Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Sigvald Oppebøen Hansen, Stine Renate Håheim, Thor Lillehovde
og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr,
Morten Ørsal Johansen, Tor Sigbjørn Utsogn og lederen Per Sandberg,
fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk
Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Ragnhild Aarflot
Kalland, viser til representantforslaget om etablering av
et senter for tverrfaglig og helhetlig bekjempelse av menneskehandel
og overgrep mot barn via digitale medier.
Komiteen viser til at forebygging
av seksuelle overgrep mot barn er et sentralt anliggende for Storting
og regjering.
Komiteen deler forslagsstillernes
bekymring for at nye elektroniske medier skaper nye former å utnytte
barn på. Barn bruker Internett i stadig større grad, og med såkalt
chatting på nettet har også området der barn blir utsatt og eksponert
for overgrep fra voksne personer, blitt utvidet.
Komiteen vil vise til at det
brukes ressurser på flere områder for å styrke arbeidet for å hindre overgrep
mot barn. Det er utarbeidet bedre lovgivning for å beskytte barn,
og komiteen viser til at det i 2007 trådte i kraft
en ny lovbestemmelse om «grooming». Den skal beskytte barn mot seksuelle
overgrep ved at det nå er straffbart med forberedelseshandlinger,
og 7. januar 2010 ble den første grooming-dommen avsagt i Oslo Tingrett.
Komiteen viser til at politiets
arbeid mot internettrelaterte overgrep er styrket de siste årene. Viktige
tiltak er «Rød knapp», politiets patruljering på nett og sentralt
tipsmottak hos Kripos. I tillegg har Redd Barna og Telenor sammen
med Kripos utarbeidet et datafilter som hindrer tilgang til sider
med overgrepsmateriale med barn.
Komiteen viser til at politidistriktenes
kompetanse er økt ved at det nå er ansatt egne familievoldskoordinatorer
i alle politidistrikt og egne team i de store byene. Samtidig er
det viktig å understreke at utfordringene for politiet er grenseoverskridende
når det gjelder nettrelaterte overgrep. Komiteen mener
derfor at internasjonalt samarbeid er viktig for å få best mulig
resultater. Komiteen viser her til arbeidsgruppen som
utarbeider forslag til en felles nordisk nettfilterløsning og en
felles nordisk database som skal inneholde kjent, ulovlig billedmateriale
om seksuelle overgrep mot barn. I tillegg har norske etterforskere
fått tilgang til Interpols database, som vil kunne gi store fordeler
for politiets arbeid.
Komiteen understreker viktigheten
av tverrfaglig arbeid for å kunne forebygge nettrelaterte overgrep
mot barn. Flere departementer samarbeider for å styrke arbeidet
for å hindre seksuelle og andre overgrep mot barn, og arbeidet med
å beskytte barn er blitt mer systematisk.
Komiteen viser til viktigheten
av Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT) som
er innført i mer enn 200 kommuner og mener at dette samarbeidet
har et betydelig potensial, også når det gjelder forebygging av nettrelaterte
overgrep. I dette arbeidet har barnevernet og andre deler av hjelpeapparatet
en sentral rolle. Komiteen vil i den sammenheng særlig
peke på Redd Barnas rapport «Omsorg på nett; er det mitt ansvar?
Barnevernets utfordringer i å møte overgrep på nettet». Komiteen mener
det er behov for en styrking av barnevernets innsats på dette området,
og viser til Sverige hvor myndighetene har utformet en egen plan
for å forebygge nettrelaterte overgrep.
Komiteen understreker den viktige
satsingen med barnehusene. Regjeringen har hittil etablert seks
barnehus, og beskyttelsen og omsorgen for barn er derfor styrket
ytterligere.
Komiteen viser også til Koordineringsenheten for
Ofre for Menneskehandel (KOM). Prosjektet ble opprettet med hjemmel
i regjeringens handlingsplan mot menneskehandel (2006–2009), og
KOM har et nasjonalt koordineringsansvar for arbeid med bistand
og beskyttelse til ofre for menneskehandel.
