1. Innledning

Kontroll- og konstitusjonskomiteen vedtok i møte 12. oktober 2010 å igangsette forberedelser i en egen sak til Stortinget, jf. Stortingets forretningsorden § 12 nr. 9 sjette ledd, om statsråd Liv Signe Navarsetes og statsråd Terje Riis-Johansens forhold til inhabilitet i forbindelse med pengegaver til Senterpartiet

Bakgrunnen var opplysninger i media om at Senterpartiet hadde mottatt økonomisk støtte fra to offentlig eide kraftselskaper; Eidsiva Energi AS og Troms Kraft AS, til valgkampen i 2009. Opplysningene reiste spørsmål om hvordan informasjonen om støtten var blitt håndtert av Senterpartiets statsråder og om partistøtten på noen måte hadde påvirket statsrådenes embetsførsel.

Statsråd Liv Signe Navarsete ble 12. oktober 2010 tilskrevet om at komiteen hadde igangsatt forberedelser i en egen sak til Stortinget.

2. Sammenfatning av saken

Den 8. september 2010 publiserte Statistisk sentralbyrå tall om finansiering av politiske partier i 2009. Av statistikken fremgikk det at Senterpartiet hadde mottatt 500 000 kroner i støtte fra Eidsiva Energi og 200 000 kroner fra Troms Kraft. Dagens Næringsliv publiserte en artikkel om pengegavene 9. september 2010. I artikkelen ble det opplyst at pengestøtten fra de to kraftselskapene skulle gå til å promotere fornybar energi. Det kom videre frem at pengene skulle brukes til utarbeidelse av en rapport og til en del seminarvirksomhet om fornybar energi. Det ble også opplyst at begge kraftselskapene er offentlig eid. Konsernsjef i Eidsiva Energi, Ola Mørkved Rinnan, uttalte til avisen at «Dette var et konkret prosjekt som vi støttet. Det hadde ikke vært aktuelt for oss å gi en generell støtte til Senterpartiet». Dagens Næringsliv skrev i artikkelen at de to kraftselskapene hadde flere store konsesjonssøknader til behandling i Olje- og energidepartementet og i departementets underliggende etat; Norges vassdrags- og energidirektorat. Ifølge artikkelen hadde det ikke vært mulig å få opplyst hvorvidt statsråd Terje Riis-Johansens habilitet hadde vært vurdert.

I løpet av den 9. september 2010 ble det klart at det var ulovlig for Senterpartiet å motta pengegavene fra Eidsiva Energi og Troms Kraft. Ifølge lov om visse forhold vedrørende de politiske partiene (partiloven) av 17. juni 2005 nr. 102 kan politiske partier ikke motta støtte fra offentlig organer. Partiloven § 17 nr. 3 lyder:

«Politiske partier kan ikke motta bidrag fra:

• a) rettssubjekter under statens eller annen offentlig myndighets kontroll»

I en pressemelding 10. september 2010 opplyste Senterpartiet at det under henvisning til reglene i partiloven var besluttet å tilbakebetale støtten fra Eidsiva Energi og Troms Kraft.

I senere avisartikler og i nyhetsinnslag ble det fokusert på om Senterpartiets statsråder hadde hatt kjennskap til støtten fra de to kraftselskapene. Det kom blant annet frem at samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa den 23. juni 2010 hadde utnevnt konsernsjef i Eidsiva Energi, Ola Mørkved Rinnan til styreleder i Avinor AS. Utnevnelsen av ny styreleder i Avinor ble drøftet i regjeringens underutvalg som består av statsminister Jens Stoltenberg, leder for Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen, samt Liv Signe Navarsete, leder for Senterpartiet.

Videre ble det i media trukket frem flere konsesjonssaker som gjaldt de to kraftselskapene som hadde gitt støtte (TV2-nyhetene 14. september 2010). Blant annet ble Eidsiva Bioenergi AS gitt konsesjon til utbygging av fjernvarmeanlegg i Gjøvik. Konsesjonen var opprinnelig gitt til Daimyo Rindi Energi AS, men Eidsiva Bioenergi klaget. Daimyo Rindi Energi valgte å trekke seg fra søknadsprosessen og konsesjon ble deretter gitt til Eidsiva Bioenergi. Gjennom media ble det fremsatt påstander om at Daimyo Rindi Energi under behandlingen av klagesaken følte seg motarbeidet fra politisk hold og at dette var grunnen til at selskapet trakk seg.

I en artikkel i VG 22. september 2010 ble det opplyst at Liv Signe Navarsete ble kjent med den økonomiske støtten fra kraftselskapene i mai 2009. Det kom videre frem at støtten fra Eidsiva Energi fremgikk av Senterpartiets regnskap for 2009 – gjennom en fotnote. Regnskapet ble behandlet på møte i Senterpartiets landsstyre 9. april 2010, der flere av partiets statsråder deltok. Også statssekretær i Olje- og energidepartementet Sigrid Hjørnegård deltok på landsstyremøtet. Terje Riis-Johansen deltok ikke.

Ved brev av henholdsvis 16. og 24. september 2010 ba Olje- og energidepartementet Justisdepartementets lovavdeling vurdere statsråd Terje Riis-Johansens habilitet i saker som vedrører Eidsiva Energi og Troms Kraft. Henvendelsen omfattet også statssekretær Sigrid Hjørnegårds og politisk rådgiver Ivar Vigdenes’ befatning med saker som involverte de to selskapene. Som vedlegg oversendte departementet også flere partiinterne e-poster som omhandlet fornybarprosjektet.

Også Kommunal- og regionaldepartementet henvendte seg til Lovavdelingen i brev av 24. september 2010 og ba om en habilitetsvurdering av sin statsråd; Liv Signe Navarsete. Samme dato sendte Samferdselsdepartementet brev til Lovavdelingen med anmodning om å vurdere habiliteten til samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa og tidligere samferdselsminister Liv Signe Navarsete.

Av e-postene som var vedlagt oversendelsen fra Olje- og energidepartementet, gikk det frem at daværende generalsekretær i Senterpartiet, Ivar Egeberg, 8. desember 2008 hadde sendt en e-post til Terje Riis-Johansen der han bl.a. skrev følgende:

«Jeg jobber med å finansiere valgkampen. Det er helt håpløst for oss hvis vi ikke får inn litt penger til.

(...)

Bakgrunnen for denne mailen er at jeg kan få til to bra saker hvis du kan sette av en time til meg. Helst 2 ganger en time.

Det ene er en gruppe som jobber med fornybar energi.»

Blant de vedlagte e-postene er det flere som omhandler prosessen rundt utarbeidelse av rapporten om fornybar energi. Det kommer blant annet frem i e-post fra Ivar Egeberg til Sigrid Hjørnegård datert 6. mai 2009 og med tilhørende haler, at Sigrid Hjørnegård bidro med innspill til rapporten. Som en del av denne e-postutvekslingen, der også politisk rådgiver Jarand Felland i Olje- og energidepartementet og politisk rådgiver i Landbruks- og matdepartementet Ane Kismul var mottakere, fremgår det at Egeberg har skrevet at:

«Eidsiva og andre har vedtatt å bruke penger (minimum 650. hvorav en del går til kostnader som er brukt på rapporten).»

Ivar Egeberg videresendte 26. august 2009 en e-postveksling med blant annet konsernsjefen i Eidsiva Energi, Ola Mørkved Rinnan, der det fremgår at flere aktører var aktuelle til å finansiere fornybarprosjektet, herunder Eidsiva Energi og Troms Kraft. Mottakere av Egebergs e-post var politisk ledelse i Olje- og energidepartementet; statsråd Terje Riis-Johansen, statssekretær Sigrid Hjørnegård og politisk rådgiver Jarand Felland.

