Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet, lederen Anders Anundsen, Terje Halleland og Ulf Erik Knudsen, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Ola Borten Moe, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, vil vise til at helt siden den kalde krigens slutt har verdenssamfunnet samarbeidet med Russland og andre postsovjetiske stater både for å sikre og fjerne materiale fra kjemiske, biologiske og kjernefysiske våpen. Komiteen vil videre vise til at ikke-spredningsregimet oppfatter Kolahalvøya som det området i verden der nukleært og spaltbart materiale representerer den største trusselen mot sikkerhet og miljø. Her finnes verdens største konsentrasjon av atominstallasjoner, brukt brensel og atomreaktorer, noen av dem i kondemnerte og utrangerte atomubåter. Komiteen har merket seg at konsentrasjonen av både sivile og militære atominstallasjoner og radioaktive kilder er svært høy i Nordvest-Russland. Området inneholder bl.a. store lagre med flytende radioaktivt avfall, som er uforsvarlig lagret.

Komiteen vil bemerke at i tillegg til den risikoen dette materialet representerer for helse og miljø, er dårlig sikret spaltbart materiale en trussel i et sikkerhets- og ikke-spredningsperspektiv.

Komiteen viser til Innst. 346 S (2009–2010), jf. Meld. St. 11 (2009–2010) Samarbeidet med Russland om atomvirksomhet og miljø i nordområdene fra 9. juni i år, der en enstemmig utenriks- og forsvarskomité sier at:

«Komiteen merker seg at atomsikkerhetssamarbeidet med Russland i det vesentligste beskrives som en suksesshistorie, der den norske innsatsen over tid har vært konsentrert om to hovedmålsettinger:

• Bidra til å redusere risikoen for alvorlige ulykker og radioaktiv forurensning

• Bidra til å hindre at radioaktivt og spaltbart materiale kommer på avveier

Komiteen viser videre til at Norge i perioden 1995–2010 har bevilget om lag 1,5 mrd. kroner til atomsikkerhetsarbeidet., og at de siste årene har bevilgningene ligget på 90-100 millioner kroner årlig med prioritert innsats mot følgende fire hovedområder:

• opphugging av utrangerte atomdrevne ubåter fra Nordflåten,

• fjerning av radioaktive kilder i fyrlykter og sjømerker langs den nordvest-russiske kysten og ved Østersjøen, og erstatning av disse med solteknologi,

• infrastrukturtiltak som forbereder sikring og fjerning av de store mengdene brukt kjernebrensel ved den nedlagte servicebasen i Andrejevbukta, ca seks mil fra grensen mot Norge,

• samarbeid mellom norske og russiske tilsyns- og forvaltningsmyndigheter.

Komiteen er fornøyd med resultatene av den norske innsatsen på disse områdene, og at denne innsatsen har medvirket til økt innsats fra russisk side og andre lands myndigheter.»

Komiteen vil slutte seg til utenriks- og forsvarskomiteens merknader.

Komiteen mener det er viktig at det er etablert et bredt internasjonalt engasjement for å bidra til å løse de mange og kostnadskrevende atomproblemene i Nordvest-Russland. Komiteen har merket seg at toppmøtet i Washington i april i år om kjernefysisk sikkerhet vedtok en erklæring om å sikre alt sensitivt kjernefysisk materiale i løpet av fire år. Komiteen mener at Norges samarbeid med Russland utgjør en viktig komponent i arbeidet for å nå dette målet, både når det gjelder sivile og militære sektorer, brukt kjernefysisk brensel og radioaktive kilder.

Komiteen vil også vise til sluttdokumentet fra Tilsynskonferansen for Ikke-spredningsavtalen (NPT) i New York i mai i år.

Komiteen vil videre vise til at det har vært et viktig prinsipp for samarbeidet om atomsikkerhet at hovedansvaret for å håndtere utfordringene må ligge på russisk side. Større russisk engasjement har etter hvert preget utviklingen av samarbeidet. Komiteen vil peke på at G8-landene i 2002 opprettet det globale partnerskap mot spredning av masseødeleggelsesvåpen og nukleært materiale, etter et initiativ fra de amerikanske senatorene Sam Nunn og Richard Lugar. Dette internasjonale samarbeidet, der mange land bidrar betydelig, har Nordvest-Russland som et av de prioriterte områdene og har et tidsperspektiv fram til 2012.

Komiteen mener Riksrevisjonens undersøkelse gir en god sammenstilling av de utfordringene og oppgavene vi står overfor i atomsikkerhetssamarbeidet med Russland. Undersøkelsen omfatter de viktigste satsingsområder i Utenriksdepartementets handlingsplan for atomsaker fra 2005 og gir en god faktabeskrivelse av arbeidet og får samtidig frem kompleksiteten og mangfoldet i atomsikkerhetsarbeidet. Komiteen er tilfreds med at sikkerheten ved kjernekraftverket er forbedret og at russiske myndigheter i langt større grad tar sikkerhetsaspektet på alvor. Tilsyn og kontroll av virksomheten er sterkt endret i positiv retning i perioden 1993–2009.

Komiteen vil også vise til at norske tiltak for sikker håndtering og lagring av brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall har virket og at målene for de norskfinansierte prosjektene i all hovedsak er nådd. Komiteen er i den forbindelse tilfreds med at samarbeidet mellom Statens strålevern og russiske tilsynsmyndigheter har ført til at forskrifter relatert til strålevern, sikkerhet og miljøaspekter er implementert i det russiske systemet. Det tette samarbeidet har ført en sikrere og mer miljøvennlig gjennomføring av de norske prosjektene og vil være nyttig for håndtering av kjernebrensel og radioaktivt avfall i mange år fremover.

Komiteen har merket seg at det gjenstår en del utfordringer. Særlig gjelder dette fjerningen av det brukte brenselet og det radioaktive avfallet fra den gamle militærbasen i Andrejevbukta. Borttransporteringen som skal starte i 2013 kan medføre økt risiko for radioaktiv forurensing. I tillegg er det et åpent spørsmål hvor russiske myndigheter vil lagre radioaktivt avfall i fremtiden. Komiteen er fornøyd med at spørsmålet følges opp i den norsk-russiske atomkommisjonen.

Norge har finansiert opphugging av fem av 120 reaktordrevne utbåter som måtte hugges opp i Nordvest-Russland. Det radioaktive avfallet fra blant annet ubåtopphuggingsprosjektet skal lagres i et lagringsanlegg i Sajdabukta. Denne løsningen kan i fremtiden utgjøre et problem fordi det ikke er klart hva slags avfall lagringsanlegget i Sajda er konstruert for. Komiteen har merket seg at Utenriksdepartementet er innforstått med dette. Komiteen har også merket seg at departementet skal foreta en bred evaluering i samarbeid med britiske myndigheter om prosjekter knyttet til opphugging av ubåter etter at arbeidet med det siste norskeide opphuggingsprosjektet er sluttført.

Komiteen vil vise til at prosjektet med å skifte ut radioaktive batterier fra fyrlykter, med solcellepaneler anses som svært vellykket fra norske så vel som russiske myndigheter.

Komiteen har merket seg at Utenriksdepartementet mener det på sikt vil være behov for en rapport om Norges innsats i Nordvest-Russland som helhet. Komiteen er enig med departementet i at internasjonalt samarbeid fortsatt vil være påkrevd.

Komiteen viser i den forbindelse til Innst. 346 S (2009–2010), jf. Meld. St. 11 (2009–2010), der en enstemmig utenriks- og forsvarskomité sier at:

«Komiteen er enig i at norske bidrag utover 2012 mer og mer må knyttes til myndighetssamarbeid og samarbeid om miljøovervåking og beredskap, samtidig som norsk innsats i større grad enn tidligere må sees i et internasjonalt perspektiv og fortrinnsvis samordnes med prioriteringene til andre samarbeidsland. Komiteen gir sin tilslutning til at norsk innsats de nærmeste årene skal fokusere på utfordringene i Andrejevbukta, ferdigstilling av fyrlyktprosjektene, opplærings- og informasjonstiltak i kjernekraftsektoren og et bredt myndighetssamarbeid innenfor tilsyn, beredskap, miljøovervåking og sikkerhet for arbeiderne.»