Komiteen viser for øvrig til
vedlagte brev fra justisministeren av 9. mars 2010.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener det er viktig å se på erfaringene og arbeidet som gjøres ved CEOP-senteret,
særlig knyttet til det forebyggende arbeidet. Samtidig er det viktig
å påpeke at norsk og britisk politi er organisert på ulike måter,
og at et uavhengig senter som CEOP-modellen representerer, ikke
er direkte overførbart til norske forhold.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at det de siste årene har skjedd en styrking
av politiets arbeid mot internettrelaterte overgrep mot barn. Fremskrittspartiet
og Høyre har initiert og/eller støttet flere av de tiltakene som
nå er gjennomført. Blant annet er det opprettet en rapporteringsfunksjon
på nett og ansatt flere etterforskere på fagfeltet. Disse
medlemmer viser igjen til at flere av disse grepene er positive,
men det er etter disse medlemmers oppfatning viktig
å innse at politiet alene ikke kan løse denne store kriminalitetsutfordringen
for det moderne samfunnet. Disse medlemmer viser
til at det er politiets oppgave å drive etterretning, etterforskning
og identifisering av ofre, men for at barn skal få beskyttelse mot
misbruk, må det være et forpliktende, tverrfaglig samarbeid der
hjelpeapparat og andre instanser kobles inn. Disse medlemmer viser
til at Norge mangler en nasjonal politikk og en samordnet innsats
for å møte utfordringene knyttet til overgrep mot barn via digitale
medier og menneskehandel. De eksisterende strategiene er for fragmenterte
(Datatilsynet, Medietilsynet, Barneombudet, Redd Barna mv.) og ikke
forankret politisk gjennom en helhetlig tilnærming, og er uten et
klart fokus på å forebygge utnytting og overgrep. Disse medlemmer mener
at det er nødvendig å opprette et helhetlig og tverrfaglig nasjonalt
senter for bekjempelse av menneskehandel og overgrep mot barn etter
modell av det britiske CEOP-senteret. Disse medlemmer har
merket seg at kombinasjonen av operativt politiarbeid, etterretning
og offeridentifisering samordnet med kriminalitetsforebyggende strategier
og utadrettet kommunikasjon fungerer godt i regi av CEOP.
Disse medlemmer viser til at
et tilsvarende forslag ble fremmet i forrige periode (Dokument nr.
8:74 (2005–2006)). Disse medlemmer viser til at regjeringens
arbeidsgruppe mot internettrelaterte overgrep mot barn, ledet av
Grete Faremo, kom til samme konklusjon og fokuserte nettopp på behovet
for et helhetlig politisk løft på feltet og et eget senter med fokus
på denne typen kriminalitet mot barn. Disse medlemmer viser
til at justisminister Knut Storberget uttrykte seg positivt til
forslagene ved flere anledninger, blant annet i Aftenposten 31.
januar 2007. Disse medlemmer viser til forslagsstillernes
problembeskrivelse og begrunnelse og fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om etablering
av et helhetlig og tverrfaglig nasjonalt senter for bekjempelse
av menneskehandel og overgrep mot barn, etter modell av det britiske CEOP-senteret.»
Disse medlemmer viser også til
at Fremskrittspartiet og Høyre tidligere har foreslått at det må
utvikles incentiver som belønner de kommunene som rent faktisk etablerer
velfungerende politiråd og SLT-ordninger. Disse medlemmer understreker
igjen betydningen av at politiråd og SLT i en kommune klarer å samarbeide og
utfylle hverandre, ikke minst på det feltet som det fremlagte representantforslag
omhandler. Disse medlemmer mener det er viktig å
prioritere at de SLT-tiltak og politiråd som etableres, faktisk
fungerer godt, fremfor at man binder seg til kvantitative målsettinger
om antall etableringer. Disse medlemmer viser også
til at arbeidet med å etablere velfungerende SLT-modeller er nært
knyttet til justissektoren, mens de store midlene som vil kunne
utgjøre en forskjell, kanaliseres via helt andre poster på statsbudsjettet. Disse
medlemmer anmoder derfor igjen regjeringen om å utrede mulige
incentivordninger som kan belønne de kommunene som rent faktisk
etablerer velfungerende politiråd og SLT-ordninger. Disse
medlemmer viser også til at praktiseringen av taushetspliktsreglene
er svært ulik fra kommune til kommune. Etablering av et tverretatlig
senter etter mønster av det britiske CEOP, hvor ulike fagprofesjoner
kontinuerlig jobber koordinert med denne problematikken både som
forebyggere, rettshåndhevere og rådgivere overfor nasjonale myndigheter,
kunne bidratt til at man fikk fortgang i arbeidet med å skape en
felles forståelse av hvordan taushetspliktsreglene best kan utformes
og håndheves både i kommunal og statlig regi.
Disse medlemmer viser til at
barnehusene er svært viktige, og at et samlet storting har støttet opprettelse
av flere av disse. Disse medlemmer er imidlertid
av den oppfatning at debatten om viktigheten av disse er noe på
siden av kjernen av det forslagsstillerne tar opp i det fremlagte
forslaget. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet
og Høyre gjentatte ganger har tatt opp visse utfordrende sider ved etableringen
av disse, som Stortinget ikke umiddelbart har fått dekkende informasjon
om. Disse medlemmer anmoder regjeringen om å gi Stortinget
korrekt og dekkende informasjon om utviklingen av barnehusene i
forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet, med sikte på at etableringen
av nødvendige og ytterligere nye barnehus skjer på en best mulig
måte.