Til forslaget om gjennomføring av betalingstjenestedirektivet
har arbeidsgruppen vurdert de nærmere konsekvenser av å åpne for
betalingsforetak som ny foretaksgruppe i finansieringsvirksomhetsloven
på side 72–73 i delrapport II:
«Konsekvensene av å åpne for den nye foretaksgruppen
kan deles i virkninger for systemet som helhet, virkninger for foretakene
selv og virkninger på offentlig tilsyn og kontroll.
For
effektiviteten i systemet som helhet må virkningen av mulig etablering
av spesialiserte foretak være positiv med mindre de nye foretakene
introduserer ny eller større risiko. Betalingsforetakene vil være
under tilsyn, og de møter krav om kapitaldekning i samsvar med virksomhetsomfang
og om separasjon av kundemidler. I tillegg gis det særskilt beskyttelse
av betalingssystemer som er notifiserte etter finalitetsdirektivet.
Arbeidsgruppen
legger til grunn at disse sikringstiltakene er tilstrekkelige, og
at det da vil være positivt med etablering av nye foretak i Norge.
Foretakene vil bare bli etablert så sant de finner det lønnsomt, og
det må eventuelt skje ved å konkurrere med etablerte aktører i systemet.
Konklusjonen kan gjøres uten forbehold om økte offentlige kostnader
ettersom tilsynet av betalingsforetakene vil bli båret av foretaksgruppen
selv gjennom utlikning av tilsynsavgift. Arbeidsgruppen kjenner
ikke til at det finnes planer om å etablere betalingsforetak, men
vil peke på at etablering av betalingsforetak kan skje ved at foretak med
annen godkjenning etter finanslovgivningen søker omdanning til betalingsforetak.
En
spesiell utfordring kan tenkes for tilsynet med betalingsforetak
som får unntak fra deler av regelverket. Tilsynet skal følge med
på aktivitetens omfang. Kredittilsynet skal trekke tilbake unntaksadgangen om
virksomhetens omfang blir større enn grensen som ble satt i den
konkrete tillatelsen, og om det blir uakseptable endringer i hvem
som er ansvarlige for virksomheten. Når det foreslås at slik virksomhet
kan drives av fysiske personer, åpnes det for tilsyn med personer
og det må antas å kunne gi særskilte utfordringer.
Betalingsforetak
kan gjennom direktivets regler etableres i hele EØS-området, og
foretak i andre land vil kunne etablere filial i Norge. Etableringer
innen EØS-området vil kunne få konsekvenser for tilsynet i Norge
selv om det ikke blir etablert norske foretak. Tilsynet må bygge
opp kompetanse om det norske regelverket og EØS-regelverket for
å kunne veilede om det og for å kunne drive henholdsvis hjem- eller vertslandstilsyn.
Tilsynet vil og delta i arbeidet med regelverksfortolkning m.v.
i komiteene under EU-kommisjonen slik det er omtalt i kapittel 16.
Det er allerede tatt initiativ til slikt samarbeid, og i flere EØS-land
er betalingsforetak under forberedelse. Arbeidsgruppen har ikke
grunnlag for å anslå ressursbruken som følge av dette internasjonale
samarbeidet, men vil påpeke at dette vil være særlig spesialisert
arbeid som vil trekke tilsynets ressurser.»
Departementet har ingen merknader til arbeidsgruppens beskrivelse
av de økonomiske og administrative konsekvensene.
Forslaget til endring i finanstilsynsloven § 9 første ledd vil
innebære at Finanstilsynet gis hjemmel til å utligne eventuelle
utgifter til prospektkontroll som ikke dekkes av løpende gebyrer
på utstederforetakene. Endringen vil ikke innebære at utgiftene
til prospektkontroll øker, det forutsettes fremdeles at de løpende
gebyrene skal dekke utgiftene, men der gebyrene gjennom året ikke
har dekket utgiftene, vil differansen bli utlignet på utstederforetakene.
Forslaget antas derfor ikke å ha større økonomiske eller administrative
konsekvenser.
Endringen i faktureringsopplegg knyttet til regnskapskontroll
som omtalt i pkt. 5.6.2 vil i seg selv ikke få noen direkte økonomiske
konsekvenser for utstederforetakene som utgiftene blir utlignet
på. Endringen vil imidlertid medføre en administrativ besparelse
for Oslo Børs. Siden faktureringen vil gjennomføres i sammenheng
med utligning av utgifter til prospektkontroll, antas det at forslaget
ikke vil medføre noen vesentlig tilleggsbyrde for Finanstilsynet.
