Kontroll- og konstitusjonskomiteen vedtok i møte
12. oktober 2010 å igangsette forberedelser i en egen sak til Stortinget,
jf. Stortingets forretningsorden § 12 nr. 9 sjette ledd, om statsråd
Liv Signe Navarsetes og statsråd Terje Riis-Johansens forhold til
inhabilitet i forbindelse med pengegaver til Senterpartiet
Bakgrunnen var opplysninger i media om at Senterpartiet
hadde mottatt økonomisk støtte fra to offentlig eide kraftselskaper;
Eidsiva Energi AS og Troms Kraft AS, til valgkampen i 2009. Opplysningene
reiste spørsmål om hvordan informasjonen om støtten var blitt håndtert
av Senterpartiets statsråder og om partistøtten på noen måte hadde
påvirket statsrådenes embetsførsel.
Statsråd Liv Signe Navarsete ble 12. oktober 2010
tilskrevet om at komiteen hadde igangsatt forberedelser i en egen
sak til Stortinget.
Den 8. september 2010 publiserte Statistisk
sentralbyrå tall om finansiering av politiske partier i 2009. Av
statistikken fremgikk det at Senterpartiet hadde mottatt 500 000
kroner i støtte fra Eidsiva Energi og 200 000 kroner fra Troms Kraft.
Dagens Næringsliv publiserte en artikkel om pengegavene 9. september
2010. I artikkelen ble det opplyst at pengestøtten fra de to kraftselskapene
skulle gå til å promotere fornybar energi. Det kom videre frem at
pengene skulle brukes til utarbeidelse av en rapport og til en del
seminarvirksomhet om fornybar energi. Det ble også opplyst at begge
kraftselskapene er offentlig eid. Konsernsjef i Eidsiva Energi,
Ola Mørkved Rinnan, uttalte til avisen at «Dette var et konkret prosjekt
som vi støttet. Det hadde ikke vært aktuelt for oss å gi en generell
støtte til Senterpartiet». Dagens Næringsliv skrev i artikkelen
at de to kraftselskapene hadde flere store konsesjonssøknader til
behandling i Olje- og energidepartementet og i departementets underliggende
etat; Norges vassdrags- og energidirektorat. Ifølge artikkelen hadde
det ikke vært mulig å få opplyst hvorvidt statsråd Terje Riis-Johansens
habilitet hadde vært vurdert.
I løpet av den 9. september 2010 ble det klart
at det var ulovlig for Senterpartiet å motta pengegavene fra Eidsiva
Energi og Troms Kraft. Ifølge lov om visse forhold vedrørende de
politiske partiene (partiloven) av 17. juni 2005 nr. 102 kan politiske
partier ikke motta støtte fra offentlig organer. Partiloven § 17
nr. 3 lyder:
«Politiske partier kan ikke motta bidrag fra:
I en pressemelding 10. september 2010 opplyste Senterpartiet
at det under henvisning til reglene i partiloven var besluttet å
tilbakebetale støtten fra Eidsiva Energi og Troms Kraft.
I senere avisartikler og i nyhetsinnslag ble
det fokusert på om Senterpartiets statsråder hadde hatt kjennskap
til støtten fra de to kraftselskapene. Det kom blant annet frem
at samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa den 23. juni 2010
hadde utnevnt konsernsjef i Eidsiva Energi, Ola Mørkved Rinnan til
styreleder i Avinor AS. Utnevnelsen av ny styreleder i Avinor ble
drøftet i regjeringens underutvalg som består av statsminister Jens
Stoltenberg, leder for Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen, samt
Liv Signe Navarsete, leder for Senterpartiet.
Videre ble det i media trukket frem flere konsesjonssaker
som gjaldt de to kraftselskapene som hadde gitt støtte (TV2-nyhetene
14. september 2010). Blant annet ble Eidsiva Bioenergi AS gitt konsesjon
til utbygging av fjernvarmeanlegg i Gjøvik. Konsesjonen var opprinnelig
gitt til Daimyo Rindi Energi AS, men Eidsiva Bioenergi klaget. Daimyo
Rindi Energi valgte å trekke seg fra søknadsprosessen og konsesjon
ble deretter gitt til Eidsiva Bioenergi. Gjennom media ble det fremsatt
påstander om at Daimyo Rindi Energi under behandlingen av klagesaken
følte seg motarbeidet fra politisk hold og at dette var grunnen
til at selskapet trakk seg.
I en artikkel i VG 22. september 2010 ble det
opplyst at Liv Signe Navarsete ble kjent med den økonomiske støtten
fra kraftselskapene i mai 2009. Det kom videre frem at støtten fra
Eidsiva Energi fremgikk av Senterpartiets regnskap for 2009 – gjennom
en fotnote. Regnskapet ble behandlet på møte i Senterpartiets landsstyre 9. april
2010, der flere av partiets statsråder deltok. Også statssekretær
i Olje- og energidepartementet Sigrid Hjørnegård deltok på landsstyremøtet.
Terje Riis-Johansen deltok ikke.
Ved brev av henholdsvis 16. og 24. september 2010
ba Olje- og energidepartementet Justisdepartementets lovavdeling
vurdere statsråd Terje Riis-Johansens habilitet i saker som vedrører Eidsiva
Energi og Troms Kraft. Henvendelsen omfattet også statssekretær
Sigrid Hjørnegårds og politisk rådgiver Ivar Vigdenes’ befatning med
saker som involverte de to selskapene. Som vedlegg oversendte departementet
også flere partiinterne e-poster som omhandlet fornybarprosjektet.
Også Kommunal- og regionaldepartementet henvendte
seg til Lovavdelingen i brev av 24. september 2010 og ba om en habilitetsvurdering
av sin statsråd; Liv Signe Navarsete. Samme dato sendte Samferdselsdepartementet brev
til Lovavdelingen med anmodning om å vurdere habiliteten til samferdselsminister
Magnhild Meltveit Kleppa og tidligere samferdselsminister Liv Signe
Navarsete.
Av e-postene som var vedlagt oversendelsen fra Olje-
og energidepartementet, gikk det frem at daværende generalsekretær
i Senterpartiet, Ivar Egeberg, 8. desember 2008 hadde sendt en e-post
til Terje Riis-Johansen der han bl.a. skrev følgende:
«Jeg jobber med å finansiere valgkampen. Det er helt
håpløst for oss hvis vi ikke får inn litt penger til.
(...)
Bakgrunnen
for denne mailen er at jeg kan få til to bra saker hvis du kan sette
av en time til meg. Helst 2 ganger en time.
Det ene
er en gruppe som jobber med fornybar energi.»
Blant de vedlagte e-postene er det flere som omhandler
prosessen rundt utarbeidelse av rapporten om fornybar energi. Det
kommer blant annet frem i e-post fra Ivar Egeberg til Sigrid Hjørnegård
datert 6. mai 2009 og med tilhørende haler, at Sigrid Hjørnegård
bidro med innspill til rapporten. Som en del av denne e-postutvekslingen,
der også politisk rådgiver Jarand Felland i Olje- og energidepartementet
og politisk rådgiver i Landbruks- og matdepartementet Ane Kismul
var mottakere, fremgår det at Egeberg har skrevet at:
«Eidsiva og andre har vedtatt å bruke penger (minimum
650. hvorav en del går til kostnader som er brukt på rapporten).»
Ivar Egeberg videresendte 26. august 2009 en
e-postveksling med blant annet konsernsjefen i Eidsiva Energi, Ola
Mørkved Rinnan, der det fremgår at flere aktører var aktuelle til
å finansiere fornybarprosjektet, herunder Eidsiva Energi og Troms
Kraft. Mottakere av Egebergs e-post var politisk ledelse i Olje-
og energidepartementet; statsråd Terje Riis-Johansen, statssekretær Sigrid
Hjørnegård og politisk rådgiver Jarand Felland.
Lovavdelingen sendte svar til samtlige tre departementer
5. oktober 2010 og konkluderte i alle tre tilfeller med at statsrådene
ikke hadde vært eller var inhabile i de omspurte forholdene.
Komiteen besluttet 23. september 2010 å sende brev
med spørsmål om saken til statsråd Liv Signe Navarsete og statsråd
Terje Riis-Johansen. Beslutningen ble gjort med støtte fra komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Høyre, jf. Stortingets forretningsorden
§ 12 nr. 9 sjette ledd, som lyder:
«Komiteen kan dessuten foreta de undersøkelser i
forvaltningen som den anser nødvendig for Stortingets kontroll med
forvaltningen. Slik beslutning fattes av en tredjedel av komiteens medlemmer.»
Under tittelen «Statsrådens bidrag for å hindre inhabilitet
hos regjeringskollegaer i forbindelse med pengegaver til Senterpartiet»,
stilte komiteen følgende spørsmål til statsråd Liv Signe Navarsete:
Gjorde statsråden
de andre regjeringsmedlemmene fra Senterpartiet oppmerksom på gaven
fra de to selskapene for å unngå mulig inhabilitet?
Hvis ikke, hva var årsaken til at statsråden
ikke ga slik meddelelse?
Fra presseomtale (VG 18. september 2010) fremgår
det at utnevnelsen av ny styreleder i Avinor ble drøftet i regjeringens
underutvalg. Gjorde statsråden da den ansvarlige statsråd i Samferdselsdepartementet
oppmerksom på gaven fra Eidsiva Energi der vedkommende var administrerende
direktør?
