Det foreslås bevilget 7 329,84 mill. kroner
for 2011, mot 7 279,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Likeledes foreslås det 2 mill. kroner under kap. 3634 for 2011,
mot 1 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener det er viktig både å ha sterke virkemidler for å bidra til
at flere kommer i arbeid og samtidig ha gode inntektssik-ringsordninger
for mennesker som av ulike grunner ikke kan være i arbeid eller
er arbeidsløse.
Flertallet vil advare mot at
en omtaler det at en har slike inntektssikringsordninger som en
fattigdomsfelle eller som et «utenforskap».
Flertallet viser til at andelen
av befolkningen i yrkesaktiv alder som er i arbeid er høyt i Norge sammenlignet
med andre land, deltakelsen har økt jevnt de siste 10 årene, selv
om den som følge av lavkonjunkturen har falt noe de siste par årene.
Det betyr at flere deltar i arbeidslivet i Norge enn i nesten alle
andre land. Andelen sysselsatte er meget viktig for landets økonomi. Flertallet viser
til at det norske inntektssikringssystemet for mennesker som opplever arbeidsløshet,
sykdom eller funksjonsnedsettelser er en viktig del av politikken
for å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller. Vår verdighet som
mennesker og som medlemmer av samfunnet er ikke, og skal ikke være,
et spørsmål om vi er i arbeid eller ikke.
Flertallet viser til at ikke
alle land har like gode og dekkende inntektssikringsordninger. I mange
land vil personer som i Norge har rett til uføretrygd ikke ha noen
inntektssikring og vil derfor ikke være synlige i statistikk. Dette
kan gi et feilaktig bilde av situasjonen for den enkelte, som i
disse tilfellene vil være prisgitt familiens forsørgerevne, og et
feilaktig og ikke sammenlignbart bilde av situasjonen i ulike land. Flertallet avviser
en utvikling der vårt felles sikkerhetsnett svekkes.
Komiteen viser til
at arbeidsmarkedstiltakene skal gi arbeidssøkere bistand til vurdering
av arbeidsevne, og styrke deres muligheter for å komme i arbeid.
Endringene i arbeidsledigheten i Norge under finanskrisen har gitt
en økning i arbeidsledigheten for alle grupper. Komiteen viser
til at i overkant av 600 000 personer i yrkesaktiv alder er på helserelaterte
ytelser og at mange av disse både kan og vil inn i lønnet arbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at i en situasjon
hvor 800 000 mennesker i yrkesaktiv alder på en eller annen måte
står helt eller delvis utenfor arbeidslivet, er arbeidsmarkedstiltakene
blant de viktigste virkemidlene det arbeidsrettede velferdsapparatet
gir.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at den
arbeidsrettede bistanden skal vurderes og tilpasses den enkelte
arbeidssøkers behov. Samtidig skal utsatte grupper som ungdom, innvandrere
og langtidsledige, prioriteres ved inntak til arbeidsmarkedstiltak.
Komiteen mener det
er viktig at tiltaksstyringen er fleksibel, slik at lokale muligheter
kan utløses og at det føres en systematisk kontroll og forskning
på virkningen som arbeidsmarkedstiltakene gir for å styrke arbeidssøkendes
sjanse i arbeidslivet.
Arbeidsledigheten i Norge er ca. 2,7 pst., noe som
kan betraktes som et lavt nivå. Utviklingen og de økonomiske utsiktene
fremover, tilsier at AKU-ledigheten inn i 2011 allikevel kan ventes å
ligge rundt 3,5 pst. Også i internasjonal sammenheng er den norske
ledigheten lav. Fordelen dette gir, gjør at vi i Norge står godt
rustet til å gi en ny sjanse til arbeid for flere. Komiteen vil imidlertid
understreke at arbeidsledigheten i Norge slår skjevt ut, i forhold
til hvilke næringer og distrikt som rammes. Konkurranseutsatt næringsliv,
og distrikter hvor sysselsettingen holdes oppe av denne typen virksomheter,
har en langt større andel av befolkningen som er arbeidsledige enn
gjennomsnittet i Norge.
Komiteen vil også påpeke at mens
den registrerte arbeidsledigheten blant arbeidsføre nordmenn er
forholdsvis lav, er antallet arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne
meget høyt.
