EØS-regler som svarer til direktiv 2006/43EF (revisjonsdirektivet)
ble gjennomført i norsk rett ved lov 19. juni 2009 nr. 60. Loven
bygger på et utkast utarbeidet av Kredittilsynet på oppdrag fra
Finansdepartementet. I Kredittilsynets høringsnotat 1. juni 2007
ble det lagt til grunn at revisjonsdirektivet skulle gi en styrking
av det internasjonale tilsynssamarbeidet på revisjonsområdet, også
med tredjeland. Det ble videre lagt til grunn at det ville bli vedtatt
såkalte «adequacy decisions» etter revisjonsdirektivet artikkel
47, og at inngåtte avtaler med tredjelands myndigheter på den måten
ville åpne for utveksling av revisors arbeidspapirer og andre dokumenter
for tilsynsformål. I samsvar med dette utgangspunktet er det i revisorloven
§ 6-1 sjette ledd gitt en hjemmel til å gi ytterligere unntak fra
taushetsplikten til revisor. På bakgrunn av gjeldende bestemmelse
om taushetsplikt ble det imidlertid ikke på tidspunktet for fastsettelse
av bestemmelsene om gjennomføring av de aktuelle EØS-regler sett
behov for å gi bestemmelser som ytterligere konkretiserer revisorenes
taushetsplikt i gitte tilfeller.
Det er etter gjeldende lovgivning ikke gitt bestemmelser som
gir norske myndigheter direkte hjemmel til å stoppe tredjestaters
revisortilsynsmyndigheter i å gjennomføre inspeksjoner i Norge.
Imidlertid vil taushetsplikten etter revisorloven § 6-1 første ledd
være til hinder for at norske revisjonsselskaper gir utenlandske
tilsynsmyndigheter opplysninger som er omfattet av taushetsplikten
med mindre det foreligger særskilt samtykke fra den som opplysningene
i hvert enkelt tilfelle gjelder.
Etter at endringsloven, jf. Ot.prp. nr. 78 (2008–2009) som gjennomfører
EØS-regler som svarer til revisjonsdirektivet i norsk rett ble vedtatt,
har EU-kommisjonen presisert sin forståelse av medlemsstatenes forpliktelser
etter revisjonsdirektivets artikkel 47, herunder blant annet kravet
om at behandlingen av utleverte opplysninger hos tredjestatens tilsynsmyndigheter
må skje i samsvar med forutsetningene etter kapittel IV i direktiv
95/46/EF (gjennomført i Norge ved bestemmelser i personopplysningsloven). Etter
EU-kommisjonens oppfatning følger det således av revisjonsdirektivet
artikkel 47 en plikt for medlemsstatene til å nekte tredjelands
tilsynsmyndigheter å gjennomføre inspeksjoner på sitt territorium
inntil EU-kommisjonen eventuelt har foretatt en såkalt «adequacy
decision» i henhold til artikkel 47 i revisjonsdirektivet.
Et høringsnotat med forslag til hjemmel til å kunne fastsette
innskjerpet taushetsplikt for revisor overfor tredjelands revisortilsynsmyndigheter,
utarbeidet av Finansdepartementet på grunnlag av et utkast utarbeidet
av Kredittilsynet, ble sendt på høring ved departementets høringsbrev
18. september 2009 med høringsfrist 5. oktober 2009.
Datatilsynet deler EU-kommisjonens oppfatning om at behandlingen
av utleverte opplysninger hos tredjelands tilsynsmyndigheter må
skje i samsvar med kapittel IV i direktiv 95/46/EF. Datatilsynet
er imidlertid noe usikker på om den foreslåtte hjemmelen i revisorloven
§ 6-1 syvende ledd vil oppfylle det ønskede formålet. Datatilsynet
viser til at bestemmelsen kun fastsetter en innskjerpet taushetsplikt,
og at det fremstår som noe tungvint og upraktisk at Finansdepartementet,
formodentlig etter søknad, gjennom enkeltvedtak skal nekte revisorer
eller revisjonsselskaper å utlevere informasjonen, all den tid både
personopplysninger og personopplysningslovens system allerede har
et regelverk for hvordan personopplysninger kan utleveres tilfredsstillende
til tredjeland. Datatilsynet anbefaler at det istedenfor inntas
en henvisning til personopplysningsregelverkets bestemmelser om
overføring av personopplysninger til utlandet i revisorloven § 6-1
syvende ledd.
Departementet ser det som hensiktsmessig at det åpnes for mulighet
til å fastsette innstramninger i revisors taushetsplikt gjennom
enkeltvedtak eller forskrift dersom dette skulle anses nødvendig
av hensyn til Norges internasjonale forpliktelser, og mener derfor
at høringsforslaget bør følges opp. Departementet viser også til
at den direktivforståelsen som EU-kommisjonen har tatt til orde
for, jf. omtalen i kapittel 10.3 ovenfor, medfører en plikt for
medlemsstatene til å nekte tredjelands tilsynsmyndigheter å gjennomføre
inspeksjoner på sitt territorium inntil EU-kommisjonen eventuelt
har foretatt en såkalt «adequacy decision» i henhold til artikkel
47 i revisjonsdirektivet. Departementet mener at en hjemmel som
foreslått er nødvendig for en korrekt gjennomføring av våre EØS-forpliktelser,
og foreslår derfor et nytt ledd i revisorloven § 6-1.
Når det gjelder merknadene til Datatilsynet viser departementet
til at hjemmelen vil kunne få anvendelse også i tilfeller som ikke
omfattes av bestemmelser i personopplysningsloven og direktiv 95/46/EF.
Departementet viser særlig til at det fra EU-kommisjonens side er
forutsatt at revisorer ikke skal kunne utlevere opplysninger til
tredjelands revisortilsynsmyndigheter uten at det foreligger en
såkalt «adequacy decision», selv om personopplysningslovens regler
isolert sett ikke er til hinder for at opplysningene utleveres.
Departementet ser det derfor ikke som hensiktsmessig at det inntas
en eksplisitt henvisning til personopplysningsloven i revisorloven
§ 6-1 syvende ledd. Departementet viser for øvrig til at forholdet
til personopplysningsloven eventuelt kan reguleres nærmere gjennom
den foreslåtte forskriftshjemmelen dersom dette på et senere tidspunkt
skulle anses ønskelig.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag om et nytt ledd i revisorloven § 6-1 slik at vi kan gjennomføre
våre EØS-forpliktelser når det gjelder revisors taushetsplikt overfor
tredjelands tilsynsmyndigheter.