Komiteen har merket seg at regjeringen òg i fortsettelsen legger opp til å videreføre tiltak mot tvangsekteskap og kjønnslemlesting.

Komiteen vil understreke at krisesenterloven slår fast at kommunene har plikt til å gi et tilbud til voldsutsatte.

Komiteen viser til at krisesenterloven, som trådte i kraft 1. januar 2010, fastsetter at kommunene har ansvar for å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud til personer som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner, og som har behov for et trygt, midlertidig botilbud.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det øremerkede statstilskuddet til krisesentrene blir avviklet i 2011, og at midlene blir lagt inn i rammetilskuddet til kommunene. Det er et mål å bedre tilgangen til incestsentrene og voldtektssentrene for alle aktuelle brukergrupper, inkludert personer med nedsatt funksjonsevne og personer med innvandrerbakgrunn, og å styrke tilbudet til gutter og menn utsatt for incest og seksuelle overgrep.

Flertallet viser til at for å øke kvaliteten på krisesentertilbudet har regjeringen foreslått økte bevilgninger til krisesentrene i de senere årene. Mens utgiftene til krisesenterdriften i 2009 var om lag 176 mill. kroner, blir om lag 240 mill. kroner innlemmet i kommunerammen i budsjettforslaget for 2011.

Flertallet viser til at når midlene legges inn i rammetilskuddet til kommunene, tas det hensyn til variasjoner i utgiftsbehovet mellom kommunene. Siden ikke alle kommuner har krisesenter i dag, medfører innlemmingen av midlene en omfordeling kommuner imellom. Kommunene ble derfor gitt god tid til å forberede innlemmingen av tilskudd til krisesenter. Mens oppgaver vanligvis blir rammefinansiert straks de gjøres til en kommunal plikt, la man i forbindelse med lovfestingen av et kommunalt ansvar for krisesenter opp til et overgangsår med fortsatt øremerking. Dette ble gjort for å lette inngåelsen av interkommunalt samarbeid og bindende avtaler mellom kommunene.

Flertallet viser imidlertid til at omfordelingsvirkningene kan medføre utfordringer for enkelte vertskommuner som har satset spesielt på å bygge opp krisesentertilbudet. Flertallet er opptatt av at tilbudet til volds- og trusselutsatte ikke må svekkes, særlig viktig er det å sikre at barna får et godt tilbud. Flertallet mener derfor at det som en overgangsordning for 2011 bør kunne gis ekstra midler til kommunene med de største omstillingsutfordringene, og foreslår 15 mill. kroner til dette formålet. Flertallet understreker at dette er en ettårig overgangsordning og forutsetter at kommunene ved en slik løsning vil ha tilstrekkelig tid til å tilpasse seg den nye finansieringsordningen. Ordningen administreres av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, og midlene tildeles vertskommuner etter søknad. Flertallet er videre klar over at mange ofre for menneskehandel (slaveri) og tvangsekteskap benytter seg av krisesentrene. Flertallet er derfor opptatt av at kommunene er seg sitt ansvar bevisst med hensyn til oppfølgingen av lovens krav om å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud, og inngår nødvendig samarbeid og avtaler med andre kommuner dersom det er nødvendig for å sikre et tilfredsstillende tilbud. Flertallet ber regjeringen følge situasjonen nøye.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti påpeker at krisesentertilbudet har blitt lovpålagt, og vil presisere hvor viktig det er at de som trenger krisetiltak får et best mulig tilbud som er likt over hele landet. Det er viktig at krisesentertilbudet oppgraderes, og at en får en god standard over hele landet. Disse medlemmer er i likhet med krisesentrene svært bekymret over at midlene nå har gått inn i rammetilskuddet til kommunene. Disse medlemmer mener dette vil medføre at en nå får et dårligere tilbud og større forskjeller fra kommune til kommune.

Disse medlemmer viser for øvrig til disse partiers alternative statsbudsjett, hvor midlene foreslås opprettholdt som øremerkede.

Disse medlemmer ønsker å avvente innlemmingen av krisesentertilskuddet i rammen til kommunene til finansieringen og de nye oppgavene pålagt krisesentrene i Ot.prp. nr. 96 (2008–2009), er bedre ivaretatt. Nye grupper som skal gis et tilbud på krisesentrene er menn, personer med annen kulturell bakgrunn og barn. Dette arbeidet er et omfattende og viktig nybrottsarbeid for sektoren, og mange krisesentre er ikke i havn med dette ennå. I tillegg varsler mange krisesentre at de må kutte i tilbudet som følge av den nye finansieringen. Disse medlemmer er derfor imot en overførsel av ansvaret for krisesentertilbudet til kommunene før tilbudet ivaretar de funksjoner som loven setter og opprettholder derfor post 60.

Disse medlemmer mener det var nødvendig at det kommunale krisesentertilbudet ble lovfestet for å sikre det. Lovfestingen skulle tydeliggjøre at det offentlige har et ansvar for å sørge for at personer som er utsatt for vold i nære relasjoner, får vern, hjelp og oppfølging. Disse medlemmer viser til at krisesentersektoren for tiden er i en svært ustabil situasjon. Sektoren står overfor en rekke utfordringer, blant annet fordi en rekke nye krav stilles, finansieringsordninger legges om, alle kommuner skal ha et tilbud tilgjengelig, også menn skal sikres et tilbud og det er krav om ombygginger som gir tilgjengelighet for alle. Disse medlemmer viser til at disse partier har advart mot at krisesentertilbudet innlemmes i rammetilskuddet før lovfestingen er veletab-lert, kommunene har hatt tid og mulighet til å sikre et godt tilbud og det reelle kostnadsnivået er kjent. Disse medlemmer viser til at mange eksisterende krisesentre frykter at de må bygge ned sin virksomhet, dersom bevilgningen ikke økes radikalt. Disse medlemmer mener overføring først bør skje når tilbudet er utviklet og kostnadsrammen for det kommende krisesentertilbud er nærmere definert. Disse medlemmer støtter ikke forslaget om at de øremerkede tilskuddene skal avløses av rammefinansiering fra 2011.