På grunn av spørsmålenes spesifikke art, og
for å sette svarene i en sammenheng, velger jeg innledningsvis å
redegjøre for helheten i anskaffelsesprosessen.
For å bidra til stabilitet og effektiv overvåkning av
norske interesseområder, og å kunne håndtere episoder raskt og troverdig,
er gode kommunikasjonssystemer avgjørende. Sterkere fokus på militær
tilstedeværelse i nordområdene medfører at Forsvarets behov for
kommunikasjonskapasitet vil være økende i de kommende årene. Behovet
forsterkes ytterligere gjennom Forsvarets deltagelse i operasjoner
i utlandet der det ikke finnes nødvendig kommunikasjonsinfrastruktur.
Stortinget ble blant annet i langtidsplanen
for Forsvaret (St.prp. nr. 48 (2007-2008)) orientert om at regjeringen
planla å anskaffe satellittkapasitet til Forsvaret.
I tillegg til et alternativ som innebærer fortsatt leie
av kapasitet på det åpne markedet, vurderte Forsvarsdepartementet
innledningsvis to alternative strategier for å fremskaffe en egen
satellittkapasitet til Forsvaret. Den ene var at Forsvaret anskaffet
en egen satellitt, og den andre var å finne en samarbeidspartner
hvor begge parters behov kunne dekkes av en felles satellitt.
I forhold til leiealternativet har Forsvaret
erfart at leiemarkedet for satellittkapasitet er presset. Forsvaret
har ved flere anledninger ikke fått tilgang på den kapasiteten det
har vær behov for. I tillegg har presset i markedet ført til høyere
priser. Eierskap til en egen satellitt vil gi sikker tilgang til
kapasitet og er forventet å gi betydelige innsparinger, både med
hensyn til driftskostnader og levetidskostnader, sammenlignet med leiealternativet.
Basert på en forespørsel sendt ut til aktuelle
satellittleverandører, ble det klart at en egen satellitt ville
ha en investeringskostnad for Forsvaret som lå langt utover den
avsatte rammen til prosjektet. Basert på dette, ble det videre arbeidet
innrettet mot å finne en samarbeidsløsning.
Forsvarsdepartementet har vurdert både nasjonale
og internasjonale samarbeidsløsninger. Helt frem til regjeringens
valg ble tatt, ble det lagt ned betydelig arbeid i å finne nasjonale
alternativer til et internasjonalt materiellsamarbeid.
I arbeidet er det lagt vekt på å finne en løsning som
innebærer at Forsvaret får dekket sine behov med tilstrekkelig kvalitet,
og med lavest mulig risiko og kostnad. Det valgte alternativet er
den løsningen som best ivaretar disse forholdene.
Alle alternative løsninger er vurdert i forhold
til et fast sett av kriterier; operative krav, økonomi, både investeringskostnad
og levetidskostnader, samt usikkerhet.
De operative kravene er blant annet basert på
operative bruksområder, dekningsområde på bakken, tilgjengelig kapasitet,
fleksibilitet, grad av nasjonal kontroll, driftssikkerhet, samt
interoperabilitet med våre allierte.
Det primære kriteriet for vurderingen er tilfredsstillelsen
av operative krav. Kun alternativer som tilfredsstiller alle ufravikelige
krav i Forsvarets kravspesifikasjon er vurdert videre med hensyn
til økonomi og usikkerhet.
Valg av alternativ har gjennomgått ekstern kvalitetssikring.
Ekstern kvalitetssikrers anbefaling av et samarbeid med Spania er
basert på at dette er den rimeligste løsningen som samtidig er tilfredsstillende
for Forsvaret, samt at et samarbeid med en etablert satellittoperatør
vil redusere usikkerheten i prosjektet både i gjennomføringen av
anskaffelsen og i driftsfasen. Et samarbeid med Spania inkluderer
også en mulighet for backupløsning for Forsvaret ved eventuelle
feil på satellitten.
Hvorfor ble det ikke gjennomført
noen anbudskonkurranse for leveransen av satellittløsning til Forsvaret?
Selve anskaffelsen av satellitten skal ut på
åpen anbudskonkurranse i markedet av satellittleverandører. Fremskaffelsesprosessen
av satellittkapasitet til Forsvaret består i tillegg av valg av
eventuell samarbeidspartner og driftsløsning. Valg av strategi for
anskaffelse av egen satellitt til Forsvaret (eneeie eller samarbeidsløsning)
er gjort, og nærmere redegjort for i innledningen. En egen satellitt
ville hatt en investeringskostnad for Forsvaret som lå langt utover
den avsatte rammen til prosjektet.
