Stortingets delegasjon til NATOs parlamentariske
forsamling for valgperioden 2009–2013 består av følgende representanter:
Medlemmer | Varamedlemmer |
Erna Solberg (H),
leder | Tore Nordtun (A) |
Marit Nybakk (A),
nestleder | Siv Jensen (FrP) |
Sverre Myrli (A) | Ivar Kristiansen (H) |
Jan Arild Ellingsen (FrP) | Ola Borten Moe (Sp) |
Heikki Holmås (SV) | Hans Olav Syversen (KrF) |
Komitévervene er fordelt som følger:
Komité | Medlem |
Politisk komité | Erna Solberg (delegasjonsleder)
og Marit Nybakk |
Forsvars- og
sikkerhetskomiteen | Sverre Myrli og Heikki Holmås |
Komiteen for sivile
dimensjoner av
sikkerhet | Siv Jensen og Ola Borten Moe |
Komiteen for økonomi
og sikkerhet | Tore Nordtun og Hans Olav Syversen |
Vitenskaps- og
teknologikomiteen | Jan Arild Ellingsen og Ivar
Kristiansen |
Spesialgruppen for
Middelhavsområdet
og Midtøsten | Jan Arild Ellingsen og Ivar Kristiansen |
For valgperioden 2005–2009 besto delegasjonen av
følgende medlemmer:
Medlemmer | Varamedlemmer |
Per Ove Width
(FrP), leder | Eirin Faldet (A) |
Marit Nybakk (A),
nestleder | Sverre Myrli (A) |
Tore Nordtun (A) | Jan Arild Ellingsen (FrP) |
Jan Petersen (H) | Hans Olav Syversen (KrF) |
Heikki Holmås (SV) | Alf Ivar Samuelsen (Sp)/Lars Peder Brekk
(Sp) |
Alf Ivar Samuelsen erstattet Lars Peder Brekk 10. november
2008 som Senterpartiets medlem av delegasjonen.
NATOs parlamentariske forsamling (NATO PA) er
en internasjonal organisasjon for parlamentarikere fra NATOs 28
medlemsland. I tillegg deltar 14 assosierte land og observatører fra
ytterligere land og internasjonale organisasjoner. Forsamlingen
ble opprettet i 1955 og har sekretariat i Brussel. Den ledes av
en president som velges for 2 år. Det har utviklet seg en praksis
med rotasjon mellom en nordamerikaner, en europeisk konservativ
og en europeisk sosialist.
Forsamlingens formål er å arbeide for å fremme NATOs
målsettinger og bidra til større åpenhet om NATOs politikk. Den
engasjerer seg på de fleste områder som dekkes av Atlanterhavspakten.
Som ledd i arbeidet vedtar forsamlingen anbefalinger rettet til
NATOs råd og medlemslandenes regjeringer og nasjonalforsamlinger.
NATOs generalsekretær taler ofte under forsamlingens sesjoner og
gir skriftlig svar på dens resolusjoner.
Sekretariatsfunksjonen for Stortingets delegasjon
til NATOs parlamentariske forsamling ivaretas av Stortingets internasjonale
sekretariat. Utenriksdepartementet betaler årlig kontingent til
forsamlingen etter anmodning fra Stortinget.
Alle medlemmer av Stortingets delegasjon deltar på
forsamlingens arrangementer gjennom året, herunder vår- og høstsesjonene,
komitémøter og seminarer. Forsamlingen har et aktivt engasjement
overfor nasjonalforsamlinger i ikke-medlemsland for å støtte demokrati
og stabilisering. NATO PAs omfattende virksomhet gir mulighet til
å styrke Stortingets kontakt med kollegaer på begge sider av Atlanteren
i samtaler om forsvars- og sikkerhetspolitiske spørsmål, og med
partnere og assosierte land.
Det viktigste temaet i 2009 var utviklingen
i Afghanistan generelt og den NATO-ledede ISAF-operasjonen
spesielt. Afghanistan ville være alliansens hovedprioritet også
i årene fremover. Generalsekretær Anders Fogh Rasmussen understreket
under høstsesjonen at Al Qaeda ikke lenger hadde baser i Afghanistan,
men at organisasjonen umiddelbart vil etablere seg på nytt, skulle
NATO trekke seg ut. Han la ikke skjul på at kostnadene for NATO,
så vel personellmessige som økonomiske, var høye, men at kostnaden
ved å trekke seg ut ville bli mye høyere.