Ved utgangen av september 2010 var antall personer
med nedsatt arbeidsevne eller behov for tilrettelagt arbeid rundt
212 727 ifølge tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Stortinget
er kjent med at statistikken ikke er sammenliknbar med tidligere
tall for yrkeshemmede. Personer med nedsatt arbeidsevne omfatter
personer som er under medisinsk behandling og personer som er på
eller har behov for arbeidsrettede tiltak.
Ved utgangen av september 2010 var om lag 58 240
personer med nedsatt arbeidsevne i arbeidsrettede tiltak ifølge
tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Komiteen viser derfor til IA-avtalens
delmål 2 om å øke inkluderingen i arbeidslivet for dem med nedsatt
funksjonsevne, som særlig viktig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det nå er noe over to år siden nedgangskonjunktur og
internasjonal finanskrise bidro til å svekke det norske arbeidsmarkedet.
Lavere økonomisk aktivitet har medført lavere etterspørsel etter
arbeidskraft, redusert sysselsetting og økende arbeidsledighet. Flertallet viser
videre til at økningen i ledigheten var sterkest i perioden fra høsten
2008 til våren 2009, og at det seneste året har situasjonen på arbeidsmarket
vært mer stabil, men at krisen på ingen måte er over.
Flertallet viser til at regjeringens
målsetting for budsjettet er å holde sysselsettingen oppe og arbeidsledigheten
lav samt å ta vare på de som opplever å bli permittert eller miste
jobben som følge av situasjonen på arbeidsmarkedet. Videre viser flertallet til
at regjeringen derfor viderefører de midlertidige finanskrise-tiltakene for
dagpenger og permitteringer, selv om situasjonen på arbeidsmarkedet
har stabilisert seg noe.
Flertallet peker på at den foreslåtte
bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak gir rom for om lag 71 200
tiltaksplasser i gjennomsnitt i 2011, og at bevilgningen reflekterer
det beregnede behovet for 2011 ved fremlagt statsbudsjett. Flertallet peker
videre på at regjeringen kontinuerlig vil vurdere arbeidsmarkedet
og at om behovet for tiltaksplasser viser seg å være høyere enn
beregningene i fremlagt budsjett tilsier, vil regjeringen komme
tilbake med nye vurderinger.
Flertallet understreker viktigheten
av å sikre gode tilbud i samarbeid med ideelle organisasjoner. Det
er viktig at offentlige innkjøp også bidrar til utvikling og forbedring
av tilbud. Gode og varierte behandlingstilbud tilpasset den enkeltes
behov er avgjørende for at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan
komme tilbake til arbeidslivet. Samtidig må det vektlegges at rehabiliterings-
og arbeidsmarkedsvirksomheter kan sikres stabile og forutsigbare
rammebetingelser over tid for å utvikle et tjenestetilbud av høy kvalitet.
Flertallet mener at ren konkurranseutsetting av
helse- og sosialtjenester kan gi negative konsekvenser. Særlig gjelder
det utviklingen av tjenestetilbudene over tid. Flertallet er
opptatt av at en innenfor rammen av de prinsipper lov om offentlige
anskaffelser bygger på, også tar i bruk andre måter for kjøp av
tjenester enn ren anbudskonkurranse.
Komiteen viser til
viktigheten av å sikre at flere med funksjonsnedsettelser kommer
i arbeid.
Komiteen viser til at Varig tilrettelagt
arbeid (VTA), både i skjermet sektor og i ordinært arbeidsliv, er
viktige virkemidler for å realisere arbeid til alle og at det gjennom
disse tiltakene produseres mange varer og tjenester som er samfunnsnyttige
og nødvendige. Komiteen viser også til at VTA-plasser
i dag finansieres over arbeidsmarkedstiltakene, sammen med alle
andre typer tiltak som er mer konjunkturavhengige. Komiteen viser
til behovet for å sikre tilstrekkelig antall og stabilitet i VTA,
samt vurdere hvorvidt disse tiltakene kan skilles ut på en egen post
i statsbudsjettet.
Komiteen ønsker mer sikker kunnskap
om det reelle behovet for VTA-plasser, og ber regjeringen vurdere
hvordan en best kan skaffe tilveie en mer systematisk informasjon
om behovet.
