, herunder magasinering og konservering,
registrering og sikring. Spørsmål vedrørende avhending av gjenstander
må også adresseres.
ABM-utvikling skal
i nær dialog med museene arbeide videre med å etablere standarder
for metadata i museene.
Museene skal lage planer for prioritering,
digitalisering og digital formidling. Planene skal også inneholde
tiltak for å ferdigstille og forbedre digitale kataloger over samlingene.
Museene skal avgi årlige rapporter om status
og framdriften for digitaliseringsarbeidet til ABM-utvikling.
Det skal utarbeides gode strategier for
sikring og langtidslagring av digitale samlinger fra museene. Det
skal utarbeides gode retningslinjer og god praksis på dette feltet
for alle nivåer.
Styrking av institusjonenes bruk av IKT-løsninger
innenfor all samlingsforvaltning skal inngå i det kompetanseutviklingsprogrammet
som ABM-utvikling skal utarbeide for museene i det nasjonale museumsnettverket.
Ordningen med sikringsmidler til oppgraderingstiltak
i eksisterende museumsbygninger vil bli videreført.
I investeringsprosjekter for museumslokaler, skal
magasin- og konserveringsfasiliteter være viktige bestanddeler.
Der det ligger til rette for regionale fellesløsninger og samarbeid
med museer utenfor Kultur- og kirkedepartementets museumsnettverk,
skal dette tas hensyn til i prosjektene
ABM-utvikling skal i samarbeid med museene
i det nasjonale museumsnettverket påbegynne arbeidet med en plan
for sikring og bevaring av museumssamlinger.
Mål: Forskning og kunnskapsutvikling
ved museene er et nødvendig faglig grunnlag for innsamling, dokumentasjon
og formidling. Et delmål vil være økt forskningssamarbeid, både
i museumsnettverket og mellom museene og forskningsmiljøer i kunnskapssektoren.
Blant de ulike institusjonstypene som sammen utgjør
kulturarvsfamilien, inntar museene en litt spesiell stilling i den
forstand at de har en friere stilling til på selvstendig faglig
grunnlag å bestemme hva som skal samles inn. Denne faglige friheten
forplikter imidlertid og setter ekstra krav til forskningsbasert
innsamlingsaktivitet. De grunnleggende spørsmålene til disse museenes
kildemateriale vil alltid være: hvilken ny kunnskap kan erverves
og hvilke samfunnsperspektiver og sammenhenger kan belyses gjennom å
ta dette materialet inn i samlingene?
Det er avgjørende at museene stadig utvikler
solid faglig grunnlag for sin samlingsaktivitet, og at institusjonene
har en innsamlingspolitikk som er forankret i samfunnets kunnskapsbehov
og forskningsbaserte problemstillinger. Departementet ser gjerne
at de faglige museumsnettverkene i enda større grad enn i dag benyttes
til å utvikle innsamlingsstrategier, forskningsprosjekter og samarbeid
om innsamling og forskning. I tilknytning til dette vil det være
viktig at museene videreutvikler kontakten med relevante fagmiljøer
innenfor universitets- og høgskolesektoren slik at både samlingsutvikling
og museumsfaglige FoU-prosjekter i størst mulig grad kan mobilisere
et bredt fagmiljø. Internasjonalt samarbeid kan være nyttig og aktuelt
i en del sammenhenger.
I digitaliseringsmeldingen orienterer Kultur-
og kirkedepartementet om at det skal vurderes et FoU-program for
hele abm-feltet. Dette skal gjøres i samarbeid med Kunnskapsdepartementet.
For museenes del vil det særlig være aktuelt med forskningsprosjekter
om materiell kultur i vid forstand, og forholdet mellom kunnskapsbehov
og samlingsutvikling i museene vil kunne være et sentralt tema.
Det vil også kunne legges til rette for at prosjektene stimulerer
til økt samarbeid mellom institusjonene og mellom museene og forskningsmiljøer
ved universiteter og høgskoler. Departementene vil komme tilbake med
konkretisering av et slikt program senere.
Selv om museene på mange måter er blant de kulturinstitusjonene
som har lang erfaring i å arbeide med mangfold enten det er næringsmessig, geografisk
eller sosialt, er det fremdeles en vei å gå før institusjonene i
det nasjonale nettverket har fått et godt faglig grep på kulturelt
mangfold i et etnisk perspektiv. Spesielt gjelder det dokumentasjon
og innsamling som er relatert til innvandringen det seneste halvsekelet. Departementet
vil legge opp til at mangfoldsdimensjonen vil være et prioritert
felt i den faglige styrkingen av museene.
Kultur- og kirkedepartementet ser positivt på
om minoritetsmuseene etter en periode med etablering av egen museumsfaglig
identitet, vil vurdere regional konsolidering. Hensikten vil være
å styrke museene ytterligere, samtidig som det vil være positivt
å integrere minoritetskompetanse i de større museumsenhetene. Minoritetenes
innflytelse over framstilling av egen kultur må ivaretas i tilstrekkelig
grad i de konsoliderte enhetene som arbeider med minoritetskulturer.
I fagmiljøene brukes ofte begrepet «handlingsbåren
kunnskap» for å understreke at dette gjelder et kunnskapsfelt der
de praktiske ferdighetene utgjør hovedgrunnlaget og de må ofte erverves
gjennom samhandling mellom mester og elev over lang tid. Tradisjonelt
håndverk er et av områdene innen immateriell kulturarv, slik det
er definert i UNESCOs konvensjon om immateriell kulturarv, en konvensjon
som Norge ratifiserte i 2007.
På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet gjorde Econ
Pöyry en kartlegging av situasjonen for 31 små og verneverdige
håndverksfag i 2008 (Rapport 2009–003 Små håndverksfag – statusgjennomgang).
Skal Norge oppfylle kravene i UNESCO-konvensjonen må det satses
på utdanning på tross av sviktende markeder, men da kan man ikke
se utdanningssektoren isolert. Behovet må defineres ut i fra et
mål om å bevare og utvikle gamle håndverkstradisjoner og teknikker. Rapporten
konkluderer med at utdanningssektoren ikke alene kan ta ansvaret
for vern av denne delen av den immaterielle kulturarven. Spesielt
kultur- og næringsmyndigheter må ta sin del av ansvaret.
Kultur- og kirkedepartementet ser det som ønskelig
med et samarbeid mellom departementene som har delansvar på dette
feltet.
Det er et klart behov for ytterligere å styrke
kompetansen når det gjelder tradisjonelle håndverksteknikker i museene.
Dette gjelder primært for å heve det faglige nivået på vedlikeholds-
og restaureringsarbeidet i museene, men også for å skape en mer
solid plattform for å utvikle småskala næringsbasert virksomhet.
Departementet vil gjennom Norsk handverksutvikling og faglig museumsnettverk
for håndverk legge opp til å styrke arbeidet med å utvikle kompetansen
innenfor handlingsbåren kunnskap.
Regjeringens mål er å styrke samfunnets forebyggende
innsats i vid forstand. Regjeringens sektorovergripende strategi
er utarbeidet i samarbeid mellom ti departementer.
Museene med sin nasjonale og lokale forankring er
en meget nyttig plattform for å gi relevant informasjon relatert
til kunst- og kulturminnekriminalitet.
Målet bør være at kulturminnekriminalitet anses som
helt uakseptabel. Overtredelser skal således ikke bare gi strafferettslige
reaksjoner, men også føre til samfunnsdebatt. Museumsnettverket
og kompetanseteamet vil være viktige bidragsytere i denne debatten.
Innenfor rammen av
et FOU-program for hele abm-feltet vil det for museenes del være
særlig viktig å legge til rette for prosjekter som kan fremme kunnskapsbasert
samlingsutikling.
Det må legges til rette for samarbeid mellom
museene og forskningsmiljøer ved universitet og høgskoler.
Arbeidet med å utvikle kompetansen innenfor handlingsbåren
kunnskap skal styrkes både gjennom Norsk handverksutvikling og faglig
museumsnettverk for håndverk.
I ABM-utviklings kompetanseprogram, skal prosjekter
og utvikling innenfor handlingsbåren kunnskap og mangfoldsperspektivet
ha en prioritert stilling.
Mål: Museene skal nå publikum
med kunnskap og opplevelse og være tilgjengelig for alle. Det innebærer
målrettet tilrettelegging for ulike grupper og aktuell formidling
som fremmer kritisk refleksjon og skapende innsikt.
Aktiv formidling er viktig både i et demokratiperspektiv
og i et allment kulturperspektiv. Det innebærer at formidlingen
må kunne være kritisk og nyskapende både når det gjelder tematikk
og virkemidler. Dette krever også målrettet tilrettelegging og ulike
strategier for å nå forskjellige målgrupper. I bred forstand er
alle mennesker potensielle museumsbrukere, men ulike grupper har
ulike behov.
God formidling skal kunne endre våre holdninger,
fordommer og perspektiver. God formidling skaper innsikt og forståelse
og gir kunnskap og opplevelse. God formidling retter seg direkte
mot definerte målgrupper. Ofte vil tradisjonell formidling og digital
formidling kunne integreres og gjensidig styrke hverandre.
Museene anser selv formidling som den viktigste
av sine arbeidsoppgaver.
ABM-utvikling vil få i oppdrag å ta initiativ
til publikumsundersøkelser i en omfatning og med en kvalitet som
kan sette museene i bedre stand til å vurdere adekvate tiltak for
å nå fram til de deler av befolkningen som i liten grad bruker museene.
Den store formidlingsutfordringen i museene ligger
i å utnytte potensialet som ligger i digitalt basert formidlingsteknologi.
Det er en utfordring for institusjonene å ta
i bruk og å se mulighetene med ny teknologi. For å utvikle gode
formidlingsverktøy er det behov for mer kunnskap om målgruppene.
Det er også behov for å gå i dialog med brukerne, ikke
minst for å kunne høste av de rike erfarings- og kunnskapskildene
som brukerne representerer. I digitalmeldingen ble det understreket
at det skal legges til rette for nye og innovative digitale tjenester
på abm-feltet og at den digitale formidlingskompetansen på abm-feltet
skal styrkes.
Den 17. mai 2014 er det 200 år siden Norges Grunnlov
ble undertegnet i Riksforsamlingen på Eidsvoll.
