Det foreslås bevilget 12 900 mill. kroner for 2011,
mot 13 140 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteen understreker
at dagpenger under arbeidsledighet skal sikre arbeidsledige økonomisk
trygghet når inntekten faller bort. Samtidig skal dagpengene stimulere
arbeidsledige til å komme tilbake til arbeidslivet.
Komiteen viser til regjeringens
anslag for bevilgningene til dagpenger i 2011. En svak økning i
arbeidsledigheten fører til at utgiftene til dagpenger trolig løper
opp i 12,9 mrd. kroner.
Komiteen har videre merket seg
at regjeringen nå foreslår at foreldrepenger, svangerskapspenger
og svangerskapsrelaterte sykepenger skal regnes som arbeidsinntekt
og dermed inngå i kvalifiseringsgrunnlaget for dagpenger med virkning
fra 1. januar 2011. Komiteen mener dagens regelverk
er til ugunst for kvinner og er derfor tilfreds med at dette endres.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser videre til
dagens særregler for dagpengemottakere over 64 år. Regjeringen går
inn for å avvikle og fase ut særreglene for personer som har fylt
64 år. Forslaget begrunnes med pensjonsreformen.
Flertallet ser at dagens særregler,
som innebærer at enkelte dagpengemottakere kan gå på dagpenger i
hele perioden fra 62 år til 67 år, kan virke urimelig når ny fleksibel
alderspensjon fra 62 år innføres i 2011. Flertallet er
derfor enig i at dagens særregler avvikles fra 1. januar 2011, men
med den overgangsordning at de som pr. 1. januar 2011 mottar dagpenger
og som har fylt 63 år, beholder dagpengene etter dagens regler ut 2011.
Flertallet mener prinsipielt
at eldre arbeidssøkere skal ha samme rettigheter som andre som søker
arbeid. Det betyr at nye dagpengemottakere får stønad i inntil to
år på ordinære vilkår. Likevel erkjenner flertallet at
eldre arbeidstakere som blir arbeidsledige, gjennomgående er vanskeligere
å formidle tilbake til arbeid enn yngre arbeidssøkere. De kan derfor
ha behov for særskilte tiltak.
Særlig gjelder dette eldre arbeidssøkere som
av ulike grunner har manglende trygderettigheter.
Flertallet viser til at departementet
i Prop. 1 S (2010–2011) selv sier at det vil følge utfasingen av
særreglene meget nøye. Komiteen viser forøvrig til
sine merknader i forbindelse med behandlingen av Prop. 16 L (2010–2011)
Endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover.
Flertallet legger til grunn at
ingen skal stå uten ytelse i 2011, og at overgangsordning sikrer
annen inntektssikring enn sosialhjelp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at dersom man styrker arbeidsmarkedstiltakene, vil det bli færre dagpengemottakere.
Disse medlemmer er klar over
at antall arbeidsledige avhenger av konjunktursvingninger i arbeidsmarkedet.
Disse medlemmer mener at det
å være arbeidsledig over lang tid medfører en belastning for den
enkelte i form av passivitet og negativt stress, som kan føre til
fysiske og psykiske lidelser grunnet følelsen av å stå utenfor arbeidslivet. Disse
medlemmer viser til det å ha dagpenger som eneste inntektskilde
kan føre til at mange kommer i en økonomisk vanskelig situasjon,
som kan være en ekstra belastning å bære.
Disse medlemmer finner det urovekkende
at det er flere unge som står utenfor arbeidslivet og som har liten
eller ingen utdanning, i tillegg til mangelfull arbeidserfaring.
Disse medlemmer mener at det
må arbeides mer systematisk og målrettet for å få flere ut av arbeidsledighetskøen
og over på riktige tiltak for den enkelte, slik at veien over i
ordinært arbeid blir kortere og enklere.
Disse medlemmer påpeker at det
må stilles strengere krav til å måtte delta på tiltak, bedre oppfølging
underveis og egeninnsats for å komme seg over i arbeid. Det må samtidig
være en mer effektiv og riktig bruk av midlene som er satt av til
tiltak for arbeidssøkende.
Disse medlemmer mener at en mer
dynamisk satsing på næringsliv, reduserte skatter og avgifter, samarbeid
med private aktører og frivillige organisasjoner vil gi flere muligheter
til å komme seg i arbeid. Økte tilskudd til arbeidsgivere, tilretteleggingsplasser,
opplæringstiltak og mer målrettet innsats ved bedre oppfølging av den
enkeltes ferdigheter, utfordringer og behov, vil kunne gi en effekt
med færre arbeidsledige i tiden fremover.
Disse medlemmer mener at særregelen
for personer over 64 år ikke skal endres.
Disse medlemmer påpeker at personer
over 64 år, som ikke kommer tilbake i arbeid, vil bli presset til
å pensjonere seg eller søke uførestønad.
Disse medlemmer konstaterer at
ferske tall fra annonseportalen rubrikk.no, viser en klar oppgang
i flere av bransjene som ble hardest rammet under finanskrisen.
Tallene underbygger enn merkbar oppsving de siste månedene i både industrien
og byggenæringen, men også innen bank- og finansnæringen.
Disse medlemmer viser til at
antall registrerte ledige stillinger pr. 1. november 2010 er på 21 406
stillinger, jf. tall fra rubrikk.no.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at man fører en arbeidsmarkedspolitikk, nærings-,
skatte- og avgiftspolitikk som stimulerer til at flere kommer i
arbeid, og at flest mulig av de ledige stillingene kan besettes,
noe som igjen vil bety en merkbar reduksjon i den registrerte arbeidsledigheten.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2011 der kap. 2541 reduseres med 990
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at folketrygdloven, hvor
ett av kriteriene for rett til dagpenger er at man tar imot det
arbeidstilbudet som tilbys, uansett sted i landet. Disse
medlemmer peker samtidig på at unntaksbestemmelsen, som
vektlegger økonomiske og sosiale forhold, benyttes i en slik grad
at det kan oppfattes som hovedregel. Det er viktig å sørge for at
sanksjonsregleverket praktiseres i tråd med det som skal være folketrygdlovens
hovedregel. Sanksjonsregelverket synes å føre til mer aktiv jobbsøking
først og fremst ved at dagpengemottakerne vet at de kan miste dagpengene
dersom de uten rimelig grunn nekter å ta tilvist arbeid eller tiltak mv.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om en systematisk gjennomgang
av sanksjonsbruken i forhold til dagpenger ved arbeidsledighet,
med tanke på større utnyttelse av mobilitetskriteriet. »