Jeg viser til brev av 15. september d.å. om
ovennevnte representantforslag, der det i alt fremmes 16 forslag.
Jeg vil innledningsvis understreke nødvendigheten
av en helhetlig, samordnet og human kriminalpolitikk for å ivareta
de verdier og goder vi tross alt har i vårt land. Publikum kan i
stor grad bevege seg trygt overalt. Faren for å bli utsatt for alvorlig
kriminalitet er relativt lav sammenliknet med i mange andre land.
Dette er goder som vi ikke må glemme, når vi i flere sammenhenger
- med rette - setter søkelyset på forhold som skaper utrygghet.
Det skal ikke herske tvil om at Regjeringen
har som mål å skape et tryggere og mer rettferdig samfunn med økt
livskvalitet for det enkelte menneske. Dette arbeider vi for innen
alle sektorer, også når det gjelder bekjempelse av kriminalitet.
Arbeidet med å forebygge kriminalitet er viktig både for å sikre
befolkningens trygghet, men også av hensyn til de barn og unge som
er i ferd med å utvikle en kriminell karriere.
Kriminalitetsbekjempelsen skal skje på grunnlag av
to hovedpilarer. Vi må jobbe for å forebygge at kriminaliteten i
det hele tatt skjer, og da særlig med innsats rettet mot barn og
ungdom. Det er bedre for alle parter om vi kan forebygge i stedet for
å måtte reparere når skaden er skjedd. Samtidig er det viktig med
gode etterfølgende tiltak når kriminalitet først har funnet sted.
Dette sikrer vi blant annet gjennom god etterforskning, iretteføring,
treffende straffereaksjoner og oppfølging av lovbrytere.
I representantforslaget sies det innledningsvis
at det ikke er tatt nødvendige grep for at alle barn og unge som
begår lovbrudd, møtes med en tydelig reaksjon. I den sammenheng
vil jeg nevne at det i 2007 ble nedsatt et utvalg som ble bedt om
å utrede hvilke tiltak samfunnet bør ha til rådighet for personer
mellom 15 og 18 år som begår alvorlig eller gjentatt kriminalitet.
Utvalgets rapport (NOU 2008:15 barn og straff) forelå i oktober
2008. I arbeidet med oppfølgingen av utredningen utarbeider departementet
en lovproposisjon med en meldingsdel som skal legges frem for stortinget
våren 2011. Proposisjonen skal inneholde regjeringens politikk for
en helhetlig og samordnet bekjempelse av barne- og ungdomskriminalitet,
og skal forankres i et helhetlig, individrettet system for reaksjonsfastsettelse
og oppfølging som skal omfatte forebygging av ny kriminalitet.
Forslagsstillerne har fremmet en rekke forslag
i Dokument 8:159 S (2009–2010). Flere av forslagene har jeg gitt
mitt syn på i Stortinget tidligere. Jeg finner det derfor mest hensiktsmessig
å gi følgende kommentarer til forslagene:
Stortinget ber Regjeringen
legge til rette for at det etableres et forpliktende SLT-samarbeid
i alle kommuner(…) og avhjelpe praktisering av taushetspliktsregelverket
m.v.
For å spre SLT-modellen har Justis- og politidepartementet
de siste årene bevilget 5 millioner kroner i såkalte stimuleringsmidler
for å lette oppstart av SLT-arbeide og drift i de første to-tre årene.
Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) står for søknadsbehandlingen.
Nytt i 2010 er at KRÅD har samarbeidet med Helse-
og omsorgsdepartementet, som har disponert 8 millioner kroner til
lokalt, rusforebyggende arbeid. Disse støttebeløpene har langt på
vei sammenfallende formål og blir nå derfor sett under ett. Det
betyr at det i år har vært 13 millioner kroner til utdeling. Saksbehandling
har vært forestått av KRÅD, i samarbeid med Helse- og omsorgsdirektoratet.
Jeg anser det ikke hensiktsmessig å gjøre SLT-samarbeidet
til en obligatorisk, kommunal tjeneste. Til det er kommunene for
ulike, blant annet størrelsesmessig. I noen kommuner har man funnet
gode samarbeidsmodeller mellom kommune, politi, næringsliv og frivillige,
uten at de nødvendigvis følger SLT-prinsippene fullt ut.
Det er viktig at SLT-modellen ses i sammenheng med
politirådene som er innført de siste årene. Etter oppstarten av
politirådene i 2007 er det nå etablert politiråd i om lag 300 kommuner.
I august i fjor la regjeringen frem den kriminalitetsforebyggende
handlingsplanen ”Gode krefter” med 35 tiltak for økt trygghet. Flere
av tiltakene dreier seg om hvordan SLT-modellen og politiråd kan
utvikles og det lokale arbeidet oppmuntres.