Departementet legger til grunn at museene vil være
kreative og aktive i den kommende planleggingen av prosjekter og
arrangementer i tilknytning til jubileumsmarkeringene i 2014. Et av
de viktigste og mest omfattende enkeltprosjektene med tilknytning
til grunnlovsjubileet vil være rehabiliteringen av Eidsvollsbygningen.
ABM-utvikling skal
ta initiativ til publikumsundersøkinger ved museene for å bedre
grunnlaget for å utvikle målrettete formidlingstiltak.
Det skal legges til rette for bred utprøving
av nye formidlingsformer i museene med stor vekt på samarbeidsprosjekter.
Institusjonene skal være åpne for nye ideer
til formidling og rekruttere utradisjonell kompetanse for å fremme
nye impulser og stimulere til nytenking og utvikling i sektoren.
Den digitale forteller- og formidlingskompetansen
i abm-institusjonene skal styrkes og utvikles. Gjennom prosjektet
Digitalt fortalt skal det arbeides blant annet med digital formidling, dramaturgi,
skriving for nett, nye metoder i nettbasert formidling og samhandling
med brukerne. ABM-utvikling vil utvikle og gjennomføre satsingen
i samarbeid med ulike fagmiljøer.
Kultur skal stå sentralt i Grunnlovsjubileet
2014. Museene forventes å være kreative og aktive i den kommende
planleggingen av prosjekter og arrangementer i tilknytning til grunnlovsjubileet i
2014.
Mål: Gjennom faglig utvikling,
nytenking og profesjonalisering, skal museene være oppdaterte og
aktuelle i alle deler av sin virksomhet, være solide institusjoner
og ha en aktiv samfunnsrolle. Et delmål vil være å utvikle digital forvaltning
og formidling.
Flertallet av institusjonene i Kultur- og kirkedepartementets
museumsnettverk har vært gjennom omfattende og til dels krevende konsolideringsprosesser.
En gjennomgående tilbakemelding fra museumsnettverket
er ønsket om at konsolideringsprosessen blir fulgt opp av kompetansehevingstiltak med
sikte på utvikling av de nye enhetene til enda bedre museer. Dette
gjelder profesjonalisering av institusjonene både museumsfaglig
og i administrative og organisatoriske funksjoner.
Departementet er enig i at konsolideringsprosessen
bør følges opp med kompetanseutviklende tiltak. Dette er i tråd
med endringen av fokus fra struktur til museumsfaglig innhold. Kultur-
og kirkedepartementet tar derfor sikte på å etablere et sammensatt
opplegg for organisasjonsutvikling med ABM-utvikling som samordnende aktør.
Dette opplegget skal bestå av følgende elementer:
Utvikling av statistikk
og indikatorer.
Utvikling av et selvevalueringsopplegg.
Utvikling av et kompetanseprogram.
De faglige museumsnettverkene utgjør på mange
måter ideelle plattformer for faglig utvikling i museene gjennom
samarbeid med andre. Departementet vil fremheve at det ligger uutnyttet
potensial i de faglige nettverkene. Blant annet bør det ligge til
rette for at museer innenfor flere av nettverkene går sammen om FoU-
og innsamlingsprosjekter.
Departementet vil be ABM-utvikling i samarbeid
med nettverkene evaluere om nettverkenes antall og tematisering
er hensiktsmessig for å bidra til det utviklingsarbeidet som museene
selv har identifisert som nødvendig. Blant annet bør det vurderes
om nettverk med overlappende temaer kan slås sammen eller etablere
tettere samarbeidslinjer.
Departementet vil understreke at det er institusjonene
selv som skal stå for de operative utviklingsoppgavene i nettverkene.
ABM-utvikling skal bistå som tilrettelegger og ressurssamordner.
En gjennomgående digitalisering vil være til
nytte både for museene selv og for brukerne. Digitalisering øker
tilgjengeligheten til museenes samlinger og betyr en demokratisering
av kultur- og naturarven.
Digitalt Museum ble lansert i mai 2009 (www.digitaltmuseum.no).
Med denne tjenesten har brukerne fått én inngang til materiale i
de fleste norske museer, og museene har fått én felles løsning for
å publisere digitale kataloger og digitalt innhold på nett.
Digitaliseringsmeldingen understreker at den videre
utviklingen av museenes digitale virksomhet krever kompetanse, digital
infrastruktur, veiledning, standarder, god praksis og nok arbeidskraft
både til produksjon av digitale representasjoner av samlingene og
produksjon av gode metadata, for at samlingene skal være søkbare
og presenteres i en forståelig kontekst. Ingen museer kan samle
og formidle som om de arbeider alene på feltet. Det er viktig å
få til samhandling og arbeidsdeling for å få mest mulig rasjonell
bruk av ressursene, og samlingene må kunne utnyttes og sammenstilles
på tvers av institusjonsgrenser og sektorgrenser.
En viktig utfordring fremover er å samordne
hele museumssektorens arbeid med å tilgjengeliggjøre og formidle
samlingene.
Digitaliseringsmeldingen peker på at gjennom realiseringen
av nasjonale fellesløsninger for data fra arkiv, bibliotek og museer,
dannes grunnlaget for et fellessøk på tvers av abm-sektoren.
For å styrke museene som del av reiselivet og som
viktige deltakere i lokal og regional destinasjonsutvikling er det
nødvendig å arbeide enda mer intensivt med både å kartlegge og å
utvikle kompetanse og administrative ressurser i museene.
Museenes roller som reiselivsaktører og opplevelsesprodusenter
bør også i større grad på agendaen i lokale og nasjonale markeds-
og destinasjonssamarbeid.
Det vises til Nærings- og handelsdepartementets tiltak
for å styrke samarbeidet mellom museene og reiselivsnæringen, øke
kjennskapen til Innovasjon Norges kompetanseprogrammer og prøve
ut ulike samarbeidsmodeller for utvikling av helhetlig reiselivstilbud,
samt til Kommunal- og regionaldepartementets arbeid med regional utvikling.
Museene skal legge
til rette for at samlingene på best mulig måte kan presenteres i
et nasjonalt fellessøk og i Europeana.
Museene skal også gjøre sitt materiale
søkbart for de store søkemotorene.
Museene skal styrke sin posisjon som aktive
aktører i reiselivet.
ABM-utvikling skal ha en samordningsfunksjon for
å tilrettelegge museenes samlinger for nettbasert forvaltning og
formidling.
Nasjonalbiblioteket og Arkivverket skal
som kompetansesentra for opphavsrett i abm-sektoren arbeide med
brukernes rettigheter og imøtekomme abm-institusjonenes behov for
veiledning, kurs og relevant informasjonsmateriell.
ABM-utvikling er en statsinstitusjon, delvis
med forvaltningsansvar delegert fra departementet og delvis med
ansvar for å medvirke til å utvikle en nasjonal politikk på arkiv-,
bibliotek- og museumsfeltet. ABM-utvikling har i sitt mandat fått
i oppdrag å tenke helhetlig om arkiv, bibliotek og museum. Et viktig
aspekt ved ABM-utvikling er at institusjonen skal utføre oppgaver
og stimulere til handlinger og prosjekter, som det ikke er naturlig
for enkeltinstitusjoner i feltet å ta ansvaret for.
På museumsfeltet har ABM-utvikling spilt og
vil komme til å spille en viktig samordnende rolle. Med så mange
ulike institusjoner og så stor spredning når det gjelder statlig
forvaltningsansvar for institusjonene, er det ekstra viktig med
et slagkraftig og kompetent fagorgan som kan stimulere til samordning
og samarbeid mellom museene og mellom museumsfeltet og resten av abm-feltet.
Også overfor museumsfeltet skal merverdiperspektivet ligge til grunn
for de funksjonene ABM-utvikling skal ha. Oppsummeres de oppgavene
og funksjonene som denne meldingen beskriver for ABM-utvikling overfor museumsfeltet
når det gjelder fase to av museumsreformen, får vi følgende oppgaveliste
der ABM-utvikling skal:
være departementets
faglige rådgiver i spørsmål som gjelder museumspolitikk generelt
og det nasjonale nettverket spesielt
følge opp pågående og nye konsolideringsprosesser
analysere tilgjengelig statistikk, utvikle
indikatorer og utarbeide tilstandsrapporter for museumsdrift
ta initiativ til publikumsundersøkelser
ved museene i et omfang og med en kvalitet som kan sette museene
i bedre stand til å vurdere adekvate tiltak for å nå fram til de
deler av befolkningen som i liten grad bruker museene
bidra til å styrke museenes rolle i reiselivet
forvalte sikringsmidlene for oppgraderingstiltak i
eksisterende museumsbygninger
evaluere de faglige nettverkene og bistå
med nødvendig assistanse; det er viktig at de operative funksjonene
i nettverkene forstås av institusjonene selv
ha en samordnende funksjon når det gjelder
å utvikle de digitale museumstjenestene; bistå museene i å utvikle
kompetanse og strategier for digital samlingsforvaltning og museumsformidling
utvikle og administrere et selvevalueringsopplegg
for museer
administrere og utvikle sammen med museene og
andre relevante institusjoner et kompetanseutviklingsprogram for
museene. Programmet skal favne hele funksjonsspekteret i museene, men
det skal legges spesiell vekt på organisasjonsledelse, digitaliseringskompetanse,
mangfoldsperspektiver og tiltak som gjelder styrking av tradisjonell
håndverkskompetanse.
I de fleste tilfeller finansieres investeringer
i museumsbygg ved et spleiselag mellom regionale og lokale aktører
og Kultur- og kirkedepartementet. Museene bidrar også selv i varierende grad
med egenandel. Fylkeskommune, kommuner og næringslivsaktører er
bidragsytere til investering i museumsbygg. Enkelte byggeprosjekter
er i sin helhet finansiert regionalt.
Kultur- og kirkedepartementet gir investeringstilskudd
til museumsbygg fra bevilgninger over statsbudsjettet på kapittel
320 Allmenne kulturformål, post 73 Nasjonale kulturbygg. I 2009
er det på samme kapittel opprettet en ekstraordinær post 72 Lokale
og regionale kulturbygg. Posten er øremerket sysselsettingstiltak
i forbindelse med finanskrisen.