Spørsmålene til olje- og energiministeren var todelt
og omfattet først de økonomiske bidragene fra Eidsiva Energi og
Troms Kraft, der det ble bedt om svar på følgende:
Statsråden har flere
ganger uttalt i media at han ikke kjente til de økonomiske bidragene
fra Eidsiva Energi og Troms Kraft til Senterpartiet da departementet
behandlet konsesjonssøknadene fra disse selskapene. Kjenner statsråden
til om noen andre i Olje- og energidepartementet hadde kunnskap
om disse bidragene da departementet behandlet konsesjonssøknadene
fra Eidsiva Energi og Troms Kraft?
Mener statsråden at andre statsråder med kjennskap
til partistøtten burde ha informert ham om de økonomiske bidragene
fra Eidsiva Energi og Troms Kraft til Senterpartiet?
Ifølge media (VG 18. september 2010) ble
det orientert om de økonomiske bidragene fra Eidsiva Energi og Troms
Kraft på Senterpartiets landsstyremøte 9. april 2010. Det har videre kommet
frem at en statssekretær i Olje- og energidepartementet var til
stede på dette landsstyremøtet. Kan statsråden bekrefte dette?
Har denne statssekretæren deltatt på møter
om konsesjonssøknadene fra Eidsiva Energi og Troms Kraft eller på
annen måte vært involvert i konsesjonsbehandlingen?
Mener statsråden at pengegaver til Senterpartiet er
uproblematiske gaver i forhold til statsrådens myndighetsutøvelse
i Olje- og energidepartementet?
Direktør i Eidsiva Energi, Ola Mørkved
Rinnan, sa til Bergens Tidende 16. september at han var «litt betenkt
på å trekkje inn eit politisk parti, men i ettertid kan eg seie
at vi fekk bra valuta for pengane». Hva er statsrådens kommentar
til dette utsagnet?
Komiteen viste videre i brevet til innslag i
TV2 Nyhetene 14. september 2010, hvor det ble stilt spørsmål ved
Olje- og energidepartementets håndtering av konsesjon til Eidsiva
Bioenergi i forbindelse med søknad om konsesjon for å bygge fjernvarmeanlegget
på Gjøvik. I brevet ble statsråden bedt om å redegjøre for departementets
håndtering av klagesaken og besvare følgende spørsmål:
Hva var bakgrunnen
for at departementet valgte å nekte Daimyo Rindi Energi AS å starte
opp med byggearbeider i klagesaken i strid med NVEs vurderinger?
Hvilke møter ble avholdt mellom partene
og hvilke problemstillinger ble tatt opp?
I innslaget fremkommer det påstander om
at Daimyo Rindi Energi AS under behandlingen av klagesaken følte
seg motarbeidet fra politisk hold og derfor valgte å selge seg ut
mens de fortsatt kunne dekke kostnadene. Hva er statsrådens synspunkter
på de påstandene som fremsettes?
Har statsråden eller øvrig politisk ledelse
diskutert forhold rundt Eidsiva Energi med andre medlemmer av Senterpartiet
i formelle eller uformelle sammenhenger?
Komiteen mottok svar fra begge statsrådene 6. oktober
2010. Av svaret fra statsråd Liv Signe Navarsete fremgikk det at
hun ikke hadde gjort de andre regjeringsmedlemmene fra Senterpartiet
oppmerksom på støtten fra de to kraftselskapene. Videre at hun ikke
hadde reflektert over at opplysningene kunne ha betydning for behandlingen
av saker i departementene.
Statsråd Terje Riis-Johansen sa i sitt svarbrev
at han først ble kjent med pengestøtten 8. september 2010 gjennom
offentliggjøringen fra Statistisk sentralbyrå. Svarbrevet redegjør også
for klagebehandlingen i saken om fjernvarmeanlegg i Gjøvik, der
Daimyo Rindi Energi som først fikk tildelt konsesjon, trakk seg
under klagebehandlingen, noe som medførte at Eidsiva Bioenergi fikk
oppdraget.
Kopi av komiteens brev og svarbrevene følger som
vedlegg til denne innstillingen.
På møte 12. oktober 2001 besluttet komiteen
å igangsette forberedelser i egen sak til Stortinget, jf. Stortingets
forretningsorden § 12 nr. 9 sjette ledd. Det ble besluttet å avholde
kontrollhøring og Per-Kristian Foss fra Høyre ble valgt til saksordfører.
Som et ledd i behandlingen av saken besluttet komiteen
å holde en åpen kontrollhøring. Høringen ble avholdt 26. oktober
2010. Følgende ble invitert og møtte til høring:
Statsråd Liv Signe
Navarsete, Kommunal- og regionaldepartementet
Statsråd Terje Riis-Johansen, Olje- og
energidepartementet. Statssekretær Sigrid Hjørnegård, Olje- og energidepartementet
ble anmodet om å møte sammen med statsråden.
De problemstillingene komiteen ønsket å få belyst
under høringen var:
Forholdene rundt
bruken av informasjon om partistøtte til Senterpartiet i behandlingen
av saker i regjeringen, herunder utnevning av Ola Mørkved Rinnan
som styreleder i Avinor. Saken ble behandlet i regjeringens underutvalg.
Problematisering av statsråd Navarsetes
oppfatning av når en statsråd med kunnskap om utenforliggende forhold
som kan ha betydning for behandling av saker i regjering, skal foreta
sin selvstendige vurdering av habilitet. I hvilken utstrekning statsråden
mener det er rimelig at kunnskapen om disse deles med kollegaer
i regjeringen som kan bli påvirket av opplysningene.
Hvilken oppfatning har statsråd Navarsete
om hvordan partistøtten fra Eidsiva Energi AS og Troms Kraft AS
ble oppfattet ulikt i selskapene og i Senterpartiet og ev. konsekvenser
for departementets behandling.
Det vises til Lovavdelingens uttalelse
om statsråd Navarsetes habilitet. Mener statsråden at en vurdering
av en politikers habilitet skal begrense seg til de rent juridiske
vurderinger?
Hvordan var det mulig for olje- og energiminister
Terje Riis-Johansen å unngå å få informasjon om finansieringen av
det såkalte fornybarprosjektet på bakgrunn av den omfattende korrespondansen
som er dokumentert mellom bl.a. Senterpartiets generalsekretær og
Olje- og energidepartementet.
Hvordan var det mulig å være ukjent med
finansieringen etter den informasjon som ble gitt på interne møter
og som ble gitt til statsråd Terje Riis-Johansens statssekretær.
Forholdene knyttet til habilitetsvurdering
under departementets klagebehandling av involverte fra politisk
ledelse, sett i lys av Daimyo Rindis påstander om manglende upartiskhet
ved saksbehandlingen i departementet.
Det ble tatt stenografisk referat fra høringen.
Referatet fra høringen følger som vedlegg til denne innstillingen.
I etterkant av høringen ble det besluttet å
sende ytterligere to brev med spørsmål om saken. Det ene brevet
gikk til statsråd Terje Riis-Johansen 28. oktober 2010, der det
ble stilt følgende spørsmål:
«Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser til avholdt
kontrollhøring i saken hvor statsrådene Riis-Johansen og Navarsete
bekreftet at all relevant korrespondanse nå var fremlagt.
Ifølge
TV2-nyhetene tirsdag 26. oktober kan det foreligge ytterligere korrespondanse
mellom OEDs politiske ledelse, herunder politisk rådgiver, og Senterpartiet
om forhold rundt fornybarprosjektet. Slik korrespondanse kan være relevant
for det videre arbeidet til kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Har
statsrådene forsikret seg om at all e-postkorrespondanse i sakens
anledning fra samtlige i politisk ledelse, herunder politisk rådgiver,
er sendt komiteen?»
Olje- og energiministeren besvarte komiteens brev
den 2. november 2010, der følgende fremgår:
«Da denne saken ble kjent for politisk ledelse i Olje-
og energidepartementet, ble all korrespondanse til statssekretær
Hjørnegård og meg selv gjennomgått for å se om noe omhandlet, eller kunne
tenkes å omhandle finansieringen av fornybarprosjektet. De delene
av korrespondansen som var relevant for dette forholdet, ble redegjort
for og oversendt Lovavdelingen.
(...)
Jeg
mener derfor at all korrespondanse som er knyttet til spørsmålet
om min habilitet i forbindelse med pengegaver til Senterpartiet
er kjent for komiteen.»
Komiteen sendte også brev til statsråd Lars
Peder Brekk i Landbruks- og matdepartementet den 28. oktober 2010.
I brevet ble det stilt følgende spørsmål:
«Det vises til at kontroll- og konstitusjonskomiteen
behandler kontrollsak om partistøtte til Senterpartiet og forholdet
til habilitet hos statsrådene Liv Signe Navarsete og Terje Riis-Johansen.
I den forbindelse er et viktig element å avklare hvem som visste
hva når.
Det er i sakens anledning oversendt dokumentasjon
fra Olje- og energidepartementet om korrespondanse som omtaler prosjektets organisering
og finansiering. I oversendt dokumentasjon finnes klare indikasjoner
på at det har gått e-poster mellom Senterpartiet og Landbruks- og
matdepartementet som kan omhandle Senterpartiets fornybarprosjekt
og organisering/finansiering av dette, herunder korrespondanse med
politisk rådgiver Ane Kismul.