Komiteen viser til at ordningen
med arbeids- og utdanningsreiser sikrer noen mennesker med funksjonsnedsettelser
som har arbeid eller er i utdanning og ikke kan bruke annen transport, mulighet
til å komme seg til og fra jobb. Dette er en ordning som kan være
helt avgjørende for å realisere visjonen om arbeid til alle.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser også til arbeidet med sysselsettingsstrategi for mennesker med
funk-sjonsnedsettelser og til at denne ordningen og sammen med TT-ordningen
må sees i sammenheng, og at ordningen med arbeids- og utdanningsreiser
må i den sammenhengen vurderes gjort permanent.
Komiteen mener det
er viktig at Arbeids- og velferdsetaten har midler til mindre utredninger, analyser
og informasjon som ledd i en løpende forbedring av tjenestene. Komiteen er
tilfreds med at det settes av midler til en spredning av resultatene. Komiteen konstaterer
at det, på tross av store bevilgningsbeløp under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak,
er lite forskning som eksisterer på effekten av arbeidsmarkedstiltak,
både hva gjelder type tiltak, virkning og resultater.
Det vises også til at bevilgningen rommer midler til
forsøksvirksomhet, noen av disse har pågått svært lenge. Arbeids-
og utdanningsreiser ble startet opp i august 2001 og komiteen imøteser resultatene
av evalueringen som er gjort av forsøket. Det må være et mål at
funksjonshemmede ikke må si nei til arbeid eller utdanningsplasser
på grunn av manglende transporttilbud.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det er gjennomført en rekke analyser i regi av Arbeids- og
velferdsetaten, Statistisk sentralbyrå og ulike forskningsinstitusjoner
for å kartlegge overgang til arbeid for Navs brukere, blant annet
overgang til arbeid etter deltakelse på arbeidsmarkedstiltak. Til
tross for enkelte metodeproblemer mener derfor flertallet at
vi har god oversikt over effekten av ulike tiltak.
Flertallet er imidlertid enig
i at det er behov for å utvikle statistikk- og metodegrunnlaget nærmere. Flertallet er
kjent med at Arbeidsdepartementet i 2011 i dialog med Arbeids- og velferdsdirektoratet
vil legge til rette for videre utvikling av statistikk, blant annet
for fremtidig måling av effekter av gjennomførte tiltak, herunder
overgang til arbeid og utdanning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Arbeidsdepartementet
ikke har løpende statistikk på formidling fra arbeidsmarkedstiltakene,
basert på jobbsanssynlighet i en viss tidsperiode etter avsluttet
tiltak. I interpellasjonsdebatt 28. oktober 2010 viste statsråd Hanne
Inger Bjurstrøm til sluttmeldekortstatistikk som en av få kilder
for å vite tiltakstypenes formidlingsevne. På den annen side vet disse medlemmer at
det innenfor attføringsbransjen flere steder holdes kontakt med
tidligere tiltaksdeltakere, for å ha kjennskap til om en som går tilbake
til jobb, forblir i jobb. På spørsmål fra Høyres finansfraksjon
til statsbudsjettet forteller imidlertid Arbeidsdepartementet at
det ikke finnes metodeverktøy for å fremskaffe systematiske effekter
av den innsatsen som gjøres på arbeidsmarkedstiltakene. Disse
medlemmer viser til at dette er tredje året på rad Arbeidsdepartementet
har fått et slikt spørsmål, noe som burde tilsi at dersom metodeverktøy
ikke alt eksisterer, så burde det etableres.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen etablere metodeverktøy
for effektmåling av arbeidsmarkedstiltak. Effektmålingen bør innholde
informasjon om overføring til ordinært arbeid etter avsluttet tiltak,
samt hvorvidt en tidligere tiltaksdeltager forblir i arbeid etter
henholdsvis tre og fem år.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ønsker å sikre at funksjonshemmede som får arbeid eller deltar i utdanning,
fortløpende skal sikres hjelp til arbeids- og utdanningsreiser og
hjelp i form av funksjonsassi-stent. Flertallet vil
derfor be regjeringen komme tilbake med nye vurderinger senest i
revidert budsjett for 2011.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at arbeids- og
utdanningsreiser er en forsøksordning rettet inn mot funksjonshemmede
som trenger transport til og fra arbeid eller utdanning, men som
ikke kan nyttiggjøre seg ordinært transporttilbud.