I tillegg til midler over statsbudsjettet bevilges det
også midler til museumsbygg gjennom den spillemiddelfinansierte
ordningen for regionale møteplasser og formidlingsarenaer for kultur.
I tillegg forvalter fylkeskommunene spillemidler til den desentraliserte
ordningen for tilskudd til kulturhus.
95 pst. av museene i det nasjonale museumsnettverket
melder om et stort behov for bedre fysiske rammevilkår. Dette gjelder
både nybygg og rehabilitering. Behovene knyttes hovedsakelig til
utstillingslokaler (54 museer), magasiner (41 museer), fasiliteter
for publikum (31 museer) og arbeidsforhold for ansatte (33 museer).
Vel en tredjedel av museene ses behovene for bedrede
fysiske rammevilkår i sammenheng med museumsreform og konsolidering.
Museer har som én av sine hovedoppgaver å sikre
og bevare det materialet som museene skal forvalte på vegne av samfunnet.
Dette medfører at det må stilles krav til de lokalene som benyttes til
museumsformål.
Undersøkelser har vist at oppbevaringsforholdene
for en stor del av museenes uerstattelige gjenstandssamlinger ikke
er tilfredsstillende.
Departementet ser at det er klart behov for
museumslokaler som har en gjennomgående høyere standard enn mange
museer har i dag. Ordningen med tilskudd til nasjonale kulturbygg
– kap. 320 post 73 i statsbudsjettet – må være slik innrettet at
museumsprosjekter kan bli vurdert for statlig investeringstilskudd
forutsatt at den resterende delen ordnes regionalt og lokalt. Prosjektforslag og
prioriteringen av disse vil bli vurdert i et nasjonalt perspektiv.
Når det gjelder samiske museumsbygg, vil departementet
foreslå å bruke den bygge- og finansieringsmodellen som nå benyttes
for nybygg for Saemien Sijte. Statsbygg har fått i oppdrag å utarbeide
forprosjekt. Departementet vil gi Sametinget nødvendig rammeøkning
for å dekke de økte husleie- og FDV-kostnadene som museet vil få
som konsekvens av nybygget (FDV – Forvaltning, Drift og Vedlikehold).
Samme modell vil også bli vurdert i tilknytning til nybygg for samisk
kunstmuseum.
Det uten sammenlikning største enkeltprosjektet i
årene som kommer vil bli nybygget for Nasjonalmuseet på Vestbanetomta
i Oslo. Dette tiltaket er det nærmere redgjort for i St.prp. nr.
67 (2008–2009) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet
2009. Etter fullført forprosjekt vil Stortinget få seg forelagt
nødvendig beslutningsgrunnlag. Saken drøftes følgelig ikke ytterligere
i denne meldingen.
For å styrke arbeidet
med å få bedre lokaler for museene vil departementet innrette ordningen med
statlige tilskudd til nasjonale kulturbygg, slik at museumsprosjekter
kan bli vurdert for statlig investeringstilskudd forutsatt at den
resterende delen ordnes regionalt og lokalt.
Regjeringen har gått inn for et løft for
samisk kultur. Dette vil kunne gi Sametinget handlingsrom for også
å satse på museene – både med hensyn til drift og infrastruktur.
Nybygg for Saemien Sijte vil bli løst gjennom husleiefinansiering.
Stortinget er ved flere anledninger varslet
om at regelverket for merverdiavgift på kulturområdet bør gjennomgås.
I desember 2006 ble det oppnevnt et utvalg for å vurdere merverdiavgiftsregelverket
på kultur- og idrettsområdet samt frivillig sektor. Ett av hovedmålene
for kulturmomsutvalget var å legge til rette for et mer oversiktlig
og helhetlig regelverk som gir mindre byråkrati og lavere administrative
kostnader for kultur- og idrettsområdet.
Kulturmomsutvalgets utredning ble lagt frem
i februar 2008. Utvalget vurderte tre ulike modeller for utvidelse
av merverdiavgiftsgrunnlaget på kultur- og idrettsområdet. Av disse
tre ulike modellene anbefaler utvalget en breddemodell. Denne innebærer
at dagens merverdiavgiftsunntak for adgangsbilletter til kultur-
og idrettsarrangementer oppheves og at det legges en sats på 8 pst.
på utgående merverdiavgift på omsetningen. Samtidig gis det full
fradragsrett (25 pst.) på anskaffelser til slik virksomhet. Denne modellen
vil gi forenklinger i forhold til dagens regelverk og vil være mest
robust over tid sammenlignet med de to andre modellene. I tillegg gir
breddemodellen de laveste administrative kostnadene for alle aktører.
Kulturmomsutvalgets utredning har vært ute på bred
høring. Regjeringen vil komme tilbake til saken i forbindelse med
budsjettet for 2010.
Digitaliseringsinnsatsen på museumsfeltet vil være
en del av en samlet digitaliseringsinnsats på kulturarvsfeltet.
På digitaliseringsfeltet må det for øvrig høstes ytterligere erfaringer
av de prosjektene som er satt i gang. Med utgangspunkt i erfaringskunnskap,
analyser av den teknologiske utviklingen og systematiske evalueringer
vil departementet mer konkret beskrive de økonomiske behovene i
de årlige budsjettproposisjonene. De skisserte tiltakene ellers
i meldingen forutsettes dekket innenfor de gjeldende budsjettrammer.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Gunn Karin Gjul, Gunn Olsen, Kåre Simensen og Arild Stokkan-Grande,
fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen,
fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Gina Knutson Barstad, fra Senterpartiet, Christina Nilsson
Ramsøy, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, er
tilfreds med at det nå legges frem en stortingsmelding om fremtidens
museum. Den omfattende strukturendringen som har skjedd i forbindelse
med konsolideringen innenfor museene i landet, har etter komiteens syn
gitt en mer robust og administrativ basis for det enkelte museet
og bredere og sterkere fagmiljøer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med at dette arbeidet har vært mulig gjennom den satsingen
som har vært innenfor ABM-området gjennom Kulturløftet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til de løft som har kommet
gjennom vekslende regjeringer siden ABM-reformen ble vedtatt i Stortinget. Disse medlemmer vil
påpeke at det fortsatt gjenstår mye arbeid før ABM-reformens intensjoner
er nådd. Ikke minst gjelder dette i samordningen gjennom hele arkiv-,
bibliotek- og museumsfeltet. Disse medlemmer mener
regjeringen gjennom ABM-utvikling bør styrke denne innsatsen med
sikte på bredt anlagte felles grep der kapasiteten i arkivene, bibliotekene
og museene sees i sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er viktig å bygge opp om de store institusjonene for å etablere
sterke miljøer med bærekraft til å utvikle feltet videre. Disse
medlemmer viser i denne sammenheng til at de store institusjonene
forholdsmessig sett i de senere årene har hatt en lavere vekst enn
feltet ellers.
Komiteen viser til
at regjeringen har lagt frem en melding hvor hovedmålet er å legge
til rette for å styrke den faglige dimensjonen i de enhetene som
inngår i det nasjonale museumsnettverket.
Komiteen er videre tilfreds med
at denne målsettingen skal oppnås ved å prioritere enhetene som
museumsfaglige kunnskapsentra og solide organisasjoner slik at de
er i stand til å fremstå i enda større grad som profilerte samfunnsinstitusjoner.
Komiteen mener videre at det
er viktig å komme raskt i gang gjennom å prioritere hvilke tiltak som
sikrer den faglige utviklingen som må til for å nå målsettingene.
Videre mener komiteen at det i et kulturpolitisk
perspektiv er viktig å skape gode rammevilkår som stimulerer museene
til faglig solid innsats i utøvelsen av deres samfunnsrolle.
Komiteen stiller seg bak de hovedmål
som foreslås for museumssektoren og hvor fokus for måloppnåelsene
er knyttet til Forvaltning, Forskning, Formidling og Fornying. Disse
fokusområdene er etter komiteens mening selve kjernen
i museenes virksomhet.
Komiteen synes statusbeskrivelsen
som fremkommer i meldingen gir en god oversikt over de 85 museer
som etter konsolideringsprosessen får driftstilskudd fra Kulturdepartementet. Statusoversikten
gir etter komiteens mening et godt fylkesvist bilde
over de museer som inngår i de ulike museumsenhetene etter den omfattende
konsolideringsprosessen som har vært gjennomført i forbindelse med
museumsreformen.
Komiteen viser til
at museumsreformen bygger på tre hovedpremisseer: Lokal forankring, regional
konsolidering og nasjonal nettverksbygging. Komiteen merker
seg at ABM-meldingen legger til grunn at museene deltar i utvikling og
drift av ulike nasjonale nettverk for å styrke og utvike det faglige
museumsarbeidet. Videre heter det at disse nettverkene skal bidra
til at museene blir bedre egnet til å fylle rollene som samfunnsinstitusjoner
med et kritisk blikk på egen rolle og virksomhet. Museer som skal
delta i nettverk må selv sørge for god faglig og økonomisk basis
for aktiv deltakelse gjennom tildelte driftsmidler. Komiteen merker
seg at det ikke er lagt opp til felles midler for drift av nettverk da
deltakelsen tar utgangspunkt i det enkelte museums driftsmidler
og at det videre bygger på museenes egeninteresse i å delta.
Komiteen er tilfreds med at ABM-utvikling har
en sentral og koordinerende rolle i utviklingen av faglige museumsnettverk.
Komiteen er enig i
de føringer som meldingen har under dette punktet. Komiteen vil
videre understreke nødvendigheten av at museene utvikler planer
for å integrere samlingsarbeidet tettere med det fremtidige forsknings-
og formidlingsarbeidet fordi museene også skal være forsknings-
og formidlingsinstitusjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig at fremtidens museum er et positivt tiltak som vil
kunne øke kompetansen innen publikumsutvikling for ulike kulturinstitusjoner. Disse
medlemmer vil påpeke at fremtidens museum må bidra til utviklingen
av et bedre kunst- og kulturliv, som når et bredt spekter av målgrupper.
