Forslagsstillerne foreslår en opptrappingsplan for
barnevernet som sikrer full barnevernsdekning innen 2017. Full barnevernsdekning
innebærer nok behandlingskapasitet i det kommunale barnevernet,
nok fosterhjemsplasser og institusjonsplasser til å gi alle barn
et tilbud tilpasset den enkeltes behov, nok kapasitet i fylkesnemndene
til å sikre rask saksbehandling, tilstrekkelig antall tilsynsførere,
samt rett til ettervern fram til 23 år for unge med tiltak etter barnevernloven.
Planen må inneholde en forpliktende økonomisk opptrapping. Om nødvendig bør
det også innføres øremerking av midler og bemanningsnorm i det kommunale
barnevernet. Forslagsstillerne ber regjeringen legge fram en drøfting
av begrepet full barnevernsdekning og operasjonalisere det i klare
mål som skal nås innen 2017.
Det kommunale barnevernet er barnevernets førstelinjetjeneste.
Forslagsstillerne viser til at kommunene sies å ha for liten kapasitet,
for få ansatte til å løse alle arbeidsoppgavene og for lite tid
og ressurser til å skaffe tilstrekkelig kompetanse.
Forslagsstillerne viser også til at det er påvist store
mangler når det gjelder døgnkontinuerlig akuttberedskap. Over halvparten
av landets kommuner har ingen organisert beredskap. Forslagsstillerne
mener det trengs et overordnet ansvar for at alle barn i barnevernets
regioner er dekket av en akuttberedskap. Nasjonale retningslinjer
som regulerer opprettelse og kontroll av akuttberedskap i kommunene
vil være et viktig steg. Mange mindre kommuner har dessuten for
små og sårbare fagmiljøer og for liten lokal kompetanse i forhold
til de vanskelige oppgavene barnevernet har. Forslagsstillerne mener derfor
at interkommunalt samarbeid bør utvikles i langt større grad enn
i dag.
I tillegg til interkommunalt samarbeid, mener forslagsstillerne
at tverretatlig samarbeid er avgjørende for å gi et best mulig barnevern.
De vanskeligst stilte barnevernsbarna har ofte en sammensatt problematikk
som krever tett samarbeid mellom de ulike etatene.
Forslagsstillerne understreker også betydningen av
å styrke det forebyggende arbeidet som det kommunale barnevernet
gjør.
Fylkesnemndene er forvaltningsorgan med vedtaksmyndighet
i tvangssaker etter barnevernloven og sosialtjenesteloven. For å
sikre raskere saksbehandling, må ressursene til fylkesnemndene økes
gjennom opptrappingsplanen.
Statlig regional barnevernsmyndighet har ansvaret
for at det i hver region finnes et nødvendig antall institusjonsplasser
som er tilstrekkelig differensiert i forhold til behovene i regionen. Forslagsstillerne
mener det er viktig at staten tilbyr gode og langsiktige rammebetingelser
for både private og offentlige institusjoner samt fosterhjem, slik
at barna får tett oppfølging og en mest mulig stabil hverdag.
Barnevernstjenesten skal oppnevne en særskilt tilsynsfører
til det enkelte barn ved godkjenning av fosterhjemmet. Forslagsstillerne
viser til at 30 pst. av barna som hadde tilsynsfører ikke fikk tilsyn
i samsvar med lovens krav. Når fosterbarna ikke har tilsynsfører,
svekkes barnas rettssikkerhet. Forslagsstillerne vil påpeke at lønnsbetingelsene
for tilsynsførere bør gjennomgås, med sikte på å utjevne forskjellene
mellom kommunene og gjøre det lettere å rekruttere tilsynsførere.
Forslagsstillerne mener videre at barnets behov må
være styrende for hvilke tiltak barnevernet iverksetter, og vil
understreke betydningen av tilstrekkelig kapasitet i både institusjoner
og fosterhjem innenfor alle barnevernsregionene.
Forslagsstillerne vil ha en opptrapping av ressursene
til det statlige barnevernet slik at alle barn som har behov for
hjelp skal få et best mulig tilbud.
Det understrekes at forebyggende familiearbeid kan
gjøre at færre barn opplever samlivsbrudd og styrker muligheten
for godt foreldresamarbeid i etterkant av et brudd. Forslagsstillerne
mener familievernet i større grad bør samarbeide med barnevernet,
og at taushetsplikt ikke må være til hinder for samarbeid til barns
beste.
Barnevernets omsorg opphører når en ungdom fyller
18 år. Likevel følger det av barnevernloven § 1-3 at dersom ungdommen
samtykker så kan tiltak som er iverksatt før ungdommen fyller 18
år opprettholdes inntil fylte 23 år. I 2009 ble barnevernloven endret
slik at barnevernstjenesten nå også har plikt til å begrunne dersom
tilbud om ettervern ikke gis unge voksne over 18 år. På tross av
dette er det fortsatt en del som ikke får ettervern. Forslagsstillerne
ønsker å lovfeste rett til ettervern for alle barnevernsbarn fram
til de fyller 23 år, for å gi ungdom som har mottatt tiltak fra
barnevernet en bedre start på voksenlivet.
Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag for
Stortinget om en opptrappingsplan for barnevernet som sikrer full
barnevernsdekning innen 2017. Full barnevernsdekning innebærer:
Nok behandlingskapasitet
i det kommunale barnevernet.
Nok fosterhjemsplasser og institusjonsplasser
til å gi alle barn et tilbud tilpasset den enkeltes behov.
Nok kapasitet i fylkesnemndene til å sikre
rask saksbehandling.
Tilstrekkelig antall tilsynsførere.
Rett til ettervern fram til 23 år for unge
med tiltak etter barnevernloven.
Planen må inneholde en forpliktende økonomisk opptrapping
og om nødvendig øremerking av midler og innføring av bemanningsnorm
i det kommunale barnevernet.»