Lovavdelingen sendte svar til samtlige tre departementer 5. oktober 2010 og konkluderte i alle tre tilfeller med at statsrådene ikke hadde vært eller var inhabile i de omspurte forholdene.

2.1 Komiteens behandling

Komiteen besluttet 23. september 2010 å sende brev med spørsmål om saken til statsråd Liv Signe Navarsete og statsråd Terje Riis-Johansen. Beslutningen ble gjort med støtte fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre, jf. Stortingets forretningsorden § 12 nr. 9 sjette ledd, som lyder:

«Komiteen kan dessuten foreta de undersøkelser i forvaltningen som den anser nødvendig for Stortingets kontroll med forvaltningen. Slik beslutning fattes av en tredjedel av komiteens medlemmer.»

Under tittelen «Statsrådens bidrag for å hindre inhabilitet hos regjeringskollegaer i forbindelse med pengegaver til Senterpartiet», stilte komiteen følgende spørsmål til statsråd Liv Signe Navarsete:

• Gjorde statsråden de andre regjeringsmedlemmene fra Senterpartiet oppmerksom på gaven fra de to selskapene for å unngå mulig inhabilitet?

• Hvis ikke, hva var årsaken til at statsråden ikke ga slik meddelelse?

• Fra presseomtale (VG 18. september 2010) fremgår det at utnevnelsen av ny styreleder i Avinor ble drøftet i regjeringens underutvalg. Gjorde statsråden da den ansvarlige statsråd i Samferdselsdepartementet oppmerksom på gaven fra Eidsiva Energi der vedkommende var administrerende direktør?

Spørsmålene til olje- og energiministeren var todelt og omfattet først de økonomiske bidragene fra Eidsiva Energi og Troms Kraft, der det ble bedt om svar på følgende:

• Statsråden har flere ganger uttalt i media at han ikke kjente til de økonomiske bidragene fra Eidsiva Energi og Troms Kraft til Senterpartiet da departementet behandlet konsesjonssøknadene fra disse selskapene. Kjenner statsråden til om noen andre i Olje- og energidepartementet hadde kunnskap om disse bidragene da departementet behandlet konsesjonssøknadene fra Eidsiva Energi og Troms Kraft?

• Mener statsråden at andre statsråder med kjennskap til partistøtten burde ha informert ham om de økonomiske bidragene fra Eidsiva Energi og Troms Kraft til Senterpartiet?

• Ifølge media (VG 18. september 2010) ble det orientert om de økonomiske bidragene fra Eidsiva Energi og Troms Kraft på Senterpartiets landsstyremøte 9. april 2010. Det har videre kommet frem at en statssekretær i Olje- og energidepartementet var til stede på dette landsstyremøtet. Kan statsråden bekrefte dette?

• Har denne statssekretæren deltatt på møter om konsesjonssøknadene fra Eidsiva Energi og Troms Kraft eller på annen måte vært involvert i konsesjonsbehandlingen?

• Mener statsråden at pengegaver til Senterpartiet er uproblematiske gaver i forhold til statsrådens myndighetsutøvelse i Olje- og energidepartementet?

• Direktør i Eidsiva Energi, Ola Mørkved Rinnan, sa til Bergens Tidende 16. september at han var «litt betenkt på å trekkje inn eit politisk parti, men i ettertid kan eg seie at vi fekk bra valuta for pengane». Hva er statsrådens kommentar til dette utsagnet?

Komiteen viste videre i brevet til innslag i TV2 Nyhetene 14. september 2010, hvor det ble stilt spørsmål ved Olje- og energidepartementets håndtering av konsesjon til Eidsiva Bioenergi i forbindelse med søknad om konsesjon for å bygge fjernvarmeanlegget på Gjøvik. I brevet ble statsråden bedt om å redegjøre for departementets håndtering av klagesaken og besvare følgende spørsmål:

• Hva var bakgrunnen for at departementet valgte å nekte Daimyo Rindi Energi AS å starte opp med byggearbeider i klagesaken i strid med NVEs vurderinger?

• Hvilke møter ble avholdt mellom partene og hvilke problemstillinger ble tatt opp?

• I innslaget fremkommer det påstander om at Daimyo Rindi Energi AS under behandlingen av klagesaken følte seg motarbeidet fra politisk hold og derfor valgte å selge seg ut mens de fortsatt kunne dekke kostnadene. Hva er statsrådens synspunkter på de påstandene som fremsettes?

• Har statsråden eller øvrig politisk ledelse diskutert forhold rundt Eidsiva Energi med andre medlemmer av Senterpartiet i formelle eller uformelle sammenhenger?

Komiteen mottok svar fra begge statsrådene 6. oktober 2010. Av svaret fra statsråd Liv Signe Navarsete fremgikk det at hun ikke hadde gjort de andre regjeringsmedlemmene fra Senterpartiet oppmerksom på støtten fra de to kraftselskapene. Videre at hun ikke hadde reflektert over at opplysningene kunne ha betydning for behandlingen av saker i departementene.

Statsråd Terje Riis-Johansen sa i sitt svarbrev at han først ble kjent med pengestøtten 8. september 2010 gjennom offentliggjøringen fra Statistisk sentralbyrå. Svarbrevet redegjør også for klagebehandlingen i saken om fjernvarmeanlegg i Gjøvik, der Daimyo Rindi Energi som først fikk tildelt konsesjon, trakk seg under klagebehandlingen, noe som medførte at Eidsiva Bioenergi fikk oppdraget.

Kopi av komiteens brev og svarbrevene følger som vedlegg til denne innstillingen.

På møte 12. oktober 2001 besluttet komiteen å igangsette forberedelser i egen sak til Stortinget, jf. Stortingets forretningsorden § 12 nr. 9 sjette ledd. Det ble besluttet å avholde kontrollhøring og Per-Kristian Foss fra Høyre ble valgt til saksordfører.

2.2 Åpen kontrollhøring

Som et ledd i behandlingen av saken besluttet komiteen å holde en åpen kontrollhøring. Høringen ble avholdt 26. oktober 2010. Følgende ble invitert og møtte til høring:

• Statsråd Liv Signe Navarsete, Kommunal- og regionaldepartementet

• Statsråd Terje Riis-Johansen, Olje- og energidepartementet. Statssekretær Sigrid Hjørnegård, Olje- og energidepartementet ble anmodet om å møte sammen med statsråden.

De problemstillingene komiteen ønsket å få belyst under høringen var:

• Forholdene rundt bruken av informasjon om partistøtte til Senterpartiet i behandlingen av saker i regjeringen, herunder utnevning av Ola Mørkved Rinnan som styreleder i Avinor. Saken ble behandlet i regjeringens underutvalg.

• Problematisering av statsråd Navarsetes oppfatning av når en statsråd med kunnskap om utenforliggende forhold som kan ha betydning for behandling av saker i regjering, skal foreta sin selvstendige vurdering av habilitet. I hvilken utstrekning statsråden mener det er rimelig at kunnskapen om disse deles med kollegaer i regjeringen som kan bli påvirket av opplysningene.

• Hvilken oppfatning har statsråd Navarsete om hvordan partistøtten fra Eidsiva Energi AS og Troms Kraft AS ble oppfattet ulikt i selskapene og i Senterpartiet og ev. konsekvenser for departementets behandling.

• Det vises til Lovavdelingens uttalelse om statsråd Navarsetes habilitet. Mener statsråden at en vurdering av en politikers habilitet skal begrense seg til de rent juridiske vurderinger?

• Hvordan var det mulig for olje- og energiminister Terje Riis-Johansen å unngå å få informasjon om finansieringen av det såkalte fornybarprosjektet på bakgrunn av den omfattende korrespondansen som er dokumentert mellom bl.a. Senterpartiets generalsekretær og Olje- og energidepartementet.

• Hvordan var det mulig å være ukjent med finansieringen etter den informasjon som ble gitt på interne møter og som ble gitt til statsråd Terje Riis-Johansens statssekretær.

