Det fremmes i dokumentet følgende forslag
«Stortinget ber Regjeringen snarest fremme forslag
til humanitære og helserelaterte tiltak som kan bedre situasjonen
til papirløse migranter som oppholder seg i Norge.»
Forslagsstillerne viser til at det til enhver
tid oppholder seg mennesker i Norge som av ulike årsaker ikke har
et regulært opphold. Organisasjoner som arbeider på innvandringsfeltet,
har anslått at det kan oppholde seg 5 000–10 000 mennesker i Norge
som ikke har papirer på lovlig opphold, mens Statistisk sentralbyrå har
gitt et estimat på 18 000 personer.
Forslagsstillerne er kjent med at Røde Kors
og Kirkens Bymisjon har åpnet en helsestasjon der papirløse migranter
kan få behandling. Forslagsstillerne mener dette er et prisverdig
initiativ, men vil påpeke at det offentlige også har et ansvar.
De mener at den berørte gruppen ikke burde være avhengig av slike
frivillige initiativ for å få den hjelpen den trenger.
Det framholdes at papirløse personer er en svært sårbar
gruppe når det gjelder utnyttelse fra arbeidsgivere, smuglere og
bakmenn, og at papirløse migranter kan utsettes for vold og utnyttelse,
men vil motvillig henvende seg til myndighetene i frykt for å bli
oppdaget og arrestert.
Det påpekes at papirløse migranter generelt
har dårlig fysisk helse, og at mange av dem har alvorlige sykdommer
og lidelser som tuberkulose, krigstraumer og en generelt svekket
allmenntilstand, uten at de får behandling. Det vises til at voksne
papirløse migranter i dag kun har rett til øyeblikkelig eller akutt
hjelp, og at de som ikke er medlem av folketrygden, selv må betale
for helsetjenester. Forslagsstillerne mener det vil være helseøkonomisk
lønnsomt å gi utvidet rett til helsehjelp for disse, slik at de
kan få hjelp på et tidligere tidspunkt i et eventuelt sykdomsforløp,
fordi de likevel har rett til hjelp når sykdommen har eskalert og
blitt akutt og mer kostbar å behandle.
Forslagsstillerne viser til brev av 20. oktober 2009
som Kirkens Bymisjon, Den norske legeforening og Røde Kors har sendt
til Helse- og omsorgsdepartementet med forslag som kan vurderes
for å bedre på situasjonen til papirløse migranter.
Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
«I
Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige
lovendringsforslag for å sikre at tilbud om humanitær eller helserelatert
hjelp, utover øyeblikkelig eller akutt hjelp, til personer med ulovlig
opphold blir forbudt ved lov.
II
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å innføre meldeplikt til politiet for enhver organisasjon og ethvert
foretak som har befatning med en utlending som kan antas å oppholde
seg illegalt i riket.»
Forslagsstillerne viser til at det til enhver
tid oppholder seg mennesker i Norge uten lovlig opphold. Det påpekes
at Statistisk sentralbyrå anslår at antallet er et sted mellom 10 000
og 32 000, og at tall fra Utlendingsdirektoratet viser at over 22 000
asylsøkere er forsvunnet fra norske asylmottak de siste årene.
Det framholdes at både dagens og tidligere regjeringer
har gitt signaler om at det er ønskelig å sette i verk tiltak som
bidrar til å redusere antallet grunnløse asylsøkere, og raskere
returnere dem som har fått endelig avslag.
Forslagsstillerne mener et vedvarende stort
antall illegale innvandrere bidrar til å svekke asylinstituttet
og befolkningens nødvendige tillit til myndighetene. De mener at
et endelig avslag på søknad om opphold må følges opp gjennom gode
rutiner for oppfølging og rask uttransportering hvis ikke vedkommende
returnerer frivillig.
Forslagsstillerne er kjent med at flere organisasjoner
i dag tilbyr eller ønsker å tilby humanitær og helserelatert hjelp
til utlendinger uten lovlig opphold ut over lovens minstekrav om
rett til øyeblikkelig hjelp.