Disse medlemmer mener ordningen
er helt avgjørende for at de som mottar et tilbud gjennom den kan
delta i arbeidslivet eller gjennomgå et utdanningsløp.
Disse medlemmer mener regjeringens forslag
til bevilgning ikke er tilstrekkelig da det ikke vil gi rom for
nye søkere.
Disse medlemmer viser til at
hensikten med en forsøksordning er at det på et gitt tidspunkt skal
evalueres om et virkemiddel kan gjøres permanent. Ordningen med
arbeids- og utdanningsreiser har eksistert i en årrekke, og erfaringene er
at dette styrker arbeidslinjen for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Disse
medlemmer mener det derfor er på tide å gjøre ordningen
permanent.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjøre ordningen
med arbeids- og utdanningsreiser om til en varig ordning innenfor
folketrygden.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 hvor
man foreslår å øke bevilgningene til denne ordningen med 2 mill. kroner,
jf. kap. 2661 post 73.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser videre
til Høyres alternative statsbudsjett for 2011, hvor bevilgningen
til denne ordningen økes med 5 mill. kroner, jf. kap. 634 post 21.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti foreslår å øke bevilgningen under kap. 634 post
21 med 5,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til dette
formålet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at ordningen med funksjonsassistent er et hjelpemiddel
for mottaker som har jobb, er ansatt, selvstendig næringsdrivende
eller arbeidssøkende. Personen utfører jobben selv. Funksjonsassistenten
hjelper med praktiske utfordringer (for eksempel: tunge løft, av-
og påkledning og liknende) og kan være ansatt som det eller være
timer frikjøpt hos en kollega.
Flertallet viser til at funksjonsassistent
har vært en forsøksordning siden 1997 og viser til at regjeringen
skal legge frem en sysselsettingsstrategi for mennesker med funksjonsnedsettelser
og at ordningen i den sammenheng må vurderes etablert som en permanent
ordning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at ordningen med
funksjonsassi-stent skal sikre funksjonshemmede praktisk bistand
i arbeidssituasjonen for å kunne stå i jobb.
Disse medlemmer vil understreke
at ordningen ikke innebærer at den enkelte funksjonshemmede skal
ha hjelp eller bistand til å utføre arbeidet sitt, men til nødvendig
gjøremål for å kunne være i arbeid.
Disse medlemmer mener ordningen
med funksjonsassistanse er spesiell, ved at den har en så avgjørende
betydning for om de som mottar støtte til assistanse kan delta i
arbeidslivet eller ikke.
Disse medlemmer viser til opplysninger
som ble gitt av FFO i forbindelse med komiteens budsjetthøring den
15. oktober 2010, hvor det fremkom at det er økende etterspørsel
etter ordningen med funksjonsassistanse, samt at ordningen er underfinansiert.
Disse medlemmer mener dette er
et tydelig signal på at funksjonshemmede som ønsker seg arbeid,
ikke kommer seg ut i arbeidslivet som følge av at ordningen er underdimensjonert.
Disse medlemmer mener ordningen
bør styrkes for å dekke det faktiske behovet. Disse medlemmer viser
til at funksjonsassistentordningen har vært en forsøksordning siden
1997, og at det nå må kunne antas at det vesentlige av erfaring
og kunnskap i tilknytning til ordningen er fremkommet i løpet av
den nå 13 år lange forsøksordningen.
Disse medlemmer ber regjeringen
gjøre ordningen med funksjonsassistent om til en varig ordning innenfor
folketrygden.
Disse medlemmer fremmer på den
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjøre ordningen
med funksjonsassistent om til en varig ordning innenfor folketrygden.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 hvor
man foreslår å øke bevilgningene til dette formål med 3 mill. kroner,
jf. kap. 2661 post 73.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres sysselsettingsstrategi for mennesker med nedsatt funksjonsevne,
«Fra godt nok til best mulig», hvor det foreslås å gjøre ordningen
med funksjonsassistent til en permanent ordning innenfor folketrygden,
samt til at det i Høyres alternative statsbudsjett for 2011 legges
inn 5 mill. kroner ekstra til ordningen, slik at den kan åpnes for
flere brukere.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ønsker å dekke behovet for bruk av funksjonsassistent,
og foreslår 3 mill. kroner i økt bevilgning til dette formålet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til sine merknader i forbindelse med behandlingen av Prop.