• Forholdene knyttet til habilitetsvurdering under departementets klagebehandling av involverte fra politisk ledelse, sett i lys av Daimyo Rindis påstander om manglende upartiskhet ved saksbehandlingen i departementet.

Det ble tatt stenografisk referat fra høringen. Referatet fra høringen følger som vedlegg til denne innstillingen.

I etterkant av høringen ble det besluttet å sende ytterligere to brev med spørsmål om saken. Det ene brevet gikk til statsråd Terje Riis-Johansen 28. oktober 2010, der det ble stilt følgende spørsmål:

«Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser til avholdt kontrollhøring i saken hvor statsrådene Riis-Johansen og Navarsete bekreftet at all relevant korrespondanse nå var fremlagt.

Ifølge TV2-nyhetene tirsdag 26. oktober kan det foreligge ytterligere korrespondanse mellom OEDs politiske ledelse, herunder politisk rådgiver, og Senterpartiet om forhold rundt fornybarprosjektet. Slik korrespondanse kan være relevant for det videre arbeidet til kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Har statsrådene forsikret seg om at all e-postkorrespondanse i sakens anledning fra samtlige i politisk ledelse, herunder politisk rådgiver, er sendt komiteen?»

Olje- og energiministeren besvarte komiteens brev den 2. november 2010, der følgende fremgår:

«Da denne saken ble kjent for politisk ledelse i Olje- og energidepartementet, ble all korrespondanse til statssekretær Hjørnegård og meg selv gjennomgått for å se om noe omhandlet, eller kunne tenkes å omhandle finansieringen av fornybarprosjektet. De delene av korrespondansen som var relevant for dette forholdet, ble redegjort for og oversendt Lovavdelingen.

(...)

Jeg mener derfor at all korrespondanse som er knyttet til spørsmålet om min habilitet i forbindelse med pengegaver til Senterpartiet er kjent for komiteen.»

Komiteen sendte også brev til statsråd Lars Peder Brekk i Landbruks- og matdepartementet den 28. oktober 2010. I brevet ble det stilt følgende spørsmål:

«Det vises til at kontroll- og konstitusjonskomiteen behandler kontrollsak om partistøtte til Senterpartiet og forholdet til habilitet hos statsrådene Liv Signe Navarsete og Terje Riis-Johansen. I den forbindelse er et viktig element å avklare hvem som visste hva når.

Det er i sakens anledning oversendt dokumentasjon fra Olje- og energidepartementet om korrespondanse som omtaler prosjektets organisering og finansiering. I oversendt dokumentasjon finnes klare indikasjoner på at det har gått e-poster mellom Senterpartiet og Landbruks- og matdepartementet som kan omhandle Senterpartiets fornybarprosjekt og organisering/finansiering av dette, herunder korrespondanse med politisk rådgiver Ane Kismul.

En ber statsråden bekrefte eller avkrefte om dette er tilfellet. Dersom slik korrespondanse foreligger, bes det om at kopi av denne oversendes kontroll- og konstitusjonskomiteen så snart som mulig.»

Landbruks- og matministeren besvarte komiteens brev den 2. november 2010. Av svaret fremgår det at politisk rådgiver i Landbruks- og matdepartementet Ane Kismul og Senterpartiets daværende generalsekretær Ivar Egeberg utvekslet tre e-poster i perioden 29. april til 5. mai 2009. Følgende sies om de tre e-postene:

«E-post nr. 1 inneholder kun faglige spørsmål og vurderinger. E-posten er korrespondanse mellom politikere som i utgangspunktet ikke omfattes av offentleglova. Vi har imidlertid allerede gitt innsyn i den etter innsynsbegjæring fra TV2. Dette skyldes at e-posten ble videresendt til embetsverket i departementet med spørsmål om kommentarer fra de som arbeider med deler av energiproblematikken, og at den derfor kan regnes som saksdokument for forvaltningen etter en streng fortolkning av offentleglova.

E-post nr 3 inneholder i hovedsak faglige og partiinterne vurderinger. Finansiering av prosjektet er nevnt i ett av de 16 punktene som ramses opp i mailen. Denne mailen er ikke besvart fra Ane Kismul.

Både e-post nr. 2 og 3 ble oversendt fra OED til Justisdepartementets lovavdeling i forbindelse med habilitetsvurderingen som ble gjort i saken. De er også publisert på Olje- og energidepartementets hjemmesider i forbindelse med habilitetsvurderingen.»

3. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet, lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Lasse Kinden Endresen, fra Senterpartiet, Ola Borten Moe, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til komiteens vedtak om å åpne sak om statsråd Liv Signe Navarsetes og statsråd Terje Riis-Johansens forhold til inhabilitet i forbindelse med pengegaver til Senterpartiet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener det er godt dokumentert at utgangspunktet for saken var Senterpartiets behov for valgkampmidler. Det synes som om fornybarprosjektet ble konstruert for å kunne be bl.a. kraftselskapene Eidsiva Energi AS og Troms Kraft AS om økonomiske bidrag. Disse medlemmer viser til at kraftselskapene selv mente at deres støtte uteleukkende var rettet mot fornybarprosjektet. Det fremgår ikke av det materiale selskapene fikk tilsendt at eventuelle overskytende midler var å betrakte som partistøtte. Senterpartiet har både oppgitt bidragene som partistøtte og sendt faktura til kraftselskapene for «prosjektstøtte». Disse medlemmer mener dette bekrefter inntrykket av et konstruert prosjekt der hovedformålet var å skaffe bidrag til valgkampen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet tar avstand fra en slik beskrivelse. Senterpartiet har opplyst at fornybarprosjektet riktignok skulle generere et lite overskudd, men at formålet med prosjektet var å sette fornybar energi på den politiske dagsordenen. Videre vil disse medlemmer bemerke at det var bransjen selv som kom med initiativet overfor Senterpartiet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil peke på at grunnlaget for fornybarprosjektet i beste fall synes todelt; få frem informasjon om fornybar energi og behov for penger til Senterpartiets valgkamp.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil understreke at pengestøtte fra statlig eide selskaper er ulovlig partistøtte etter partiloven § 17 nr. 3 bokstav a. Flertallet vil understreke at selv om bidragene i sin helhet var gått til fornybarprosjektet, ville dette også vært ulovlig etter partiloven § 17 nr. 3 bokstav a, jf. nr. 4. Når det gjelder støtte til utarbeidelse av materiell, gjelder partiloven tilsvarende for bidragene fra Eidsiva Energi. Flertallet viser videre til at film og brosjyrer som ble utarbeidet til bruk i valgkampen, betalt av Eidsiva Energi og Felleskjøpet Agri, også skulle vært innberettet etter partiloven § 19 nr. 2 bokstav j, jf. nr. 3 og nr. 4.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til statsråd Navarsetes redegjørelse i høringen:

«Rapporten som vart utarbeidd, skulle brukast av alle som ynskte å fokusere på fornybar energi. Ingen skulle ha særrettar til bruk av rapporten. Rapporten som vart lagd fram, er ein rein fagrapport og er partinøytral. Prosjektgruppa bestemte seg etter kvart for og å lage ein informasjonsvideo om fornybar energi, i eigen regi. Det vart produsert ein basisfilm, og videoen vart laga slik at partiet og andre aktørar som ynskte det, kunne leggje til eit eige filmkutt til slutt.»