Likeledes har forslagsstillerne registrert at
enkelte politiske partier nå har tatt til orde for at staten skal
erkjenne et ansvar for å yte slik hjelp. Forslagsstillerne mener
det vil være svært uheldig å legge til rette for slik bistand, og
mener det åpenbart vil svekke norske myndigheters troverdighet når
de samme myndigheter allerede har definert disse personene som ulovlige
innvandrere i Norge. Forslagsstillerne mener det nå er på tide å
innføre nye tiltak som gjør politiets rolle i håndhevelsen av et
endelig avslag enklere.
Det vises til at det i utlendingsloven § 20
legges opp til at det gjennom forskrift kan pålegges at ulike institusjoner
og virksomheter skal ha meldeplikt til politiet når de har utlendinger
hos seg. Forslagsstillerne mener at organisasjoner som gir helserelatert
hjelp til utlendinger uten lovlig opphold, må ilegges slik meldeplikt.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Tore Hagebakken, Are Helseth, Tove Karoline Knutsen,
Sonja Mandt og Wenche Olsen, fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gåsvatn,
Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen, fra Høyre, lederen Bent Høie, Sonja
Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen,
fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy,
vil påpeke at alle som oppholder seg i Norge, også personer som
oppholder seg her ulovlig, har rett til øyeblikkelig hjelp både
fra kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Videre har
enhver rett til smittevernhjelp, herunder ved tuberkulose. Barn
opp til fylte 18 år og gravide har, selv om de ikke har lovlig opphold,
i medhold av barnekonvensjonen rett til helsetjenester i større grad
enn voksne.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til vedlagte brev av 20. desember
2009 fra helse- og omsorgsministeren til helse- og omsorgskomiteen
og støtter de synspunkter som fremkommer der.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til vedlagte brev av 20. desember 2009 fra helse- og omsorgsministeren
til helse- og omsorgskomiteen og merker seg de synspunkter som fremkommer
der.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, merker seg at det imidlertid er uklart
hvor langt retten til helsehjelp for papirløse immigranter strekker
seg.
Komiteen viser til
at regjeringen har vedtatt en igangsetting av arbeid med endring
av prioriteringsforskriften, slik at antatt praksis og forståelse
av regelverket om rett til helsehjelp for personer som oppholder
seg ulovlig i landet, kommer klarere frem i lovgivningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår at representantforslagene vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
understreke enighet om viktigheten av å ivareta retten til akutt
og øyeblikkelig helsehjelp til alle innbyggere og viktigheten av
at Norge følger internasjonale forpliktelser.
Disse medlemmer vil imidlertid
hevde at å vedta forslaget om å utvide retten til humanitær eller
helserelatert bistand for illegale migranter vil være svært uheldig
og svekke norske myndigheters troverdighet når de samme myndigheter
allerede har definert disse personene som ulovlige innvandrere i
Norge.
Disse medlemmer viser til Røde
Kors som mener to tredeler er tidligere asylsøkere, og at de øvrige
ikke har fremmet søknad om opphold. Disse medlemmer viser
til at en asylsøker som er gitt avslag på sin søknad, har fått avslaget etter
en grundig saksbehandling, gjentatte ganger i utlendingsforvaltningen.
Gjeldende lovverk gir ikke disse personene grunnlag for opphold
i Norge.
Disse medlemmer vil advare sterkt
mot å tillate tiltak som er egnet til å forlenge utlendingers ulovlige
opphold i Norge, og som kan svekke politisk vedtatt asyl- og innvandringspolitikk.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige
lovendringsforslag for å sikre at tilbud om humanitær eller helserelatert
hjelp, ut over øyeblikkelig eller akutt hjelp, til personer med
ulovlig opphold blir forbudt ved lov.»
Disse medlemmer viser til at
utlendingsloven § 20 legger opp til at det gjennom forskrift kan pålegges
at ulike institusjoner og virksomheter skal ha meldeplikt til politiet
når de har utlendinger hos seg. Disse medlemmer mener
at organisasjoner som gir helserelatert hjelp til utlendinger uten
lovlig opphold, må ilegges slik meldeplikt.
