Samandrag

Hoveddelen av bedriftene i Norge er mindre bedrifter i privat eie. Forslagsstillerne mener at mer oppmerksomhet må rettes mot deres rammevilkår og den offentlige infrastrukturen dersom det skal legges et grunnlag for vekst over hele landet. Forslagsstillerne mener derfor at man i utformingen av næringspolitikken og rammebetingelser for næringsdrift bør se på vilkårene for de mindre bedriftene først. Det er i de mindre bedriftene mye av dynamikken ligger, og forslagsstillerne mener det nå må utarbeides en stortingsmelding som i full bredde kan presentere utfordringer og muligheter for små og mellomstore bedrifter.

Forslagsstillerne mener at den norske skatte- og avgiftspolitikken må endres slik at det gis betingelser som er internasjonalt konkurransedyktige. Det norske nivået på særavgifter må bringes ned på nivå med våre viktigste europeiske konkurrentland.

Arveavgiften er en usosial avgift som også skaper store problemer for næringslivet og fremstår som en særlig skatt på enkelte eierformer. Siden flere andre land har fjernet arveavgiften, fremstår den som særnorsk og må fjernes.

Forslagsstillerne viser videre til at formuesskatten rammer privat eierskap og familiebedrifter. Den fremstår som særnorsk og stimulerer til skattemotiverte disposisjoner. Forslagsstillerne mener at skal det etableres et skattesystem som motiverer til innovasjon og nyskapning, så må formuesskatten avvikles.

Forslagsstillerne mener også det må gjøres en innsats for å redusere rapporteringsbelastningen for næringslivet og viser i denne sammenheng til Representantforslag 8:15 S (2009–2010) om forenklinger i rapportering, skjemaer og regelverk for næringslivet.

Det norske skattesystemet og det høye skattenivået stimulerer ikke til investeringer i næringsdrift og gjør at det er lite tilgjengelig privat risikokapital. Forslagsstillerne mener at mer av statens kapital bør settes i arbeid i et offentlig-privat samarbeid for å styrke det norske risikokapitalmarkedet. Dette kan gjøres gjennom opprettelse av nye fond organisert etter en fond-i-fond-løsning som også vil utløse mer privat risikokapital.

Forslagsstillerne mener at kravet om minste aksjekapital på 100 000 kroner for aksjeselskap i Norge nå må revurderes. Det må også gjøres noe med den lovbestemte revisjonsplikten for mindre aksjeselskaper.

Moderne veisystemer er av sentral betydning dersom det skal være grunnlag for bedriftsutvikling over hele landet. Forslagsstillerne vil i denne sammenheng vise til forslag fremmet i Innst. S. nr. 163 (2006–2007) om Et aktivt og langsiktig eierskap: «Stortinget ber regjeringen opprette et infrastrukturfond, pålydende 300 mrd. kroner.»

For å sikre fremtidig vekst og grunnlag for nye virksomheter er det av sentral betydning å ha et konkurranseregelverk som håndheves effektivt og at Konkurransetilsynets kompetanse styrkes. Forslagsstillerne mener at Konkurransetilsynet skal fristilles fra politisk overstyring og at konkurranseregelverket skal utvides til flere sektorer.

Følgende forslag fremmes i dokumentet:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en stortingsmelding om rammevilkår for små og mellomstore bedrifter.»