En ber statsråden bekrefte
eller avkrefte om dette er tilfellet. Dersom slik korrespondanse
foreligger, bes det om at kopi av denne oversendes kontroll- og
konstitusjonskomiteen så snart som mulig.»
Landbruks- og matministeren besvarte komiteens
brev den 2. november 2010. Av svaret fremgår det at politisk rådgiver
i Landbruks- og matdepartementet Ane Kismul og Senterpartiets daværende
generalsekretær Ivar Egeberg utvekslet tre e-poster i perioden 29. april
til 5. mai 2009. Følgende sies om de tre e-postene:
«E-post nr. 1 inneholder kun faglige spørsmål og vurderinger.
E-posten er korrespondanse mellom politikere som i utgangspunktet
ikke omfattes av offentleglova. Vi har imidlertid allerede gitt
innsyn i den etter innsynsbegjæring fra TV2. Dette skyldes at e-posten
ble videresendt til embetsverket i departementet med spørsmål om kommentarer
fra de som arbeider med deler av energiproblematikken, og at den
derfor kan regnes som saksdokument for forvaltningen etter en streng
fortolkning av offentleglova.
E-post nr 3 inneholder
i hovedsak faglige og partiinterne vurderinger. Finansiering av prosjektet
er nevnt i ett av de 16 punktene som ramses opp i mailen. Denne
mailen er ikke besvart fra Ane Kismul.
Både e-post
nr. 2 og 3 ble oversendt fra OED til Justisdepartementets lovavdeling
i forbindelse med habilitetsvurderingen som ble gjort i saken. De
er også publisert på Olje- og energidepartementets hjemmesider i
forbindelse med habilitetsvurderingen.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet,
lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Lasse Kinden
Endresen, fra Senterpartiet, Ola Borten Moe, fra Kristelig Folkeparti,
Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser
til komiteens vedtak om å åpne sak om statsråd Liv Signe Navarsetes
og statsråd Terje Riis-Johansens forhold til inhabilitet i forbindelse
med pengegaver til Senterpartiet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener det er godt dokumentert at utgangspunktet
for saken var Senterpartiets behov for valgkampmidler. Det synes
som om fornybarprosjektet ble konstruert for å kunne be bl.a. kraftselskapene
Eidsiva Energi AS og Troms Kraft AS om økonomiske bidrag. Disse
medlemmer viser til at kraftselskapene selv mente at deres
støtte uteleukkende var rettet mot fornybarprosjektet. Det fremgår
ikke av det materiale selskapene fikk tilsendt at eventuelle overskytende
midler var å betrakte som partistøtte. Senterpartiet har både oppgitt
bidragene som partistøtte og sendt faktura til kraftselskapene for
«prosjektstøtte». Disse medlemmer mener dette bekrefter inntrykket
av et konstruert prosjekt der hovedformålet var å skaffe bidrag
til valgkampen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet tar avstand fra
en slik beskrivelse. Senterpartiet har opplyst at fornybarprosjektet
riktignok skulle generere et lite overskudd, men at formålet med
prosjektet var å sette fornybar energi på den politiske dagsordenen.
Videre vil disse medlemmer bemerke at det var bransjen
selv som kom med initiativet overfor Senterpartiet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil peke på at grunnlaget for fornybarprosjektet
i beste fall synes todelt; få frem informasjon om fornybar energi
og behov for penger til Senterpartiets valgkamp.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
vil understreke at pengestøtte fra statlig eide selskaper er ulovlig partistøtte
etter partiloven § 17 nr. 3 bokstav a. Flertallet vil
understreke at selv om bidragene i sin helhet var gått til fornybarprosjektet,
ville dette også vært ulovlig etter partiloven § 17 nr. 3 bokstav
a, jf. nr. 4. Når det gjelder støtte til utarbeidelse av materiell,
gjelder partiloven tilsvarende for bidragene fra Eidsiva Energi. Flertallet viser
videre til at film og brosjyrer som ble utarbeidet til bruk i valgkampen,
betalt av Eidsiva Energi og Felleskjøpet Agri, også skulle vært
innberettet etter partiloven § 19 nr. 2 bokstav j, jf. nr. 3 og
nr. 4.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til statsråd
Navarsetes redegjørelse i høringen:
«Rapporten som vart utarbeidd, skulle brukast av
alle som ynskte å fokusere på fornybar energi. Ingen skulle ha særrettar
til bruk av rapporten. Rapporten som vart lagd fram, er ein rein
fagrapport og er partinøytral. Prosjektgruppa bestemte seg etter
kvart for og å lage ein informasjonsvideo om fornybar energi, i
eigen regi. Det vart produsert ein basisfilm, og videoen vart laga
slik at partiet og andre aktørar som ynskte det, kunne leggje til
eit eige filmkutt til slutt.»
Filmen ble betalt av Eidsiva og er Eidsivas
eiendom. Dette kan derfor ikke sies å være en del av støtten til
Senterpartiet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at ingen andre partier enn Senterpartiet
kjente til prosjektet eller fikk tilbud om å benytte seg av materialet
som ble laget. Disse medlemmer mener at det er vanskelig
å tolke dette annerledes enn at dette kun var ment for Senterpartiet.
At man i ettertid påstår at andre fritt kan benytte seg av tilbudet,
mener disse medlemmer virker lite troverdig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
registrerer at Senterpartiets ledelse påberoper seg manglende kunnskap
om partiloven som begrunnelse for at man søkte og oppnådde støtte
fra to offentlig eide kraftselskaper i strid med lovens bestemmelser.
Partileder Liv Signe Navarsetes forklaringer i kontrollhøringen
på Stortinget den 26. oktober 2010 synes også å dokumentere uvitenhet
om lovbestemmelsene i både den politiske og administrative ledelse
av Senterpartiet. Det har gjennom media og kontrollhøringen fremkommet
at partileder Navarsete ikke informerte andre i Senterpartiets ledelse
eller regjeringsmedlemmene om partistøtten fra Eidsiva Energi og
Troms Kraft. Flertallet mener at det hadde vært naturlig
å gi informasjon om de økonomiske bidragene fra kraftselskapene
også til statsministeren. Flertallet viser til at
viktige saker også er behandlet av eller referert for regjeringens
underutvalg.
Flertallet legger vekt på at
dette satte flere statsråder i situasjoner hvor inhabilitet kunne inntreffe. Flertallet understreker
at vurdering av habilitet/inhabilitet forutsetter at alle opplysninger
av betydning for saken er kjent og at vurderingen gjøres før saken
behandles.
Flertallet tar til etterretning
at Justisdepartementets lovavdeling ikke mener statsråder er klart
inhabile på grunn av partistøtten i de konkrete saker som er vurdert. Flertallet viser
imidlertid til at flere juridiske eksperter har uttrykt uenighet
med statsrådens behandling av saken.
Flertallet viser til et intervju
med jusprofessor Jan Fridthjof Bernt i Bergens Tidende den 15. oktober
2010 hvor han mener utbetalingen fra Eidsiva Energi til Senterpartiet
gjør at konsesjonen til Eidsiva Bioenergi må omgjøres. Professor
Bernt uttaler i avisartikkelen:
«Selv om det skulle vise seg at olje- og energiminister
Terje Riis-Johansen ikke kan bebreides, tilsier hensynet til offentlig
forvaltning at dette vedtaket tas opp igjen til ny vurdering.»
Flertallet viser også til Nationen 10. september
2010 og Østlendingen 17. september 2010 hvor professor i offentlig rett
Eivind Smith reagerer på at midlene ble definert som prosjektstøtte.
I tillegg vises det til professor emeritus Carl August Fleischer
i radioprogrammet «Søndagsavisa» på NRK den 31. oktober 2010, der
han også var kritisk til Lovavdelingens habilitetsvurdering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har ikke registrert
sterk uenighet med Lovavdelingens vurdering. På generelt grunnlag
er det sedvane at Lovavdelingens vurdering legges til grunn i slike
spørsmål, og disse medlemmer finner ingen grunn til
å stille spørsmålstegn ved avdelingens integritet slik komiteens
flertall her gjør.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at habilitetsbegrunnelsen fra
Justisdepartementets lovavdeling hva gjelder statsråd Riis-Johansen kun
er basert på hans egne forklaringer. Disse medlemmer vil
for sin del mene at dersom statsråd Riis-Johansen hadde kjent til
at de to kraftselskapene hadde vært bidragsytere til fornybarprosjektet,
hadde han trolig vært inhabil.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet finner ingen
grunn til ikke å feste lit til statsråd Riis-Johansens forklaringer,
som for alle praktiske formål er avlagt under høytidelig forsikring.
For det andre minner disse medlemmer om Lovavdelingens
vurdering av habiliteten til statssekretær Hjørnegård, datert den
9. november 2010, der det fremgår at «[f]or statssekretæren var
informasjon om støtte fra de to kraftselskapene kommet vesentlig
nærmere enn for olje- og energiministeren». Like fullt konkluderte
Lovavdelingen med at statssekretæren verken var eller er inhabil
i forbindelse med saker som omhandlet/gjelder disse selskapene. Disse
medlemmer legger derfor til grunn at selv om statsråden
hadde vært informert, ville han ikke ha vært inhabil. I lys av dette
finner disse medlemmer merknadene til komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre lite meningsfulle.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
legger vekt på at habilitet først om fremst dreier seg om uavhengighet
og upartiskhet i avgjørelser.
Flertallet understreker at avgjørelsen
om eventuelt å erklære seg inhabil i saker, tilligger den enkelte
statsråd og at de juridiske vurderinger som gjøres, er å oppfatte
som rådgivning. Skal slike råd ha noen mening, er det en forutsetning at
den enkelte statsråd selv er bevisst på habilitetsregelverket og
evner å be om slikt råd før saker tas til behandling i departementet.
Flertallet vil for sin del mene
at avgjørelsene i de saker som er vurdert, hadde stått sterkere
dersom de aktuelle statsråder hadde erklært seg inhabile på grunn
av de økonomiske bidragene fra kraftselskapene til Senterpartiet
og fått oppnevnt settestatsråd.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil ikke støtte
en tolkning av habilitetsregelverket som gjør at ansvarlige personer
av bekvemmelighetsgrunner kan unnlate å behandle en sak. Det skal
være en høy terskel for ikke å oppfylle sitt ansvar som statsråd
i enkeltsaker. I den aktuelle saken er ikke denne terskelen overskredet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til statsråd Navarsetes svarbrev
til komiteen den 6. oktober 2010 hvor hun skriver:
«Da jeg som partileder i Senterpartiet ble kjent med
sakene om pengegaver fra de nevnte selskapene, reflekterte jeg ikke
over at opplysningene kunne ha betydning for behandling av saker i
departementene. Derfor ble ikke opplysningene videreformidlet til
Senterpartiets øvrige regjeringsmedlemmer.»
Disse medlemmer mener statsråd
Navarsete burde vært ekstra aktsom fordi Senterpartiet satt med
statsråden på fagområdet energi. Disse medlemmer finner
det derfor bemerkelsesverdig at statsråd Navarsete i kontrollhøringen
i Stortinget den 26. oktober 2010 endret sitt syn på dette. Disse
medlemmer viser i denne forbindelse til statsråd Navarsetes
uttalelse i høringen:
«Det var full openheit om at Senterpartiet fekk pengar
frå Eidsiva Energi og Troms Kraft, men me forvissa oss ikkje om
at Terje Riis-Johansen var kjend med det. Det skulle vore gjort,
og det er eg som partileiar og partileiinga elles som har ansvaret
for at det ikkje vart gjort.»
Disse medlemmer mener statsråd
Navarsetes opptreden i saken om ulovlig partistøtte og mang-lende
informasjon til beslutningstakere er sterkt kritikkverdig.
Disse medlemmer finner det kritikkverdig
at ikke statsråd Terje Riis-Johansen sjekket de aktuelle bidragsytere
bak fornybarprosjektet da han ble kjent med dette. Statsråden sier
i høringen den 26. oktober 2010 følgende om sin rolle i fornybarprosjektet:
«… den rollen var nær ikke-eksisterende. Det var
et prosjekt som vi ikke hadde noen befatning med, som vi ikke engasjerte
oss i, og som jo i praksis opererte på siden også av partiet.»
Disse medlemmer vil påpeke at
statsråd Navarsete under høringen vedkjente seg at statsråd Riis-Johansen
skulle ha vært orientert om partistøtten, og at hun som partileder
har ansvaret for at det ikke ble gjort.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet kan ikke se at
det er noen motstrid mellom det Navarsete svarte komiteen i sitt svarbrev
6. oktober 2010 og det hun uttalte under høringen 26. oktober 2010.
Navarsete har hele veien vært klar på at de andre Senterpartiet-statsrådene
ikke ble informert fordi hun ikke reflekterte over det, men at hun
i ettertid ser at det skulle vært gjort. Navarsete har hele tiden
understreket at det er hun som leder i partiet som har det øverste
ansvaret. Disse medlemmer vil uttrykke tillit til
de aktuelle statsråder og finner at komiteens behandling av saken
ikke har sannsynliggjort på noe vis at deres embetsførsel har vært
av en sånn art at det er grunnlag for sterk kritikk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til statsråd Riis-Johansens statssekretær,
Sigrid Hjørnegård i Olje- og energidepartementet, og hennes tilknytning
til e-postene hun fikk fra generalsekretær Egeberg. Statssekretær
Hjørnegård svarte på siste halvdel av Egebergs e-post hvor han skriver
at Eidsiva Energi AS har vedtatt å bruke penger. Disse medlemmer viser
til sitat fra Egebergs e-post av 5. mai 2009: «Eidsiva og andre
har vedtatt å bruke penger. (minimum 650. hvorav en del går til
kostnader som er brukt på rapporten)». Statssekretær Hjørnegård
var også til stede på pressekonferansen av 12. juni 2009 hvor fornybarprosjektet
ble lagt frem.
Disse medlemmer mener at dette
viser at statssekretær Hjørnegård må ha kjent til finansieringen
av fornybarprosjektet på dette tidspunkt, og finner det underlig
at statssekretæren hevdet i høringen at hun ikke har fått med seg alle
disse opplysningene, da e-posten redegjør for hele fornybarprosjektet.
Disse medlemmer viser til partinotatet
til ledelsen i Senterpartiet av 10. desember 2008. I høringen på
Stortinget den 26. oktober 2010 vedgikk statsråd Liv Signe Navarsete
at hun kjente til at Ola Mørkved Rinnan, konsernsjef i Eidsiva Energi,
er nevnt i notatet.
Disse medlemmer viser til at
Mørkved Rinnan var kjent for statsråd Navarsete som direktør i kraftselskapet
Eidsiva Energi. Disse medlemmer viser til Lovavdelingens
brev av 26. september 2010 om vurdering av statsråd Navarsetes habilitet:
«Statsråd Navarsete opplyser at hun første gang ble
kjent med hvilke virksomheter som sto bak den økonomiske støtten
til Senterpartiet våren 2009.»
Disse medlemmer har bedt om innsyn
i dette notatet, men statsråd Navarsete har av prinsipielle grunner
avslått slikt innsyn.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet støtter Senterpartiets
beslutning om ikke å offentliggjøre partiinterne dokumenter uten
relevans for Stortingets kontrollfunksjon. Disse medlemmer minner
om at Stortinget kun kjenner statsråden, ikke partilederen, og langt
mindre Senterpartiets hovedorganisasjon. Disse medlemmer vil
videre vise til at det er etablert praksis at partiinterne dokumenter
er unntatt offentlighet, og at heller ingen andre partier har offentliggjort
slike dokumenter i lignende situasjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høye og Venstre viser til at Justisdepartementets lovavdeling
fremholder som et sentralt kriterium i habilitetsvurderingen av statsråd
Navarsete at det var gått ni måneder fra pengeoverførselen fra Eidsiva
Energi til Senterpartiet til utnevnelsen av Ola Mørkved Rinnan som
styreleder i Avinor. Disse medlemmer viser også til
at statsråd Navarsete ikke hadde noe svar i høringen på Stortinget
den 26. oktober 2010 på spørsmålet om på hvilket tidspunkt hun gikk
fra å være inhabil til habil. Disse medlemmer vil
for sin del mene at ni måneder virker knapt i denne sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til
det statsråd Navarsete sa i høringen generelt om habilitet knyttet
til Rinnan:
«Eg ville ikkje, dersom eg skulle gjort mi eiga vurdering
av det, sett på mitt forhold til Rinnan som så nært at eg ville
vurdert meg inhabil.»
I tillegg minner disse medlemmer om
at tidsaspektet er bare ett av vurderingstemaene i Lovavdelingens
habilitetsvurdering:
«Utgangspunktet er som nevnt at Mørkved Rinnan og
Eidsiva Energi AS er to forskjellige rettssubjekter som i prinsippet
er uavhengige, og som ikke nødvendigvis har hatt sammenfallende interesser.
Dette tilsier at bidraget fra Eidsiva Energi AS ikke er egnet til
å svekke tilliten til statsråd Navarsete. I samme retning taler
det at det gikk omkring ni måneder mellom utbetalingen av støtten
og den dokumenterte støtten….»
Videre skriver Lovavdelingen i sitt brev vedrørende
Sigrid Hjørnegård at:
«…støtte fra en bestemt giver til et bestemt parti ikke
i seg selv medfører at statsråder og statssekretærer fra dette partiet
blir inhabile i forvaltningssaker som angår giveren».
Disse medlemmer er derfor av
den oppfatning at begge disse momentene trekker i retning av at
det ikke er opplagt at statsråden ville vært inhabil dersom det
hadde gått mindre enn ni måneder.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at Partilovnemnda er et uavhengig forvaltningsorgan administrativt
underlagt Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Flertallet mener
at Senterpartiets ulovlige partistøtte reiser spørsmål om sanksjoner
skal være utelukket selv om støtten ble tilbakebetalt etter 13 måneder
og etter gjennomført valgkamp. Det er tillagt Partilovnemnda å benytte
den sanksjon som innebærer å tilbakeholde statsstøtte.