Disse medlemmer viser til at
Norge har undertegnet en konsesjon for å hindre trafficking. Disse
medlemmer viser videre til at det er bred politisk enighet
om å intensivere arbeidet mot trafficking og hallikvirksomhet. Gjennom
å ilegge helsepersonell en meldeplikt kan en bidra til å hjelpe
mange av dem som blir utsatt for dette, ut av denne nedverdigende
tilværelsen.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å innføre meldeplikt til politiet for enhver organisasjon og ethvert
foretak som har befatning med en utlending som kan antas å oppholde
seg illegalt i riket.»
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
vil være uheldig dersom personer som oppholder seg ulovlig i Norge,
skal ha ubegrenset rett til helsehjelp. Dette vil undergrave myndighetens
vedtak om at vedkommende skal forlate landet, og kan bidra til å
forlenge og utvide omfanget av ulovlige opphold.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener ingen land er tjent med en uregistrert
befolkning, og at det må iversettes tiltak for å motvirke denne
utviklingen. Like fullt må vi erkjenne at denne gruppen finnes.
Denne gruppen vil ikke bli mindre av at vi gjør livet mest mulig
vanskelig for dem, eller ved å kriminalisere medmenneskelighet og
nestekjærlighet som frivillige organisasjoner viser når de hjelper
papirløse innvandrere. Dette medlem vil presisere
at irregulære migranter er en sammensatt gruppe, blant annet inngår
kvinner og barn som er utsatt for menneskehandel, ca. 2,5 millioner årlig
på verdensbasis. Det anslås at mellom 300 000 og 500 000 kommer
inn på prostitusjonsmarkedet i Europa hvert år. Noen av disse kommer
også til Norge. Dette er mennesker som er svært sårbare, mange lever
med trusler, utsettes for vold, og de fleste har liten tillit til
myndighetene. Manglende helsehjelp ut over akutthjelp kan ha alvorlige
konsekvenser for den enkeltes helse.
At vi har tiltak for denne gruppen, gjør ikke Norge
til et liberalt land i forhold til andre land i Europa. Inntil Kirkens
Bymisjon satte i gang med dette, var vi ett av svært få vest-europeiske land
uten spesielle tiltak for denne gruppen. Dagens situasjon kan skape
stort press på ansatte i helsetjenestene og frivillige organisasjoner
som møter denne utfordringen i praksis. Å hjelpe en av samfunnets
mest utsatte grupper er å vise medmenneskelighet og empati. Det
handler om grunnleggende menneskerettigheter. Dette er også kjernen
i helsepersonells yrkesetikk, at helsehjelp skal gis, uavhengig
av pasientens status i samfunnet. Norsk medisinstudentforening (2009)
uttaler at foreningen arbeider for en forandring i norsk lovgivning
slik at papirløse migranter kan få rett og tilgang til grunnleggende
helsetjenester ut over akutt behandling. Dette medlem mener
ikke at denne gruppen skal ha ubegrenset rett til helsehjelp, men
ser behov for endring i lovverk i tråd med Norsk medisinstudentforening,
slik at også pasienter med diabetes, astma og gravide kan få helsehjelp
før det har oppstått et behov for akutt behandling.
Dette medlem mener det er behov
for tiltak og tydeligere regelverk på dette området, og fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag
til humanitære og helserelaterte tiltak og eventuelle lovendringer
som kan bedre situasjonen til papirløse migranter som oppholder
seg i Norge.»
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige
lovendringsforslag for å sikre at tilbud om humanitær eller helserelatert
hjelp, ut over øyeblikkelig eller akutt hjelp, til personer med ulovlig
opphold blir forbudt ved lov.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å innføre meldeplikt til politiet for enhver organisasjon og ethvert
foretak som har befatning med en utlending som kan antas å oppholde
seg illegalt i riket.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag
til humanitære og helserelaterte tiltak og eventuelle lovendringer
som kan bedre situasjonen til papirløse migranter som oppholder
seg i Norge.
Komiteens tilråding fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Komiteen viser til
representantforslagene og merknadene og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
I
Dokument 8:24 S (2009–2010) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Geir Jørgen Bekkevold, Laila Dåvøy
og Knut Arild Hareide om humanitære og helserelaterte tiltak for
papirløse migranter – vedlegges protokollen.
II
Dokument 8:55 S (2009–2010) - representantforslag
fra stortingsrepresentantene Siv Jensen og Per-Willy Amundsen om
helsetilbud til illegale innvandrere – vedlegges protokollen.
