Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Tore Hagebakken, Are Helseth, Tove Karoline Knutsen,
Sonja Mandt og Wenche Olsen, fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gåsvatn,
Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen, fra Høyre, lederen Bent Høie, Sonja
Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen,
fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig Folkeparti, Filip Rygg,
støtter forslagsstillernes syn på at utgangspunktet for ruspolitikken
må være at det er rusmiddelavhengighet som bør bekjempes, og ikke de
rusmiddelavhengige. Rusmiddelavhengighet må derfor møtes med både
medisinske og sosialfaglige virkemidler.
Komiteen erkjenner at mange rusmiddelavhengige
har dårlig helse, dårlig eller manglende bolig, manglende arbeid
og dårlig sosialt nettverk. Rusomsorgen er ikke tilfredsstillende
og mangler helhetstenkning. Komiteen viser til at
i dagens situasjon er både de regionale helseforetakene, kommunene,
fylkeskommunene og forskjellige statlige budsjettposter med på å
finansiere ulike deler av rusomsorgen. Dette medfører etter komiteens syn
et problem knyttet til å få en helhetlig tilnærming til enkeltindividers
behov for en sammenhengende og adekvat behandlingskjede. Dagens
situasjon er preget av for lang ventetid, ulikhet knyttet til tilbud
og lange ventetider fra endt avrusning til institusjonsopphold eller
fra endt institusjonsopphold til ettervern i den enkeltes kommune.
I mange tilfeller medfører dette at en oppnår en lav suksessrate.
Komiteen understreker viktigheten
av at enhver rusmiddelmisbruker under behandling får tildelt en
individuell plan, som den enkelte selv har hatt innflytelse på,
og som inneholder løsninger både innenfor helsemessige og sosiale
utfordringer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
støtter forslagstillernes intensjon om å bedre forholdene for rusmiddelavhengige. Flertallet vil
i den sammenheng trekke frem at regjeringen styrket rusfeltet med
en særskilt bevilgning på 150 mill. kroner i årets budsjett. Gjennom
opptrappingsplanen er dermed rusfeltet styrket med 835 mill. kroner
i perioden 2006–2010. Planen har 147 tiltak innen forebygging, behandling,
rehabilitering, forskning og kompetansebygging. Til økt kapasitet
og bedre kvalitet i tjenesten ble budsjettet styrket med 126 mill.
kroner, fordelt på kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Flertallet har
også merket seg at regjeringen varslet at den vil videreføre innsatsen
på rusfeltet etter planperioden.
Flertallet foreslår at representantforslaget vedlegges
protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er opptatt av et helhetlig
behandlingsløp fra avrusning til behandling og deretter et tett
og omfattende ettervern, som varer så lenge som den enkelte selv
mener er nødvendig. Disse medlemmer vil understreke
at enhver som sliter med betydelige rusproblemer over lang tid, står
overfor betydelige utfordringer når det gjelder fysisk og psykisk
helse, gjeld, manglende utdannelse og tilknytning til arbeidslivet. Målet
med behandlingskjeden må være at den enkelte føler at han lever
og ikke bare eksisterer. En praksis som vi i stor grad opplever
i dagens ordning, hvor behandlingskjeden ikke henger sammen eller
hvor den enkelte ikke får oppfølging og hjelp så lenge som nødvendig,
er uheldig ikke bare for den som rammes, men det er også et problem
i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Det å oppleve at man gang på
gang mislykkes, gjør at troen på at det er mulig å lykkes, stadig
blir svekket. Disse medlemmer vil understreke den
viktige rollen frivillige lag og organisasjoner har, og da spesielt
for ettervern og oppfølging når den nye hverdagen skal leves. Det
bør derfor innføres en plikt som pålegger rusinstitusjoner og den
enkeltes hjemkommune å utarbeide en avtale om ettervernstilbud fra
dag én.
Disse medlemmer vil vise til
at den omtalte opptrappingsplanen for rusfeltet har gitt få synlige
resultater. Fortsatt øker ventetiden for ruspasienter til behandling.
Oppfølgingen har ikke blitt mer helhetlig, med risiko for å falle
ut av behandling både mellom avrusning og behandling, mens man er
i behandling, og i overgangen mellom avsluttet behandling og videre
oppfølging. Et tiltak for å hindre frafall mellom avrusning og videre
behandling er å innføre en ordning der rusmiddelavhengige som er
inne til avrusning, senest innen 24 timer etter at avrusning er
avsluttet, får time til poliklinikk eller annen behandling. Dette
tiltaket vil avdekke omfanget av mangel på behandlingsplasser ved
at rusmiddelavhengige ikke vil få tilbud om avrusning fordi det
ikke er tilgjengelig behandlingskapasitet. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre en modell som
sikrer at ruspasienter får time til poliklinisk eller annen behandling
umiddelbart og senest 24 timer etter avrusning.»
Disse medlemmer vil særlig uttrykke
bekymring for reduksjon i behandlingstid, noe som stiller økte krav
til samhandlingen rundt pasienten og det lokale oppfølgingstilbudet. Disse medlemmer kan
ikke se at en opptrapping av innsatsen lokalt har skjedd parallelt
med den reduserte liggetiden i spesialisthelsetjenesten og overgang
til poliklinisk behandling. Videre vil disse medlemmer understreke
at rusfrihet fortsatt må være et mål innen rusbehandlingen som gis.