Flertallet legger derfor til
grunn at Partilovnemnda bør vurdere disse spørsmålene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
kontroll- og konstitusjonskomiteens anliggende i denne saken er vurdering
av habiliteten til statsrådene Navarsete og Riis-Johansen. Disse
medlemmer vil derfor forholde seg til den problemstillingen
og ikke kommentere indre forhold i Senterpartiet. Justisdepartementets
lovavdeling har vurdert habiliteten til statsråd Navarsete og statsråd
Riis-Johansen. Lovavdelingen har ikke funnet de to inhabile. Komiteens
faktuelle anliggende var derfor i utgangspunktet besvart før den
åpne høringen fant sted. Disse medlemmer mente derfor
at det ikke var grunnlag for å gjennomføre åpen kontrollhøring.
Det er etter disse medlemmers oppfatning
ingenting i verken statsråd Liv Signe Navarsetes eller statsråd
Terje Riis-Johansens skriftlige svar til komiteen eller utdypingene
i komitéhøringene som strider mot Lovavdelingens konklusjon. På dette
grunnlag vil disse medlemmer peke på at det ikke
foreligger noe dokumentasjon på at statsrådene Navarsete og Riis-Johansen
sin habilitet har vært påvirket av pengestøtten fra Eidsiva Energi
og Troms Kraft. Lovavdelingen har i ettertid vurdert statssekretær
Hjørnegårds habilitet og funnet at heller ikke hun er inhabil.
Senterpartiet har selv erkjent det faktum at
de har mottatt støtte fra de offentlig eide selskapene Eidsiva Energi
og Troms Kraft. Dette er utvilsomt i strid med lov om visse forhold
vedrørende de politiske partiene (partiloven). Disse medlemmer viser
til at Senterpartiets leder i høringen tok det hele og fulle ansvar
for at partiet har tatt imot økonomiske midler med urette. Disse medlemmer viser
til at da ledelsen i Senterpartiet oppdaget at støtte fra disse
to bedriftene var ulovlig, ble pengene straks betalt tilbake. Disse medlemmer har
videre merket seg at Senterpartiet nå vil utarbeide nye rutiner,
retningslinjer og etiske retningslinjer for ansatte, tillitsvalgte og
folkevalgte slik at dette ikke skal kunne skje igjen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil understreke at det sentrale spørsmålet for
Stortinget er hvordan informasjon om pengestøtte er håndtert av
Senterpartiets statsråder og om pengestøtten til Senterpartiet på noen
måte har påvirket statsrådene Navarsete og Riis-Johansens embetsførsel.
Dette medlem viser til at når
det gjelder statsråd Riis-Johansen, så hviler hans habilitet på det
faktum at statsråden har vært uvitende om hvilke selskaper som har
gitt Senterpartiet pengestøtte. Dette medlem tar
Riis-Johansens forsikringer om sin uvitenhet om dette til etterretning,
selv om det må sies at det er pussig at fagstatsråden har hatt en
ikke-eksisterende rolle i partiets fornybarprosjekt.
Når det gjelder statsråd Navarsete, konstaterer dette
medlem at statsråden har beklaget at de relevante statsråder
i regjeringen ikke ble informert om hvilke selskaper som hadde gitt pengestøtte
til Senterpartiet, og som igjen kunne få betydning for deres saksbehandling.
Dette medlem mener det er grunn
til å kritisere denne manglende informasjonen. Det var i høyeste
grad relevant informasjon for beslutningstakerne, blant annet i
forbindelse med utnevnelsen av ny styreleder i Avinor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at det kan være grunn til å stille
spørsmål ved om Eidsiva Energi har blitt positivt forskjellsbehandlet
ved tildeling av fjernvarmekonsesjon på Gjøvik. Disse medlemmer viser
til at departementet i strid med vanlig praksis etterkom anmodningen
fra Eidsiva Energi om å gi NVEs vedtak oppsettende virkning under
klagebehandlingen. Vedtaket ga opprinnelig Daimyo Rindi Energi konsesjon
for utbygging og drift av fjernvarmeanlegget.
Disse medlemmer viser også til
at departementet i en tilsvarende klagesak vedrørende konsesjon
i Halden ikke ga oppsettende virkning. I denne saken, hvor Daimyo
Rindi var klager, ble det brukt samme argumentasjon som Eidsiva
benyttet i klagesaken om fjernvarmeanlegget på Gjøvik. Likevel ble
anmodningen om oppsettende virkning avvist av departementet, selv
om sakene hadde samme utgangspunkt.
Disse medlemmer viser til at
komiteens medlem Ola Borten Moe stilte statsråd Terje Riis-Johansen
spørsmål om å redegjøre for forskjellen i de ulike klagebehandlingene. Statsråden
ba ekspedisjonssjefen besvare spørsmålet. Ekspedisjonssjef Høisveen
svarte bl.a.:
«I Halden var det det motsatte som var tilfellet, for
der var Daimyo klager, og det var en annen som hadde fått konsesjon.
Men den som hadde fått konsesjonen, ville ikke starte utbyggingen før
klagen var avgjort. Da har det ingen hensikt å komme med vedtak
om utsatt iverksettelse.»
Disse medlemmer viser til at
vedtak om oppsettende virkning vil ha betydning uavhengig av søkers
uttrykte vilje til oppstart. Disse medlemmer finner
grunn til å påpeke at departementet i vedtaket i klagesaken fra
Daimyo Rindi Energi om oppsettende virkning ikke bruker denne begrunnelsen.
I tillegg presiseres det at Østfold Energi har risikoen hvis de
setter i gang før klagen er avgjort. Fra vedtaket hitsettes:
«Det presiseres at Østfold Energi AS ved en eventuell
iverksettelse før klagene er avgjort, selv har risikoen for endringer
i forbindelse med klagebehandlingen.»
Disse medlemmer viser også til
at komiteens leder, Anders Anundsen, stilte statsråden følgende
spørsmål under høringen:
«En del av denne saken dreier seg om mistanken om
forskjellsbehandling mellom for eksempel Daimyo og Eidsiva. I sted
svarte ekspedisjonssjefen din, på et spørsmål fra Borten Moe, at
det ikke var aktuelt med oppsettende virkning da Daimyo bad om det,
fordi den som hadde fått konsesjon, ikke hadde tenkt å bygge. Det
er direkte feil. Det står ikke nevnt et eneste sted i vedtaket fra
departementet at det er begrunnelsen for avslaget. Hva er din kommentar
til det?»
På spørsmålet svarte statsråden slik:
«Jeg tror nesten ekspedisjonssjefen må få kommentere
sin egen uttalelse. Hvis du mener at det han har sagt, er feil,
så skal jeg følge opp etterpå – hvis det er greit.»
På vegne av statsråden svarte ekspedisjonssjef Høisveen
slik:
«…det er ikke annet å si enn at i den saken fant vi
ikke grunnlag for å gi utsatt iverksettelse, fordi det ikke – slik
jeg har forstått det – var aktuelt å gå i gang med bygging på det
tidspunktet.»
Disse medlemmer konstaterer at
det ikke er samsvar mellom statsrådens svar og vedtakets faktiske
innhold og mener det er alvorlig. Disse medlemmer er
ikke kjent med at statsråden har fulgt opp denne feilinformasjonen
på noen måte, ei heller gjennom å oversende dokumenter som kan bekrefte
statsrådens opplysning. Disse medlemmer mener disse
forholdene sannsynliggjør at Eidsiva Energi har stått i en særstilling under
departementets klagebehandling selv om det ikke kan konstateres
noen bestemt årsak til dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
beslutninger om oppsettende virkning er såkalte prosessledende avgjørelser.
Det innebærer at slike beslutninger ikke foregriper innholdet i
en senere avgjørelse om sakens realiteter. Disse medlemmer kan ikke
se noe oppsiktsvekkende i at det ble gitt oppsettende virkning i
saken om fjernvarmekonsesjon på Gjøvik i en situasjon med to konkurrerende
søkere hvor den ene søkeren ville igangsette anleggsarbeider før
klagebehandlingen var avsluttet. Snarere ville en unnlatelse av
å gi slik virkning i den situasjonen være betenkelig, da dette kunne
gjøre det vanskelig med en reell behandling av klagene.
Når det gjelder saken i Halden, oppfatter disse medlemmer det
slik at det ikke forelå opplysninger om planlagt iverksettelse av
anleggsarbeider før klagesaken var avgjort, som ga grunnlag for
en nærmere vurdering av dette. Anmodningen ble derfor vurdert på
mer generelt grunnlag i henhold til alminnelig praksis. At departementet
ikke eksplisitt har drøftet et forhold departementet ikke finner
relevant i den aktuelle saken, kan ikke sies å være kritikkverdig.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Sak om statsråd Liv Signe Navarsetes og
statsråd Terje Riis-Johansens forhold til inhabilitet i forbindelse
med pengegaver til Senterpartiet – vedlegges protokollen.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser til presseomtale
av økonomiske bidrag til Senterpartiet fra Troms Kraft og Eidsiva
Energi og vil be om svar på følgende spørsmål:
Gjorde statsråden
de andre regjeringsmedlemmene fra Senterpartiet oppmerksom på gaven
fra de to selskapene for å unngå mulig inhabilitet?
Hvis ikke, hva var årsaken til at statsråden
ikke ga slik meddelelse?
Fra presseomtale (VG 18. september 2010) fremgår
det at utnevnelsen av ny styreleder i Avinor ble drøftet i regjeringens
underutvalg. Gjorde statsråden da den ansvarlige statsråd i Samferdselsdepartementet
oppmerksom på gaven fra Eidsiva Energi der vedkommende var administrerende
direktør?
Komiteen ber om svar senest innen utgangen av uke
39, av hensyn til komitébehandling påfølgende uke.
Kontroll og konstitusjonskomiteen viser til
medieomtale av økonomiske bidrag til Senterpartiet fra Eidsiva Energi
og Troms Kraft og vil be statsråden svare på følgende spørsmål:
1. Statsråden har flere
ganger uttalt i media at han ikke kjente til de økonomiske bidragene
fra Eidsiva Energi og Troms Kraft til Senterpartiet da departementet
behandlet konsesjonssøknadene fra disse selskapene. Kjenner statsråden
til om noen andre i Olje- og energidepartementet hadde kunnskap
om disse bidragene da departementet behandlet konsesjons-søknadene
fra Eidsiva Energi og Troms Kraft?
2. Mener statsråden at andre statsråder
med kjennskap til partistøtten burde ha informert ham om de økonomiske
bidragene fra Eidsiva Energi og Troms Kraft til Senterpartiet?
3. Ifølge media (VG 18. september 2010)
ble det orientert om de økonomiske bidragene fra Eidsiva Energi
og Troms Kraft på Senterpartiets landsstyremøte 9. april 2010. Det
har videre kommet frem at en statssekretær i Olje- og energidepartementet
var til stede på dette landsstyremøtet. Kan statsråden bekrefte
dette?
4. Har denne statssekretæren deltatt på
møter om konsesjonssøknadene fra Eidsiva Energi og Troms Kraft eller
på annen vært involvert i konsesjonsbehandlingen?
5. Mener statsråden at pengegaver til Senterpartiet
er uproblematiske gaver i forhold til statsrådens myndighetsutøvelse
i Olje- og energidepartementet?
6. Direktør i Eidsiva Energi, Ola Mørkved Rinnan,
sa til Bergens Tidende 16. september at han var ”litt betenkt på
å trekkje inn eit politisk parti, men i ettertid kan eg seie at
vi fekk bra valuta for pengane”. Hva er statsrådens kommentar til
dette utsagnet?
Komiteen viser videre til innslag i TV2 Nyhetene
14. september 2010 hvor det er stilt spørsmål ved Olje- og energidepartementets håndtering
av konsesjon til Eidsiva Bioenergi vedrørende fjernvarmeanlegget
på Gjøvik. Kontroll- og konstitusjonskomiteen ber statsråden redegjøre
for departementets håndtering av klagesaken herunder besvare følgende
spørsmål:
7. Hva var bakgrunnen
for at departementet valgte å nekte Daimyo Rindi Energi AS å starte
opp med byggearbeider i klagesaken i strid med NVEs vurderinger?
8. Hvilke møter ble avholdt mellom partene
og hvilke problemstillinger ble tatt opp?
9. I innslaget fremkommer det påstander
om at Daimyo Rindi Energi AS under behandlingen av klagesaken følte
seg motarbeidet fra politisk hold og derfor valgte å selge seg ut
mens de fortsatt kunne dekke kostnadene. Hva er statsrådens synspunkter
på de påstandene som fremsettes?
10. Har statsråden eller øvrig politisk
ledelse diskutert forhold rundt Eidsiva Energi med andre medlemmer
av Senterpartiet i formelle eller uformelle sammenhenger?
Komiteen ber om svar senest innen utgangen av uke
39, av hensyn til komitébehandling påfølgende uke.
Jeg kan bekrefte at jeg ikke ble orientert om pengestøtten
som ble gitt fra de to kraftselskapene før jeg ble kjent med opplysningene 08.09.2010
gjennom offentliggjøringen fra Statistisk Sentralbyrå.
Min kontakt med de to selskapene er det redegjort
grundig for i Olje- og energidepartementets brev av 24.09.2010 til
Lovavdelingen i Justisdepartementet. Min redegjørelse er for øvrig
inntatt i Lovavdelingens vurdering av habilitetsspørsmålet i brev
til Olje- og energidepartementet av 05. d.m.
Etter hva jeg har fått opplyst ble Eidsiva Energi første
gang trukket inn i det omtalte fornybarprosjektet i desember 2008.
Pengestøtten ble fulgt opp på et senere tidspunkt. Troms Kraft involveres
etter hva jeg har forstått først i august 2009.
I media har særlig to konsesjonssøknader vært omtalt.
Det gjelder konsesjon for Fakken vindkraftanlegg og konsesjon for
fjernvarmeanlegg i Gjøvik. Konsesjon for Fakken vindkraftanlegg ble
meddelt i november 2008. Ettersom Troms Kraft ikke ble trukket inn
i fornybarprosjektet før i august 2009 finner jeg det lite hensiktsmessig
å gå nærmere inn på konsesjonssaken om Fakken vindkraftanlegg i
mine svar til komitéen. Det bør imidlertid nevnes at Olje- og energidepartementet
stadfestet NVEs vedtak om utbygging av Fakken, samtidig som Miljøverndepartementet
fattet vedtak om statlig reguleringsplan for vindkraftanlegget etter
plan- og bygningsloven. Fjernvarmekonsesjonssaken omtales i svarene
under spørsmålene 4,7 og 8.
Jeg skylder også å gjøre komitéen oppmerksom på
at Olje- og energidepartementet til enhver tid har et stort antall
saker til behandling knyttet til henholdsvis energiloven, industrikonsesjonsloven,
vannressursloven og vassdragsreguleringsloven. Flere av disse sakene
gjelder de to omtalte selskapene eller selskaper der de to selskapene
har eierandeler. En nærmere redegjørelse av alle verserende og ferdigbehandlede saker
som berører de to selskapene på en eller annen måte, er gitt Lovavdelingen
som underlagsmateriale for vurdering av habilitetsspørsmålet. Dette
materialet vedlegges brevet her til komitéen.
Når det gjelder spørsmålet om andre i politisk
ledelse i Olje- og energidepartementet hadde kunnskap om de økonomiske
bidragene før saken ble kjent i forrige måned, vises det til de
redegjørelsene som er gitt i brev m/vedlegg til Lovavdelingen.
Håndteringen av økonomiske bidrag til Senterpartiet
ligger utenfor mitt ansvarsområde som olje- og energiminister.
Jeg har ingen annen kommentar til det enn at
jeg ikke var kjent med denne partistøtten.
Jeg kan bekrefte at statssekretær Hjørnegård
var til stede på landsstyremøtet som observatør. Som observatør
har statssekretæren ikke tilgang til sakspapirene. De blir ikke
utsendt i forkant eller utdelt på møtet uten at en ber spesielt
om det. Statssekretæren ba ikke om å få papirene. Støtten fra Eidsiva
Energi var nevnt i fotnote d) til regnskapet for 2009 som ble behandlet
på landsstyremøtet. Jeg viser til redegjørelsen fra statssekretær
Hjørnegård i Olje- og energidepartementets brev av 24.09.2010 til
Lovavdelingen. Denne redegjørelsen er i sin helhet inntatt i Lovavdelingens
vurdering av habilitetsspørsmålet i brev av 05. d.m. til Olje- og
energidepartementet.
Som påpekt i svaret til spørsmål 1 har departementet
til behandling saker knyttet til et omfattende lovverk. I tillegg
til det som kan betegnes som konsesjonssaker, omfatter saksområdet
også blant annet saker som klager på nettariffer og anleggsbidrag
etter energiloven og om tiltak i vassdrag etter vannressursloven.
Av det som kan betegnes som konsesjonssaker involveres alltid politisk
ledelse i de saker som har en rettslig ramme for faglig/politisk
skjønn. Ved en gjennomgang av alle ferdigbehandlede saker i den aktuelle
perioden som angår de to kraftselskapene på en eller annen måte,
har statssekretæren for Eidsiva Energis vedkommende vært involvert
i de 3 fjernvarmekonsesjonssakene og den ene kraftledningssaken
som har vært behandlet i den aktuelle perioden.
Kraftledningssaken gjaldt klage på konsesjon
til Eidsiva Nett AS for bygging og drift av luftledning i Øystre
Slidre kommune. Eidsiva Nett AS hadde søkt alternativt om to luftledningstraséer og
en trasé med delvis sjø- og jordkabel. NVEs vedtak ble påklaget
av kommunene Vang og Øystre Slidre, Norges Naturvernforbund og en rekke
grunneiere. Statssekretær Hjørnegård fikk henvendelser om saken
på telefon blant annet fra Øystre Slidre kommune og grunneiere,
men deltok ikke på møtene i departementet verken med Øystre Slidre
kommune eller med grunneierne. Departementet omgjorde NVEs vedtak
slik at alternativet med delvis sjø- og jordkabel ble lagt til grunn.
Natur- og miljøhensyn ble tillagt særskilt vekt ettersom kabelalternativet
blant annet ivaretok hensynet til et viktig våtmarksområde som er en
nasjonalt viktig naturtype av stor betydning for våtmarksfugl og
med hekkeplass for traner.
Når det gjelder Troms Kraft har statssekretæren vært
involvert i en forespørsel om forståelsen av en bruksrettskonsesjon
i Bardufossen. Departementet konstaterte i svarbrev til Troms Kraft Produksjon
AS 25.01.2010 at bruksrettskonsesjonen gjelder på ubegrenset tid,
men begrenset til leieforholdets varighet. Departementet opplyste samtidig
om at dersom leieforholdet med Statkraft forlenges, vil det ikke
kreves ny konsesjonsbehandling. Statssekretæren deltok ikke i det
møtet fagavdelingen avholdt med representanter for Troms Kraft Produksjon
AS sommeren 2009 da saken ble reist.