Det vises til dokument 8:24 fra Stortinget ved oversendelse
av 3. desember 2009.
I fremlegget ber representantene Geir Jørgen Bekkevold,
Laila Dåvøy og Knut Arild Hareide regjeringen om snarest å fremme
forslag til humanitære og helserelaterte tiltak som kan bedre situasjonen
til papirløse migranter som oppholder seg i Norge. Forslagsstillerne
viser til anslag over personer uten regulært opphold i Norge, og skriver
at ingen land er tjent med en uregistrert befolkning og at det må
gjøres et arbeid for å motvirke utviklingen av dette. Forslagsstillerne viser
videre til at de er kjent med at Røde Kors og Kirkens Bymisjon har
åpnet en helsestasjon for denne gruppen, men mener at det offentlige også
har et ansvar.
Alle som oppholder seg i Norge, også personer som
er her ulovlig, har rett til øyeblikkelig hjelp både fra kommunehelsetjenesten
og spesialisthelsetjenesten. Videre har enhver rett til smittevernhjelp,
herunder ved tuberkulose. Barn opp til fylte 18 år og gravide har
i medhold av Barnekonvensjonen rett til helsetjenester i større grad
enn voksne, selv om de ikke har lovlig opphold. Det er uklart hvor
langt denne retten strekker seg.
Så langt jeg kjenner til, samsvarer de norske
reglene om rett til helsehjelp for en stor del med reglene i de
andre skandinaviske landene.
Personer som oppholder seg ulovlig i Norge skal i
utgangspunktet betale full pris for mottatt helsehjelp. Dette gjelder
også for en del personer som oppholder seg lovlig i landet, men
som av ulike grunner ikke er dekket av folketrygden el. lign., og
som derfor plikter å betale for mottatt helsehjelp. Disse mener
jeg ikke bør komme dårligere ut enn personer som er i landet ulovlig. Det
er imidlertid ikke noe krav om forhåndsbetaling ved øyeblikkelig
hjelp, slik at også personer som ikke har mulighet til å betale
skal motta øyeblikkelig hjelp. Dette gjelder også dersom det allerede
på forhånd er klart at vedkommende ikke har midler til å betale.
Personer som oppholder seg ulovlig i landet og som ikke har midler
til selv å betale for mottatt helsetjeneste, vil således likevel
motta øyeblikkelig hjelp. Jeg ser således ikke noe behov for tiltak
overfor papirløse migranter på dette området.
Videre er helsepersonell pålagt taushetsplikt som
innebærer at de "aktivt skal hindre at andre får kjennskap til opplysninger
om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold
som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell", jf. helsepersonellloven
§ 21. Det er således ingen grunn for personer som oppholder seg
ulovlig i landet og som oppsøker helsehjelp, til å frykte at de
vil bli meldt til politiet av helsepersonalet.
Forslagsstillerne anfører at det vil være helseøkonomisk
lønnsomt å gi utvidet helsehjelp til personer uten lovlig opphold
i Norge. Til dette vil jeg understreke at det ikke nødvendigvis
er samfunnsøkonomisk lønnsomt, idet utvidede helserettigheter til
personer som oppholder seg ulovlig i Norge med stor sannsynlighet
vil motvirke tiltak for å regulere innvandringen til Norge. Det
er ikke ønskelig at det befinner seg personer i Norge som myndighetene
ikke kjenner til. Utlendinger skal registrere seg, og de som trenger
tillatelse for å være i landet, må søke om dette. Forslagsstillerne
antar at tidligere asylsøkere er den største gruppen som oppholder
seg ulovlig i Norge. Det innebærer at de personene det gjelder har
søkt asyl, og fått søknaden sin vurdert både opp mot Flyktningkonvensjonen
og andre internasjonale forpliktelser. I tillegg har norske myndigheter
vurdert at det ikke foreligger humanitære hensyn som tilsier at
det skal gis tillatelse til opphold i Norge.
Jeg er klar over at dagens regelverk på dette
området til dels er uklart og vil derfor vurdere om det er grunnlag
for å klargjøre det.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 11. mars 2010
Bent Høie |
Wenche Olsen |
leder |
ordfører |