Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen
Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald
T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Svein Flåtten, Frank Bakke
Jensen og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti,
Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra
Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til Prop.
79 S (2009–2010) der Stortinget blir bedt om å samtykke i at staten skal
ta del i kapitalforhøyelse i SAS AB. Komiteen viser
videre til brev fra Nærings- og handelsdepartementet til komiteen
av 22. mars 2010 (vedlagt). Komiteen har merket seg
at bakgrunnen for forslaget er at styret i SAS AB har foreslått
for selskapets aksjonærer at det skal gjennomføres en utvidelse
av egenkapitalen i selskapet på om lag 5 mrd svenske kroner gjennom
en fortrinnsrettsemisjon.
Komiteen viser til at staten
ved Nærings- og handelsdepartementet eier 14,3 pst. av aksjene i SAS,
og at også den danske og den svenske stat er store aksjonærer med
henholdsvis 14,3 pst. og 21,4 pst. av aksjene i selskapet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser videre
til eierskapsmeldingen, St.meld. nr. 13 (2006–2007) Et aktivt og
langsiktig eierskap, der det ble lagt til grunn at svenske, danske
og norske myndigheter også i framtiden bør opptre koordinert i viktige
eierbeslutninger i selskapet. Flertallet støtter
dette, og ser det som viktig at dette prinsippet fortsatt legges
til grunn.
Komiteen viser til
at SAS i april 2009 gjennomførte en kapitalutvidelse på 6 mrd. svenske kroner
i en fortrinnsrettsemisjon, og at den norske staten da deltok på
linje med den danske og den svenske staten i kapitalutvidelsen med
sin proratariske andel, 14,3 pst.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket
seg at man siden forrige emisjon har hatt en dypere økonomisk nedgang
enn det SAS den gang forutsatte, og at trafikken og inntektene i
2009 har utviklet seg betydelig svakere enn det som lå til grunn
for emisjonen i fjor. Dette har medført at selskapet har behov for
ytterligere egenkapital i en periode med betydelige omstillinger.
Flertallet støtter regjeringens
vilkår for å delta i emisjonen, og ser det som viktig at selskapet gjennomfører
kraftige kostnadsreduksjoner og refinansierer lån som forfaller
i år.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at styret som en følge av en dypere krise allerede i fjor
sommer økte ambisjonene om årlige kostnadsreduksjoner fra 4 til
5,3 mrd. SEK og at tiltak med en årseffekt på 3 mrd. SEK var implementert
ved utgangen av 2009 i tråd med planene. Dette flertallet viser
videre til at styret i sin nye plan legger opp til en kostnadsbesparelse
på ytterligere 2, 5 mrd. SEK, hvorav 500 mill. SEK er reduksjon
av lønn og godtgjøring til ansatte.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, støtter
regjeringens syn på at dette vil være nødvendig for å gjøre SAS
mer konkurransedyktig i framtiden.
Flertallet viser i denne sammenheng
til at selskapet fredag 12. mars 2010 underskrev avtaler med organisasjoner
for piloter og kabinansatte i SAS som innebærer nettoreduksjoner
i årlige godtgjørelser på om lag 500 mill. SEK i tråd med de intensjonsavtaler
som var inngått i februar 2010.
Flertallet har merket seg at
disse avtalene er viktige, og en forutsetning for statens deltakelse i
kapitalutvidelsen.
Flertallet er kjent med at også
svenske og danske myndigheter støtter styrets forslag om kapitalutvidelse,
i likhet med den største private eieren i selskapet.
Flertallet legger også til grunn
at eksterne rådgivere mener at statens investering vil kunne gi markedsmessig
avkastning, under de forutsetninger som det er redegjort for i stortingsproposisjonen.
Flertallet viser til sine merknader
i forbindelse med Prop. 89 S (2009–2010), jf. Innst. 199 S (2009–2010). Flertallet har
merket seg at det har vært krevende for selskapet å skaffe langsiktig
finansiering på vilkår som er forretningsmessig forsvarlige. Flertallet mener
det er viktig at selskapet utnytter den fleksibilitet som ligger
i ulike låneinstrumenter. Fleksibiliteten vil isolert sett styrke
selskapets forhandlingsposisjon og de samlede vilkår som kan oppnås
på finansieringen og dermed bedre mulighetene for å gjennomføre
den nødvendige omstruktureringen.
