Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeidspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
støtter regjeringens hovedmål om arbeid til alle og understreker
at rettferdig fordeling og utjamning er grunnleggende verdier for
regjeringens arbeid. For den enkelte er arbeid en kilde til inntekt,
økonomisk trygghet, selvrespekt og selvrealisering. Samtidig vil
høy sysselsetting bidra til å sikre velferdsstaten, redusere sosiale
forskjeller og forebygge fattigdom. Økonomisk politikk, næringspolitikk,
distriktspolitikk, utdanningspolitikk og arbeids- og velferdspolitikk
må bidra sammen for å nå målet. Et arbeidsliv for alle forutsetter
et godt arbeidsmiljø uten sosial dumping og diskriminering. Arbeidsmiljøet
må bidra til god helse og arbeidsevne gjennom hele yrkeslivet, noe
som også gjør at flere kan delta lenger i arbeidslivet.
Flertallet viser til at avtalen
om et mer inkluderende arbeidsliv er videreført og videreutviklet
i samarbeid med partene i arbeidslivet. Arbeidet med oppfølging
av avtalen, gjennomføringen av en egen sysselsettingsstrategi for personer
med nedsatt funksjonsevne og andre tiltak for å forebygge utstøting
og fremme inkludering vil være høyt prioritert i årene fremover.
Flertallet viser til at en sterk
offentlig sektor har vært, og er, en forutsetning for utjamning
og likeverdige vilkår for alle. Frivillig sektor spiller en viktig
rolle i velferdssamfunnet, flertallet påpeker viktigheten
av at regjeringen vil videreutvikle samarbeidet med ideelle organisasjoner.
Flertallet viser til at en aktiv
arbeidsmarkedspolitikk er viktig for å håndtere finanskrisens virkninger
i Norge og for å nå målsettingen om høy yrkesdeltakelse. Særlig
er det viktig å unngå at høyere ledighet fører til langtidsledighet
og utstøting. Grupper som ungdom, innvandrere og personer med nedsatt
arbeidsevne krever særskilt oppmerksomhet. Gjennom en aktiv arbeidslivs-,
utdannings-, pensjons-, velferds-, innvandrings- og integreringspolitikk
vil regjeringen sikre god tilgang på arbeidskraft. For innvandrere
som kommer til Norge, er arbeidslivet den viktigste arena for integrering.
Det er vesentlig å sikre økt yrkesdeltakelse for grupper som i dag
ikke deltar i arbeidslivet. Dette gjelder ikke minst eldre og uføre.
Flertallet viser til at et godt
samarbeid mellom partene i arbeidslivet og offentlige myndigheter legger
grunnlaget for et velfungerende arbeidsliv. Det er viktig å bekjempe
utstøting og gjøre terskelen lavere for å komme seg inn i arbeidslivet. Flertallet vil
sikre og styrke arbeidstakernes rettigheter og føre en ambisiøs politikk
for et godt arbeidsmiljø både i privat og offentlig sektor. Dette
er også viktig for at seniorene skal ha arbeidslyst og arbeidsevne
til å stå lenger i arbeid og slik kunne bidra til å løse de store
arbeidskraftbehovene i fremtiden.
Flertallet understreker at et
ryddig og ordentlig arbeidsliv uten sosial dumping er avgjørende for
den enkelte og for at seriøse virksomheter ikke skal tape i konkurranse
med useriøse. Dette er også en forutsetning for styringen av norsk økonomi.
Tiltakene i regjeringens handlingsplaner mot sosial dumping skal
følges opp og evalueres. Innsatsen mot useriøse aktører i utsatte
bransjer, som renhold og hotell- og restaurantbransjene, skal styrkes,
i nært samarbeid med bransjene selv.
Flertallet vil understreke viktigheten
av å føre en politikk for å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller
i samfunnet og at regjeringen vil bekjempe fattigdom ved å gi alle
mulighet til å delta i arbeidslivet og ved å styrke de offentlige velferdsordningene. Flertallet støtter
tiltak for å bedre livsbetingelsene og mulighetene for den delen
av befolkningen som har de laveste inntektene og de dårligste levekårene
og legge særlig vekt på barns behov når det gjelder tiltak mot fattigdom.
Flertallet vil særlig understreke
behovet for å legge til rette for at alle barn og unge gis muligheter
til å delta og utvikle seg i samfunnet uavhengig av foreldrenes
økonomiske og sosiale situasjon.
Flertallet vil vektlegge et bredt
forebyggende perspektiv og tiltak for å bidra til å endre forhold som
skaper og opprettholder fattigdom i oppvekstmiljø, utdanningssystem,
innenfor arbeidsmarked og arbeidsliv, og innenfor velferdsordningene.
Det skal være en særlig innsats rettet mot de som er avhengige av
rusmidler og deres pårørende.
Flertallet viser til at Stortinget
i 2009 vedtok nytt regelverk for alderspensjon i folketrygden med
utgangspunkt i de brede pensjonsforlikene i 2005 og 2007. Pensjonsreformen
trygger fremtidens pensjoner og bidrar til å sikre bærekraften i
den norske velferdsstaten. Reformen legger til rette for en individuelt
tilpasset overgang mellom arbeid og pensjon. Man kan ta ut hel eller delvis
pensjon fra 62 år til 75 år, og arbeid og pensjon kan kombineres
uten avkorting.
Flertallet peker på viktigheten
av opptrappingen av folketrygdens minsteytelser som ble fullført
i 2010. Flertallet viser til at ved tilpasningen
av reglene for uføres ytelser til pensjonsreformen skal det fortsatt
sikres en god uføreordning i Norge.
Flertallet viser til det brede
og viktige mandatet som er gitt Nav gjennom formålsparagrafen, ved
å legge til rette for en effektiv arbeids- og velferdsforvaltning,
tilpasset den enkeltes og arbeidslivets behov. Arbeids- og velferdsforvaltningen
skal møte det enkelte mennesket med respekt, bidra til sosial og
økonomisk trygghet og fremme overgang til arbeid og aktiv virksomhet.
Nav skal ha en helhetlig og samordnet anvendelse av arbeidsmarkedsloven,
folketrygdloven, lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen
og andre lover som forvaltes av arbeids- og velferdsforvaltningen.
Flertallet viser til at det er
en sentral målsetting at arbeids- og velferdsforvaltningen, gjennom
et likeverdig samarbeid mellom kommune og stat, bidrar til å realisere
disse lovenes formål om få flere i arbeid og aktivitet og færre
på stønad og å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial
og økonomisk trygghet.