Debattene dreide seg i stor grad om veien videre, og
forsamlingen la til grunn at afghanske styrker og myndigheter gradvis
måtte overta ansvaret for egen sikkerhet. NATOs treningsmisjon ville spille
en sentral rolle i dette arbeidet, og flere delegasjoner la vekt
på behovet for å gi treningsmisjonen nødvendig støtte og bistand.
Generalsekretæren mente at man allerede neste år ville se økt ansvarsoverføring
til afghanske styrker.
Parallelt økte erkjennelsen for at sivil bistand
og utvikling ville stå sentralt i det videre arbeidet. Forsamlingen
sluttet opp om at FN måtte lede og koordinerer dette arbeidet, som
ville kunne legge grunnlaget for en robust og langsiktig utvikling. På
samme tid var det tvingende nødvendig at det ble stilt klare krav
og forventninger til president Karzhai og afghanske myndigheter
om å bekjempe korrupsjon og narkotikaproduksjon, og å forbedre og
profesjonalisere styresettet på alle nivåer.
Arbeidet med alliansens nye
strategiske konsept skjøt fart i løpet av 2009, og etter invitasjon
fra generalsekretæren arbeidet NATO PA med innspill i prosessen.
Dette arbeidet ble inntil sesjonen i Oslo i mai ledet av tidligere
stortingsrepresentant Jan Petersen. Under høstsesjonen ble det sirkulert
et foreløpig papir, og dette dannet grunnlaget for diskusjonene
i de enkelte komiteer. Etter planene ville forsamlingens omforente
innspill oversendes generalsekretæren våren 2010, i tide til alliansens
endelige skriveprosess.
Det foreløpige utkastet som ble sirkulert i
Edinburgh, tok i korte trekk utgangspunkt i artikkel 5-forpliktelsen
og berørte forholdet mellom styrkenivå, gjennomføringsevne og ambisjoner. Det
drøftet måter å håndtere nye trusler på («cyber security», maritim
sikkerhet, energisikkerhet, masseødeleggelsesvåpen) og tok opp behovet
for et mer forpliktende samarbeid med partnerland og andre internasjonale
organisasjoner. Andre temaer som ble berørt, var artikkel 2 (bl.a.
styrking av frie institusjoner og verdigrunnlaget de er bygget på)
og artikkel 10 (alliansens geografiske grenser). Et sentralt punkt sett
fra en parlamentarisk synsvinkel var behovet for bedre kommunikasjon
med egne borgere for å styrke oppslutningen om NATOs kjerneverdier og
gjennom dem, en balansert byrdefordeling og solidaritet i fremtidige
militære operasjoner.
Nestleder for den norske delegasjon, Marit Nybakk,
la i diskusjonen under høstsesjonen vekt på at arbeidsprosessen
var vel så viktig som det endelige konseptet. Hun sa videre at Norge
la vekt på at NATO måtte forbli en forsvarsallianse i stand til
å ivareta felles sikkerhetspolitiske utfordringer, og at NATO måtte
være et sentralt forum for transatlantisk dialog.
Et annet viktig temaområde var NATOs evne til å
tilpasse seg nye sikkerhetsutfordringer. «Cyber defence», energisikkerhet,
piratvirksomhet, spredning av masseødeleggelsesvåpen og klimaendringer,
var eksempler på dette. Et stadig endret trusselbilde i hurtig utvikling
krevde en langt mer fleksibel allianse. Diskusjonene berørte blant
annet følgende oppgaver:
militær transformasjon
med vekt på mobilitet, fleksibilitet og utplasseringsevne («deployability»)
sikre adekvate ressurser til nasjonale
forsvarsbudsjetter, bruke midlene smartere («relevant capabilities»),
felles styrkebidrag («pooling of resources»)
videreutvikle et mer ansvarlig forhold
til Russland og samarbeide om felles interesser, uten at dette gikk
på bekostning av alliansens åpen dør-politikk
videreutvikle kontaktene med andre partnerland
intern reformprosess for å forbedre prosedyrer, sikre
bedre utnyttelse av egne ressurser og etterretning, gjøre det sivil-militære
samarbeidet mer sømløst.
Sverre Myrli la under høstsesjonen frem rapporten
«NATO and Cyber Defence». Erkjennelsen av forebyggende arbeid og
operative tiltak mot cyber-angrep var økende, og fra flere hold
ble det pekt på behovet for å løfte problemstillingen inn i alliansens
nye strategiske konsept. Rapporten pekte på behovet for en helhetlig
strategi, og at NATO manglet kommando- og kontrollsystemer som tilpasset
utfordringene. Flere etterlyste grundigere politisk debatt om cyber-trusler
i medlemslandene. Det var ulike synspunkter på om nye trusler burde
defineres inn som relevant for artikkel 5 eller om spørsmålet var
bedre tilpasset artikkel 4 om konsultasjonsmekanismer.