Flertallet har merket seg at
regjeringens finansielle rådgivere mener at både aksjonærene og selskapet
på lang sikt er best tjent med å inngå i en større industriell konstellasjon. Flertallet viser
i denne forbindelse til at regjeringen uttrykker at den kan være
åpen for å vurdere et eventuelt salg av hele eller deler av statens
aksjepost i SAS AB, dersom det er kommersielt fornuftig for staten. Flertallet vil,
dersom dette skulle bli aktuelt, be regjeringen ha et særlig fokus
på å sikre at de distrikts- og samferdselspolitiske hensyn blir
ivaretatt på en for samfunnet god måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil i den forbindelse peke
på at den distriktsmessige infrastruktur som ivaretas i Norge av Widerøe
gjennom SAS-eierskapet, må ha den største oppmerksomhet fra regjeringens
side dersom det åpnes for salg av hele eller deler av selskapet
eller endring av eierskapet gjennom nye industrielle samarbeidskonstellasjoner
slik det varsles i proposisjonen. Disse medlemmer vil understreke
at i selskapets nåværende situasjon og i kommende prosesser må mulige
alternative løsninger av denne infrastrukturproblematikken ha eiernes
stadige fokus.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
i den forbindelse til at SAS Årsrapport for 2009 synliggjør trafikkøkning
for Widerøe på grunn av solid drift i det norske regionale markedet
og at selskapet har positivt resultat.
Disse medlemmer viser til at
Høyre ved stortingsrepresentant Lars Myraune 11. mars 2010 tok initiativ
til at det ble laget en risiko- og sårbarhetsanalyse knyttet til
kortbanenettet i lys av problemene til SAS og Widerøes stilling
i den sammenheng. I sitt svar av 19. mars 2010 gav samferdselsminister
Magnhild Meltveit Kleppa til grunn samme uheldige «vente og se-holdning»
som nærings- og handelsminister Trond Giske i sitt svar av 3. mars
2010 til Høyres stortingsrepresentantene Svein Flåtten og Jan Tore Sanner.
Dette til tross for at regjeringspartiene, slik disse medlemmer leser
svarene, ser de store konsekvensene som vil inntreffe dersom SAS
og Widerøe går over ende.
Komiteen er videre
kjent med at den svenske regjeringen har bedt om mandat fra Riksdagen om
å redusere sine eierandeler i SAS når det er forretningsmessig mulig.
Også den danske regjering har signalisert at de vil være åpne for
å selge sine andeler i SAS.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at en samordnet opptreden mellom myndighetene i Norge, Sverige og
Danmark har vært et sentralt element i eieroppfølgingen av SAS. Sammen
har de tre statene hatt 50 pst. av aksjene og stemmene i generalforsamlingen.
Med 14,3 pst. av stemmene vil den norske eierinnflytelsen alene
være begrenset. Med utgangspunkt i dette mener flertallet at
vi også fra norsk side må være åpne for en revurdering av eierskapet
i selskapet, da vi kan komme i en situasjon der en omstrukturering
av eierskapet kan være hensiktsmessig. I den forbindelse bør felles
opptreden blant eierne legges til grunn. Flertallet mener
derfor at regjeringen bør vurdere hvilke alternativer for omstruktureringer
av selskapet og selskapets eierkonstellasjon som kan være aktuelle.
Det bør legges til grunn at selskapet fortsatt skal ha en sentral
rolle i det skandinaviske luftfartsmarkedet samt at de distrikts-
og samferdselsmessige hensyn ivaretas.
Likeledes må det fortløpende vurderes hvordan selskapet
innfrir i forhold til å implementere selskapets strategi (Core SAS).
Flertallet legger til grunn at
selskapets styre påser at selskapet gjennomfører nødvendige tiltak
for å oppnå markedsmessig avkastning.
Flertallet slutter seg til regjeringens
forslag om at staten skal delta i den foreslåtte kapitalutvidelsen
i SAS AB.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det fremmes forslag om nok en kapitalutvidelse i SAS AB,
denne gangen på om lag 5 mrd. kroner, etter at det i april 2009
ble gjennomført en kapitaltilførsel på 6 mrd. kroner, jf. St.prp.
nr. 41 (2008–2009). Disse medlemmer viser til at
inntekter og trafikk har utviklet seg svakere enn det som lå til
grunn for forrige emisjon i SAS. Disse medlemmer viser
til at i forbindelse med den forrige kapitalutvidelsen ble selskapets
desentraliserte struktur lagt om. Siden den gang har verken trafikktall
eller inntekter utviklet seg slik man la til grunn ved kapitalutvidelsen
i 2009, noe som har gitt en dårlig resultatutvikling for SAS. Disse
medlemmer viser til at det ved forrige kapitalutvidelse ble
lagt til grunn at statens deltakelse ville kunne gi en markedsmessig
avkastning, noe som ikke skjedde.
