Begrepet «ansvarlig investeringspraksis» har
begynt å feste seg som et anerkjent og anvendt begrep i kapitalforvaltningsmiljøet
globalt. Det springer historisk sett ut av ideen om at næringslivet
har et etisk og samfunnsmessig ansvar som strekker seg utover pålegg
om å følge lover og regler.
Samtidig har debatten om hva som er ansvarlig investeringspraksis
etter hvert beveget seg tilbake til det som er kapitalforvaltningens
kjerne: å forvalte kapital med sikte på høyest mulig finansiell
avkastning gitt en akseptabel risiko, i tråd med eiernes interesser.
Det har skjedd en utvikling bort fra et rent filantropisk eller
etisk ståsted til større oppmerksomhet om egeninteresse. Ut fra
et perspektiv om å sikre langsiktig avkastning på kapitalverdier
vil mange investorer anse følgende spørsmål som relevante: Hva sikrer
selskapenes verdier på sikt? Hvilke risikofaktorer må en bredt diversifisert,
langsiktig investor ta hensyn til? Er det tilstrekkelig sammenfall
i interesser mellom eierne og forvalterne av kapitalen? Bør selskaper
vise at de tar tilbørlig hensyn til miljømessige og sosiale faktorer
for at investorer skal ha tillit til at de skaper varige verdier?
Det er grunn til å tro at finanskrisen har brakt slike
spørsmål høyere på dagsorden. Når finansmarkedene ikke fungerer
tilfredsstillende, medfører dette kostnader og skaper usikkerhet
rundt prising av verdipapirer. Spørsmål om god selskapsstyring,
herunder grunnleggende forhold som likebehandling av aksjonærer
og åpenhet om avlønningssystemer og insentivstrukturer som bidrar
til større sammenfall med eiernes langsiktige interesser, anses
nå viktigere enn noen gang. Institusjonelle investorer ble gjenstand
for kritikk i etterkant av finanskrisen. «The Walker Review» framhever
svikt i eierskapsutøvelsen i britiske banker og andre finansinstitusjoner,
og at eierne hadde unnlatt å følge opp sine langsiktige, finansielle
interesser. Rapporten peker bl.a. på det gjensidige pliktforholdet mellom
større institusjonelle aksjonærer og styrene i selskapene disse
investerer i:
«The potentially highly influential position of significant
holders of stock in listed companies is a major ingredient in the
market-based capitalist system which needs to earn and to be accorded
an at least implicit social legitimacy. As counterpart to the obligation
of the board to the shareholders, this implicit legitimacy can be
acquired by at least the larger fund manager through assumption
of a reciprocal obligation involving attentiveness to the performance
of investee companies over a long as well as a short-term horizon.
On this view, those who have significant rights of ownership and
enjoy the very material advantage of limited liability should see these
as complemented by a duty of stewardship.»
Mange investorer viser også økende interesse
for spørsmål knyttet til miljø og håndteringen av effektene av klimaforandringer.
Hvorvidt og i hvor stor grad man klarer å begrense disse forandringene
vil ha stor betydning ikke bare for den globale økonomien, men potensielt
også for finansmarkedene og prisingen av selskaper. Det er helt
nødvendig med nasjonale og internasjonale regimer for å begrense
klimagassutslipp, som prisings- eller kvotemekanismer og teknologiutvikling,
for å minske eller fjerne klimatrusselen. Investorer legger derfor
press på myndigheter for å få på plass klare rammer for utslippsreduksjoner.
To år på rad har en stor gruppe investorer oppfordret
statsledere og klimaforhandlere til å få på plass en framtidig klimaavtale
som er sterk og bindende. Det siste oppropet, fremmet i september
2009, var undertegnet av 181 investorer som til sammen forvalter
mer enn USD 13 000 mrd. Også nasjonalt øver investorer press. Nylig
har den amerikanske Securities and Exchange Commission (SEC) kommet
med nye retningslinjer for miljørapportering fra børsregistrerte
selskaper, bl.a. etter påtrykk fra en amerikansk gruppe institusjonelle
investorer, herunder Environmental Defense Fund og investorer ledet
av investorkoalisjonen Ceres. Retningslinjene vil sikre mer enhetlig
rapportering om potensielle effekter klimautviklingen kan ha på
et selskaps verdiutvikling.
Det vises til meldingen for nærmere redegjørelse.
Komiteen tar redegjørelsen
til orientering.