I løpet av 2009 økte erkjennelsen i NATO PA om
behovet for å styrke sin kompetanse på nordområde- og arktiske sikkerhetsspørsmål.
Ikke minst hadde dette bakgrunn i det sterke fokus som de norske
innlederne hadde under vårsesjonen i Oslo. Nordområdene ble således
tema i flere sammenhenger, og NATO PAs byrå besluttet å utnevne
en nordområdekoordinator. Planer ble også lagt for en studietur
til Grønland og Island, og i forlengelsen av dette en egen nordområderapport
i løpet av 2010. Sikkerhetsutfordringer i nord ville likeledes komme
på dagsordenen i NATO-Russland-parlamentarikerkomiteen i tiden fremover.
Under høstsesjonen ble Sverre Myrli valgt til
leder av underkomiteen «Sub-Committee on Future Security and Defence
Capabilities» i Defence and Security Committee. Jan Arild Ellingsen
fortsatte som nestleder i «Sience and Technology Committee», og
Marit Nybakk ble valgt til leder av sosialistgruppen.
Stortinget sto som vertskap for NATO PAs vårsesjon
ultimo mai 2009. Stortinget arrangerte tilsvarende sesjoner i 1994
og 1987. Sesjonen, som fant sted i Oslo Kongressenter, samlet opp
mot 750 deltakere fra NATOs medlems- og partnerland. Det forberedende
arbeidet ble organisert som et prosjekt, og i alt 70 av Stortingets
egne ansatte deltok i forberedelser og gjennomføring. Tilbakemeldingene
fra deltakere og samarbeidspartnere var svært positive, både når
det gjaldt det faglige innholdet, logistikken og de sosiale evenementene.
Statsminister Jens Stoltenberg, utenriksminister Jonas Gahr Støre
og miljø- og utviklingsminister Erik Solheim representerte den norske
regjeringen med innlegg i plenum (statsministeren) og to av fagkomiteene. NATOs
generalsekretær Jaap de Hoop Scheffer og FNs spesialrepresentant
for Afghanistan, Kai Eide, holdt begge også innlegg under plenumssesjonen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Laila Gustavsen, Eva Kristin Hansen, Svein Roald Hansen, Sverre Myrli,
Tore Nordtun og Helga Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen,
Morten Høglund, Siv Jensen, Peter N. Myhre og Karin S. Woldseth, fra
Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Ivar Kristiansen og lederen Ine M.
Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell,
fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Kristelig Folkeparti,
Dagfinn Høybråten, understreker viktigheten av NATOs parlamentariske
samarbeid og muligheten dette gir for styrket kontakt mellom parlamentarikere på
begge sider av Atlanteren. Komiteen ser det også
som positivt at Stortingets delegasjon til NATO PA har et aktivt
engasjement overfor nasjonalforsamlinger i ikke-medlemsland for
å støtte demokrati og stabilisering.
Komiteen registrerer at det viktigste
temaet i 2009 var utviklingen i Afghanistan generelt og den NATO-ledede
ISAF-operasjonen spesielt, og at det er en økt erkjennelse i NATO
for at sivil bistand og utvikling vil stå sentralt i det videre arbeidet
og at FN må lede og koordinerer dette arbeidet.
Komiteen registrerer også at
arbeidet med alliansens nye strategiske konsept skjøt fart i løpet
av 2009, og at NATO PA har gitt innspill i prosessen. NATOs evne
til å tilpasse seg nye sikkerhetsutfordringer, «Cyber defence»,
energisikkerhet, piratvirksomhet, spredning av masseødeleggelsesvåpen
og klimaendringer er også diskutert.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at NATO PA har kompetanse på nordområde- og arktiske sikkerhetsspørsmål
og ser det som positivt at det er en økende erkjennelse om dette
i NATO PA.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Dokument 13 (2009–2010) – årsrapport fra Stortingets
delegasjon til NATOs parlamentariske forsamling 2009 – vedlegges
protokollen.
Oslo, i utenriks- og forsvarsko miteen, den 26. mai 2010
Ine M. Eriksen Søreide |
Laila Gustavsen |
leder |
ordfører |