Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen
Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald
T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Svein Flåtten, Frank Bakke-Jensen
og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil
Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig
Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til Representantforslag 132
S (2009–2010) fra stortingsrepresentantene Frank Bakke Jensen og
Elisabeth Røbekk Nørve om kvoteåret.
Komiteen viser til brev av 16. juni
2010 (vedlagt) fra statsråd Lisbeth Berg-Hansen vedrørende Representantforslag
8:132 S (2009–2010). Statsråden påpeker at:
«en endring av kvoteåret for torsk og hyse forutsetter
enighet mellom Norge og Russland, ettersom disse bestandene forvaltes
gjennom Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjonen. Kvotefastsettelsen
bygger videre på råd fra Det internasjonale havforskningsrådet (ICES),
og en endring av kvoteåret kan være krevende å passe inn med et
omfattende og etablert system for rådgivningen. Samtidig må et annet
kvoteår vurderes i et biologisk perspektiv før en eventuell implementering.
Dette er således et forslag som vanskelig kan innføres ensidig fra
norsk side. Endring i kvoteåret vil videre ha betydning for alle
andre forhandlinger som Norge deltar i.»
På bakgrunn av dette, anser komiteens
flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, at å endre kvoteåret vil være en lang
og krevende prosess og at endringer vil ha betydning for de land
som Norge forhandler med. På bakgrunn av dette er flertallet enig
i vurderingene om at bifangstordningen er et godt tiltak for å øke
fangsten av torsk, hyse og sei på høsten og at dette vil bidra til
jevnere levering over året og økt aktivitet på høsten. Flertallet har
merket seg at statsråden i brev av 16. juni 2010 ønsker å arbeide
videre med disse spørsmålene og vil invitere næringen til å komme
med innspill med sikte på å sikre at de tiltak som iverksettes er både
treffsikre og rasjonelle.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at forslagsstillerne
mener det er rom for forbedringer i praksisen knyttet til reguleringen av
kvoteåret, noe disse medlemmer er enige i. Disse
medlemmer har merket seg at forslagsstillerne har fått innspill
på at kvoteåret bør starte 1. september. En slik justering mener forslagsstillerne
vil frigjøre tilgjengelig kvote til et godt betalende høstmarked,
samt at man får kvantumstoppen på vinterfisket midt i kvoteåret. Disse
medlemmer har videre merket seg at forslagsstillerne peker
på at dette også gir tilgjengelig torskekvote til bifangst, slik
at man får fisket opp andre arter som hyse og sei.
Disse medlemmer viser til at
det fremmes forslag om å be regjeringen legge frem en sak om endring
i kvoteåret, for å oppnå større fleksibilitet, effektivitet og tilpasning
til markedets ønske om fersk fisk året rundt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
forslagsstillernes intensjon i å kunne få til en bedre utnyttelse
av fiskebestandene og ikke minst ønsket om å få til en bedre ordning
hva gjelder å få en bedre fordeling av fisket gjennom hele året.
Forslagsstillerne viser til at dersom en endrer kvoteåret slik at
dette starter 1. september så vil en kunne levere torsk til et godt
betalende fersk filétmarked over en lengre periode. Disse
medlemmer mener at dersom en skal endre kvoteåret så er
det viktig at man tar aktørene i fiskerinæringen med på råd slik
at det gode ikke blir det bestes fiende. Det er med andre ord viktig
at man ser hele fiskerinæringen under ett, og ikke bare fokuserer
på ett spesielt fiskeri, dersom man skal foreta denne typen endringer.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen, sammen med aktørene
i fiskerinæringen på fisker- og kjøpersiden, vurdere både justering
av kvoteåret samt økt kvoteomsetning til bifangst som virkemidler for
å jevne ut landingene av torsk, og eventuelt andre fiskeslag, over
året og fremme forslag i tråd med dette i løpet av våren 2011.»
