Forslaget til endringer i avhendingslova og bustadoppføringslova
antas ikke å ha nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser.
Departementet antar at de nye reglene kan bidra til at færre forbrukere
kjøper boliger uten å ha nødvendig økonomi til å bære kostnadene
ved å eie den aktuelle boligen.
Departementet mener det er grunn til å anta at lovendringene
vil føre til at færre kjøper borettslagsbolig uten å ha økonomisk
evne til å betale felleskostnader. Dette kan føre til at færre misligholder
sine felleskostnader. Det kan også gjøre det tryggere å eie borettslagsandeler
samt styrke omdømme til borettslagsmodellen.
Forslaget vil kunne føre til at forhåndssalg av prosjekter tar
lengre tid enn om det var full frihet til å inngå slike avtaler.
Det er kjent at det har foregått spekulasjonssalg til den gruppen
som vil berøres av forbudet. Det er på den annen side grunn til
å tro at dette vil redusere risikoen for at borettslaget lider tap på
grunn av betalingsmislighold.
De nye regler for sikring mot tap av felleskostnader antas ikke
å ha vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser for
staten.
Siden forslagene vil bidra til å trygge økonomien i enkelte borettslag,
og derigjennom økonomien til andelseierne, kan forslaget indirekte
bidra til reduserte utbetalinger fra offentlige støtteordninger.
Det antas likevel at en slik eventuell reduksjon vil være av begrenset
omfang.
Boligbyggelag og andre aktører som i dag tilbyr en form for sikringsordning
,må søke om konsesjon til å drive forsikrings- eller finansieringsvirksomhet. Det
er grunn til å tro at de to store tilbydere av sikringsordninger,
OBOS og Stiftelsen Borettslagenes Sikringsfond, vil fortsette sin
virksomhet og justere vilkårene til de foreslåtte minstekravene
der det eventuelt er nødvendig.
Det kan være usikkert om mindre boligbyggelag og andre aktører
som i dag tilbyr sikring, har økonomisk styrke til å omdanne seg
til selskaper med konsesjon til å drive forsikrings- eller finansieringsvirksomhet.
Lovforslaget gir trygghet for økonomien til borettslag som har
tegnet sikring mot tap av felleskostnader. For banker som finansierer
borettslagenes fellesgjeld, vil lovforslaget gi økt trygghet for
engasjementet hvis borettslaget har sikret seg mot tap som følge
av manglende dekning av felleskostnader. Lavere risiko for banken
kan bidra til gunstigere vilkår på borettslagets felleslån.
Det er mulig at banker i større grad enn tidligere vil kreve
at borettslag er medlem i en sikringsordning for å yte borettslag
lån. Flere borettslag vil i så fall bli nødt til å tegne sikring
mot tap av felleskostnader. Dette kan stimulere til at det kommer
flere tilbydere av sikringsordninger på markedet og vil dermed bidra
til større konkurranse.
Det er grunn til å tro at kostnadene ved drift av sikringsordninger
vil øke som en konsekvens av kravene i forsikrings- og finansieringsvirksomhetsloven.
Hvis flere borettslag ser seg tjent med å tegne sikring mot tap
av felleskostnader og det kommer flere tilbydere i markedet, kan
dette bidra til økt konkurranse i markedet og at kostnadene ved
sikring dermed reflekterer den reelle risikoen. En kostnadsøkning som
følge av økt trygghet i sikringsordningen vil uansett neppe være
til ulempe for borettslagene. Dette er derimot en tilsiktet virkning
av ordningen.
De øvrige endringene i burettslagslova antas ikke å ha administrative
eller økonomiske virkninger av stor betydning for det offentlige
eller private. Endringene antas også å styrke omdømmet til borettslagsmodellen.
Forslaget antas å kunne bidra til en forenkling av de rettslige
konstruksjonene knyttet til boligeiendommer. Dette kan føre til
at forbrukere får bedre forutsetninger for å vurdere de reelle kostnadene
ved kjøp av bolig. Det er grunn til å tro at forslagets innvirkning
på omsetningsfortjenesten er så beskjeden at det ikke vil få nevneverdige
konsekvenser for profesjonelle aktører i eiendomsbransjen. Forslaget
antas ikke å ha nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser
for det offentlige.
Endring i eiendomsmeglingsloven antas ikke å ha økonomiske eller
administrative konsekvenser av betydning, men endringene vil trolig
føre til at flere potensielle kjøpere av andeler i borettslag får
bedre informasjon ved kjøp av en borettslagsbolig.
Endring i finansieringsvirksomhetsloven som går ut på at det
sies uttrykkelig at selgerfinansiering av borettslagsboliger ikke
kan gjøres uten konsesjon, kan føre til at noen færre får denne
type finansiering ved kjøp av borettslagsbolig. Dette er imidlertid
den tilsiktede virkningen av forslaget. Finansieringen vil da skje
via ordinære kredittkanaler.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, legger til grunn
at lovendringene gir kjøpere av borettslagsboliger større forutsigbarhet
og bedre informasjon. Regelverket er utformet på en måte som ivaretar
behovet for rettsteknisk enkle regler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at virkemidlene
består i flere lover og forskrifter som i seg selv forutsetter oppfølging
og kontroll fra forvaltningen. En del av lovbestemmelsene inneholder
skjønn, som stilt på spissen må avklares av en domstol. Rettsliggjøringen
av mange spørsmål i samfunnet betyr økt press på domstolsapparat,
inkludert forliks- og rettsmeklingsinstanser. Også partenes utgifter
til juridisk rådgivning vil stige. Det er vanlig å undervurdere
kostnadene ved innføring av lovgivning.
Disse medlemmer er enig at skattefrihet for sikringsordninger
ikke bør finne sted, av hensyn til konkurranseflaten mot ordinær
forsikring, og at unntaksbestemmelsen i skatteloven § 2-30 første
ledd bokstav 1 oppheves ved innføring av de nye sikringsbestemmelsene.
Det er for øvrig ikke urimelig å anta at bankene som betingelse
for å yte lån vil kreve at borettslaget er med i en sikringsordning.