Forslaget til endring i eiendomsmeglingsloven § 2-9 innebærer
at Finanstilsynet vil kunne gi tillatelse til at samme person er
fagansvarlig for mer enn ett eiendomsmeglingsforetak/én filial.
Slike tillatelser vil kunne være ressursbesparende for det enkelte foretak
eller filial, for eksempel ved at like rutiner og kontrollsystemer
kan implementeres i flere foretak/filialer. Forslaget til endringer
i eiendomsmeglingsloven § 8-2 nytt tredje ledd tredje punktum og
§ 8-3 nytt annet ledd annet punktum om at departementet skal kunne
gjøre unntak fra eiendomsmeglingslovens regler ved enkeltvedtak
dersom det er nødvendig for en forsvarlig avvikling av løpende oppdrag,
vil også kunne bidra til ressursbesparelser. Slike unntak vil kunne
føre til raskere gjennomføring av eiendomshandelen gjennom foretak
under avvikling. De øvrige forslagene til endringer i eiendomsmeglingsloven antas
ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.
Forslaget om å oppheve noterte selskapers meldeplikt for handel
med aksjer i samme konsern i verdipapirhandelloven § 4-1 første
ledd annet punktum vil forenkle noterte selskapers rapporteringskrav,
og således kunne være ressursbesparende.
Forslaget til endring av verdipapirhandelloven § 17-4 om å gi
Finanstilsynet kompetanse til å ilegge overtredelsesgebyr for brudd
på reglene om meldeplikt vil føre til at Finanstilsynet vil få noe
økt arbeidsmengde. Finanstilsynet har opplyst at det trolig vil
kunne bli ilagt overtredelsesgebyr i mellom 10 og 20 saker per år.
I tillegg kommer saker der Finanstilsynet vurderer saksforholdet
slik at det ikke kvalifiserer til overtredelsesgebyr. Det må antas
at noen av sakene der det ilegges overtredelsesgebyr vil bli klaget
inn for Finansdepartementet, som også vil få en noe økt arbeidsbyrde
som følge av endringen. Det må videre legges til grunn at færre
saker enn tidligere vil bli oversendt fra Finanstilsynet til Økokrim
for straffeforfølgning, siden overtredelsesgebyr først og fremst
vil være aktuelt i de saker som ligger i nedre grenseland for straff.
Det må derfor kunne antas at Økokrim vil få en noe redusert arbeidsbelastning
som følge av forslaget.
Til forslagene om shortsalg har Finanstilsynet vurdert at lovendringene
kan kreve noe merarbeid knyttet til oppfølgingen av de nye bestemmelsene. Departementet
antar for øvrig at det isolert sett kan være et visst potensial
for høyere kostnader hos markedsaktører forbundet med midlertidige
forbud som omtalt i avsnitt 3.4, idet enkelte markedstilpasningsinstrumenter
(ulike former for shortsalg) vil kunne bli utilgjengelige i en periode.
Departementet understreker imidlertid at det kun vil være aktuelt
å nedlegge slike forbud i situasjoner hvor fravær av et slikt tiltak
trolig ville påført markedet som helhet høyere kostnader.
De øvrige endringene av verdipapirhandelloven antas ikke å få
nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser.
Lovforslaget i kapittel 10 som gir hjemmel til å fastsette innskjerpet
taushetsplikt for revisorer overfor tredjelands tilsynsmyndigheter
vil ikke innebære vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser
for det offentlige. Departementet kan ikke utelukke at hjemmelen,
dersom den benyttes, vil kunne medføre at revisorer og revisjonsselskaper
som har godkjenning og er underlagt inspeksjonsregimet i et tredjeland
blir ilagt sanksjoner dersom revisorene og revisjonsselskapene derved
forhindres fra å oppfylle tilsynsmessige krav i tredjelandet. Departementet mener
imidlertid at det er grunn til å anta at spørsmålet i praksis ikke
vil komme på spissen, men vil bli løst gjennom avtale mellom EU-kommisjonen
og tredjelandets tilsynsmyndigheter som vil åpne for en «adequacy
decision» i henhold til artikkel 47 i revisjonsdirektivet, og at
forslaget derfor i praksis neppe vil medføre vesentlige økonomiske
konsekvenser for revisorer og revisjonsselskaper.
Komiteen tar redegjørelsen til etterretning.