1 S (2009–2010), jf. Innst. 15 S (2009–2010), vedrørende prosjektet
«servicehunder» og at prosjektet ble tildelt 3 mill. kroner for
budsjettåret 2010. Prosjektet er planlagt over to år fra tildeling
av hund til sluttevaluering skal foreligge. Flertallet legger
stor vekt på at servicehund vil kunne gi økt selvstendighet og bedre livskvalitet.
Servicehunden kan stimulere til økt aktivitet og til å bryte en
isolert tilværelse. Flertallet forutsetter at prosjektet
gjennomføres i tråd med den føringen Stortinget har gitt og at sluttevalueringen
må danne grunnlaget for en vurdering om man skal la servicehunder
for bevegelseshemmede godkjennes og finansieres av det offentlige.
Flertallet ser behov for å styrke
prosjektet økonomisk for å sikre et tilstrekkelig antall hunder
i det pågående prosjektet, for å gi et bedre grunnlag for en god
evaluering av tiltaket. Bevilgningen ble styrket med 2 mill. kroner
til dette formålet under behandlingen i finanskomiteen, jf. Innst.
2 S (2010–2011).
Komiteen har også
merket seg at det er ubrukte budsjettmidler i 2010 på dette kapitlet.
Komiteen går inn for at disse
ubrukte midlene overføres til 2011 og viser til at bevilgningen
også kan benyttes dersom det oppstår behov for erstatningshund til
brukere.
Komiteen mener i tråd med dette
at retningslinjene for prosjektet må justeres med sikte på at det
også kan rekrutteres aktuelle kandidater innenfor målgruppen for
prosjektet direkte fra brukerorganisasjonene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti registrerer at Prosjekt «servicehunder»,
som på budsjettet i 2009 og 2010 fikk en tildeling på 3 mill. kroner,
fremdeles ikke er igangsatt som forutsatt. Prosjektet tildeles 3
mill. kroner for budsjettåret 2011.
Disse medlemmer ser det som uheldig
at prosjektet ikke har blitt gjennomført innenfor det tidsrommet
og med den opprinnelige intensjonen.
Disse medlemmer viser til at
det i dag er om lag 25 brukere av servicehund i Norge og at flere kan
ha nytte av å ha en spesialtrent hund. Felles for alle er at servicehunden
bidrar til økt selvstendighet og en mindre slitsom hverdag.
Disse medlemmer viser til faglig
utvalg for førerhundspørsmål i Norge, som mener at servicehund vil
være med å bryte en isolert tilværelse, stimulere til aktivitet
og gi brukeren en bedre livskvalitet.
Disse medlemmer legger vekt på
at servicehunder vil kunne lette hverdagen og gi økt selvstendighet
for mange bevegelseshemmede og dermed være et godt tiltak for økt
livskvalitet. Slik disse medlemmer ser det er det
også svært viktig at et langsiktig løp legges for å trygge utdannelse
og oppfølging av servicehundene og at brukerne sikres nye hunder
når deres servicehund når «pensjonsalder».
Disse medlemmer ser det som viktig
med brukermedvirkning når prosjektet evalueres og ber direktoratet
invitere brukerforeningen til å delta med 2 fullverdige representanter
i arbeidsgruppen.
Disse medlemmer viser til at
i 2011 vil fem servicehunder bli 11 år som er tvungen pensjonsalder,
og ytterligere fem hunder vil bli 10 år – hvilket er forventet pensjonsalder.
Disse medlemmer mener at servicehunder for
bevegelseshemmede bør godkjennes og finansieres på linje med førerhunder
for blinde.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en organisering
og finansiering av servicehund som hjelpemiddel for bevegelseshemmede
på linje med førerhund for blinde i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
for 2011.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser videre til at det i 2001 ble det igangsatt
en privat prøveordning hvor brukere med store bistandsbehov fikk
tilbud om såkalt servicehund. Selv om antallet brukere ikke er stort,
selv om den samlede kostnaden over offentlige budsjetter er relativt
lav, og på tross av sterke anbefalinger om å gjøre ordningen rettighetsfestet
og permanent, videreføres forsøksordningen i 2011 på tiende året.