På nasjonal side var det aktuelle alternativet
et samarbeid mellom Nærings- og handelsdepartementet og Forsvarsdepartementet,
StatSat-alternativet, hvor aktørene ville gå sammen om å anskaffe
en satellitt. For å vurdere utenlandske samarbeidspartnere ble det
sendt ut en forespørsel til de fleste NATO-land, samt Sverige, med en
invitasjon til samarbeid om anskaffelse av satellittkapasitet.
Den eksterne kvalitetssikringen konkluderte med
at et bilateralt samarbeid med Spania og det spanske selskapet Hisdesat
var den beste løsningen for Forsvaret og staten, blant annet med
hensyn til levetidskostnader, dvs. investering, inntekter og utgifter,
samt organisering og gjennomføringsevne.
Når det gjelder selve anskaffelsen av satellitten er
det ikke tatt noen beslutning i forhold til valg av leverandør.
Anskaffelsen vil i henhold til anskaffelsesregelverket bli utlyst
i åpen anbudskonkurranse i markedet av satellittleverandører. Kostnadsrammen
for den norske andelen av anskaffelsen er 982 mill. kroner, jf.
Prop. 56 (2009-2010) pkt. 5. Utlysning av anskaffelsen som åpen
anbudskonkurranse ville også ha vært tilfelle dersom regjeringen
hadde valgt StatSat-alternativet eller andre alternativer. Valg
av leverandør vil bli gjort i en felles prosess mellom Norge og
Spania, basert på en omforent seleksjonsprosess av innkomne tilbud.
Driften av satellitten faller inn under forsvarsunntaket
i EØS-avtalens artikkel 123 og Forsvaret har derfor hjemmel for
å bruke anskaffelsesregelverket for forsvarssektoren. Under dette
regelverket kan man velge Hisdesat som drifter. Forsvarsdepartementet
har i valget av samarbeidspartner og driftsløsning lagt vekt på
å finne en løsning som innebærer at Forsvaret får dekket sine behov
med tilstrekkelig kvalitet, og med lavest mulig risiko og kostnad.
Samarbeid med en etablert aktør i markedet på leveranse og drift
av satellittkommunikasjonstjenester, herunder militære kommunikasjonstjenester,
vil redusere usikkerheten i prosjektet både i gjennomføringen av
anskaffelsen og i driftsfasen. Et samarbeid med Spania inkluderer
også en mulighet for backupløsning for Forsvaret ved eventuelle
feil på satellitten. Driftsutgiftene for Norge vil tilsvare i underkant
av 10 % av anskaffelseskostnaden.
Det er fremkommet påstander
om at Forsvaret først startet en normal anbudsprosess, som også ble
signalisert til potensielle leverandør, og at denne ble avbrutt
til fordel for en lukket prosess som endte i valget av Hisdesat.
Medfører dette riktighet, og hva var eventuelt bakgrunnen for at en
full anbudsprosess ble avbrutt underveis?
Det vises til innledningen og svar på spørsmål
1 som redegjør for de ulike delene knyttet til anskaffelse av satellittkapasitet
til Forsvaret. Forsvaret har følgelig ikke startet en annen anbudsprosess
enn det som der er skissert. Det vises spesielt til at anskaffelsen
av satellitt i henhold til anskaffelsesregelverket vil bli utlyst
i åpen anbudskonkurranse i markedet av satellittleverandører.
Er det blitt innhentet
sammenlignbare pristilbud på tilsvarende satellittløsninger og kapasiteter som
det Hisdesat skal levere? Eventuelt fra hvor mange tilbydere?
Forsvaret mottok til sammen fire tilbud fra
internasjonale aktører om bilateralt satellittsamarbeid. På nasjonal
side var det aktuelle alternativet et samarbeid mellom Nærings-
og handelsdepartementet og Forsvarsdepartementet, StatSat-alternativet,
hvor aktørene ville gå sammen om å anskaffe en satellitt.
Statsat-alternativet, samt to tilbud fra utenlandske
aktører, tilfredsstilte de operative kravene, herunder krav til
operative bruksområder, dekningsområde på bakken, tilgjengelig kapasitet, fleksibilitet,
grad av nasjonal kontroll, driftssikkerhet, samt interoperabilitet
med våre allierte.