Jeg har som kjent ingen formelle posisjoner
i Senterpartiet og deltar heller ikke på møter i sentralstyre eller
arbeidsutvalg. Generelle spørsmål om pengegaver må derfor besvares
av partiets valgte ledelse.
Jeg viser for øvrig til den vurdering Lovavdelingen
har gitt av spørsmålet om partistøtte i tilknytning til myndighetsutøvelse.
6. Direktør
i Eidsiva Energi, Ola Mørkved Rinnan, sa til Bergens Tidende 16.
september at han var ”litt betenkt på å trekkje inn eit politisk parti,
men i ettertid kan eg seie at vi fekk bra valuta for pengane”. Hva
er statsrådens kommentar til dette utsagnet?
Jeg kan ikke kommentere utsagnet nærmere. Direktør
Mørkved Rinnan må selv være nærmest til å kommentere sitt eget utsagn.
Når det gjelder Eidsiva Energis befatning med mitt
departement i denne perioden, viser jeg til mitt svar under spørsmål
1.
Eidsiva Bioenergi ba i sin klage datert 04.09.2009
om at vedtaket om å gi Daimyo Rindi Energi AS konsesjon ble gitt
oppsettende virkning til endelig vedtak i saken forelå. NVE hadde
tidligere behandlet samme anmodning fra Eidsiva, men ga i brev av
17.08.2009 avslag på begjæringen. Det er å bemerke at NVEs avslag dermed
faktisk ble fattet før konsesjonsvedtaket ble påklaget.
NVE oversendte klagesaken til Olje- og energidepartementet
for sluttbehandling 02.10.2009. Det var en meget omfattende og detaljert
klage (55 sider + vedlegg), og svært forskjellig fra andre klagesaker
departementet har behandlet om fjernvarmekonsesjoner. Fra klagers
side ble det pekt på en rekke forhold som kunne tilsi at NVEs vedtak
burde oppheves. Flere anførsler omhandlet vedtakets gyldighet. Eidsiva
hevdet at NVE hadde lagt til grunn feil faktisk grunnlag i konsesjonsvedtaket.
Det ble hevdet at NVE ikke hadde foretatt en forsvarlig saksbehandling,
og at vedtaket av den grunn var ugyldig. Klager mente at Daimyo
Rindi Energi AS måtte følge regelverket om offentlige anskaffelser.
Det ble anført at Eidsivas prosjekt hadde et vesentlig større kundegrunnlag
og at investerings- og driftkostnadene som lå til grunn for NVEs førsteinstansvedtak
for Daimyo Rindi Energi AS’ anlegg var underestimert.
Departementet har de senere år behandlet en
rekke klager på tildeling av fjernvarmekonsesjoner der klagene i
all hovedsak har kommet fra én og samme interesseorganisasjon –
Norsk Teknologi. Organisasjonen har fremmet anførsler stort sett
knyttet til tolkning og anvendelse av energilovens bestemmelser.
Norsk Teknologi sto som klager i 2 av de omtalte fjernvarmekonsesjonssakene.
I begge sakene stadfestet departementet NVEs vedtak. I disse sakene
har det aldri vært begjært oppsettende virkning. Kun i et par saker
har NVEs vedtak blitt påklaget av konkurrerende søkere i samme konsesjonsområde.
Den ene av disse sakene var klagen fra Eidsiva Bioenergi AS om fjernvarmekonsesjonen
på Gjøvik.
I tilfeller med konkurrerende søkere som i Gjøvik-saken,
vil det fremstå som uheldig at fysiske arbeider blir satt i gang
før endelig konsesjonsvedtak foreligger. Olje- og energidepartementet
kan da også etter forvaltningsloven på eget grunnlag fatte vedtak
om utsatt iverksetting.
I tillegg til den omfattende klagen som i dette
tilfellet skulle tas under behandling, vurderte departementet det
som sannsynlig at fysiske arbeider ville bli satt i gang før endelig
konsesjonsvedtak ville foreligge. Gjøvik kommune var svært interessert
i å få en avgjørelse på hvem som skulle stå for fjernvarmeutbyggingen,
da det bl.a. skulle foretas oppgradering av Storgata, og også foretas
andre fysiske anleggsarbeider i sentrum. Departementet kunne ikke
se at private eller offentlige interesser ville bli skadelidende
i en slik grad at ikke gjennomføringen av vedtaket kunne utsettes
i påvente av en avgjørelse i klagesaken. Av den grunn fattet departementet
vedtak om utsatt iverksetting 17.11.2009. Departementet presiserer
at det på det tidspunktet ikke var tatt noe standpunkt til sakens
realitet eller foretatt noen vurderinger av klagerens anførsler.
Kort tid etter spørsmålet om oppsettende virkning
var avgjort, og etter avholdt møte med Daimyo Rindi Energi AS, mottok
OED en anmoding fra selskapet om å få tillatelse til å legge fjernvarmerør
i Storgata i forbindelse med eventuelle kommunale gravearbeider
som skulle skje på ettervinteren. I tillegg var det et ønske om
å legge et snøsmelteanlegg i Storgata som måtte knyttes til en fyrkjele,
og søknaden gjaldt derfor også ledningen fra selskapets oljefyrkjele
på Hunton til Brennerigata. Dersom Eidsiva skulle vinne fram med
sin klage, mente Daimyo Rindi Energi AS at Eidsiva uansett kunne
overta og kjøpe de installerte fjernvarmerørene. Eidsiva bemerket
på departementets forespørsel at det forelå en annen trasé for Eidsivas
prosjekt, og at Eidsiva ikke ville ha behov for disse rørene dersom
selskapet skulle få medhold i sin klage og få tildelt konsesjonen.
Departementet fikk også opplyst fra Gjøvik kommune at disse gravearbeidene
tidligst ville starte opp i siste halvdel av mai 2010. Departementet
fant ut fra de opplysninger som ble lagt frem fra partene og Gjøvik
kommune, ikke grunnlag for å endre sitt vedtak om utsatt iverksettelse.
12.11. 2009 hadde
statssekretær Sigrid Hjørnegård møte med Eidsiva Bioenergi AS og selskapets
advokat. Representanter fra fagavdelingen deltok på møtet. Det ble
i hovedtrekk lagt frem en nærmere redegjørelse for klageanførslene
fra klagers (Eidsivas) side. I tråd med vanlig praksis ble det fra
departementets side bekreftet at det klageren hadde anført var notert, men
at ingenting kunne sies om utfall av saken. Eidsivas begjæring om
utsatt iverksetting av vedtaket ble gjentatt under møtet, og det
ble fra fagavdelingens side informert om at begjæringen skulle bli
behandlet innen kort tid.
24.11.2009 hadde
statssekretær Sigrid Hjørnegård møte med representanter for Daimyo Rindi
Energi AS. Representanter fra fagavdelingen deltok på møtet. Det
ble gitt en nærmere redegjørelse om selskapets prosjekt som hadde
fått konsesjon og deres syn på klagesaken. Daimyo Rindi Energi AS
opplyste at selskapet var uenig i departementets vedtak av 17.11.2009
om utsatt iverksetting. Fra departementets side ble det informert
om bakgrunn og grunnlag for vedtaket, men det ble understreket at
vedtaket om utsatt iverksetting ikke hadde noen betydning for realitetsbehandlingen
av klagen.
09.02.2010 hadde
statssekretær Sigrid Hjørnegård møte med representanter fra Gjøvik kommune.
Representanter fra fagavdelingen deltok på møtet. Kommunen orienterte
om planer for større prosjekter og investeringer i infrastruktur
i sentrum. Det var ønske om å få realisert en fjernvarmeordning.
Det ble opplyst at kommunens energiplan skulle revideres. Kommunen
var opptatt av at det ble fattet en avgjørelse, slik at den visste
hvilket prosjekt den skulle forholde seg til og planlegge ut fra.
Jeg finner her grunn til å slå fast at Daimyo
Rindi Energi AS ikke hadde noen grunn til å føle seg motarbeidet
fra politisk hold i mitt departement. Det ble avholdt ett møte med
selskapet i departementet slik som tilfellet også var for klagerens vedkommende
og for kommunen. På møtet med Daimyo Rindi Energi AS ble det fra
departementets side gitt klart uttrykk for at vedtaket om utsatt
iverksetting ikke hadde noen betydning for realitetsbehandlingen
av klagen. Selskapets søknad etter avholdt møte om legging av fjernvarmerør
i Storgata i Gjøvik ble behandlet fullt ut i tråd med forvaltningslovens
bestemmelser. Departementet kunne ikke se at private eller offentlige
interesser ville være skadelidende i en slik grad at ikke gjennomføring
kunne utsettes i påvente av en avgjørelse av klagesaken.
Når det gjelder den nærmere gjennomgang av departementets
saksbehandling av fjernvarmeanlegget i Gjøvik, vises det til svar
på spørsmål 7.
Verken jeg eller andre i politisk ledelse kan
vise til noen konkrete anledninger, men jeg kan ikke utelukke at
medlemmer av partiet som er opptatt av bioenergi har tatt opp saker
som også involverer Eidsiva Energi med noen i politisk ledelse. For
øvrig viser jeg til redegjørelsene i brev m/vedlegg til Lovavdelingen.