I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011 ligger det ikke
an til at særlig mange nye brukere vil få innvilget søknad om servicehund,
i tillegg tas det ikke høyde for at servicehunder som har tjenestegjort
i ti år må pensjoneres. Disse medlemmer mener det
er på tide å sørge for at ordningen gjøres permanent.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for
2011 der kap. 2661 post 76 økes med 4,4 mill. kroner, hvorav 0,4 mill.
kroner er til servicehund for en ny bruker.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener det er nødvendig å bevilge
ytterligere 4 mill. kroner til servicehunder i 2011, jf. kap. 2661
post 75.
Komiteen viser til
at om lag 15 000 personer hvert år rammes av slag, og om lag 9 000
av disse får ulike synsforstyrrelser som følge av sykdomstilfellet.
Uten velfungerende henvisningsrutiner og rask synsrehabilitering
vil svært mange, ifølge Blindeforbundet, ikke klare seg i samfunnet
på tilfredsstillende måte.
Komiteen ser det derfor som viktig
at man får opprettet velfungerende henvisningsrutiner til rehabilitering
av synshemmede og synsforstyrrede slagpasienter, slik at alle som
har behov for det får rask synsrehabilitering.
Komiteen viser til
at regjeringens forslag gir rom for å gjennomføre et tiltaksnivå
på om lag 71 200 tiltaksplasser i regi av Arbeids- og velferds-etaten
i 2011, og peker på at det er viktig at disse midlene kanaliseres
til dem med størst behov for tiltak. Komiteen viser
til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 15 (2008–2009) og understreker
betydningen av at Stortinget gjennom de årlige budsjettdokumentene får
god informasjon om grunnlaget for prioriteringer som er gjort, og
som planlegges innen den samlede tiltaksporteføljen, og hvordan
disse bidrar til å påvirke den generelle måloppnåelsen om flere
i arbeid og i den spesielle satsingen på personer med nedsatt arbeidsevne,
samt de utvalgte fokusgruppene. Komiteen ser med bekymring
på Navs rapport om at gruppen som søker etter arbeid imellom ett
og et halvt og to år, har økt kraftig i omfang. Det vises videre
til den brede tilslutningen fra Stortinget til arbeidsrettet rehabilitering
fordi dette kombinerer ordinær rehabilitering med fokus på livsmestring
og muligheter for aktivitet og fordi dette er en type tiltak som
kan settes inn i sykepengeperioden og kan være med på å forebygge
langtidsledighet. Komiteen imøteser derfor resultatene
av evalueringen og metodeutviklingsprosjektet for arbeidsrettet
rehabilitering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
påpeker at arbeidet for et inkluderende arbeidsliv er sentralt. Flertallet er
bekymret for arbeidsdeltakelsen for personer med nedsatt arbeidsevne.
Disse vil ofte ha behov for ytterligere bistand enn ordinært arbeidsledige. Flertallet viser
til sine merknader i Innst. 15 S (2009–2010) om innretning og prioritering
på bruken av tiltakene der det ble lagt vekt på at det kan være
uhensiktsmessig å forplikte personer inn i langvarige tiltak dersom
det er en reell mulighet for at kortere, arbeidsrettede tiltaksløp
vil resultere i fast ansettelse i det ordinære arbeidslivet. Flertallet vil
likevel understreke at mange personer fortsatt vil ha behov for
langvarige tiltaksløp, gjerne med tett individuell oppfølging, og
at kortvarige kurs ikke vil være hensiktsmessig for disse. Flertallet vil også
understerke viktigheten av å reelt vurdere utdanning som egnet tiltak.
Flertallet viser til at for å
øke yrkesdeltakelsen er det varslet en sysselsettingsstrategi for
mennesker med nedsatt funksjonsevne. Flertallet ber
regjeringen opprettholde et fortsatt høyt trykk på å legge til rette
for å få denne gruppen i jobb. Flertallet vil samtidig
understreke at tidsubestemt lønnstilskudd kan bidra til å sysselsette
personer med nedsatt arbeidsevne.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
kjent med at mange som i dag er uføretrygdet mener de ikke har fått
nødvendig bistand til å komme ut i arbeidslivet. Disse medlemmer ønsker
å opprettholde samme nivå som det ble lagt opp til i Fremskrittspartiets
alternative budsjett for 2010, noe som medfører en styrking på om
lag 9 100 plasser i forhold til regjeringens tiltaksnivå.