Filmen ble betalt av Eidsiva og er Eidsivas eiendom. Dette kan derfor ikke sies å være en del av støtten til Senterpartiet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at ingen andre partier enn Senterpartiet kjente til prosjektet eller fikk tilbud om å benytte seg av materialet som ble laget. Disse medlemmer mener at det er vanskelig å tolke dette annerledes enn at dette kun var ment for Senterpartiet. At man i ettertid påstår at andre fritt kan benytte seg av tilbudet, mener disse medlemmer virker lite troverdig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, registrerer at Senterpartiets ledelse påberoper seg manglende kunnskap om partiloven som begrunnelse for at man søkte og oppnådde støtte fra to offentlig eide kraftselskaper i strid med lovens bestemmelser. Partileder Liv Signe Navarsetes forklaringer i kontrollhøringen på Stortinget den 26. oktober 2010 synes også å dokumentere uvitenhet om lovbestemmelsene i både den politiske og administrative ledelse av Senterpartiet. Det har gjennom media og kontrollhøringen fremkommet at partileder Navarsete ikke informerte andre i Senterpartiets ledelse eller regjeringsmedlemmene om partistøtten fra Eidsiva Energi og Troms Kraft. Flertallet mener at det hadde vært naturlig å gi informasjon om de økonomiske bidragene fra kraftselskapene også til statsministeren. Flertallet viser til at viktige saker også er behandlet av eller referert for regjeringens underutvalg.

Flertallet legger vekt på at dette satte flere statsråder i situasjoner hvor inhabilitet kunne inntreffe. Flertallet understreker at vurdering av habilitet/inhabilitet forutsetter at alle opplysninger av betydning for saken er kjent og at vurderingen gjøres før saken behandles.

Flertallet tar til etterretning at Justisdepartementets lovavdeling ikke mener statsråder er klart inhabile på grunn av partistøtten i de konkrete saker som er vurdert. Flertallet viser imidlertid til at flere juridiske eksperter har uttrykt uenighet med statsrådens behandling av saken.

Flertallet viser til et intervju med jusprofessor Jan Fridthjof Bernt i Bergens Tidende den 15. oktober 2010 hvor han mener utbetalingen fra Eidsiva Energi til Senterpartiet gjør at konsesjonen til Eidsiva Bioenergi må omgjøres. Professor Bernt uttaler i avisartikkelen:

«Selv om det skulle vise seg at olje- og energiminister Terje Riis-Johansen ikke kan bebreides, tilsier hensynet til offentlig forvaltning at dette vedtaket tas opp igjen til ny vurdering.»

Flertallet viser også til Nationen 10. september 2010 og Østlendingen 17. september 2010 hvor professor i offentlig rett Eivind Smith reagerer på at midlene ble definert som prosjektstøtte. I tillegg vises det til professor emeritus Carl August Fleischer i radioprogrammet «Søndagsavisa» på NRK den 31. oktober 2010, der han også var kritisk til Lovavdelingens habilitetsvurdering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har ikke registrert sterk uenighet med Lovavdelingens vurdering. På generelt grunnlag er det sedvane at Lovavdelingens vurdering legges til grunn i slike spørsmål, og disse medlemmer finner ingen grunn til å stille spørsmålstegn ved avdelingens integritet slik komiteens flertall her gjør.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at habilitetsbegrunnelsen fra Justisdepartementets lovavdeling hva gjelder statsråd Riis-Johansen kun er basert på hans egne forklaringer. Disse medlemmer vil for sin del mene at dersom statsråd Riis-Johansen hadde kjent til at de to kraftselskapene hadde vært bidragsytere til fornybarprosjektet, hadde han trolig vært inhabil.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet finner ingen grunn til ikke å feste lit til statsråd Riis-Johansens forklaringer, som for alle praktiske formål er avlagt under høytidelig forsikring. For det andre minner disse medlemmer om Lovavdelingens vurdering av habiliteten til statssekretær Hjørnegård, datert den 9. november 2010, der det fremgår at «[f]or statssekretæren var informasjon om støtte fra de to kraftselskapene kommet vesentlig nærmere enn for olje- og energiministeren». Like fullt konkluderte Lovavdelingen med at statssekretæren verken var eller er inhabil i forbindelse med saker som omhandlet/gjelder disse selskapene. Disse medlemmer legger derfor til grunn at selv om statsråden hadde vært informert, ville han ikke ha vært inhabil. I lys av dette finner disse medlemmer merknadene til komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre lite meningsfulle.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, legger vekt på at habilitet først om fremst dreier seg om uavhengighet og upartiskhet i avgjørelser.

Flertallet understreker at avgjørelsen om eventuelt å erklære seg inhabil i saker, tilligger den enkelte statsråd og at de juridiske vurderinger som gjøres, er å oppfatte som rådgivning. Skal slike råd ha noen mening, er det en forutsetning at den enkelte statsråd selv er bevisst på habilitetsregelverket og evner å be om slikt råd før saker tas til behandling i departementet.

Flertallet vil for sin del mene at avgjørelsene i de saker som er vurdert, hadde stått sterkere dersom de aktuelle statsråder hadde erklært seg inhabile på grunn av de økonomiske bidragene fra kraftselskapene til Senterpartiet og fått oppnevnt settestatsråd.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil ikke støtte en tolkning av habilitetsregelverket som gjør at ansvarlige personer av bekvemmelighetsgrunner kan unnlate å behandle en sak. Det skal være en høy terskel for ikke å oppfylle sitt ansvar som statsråd i enkeltsaker. I den aktuelle saken er ikke denne terskelen overskredet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til statsråd Navarsetes svarbrev til komiteen den 6. oktober 2010 hvor hun skriver:

«Da jeg som partileder i Senterpartiet ble kjent med sakene om pengegaver fra de nevnte selskapene, reflekterte jeg ikke over at opplysningene kunne ha betydning for behandling av saker i departementene. Derfor ble ikke opplysningene videreformidlet til Senterpartiets øvrige regjeringsmedlemmer.»

Disse medlemmer mener statsråd Navarsete burde vært ekstra aktsom fordi Senterpartiet satt med statsråden på fagområdet energi. Disse medlemmer finner det derfor bemerkelsesverdig at statsråd Navarsete i kontrollhøringen i Stortinget den 26. oktober 2010 endret sitt syn på dette. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til statsråd Navarsetes uttalelse i høringen:

«Det var full openheit om at Senterpartiet fekk pengar frå Eidsiva Energi og Troms Kraft, men me forvissa oss ikkje om at Terje Riis-Johansen var kjend med det. Det skulle vore gjort, og det er eg som partileiar og partileiinga elles som har ansvaret for at det ikkje vart gjort.»

Disse medlemmer mener statsråd Navarsetes opptreden i saken om ulovlig partistøtte og mang-lende informasjon til beslutningstakere er sterkt kritikkverdig.

Disse medlemmer finner det kritikkverdig at ikke statsråd Terje Riis-Johansen sjekket de aktuelle bidragsytere bak fornybarprosjektet da han ble kjent med dette. Statsråden sier i høringen den 26. oktober 2010 følgende om sin rolle i fornybarprosjektet:

«… den rollen var nær ikke-eksisterende. Det var et prosjekt som vi ikke hadde noen befatning med, som vi ikke engasjerte oss i, og som jo i praksis opererte på siden også av partiet.»

Disse medlemmer vil påpeke at statsråd Navarsete under høringen vedkjente seg at statsråd Riis-Johansen skulle ha vært orientert om partistøtten, og at hun som partileder har ansvaret for at det ikke ble gjort.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet kan ikke se at det er noen motstrid mellom det Navarsete svarte komiteen i sitt svarbrev 6. oktober 2010 og det hun uttalte under høringen 26. oktober 2010. Navarsete har hele veien vært klar på at de andre Senterpartiet-statsrådene ikke ble informert fordi hun ikke reflekterte over det, men at hun i ettertid ser at det skulle vært gjort. Navarsete har hele tiden understreket at det er hun som leder i partiet som har det øverste ansvaret. Disse medlemmer vil uttrykke tillit til de aktuelle statsråder og finner at komiteens behandling av saken ikke har sannsynliggjort på noe vis at deres embetsførsel har vært av en sånn art at det er grunnlag for sterk kritikk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til statsråd Riis-Johansens statssekretær, Sigrid Hjørnegård i Olje- og energidepartementet, og hennes tilknytning til e-postene hun fikk fra generalsekretær Egeberg. Statssekretær Hjørnegård svarte på siste halvdel av Egebergs e-post hvor han skriver at Eidsiva Energi AS har vedtatt å bruke penger. Disse medlemmer viser til sitat fra Egebergs e-post av 5. mai 2009: «Eidsiva og andre har vedtatt å bruke penger. (minimum 650. hvorav en del går til kostnader som er brukt på rapporten)». Statssekretær Hjørnegård var også til stede på pressekonferansen av 12. juni 2009 hvor fornybarprosjektet ble lagt frem.

