Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti ber regjeringen vurdere om det skal
utformes krav om at alle nye norske filmer som mottar offentlig produksjonsstøtte
skal utformes med synstolking. Disse medlemmer mener
også at det må vurderes videre om det skal stilles krav om at tekstingen
på NRK skal tilbys som lydteksting.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
på de som forsøker å holde liv i lokal-tv i Norge, som ønsker blant
annet å gjøre bruk av det inntektsgrunnlaget som politikerne på
midten av 1970-tallet ga de muligheter til for å finansiere driften,
nemlig lokale bingo-sendinger. Men faktum er at Kulturdepartementet
og Lotteritilsynet nekter dem å drive slik virksomhet på en kostnadseffektiv
måte. To ganger i løpet av de siste fire årene har de bedt om å
få lov til å selge bongene elektronisk, men begge gangene har de
fått avslag. Det til tross for at Norsk Tipping og Rikstotto får
lov til å bruke elektronisk distribusjon. Det samme får private
bingo-operatører som driver sin virksomhet på vegne av lokale lag
og foreninger.
Disse medlemmer ser at lokal-tv
får blankt nei. Disse medlemmer undrer seg på hva
som ligger bak en slik politisk beslutning i Kulturdepartementet.
En skulle tro at Kulturdepartementet var opptatt av å holde liv
i lokal-tv, slik at de kan formidle nyheter og samfunnsinformasjon til
borgerne. Ikke minst når de til neste år går inn i en kommunevalgkamp.
Det er nettopp behovet for en lokal mediekanal for ytringsfrihet
og lokalt engasjement som er argumentasjonen for at myndighetene
i sin tid ga lokal-tv en slik mulighet til finansiering, som et
enkelt lotteri i form av bingo. Disse medlemmer ser
at alt de ber om er å få lov til å selge bongene over en web-basert
løsning, der sikkerhet, aldersbegrensning og identifisering er like
godt ivaretatt som hos Norsk Tipping og Rikstotto.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for å gjennomføre
tiltak som gjør at lokal-tv får lov til å selge bonger over en web-basert
løsning, der sikkerhet, aldersbegrensning og identifisering er like godt
ivaretatt som hos Norsk Tipping og Rikstotto.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å redusere driftsutgifter i det offentlige. Dette bør kunne gjøres
ved generell effektivisering. I tillegg mener disse medlemmer at
Filminstituttet bør slankes da filmproduksjon foregår andre steder.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til regjeringens budsjettforslag
og støtter dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at mange av regjeringens mål for norsk film er nådd, og
mener det har vært en svært god utvikling for norsk film de senere
årene. Flertallet registrerer imidlertid at målet
om 40 pst. kvinner/menn i nøkkelposisjoner ikke er nådd når det
gjelder kinofilm, og mener det er grunn til å intensivere dette
arbeidet. Flertallet er derfor tilfreds med at målet
er endret slik at det ikke er tidsbegrenset.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser videre til
at det foreslås en bevilgning på 389,4 mill. kroner, en økning på
21,5 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2010, og
at økningen på posten skal benyttes til å styrke tilskuddene til
dokumentarer, fjernsynsdrama og kinofilmer. Dette flertallet støtter
dette.
Komiteen understreker
også betydningen av ytterligere å styrke det nordiske samarbeidet
innenfor filmen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at andre tiltak kan virke like målrettet til filmproduksjon
som en ytterligere offentlig innsats, slik som skatteincentiver
med mer. Disse medlemmer mener videre at det bør
fokuseres på kvalitet og prosjektstøtte via Filmfondet, og at det
dermed ikke skal være noe mål i seg selv å ha en mest mulig omfattende
ordning. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere
bevilgningene, og viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det har vært en god
utvikling innenfor norsk film. Disse medlemmer mener regjeringens
måltall for antall filmer og publikumsoppslutning ikke lenger er
av viktighet å tilstrebe, men at Filmfondet selv må stake ut de videre
strategiene for hvordan norsk film best kan utvikle seg uavhengig
av dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener eksempelvis at fondet må kunne legge seg
på et lavere antall større satsinger.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener det er viktig at filmbransjen
tar arbeidet med likestilling og kvinners deltagelse i filmskapingen
alvorlig og aktivt arbeider for å bedre dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener på
prinsipielt grunnlag at statlig kvotering i forhold til kunstneriske
produksjoner ikke skal legges til grunn.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.
Komiteen registrerer
at Samisk Filmsenter i kap. 334 post 73 blir betegnet som et regionalt filmsenter. Komiteen vil
være tydelig på at et samisk filmsenter må representere hele den samiske
befolkningen uavhengig av hvor de bor i landet og mener av den grunn
at filmsatsingen i tilknytning til Samisk Filmsenter bør ha et nasjonalt
fokus i deres arbeid. Komiteen ønsker derfor at en
innhenter erfaringer i forhold til å utvide virkeområdet fra et
regionalt filmsenter til nasjonalt (internasjonalt) samisk filmsenter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil understreke at målet med tilskuddet til norsk film primært er
å støtte norske filmproduksjoner.
Flertallet mener derfor det ikke
er riktig å gå videre med en ren tilskuddsordning for utenlandske
filmproduksjoner i Norge over Kulturdepartementets budsjett. Samtidig
understreker flertallet at Norge er og bør være et
attraktivt land også for utenlandske filmproduksjoner.
Flertallet mener det er viktig
å se hvordan samproduksjonsordninger kan bidra til å få flere utenlandske
produksjoner til Norge. Flertallet ber regjeringen
vurdere også ytterligere tiltak for å tiltrekke seg utenlandske
filmproduksjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
den sterkeste driveren i regio-nal filmsatsing bør komme fra private
investorer og skatteincentiver for utenlandske produksjoner lagt
til Norge. Regionale filmtiltak bør i enda mindre grad enn i dag
være et statlig ansvar, og disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener satsingen på de regionale
filmmiljøene har vært for liten sammenlignet med opptrappingen som
har skjedd sentralt i Oslo. Disse medlemmer mener dette
er uheldig både ut fra ønsket om maktspredning, og ut fra ønsket
om å utnytte de faglige og finansielle ressursene landet over. Disse
medlemmer mener særlig at regjeringens filmpolitikk ikke
har lagt grunnlaget for å bruke det potensialet de regionale filmfondene kunne
representere. Disse medlemmer mener de regionale
filmfondene er underlagt for stramme restriksjoner for bruk av tildelte
midler, føringer i forhold til genre, og tilgang til en for liten
del av midlene som bevilges til filmformål.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der bevilgningene til de regionale
filmfondene økes med 2,5 mill. kroner.
Komiteen viser til
regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens
budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det er rom for å redusere bevilgningene fra denne posten, hvor
flere av formålene får til dels store beløp. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der denne posten
reduseres.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til regjeringens
budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at «Til disposisjon»-poster i et budsjett er uheldig. Det er ingen
grunn til at departementet skal ha en millionpost til vilkårlige utgifter
som ikke dekkes av noen av de andre budsjettpostene, og midler til
disse ulike tiltakene bør etter disse medlemmers syn
finnes i andre poster og deles med de allerede eksisterende tiltakene
der.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.