Stortingsrepresentantene Hans Frode Kielland Asmyhr,
Robert Eriksson, Morten Ørsal Johansen og Per Sandberg fremmet 11. mars
2010 følgende forslag:
«I
Stortinget ber regjeringen legge frem oversikt over
hvilke økonomiske og sosiale ytelser utenlandske kriminelle har
i norske fengsler, samt forslag til begrensninger eller stopp i
disse ytelsene slik at fengselsstraff virker preventivt.
II
Stortinget ber regjeringen umiddelbart starte
arbeidet med å kjøpe soningsplasser til utenlandske straffedømte
i deres hjemland.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Sigvald Oppebøen Hansen, Stine Renate Håheim, Thor Lillehovde
og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr,
Morten Ørsal Johansen, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg, fra
Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar
Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til
representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Frode Kielland Asmyhr,
Robert Eriksson, Morten Ørsal Johansen og Per Sandberg om begrensninger
i utenlandske kriminelles sosiale rettigheter i Norge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til statsrådens svarbrev til justiskomiteen av 16. april 2010
(vedlagt). Her fremkommer det at forslag I bør vurderes for to hovedgrupper
som holdes adskilt:
Utenlandske statsborgere
som var medlemmer i folketrygden før frihetsberøvelsen tok til fordi de
var i arbeid i riket eller var bosatt her.
Utenlandske statsborgere som ikke har annen tilknytning
til Norge enn den kriminelle aktiviteten og soningen her.
Flertallet vil påpeke at det
i statsrådens redegjørelse vises til at sosiale rettigheter som
er opptjent før soningen starter, beholdes etter endt soning. Selv
om soning vil kunne medføre reduksjoner eller bortfall av ytelser
og rettigheter under soning, vil soningen telle som pensjonspoeng.
Ytelser til den innsattes familie vil normalt fortsette som før
soningen. Flertallet vil fremheve at den ser dette
som fornuftig, selv om det i enkelte tilfeller kan være et incitament for
den kriminelle til å utføre den kriminelle handlingen. Det er etter flertallets syn
lite rimelig å straffe den dømtes familie økonomisk, for forbrytelser
begått av et familiemedlem. Flertallet vil videre
vise til at EØS-avtalen inneholder regler om EØS-borgeres sosiale
rettigheter i land hvor de har lovlig opphold og arbeid. Ved overgangen
til ny trygdeforordning i løpet av 2011 vil EØS-rettigheter også
kunne bli utløst for ikke yrkesaktive EØS-borgere som er bosatt
her.
Når det gjelder utenlandske kriminelle
uten lovlig opphold i Norge, finner komiteen at det
gir liten sammenheng i regelverket, og det finnes lite rimelig,
at varigheten på oppholdet i seg selv kan utløse rettigheter som
medlem av folketrygden. Komiteen viser til statsrådens svarbrev,
hvor det fremkommer at soning ikke er ment å gi rettigheter etter
folketrygdloven § 2-1. Komiteen imøteser statsrådens
klargjøring av den over beskrevne rettstilstanden, og hans syn på
arbeidsministerens uttalelse i det nevnte brevet, høring om medlemskap
i folketrygden under frihetsberøvelse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
legger statsrådens utdyping av innsattes rett til helsehjelp til
grunn som korrekt for rettstilstanden i dette spørsmålet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre anser utformingen av soningsforholdene for utenlandske
kriminelle i Norge som et virkemiddel i arbeidet med å redusere
antallet utlendinger som kommer til landet for å begå kriminalitet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at norske fengsler reflekterer det norske samfunnet, på
godt og vondt. Fengselshverdagen vil naturlig fortone seg annerledes
i Norge enn i land med lavere velstandsnivå. Standarden ligger over
det en stor del av verdens befolkning har i sin hverdag. Flertallet vil
likevel understreke at den ser det som fornuftig at det er norske
forhold som avgjør utformingen av kriminalomsorgen i Norge.
Flertallet viser til forslagsstillernes
eksempler på arbeidsplikten under soning, som medfører at innsatte
har en viss inntekt. Denne inntekten er svært lav sammenlignet med
normal avlønning i Norge. Vårt velstandsnivå gjør imidlertid at
en slik inntekt normalt overstiger gjennomsnittlig årsinntekt i
for eksempel Bulgaria. Det fremstår som et paradoks at lønn under
soning i Norge kan overstige normal lønn i andre land i Europa. For flertallet fremstår
det som rimelig at den innsattes arbeidsinnsats under soning medfører en
viss lønn, men vil fremheve at denne avlønningen bør holdes på dagens
nivå. Flertallet ser på avlønning for utført arbeid
under soning, eller på annen måte overholdt aktivitetsplikt, uavhengig
av spørsmålet om den innsattes lovfestede sosiale rettigheter i
Norge.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til justisministerens brev til komiteen av 16. april 2010
hvor ministeren blant annet redegjør for arbeidet med soningsoverføring
av utenlandske straffedømte uten opphold tilbake til sitt eget land.
Justisministeren har satt i gang et omfattende arbeid for å effektivisere
saksbehandlingstiden i overføringssakene. Slik kan de straffedømte
overføres raskere etter rettskraftig dom. Et av tiltakene er å inngå bilaterale
avtaler med de mest aktuelle landene. Videre viser dette
flertallet til Norges ønske om å slutte seg til EUs rammebeslutning
om soningsoverføring som trer i kraft i desember 2011. Denne legger
opp til en raskere og mer effektiv prosess hvor landene forplikter
seg til å anerkjenne hverandres dommer i større grad enn i dag.
I mellomtiden arbeider justisministeren for å få på plass de bilaterale
avtalene. Dette flertallet er glad for og støtter
justisministerens aktive og viktige arbeid i sakens anledning og imøteser
resultatene fra forhandlingene om slike avtaler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til behovet for et mer intensivt arbeid for
å øke antallet soningsoverføringer. Det ansees ikke tilfredsstillende
at arbeidet med bilaterale avtaler er svært langt unna fullførelse.
Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev
til komiteen av 16. april 2010. Statsråden peker på at det ved vurderingen
av utenlandske statsborgeres trygderettigheter som følge av soning
i Norge bør gjøres et skille mellom utenlandske statsborgere som
var medlemmer i folketrygden før frihetsberøvelsen tok til, fordi
de var i arbeid i riket eller var bosatt her, og utenlandske statsborgere
som ikke har annen tilknytning til Norge enn den kriminelle aktiviteten
og soningen her. Disse medlemmer ser dette skillet
som et naturlig utgangspunkt for vurderingen, men mener at det ikke
er tilstrekkelig for å få klarlagt hvilke rettigheter innsatte har. Domstolene
har mulighet til å idømme utvisning etter endt soning for utenlandske
statsborgere som begår kriminalitet i Norge. Det er ikke tvilsomt
at opptjening av trygderettigheter stopper når utlendingen forlater
landet etter soning. Disse medlemmer vil påpeke behovet
for en klargjøring av fra hvilke tidspunkt trygderettigheter ikke
lenger opptjenes. Det vil fremstå som et paradoks hvis det viser
seg at dagens rettstilstand medfører at den innsatte opptjener trygderettigheter
under soning helt frem til utvisningen gjennomføres.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om at det i gjennomgangen
av utenlandske innsattes trygderettigheter også gjøres en vurdering
av hvilke skjæringspunkter for opptjening som bør legges til grunn.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det til enhver tid soner mellom 30 og 40 pst. utlendinger
i norske fengsler. 7 av 10 soner en dom på over ett år. Ett år er
samtidig minimumstiden for opphold i landet før man får rett til
grunnytelser etter folketrygden. Det finnes tilfeller hvor utlendinger
som har mulighet til å søke prøveløslatelse, nekter dette fordi
det er lukrativt å sitte i norske fengsler.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen ikke har noen helhetlig oversikt over hvilke ytelser utenlandske
kriminelle har eller kan ha krav på. Det er svært betenkelig at
departementet, som har det overordnete ansvaret for straffegjennomføring,
ikke vet hvilke ytelser de kriminelle mottar, all den tid slike
ytelser har stor innvirkning på effekten av straffen som gjennomføres
og for hvilken grad Norge er attraktivt for kriminelle. Denne saken
viser en gjennomgående svakhet i departementenes mangel på samordning
og konsekvenstenkning i saker hvor ulike lover og regler fra forskjellige
departement har betydning.
Disse medlemmer mener den manglende oversikten
i dette tilfellet er et tankekors for Stortinget, som mister muligheten
for å se på ytelsene under ett og deretter foreta nødvendige innstramninger.
I svarbrevet fra statsråden til komiteen av 16. april 2010 påpekes
det blant annet at soning vil kunne medføre opptjening av pensjonspoeng.
Det er etter disse medlemmers oppfatning en urimelig
ordning, som tilsier at statsråden snarest må komme tilbake med forslag
om lovendringer av denne praksisen.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
I
Stortinget ber regjeringen legge frem oversikt over
hvilke økonomiske og sosiale ytelser utenlandske kriminelle har
i norske fengsler, samt forslag til begrensninger eller stopp i
disse ytelsene slik at fengselsstraff virker preventivt.
II
Stortinget ber regjeringen umiddelbart starte
arbeidet med å kjøpe soningsplasser til utenlandske straffedømte
i deres hjemland.
III
Stortinget ber regjeringen om at det i gjennomgangen
av utenlandske innsattes trygderettigheter også gjøres en vurdering
av hvilke skjæringspunkter for opptjening som bør legges til grunn.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 8:92 S (2009–2010) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Hans Frode Kielland Asmyhr, Robert
Eriksson, Morten Ørsal Johansen og Per Sandberg om begrensninger i
utenlandske kriminelles sosiale rettigheter i Norge – vedlegges
protokollen.
Det vises til henvendelse fra Justiskomiteen
22. mars 2010, hvor det anmodes om Justisdepartementets uttalelse
i forbindelse med behandlingen av representantforslag dokument 8:
92 S (2009-10).
Stortinget ber regjeringen
legge frem oversikt over hvilke økonomiske og sosiale ytelser utenlandske
kriminelle har i norske fengsler, samt forslag til begrensninger
eller stopp i disse ytelsene slik at fengselsstraff virker preventivt.
Jeg har innhentet uttalelse fra arbeidsministeren som
ansvarlig myndighet for temaene i forslag I.
Innsattes trygderettigheter vil være avhengig
av deres trygdemessige posisjon før frihetsberøvelsen tok til. Det
er to hovedgrupper som bør holdes klart atskilt:
A. Utenlandske statsborgere som var medlemmer i
folketrygden før frihetsberøvelsen tok til, fordi de var i arbeid
i riket eller var bosatt her.
B. Utenlandske statsborgere
som ikke har annen tilknytning til Norge enn den kriminelle aktiviteten
og soningen her.
Personer i gruppe A opprettholder
sitt medlemskap i folketrygden under fengselsopphold mv. Dette innebærer
at de i prinsippet har de samme rettighetene som før soningen tok
til.
Det er imidlertid gitt en lang rekke bestemmelser om
bortfall eller reduksjon av ytelser under opphold i fengselsvesenets
anstalter. Mulighetene for at disse innsatte skal få egne ytelser
under soning er dermed sterkt begrenset, men soningen vil telle
som pensjonsopptjening.
Ytelser som gis på grunn av forsørgingsansvar for
barn eller ektefelle som er bosatt i Norge, vil generelt fortsette
å løpe, for eksempel barnetrygd. Bosatte familiemedlemmer av personer
i denne gruppen vil for øvrig normalt være medlemmer i folketrygden
i egen rett og ha krav på de ytelser som er aktuelle for dem.
EØS-avtalen – med det omfang den har i dag – vil
sikre rettigheter for innsatte som er EØS-borgere og omfattet av
norsk lovgivning på grunnlag av arbeidstakerforhold eller selvstendig
næringsvirksomhet i Norge. EØS-avtalen vil også – i motsetning til
intern rett – sikre ytelser til den innsattes forsørgede familiemedlemmer som
er bosatt i utlandet. Dette gjelder blant annet helsetjenester og
barnetrygd. Ved overgangen til ny trygdeforordning i løpet av 2011,
vil EØS-rettigheter også kunne bli utløst for ikke-yrkesaktive EØS-borgere
som er bosatt her.
Når det gjelder personer
i gruppe B anses denne gruppen ikke som ordinære medlemmer
i folketrygden. Medlemskap som bosatt forutsetter at man har til
hensikt å oppholde seg her i ett år, eller faktisk har oppholdt
seg i riket i ett år. Bestemmelsen tar åpenbart sikte på andre opphold i
Norge enn soning av straff. Soningen har en så spesiell karakter
at det ikke er naturlig å likestille dette med vanlig bosetting/opphold.
Tvert om fører en slik likestilling til resultater som oppleves
som stridende mot den allmenne rettsfølelse.
Gruppen er imidlertid ved en utvidende tolkning av
folketrygdloven § 2-1 ansett som medlemmer med rett til dekning
av utgifter til helsehjelp, slik at de vanlige betalingsordningene
for helsehjelp kan nyttes. Løsningen må avgrenses ut fra sin bakgrunn
og formål og innebærer ikke at det samtidig må gis pensjonsopptjening.
Arbeids- og velferdsdirektoratet har opplyst
at den aktuelle gruppen i praksis er blitt regnet som ordinære medlemmer
i trygden. Det er likevel uklart i hvilken utstrekning dette har
ført til tilståelse av andre ytelser enn helsetjenestene. Gruppen
tas imidlertid inn i folkeregisteret, og det kan være tilstått ytelser
som for bosatte uten at etaten har vært klar over bakgrunnen for
folkeregisterføringen.
Departementet har bedt Arbeids- og velferdsdirektoratet
om å innrette praksis i samsvar med den forståelse av reglene som
det er gjort rede for her. Dette innebærer at det ikke skal gis
andre ytelser enn dekning av helsetjenester. Eventuelle vedtak der
det oppdages at det er tilstått pensjon utelukkende på grunnlag
av soning, vil bli å omgjøre. Det antas imidlertid ikke tilstrekkelig grunn
til å foreta en gjennomgang for å finne slike saker, hvilket i tilfelle
må skje manuelt.
EØS-borgere uten annen tilknytning til Norge enn
kriminalitet og soning, vil ikke ha krav etter EØS-avtalen, verken
etter gjeldende trygdeforordning 1408/71 eller avløseren 883/2004
(i kraft i løpet av 2011).
Arbeidsdepartementet har sendt på høring et forslag
til egen lovbestemmelse om medlemskap i folketrygden under frihetsberøvelse,
slik at mulighetene for ulike tolkninger så langt som mulig fjernes.
Dette vil blant annet innebære en presisering av at vilkårene for
medlemskap i trygden ikke anses oppfylt under soning, men personer
som var medlemmer fram til soningen opprettholder sitt medlemskap.
Mulighetene for begrensninger i tilfelle der det treffes utvisningsvedtak
vil bli vurdert med utgangspunkt i kravene etter EØS-avtalen. I
høringsnotatet antas foreløpig at slike begrensninger vil kunne gjennomføres
for så vidt gjelder retten til pensjonsopptjening. Innsatte vil
etter forslaget sikres nødvendig helsehjelp under soningen.
Kriminalomsorgen skal være varsom med å forskjellsbehandle
utenlandske og norske innsatte og må ikke lage systemer som er diskriminerende.
Som beskrevet over innebærer dette at alle innsatte, uansett lovlig
eller ulovlig opphold i landet, har rett til nødvendig helsehjelp.
Innsatte uten lovlig opphold i landet har også de samme pliktene
som andre innsatte. Dette gjelder blant annet arbeidsplikten som
utløser en rett til dagpenger. Satsen er for tiden 56 kroner per
arbeidsdag 5 dager per uke.
Stortinget ber regjeringen
umiddelbart starte arbeidet med å kjøpe soningsplasser til utenlandske
straffedømte i deres hjemland.
Pr. 6. april 2010 var det 2430 domsinnsatte
i norske fengsler. Av de domsinnsatte hadde 503 utenlandsk statsborgerskap.
Varetektsfengslede er ikke tatt med i beregningen da de ikke er
aktuelle for overføring til utlandet.
Overføring til de nordiske land skjer uavhengig av
domfeltes samtykke. Det er relativt mange som blir overført innen
Norden. De fleste sakene gjelder korte fengselsstraffer og straff
der soning ennå ikke er påbegynt.
Når det gjelder overføring til land utenfor
Norden, har norske myndigheter i dag hjemmel i lov om overføring
av domfelte av 20. juli 1991 til å overføre utenlandske statsborgere
som kommer fra land som er tilsluttet den europeiske overføringskonvensjonen
av 21. mars 1983. Etter overføringskonvensjonens tilleggsprotokoll
av 18. desember 1997 er det også mulig å overføre ved tvang til
de land som har ratifisert denne. Som hovedregel må det være minst
seks måneder gjenstående soningstid for at anmodning om soningsoverføring
kan sendes fullbyrdingsstaten.
Fullbyrdelse av frihetsstraff stiller klare
krav til hjemmelsgrunnlaget, og de fleste land vil derfor av internrettslige
grunner ikke kunne fullbyrde utenlandske straffedommer med mindre vilkårene
for soningsoverføring er oppfylt. Kjøp av soningsplasser i utlandet
vil derfor være problematisk.
Selv om vi har grunn til å tro at fengselskapasiteten
i enkelte land har betydning for hvor lang tid det tar å få overført
en utenlandsk domfelt, er det i hovedsak ikke mangel på fengselsplasser
i mottakerlandet som fører til lang saksbehandlingstid i overføringssakene.
De aller fleste land Norge overfører til, godtar soningsoverføring
av sine borgere og gjør plass til disse så lenge vilkårene for overføring
er oppfylt. Av langt større betydning er det å øke effektiviteten i
hele prosedyren for soningsoverføring, slik at de innsatte kan overføres
raskt etter rettskraftig dom. Jeg har igangsatt et omfattende arbeid
for å effektivisere det enkelte ledd i prosessen etter dagens regelverk.
Selv om vi allerede har grunnlag for å soningsoverføre
til de fleste europeiske land, ønsker regjeringen å inngå bilaterale
avtaler med en del av disse landene, nettopp for å effektivisere
arbeidet med soningsoverføring, og sørge for at flere utenlandske
innsatte blir overført raskere. EUs rammebeslutning om soningsoverføring, som
trer i kraft i desember 2011, legger opp til en raskere og mer effektiv
prosess hvor statene i større grad forpliktes til å anerkjenne hverandres dommer.
Det vil dessuten ikke stilles krav om utvisningsvedtak for å overføre
ved tvang, så lenge den innsatte er borger av det landet han overføres
til. Norge ønsker en tilslutningsavtale til EUs rammebeslutning,
men i mellomtiden er det viktig å få på plass bilaterale avtaler
som bygger på rammebeslutningens prinsipper. I slutten av april
er det planlagt forhandlinger med Romania om en slik avtale, og
det ble i bilaterale møter med de baltiske land den 23. mars 2010 fremlagt
utkast til lignende overføringsavtaler.
Oslo, i justiskomiteen, den 3. juni 2010
Per Sandberg |
Anders B. Werp |
leder |
ordfører |