Disse medlemmer viser til at
det norske kulturlivet i stor grad finansieres av offentlige aktører,
i tråd med ønsker og prioriteringer fra nasjonale politiske myndigheter. Disse
medlemmer mener dette innebærer at de fleste organisasjoner
i kulturlivet har en annen incentivstruktur enn markedsbaserte organisasjoner.
Disse medlemmer viser til at
en naturlig konsekvens av kulturlivets uavhengighet av markedets
betalingsvilje, er at museene må fokusere på utstillinger som er
interessante uavhengig av deres antatte publikumsoppslutning og muligheter
for å generere inntekter.
Disse medlemmer antar at de fleste
aktører innen det ikke-kommersielle kulturlivet har et sterkt fokus
på å utvikle og prioritere kunstnerisk interessante produkter, noe
som kan føre til et mer begrenset fokus på publikumsbesøk.
Disse medlemmer mener derimot
at museene må ha et kulturtilbud som når et så bredt publikum som
mulig.
Disse medlemmer mener at pr.
i dag har museene tilgang på informasjon om antall publikummere
for ulike museumstilbud, men lite kunnskap om hvilke grupper som
nås av tilbudene og hvilke som faller utenfor.
Disse medlemmer mener at nye
tiltak kan være positivt for å sikre at så mange som mulig av Norges
innbyggere nås, og at tilbudene når et bredt publikum.
Disse medlemmer vil ytterligere
understreke viktigheten av å ivareta vår kulturarv. Kulturminner
– både i immateriell og materiell form – er sporene av våre forfedres
liv og virke som fortsatt kan sees og oppleves i dagens samfunn. Kulturarven
binder samfunnet sammen, i tillegg til å ha en egenverdi. Vi har
en forpliktelse til å bringe kunnskapen om vår fortid videre. Staten er
en stor eier av kulturminner og har et spesielt ansvar for å ta
vare på disse.
Disse medlemmer viser til at
museene gjennom flere år har vært gjennom et omfattende reformarbeid,
og at en av utfordringene fremover er å styrke den faglige delen
av museumssektoren.
Disse medlemmer mener at kulturlivet
er preget av veldig mye sektortenkning. Det er viktig at en har
fokus og får på plass et ordentlig tverrdepartementalt samarbeid
når det gjelder museene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at regjeringen
må få på plass konkrete forslag om tiltak som styrker den interdepartementale
samordningen av museumspolitikken og kulturminnepolitikken.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme til Stortinget med
konkrete forslag om tiltak for å styrke den interdepartementale
samordningen av museumspolitikken og kulturminnepolitikken.»
Komiteen registrerer
den sterke veksten i kulturhistorisk materiale som har vært siden
museumsreformen startet i 2001 og frem til i dag. Det har ført til
en tilnærmet innsamlingsstopp hos flere museer slik at disse har
måttet prioritere katalogisering av materialet som er tilgjengelig, fremfor
å innhente nytt materiale.
Komiteen er derfor enig i at
innsamlingen av kulturhistorisk materiale må skje ut fra planer som
er basert på prioriteringer, samhandling og effektiv bruk av ressurser. Komiteen er
videre enig om at kvaliteten i museenes samlinger ikke bare kan
måles ut fra mengde og bevaringstilstand, men at det er nødvendig
å prioritere dokumentasjon av det innsamlede materialet utfra målsettingene
om forskning og formidling.
Komiteen merker seg også at innsamlingen ved
de kunsthistoriske museene er langt mer begrenset enn ved de kulturhistoriske
museene. Komiteen registrerer også at utviklingen
av de kulturhistoriske samlingene viser samme tendens som ved de
naturhistoriske museene.
Komiteen stiller seg
bak regjeringens krav overfor museene med hensyn til deres selvstendige
ansvar for tilfredsstillende kontroll over samlingene og at dette
skal være sikret gjennom en egen plan.
Komiteen registrer også at det
gjennom prosjektet Tilstandsregistrering av
museumssamlinger ved norske museer fremkommer store behov
for bedre magasiner og utbygging av konserveringstiltak. Komiteen er
ikke tilfreds med at over halvparten av gjenstandsamlingene oppbevares
i lokaler som ikke har tilfredsstillende forhold. Når disse lokalene
utgjør over 70 pst. av det totale arealet, vil komiteen påpeke
at det er et svært stort behov for nye magasiner eller opprustning
av eksisterende.
Komiteen vil videre påpeke at
undersøkelsen også viser at tilgangen på konserveringstjenester ikke
er god nok. Komiteen kjenner til at i noen fylker
er det etablert stillinger som kan betraktes som rådgivnings- og
konserveringstjenester, mens det i flere områder av landet mangler
dette helt. Komiteen vil be departementet følge dette opp
overfor ABM-utvikling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener innsatsen for ivaretakelse
av de små og verneverdige håndverksfagene i denne sammenheng er
svært viktig. Disse medlemmer mener stipendordningen
under kunnskapsdepartementet må utvides og gjøres permanent.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
i denne sammenheng til Høyres forslag til statsbudsjett for 2010.
Komiteen registrerer
at 74 pst. av museene har en sikringsplan, noe som tyder på at museene
har utviklet større bevissthet om sikringsspørsmål enn andre deler
av samlingsforvaltningen. Komiteen registrerer også
at ABM-utvikling har avdekket store mangler i sikringen for en omfattende
del av gjenstandssamlingene. Komiteen kjenner til
at det er et behov for å styrke kompetansen og organiseringen ved
det enkelte museet, samt at det er nødvendig med omfattende investeringer
i bygninger og utstyr. Komiteen ber departementet
fokusere på dette ved tildelinger av tilskudd til det enkelte museum.
Komiteen er kjent
med at det i digitaliseringsmeldingen (St.meld. nr. 24 (2008–2009))
er påpekt at museene bare har utløst en liten del av det store potensialet
som ligger i digitale verktøy, og står overfor store utfordringer
og muligheter innenfor bruk av digital teknologi. Komiteen er videre
kjent med at en i meldingen vektlegger behovet for bl.a. digital
kompetanse, god digital infrastruktur og produksjonskompetanse ved
det enkelte museum for at samlingene skal kunne være søkbare og
plasseres i en forståelig kontekst.
Komiteen er tilfreds med at det
arbeides for at alle museenes samlingsdata etter hvert skal kunne
være tilgjengelig på Digitalt Museum (www.digitalmuseum.no). I denne
forbindelse er komiteen også tilfreds med at det
arbeides for felles søkemuligheter på tvers av ABM-sektoren.
Komiteen er kjent
med at museene har store uløste oppgaver innenfor bevaring, og vil
derfor be departementet vurdere om alle samlinger skal bevares og
om de skal bevares under samme forhold.
Komiteen viser til en at Norsk
museumsutvikling i 1997 fikk utført en juridisk utredning om de
rettslige skrankene for avhending av museumsgjenstander. Komiteen viser
til at selv om det er begrensede muligheter for avhending, så kan
museene gjøre prioriteringer av bevaring og bruk av materialet. Komiteen kjenner
til at flere museer har signalisert at de ønsker å styrke arbeidet
med prioritering av samlingene.
Dette er også i tråd med Kulturdepartementets tildelingsbrev,
der det understrekes at museene skal sørge for en tilfredsstillende
sikring, forvaltning og prioritering av samlingene. I en situasjon
der museene har begrensede ressurser til alle bevaringsoppgavene,
blir en slik prioritering viktig. Komiteen stiller
seg bak departementet i deres krav overfor museene i denne sammenhengen.
Komiteen er kjent
med at for innlån av gjenstander fra utlandet gir den statlige forsikringsordningen
anledning til visning i Norge av et kunst- og kulturhistorisk materiale
som museene ellers ikke ville hatt muligheter for å låne inn.
Komiteen støtter derfor også
ønskene fra museer om å få utvidet ordningen om innlån av gjenstander
til også å gjelde lån innenfor landets grenser. Komiteen er
tilfreds med at Kulturdepartementet har bedt ABM-utvikling vurdere dette
spørsmålet nærmere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Stortinget 27. november 2003 behandlet representantforslag
om ordning for utleie av kunst- og kulturgjenstander. Under behandlingen
av saken uttalte saksordfører Torny Pedersen (AP):
«Det ser ut som om dette for meg er dagen for å dele
ut ros. Det er ikke ofte at Arbeiderpartiet skryter av medlemmene
fra Fremskrittspartiet, men i denne saken må forslagsstillerne [...]
få skikkelig ros fra Arbeiderpartiet.»
Hensikten med å etablere slike ordninger er
å tilgjengeliggjøre offentlig eide kunst og kulturskatter, samt
øke samlingenes inntekter. I en artikkel i Mandag Morgen 9. november
2009 fremkommer det at det – seks år! etterpå – fortsatt ikke er
etablert gode, brede utleieordninger. Man kan lure på hvorfor departementet
ikke har fulgt opp saken skikkelig. Og man kan lure på hvorfor ABM-utvikling
ikke har etablert felles ordninger som kan brukes av alle samlingene. Det
ligger fortsatt store mengder kunst og kulturgjenstander bortgjemt,
og tildels glemt, i magasinene.
Disse medlemmer viser til at
det nå er snart 10 år siden daværende Norsk museumsutvikling utredet
saken knyttet til bredere formidling av samlinger, herunder utlån
og utleie. Det ligger fortsatt store mengder kunst og kultgjenstander bortgjemt,
og tildels glemt, i magasinene.
Disse medlemmer mener at publikum
fortjener å få glede av disse, og mange i næringslivet er interessert
i å leie dem for dekorasjon i sine lokaler.
Komiteen er kjent
med at museenes rolle overfor private arkiver varierer sterkt, avhengig
av i hvilken grad det er etablert egne arkivfaglige institusjoner
i de enkelte fylkene. Det er nødvendig med bedre samordning og gode
fellesløsninger for oppbevaring, tilgjengeliggjøring og publikumsservice.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med at dette er ledd i de regionale samhandlingsplanene som
Riksarkivaren og ABM-utvikling har tatt initiativ til.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at arkivfeltet har
blitt hengende etter i ABM-arbeidet. Disse medlemmer merker seg
at Riksantikvaren og ABM-utvikling har tatt initiativer til regionale
samhandlingsplaner, men mener dette ikke er tilstrekkelig. Disse
medlemmer viser til at museene sitter på viktig kompetanse
og kapasitet som kunne gitt en bedre samlet styrking i forhold til
behovene innenfor arkivfeltet. Disse medlemmer viser
også til at arkivfeltet har kommet meget svakt ut i forhold til
den økonomiske utviklingen som ellers har vært på statsbudsjettet
i forhold til ABM-området. Disse medlemmer mener
det burde vært utarbeidet en egen melding for arkivfeltet.