Samarbeid med Spania og Hisdesat eller gjennom
Statsat ville ha tilnærmet lik investeringskostnad for Forsvaret,
men StatSat-alternativet var i tillegg basert på lånefinansiering
og økonomisk støtte fra Nærings- og handelsdepartementet. Valg av
løsning fra den andre utenlandske aktøren ville gitt betydelig dårligere
totaløkonomi for Forsvaret.
Den eksterne kvalitetssikringen konkluderte med
at et bilateralt samarbeid med Spania og det spanske selskapet Hisdesat
var den beste løsningen for Forsvaret og staten, blant annet med
hensyn til levetidskostnader, organisering og gjennomføringsevne.
4. Hvorfor ble ikke et
sterkt norsk fagmiljø som Telenor invitert til å levere pristilbud
basert på den samme kravspesifikasjon som Hisdesat?
5. Ble det utarbeidet noe
grunnlag for å vurdere kostnad og kapasitet ved en leveranse fra
eksempelvis Telenor Satellite Broadcasting eller andre interessenter,
slik at dette kunne sammenlignes med StatSat og Hisdesat?
Spørsmål av 11. februar
2010: I brev fra NIFRO til Forsvarsministeren den 28. januar 2010,
med gjenpart til Stortingets utenriks- og forsvarskomité, fremkommer
det en påstand om at Telenor Satellite Broadcasting AS ikke har
fått noen forespørsel om å gi tilbud på det som Hisdesat nå er valt
til å levere. Hva er bakgrunnen og konklusjonen rundt denne problemstillingen?
Som også redegjort for i svarene over, var det kun
de alternativene som tilfredsstilte alle ufravikelige krav i Forsvarets
kravspesifikasjon som ble vurdert videre med hensyn til økonomi
og usikkerhet.
Forsvarets prosjekt for anskaffelse av satellittkapasitet
til Forsvaret har siden april 2008 hatt tett kontakt med Telenor
Satellite Broadcasting gjennom bistand til frekvenskoordinering
ift. altenativet med anskaffelse av en egen forsvarssatellitt. Telenor
Satellite Broadcasting har gjennom denne kontakten og møte med Forsvarsdepartementet
blitt informert om status og fremdrift i prosjektet. I tillegg har
Forsvarsdepartementet siden 2007 tilgjengeliggjort informasjon om
prosjektet til norsk industri, jf. spørsmål 7.
I februar 2009 ble det avholdt et møte mellom Forsvarsdepartementet
og Telenor Satellite Broadcasting. På dette møtet signaliserte Telenor
Satellite Broadcasting et ønske om samarbeid med Forsvaret om en
felles nasjonal satellitt i en ferdig koordinert posisjon i rommet.
Et samarbeid med Telenor knyttet til denne posisjonen i rommet ble
av Forsvaret og Forsvarsdepartementet vurdert til ikke å ville tilfredsstille
Forsvarets operative krav til kommunikasjonsløsning.
Telenor har i senere korrespondanse med Forsvarsdepartementet
anført at de sammen med en internasjonal interessent og en nasjonal
tredjepart ville kunne gitt et konkurransedyktig tilbud på satellittkapasitet
til Forsvaret. Ut fra det Telenor har opplyst til Forsvarsdepartementet om
hvilke aktører dette dreier seg om, vurderes det ikke å være et
realistisk alternativ. Bakgrunnen for dette er blant annet at den
internasjonale aktøren allerede tidligere er vurdert gjennom prosessen
med vurdering av internasjonale samarbeidspartnere. Både Forsvarets
og ekstern kvalitetssikrers vurdering er at denne aktørens tilbud
ikke tilfredsstiller Forsvarets operative krav. Den nasjonale tredjeparten
vil, ut fra Forsvarets og Forsvarsdepartementets kunnskap om denne,
ikke kunne tilføre tilbudet noe som vil gjøre at en slik kombinasjonsløsning
vil være aktuell for å dekke Forsvarets behov.
I forbindelse med utredningen av StatSat-alternativet
ble det benyttet et prisestimat fra Telenor på drift av en slik
løsning. Den norske andelen av felles driftskostnad ved at Hisdesat
drifter den norsk-spanske satellitten ligger under Telenors prisestimat
for samme type tjeneste.
Som det fremgår av svarene over, har potensielle samarbeidspartnere
fått anledning til å melde sin interesse og få sitt konsept vurdert.
Slik sett er et grunnleggende hensyn om likebehandling ivaretatt
ved utvelgelse av samarbeidspartner/drifter.
Var departementet kjent
med at Telenor Satellite Broadcasting ikke har hatt noen rolle i
prosjektet ”StatSat?”