Disse medlemmer påpeker at flere
av tiltakene som er opprettet ikke blir brukt slik det er ment,
og at informasjonen om hva slags tiltak som eksisterer må komme
bedre frem overfor arbeidsgivere og arbeidssøkere.
Disse medlemmer mener at tilrettelegging
og målrettede tiltak er viktige virkemidler for å forhindre at flere
faller ut av arbeidslivet og over på uføretrygd.
Disse medlemmer er kjent med
at kravene for å komme innunder de ulike tiltakene kan virke for
rigide og byråkratiske, og at det er en direkte årsak til at mange
av tiltakene blir lite brukt. Det fører til at færre har mulighet
til å delta, som for eksempel på tiltak som, «Tidsubestemt lønnstilskudd»
og «Raskere tilbake».
Disse medlemmer mener at mange
vil ha behov for «Supported Employment», slik ordningen fungerer
i Danmark med tett oppfølging av en «Coach», og at denne typen tiltak
bør vurderes.
Disse medlemmer er kjent med
at flere av de eksisterende tiltakene skal evalueres i løpet av 2011,
og forventer da at kvalitet og måloppnåelse vil være en viktig del
av evalueringen.
Disse medlemmer mener det er
viktig å endre dagens praksis med at personer med utvik-lingshemning
nærmest automatisk stenges ute fra det ordinære arbeidsmarkedet,
og at retten til arbeids-evnevurdering også må bli en reell rett for
personer med utviklingshemning. Ordningen med tidsubestemt lønnstilskudd
skal være et virkemiddel for å sikre deltakelse i arbeidslivet for
personer som vanligvis er utestengt fra det ordinære arbeidsmarkedet,
og disse medlemmer mener at denne ordningen også
må benyttes i de tilfeller utviklingshemmede kan komme ut i ordinært
arbeid.
Disse medlemmer mener at personer
med nedsatt arbeidsevne skal få nødvendige og hensiktsmessige tiltak
så raskt som mulig for å innfri målsettingen om et inkluderende
arbeidsliv.
Disse medlemmer viser til at
det ved utgangen av september 2010 er 212 727 personer med nedsatt
arbeidsevne, og antallet har økt jevnt det siste halve året. Dette
er personer som har gjennomført arbeidsevnevurdering, og hvor Nav konkluderer
med et betydelig behov for innsats for at personer skal komme i
jobb.
Disse medlemmer er kjent med
at det pr. oktober 2010 står 154 487 personer med nedsatt arbeidsevne
uten tilbud. Dette krever en betydelig opptrapping av arbeidsrettede
tiltak for denne gruppen og ikke en reduksjon slik regjeringen foreslår. Disse
medlemmer frykter at køene vil bli enda lengre som en konsekvens
av at budsjettforslaget til regjeringen kun gir rom for om lag 71 200
tiltaksplasser i 2011. Dette er om lag 7 000 færre plasser enn regjeringen
anslo å være behovet, jf. statsbudsjettet for 2010.
Disse medlemmer mener dette igjen
fører til flere unødvendige uføretrygdede midt i en samfunnsdebatt
som tvert imot handler om å inkludere flere i arbeid og aktivitet.
Disse medlemmer mener det er
et dokumentert behov for flere tiltaksplasser for personer med nedsatt
arbeidsevne, og har derfor i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
for 2011 foreslått en styrking på 5 000 plasser, hvorav 2 500 er
øremerket VTA-plasser. I tillegg foreslår Fremskrittspartiet i sitt
alternative statsbudsjett for 2011, en økning på 4 100 plasser for
personer med moderat bistandsbehov.
Disse medlemmer viser også til
at flere av tiltakene inngår i «Handlingsplan mot fattigdom», og
«Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse (2007–2012)». Disse
medlemmer mener derfor at det er helt nødvendig å opprettholde
antall tiltaksplasser for å unngå at flere havner på sosialstønad
og får problemer med å komme inn i arbeidslivet.
Disse medlemmer vil sikre at
arbeidsevnevurderingene blir reelle for alle i arbeidsfør alder.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at arbeidsevnevurderingen
blir reell for alle i arbeidsfør alder.»
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2011 der kap. 634 post 76 økes med
800 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er sterkt behov å vri satsingen innenfor arbeidsmarkedstiltakene
over på tiltaksplasser for mennesker med nedsatt arbeidsevne (yrkeshemmede).