Disse medlemmer mener at dette viser at statssekretær Hjørnegård må ha kjent til finansieringen av fornybarprosjektet på dette tidspunkt, og finner det underlig at statssekretæren hevdet i høringen at hun ikke har fått med seg alle disse opplysningene, da e-posten redegjør for hele fornybarprosjektet.

Disse medlemmer viser til partinotatet til ledelsen i Senterpartiet av 10. desember 2008. I høringen på Stortinget den 26. oktober 2010 vedgikk statsråd Liv Signe Navarsete at hun kjente til at Ola Mørkved Rinnan, konsernsjef i Eidsiva Energi, er nevnt i notatet.

Disse medlemmer viser til at Mørkved Rinnan var kjent for statsråd Navarsete som direktør i kraftselskapet Eidsiva Energi. Disse medlemmer viser til Lovavdelingens brev av 26. september 2010 om vurdering av statsråd Navarsetes habilitet:

«Statsråd Navarsete opplyser at hun første gang ble kjent med hvilke virksomheter som sto bak den økonomiske støtten til Senterpartiet våren 2009.»

Disse medlemmer har bedt om innsyn i dette notatet, men statsråd Navarsete har av prinsipielle grunner avslått slikt innsyn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet støtter Senterpartiets beslutning om ikke å offentliggjøre partiinterne dokumenter uten relevans for Stortingets kontrollfunksjon. Disse medlemmer minner om at Stortinget kun kjenner statsråden, ikke partilederen, og langt mindre Senterpartiets hovedorganisasjon. Disse medlemmer vil videre vise til at det er etablert praksis at partiinterne dokumenter er unntatt offentlighet, og at heller ingen andre partier har offentliggjort slike dokumenter i lignende situasjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høye og Venstre viser til at Justisdepartementets lovavdeling fremholder som et sentralt kriterium i habilitetsvurderingen av statsråd Navarsete at det var gått ni måneder fra pengeoverførselen fra Eidsiva Energi til Senterpartiet til utnevnelsen av Ola Mørkved Rinnan som styreleder i Avinor. Disse medlemmer viser også til at statsråd Navarsete ikke hadde noe svar i høringen på Stortinget den 26. oktober 2010 på spørsmålet om på hvilket tidspunkt hun gikk fra å være inhabil til habil. Disse medlemmer vil for sin del mene at ni måneder virker knapt i denne sammenheng.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til det statsråd Navarsete sa i høringen generelt om habilitet knyttet til Rinnan:

«Eg ville ikkje, dersom eg skulle gjort mi eiga vurdering av det, sett på mitt forhold til Rinnan som så nært at eg ville vurdert meg inhabil.»

I tillegg minner disse medlemmer om at tidsaspektet er bare ett av vurderingstemaene i Lovavdelingens habilitetsvurdering:

«Utgangspunktet er som nevnt at Mørkved Rinnan og Eidsiva Energi AS er to forskjellige rettssubjekter som i prinsippet er uavhengige, og som ikke nødvendigvis har hatt sammenfallende interesser. Dette tilsier at bidraget fra Eidsiva Energi AS ikke er egnet til å svekke tilliten til statsråd Navarsete. I samme retning taler det at det gikk omkring ni måneder mellom utbetalingen av støtten og den dokumenterte støtten….»

Videre skriver Lovavdelingen i sitt brev vedrørende Sigrid Hjørnegård at:

«…støtte fra en bestemt giver til et bestemt parti ikke i seg selv medfører at statsråder og statssekretærer fra dette partiet blir inhabile i forvaltningssaker som angår giveren».

Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at begge disse momentene trekker i retning av at det ikke er opplagt at statsråden ville vært inhabil dersom det hadde gått mindre enn ni måneder.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Partilovnemnda er et uavhengig forvaltningsorgan administrativt underlagt Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Flertallet mener at Senterpartiets ulovlige partistøtte reiser spørsmål om sanksjoner skal være utelukket selv om støtten ble tilbakebetalt etter 13 måneder og etter gjennomført valgkamp. Det er tillagt Partilovnemnda å benytte den sanksjon som innebærer å tilbakeholde statsstøtte.

Flertallet legger derfor til grunn at Partilovnemnda bør vurdere disse spørsmålene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at kontroll- og konstitusjonskomiteens anliggende i denne saken er vurdering av habiliteten til statsrådene Navarsete og Riis-Johansen. Disse medlemmer vil derfor forholde seg til den problemstillingen og ikke kommentere indre forhold i Senterpartiet. Justisdepartementets lovavdeling har vurdert habiliteten til statsråd Navarsete og statsråd Riis-Johansen. Lovavdelingen har ikke funnet de to inhabile. Komiteens faktuelle anliggende var derfor i utgangspunktet besvart før den åpne høringen fant sted. Disse medlemmer mente derfor at det ikke var grunnlag for å gjennomføre åpen kontrollhøring.

Det er etter disse medlemmers oppfatning ingenting i verken statsråd Liv Signe Navarsetes eller statsråd Terje Riis-Johansens skriftlige svar til komiteen eller utdypingene i komitéhøringene som strider mot Lovavdelingens konklusjon. På dette grunnlag vil disse medlemmer peke på at det ikke foreligger noe dokumentasjon på at statsrådene Navarsete og Riis-Johansen sin habilitet har vært påvirket av pengestøtten fra Eidsiva Energi og Troms Kraft. Lovavdelingen har i ettertid vurdert statssekretær Hjørnegårds habilitet og funnet at heller ikke hun er inhabil.

Senterpartiet har selv erkjent det faktum at de har mottatt støtte fra de offentlig eide selskapene Eidsiva Energi og Troms Kraft. Dette er utvilsomt i strid med lov om visse forhold vedrørende de politiske partiene (partiloven). Disse medlemmer viser til at Senterpartiets leder i høringen tok det hele og fulle ansvar for at partiet har tatt imot økonomiske midler med urette. Disse medlemmer viser til at da ledelsen i Senterpartiet oppdaget at støtte fra disse to bedriftene var ulovlig, ble pengene straks betalt tilbake. Disse medlemmer har videre merket seg at Senterpartiet nå vil utarbeide nye rutiner, retningslinjer og etiske retningslinjer for ansatte, tillitsvalgte og folkevalgte slik at dette ikke skal kunne skje igjen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil understreke at det sentrale spørsmålet for Stortinget er hvordan informasjon om pengestøtte er håndtert av Senterpartiets statsråder og om pengestøtten til Senterpartiet på noen måte har påvirket statsrådene Navarsete og Riis-Johansens embetsførsel.

Dette medlem viser til at når det gjelder statsråd Riis-Johansen, så hviler hans habilitet på det faktum at statsråden har vært uvitende om hvilke selskaper som har gitt Senterpartiet pengestøtte. Dette medlem tar Riis-Johansens forsikringer om sin uvitenhet om dette til etterretning, selv om det må sies at det er pussig at fagstatsråden har hatt en ikke-eksisterende rolle i partiets fornybarprosjekt.