Disse medlemmer viser til at
det på ny legges til grunn i proposisjonen at kapitaltilførsel til SAS
skal kunne gi markedsmessig avkastning, men det innrømmes samtidig
stor usikkerhet med hensyn til selskapets planer for kostnadsreduksjon.
Disse medlemmer mener at det
ikke er en statlig oppgave å drive flyselskap, og vil i denne forbindelse
vise til Fremskrittspartiets merknader og forslag om salg av statens
eierandeler i SAS AB i forbindelse med behandlingen av St.meld.
nr. 13 (2006–2007) Eierskapsmeldingen, jf. Innst. S. nr. 163 (2006–2007).
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet stemte imot den forrige kapitalutvidelsen i SAS
og fremmet samtidig forslag om å gi regjeringen en fullmakt til
salg av eierposten i SAS AB. Disse medlemmer mener
også denne gangen at staten ikke bør delta i kapitalutvidelsen og
vil derfor stemme imot proposisjonen. Disse medlemmer mener
at det ikke er noen grunn til at staten skal være eier i et flyselskap
og mener at staten helt eller delvis bør avvikle sitt eierskap i
SAS AB.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at departementet selv og eksterne rådgivere ved emisjonen i
2009 mente at selskapets strategi var realistisk og at en kunne
forvente markedsmessig avkastning, noe som viste seg å være helt uten
forankring i det som lot seg gjennomføre av selskapet. Både selskapets
ledelse og eierne, i Norge ved Nærings- og handelsdepartementet, må
ta en betydelig del av ansvaret for at dette har utviklet seg videre
til nytt behov for en emisjon av om lag samme størrelse som i 2009.
Disse medlemmer viser til at
de planlagte kostnadsreduksjoner ikke har vært gjennomført fullt
ut, og at det ikke har vært nedbetalt nevneverdig på gjeld.
Disse medlemmer viser til at
løftene om kostnadskutt er de samme nå som de som ikke lot seg innfri
fra 2009-emisjonen. Problemene med å gjennomføre intensjonen mellom
selskapet og de ansatte om lønnskutt på 500 mill. kroner har vist
seg vanskelig å realisere, noe som vitner om en manglende kriseforståelse
i selskapet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at den internasjonale
flybransje generelt ikke er i noen krise og at flere flyselskap
har positive resultater og fremgang. Disse medlemmer mener
at SAS ikke har evnet å tilpasse seg endret konkurranse i markedet,
har internasjonalt sett et altfor høyt kostnadsnivå og har forespeilet
urealistiske kostnadskutt som nå medfører nytt behov for kapital.
Disse medlemmer vil understreke
at oppfølgingen fra den norske stats side ikke har vært god nok
overfor selskapet. Underskudd har fått utvikle seg uten tilstrekkelig
kostnadsoppfølging, og de siste dagers utvikling med en tilleggsproposisjon
til Stortinget for å gjøre refinansieringen av obligasjonslånene
til konvertible lån, vitner om manglende oversikt både fra ledelse
og de som utøver eierskapet. Det er bare 3 uker siden Stortinget
fikk proposisjonen om emisjon hvor refinansiering av obligasjonsgjelden
på 2 mill. svenske kroner var en forutsetning. Disse medlemmer er
forbauset over at departementet som på det tidspunkt måtte være klar
over selskapets dårlige kredittrating, ikke drøftet muligheten for
å skaffe seg fullmakt til å gå inn i et konvertibelt lån allerede
da Prop. 79 S (2009–2010) ble lagt frem. Det faktum at ikke det
ble gjort, viser etter disse medlemmers oppfatning
at eierskapsutøvelsen i SAS ikke synes å ha vært noen prioritert
oppgave i departementet selv etter at alle tall tydet på at man
stod og står ved kanten av stupet og alarmklokkene burde kime.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at eiernes passivitet i forhold til å bidra
med tiltak mot en negativ utvikling over tid er en del av årsaken
til den situasjon selskapet nå er kommet i.
Disse medlemmer mener at det
er uholdbart å bruke skattebetalernes penger til stadig nye redningsaksjoner
for selskapet, og er av den oppfatning at selskapet selv, dets ledelse
og eiere må finne andre markedsmessige løsninger som ikke innebærer
ytterligere bidrag fra staten – bidrag som i praksis kan oppfattes
å være konkurransevridende i markedet eller bidra til å opprettholde
lave prisnivåer over tid som ikke er bærekraftig. Disse medlemmer mener
at løsninger utenom intervensjon fra offentlige eiere også vil kunne
bidra til sterkere fokus på og vilje til gjennomføring av planlagte
kostnadskutt og rasjonaliseringer i selskapet fra de impliserte.