Departementet er kjent med at Telenor Satellite Broadcasting
ikke har hatt en formell rolle i StatSat-utredningen. Imidlertid
har det i forbindelse med utredningen av StatSat-alternativet, blitt benyttet
et prisestimat fra Telenor på drift av en slik løsning.
Mener statsråden at føringene
fra Stortingets behandling av St.meld nr. 38 (2006-2007) ”Forsvaret
og Industrien – Strategiske Partnere,” er fulgt i denne saken? I
meldingen heter det blant annet at ”norske industrielle interesser skal
undersøkes på et tidlig tidspunkt ved anskaffelser.”
I St.meld. nr. 38 (2006-2007) ”Forsvaret og
Industrien – Strategiske Partnere,” legger regjeringen opp til en
strategi blant annet basert på at Forsvaret og industrien på et
tidligst mulig tidspunkt utveksler informasjon om industrielle muligheter
ved Forsvarets planlagte anskaffelser.
Tidlig dialog mellom aktørene vil bidra til
at nødvendig informasjon tilflyter alle parter, slik at den enkelte
fra sitt ståsted blir i stand til å ta riktige beslutninger. Som
et ledd i implementeringen av St.meld. nr. 38 (2006-2007), er det
derfor etablert fora, for eksempel programkonferanser og støttegrupper,
hvor Forsvarsdepartementet, Forsvaret og næringslivet møtes. Dette
kommer i tillegg til de allerede etablerte møteplassene mellom forsvarssektoren og
industrien. I tillegg oppdateres det informasjon om Forsvarets fremtidige
anskaffelser på internett en gang i året.
Allerede våren 2007 informerte departementet på
et industriseminar om den planlagte fremskaffelsen av kommunikasjonssatellitt
til Forsvaret. Siden den gang har oppdatert informasjon om prosjektet
blitt gitt til industrien i alle de fora som er etablert for denne
type informasjonsutveksling.
8. Hva er bakgrunnen for
at det ikke er fremsatt krav om gjenkjøp i forbindelse med forhandlingene
med Hisdesat?
9. Dersom det er slik at
Hisdesat vil stå for selve satellittanskaffelsen på vegne av seg
selv og det norske forsvaret, vil da ikke Hisdesat stille krav om
gjenkjøp i Spania overfor satellittleverandøren? Hvorfor skal eventuelt
Norge stille seg annerledes til dette?
Gitt at Stortinget gir sin tilslutning til gjennomføringen
av prosjektet, vil Forsvarsdepartementet innlede forhandlinger med
Hisdesat og spanske myndigheter. Spørsmålet om gjenkjøp vil bli
adressert i denne sammenhengen. Det legale grunnlaget for å kreve
gjenkjøp er så langt ikke avklart, blant annet på grunn av prosjektets kommersielle
side knyttet til utleie av ledig kapasitet. Det vil i denne prosessen
bli avklart om det vil bli krevd gjenkjøp og med hvilket legalt grunnlag.
Det er ikke klart om spanske
myndigheter vil kreve gjenkjøp. Dersom det er legal grunn for å kreve
gjenkjøp, vil det bli krevd gjenkjøp også fra norsk side.
Hvilke vurderinger ble
gjort av muligheten for felles nordiske løsninger i forbindelse
med anskaffelsen av satellitten?
For å vurdere utenlandske samarbeidspartnere ble
det sendt ut en forespørsel til de fleste NATO-land, herunder Danmark,
samt Sverige, med en invitasjon til samarbeid om anskaffelse av
satellittkapasitet. Danmark meldte tilbake at de var interessert
i å leie kapasitet på en eventuell norsk satellitt når den var operativ,
men var ikke interessert i et materiellsamarbeid.
Sverige meldte tilbake at de i utgangspunktet
var interessert i et samarbeid om satellittkommunikasjon. Dialogen
om et mulig samarbeid ble innledet høsten 2006. Forsvaret hadde
flere møter med det svenske forsvaret angående et samarbeid høsten
2006 og våren 2007. Et norsk-svensk samarbeid ble også diskutert
på to møter mellom de to lands forsvarssjefer. I mai 2007 konkluderte
Sverige med at de ikke var interessert i å videreføre arbeidet med
et felles satellittsamarbeid, og dette løsningsalternativet ble
lagt til side.
Det vises i Prop. 56 S
(2009-2010) til en ekstern kvalitetssikring av anskaffelsesprosessen.
Vi ber om å få oversendt denne.
Ekstern kvalitetssikringsrapport med vedlegg for
fremskaffelsesløsningen og for StatSat-utredningen er vedlagt.