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
understreke at når Høyre 11. mai i år (2010) fremmet forslag om
kvoteåret, var det på bakgrunn av innspill fra det norske fiskerimiljøet. Disse medlemmer er
glade for at komiteen er enig i at det er rom for forbedringer i
praksisen knyttet til reguleringen av kvoteåret.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere både justering
av kvoteåret samt økt kvoteavsetning til bifangst som virkemidler
for å jevne ut landingene av torsk over året og komme tilbake til
Stortinget på egnet måte.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til statsråd Lisbeth Berg-Hansens svarbrev
av 16. juni 2010, hvor det blant annet fremkommer at «en endring
av kvoteåret for torsk og hyse forutsetter enighet mellom Norge
og Russland». Disse medlemmer vil understreke at
en endring av kvoteåret også er gjenstand for debatt innen pelagisk
sektor, også her med de forskjellige sesongfiskeriene som begrunnelse.
At hovedutfordringen ligger innen hvitfisksektoren, mener disse medlemmer statsråden
selv illustrerer på en god måte i innledningen av sitt svar: «I
dagens situasjon kan det være at fiskerne ikke tar sjansen på å
utsette fangsten til høsten, da det kan oppstå forhold som gjør
at de ikke er i stand til å fiske opp kvoten». Disse medlemmer mener de
«forhold» som har oppstått de siste år, har inntruffet som en følge
av departementets regulering av fiskeriene.
Disse medlemmer viser til kvoteårets
start sammenfallende med start på vintersesongen, krav om å være
ferdig med basiskvote før man kan delta i overregulering, og sist
men ikke minst at bifangstfisket starter i juni. Resultatet er at
fiskerne i praksis ikke har noe annet valg enn å ta opp kvoten så
fort som mulig. Alternativet er å gå glipp av store inntekter. Disse
medlemmer registrerer at denne reguleringens resultat er
i strid med departementets egen uttalte strategi om å kunne levere
fersk fisk til et godt betalende marked året rundt. Disse
medlemmer registrerer videre at man de siste årene har forsøkt forskjellige
modeller for å oppfylle departementets strategi. Distriktskvoteordning,
refordeling og bifangst har vært forsøkt; kvotebank og endring av
kvoteåret har vært nevnt. Distriktskvoteordning, refordeling og
bifangst har alle det til felles at de betinger et stort byråkrati
og/eller vanskeliggjør fiskernes og industriens mulighet til å planlegge
langsiktig for en markedsrettet drift.
Disse medlemmer mener
en fiskeripolitikk som i minst mulig grad opererer med kostnadsdrivende
og kompliserte reguleringer, samtidig som den ikke går på akkord
med kravet om bærekraftig forvaltning, er en forutsetning for økonomisk
bærekraft.
Disse medlemmer har merket seg
at statsråden i sitt svar viser til at en endring forutsetter enighet
mellom Norge og Russland. Under den norsk-russiske fiskerikommisjonens
møte i Svolvær denne høsten ble det stilt spørsmål fra FiskeribladetFiskaren
om problemstillingen med endring av kvoteår var tema?
Svaret fra departementets representant var at
så lenge dette ikke var norsk politikk var det heller ikke aktuelt
å ta det opp med russiske fiskerimyndigheter. Disse medlemmer vil
også ta med andre momenter når det kommer til problematikken rundt
dette med andre nasjoner. På russisk side opererer man nå med en
tildelingsperiode på 10 år for kvotene. Dette kombinert med det
mye omtalte gode forholdet mellom norske og russiske fiskerimyndigheter
bør muliggjøre en dialog om temaet. Det er også slik at Island,
som Norge også har et betydelig samarbeid med, starter kvoteåret
den 1. september. Disse medlemmer mener at kompleksiteten
i saken ikke umuliggjør men nødvendiggjør en grundig behandling.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
en endring av kvoteåret til 1. september vil muliggjøre slik tilpasning
og åpne for at begge aktørene kan hente ut merpris i markedet når denne
er tilgjengelig. Der det er gunstig, kan man også kombinere dette
med kvotebank.
Disse medlemmer vil understreke
at forslaget om å starte kvoteåret 1. september er drøftet med mange
aktører både på hav og land og møter liten motstand.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
om å endre kvoteåret slik at det starter 1. september. Dette for
å oppnå større fleksibilitet og tilpasning til markedets ønske om
fersk fisk året rundt.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter
seg til statsrådens vurdering og anbefaler at Dokument 8:132 S (2009–2010)
vedlegges protokollen.