I løpet av de siste årene har andelen arbeidssøkende med nedsatt
arbeidsevne i tiltak gått sterkt ned, og ventetiden for å komme
på tiltak har økt opp til et nivå på om lag 270 dager. Disse
medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett 2011,
hvor satsingen på tiltaksplasser for arbeidssøkende med nedsatt
arbeidsevne økes med 3 000 plasser i gjennomsnitt. Dette realiseres
gjennom en tilsvarende reduksjon av tiltaksplasser for mennesker
med moderat bistandsbehov, innenfor rammen av post 76, jf. svar
fra Finansdepartementet til spørsmål nr. 157 fra Venstres finansfraksjon.
Disse medlemmer viser videre
til varighetsbegrensningene innenfor utdanningstiltaket, hvor en
får attføring i inntil tre år for å ta utdanning. Da det er mange
ulike årsaker som gjør at enkelte har behov for noe lenger tid for
å fullføre utdanning, for eksempel helsemessige årsaker til at en
ikke kan klare et normert studieløp, slik som funksjonsfriske. Disse
medlemmer har fått rapporter fra flere hold om at det ikke
innvilges unntak fra varighetsbegrensningene, heller ikke i helt
spesielle forhold. En slik praksis fører dessverre til at flere
som kunne gjort seg ferdig med utdanning og gå ut i arbeid, i stedet må
avslutte studiene før fullført grad. Mange av disse havner i stedet
som ufrivillige mottakere av uføretrygd. Disse medlemmer mener
dette er en uheldig praksis, og vil be regjeringen vurdere ulike
løsninger som kan gjøre utdanningstiltaket mer fleksibelt for å
imøtekomme brukernes individuelle forutsetninger.
Disse medlemmer mener det er
behov for å få sterkere lokal tilrettelegging av arbeidsmarkedstiltakene
i større bysentra. Forsøkene med oppgavedifferensiering av arbeidsmarkedstiltak
ga gode erfaringer, både med tanke på å løfte mennesker som hadde
mottatt sosialhjelp over lang tid, ut i aktivitet og arbeid, og
i forhold til rask mobilisering av ledige tiltaksplasser. Erfaringene
fra bydel Sagene i Oslo kommune, viser at kommunalt ansvar for arbeidsmarkedstiltak
er et særs egnet virkemiddel til å sikre at personer med lav forankring
i arbeidsmarkedet får tilbud om praksisnære tiltak med tett oppfølging
av tiltaksarrangør og saksbehandlerledd.
Oppgavedifferensiering der bydelene/kommunene
kan få ansvar for tiltaksmidlene handler om en desentralisering
av beslutningen om hvilke kurs og tiltak som trengs, og hvorvidt
kommunen skal drive dem selv eller kjøpes av eksterne. I bydel Sagene
var visjonen at Utviklingssenteret for kvalifisering og arbeid i
bydelen kunne være en felles Nav-arena for kvalifisering av de brukere
som trenger denne form for praksisnær og tett oppfølging. Basert
på dette og de positive resultatene forsøket viste, mener disse
medlemmer det var en gal beslutning da regjeringen valgte
å stoppe forsøksvirksomheten, i stedet for å videreutvikle den og
dermed oppnå tilsvarende resultater for brukere med statlige trygdeytelser i
tråd med Nav-reformens mål.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen åpne for større
lokal styring i arbeidsmarkedspolitikken, basert på modellene for
oppgavedifferensiering og med erfaringene fra forsøket med oppgavedifferensiering
i bydel Sagene i Oslo kommune.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at betydningen av et vellykket inkluderingsarbeid
er svært stor for den enkelte, og for samfunnsøkonomien. I lys av
dette mener dette medlem at det er uheldig at andelen
personer med nedsatt arbeidsevne registrert hos Nav som ikke er
i aktive tiltak, har gått ned. Dette medlem mener
at innsatsen overfor personer som har behov for sammensatte og gjerne mer
langvarige attføringsløp med tett individuell oppfølging bør økes
ytterligere. I Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for
2011 er det foreslått avsatt 89 mill. kroner til en økning på 1 000
plasser i gjennomsnitt i 2011 til denne målgruppen. Dette
medlem fremmer derfor forslag om at bevilgningen under kap.
634 post 76 økes med 89 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag.