Vekten til den enkelte delkostnadsnøkkelen i samlet
kostnadsnøkkel bestemmes ut fra sektorens andel av kommunenes netto
driftsutgifter (eksklusive avskrivninger) i 2008.
Sektorvektene er basert på den enkelte sektors størrelse
i 2008, korrigert for endringer i kommunenes utgifter etter 2008.
Tabell 16.1 Forslag til
ny kostnadsnøkkel for
kommunene
Kriterium | Vekt |
Innbyggere 0–2
år | 0,0084 |
Innbyggere 3–5
år | 0,0934 |
Innbyggere 6–15
år | 0,2944 |
Innbyggere 16–22år | 0,0212 |
Innbyggere 23–66
år | 0,0952 |
Innbyggere 67–79
år | 0,0455 |
Innbyggere 80–89
år | 0,0692 |
Innbyggere 90 år og over | 0,0463 |
Basiskriteriet | 0,0233 |
Sone | 0,0133 |
Nabo | 0,0133 |
Landbrukskriteriet | 0,0031 |
Innvandrere 6–15
år, ekskl. Skandinavia | 0,0085 |
Norskfødte med
innvandrerforeldre
6–15 år, ekskl. Skandinavia | 0,0009 |
Flyktninger uten
integreringstilskudd | 0,0040 |
Dødelighetskriteriet | 0,0458 |
Barn 0–15 år med
enslig forsørger | 0,0115 |
Fattige | 0,0062 |
Uføre 18–49 år | 0,0039 |
Opphopningsindeks | 0,0119 |
Urbanitetskriteriet | 0,0153 |
Psykisk utviklingshemmede
16 år og over | 0,0460 |
Ikke-gifte 67
år og over | 0,0435 |
Barn 1–2 år uten
kontantstøtte | 0,0575 |
Innbyggere med høyere utdanning | 0,0184 |
SUM | 1,0000 |
Basiskriteriet, som ivaretar smådriftsulemper, får
en relativt sett høyere vekt i forslaget til ny kostnadsnøkkel.
I dagens kostnadsnøkkel ligger basiskriteriet inne i delkostnadsnøklene
for grunnskole og administrasjon, landbruk og miljø. I forslaget
til ny kostnadsnøkkel er basiskriteriet også inne i delkostnadsnøkkelen
for pleie- og omsorgssektoren og i delkostnadsnøkkelen for kommunehelsetjenesten.
I dagens kostnadsnøkkel er det tre ulike bosettingskriterier;
beregnet reisetid, nabo og sone. I forslaget til ny nøkkel foreslås
det å fjerne kriteriet for beregnet reisetid. Beregnet reisetid
er et mål på innbyggernes samlede reisetid til kommunesenteret (definert
som den grunnkretsen rådhuset ligger i). For de aller fleste kommuner vil
det imidlertid ikke være aktuelt kun å organisere de kommunale tjenestene
i kommunesenteret. I tråd med resultatene fra flere analyser fjernes
kriteriet fra kostnadsnøkkelen, og kostnadsulemper knyttet til bosettingsmønster
fanges nå i sin helhet opp av sone- og nabokriteriet.
De nye analysene viser, i tråd med Borgeutvalgets
forslag, at bosettingsmønster også har betydning innenfor pleie-
og omsorgssektoren og helsetjenesten. I ny kostnadsnøkkel inngår
bosettingskriteriene også på disse sektorene, i tillegg til i grunnskolenøkkelen.
Relativt sett går vektingen av bosettingskriteriene ned i forhold til
dagens kostnadsnøkkel, men sammensetningen av kriteriene er endret.
Nedgangen skyldes en kraftig nedjustering av bosettingskriteriene
i grunnskolenøkkelen, på grunn av at man har gått bort fra den normative
grunnskolenøkkelen basert på Agdermodellen.
I forslaget til ny kostnadsnøkkel er det en
annen aldersinndeling enn i dagens kostnadsnøkkel. Dette skyldes
blant annet den nye delkostnadsnøkkelen på barnehagesektoren. Gruppen
16–22 år er også skilt ut som egen gruppe, i dagens kostnadsnøkkel
er disse inne i gruppen 16–66 år. En slik inndeling har sammenheng
med at innen primærhelsetjenesten er deler av tjenestene (helsestasjon
og skolehelsetjeneste) spesielt innrettet mot barn og ungdom. Også
på barnevernområdet er en slik inndeling fornuftig, med tanke på
at barnevernloven omfatter tiltak for barn og unge opp til og med
fylte 23 år.
Det blir flere levekårsvariabler og sosiale
kriterier i forslaget til ny kostnadsnøkkel. I sosialhjelpsnøkkelen
inkluderes en opphopningsindeks for levekårsproblemer og kriteriet
for uføre 18–49 år. Analysene viser at en høy andel uføre virker
utgiftsdrivende på kommunenes sosialhjelpsutgifter. Opphopningsindeksen
fanger opp at storbyer gjennomgående har større sosialhjelpsutgifter enn
mindre kommuner. Opphopningsindeksen består av antall skilte, ledige
og fattige.
Barn 0–15 år med enslig forsørger inkluderes
i barnevernsnøkkelen i stedet for skilte og separerte 16–59 år.
Dette er to sammenfallende kriterier som begge har signifikant effekt
på variasjoner mellom kommuner i utgifter til barnevern, men førstnevnte
kriterium ansees som mer treffsikkert.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, har ingen merknader og støtter regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
ikke regjeringens forslag og viser til forslag under punkt 14.2
i innstillingen.