Jeg viser til brev fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen
23. september 2010, og har følgende svar på spørsmålene som komiteen
reiser:
1) Jeg gjorde ikke de
andre regjeringsmedlemmene fra Senterpartiet oppmerksom på gavene
fra de nevnte selskapene.
2) Da jeg som partileder i Senterpartiet
ble kjent med sakene om pengegaver fra de nevnte selskapene, reflekterte
jeg ikke over at opplysningene kunne ha betydning for behandling
av saker i departementene. Derfor ble ikke opplysningene videreformidlet
til Senterpartiets øvrige regjeringsmedlemmer.
3) Jeg gjorde ikke den ansvarlige statsråd
i Samferdselsdepartementet oppmerksom på gaven fra Eidsiva Energi.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser til avholdt
kontrollhøring i saken hvor statsrådene Riis-Johansen og Navarsete
bekreftet at all relevant korrespondanse nå var fremlagt.
Ifølge TV2-nyhetene tirsdag 26. oktober kan
det foreligge ytterligere korrespondanse mellom OEDs politiske ledelse,
herunder politisk rådgiver, og Senterpartiet om forhold rundt fornybarprosjektet.
Slik korrespondanse kan være relevant for det videre arbeidet til
kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Har statsrådene forsikret seg om at all e-postkorrespondanse
i sakens anledning fra samtlige i politisk ledelse, herunder politisk
rådgiver, er sendt komiteen?
Det vises til at kontroll- og konstitusjonskomiteen
behandler kontrollsak om partistøtte til Senterpartiet og forholdet
til habilitet hos statsrådene Liv Signe Navarsete og Terje Riis-Johansen.
I den forbindelse er et viktig element å avklare hvem som visste
hva når.
Det er i sakens anledning oversendt dokumentasjon
fra Olje- og energidepartementet om korrespondanse som omtaler prosjektets organisering
og finansiering. I oversendt dokumentasjon finnes klare indikasjoner
på at det har gått e-poster mellom Senterpartiet og Landbruks- og
matdepartementet som kan omhandle Senterpartiets fornybarprosjekt
og organisering/finansiering av dette, herunder korrespondanse med
politisk rådgiver Ane Kismul.
En ber statsråden bekrefte eller avkrefte om
dette er tilfellet. Dersom slik korrespondanse foreligger, bes det
om at kopi av denne oversendes kontroll- og konstitusjonskomiteen
så snart som mulig.
Jeg viser til deres brev av 28. oktober 2010
med spørsmål knyttet til korrespondanse mellom Landbruks- og matdepartementet
og Senterpartiet knyttet til fornybarprosjekter, finansiering og organisering.
Korrespondansen mellom Senterpartiet og LMD som
etterspørres i saken består av tre e-poster mellom daværende generalsekretær
i Senterpartiet Ivar Egeberg og politisk rådgiver Ane Kismul i LMD.
De tre e-postene er tidligere offentliggjort, enten av OED eller
ved at det er gitt til media:
11. E-post av 29. april
2009 fra Ivar Egeberg til Ane Kismul
12. E-post av 5. mai 2009 fra Ane Kismul
til Ivar Egeberg
13. E-post av 5. mai 2009 fra Ivar Egeberg
til Ane Kismul
E-post nr. 1 inneholder kun faglige spørsmål
og vurderinger. E-posten er korrespondanse mellom politikere som
i utgangspunktet ikke omfattes av offentleglova. Vi har imidlertid
allerede gitt innsyn i den etter innsynsbegjæring fra TV2. Dette
skyldes at e-posten ble videresendt til embetsverket i departementet
med spørsmål om kommentarer fra de som arbeider med deler av energiproblematikken,
og at den derfor kan regnes som saksdokument for forvaltningen etter en
streng fortolkning av offentleglova.
E-post nr. 2 inneholder kun faglige vurderinger.
E-post nr 3 inneholder i hovedsak faglige og partiinterne
vurderinger. Finansiering av prosjektet er nevnt i ett av de 16
punktene som ramses opp i mailen. Denne mailen er ikke besvart fra
Ane Kismul.
Både e-post nr. 2 og 3 ble oversendt fra OED
til Justisdepartementets lovavdeling i forbindelse med habilitetsvurderingen
som ble gjort i saken. De er også publisert på Olje- og energidepartementets
hjemmesider i forbindelse med habilitetsvurderingen (vedlegg 4 til
Brev fra OED til Justisdepartementets lovavdeling av 29. september
2010).
Alle tre e-postene er vedlagt dette brevet.
”Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser til avholdt
kontrollhøring i saken hvor statsrådene Riis-Johansen og Navarsete
bekreftet at all relevant korrespondanse nå var framlagt.
Ifølge
TV 2-nyhetene tirsdag 26. oktober kan det foreligge ytterligere
korrespondansen mellom OEDs politiske ledelse, herunder politisk
rådgiver, og Senterpartiet om forhold rundt fornybarprosjektet.
Slik korrespondanse kan være relevant for det videre arbeidet til
kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Har statsrådene
forsikret seg om at all epostkorrespondanse i sakens anledning fra
samtlige i politisk ledelse, herunder politisk rådgiver, er sendt
komiteen?”
Rammen for saken slik den er angitt av komiteen til
høringen 26.10 d.å. er spørsmål om statsråd Liv Signe Navarsetes
og statsråd Terje Riis-Johansens habilitet i forbindelse med pengegaver til
Senterpartiet.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen stilte meg 23.09
d.å. 10 spørsmål om mitt departements behandling av blant annet
konsesjonssøknader fra Eidsiva Energi AS og Troms Kraft AS. Det fremgår
av svarene mine til komiteen av 6.10 d.å. at spørsmålene om min
habilitet har vært til vurdering i Justisdepartementets lovavdeling. Lovavdelingen
konkluderte som kjent med at jeg ikke var inhabil ved behandling
av saker der de to kraftselskapene er parter.
I forbindelse med vurderingen av min habilitet ble
det også redegjort for statssekretær Sigrid Hjørnegårds befatning
med saksforholdene.
Under høringen understreket jeg at jeg har gått gjennom
de kilder jeg har hatt tilgang til for å se om det var opplysninger
om disse forholdene som jeg ikke hadde fanget opp. Dette gjelder
også partiintern epost. Jeg redegjorde også for statssekretær Sigrid
Hjørnegårds befatning med saken.
Jeg bekreftet samtidig på direkte spørsmål at
alle eposter som har betydning for disse saksforholdene ble oversendt
Lovavdelingen på mitt initiativ og offentliggjort umiddelbart etter
at svaret ble gitt derfra. Dette gjelder også partiintern epost,
som ikke omfattes av regelverket for innsyn.
I brevet spør komiteen ”Har statsrådene forsikret seg
om at all epostkorrespondanse i sakens anledning fra samtlige i
politisk ledelse, herunder politisk rådgiver, er sendt komiteen?”
Da denne saken ble kjent for politisk ledelse
i Olje- og energidepartementet, ble all korrespondanse til statssekretær
Hjørnegård og meg selv gjennomgått for å se om noe omhandlet, eller kunne
tenkes å omhandle finansieringen av fornybarprosjektet. De delene
av korrespondansen som var relevant for dette forholdet, ble redegjort
for og oversendt Lovavdelingen.
Komiteen viser i sitt brev av 28.10 til et nyhetsinnslag
på TV 2 26.10 som omhandler en epost fra politisk rådgiver i Landbruksdepartementet.
Eposten inkluderer en ”hale”, med statssekretær Sigrid Hjørnegård
som adressat. Den aktuelle eposten omtaler det såkalte fornybarprosjektet,
men har ingen referanser til finansieringen av prosjektet. Derfor
ble denne eposten heller ikke funnet relevant i forbindelse med
vurderingen av min habilitet.
Komiteen viser også til at det ifølge det omtalte nyhetsinnslaget
”kan foreligge ytterligere korrespondansen mellom OEDs politiske
ledelse, herunder politisk rådgiver, og Senterpartiet om forhold
rundt fornybarprosjektet. Slik korrespondanse kan være relevant
for det videre arbeidet til kontroll- og konstitusjonskomiteen.”
Som redegjort for under høringen har Olje- og energidepartementet
lagt fram all relevant korrespondanse vedrørende min habilitet i
forbindelse med pengegaver til Senterpartiet. Politisk rådgiver
Ivar Vigdenes ble ikke kjent med pengestøtten fra de to selskapene
før Statistisk sentralbyrå offentliggjorde partistøtten 08.09 d.å.
Før den tid hadde han ingen befatning med eller kjennskap til hvordan
fornybarprosjektet ble finansiert. Partiets tidligere statssekretær
og tidligere politisk rådgiver er kontaktet. Begge opplyser at de
ikke har hatt noen befatning med spørsmål knyttet til finansieringen
av fornybarprosjektet, eller at de har mottatt informasjon ut over
det som allerede er redegjort for i brevet til Lovavdelingen.
Jeg mener derfor at all korrespondanse som er knyttet
til spørsmålet om min habilitet i forbindelse med pengegaver til
Senterpartiet er kjent for komiteen.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 30. november 2010
Anders Anundsen |
Per-Kristian Foss |
leder |
ordfører |