Når det gjelder statsråd Navarsete, konstaterer dette medlem at statsråden har beklaget at de relevante statsråder i regjeringen ikke ble informert om hvilke selskaper som hadde gitt pengestøtte til Senterpartiet, og som igjen kunne få betydning for deres saksbehandling.

Dette medlem mener det er grunn til å kritisere denne manglende informasjonen. Det var i høyeste grad relevant informasjon for beslutningstakerne, blant annet i forbindelse med utnevnelsen av ny styreleder i Avinor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at det kan være grunn til å stille spørsmål ved om Eidsiva Energi har blitt positivt forskjellsbehandlet ved tildeling av fjernvarmekonsesjon på Gjøvik. Disse medlemmer viser til at departementet i strid med vanlig praksis etterkom anmodningen fra Eidsiva Energi om å gi NVEs vedtak oppsettende virkning under klagebehandlingen. Vedtaket ga opprinnelig Daimyo Rindi Energi konsesjon for utbygging og drift av fjernvarmeanlegget.

Disse medlemmer viser også til at departementet i en tilsvarende klagesak vedrørende konsesjon i Halden ikke ga oppsettende virkning. I denne saken, hvor Daimyo Rindi var klager, ble det brukt samme argumentasjon som Eidsiva benyttet i klagesaken om fjernvarmeanlegget på Gjøvik. Likevel ble anmodningen om oppsettende virkning avvist av departementet, selv om sakene hadde samme utgangspunkt.

Disse medlemmer viser til at komiteens medlem Ola Borten Moe stilte statsråd Terje Riis-Johansen spørsmål om å redegjøre for forskjellen i de ulike klagebehandlingene. Statsråden ba ekspedisjonssjefen besvare spørsmålet. Ekspedisjonssjef Høisveen svarte bl.a.:

«I Halden var det det motsatte som var tilfellet, for der var Daimyo klager, og det var en annen som hadde fått konsesjon. Men den som hadde fått konsesjonen, ville ikke starte utbyggingen før klagen var avgjort. Da har det ingen hensikt å komme med vedtak om utsatt iverksettelse.»

Disse medlemmer viser til at vedtak om oppsettende virkning vil ha betydning uavhengig av søkers uttrykte vilje til oppstart. Disse medlemmer finner grunn til å påpeke at departementet i vedtaket i klagesaken fra Daimyo Rindi Energi om oppsettende virkning ikke bruker denne begrunnelsen. I tillegg presiseres det at Østfold Energi har risikoen hvis de setter i gang før klagen er avgjort. Fra vedtaket hitsettes:

«Det presiseres at Østfold Energi AS ved en eventuell iverksettelse før klagene er avgjort, selv har risikoen for endringer i forbindelse med klagebehandlingen.»

Disse medlemmer viser også til at komiteens leder, Anders Anundsen, stilte statsråden følgende spørsmål under høringen:

«En del av denne saken dreier seg om mistanken om forskjellsbehandling mellom for eksempel Daimyo og Eidsiva. I sted svarte ekspedisjonssjefen din, på et spørsmål fra Borten Moe, at det ikke var aktuelt med oppsettende virkning da Daimyo bad om det, fordi den som hadde fått konsesjon, ikke hadde tenkt å bygge. Det er direkte feil. Det står ikke nevnt et eneste sted i vedtaket fra departementet at det er begrunnelsen for avslaget. Hva er din kommentar til det?»

På spørsmålet svarte statsråden slik:

«Jeg tror nesten ekspedisjonssjefen må få kommentere sin egen uttalelse. Hvis du mener at det han har sagt, er feil, så skal jeg følge opp etterpå – hvis det er greit.»

På vegne av statsråden svarte ekspedisjonssjef Høisveen slik:

«…det er ikke annet å si enn at i den saken fant vi ikke grunnlag for å gi utsatt iverksettelse, fordi det ikke – slik jeg har forstått det – var aktuelt å gå i gang med bygging på det tidspunktet.»

Disse medlemmer konstaterer at det ikke er samsvar mellom statsrådens svar og vedtakets faktiske innhold og mener det er alvorlig. Disse medlemmer er ikke kjent med at statsråden har fulgt opp denne feilinformasjonen på noen måte, ei heller gjennom å oversende dokumenter som kan bekrefte statsrådens opplysning. Disse medlemmer mener disse forholdene sannsynliggjør at Eidsiva Energi har stått i en særstilling under departementets klagebehandling selv om det ikke kan konstateres noen bestemt årsak til dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at beslutninger om oppsettende virkning er såkalte prosessledende avgjørelser. Det innebærer at slike beslutninger ikke foregriper innholdet i en senere avgjørelse om sakens realiteter. Disse medlemmer kan ikke se noe oppsiktsvekkende i at det ble gitt oppsettende virkning i saken om fjernvarmekonsesjon på Gjøvik i en situasjon med to konkurrerende søkere hvor den ene søkeren ville igangsette anleggsarbeider før klagebehandlingen var avsluttet. Snarere ville en unnlatelse av å gi slik virkning i den situasjonen være betenkelig, da dette kunne gjøre det vanskelig med en reell behandling av klagene.

Når det gjelder saken i Halden, oppfatter disse medlemmer det slik at det ikke forelå opplysninger om planlagt iverksettelse av anleggsarbeider før klagesaken var avgjort, som ga grunnlag for en nærmere vurdering av dette. Anmodningen ble derfor vurdert på mer generelt grunnlag i henhold til alminnelig praksis. At departementet ikke eksplisitt har drøftet et forhold departementet ikke finner relevant i den aktuelle saken, kan ikke sies å være kritikkverdig.

4. Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Sak om statsråd Liv Signe Navarsetes og statsråd Terje Riis-Johansens forhold til inhabilitet i forbindelse med pengegaver til Senterpartiet – vedlegges protokollen.

Vedlegg 1

Referat fra kontrollhøring 26. oktober

Brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til Kommunal- og regionaldepartementet v/statsråd Navarsete, datert 23. september 2010

4.1 Statsrådens bidrag for å hindre inhabilitet hos statsrådskollegaer i forbindelse med pengegaver til Senterpartiet

Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser til presseomtale av økonomiske bidrag til Senterpartiet fra Troms Kraft og Eidsiva Energi og vil be om svar på følgende spørsmål:

• Gjorde statsråden de andre regjeringsmedlemmene fra Senterpartiet oppmerksom på gaven fra de to selskapene for å unngå mulig inhabilitet?

• Hvis ikke, hva var årsaken til at statsråden ikke ga slik meddelelse?

• Fra presseomtale (VG 18. september 2010) fremgår det at utnevnelsen av ny styreleder i Avinor ble drøftet i regjeringens underutvalg. Gjorde statsråden da den ansvarlige statsråd i Samferdselsdepartementet oppmerksom på gaven fra Eidsiva Energi der vedkommende var administrerende direktør?

Komiteen ber om svar senest innen utgangen av uke 39, av hensyn til komitébehandling påfølgende uke.

Vedlegg 2

Brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til Olje- og energidepartementet v/statsråden, datert 23. september 2010

Olje- og energidepartementets behandling av bl.a. konsesjonssøknader fra Eidsiva Energi og Troms Kraft

Kontroll og konstitusjonskomiteen viser til medieomtale av økonomiske bidrag til Senterpartiet fra Eidsiva Energi og Troms Kraft og vil be statsråden svare på følgende spørsmål:

• 1. Statsråden har flere ganger uttalt i media at han ikke kjente til de økonomiske bidragene fra Eidsiva Energi og Troms Kraft til Senterpartiet da departementet behandlet konsesjonssøknadene fra disse selskapene. Kjenner statsråden til om noen andre i Olje- og energidepartementet hadde kunnskap om disse bidragene da departementet behandlet konsesjons-søknadene fra Eidsiva Energi og Troms Kraft?