Når det gjelder spørsmålet om praktisering av taushetsplikt,
viser jeg til tiltak 29 i ”Gode krefter”, om at regelverk og praktisering
av informasjonsplikt og taushetsplikt skal gjennomgås.
Stortinget ber regjeringen
sørge for at det utredes egnede målkriterier for forebyggende arbeid
innenfor politi, kriminalomsorg mv.
I juni 2010 nedsatte jeg en arbeidsgruppe for
å utarbeide forslag til målekriterier for politiets og andre myndigheters
kriminalitetsforebyggende arbeid. Arbeidsgruppen er en oppfølging
av tiltak 6 i Regjeringens kriminalitetsforebyggende handlingsplan
”Gode krefter” (”Bedre måling av politiets forebyggende arbeid”),
og av stortingets behandling av politirollemeldingen (jf. St. meld.
nr. 42 (2004–2005) samt Innst. S. nr. 145 (2005–2006)), der komiteen
ber regjeringen se på muligheten for å innføre målekriterier for
det forebyggende arbeidet.
Arbeidsgruppen ledes av KRÅD v/rådsleder Odd
Einar Dørum og består av deltakere fra Helse- og omsorgsdirektoratet,
Politidirektoratet og Majorstua, Manglerud og Sarpsborg politistasjoner.
KRÅD er sekretariat for arbeidsgruppen.
Politidirektoratet har nedsatt en annen arbeidsgruppe
med oppgave å utrede politiets målekriterier. Det er opprettet dialog
mellom denne gruppen og den førstnevnte. Arbeidsgruppen skal overlevere
sin rapport til meg i løpet av året.
I forbindelse med tilbakeføringsgarantien i
kriminalomsorgen skal det utarbeides målekriterier for løslatelses-
og tilbakeføringsarbeidet. Dette skal knyttes tett opp til, og være
en del av, kriminalomsorgens ordinære kvalitetssikringssystem.
Stortinget ber Regjeringen
legge til rette for at den enkelte skole har sin egen politikontakt.
Politiet skal være kunnskapsstyrt, også i arbeidet med
barn og unge. Politiets samarbeid med andre aktører, herunder skolen,
er viktig for å sikre mest mulig treffsikre og koordinerte tiltak.
For å bidra til et best mulig kunnskapsgrunnlag for det tverrfaglige
samarbeidet, skal politidistriktene gjennomføre egne analyser av
barne- og ungdomskriminaliteten. Som et eksempel på slike analyser
kan nevnes Oslo politidistrikts og Oslo kommunes årlige SALTO-rapport.
Skolens kunnskap om utfordringer i og utenfor skolen er viktig i
slike analyser. På bakgrunn av disse analysene settes det inn relevante
tiltak.
Jeg ser det som naturlig at det lokale politiets
samarbeid med skolen gjennomføres i henhold til SLT-modellen og/eller
gjennom politirådene. Alle politidistrikter har en forebyggende
koordinator som har et særlig ansvar for å koordinere politiet i
den tverretatlige innsatsen.
Stortinget ber Regjeringen
øke erstatningssatsene for foreldres ansvar ved skade forvoldt av
barn m.v.
Jeg viser til at spørsmålet om å øke erstatningssatsene
for foreldres ansvar for skade voldt av barn i skadeserstatningsloven
ble tatt opp i dok 8: 4 (2007–2008) fra stortingsrepresentantene
Elisabeth Aspaker, André Oktay Dahl, Jan Tore Sanner, Kari Lise
Holmberg og Peter Skovholt Gitmark om bedre forebyggende tiltak, tidligere
og tydeligere reaksjon overfor barn og unge som er i risikosonen
for å utvikle en kriminell løpebane. I mitt svarbrev til justiskomiteen 20. november
2007, som er vedlagt Innst. S. nr. 65 (2007–2008), har jeg gjort
rede for dette spørsmålet.
I mitt brev 20. november 2007 til justiskomiteen uttalte
jeg at jeg ved en anledning ville ta initiativ til å se nærmere
på om beløpsgrensen bør heves. Jeg har etter en nærmere vurdering
kommet til at det ikke er grunn til å ta initiativ til en heving
av beløpsgrensen nå.
Stortinget ber Regjeringen
fremlegge sak om etablering av obligatorisk tilbud om konfliktrådsbehandling
i alle saker med barn under 15 år.
Jeg vil innledningsvis si meg enig med forslagsstillerne
i at konfliktrådene utgjør en viktig del av rettspleien og at de
er et godt supplement til ordinær behandling i rettsvesenet.
Regjeringen arbeider derfor for å styrke og
videreutvikle konfliktrådsordningen og er særlig opptatt av bruken
av konfliktråd for unge lovbrytere. Konfliktrådene er siden 2005
styrket med til sammen 12 millioner kroner, herunder 5 millioner
i 2010 til videreutvikling av oppfølgingsteam og ungdomsstormøter.
Når det gjelder etablering av et eventuelt obligatorisk
tilbud om konfliktrådsbehandling i alle saker med barn under 15
år, viser jeg til at det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal gjennomgå lov
om megling i konfliktråd av 15. mars 1991 nr. 3 (konfliktrådsloven)
og vurdere tiltak for hvordan bruken av konfliktråd kan økes.
På grunn av det pågående arbeidet med gjennomgang
av konfliktrådsloven og andre berørte lover, ser jeg det som hensiktsmessig
å avvente rapport fra den eksterne arbeidsgruppen før vi tar endelig
stilling til spørsmålet om obligatorisk tilbud.
For øvrig ber forslagsstillerne om at tilbud
om konfliktråd etableres i alle kommuner. I den forbindelse vil
jeg orientere om at megling i konfliktråd allerede er tilgjengelig
for alle i samtlige norske kommuner.
Stortinget ber Regjeringen
legge til rette for mentorordning for kriminelle barn også under den
kriminelle lavalder.
Jeg viser til følgende tiltak i den kriminalitetsforebyggende
handlingsplanen ”Gode krefter”:
Tiltak 22 om å legge
til rette for nasjonal spredning av ”Oppfølgingsteam”
Tiltak 23 om utarbeidelse av forslag til
lov- og praksisendringer for å sikre god og tett oppfølging av unge
lovbrytere som har begått alvorlig kriminalitet, og
Tiltak 24 om mentorstøtte – kunnskapsstatus
og veileder.
Barn under den kriminelle lavalder (15 år)
kan ikke straffes. Det betyr ikke at vi ikke har tiltak som kan
settes i verk dersom barnets omsorgspersoner samtykker til det.
Det ligger ikke aldersbegrensninger i de ovennevnte ordningene, de
er etablert for å brukes overfor unge lovbrytere i de tilfeller
det er behov for det.
Stortinget ber Regjeringen
legge til rette for at det kan gjennomføres samtykket rustesting
på skolene m.v.
Samtykkebasert rustesting av skoleelever er allerede
tillatt. Det må foreligge et frivillig og informert samtykke fra
eleven som omfatter alle sider av testopplegget. Den enkelte skole
som vil foreta rustesting må sørge for at de har et godt system
som sikrer at rustestingen foregår forsvarlig.
Stortinget ber Regjeringen
foreta en kritisk gjennomgang av hvorvidt det offentlige tjenestetilbudet
og hjelpeapparatet i det hele tatt er tilpasset yngre gutter i ulike
gråsoner m.v.
En tidlig oppfølging av særlig utsatte barn
er viktig, og en rekke av tiltakene i ”Gode krefter” gjelder tilpasset
oppfølging av utsatte barn og unge. Jeg vil også vise til ”Flatø-utvalget”
som i desember i fjor leverte sin utredning om bedre samordning
av tjenester for utsatte barn og unge til Barne-, likestillings-
og inkluderingsministeren. Utvalgets forslag ble presentert i NOU 2009:
22 ”Det du gjør, gjør det helt”, som nylig har vært på høring. Høringsfristen
var 1. september d.å., og saken er nå til behandling i Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet hvor den vil følges opp videre i samarbeid
med berørte departementer.
Stortinget ber Regjeringen
bidra til at politiet i større grad bortviser også barn og unge
under 18 år fra sentrumsområder.
Dette er vi allerede i gang med. Jeg viser
igjen til handlingsplanen ”Gode krefter” hvor det blant annet er
presisert at: ”Påtalemyndigheten kan forby personer under 15 år
å oppholde seg på et bestemt sted dersom det er grunn til å tro
at de begår lovbrudd der. Dette er en relativt enkel og lite inngripende
måte å forebygge kriminalitet på, og som bør kunne nyttes i større
utstrekning enn i dag overfor enkeltungdommer i faresonen.”
Stortinget ber Regjeringen
sørge for at det utformes en nasjonal, forebyggende dopinglovgivning.
I juni i år overleverte Stoltenberg-utvalget
sin rapport om narkotika til Helse- og omsorgsministeren. Denne
rapporten vil nå følges opp, og skal blant annet sendes ut på høring.
Jeg vil avvente den videre oppfølgingen av utvalgets rapport, og
eventuelle nye føringer i statsbudsjettet for 2011, før jeg eller
andre i regjeringen lover nye tiltak på rusfeltet.
Stortinget ber regjeringen
ta initiativ til etablering av tilskuddsordninger til bruk for lokale
bedrifter som vil inngå samarbeid med barnevernet om å tilby arbeidstrening
m.v.
Jeg har forhørt meg med Barne-, likestillings
og inkluderingsministeren som er rette adressat for dette spørsmålet.
Dette fremstår i utgangspunktet som et interessant forslag, dersom
det utarbeides en plan for oppfølging knyttet opp mot det ordinære
kvalifiseringsløpet. Vi ser imidlertid at tiltak som omfatter arbeidstrening
og /eller alternativ opplæring for ungdommer ofte har kortsiktig
gevinst. Utfordringen ligger i at mange av ungdommene dropper ut
igjen etter kort tid. Jeg vil derfor understreke betydningen av
tilrettelagt og vedvarende oppfølging av denne ungdomsgruppen over
til utdanning eller arbeid i et ordinært kvalifiseringsløp.
Stortinget ber regjeringen
sørge for at det utarbeides en særskilt og helhetlig strategi for
å bekjempe misbruk av khat i enkelte minoritetsgrupper.
Jeg viser til svar vedr. forslag X om videre
arbeid på rusfeltet.
Stortinget ber regjeringen
sørge for at konfliktrådet og frivillige organisasjoner (…), nyttes
i større grad.
Jeg viser til min kommentar til deres forslag
V, samt følgende tiltak i ”Gode krefter”:
Tiltak 20 om styrking
av kompetansen om skolemegling
Tiltak 21 om økt bruk av konfliktråd for
lovbrytere mellom 15 og 18 år
Tiltak 27 om videreutvikling av frivillig
sektors rolle i politiråd og SLT, og
Tiltak 28 om videreutvikling av næringslivets rolle
i politiråd og SLT.
Stortinget ber regjeringen
sørge for at det etableres flere særskilte tiltak for barn og unge med
rusproblemer m.v.
Jeg viser til svar vedr. forslag X om videre
arbeid på rusfeltet.
Stortinget ber regjeringen
vurdere hvorvidt narkotikaomsetningen som har yngre mennesker som
målgruppe, eller foretas ved skoler og idrettsanlegg, bør straffes
strengere enn i dag.
Både etter gjeldende straffelov og etter straffeloven
2005, som ennå ikke har trådt i kraft, straffes narkotikaforbrytelser
med alt fra bøter til fengsel i 21 år. Strafferammene er blitt grundig
vurdert i arbeidet med straffeloven 2005, og departementet og Stortinget
har funnet det hensiktsmessig å videreføre disse i 2005-loven. Ved
den nærmere straffutmålingen er domstolene gitt et vidt spillerom,
og vil i straffskjerpende retning kunne legge vekt på at salg er rettet
mot unge. I den forbindelse er det i straffeloven 2005 § 77 bokstav
h uttrykkelig angitt at det er straffskjerpende dersom overtredelsen
”har rammet personer som er forsvarsløse”. Dette omfatter bl.a.
salg av narkotika til små barn, jf. Ot.prp. nr. 8 (2007–2008) side
271. Jeg ser på denne bakgrunn ikke behov for særskilte regler om
salg til unge, og har tillit til at domstolene legger seg på et
riktig straffenivå i slike saker.
Jeg viser for øvrig til svar vedr. forslag X
om videre arbeid på rusfeltet.
Stortinget ber regjeringen
fremlegge forslag som sikrer at barnevernsinstitusjoner gjennomfører
en konsekvent nulltoleranse mot bruk av rusmidler.
Det er allerede nulltoleranse for bruk av rusmidler
i barnevernsinstitusjonene.
Barnevernloven og forskrift om rettigheter og bruk
av tvang under opphold i barneverninstitusjoner (rettighetsforskriften)
inneholder bestemmelser som ivaretar den enkelte beboers personlige
integritet og rettsikkerhet under oppholdet. Det gis også bestemmelser
om hvilke tvangstiltak institusjonen kan benytte. Felles for all
bruk av tvang er at den må baseres på en individuell og konkret
vurdering.
Det gis adgang til å hindre og forebygge bruk
av rusmidler, gjennom å kontrollere post, foreta kroppsvisitasjon
og ransake rom og eiendeler dersom institusjoner har begrunnet mistanke
om at ungdommen oppbevarer rusmidler. Rusmidler som blir funnet
beslaglegges. For ungdom som er atferdsplassert kan det også nedlegges
forbud mot besøk eller bruk av telefon eller andre elektroniske
kommunikasjonsmidler, dersom dette er nødvendig av hensyn til behandlingsopplegget.
Videre kan det tas urinprøver i enkelte nærmere angitte tilfeller.
Institusjonen kan også begrense ungdommens adgang til å forlate
institusjonen i den utstrekning dette er nødvendig ut fra formålet
med plasseringen. Dersom institusjonspersonalet har mistanke om
at en ungdom er påvirket av rus, er det personalets oppgave å skjerme
andre beboere på institusjonen.