Komiteen vil slutte seg til dette.

Komiteen er tilfreds med at departementet og prosjektledere er bevisste på korrupsjonsrisikoen i Russland og at departementet fra og med 2008 har tatt inn et nytt avsnitt i departementets tilskuddsbrev som vil bidra til å motvirke korrupsjon og uregelmessigheter. Komiteen er også tilfreds med at et eget regelverk hvor risikovurderinger og tiltak for å motvirke korrupsjon er utarbeidet i forbindelse med gjennomgangen av tilskuddsforvaltningen i departementet.

I undersøkelsen kommer det fram at Riksrevisjonen mener det er nødvendig med bedre samarbeid mellom norske og russiske myndigheter om overvåking av og beredskap mot radioaktiv forurensing. Komiteen er enig i at overvåking av og beredskap mot radioaktiv forurensing er av stor betydning. Komiteen har merket seg at Utenriksdepartementet vil ta med seg Riksrevisjonens merknader i sitt arbeid med å heve kvaliteten i atomsikkerhetssamarbeidet med Russland.

Komiteen vil bemerke at Norges langvarige samarbeid med Russland innenfor atomsikkerhet er en viktig del av det bilaterale forholdet til Russland og at det er i norsk interesse å ha et nært samarbeid med Russland på dette området.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til boken «Nordområdene – hva nå?» (Geir Hønneland og Lars Rowe 2010) fra Fridtjof Nansens Institutt hvor det opplyses om at Norge i perioden 1993 til 2007 har brukt om lag 3 mrd. kroner på prosjektsamarbeid med Russland, hvorav vel 1 mrd. kroner har gått til atomsikkerhet. Disse medlemmer har merket seg at det i boken slås fast at en rekke av disse prosjektene anses ikke å ha hatt de tilsiktede resultater. Det vises blant annet til at renseanlegget for lavradioaktivt flytende avfall i Murmansk aldri kom i gang, at rensingen av nikkelverket i Petsjenga aldri ble noe av og at norsk støtte til kjernekraftverket på Kolahalvøya bidro til at russiske myndigheter forlenget levetiden til den eldste reaktoren til tross for at forutsetningen for støtten var at dette ikke skulle skje.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil understreke at ulykker og forurensning på dette området kan ha vesentlige konsekvenser for befolkningens helse og sikkerhet, miljø og næringsinteresser også i Norge. Disse medlemmer viser til at Riksrevisjonen stiller spørsmål ved om de etablerte norsk-russiske samarbeidsorganene og praktiseringen av de bilaterale avtalene, på en betryggende måte løser de utfordringene en står overfor med hensyn til overvåking og varsling i atomsikkerhetsarbeidet i Nordvest-Russland. Disse medlemmer deler Riksrevisjonens bekymring og forutsetter at dette følges opp.

Disse medlemmer vil videre påpeke at det er et problem for miljøovervåkingssamarbeidet at berørte norske myndigheter ikke har fått adgang til de viktigste områdene og anleggene på russisk side for å kunne gjennomføre felles miljøundersøkelser. Disse medlemmer vil videre påpeke at undersøkelsen viser at det i begrenset grad er blitt gjennomført konkrete tiltak for overvåking av miljøet, blant annet blir kjente radioaktive kilder til havs i liten grad overvåket. Disse medlemmer har merket seg og slutter seg til Riksrevisjonens vurdering om at det er av stor betydning at de planlagte felles toktene ikke begrenses til tidligere undersøkte områder, men omfatter alle viktige kilder til radioaktiv forurensning i de nordlige havområder.

Disse medlemmer vil understreke nødvendigheten av å ha streng kontroll med bruken av midler til de ulike prosjekter, slik at muligheten for eksempelvis dobbeltfinansiering av prosjektene reduseres.