• 2. Mener statsråden at andre statsråder med kjennskap til partistøtten burde ha informert ham om de økonomiske bidragene fra Eidsiva Energi og Troms Kraft til Senterpartiet?

• 3. Ifølge media (VG 18. september 2010) ble det orientert om de økonomiske bidragene fra Eidsiva Energi og Troms Kraft på Senterpartiets landsstyremøte 9. april 2010. Det har videre kommet frem at en statssekretær i Olje- og energidepartementet var til stede på dette landsstyremøtet. Kan statsråden bekrefte dette?

• 4. Har denne statssekretæren deltatt på møter om konsesjonssøknadene fra Eidsiva Energi og Troms Kraft eller på annen vært involvert i konsesjonsbehandlingen?

• 5. Mener statsråden at pengegaver til Senterpartiet er uproblematiske gaver i forhold til statsrådens myndighetsutøvelse i Olje- og energidepartementet?

• 6. Direktør i Eidsiva Energi, Ola Mørkved Rinnan, sa til Bergens Tidende 16. september at han var ”litt betenkt på å trekkje inn eit politisk parti, men i ettertid kan eg seie at vi fekk bra valuta for pengane”. Hva er statsrådens kommentar til dette utsagnet?

Komiteen viser videre til innslag i TV2 Nyhetene 14. september 2010 hvor det er stilt spørsmål ved Olje- og energidepartementets håndtering av konsesjon til Eidsiva Bioenergi vedrørende fjernvarmeanlegget på Gjøvik. Kontroll- og konstitusjonskomiteen ber statsråden redegjøre for departementets håndtering av klagesaken herunder besvare følgende spørsmål:

• 7. Hva var bakgrunnen for at departementet valgte å nekte Daimyo Rindi Energi AS å starte opp med byggearbeider i klagesaken i strid med NVEs vurderinger?

• 8. Hvilke møter ble avholdt mellom partene og hvilke problemstillinger ble tatt opp?

• 9. I innslaget fremkommer det påstander om at Daimyo Rindi Energi AS under behandlingen av klagesaken følte seg motarbeidet fra politisk hold og derfor valgte å selge seg ut mens de fortsatt kunne dekke kostnadene. Hva er statsrådens synspunkter på de påstandene som fremsettes?

• 10. Har statsråden eller øvrig politisk ledelse diskutert forhold rundt Eidsiva Energi med andre medlemmer av Senterpartiet i formelle eller uformelle sammenhenger?

Komiteen ber om svar senest innen utgangen av uke 39, av hensyn til komitébehandling påfølgende uke.

Vedlegg 3

Brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen fra Olje- og energidepartementet v/statsråden, datert 6. oktober 2010

Jeg viser til brev fra Kontroll- og konstitusjonskomitéen av 23.09. d.å. der jeg blir bedt om å besvare 10 spørsmål.

• 1. Statsråden har flere ganger uttalt i media at han ikke kjente til de økonomiske bidragene fra Eidsiva Energi og Troms Kraft til Senterpartiet da departementet behandlet konsesjonssøknadene fra disse selskapene. Kjenner statsråden til om noen andre i Olje- og energidepartementet hadde kunnskap om disse bidragene da departementet behandlet konsesjonssøknadene fra Eidsiva Energi og Troms Kraft?

Jeg kan bekrefte at jeg ikke ble orientert om pengestøtten som ble gitt fra de to kraftselskapene før jeg ble kjent med opplysningene 08.09.2010 gjennom offentliggjøringen fra Statistisk Sentralbyrå.

Min kontakt med de to selskapene er det redegjort grundig for i Olje- og energidepartementets brev av 24.09.2010 til Lovavdelingen i Justisdepartementet. Min redegjørelse er for øvrig inntatt i Lovavdelingens vurdering av habilitetsspørsmålet i brev til Olje- og energidepartementet av 05. d.m.

Etter hva jeg har fått opplyst ble Eidsiva Energi første gang trukket inn i det omtalte fornybarprosjektet i desember 2008. Pengestøtten ble fulgt opp på et senere tidspunkt. Troms Kraft involveres etter hva jeg har forstått først i august 2009.

I media har særlig to konsesjonssøknader vært omtalt. Det gjelder konsesjon for Fakken vindkraftanlegg og konsesjon for fjernvarmeanlegg i Gjøvik. Konsesjon for Fakken vindkraftanlegg ble meddelt i november 2008. Ettersom Troms Kraft ikke ble trukket inn i fornybarprosjektet før i august 2009 finner jeg det lite hensiktsmessig å gå nærmere inn på konsesjonssaken om Fakken vindkraftanlegg i mine svar til komitéen. Det bør imidlertid nevnes at Olje- og energidepartementet stadfestet NVEs vedtak om utbygging av Fakken, samtidig som Miljøverndepartementet fattet vedtak om statlig reguleringsplan for vindkraftanlegget etter plan- og bygningsloven. Fjernvarmekonsesjonssaken omtales i svarene under spørsmålene 4,7 og 8.

Jeg skylder også å gjøre komitéen oppmerksom på at Olje- og energidepartementet til enhver tid har et stort antall saker til behandling knyttet til henholdsvis energiloven, industrikonsesjonsloven, vannressursloven og vassdragsreguleringsloven. Flere av disse sakene gjelder de to omtalte selskapene eller selskaper der de to selskapene har eierandeler. En nærmere redegjørelse av alle verserende og ferdigbehandlede saker som berører de to selskapene på en eller annen måte, er gitt Lovavdelingen som underlagsmateriale for vurdering av habilitetsspørsmålet. Dette materialet vedlegges brevet her til komitéen.

Når det gjelder spørsmålet om andre i politisk ledelse i Olje- og energidepartementet hadde kunnskap om de økonomiske bidragene før saken ble kjent i forrige måned, vises det til de redegjørelsene som er gitt i brev m/vedlegg til Lovavdelingen.

• 2. Mener statsråden at andre statsråder med kjennskap til partistøtten burde ha informert ham om de økonomiske bidragene fra Eidsiva Energi og Troms Kraft til Senterpartiet?

Håndteringen av økonomiske bidrag til Senterpartiet ligger utenfor mitt ansvarsområde som olje- og energiminister.

Jeg har ingen annen kommentar til det enn at jeg ikke var kjent med denne partistøtten.

• 3. Ifølge media (VG 18. september 2010) ble det orientert om de økonomiske bidragene fra Eidsiva Energi og Troms Kraft på Senterpartiets landsstyremøte 9. april 2010. Det har videre kommet frem at en statssekretær i Olje- og energidepartementet var til stede på dette landsstyremøtet. Kan statsråden bekrefte det?

Jeg kan bekrefte at statssekretær Hjørnegård var til stede på landsstyremøtet som observatør. Som observatør har statssekretæren ikke tilgang til sakspapirene. De blir ikke utsendt i forkant eller utdelt på møtet uten at en ber spesielt om det. Statssekretæren ba ikke om å få papirene. Støtten fra Eidsiva Energi var nevnt i fotnote d) til regnskapet for 2009 som ble behandlet på landsstyremøtet. Jeg viser til redegjørelsen fra statssekretær Hjørnegård i Olje- og energidepartementets brev av 24.09.2010 til Lovavdelingen. Denne redegjørelsen er i sin helhet inntatt i Lovavdelingens vurdering av habilitetsspørsmålet i brev av 05. d.m. til Olje- og energidepartementet.

• 4. Har denne statssekretæren deltatt på møter om konsesjonssøknadene fra Eidsiva Energi og Troms Kraft eller på annen vært involvert i konsesjonsbehandlingen?