Komiteen er betenkt
over at museene oppgir at nesten en tredjedel av materialet er
uordnet og derfor i praksis utilgjengelig for publikum. Komiteen vil
påpeke nødvendigheten av å få gjort noe med dette, spesielt på bakgrunn
av at museene oppbevarer vesentlige deler av samfunnets mest verdifulle
privatarkiver og atskillige hyllemeter kommunalt arkivmateriale.
Komiteen er også kjent med at
parallelt med museumskonsolideringen har Riksarkivaren og ABM-utvikling
bygd opp et landsdekkende nettverk av koordinerende institusjoner
i privatarkivarbeidet. Komiteen er tilfreds med at
det dermed er etablert en infrastruktur for nasjonal og regional
samhandling i privatarkivarbeidet, som sammen med museumsreformen
bør gi gode rammevilkår for et krafttak for privatarkiv i museene.
Komiteen vil påpeke at det overordnede
målet er at de store kulturelle verdiene som arkiver og annet kildemateriale
representerer, blir tatt bedre vare på og gjøres enklere tilgjengelig
for befolkningen.
Komiteen er fornøyd
med at museene har en avgjørende rolle i fotobevaringsarbeidet i
Norge.
Men komiteen registrerer at utfordringene også
på fotofeltet på mange områder er tilsvarende med det som gjelder
forvaltning av museumsgjenstandene.
Komiteen registrerer også at
foto- og privatarkivfeltet har mange felles utfordringer. Museene
har en nøkkelrolle i mange regioner, og det er også et visst samsvar
mellom regionale ansvarsinstitusjoner for privatarkiv og fotobevaring. Komiteen mener
derfor at en samordning av det regionale fotobevarings- og privatarkivarbeidet
vil kunne styrke arkivkompetansen i museene og fotobevaringskompetansen
i arkivinstitusjonene, og gi både fagmiljøer og publikum økt oversikt
og tilgang.
Komiteen vil påpeke
at museene også er sentrale aktører innenfor bygningsvernet og er
kjent med at museene har et samlet ansvar for over 4 500 kulturhistoriske
bygninger og anlegg. Komiteen mener derfor at museenes
bevaring og formidling av kulturhistoriske bygninger og anlegg er
et svært viktig supplement til kulturminneforvaltningens vern og
forvaltning.
Komiteen er enig om
at forskning og kunnskapsutvikling anses som en av de sentrale oppgavene
ved norske museer på linje med innsamling, bevaring, dokumentasjon
og formidling.
Komiteen er tilfreds med at museenes
rapportering viser at mange opplever at reformen har lagt et bedre
grunnlag for forskningen i museene, og at museenes tilbakemeldinger
viser at arbeidet som pågår i nettverkene anses som viktig for utviklingen
av forskningen.
Komiteen mener det vil være av
betydelig verdi å styrke det forskningsmessige samarbeidet mellom
museene, universitetene og høyskolene og mener ABM-utvikling bør
arbeide videre med dette.
Komiteen er enig i
at museene skal gi både kunnskap og opplevelse. De skal være tilgjengelige
for alle og være relevante og aktuelle samfunnsinstitusjoner som
fremmer kritisk refleksjon og skapende innsikt. Komiteen vil påpeke
at en aktiv formidling er viktig både i et demokratiperspektiv og
i et allment kulturperspektiv.
Komiteen er kjent med at flertallet
av museene peker på behov for mer og bedre areal til formidling,
og at formidlingspotensialet i stor grad altså knyttes til fysiske
rammevilkår. Komiteen mener at behovet må ses i sammenheng
med behovene som utvikles i takt med museumsreformen, der sterkere
fagmiljøer, større tilfang av gjenstander og økt økonomisk plattform
gir forventninger og ambisjoner.
Komiteen registrerer
at museene som får tilskudd over Kulturdepartementets budsjett hadde i
2008 totalt 5,9 millioner besøkende, som er en liten nedgang på
58 000 fra 2007. Komiteen mener at det er verdt å
merke seg den store økningen fra 2006 til 2007 på hele 8 pst. I
2001 var tallet for de samme museene 4,3 millioner, noe som gir
ca. 35 pst. økning i perioden 2001–2008.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener Norsk publikumsutvikling
kan være en viktig medlemsorganisasjon for norske museer, som kan
arbeide for økt kunnskap om publikum, og økt publikumsoppslutning. Disse
medlemmer er glad for at Bergen kommune har tatt et viktig
initiativ om opprettelsen av et slikt kontor. Målet er på sikt å
bli en nasjonal publikumsutvikler.
Disse medlemmer viser til at
dette er helt nytt i Norge, og at dette initiativet er tatt på bakgrunn av
erfaringene med kulturbyene Bergen og Stavanger. Slik disse
medlemmer ser det kan dette føre til en økende forståelse
og vekke nysgjerrigheten for kulturtilbud hos folk som ikke har
kjennskap til tilbudene fra før. Disse medlemmer ser
også at initiativet kan rette oppmerksomhet mot det viktige arbeidet
som skjer i landets museer, og at det er viktig å samarbeide om
tiltak, slik at man kan lære av hverandre. Disse medlemmer mener
at det er viktig at det er et brukerstyrt initiativ.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
kjent med at det er godt samarbeid mellom de forskjellige museumstyper
i Norge. Kunsthistoriske museer, kunstmuseer og teknisk-industrielle
museer skal for eksempel videreutvikles slik at forsvarsmuseenes
rikholdige gjenstandssamling aktiveres og settes inn i en større
sammenheng. Eksempelvis er Luftforsvarsmuseet i samme bygning som
det sivile Norsk luftfartsmuseum. Teknologisk er militær og sivil
luftfart tett sammenvevd. Disse medlemmer forutsetter
på bakgrunn av dette et nært og velfungerende samarbeid mellom de
to museene også i fremtiden.
Disse medlemmer ser på meldingen
som et skritt i riktig retning når det gjelder samkjøring av de
forskjellige institusjonene slik at brukeren får et bedre sluttilbud. Disse
medlemmer mener at det er mulig å gjennomføre disse tiltakene med
et mål om å få mer ut av tilskuddene til denne sektoren, gjennom
en omorganisering og effektivisering av dagens system.
Disse medlemmer ser de enorme
utfordringene som ligger på flere områder i museumssektoren, og
som vil koste mye å rette opp nettopp for at norsk verdifull kulturarv
ikke skal gå tapt. Disse medlemmer mener at ved en
omdisponering av midler og ressurser, samt at det skal stilles strengere
krav til hvilke museer som skal motta offentlig støtte, vil dette
kunne bli fullført. Det viser seg at svært mange av de museer som mottar
støtte i dag, har et meget lavt besøkstall og heller ikke har materiale
å vise frem som er nasjonalt viktig.
Disse medlemmer ønsker en reell
styrking av de museer som har en nasjonal betydning. De andre må
se på sin egeninntjening og søke støtte fra for eksempel kommune,
private eller næringslivet og ikke minst gjøre seg mer interessante
for publikum. Når det gjelder statlige tilskudd bør dette i større
grad enn nå basere seg på besøkstall. Disse medlemmer innser
likevel at museer med en spesiell nasjonal verdi bør få en egen
ordning.
Komiteen kan ikke
si seg fornøyd med at 25 pst. av museene i museumsstatistikken for
2008 svarte «ja» på spørsmål om de har tilrettelegging for funksjonshemmede.
Komiteen er kjent med at fra
2008 ble museene som mottar tilskudd fra Kulturdepartementet bedt
om å rapportere på status og tiltak for tilrettelegging for personer
med nedsatt funksjonsevne. Komiteen ber departementet
forsterke rapporteringen på hvilke tiltak som gjøres for å bedre
tilgjengeligheten for personer med nedsatt funksjonsevne.
Komiteen er kjent
med at St.meld. nr. 8 (2007–2008) Kulturell skulesekk for framtida
slår fast at kunnskap og innblikk i kulturarv og tradisjoner er
viktige og sentrale elementer i Den kulturelle skolesekken. Komiteen er
tilfreds med at museene har tatt på seg et stort ansvar i denne sammenhengen. Komiteen er
også tilfreds med at museene rapporterer om at de har både kvalitative
og kvantitative økninger som følge av dette. Komiteen synes
også det er flott at disse museene også melder at samarbeidet med skolesektoren
har blitt bedre etter at Den kulturelle skolesekken ble innført.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener samarbeidet mellom skole
og museum er svært viktig også ut fra klare læringsmål knyttet til
læreplanene. Det kvalitative innholdet i Den kulturelle skolesekken
bør derfor henge sammen med godt utviklede hjemmesider og annen
digital informasjon som elevene kan følge opp og ta aktivt i bruk
i forbindelse med undervisningen.
Komiteen er tilfreds
med at museene i hovedsak har vist stor vilje og evne til omstilling
og nytenking. Komiteen synes det er interessant at museene
i henhold til svar på høringsbrevet fra Kulturdepartementet høsten
2008, så er 60 pst. av museene i hovedsak positive til effekten
av sammenslåing, 40 pst. er mer blandet, mens ingen er ensidig negative.
Komiteen er fornøyd
med at rundt 65 pst. av museene melder om at de administrative oppgavene
blir bedre løst, og at de har blitt mer profesjonelle i utførelsen
av disse i reformperioden. Men komiteen er også kjent
med at ressursbruken til administrative oppgaver har økt betydelig,
noe som kan gi grunn til ettertanke.
Komiteen mener at til tross for
disse tilbakemeldingene, konkluderer en med at museumsreformen har
vært en riktig satsning.