Disse medlemmer mener det er
behov for en helhetlig gjennomgang av rusfeltet og en nasjonal opptrappingsplan
etter modell fra opptrappingsplanen for psykisk helse. Disse medlemmer viser
til at det fremmes forslag om dette fra representantene for Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti i innstillingen til St.meld.
nr. 47 (2008–2009).
Disse medlemmer viser til at
ventetiden for rusbehandling er lang, og at ventetiden økte med 7
dager fra 2008 til 2009 ifølge Helsedirektoratets rapport om ventetider
for tredje tertial 2009. Samtidig som ventetidene og antall ventende
øker, har mange private institusjoner ledig kapasitet. Dette gjelder
både institusjoner som har avtaler med regionale helseforetak, og
institusjoner som ikke har slik avtale. Flere av disse institusjonene
får avtaler om behandling av fristbruddspasienter, men får ikke
anledning til å behandle pasientene før den individuelle fristen for
behandling er utløpt. Disse medlemmer mener at kapasiteten
i private institusjoner bør utnyttes bedre, slik at pasientene kan
få raskere hjelp. De regionale helseforetakenes dobbelrolle som
eier av egne helseforetak og bestiller av helsetjenester forhindrer
en effektiv utnyttelse av kapasiteten i private tilbud.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til tiltak
innen rusbehandlingen for å sikre at retten til individuell plan
blir fulgt opp i henhold til regelverk.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener dagens ordning med krav om avtaler med regionale
helseforetak som forutsetning for at pasientene får offentlig støtte til
behandling ved private institusjoner, bør avvikles. Det bør etableres
et system der pasientene får anledning til å velge behandling ved
private tilbud for statens regning, forutsatt at de private tiltakene
har god kvalitet. Det må etableres et system som sikrer riktig prioritering
og ressursbruk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at rusbehandlingen
organiseres slik at pengene følger bruker på en slik måte at bruker
selv kan velge mellom et privat, offentlig eller ideelt behandlingstilbud.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til tall fra SERAF (Senter for rus-
og avhengighetsforskning) som viser at det per 31. august 2008 var
4 755 pasienter innenfor LAR-systemet (legemiddelassistert rehabilitering)
i Norge. Det er i dag store variasjoner i bruk av LAR og håndteringen
av den når det gjelder inntak, utskrivning, medikamentvalg, dosering og
urinprøvekontroller, samt at det delegeres i svært ulik grad til
førstelinjetjenesten. Det vises i den sammenheng til at Stortinget
har vedtatt en forsøksordning hvor fastleger gis mulighet til å forskrive
LAR-preparater, og flertallet vil understreke viktigheten
av at dette kommer i gang. Flertallet mener at det
er viktig at rusomsorgen bygger på mer enn idealisme. For å tiltrekke seg
flere leger og mer kompetanse er det nødvendig at rusmedisin blir
en egen spesialitet for leger. Formelt å godkjenne rusmedisin som
egen legespesialitet vil være et svært viktig grep for å høyne status
og rekruttere bedre til fagområdet. Flertallet mener
videre at det er svært uheldig at personer under LAR blir tatt av
programmet uten oppfølging eller annen behandling dersom sidemisbruk
blir oppdaget.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil trekke frem at ny forskrift for LAR trådte i kraft 1. januar
som et ledd i å styrke pasientrettighetene til rusmiddelavhengige.
Forskriften legger opp til at legemiddelassistert rehabilitering
i større grad skal normaliseres, og dagens rundskriv med kriterier for
innskrivning og utskrivning bortfaller. Legemiddelassistert rehabilitering
skal kunne gis etter en individuell, faglig vurdering av den enkelte
pasients tilstand og behov for helsehjelp.
Dette flertallet vil også påpeke
at dagens aldersgrense på 25 år faller bort, og stiller seg spesielt
positivt til at pasienter ikke lenger kan bli ufrivillig utskrevet
uten at det er faglig begrunnet. Dette flertallet vil
videre peke på at statsråden har understreket at fastlegen og de kommunale
tjenestene fortsatt skal ha en helt sentral plass for at den enkelte
pasient skal få best mulig utbytte av behandlingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
kriteriene for å komme inn under LAR fortsatt har behov for endring
og forbedring slik at det er den enkeltes rushistorie som er avgjørende
for om man kommer inn i LAR. Disse medlemmer vil
understreke at også rusmiddelmisbrukere er forskjellige, og at det
derfor er viktig at man får på plass en individuell tilnærming til
denne problematikken, for å kunne gi et optimalt behandlingstilbud.
I den sammenheng er det ønskelig å tilrettelegge for at fastleger
med særlig kunnskap og interesse innenfor rusfeltet får et særlig
ansvar for selv å skrive ut medikamenter og følge opp pasienten på
egnet måte. Likeledes vil det være viktig at fastleger som ønsker
å påta seg et slikt oppdrag, får mulighet til å tilegne seg kompetanse
på egnet måte.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge til rette
for at helsetjeneste innen rusfeltet blir tellende for leger til
å skaffe seg spesialistkompetanse.»
«Stortinget ber regjeringen legge til rette
for at fastleger med spesiell kompetanse og interesse for ruspasienter
kan gis anledning til å forskrive egnet medikamentell behandling
(Metadon, Subutex, Subuxone eller lignende).»