Komiteen er tilfreds
med at 96 pst. av museene definerer seg som viktige aktører innenfor
det lokale reiselivet. Komiteen synes det er flott
at mange museer ønsker en sterkere involvering i lokalt og regionalt
destinasjons- og markedsarbeid. Det er et ønske komiteen støtter
og ønsker å bidra til.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at det er et betydelig etterslep innen registrering og
konservering på flere områder innen museumssektoren, og ser at det
trengs en sterkere prioritering på hvor man skal prioritere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at med fremtidens museum må det også være mulig å tenke seg museer
med andre former for formidling og dialog med publikum. Et virtuelt
museum kan gi helt andre muligheter og nå langt flere enn stedbundne
museer. Den audiovisuelle bransjen har noe å lære museumssektoren,
som forvalter vår felles kulturarv. Museumssektoren kan nå langt
flere gjennom en offensiv tenkning omkring formidling uavhengig
av tid og rom.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det ikke i dag finnes en arena for presentasjon
av kringkastingshistorie og langt mindre noen samlet fremstilling
av informasjonssamfunnets historie. I vår tid med sammensmeltingen
av de ulike mediene er det viktig å se alle samfunnets organiserte
informasjonsbærere i sammenheng. Disse medlemmer ønsker
å skape et ressurssenter med vitensenter og historiske utstillinger
som fungerer som en møteplass og aktuell arena, og som tar opp etiske og
juridiske spørsmål, i tillegg til å drive forskning og kunnskapsformidling.
Disse medlemmer viser til at
museet vil kunne ha betydning for alle befolkningsgrupper, men hovedvekt
bør legges på å nå barn og unge. Museet vil arbeide for å styrke
deres forståelse av informasjonssamfunnet og utvikle deres ferdigheter
til å kommunisere, samt gjøre den enkelte bedre i stand til å filtrere
informasjon og tolke budskap. Andre viktige målgrupper vil være
private og offentlige aktører innen medie- og kommunikasjonsbransjen,
eldre som vil lære om ny teknologi.
Disse medlemmer viser til at
det de siste 10-årene har det blitt etablert mange norske radio- og
tv-selskaper og at utstyr fra disse utgjør en viktig del av norsk
kulturarv. Den teknologiske utviklingen på dette området går meget
hurtig og det er viktig å ivareta utstyr som blir avleggs og som
kan ha betydning for å dokumentere utviklingen innenfor radio- og
tv-kringkasting og produksjon.
Disse medlemmer mener det er
viktig å ta vare på den norske kulturarven innenfor dette feltet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak
for å etablere et audiovisuelt museum.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti ser at museumsmeldingen ikke
inneholder tiltak knyttet til styrking av kyst- og sjøfartskultur
ved norske museer. Ca. 80 pst. av Norges befolkning bor langs kysten,
og lever med kulturminner. Det er derfor et paradoks at kyst- og
sjøfartskulturen ikke har fått den oppmerksomhet den fortjener i sjøfartsnasjonen
Norge.
Komiteen mener at
det bør vurderes et økonomisk insitament til de museer som inngår
i de faglige museumsnettverkene. Etter komiteens mening
vil det gjøre museene som inngår i nettverkene bedre istand til
å gjennomføre hovedmålsettingene i denne meldingen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil understreke verdien og betydningen av de
mindre lokale bygdemuseene som ikke mottar statlig støtte eller
inngår i de faglige museumsnettverkene. Dette medlem mener
det er viktig at det legges til rette for at disse museene kan bruke
kompetansen i de konsoliderte enhetene. Det vises i denne sammenheng
til kommunene Malvik, Selbu og Tydal, som har en egen regionkonservator,
knyttet til Museene i Sør-Trøndelag.
Komiteen viser til
ABM-meldingen (St.meld. nr. 22 (1999–2000)) hvor det understrekes
at det bare unntaksvis vil være riktig at staten skal ha det samlede
økonomiske ansvaret for et museum. Komiteen viser
til Innst. 14 S (2009–2010) om at forutsetningen for de statlige
bevilgningene normalt vil være at det regionale nivået skal dekke
minst 40 pst. av det samlede offentlige tilskuddet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke
at museer som arbeider med nasjonale minoriteter har en viktig rolle
som i det å legge til rette for at minoriteter skal kunne bevare
og utvikle egen kultur. Flertallet er enig i at dette
er viktig for gruppenes revitalisering, synliggjøring og fremtid.
Flertallet er videre enig i at
formidlingen av minoritetskultur må fokusere på tre hovedmålsgrupper:
Minoritetsgruppen selv, andre minoriteter og majoritetssamfunnet. Flertallet erkjenner
at mange i majoritetssamfunnet ikke har gode nok kunnskaper om grupper
som har vært utsatt for langvarig usynliggjøring. Flertallet vil
understreke at formidlingen derfor må ta høyde for denne dimensjonen
i det videre arbeidet innenfor fremtidens museer.
Flertallet er videre kjent med
at Norge hvert femte år rapporterer på oppfølgingen av rammekonvensjonen
og er videre kjent med at Europarådet den 20. juni 2007 vedtok en
resolusjon hvor Norge bl.a. ble bedt om og «følge opp og videreutvikle
tiltak for støtte for nasjonale minoritetskulturer (…)». Flertallet ber
departementet orientere om status i dette arbeidet i tilknytning
til museumsreformen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er positiv til at det at søkes faglige og organisatoriske samarbeidsløsninger
på tvers av det samiske museumsarbeidet og regionale museumsenheter
der det er naturlig. Arbeidet som er i gangsatt mellom Àrran og
Salten Museum er et eksempel på et slikt samarbeid.
Komiteen viser til
at det er et 20-talls museer som mottar støtte fra andre departementer. Komiteen registrerer
debatten om at Kulturdepartementet bør ha et samlet ansvar for alle
museer med statstilskudd. Komiteen registrerer videre at
departementet ser positivt på at kontaktflaten mot det nasjonale
museumsnettverket utvikles til et best mulig samarbeid og god utnyttelse
av ressursene til det beste for hele museumssektoren i Norge.
Komiteen ber regjeringen i tråd
med disse diskusjonene og merknader i ulike stortingsmeldinger (stortingsmelding
om universitetsmuseene, St.meld. nr. 15 (2007–2008), og St.meld.
nr. 48 (2002–2003)) om å komme tilbake til Stortinget med konkrete
forslag om tiltak for å styrke den interdepartementale samordningen
av museumspolitikken og kulturminnepolitikken.
Komiteen vektlegger
at selve samfunnsrollen eller samfunnsoppdraget for museene ligger
i å utvikle og formidle kunnskap om menneskers forståelse av og
samhandling med sine omgivelser. Komiteen viser videre
til at det i dette ligger stor faglig frihet og samtidig utfordringer for
museene i å definere og avgrense hva som er relevant og viktig i
et samfunnsperspektiv.
Komiteen vil oppfordre museene
til å ta samfunnsinstitusjonsrollen på alvor, og sette viktige spørsmål
på dagsorden, spørsmål som kan belyses ved hjelp av blant annet
gjenstandene de har tilgjengelige. Museene bør stimuleres til å
reise viktige samfunnsdebatter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser videre til
at en viktig side ved museenes samfunnsoppdrag er å løfte fram og
gi stemme til tidligere marginaliserte grupper, regioner, ideer,
osv. Museene har en viktig funksjon i forhold til det flerkulturelle
samfunnet, og dette er også en viktig side av museenes oppdrag.
Komiteen er fornøyd
med at museumsmeldingen henviser til «armlengdesavstand-prinsippet» gjennom
følgende formulering:
«Museene skal ha en faglig fri stilling som gir handlingsrom
for å stille kritiske spørsmål vedrørende både fortid og nåtid.
Dette forutsetter armlengdes avstand til eiere og offentlige myndigheter.»
Dette prinsippet anser komiteen som
svært viktig i forhold til museenes rolle som uavhengige samfunnsinstitusjoner,
uansett hvorledes den formelle eller uformelle tilknytningen er
til ulike forvaltningsnivå og politisk organ i kommune, fylke og
stat. Komiteen viser ytterligere til at det også
i Kulturmeldinga ble fokusert på dette gjennom følgende formulering:
«Det generelle utgangspunktet er at organiseringa
skal vera tydeleg, godt planlagd og gje kontinuitet. Ein legg til
grunn at musea vert organiserte som sjølvstendige institusjoner,
med ei organisasjonsform som er lovregulert, og der fullmakt og
ansvar ligg på same nivå og er på same hender. Musea bør difor ha
eit styre, mellom anna for å sikra ei armlengds avstand mellom museet
og forvaltninga. Musea skal vera aktørar i samfunnsdebatten og må
ha handlingsrom til å stilla kritiske spørsmål, også til offentlege
styresmakter.»
Komiteen viser til
tidligere merknad om viktigheten av å legge til rette for å styrke
den faglige dimensjonen i de enhetene som nå inngår i det nasjonale
museumsnettverket. Komiteen er enig i prioriteringene
som gjøres i forhold til å utvikle museene som museumsfaglige kunnskapssentra. Komiteen er
videre enig om at det er viktig for museene å få muligheten til
utvikle seg som profilerte samfunnsinstitusjoner.
Komiteen stiller seg derfor positiv
til hovedmålene som departementet foreslår for å oppnå disse målsettinger.
Komiteen ber om at det vurderes
å etablere egne opplærings- og utviklingsprogrammer for museumssektoren.
Komiteen gjentar sin
merknad i Innst. 14 S (2009–2010) hvor komiteen ber regjeringen evaluere
de konsoliderte enhetene for å sikre at også de små enhetene innenfor
den konsoliderte strukturen får det forventede kvalitetsløftet som ligger
i museumsreformen.
Videre ber komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, om
at regjeringen gjennomfører en ny prosess for å sikre at de museene
som ikke er i en konsolidert enhet, går de nødvendig runder for
å bli en del av en museumsenhet.
Komiteen støtter de
foreslåtte tiltakene, men vil nok en gang vise til merknad under
pkt. 2.2.6
Komiteen viser til
sine merknader under kapittel 2.2.2 Faglig aktivitet i museene,
og vil understreke betydningen av at det er viktig at museene utarbeider
planer for digitalisering og digitale tjenester. Komiteen er
kjent med at det i dag er få museer som har utarbeidet slike planer. Komiteen registrerer
videre at digitaliseringen av samlingene vil kreve store ressurser
– både økonomisk og menneskelig. I den forbindelse vil komiteen understreke
betydningen av at institusjonene utarbeider realistiske tall og
prognoser som en del av sine planer for økt digitalisering og formidling.
Komiteen er kjent
med at det er en stor utfordring at museene i dag har uhensiktsmessige sikrings-
og bevaringsforhold for store deler av samlingene. Komiteen stiller
seg derfor bak departementets påpeking overfor museene i forhold
til deres ansvar for tilfredsstillende kontroll over samlingene.
Videre støtter komiteen departementets oppfordring
til å etablere fellesmagasiner der det er praktisk mulig.
Komiteen ser positivt på at regjeringen
vil sette i gang en nasjonal plan for samlingsforvaltning.
Komiteen vil understreke at den
nasjonale planen for samlingsforvaltning må omfatte alle deler ved
museenes samlinger, herunder fotografier, arkivmateriale, verneverdige bygninger
og båter.
Komiteen ber videre regjeringen
vurdere hvorvidt det kan være hensiktsmessig å legge ansvaret for
oppfølging av en nasjonal plan for samlingsforvaltning til et operativt
museumsmiljø, tilsvarende digitaliseringsarbeidet som gjøres i Kulturløftet.
Komiteen støtter forslaget
til tiltak når det gjelder forvaltning.
Komiteen er enig med
departementet i at det er viktig at de faglige museumsnettverkene
i større grad enn i dag må benyttes til å utvikle innsamlingsstrategier,
forskningsprosjekter og samarbeid om innsamling og forskning. Komiteen støtter
videre at det er viktig at museene videreutvikler kontakt mot relevante
fagmiljøer innenfor universitets- og høyskolesektoren, slik at både
samlingsutvikling og museumsfaglige FoU-prosjekter kan utvikle bredere
fagmiljø innenfor sektoren. Komiteen er videre enig
i at denne kontakten også bør gå mot internasjonale FoU-miljø.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, ber derfor regjeringen vurdere
hvorvidt det kan være hensiktsmessig å legge ansvaret for en museumsforskning
til et større operativt museumsmiljø eller museumsnettverk. Flertallet ber
regjeringen vurdere om det også bør være naturlig å trekke museumsnettverkene
aktivt med i dette arbeidet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, stiller seg bak
regjeringens syn på at det vil være naturlig at minioritetsmuseene
etter en periode med etablering av egen museumsfaglig identitet,
vurderer regional konsolidering.
Komiteen er i likhet
med ulike departement opptatt av at det er viktig å sikre muligheten
for å videreutvikle kunnskapen som tradisjonelt handverk representerer.
Den viktigste jobben er etter komiteens mening å
sikre rekruttering til disse yrkene, og støtter videre at det er
ansvar utdanningssektorene ikke alene kan ha for å verne denne delen
av den immaterielle kulturarven.
Komiteen mener i likhet med andre,
at dette ansvaret også ligger hos kultur- og næringsmyndigheter.
Komiteen viser til
regjeringens mål om å styrke samfunnets forebyggende innsats i vid forstand
– inkludert dette området som denne meldingen representerer. Komiteen er
derfor enig i at økt kunnskap antas å føre til at flere kommer til
å engasjere seg aktivt i å ivareta vår kulturarv. Komiteen er
videre enig i at kulturminnekriminalitet anses som uakseptabelt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er nødvendig med
styrket innsats for å hindre at verdifull og uerstattelig kunst
kommer på avveie. Særlig viktig er det å bekjempe organisert kunsttyveri. Disse
medlemmer viser til at Økokrim, i NRK Dagsrevyen 18. november 2009,
uttrykte sin bekymring over en utvikling der organisert kunsttyveri
synes å øke i omfang, og at manglende ressurser gjør etterforskning
og oppfølging svært krevende. Kunsttyveri er i ferd med å bli en
storindustri internasjonalt, og disse medlemmer mener
det er nødvendig å styrke samarbeidet over landegrensene, samt tilføre norsk
politi tilstrekkelig ressurser til å ta seg av denne type saker.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser for øvrig til at Økokrim tidligere
har pekt på behovet for et register over norsk kunst som har forsvunnet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at kulturministeren, eventuelt i samarbeid
med justisministeren, må arbeide for at stjålne kunst- og kulturgjenstander blir
registrert i åpne søkbare internasjonale databaser. Tyveri av kunst-
og kulturgjenstander har økt de senere år. Flere saker har fått
stor oppmerksomhet i mediene, noe som i seg selv kan ha bidratt
til økningen. Verdiøkningen i kunstmarkedene har også bidratt til
å gjøre slike tyverier mer utbredt, da enkeltgjenstanders verdi kan
være svært høy. Økokrim har gått ut og etterlyst en offentlig database
for stjålet kunst. Men slike databaser eksisterer allerede, på privat basis
i det internasjonale kunstmarkedet. Et eksempel er The Art Loss
Register, som eies av en rekke forsikringsselskap og kunsthandlere.
Det bør være mulig å få til en systematisk registrering og søk i
en slik database for stjålne norske kunst- og kulturgjenstander.
En særnorsk ordning er neppe like hensiktsmessig som å knytte seg
opp til allerede eksisterende internasjonale databaser, da stjålet
kunst i stor grad omsettes på et internasjonalt marked. Disse
medlemmer kan se for seg en ordning hvor f.eks. politiet
inngår avtale med en av de store internasjonale databasene, og hvor
politiet systematisk registrerer alle kunst- og kulturgjenstander
som anmeldes stjålet.
Komiteen stiller seg
bak de tiltak som foreslås når det gjelder forskning.
Komiteen registrerer
at våre museer har forholdsvis stort besøk og er blant de meste
besøkte museene når vi sammenligner oss med andre land. Det er positivt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til kulturundersøkelsen
som SSB gjennomført i 2008 om hvem som besøker våre museer. Flertallet er
fornøyd med høye besøkstall, men er – i likhet med det undersøkelsen
viser – opptatt av å nå et enda bredere lag av befolkningen til
å besøke våre kulturinstitusjoner – deriblant våre museer.
Flertallet er også kjent med
Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) som viser at mange –
av ulike årsaker – ikke ønsker å benytte seg av det tilbudet som
våre museer representerer. Flertallet erkjenner at
det kan være vanskelig å få disse interessert i det tilbudet som
våre museer representerer. Men undersøkelsen viser også til at det
er mange som opplever museene som uinteressante eller utilgjengelige
fordi de ikke kjenner koden for deltakelse på museene som en kulturell
og sosial arena. Videre viser undersøkelsen at mange velger bort
museene av økonomiske årsaker.
Flertallet mener derfor at arbeidet
med å øke interessen for at museene skal fremstå som interessant
kulturell og sosial arena for så mange som mulig, må styrkes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til kulturbrukerundersøkelsen
som SSB gjennomførte i 2008. Det er etter disse medlemmers mening
grunn til å spørre seg hvorfor det er de med høy utdanning som i
størst grad besøker våre kulturinstitusjoner – inkludert museene.
Komiteen ber regjeringen
arbeide videre med å finne frem til årsaker til at man ikke klarer
å fange opp en større del av befolkningen til å besøke våre kulturinstitusjoner.
Det er etter komiteens mening viktig å gjøre museene
– med sine kunnskaper, gjenstander og forskning – til et «allemannseie».
Derfor er det viktig å gjøre museene og det de representerer tilgjengelig
for alle.
Det er videre etter komiteens mening
spesielt viktig i forhold våre målsettinger om å utvikle både bibliotekene
og museene til viktige samfunnsinstitusjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at ubemannede bibliotek er en av de tingene som må prøves ut for
å gjøre bibliotekene mer tilgjengelige.
Disse medlemmer viser til at
i Danmark er over 20 bibliotekfilialer åpne utover kvelden uten
at det er personale til stede. I Sverige er ordningen prøvd ut som
et pilotprosjekt i Veberöd, et mindre sted øst for Lund. Her er
det installert automatisk identifisering ved inngangen, der lånerne
blir registrert med magnetstripen på lånekortet og en pinkode, eller
med fingeravtrykkleser og pinkode. Biblioteket i Veberöd holder
nå åpent fra klokken 10 til 22, også i helgene. Det er personale
til stede fram til klokken 17, enkelte kvelder til klokken 19, men
med lengre ubemannede perioder i helgene. Det er bare personer over
18 år som har adgang til biblioteket i den ubemannede perioden.
Disse medlemmer ser at det har
vært svært lite tyveri. Disse medlemmer tror ikke
det kommer til å øke selv om det ikke er personale til stede.
Disse medlemmer registrerer også
at interesseorganisasjonen Norsk Bibliotekforening ser positivt
på ubemannede bibliotek.
Disse medlemmer mener at hvis
dette gjøres på en fornuftig måte, kan det være positivt, og hvis
det kan bidra til økt tilgjengelighet.
Disse medlemmer er positiv til
å prøve ut ubemannede bibliotek og viser til fjorårets bibliotekmelding,
der det ble understreket hvor viktige bibliotekene er som møteplass.
Daværende kulturminister Trond Giske sa da han la fram meldingen
at han ønsket seg bibliotek med lengre åpningstider, og la 3 mill.
kroner på bordet til bibliotek som samarbeider smartere og utvikler biblioteket
som møtested. Disse medlemmer mener at ut fra det
som står i meldingen, er ubemannede bibliotek noe som bør prøves
ut for å få utvidet åpningstiden. Men det er viktig å understreke
at bemannede og ubemannede bibliotek er to forskjellige ting. Et
ubemannet bibliotek kan være et supplement.
Disse medlemmer registrerer at
bibliotekloven slår fast at det skal være et folkebibliotek i hver
kommune og at det skal være en fagutdannet bibliotekar. Men åpningstidene
reguleres ikke. Det betyr at en kommune som ønsker å starte med
utvidede åpningstider med ubemannede bibliotek, kan gjøre det når
den vil.
Komiteen er enig i
at digital samhandling med publikum er viktig, og at teknologien
kan være et nyttig verktøy til å formidle fortellinger og historier
overfor publikum. Komiteen vil anbefale at en søker
samarbeid med miljøer som har denne type kunnskap, slik at det kan
skapes spennende uttrykksformer som kan nå et større publikum langt
utover det enkelte museums naturlige nedslagsfelt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, stiller seg bak
oppdraget til ABM-utvikling om å finne frem til tiltak for å få
et bredere lag av befolkningen til å besøke våre museer. En av mange muligheter
kan være å ta i bruk ny teknologi og flertallet stiller
seg derfor bak de formuleringene meldingen har under kapittelet
om digital formidling.
Flertallet vil derfor – på bakgrunn
av høringsinnspill – foreslå at ABM-utvikling også ser på mulighetene
om å utvikle virtuelle museer. Flertallet er av den
mening at virtuell tilgjengeliggjøring kan bidra til at flere får muligheten
til å ta del i de kunnskaps- og opplevelsestilbudene som ligger
i våre museer. Flertallet mener også at en slik satsing
kan gi muligheter for teknologi- og næringsutvikling innen museumsfeltet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det i denne sammenheng
er viktig å bygge faglig samarbeid med de innovasjonsmiljøene og
høyskolemiljøene som i dag arbeider innenfor spill og visuelle medier.
Komiteen stiller seg
bak de tiltak som foreslås når det gjelder formidling.
Komiteen er kjent
med at det i henhold til gjennomgående tilbakemelding fra museumsnettverket
er et ønske om at konsolideringsprosessen blir fulgt opp av kompetansehevingstiltak. Komiteen stiller
seg derfor bak departementet om at konsolideringsprosessen bør følges
opp med kompetanseutviklende tiltak. Videre er komiteen enig
i forslaget til hva et slikt opplegg bør innholde.
Komiteen viser til
tidligere merknad om at de faglige museumsnettverkene bør gis et
økonomisk insitament for å utvikle seg videre i forhold til det
uutnyttede potensiale som en har registrert i de faglige nettverkene.
Komiteen er enig at
det er en viktig utfordring å samordne hele museumssektorens arbeid
med å tilgjengeliggjøre og formidle samlingene. Komiteen er
kjent med at digitaliseringsmeldingen peker på at nasjonale fellesløsninger
for data fra ABM-sektoren danner grunnlaget for fellessøk for hele
sektoren. Komiteen ser at det i å tilrettelegge for
slik fellessøk kan ligge store utfordringer for museene, men at
det også ligger store gevinster for brukerne.
Komiteen ser utfordringen
i at mange av museene ikke har kapasitet, kompetanse eller nok ressurser
for å utvikle seg til profesjonelle reiselivsbedrifter. Komiteen er
derfor enig i at for å gi museene den naturlige plass de har som
en reiselivsaktør, er det viktig å utvikle nødvendig kompetanse
og administrative ressurser i museene. Komiteen er
videre enig i at museenes roller som reiselivsaktør i større grad
må inn på agendaen i lokale, regionale og nasjonale markeds- og
destinasjonssamarbeid.
Komiteen vil utfordre regionene
til å ha et bevisst fokus på museenes betydning i sine reiselivsstrategier.
Komiteen stiller seg
bak de tiltak som foreslås når det gjelder fornying.
Komiteen stiller seg
bak de tiltak som foreslås når det gjelder museumsbygg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
kjent med planer om å etablere et nordområdemuseum i Tromsø. Disse medlemmer registrerer
at den politiske ledelsen i Tromsø kommune ikke klarer å få til
en nødvendig avklaring med hensyn til lokalisering, noe disse
medlemmer synes er uheldig for fremdriften av prosjektet
og som medfører usikkerhet om prosjektet blir realisert.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil særlig peke på de mulighetene
som ligger i forskjellige former for Offentlig Privat Samarbeid
(OPS). Ikke minst gjelder dette på mindre steder der fylke og kommune
ikke har den nødvendige økonomiske basis for å reise større prosjekter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til Blaafarveverket i Modum i Buskerud – som et utmerket eksempel
på et godt samspill mellom privat og offentlig sektor. Blaafarveverket
ivaretar en betydelig historisk arv på en utmerket måte – samtidig
som det er en levende kulturinstitusjon med utstillinger som appellerer
til brede lag av befolkingen. Disse medlemmer mener
Blaafarveverket er et eksempel til etterfølgelse når det gjelder
en privat kulturinstitusjon med offentlig bidrag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti er også kjent med at Rogaland fylkes
tusenårssted, Nordvegen historiesenter på Avaldsnes i Karmøy, som
ligger på det historiske området til Harald Hårfagres kongsgård,
ivaretar nasjonale verdier.
Disse medlemmer viser til at
helt fra virksomhetens begynnelse har det blitt satset på forskning
for å få fram områdets historie. Dette har resultert i et mangfold
av bøker, artikler og hovedfagsoppgaver i inn og utland. Nytt av
året er en bok om Avaldsnes-området i vikingtid utgitt av Universitetet
i Oslo. «Geirmund Heljarskinn» er et samarbeid mellom Avaldsnes
og to museer på Island for å få etablert et forsknings- og formidlingsprosjekt
om Rogalandskongen som ble den viktigste landnåmsmannen på Island.
Avaldsnes skal være vert og tilrettelegger for det internasjonale
EU-prosjektet «The Hanseatic Expansion in the North Atlantic», som vil
utforske sporene etter hanseatenes virksomhet på Avaldsnes. Igangsatt
er også et samarbeid med Universitetet i Oslo for å utforske vikingtidens
kongsgård.
Disse medlemmer mener med dette
som bakgrunn, at det bør vurderes om historiesenteret kan komme
under nasjonal tilskuddsordning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til Norsk Bergverksmuseum som er nasjonalmuseum for bergverksdrift.
Museet som ligger i Kongsberg sentrum, har tilhold i Kongsberg Sølvverks
gamle smeltehytte fra 1844. Museet bidrar til at den ca. 330 år
gamle historien til gruvedriften i Kongsberg blir kjent nasjonalt
og internasjonalt. Til museet hører også andre avdelinger. Både
Den Kongelige Mynts museum, Kongsberg Våpenfabrikks museum, og Kongsberg
skimuseum har tilhold i de samme lokaler. Museet tilbyr spesielle
gruvevandringer og byvandringer. Den Kongelige Mynt er en av Norges
aller eldste bedrifter som fremdeles er i drift. «Mynten» ble grunnlagt
av Christian V i 1686 og var en viktig og naturlig del av Kongsberg
Sølvverk frem til nedleggelsen i 1958. Museet rommer eksemplarer
av stort sett alle mynter fra Christian IVs tid og frem til våre dager,
samt verdens største og flotteste samling av trådsølv og stuffer.
Den kanskje viktigste delen av museet er sølvgruvene, der man i
sommersesongen tilbyr minitogreiser inn Christian VIIs stoll til
Kongens Gruve som var Sølvverkets største. Disse medlemmer mener
dette er en unik måte å markedsføre en gammel norsk industri-kulturarv,
og som kan bidra til økt turisme for både familier og spesielt interesserte.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti har merket seg at spleiselaget for overbygg av
hurtigruteskipet Finnmarken ved Hurtigrutemuseet på Stokmarknes
fortsatt ikke er på plass. For dette medlem har det
hele tiden vært en forutsetning at staten skal være med på å realisere
dette prosjektet i samarbeid med Nordland fylke, Hadsel kommune
og eventuelle private innskytere. Dette medlem er svært
bekymret for at det stolte hurtigruteskipet skal forfalle så mye
at eneste utvei blir å sette båten på havet igjen og sende den til
opphugging. Det ville være en tragedie for museet, lokalsamfunnet
og for tanken om å ta vare på Hurtigrutens historie. Dette
medlem peker på at Hurtigruten representerer en viktig del
av vår kysthistorie. Dette medlem er kjent med at både
Hadsel kommune og Nordland fylkeskommune nå stiller midler til rådighet,
og dette medlem er derfor skuffet over at staten
ikke synes å ville bidra i spleiselaget. Dette medlem viser
til at regjeringen Bondevik II bevilget 5 mill. kroner i strakstiltak
for å bevare Finnmarken, og at hensikten var å utvikle konseptet
videre. Dette medlem registrerer at Finnmarken fortsatt
står under blikktak, et vernetiltak som var ment å være midlertidig. Dette medlem peker
på at det er lagt ned stor innsats lokalt og regionalt for å finne
en finansieringsløsning som både stat og kommune kan leve med. Dette
medlem mener staten må komme på banen i denne saken og bidra
til en finansieringsløsning for Finnmarken i samarbeid med kommune
og fylkeskommune, slik at Hurtigrutemuseet får sin rehabilitering
og utbygging til et fullverdig kulturhistorisk museum.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
at etter 14 års drift må dessverre Motormuseet på Strømmen lukke
dørene. Ideen med Stiftelsen Motormuseet er at de skal by på mer
enn bare fremkomstmidler, men jevnlig ha utstillinger av komplette
innemiljøer, telefoner, radioapparater, TV, redskaper og mye, mye
mer fra hele det 20. århundre. Særlig er det den lokalhistoriske
utstillingen og alt som gjelder produksjonen ved Strømmens Værksted
som er interessant å videreføre. Stiftelsen Motormuseet Strømmen
Storsenter ble grunnlagt i 1994 av 14 veteranbil og -motorsykkelklubber.
Museet har tatt vare på mange av bilene og andre gjenstander som
ble produsert på Strømmens Værksted. Museet var i de gamle hallene
til Strømmens tidligere hjørnestensbedrift AS Strømmens Værksted.
Her hadde opp til 1 800 mennesker sitt daglige arbeid. Det ble laget
jernbanevogner, busser, biler, generatorer, skipspropeller, frysebokser
og mye annet. Et eget hjørne i museet er viet denne produksjonen.
Her finner man Strømmen Dodge-bilene som ble montert her fra 1932 til
1940.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen komme til Stortinget med
konkrete forslag om tiltak for å styrke den interdepartementale
samordningen av museumspolitikken og kulturminnepolitikken.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak
for å etablere et audiovisuelt museum.
Komiteen viser til
meldingen og sine merknader og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
St.meld. nr. 49 (2008–2009) – Framtidas museum.
Forvaltning, forskning, formidling, fornying – vedlegges protokollen.
Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den 18. februar 2010
Gunn Karin Gjul |
Kåre Simensen |
leder |
ordfører |