Som påpekt i svaret til spørsmål 1 har departementet til behandling saker knyttet til et omfattende lovverk. I tillegg til det som kan betegnes som konsesjonssaker, omfatter saksområdet også blant annet saker som klager på nettariffer og anleggsbidrag etter energiloven og om tiltak i vassdrag etter vannressursloven. Av det som kan betegnes som konsesjonssaker involveres alltid politisk ledelse i de saker som har en rettslig ramme for faglig/politisk skjønn. Ved en gjennomgang av alle ferdigbehandlede saker i den aktuelle perioden som angår de to kraftselskapene på en eller annen måte, har statssekretæren for Eidsiva Energis vedkommende vært involvert i de 3 fjernvarmekonsesjonssakene og den ene kraftledningssaken som har vært behandlet i den aktuelle perioden.

Kraftledningssaken gjaldt klage på konsesjon til Eidsiva Nett AS for bygging og drift av luftledning i Øystre Slidre kommune. Eidsiva Nett AS hadde søkt alternativt om to luftledningstraséer og en trasé med delvis sjø- og jordkabel. NVEs vedtak ble påklaget av kommunene Vang og Øystre Slidre, Norges Naturvernforbund og en rekke grunneiere. Statssekretær Hjørnegård fikk henvendelser om saken på telefon blant annet fra Øystre Slidre kommune og grunneiere, men deltok ikke på møtene i departementet verken med Øystre Slidre kommune eller med grunneierne. Departementet omgjorde NVEs vedtak slik at alternativet med delvis sjø- og jordkabel ble lagt til grunn. Natur- og miljøhensyn ble tillagt særskilt vekt ettersom kabelalternativet blant annet ivaretok hensynet til et viktig våtmarksområde som er en nasjonalt viktig naturtype av stor betydning for våtmarksfugl og med hekkeplass for traner.

Når det gjelder Troms Kraft har statssekretæren vært involvert i en forespørsel om forståelsen av en bruksrettskonsesjon i Bardufossen. Departementet konstaterte i svarbrev til Troms Kraft Produksjon AS 25.01.2010 at bruksrettskonsesjonen gjelder på ubegrenset tid, men begrenset til leieforholdets varighet. Departementet opplyste samtidig om at dersom leieforholdet med Statkraft forlenges, vil det ikke kreves ny konsesjonsbehandling. Statssekretæren deltok ikke i det møtet fagavdelingen avholdt med representanter for Troms Kraft Produksjon AS sommeren 2009 da saken ble reist.

• 5. Mener statsråden at pengegaver til Senterpartiet er uproblematiske gaver i forhold til statsrådens myndighetsutøvelse i Olje- og energidepartementet?

Jeg har som kjent ingen formelle posisjoner i Senterpartiet og deltar heller ikke på møter i sentralstyre eller arbeidsutvalg. Generelle spørsmål om pengegaver må derfor besvares av partiets valgte ledelse.

Jeg viser for øvrig til den vurdering Lovavdelingen har gitt av spørsmålet om partistøtte i tilknytning til myndighetsutøvelse.

• 6. Direktør i Eidsiva Energi, Ola Mørkved Rinnan, sa til Bergens Tidende 16. september at han var ”litt betenkt på å trekkje inn eit politisk parti, men i ettertid kan eg seie at vi fekk bra valuta for pengane”. Hva er statsrådens kommentar til dette utsagnet?

Jeg kan ikke kommentere utsagnet nærmere. Direktør Mørkved Rinnan må selv være nærmest til å kommentere sitt eget utsagn.

Når det gjelder Eidsiva Energis befatning med mitt departement i denne perioden, viser jeg til mitt svar under spørsmål 1.

• 7. Hva var bakgrunnen for at departementet valgte å nekte Daimyo Rindi Energi AS å starte opp med byggearbeider i klagesaken i strid med NVEs vurderinger?

Eidsiva Bioenergi ba i sin klage datert 04.09.2009 om at vedtaket om å gi Daimyo Rindi Energi AS konsesjon ble gitt oppsettende virkning til endelig vedtak i saken forelå. NVE hadde tidligere behandlet samme anmodning fra Eidsiva, men ga i brev av 17.08.2009 avslag på begjæringen. Det er å bemerke at NVEs avslag dermed faktisk ble fattet før konsesjonsvedtaket ble påklaget.

NVE oversendte klagesaken til Olje- og energidepartementet for sluttbehandling 02.10.2009. Det var en meget omfattende og detaljert klage (55 sider + vedlegg), og svært forskjellig fra andre klagesaker departementet har behandlet om fjernvarmekonsesjoner. Fra klagers side ble det pekt på en rekke forhold som kunne tilsi at NVEs vedtak burde oppheves. Flere anførsler omhandlet vedtakets gyldighet. Eidsiva hevdet at NVE hadde lagt til grunn feil faktisk grunnlag i konsesjonsvedtaket. Det ble hevdet at NVE ikke hadde foretatt en forsvarlig saksbehandling, og at vedtaket av den grunn var ugyldig. Klager mente at Daimyo Rindi Energi AS måtte følge regelverket om offentlige anskaffelser. Det ble anført at Eidsivas prosjekt hadde et vesentlig større kundegrunnlag og at investerings- og driftkostnadene som lå til grunn for NVEs førsteinstansvedtak for Daimyo Rindi Energi AS’ anlegg var underestimert.

Departementet har de senere år behandlet en rekke klager på tildeling av fjernvarmekonsesjoner der klagene i all hovedsak har kommet fra én og samme interesseorganisasjon – Norsk Teknologi. Organisasjonen har fremmet anførsler stort sett knyttet til tolkning og anvendelse av energilovens bestemmelser. Norsk Teknologi sto som klager i 2 av de omtalte fjernvarmekonsesjonssakene. I begge sakene stadfestet departementet NVEs vedtak. I disse sakene har det aldri vært begjært oppsettende virkning. Kun i et par saker har NVEs vedtak blitt påklaget av konkurrerende søkere i samme konsesjonsområde. Den ene av disse sakene var klagen fra Eidsiva Bioenergi AS om fjernvarmekonsesjonen på Gjøvik.

I tilfeller med konkurrerende søkere som i Gjøvik-saken, vil det fremstå som uheldig at fysiske arbeider blir satt i gang før endelig konsesjonsvedtak foreligger. Olje- og energidepartementet kan da også etter forvaltningsloven på eget grunnlag fatte vedtak om utsatt iverksetting.

I tillegg til den omfattende klagen som i dette tilfellet skulle tas under behandling, vurderte departementet det som sannsynlig at fysiske arbeider ville bli satt i gang før endelig konsesjonsvedtak ville foreligge. Gjøvik kommune var svært interessert i å få en avgjørelse på hvem som skulle stå for fjernvarmeutbyggingen, da det bl.a. skulle foretas oppgradering av Storgata, og også foretas andre fysiske anleggsarbeider i sentrum. Departementet kunne ikke se at private eller offentlige interesser ville bli skadelidende i en slik grad at ikke gjennomføringen av vedtaket kunne utsettes i påvente av en avgjørelse i klagesaken. Av den grunn fattet departementet vedtak om utsatt iverksetting 17.11.2009. Departementet presiserer at det på det tidspunktet ikke var tatt noe standpunkt til sakens realitet eller foretatt noen vurderinger av klagerens anførsler.

Kort tid etter spørsmålet om oppsettende virkning var avgjort, og etter avholdt møte med Daimyo Rindi Energi AS, mottok OED en anmoding fra selskapet om å få tillatelse til å legge fjernvarmerør i Storgata i forbindelse med eventuelle kommunale gravearbeider som skulle skje på ettervinteren. I tillegg var det et ønske om å legge et snøsmelteanlegg i Storgata som måtte knyttes til en fyrkjele, og søknaden gjaldt derfor også ledningen fra selskapets oljefyrkjele på Hunton til Brennerigata. Dersom Eidsiva skulle vinne fram med sin klage, mente Daimyo Rindi Energi AS at Eidsiva uansett kunne overta og kjøpe de installerte fjernvarmerørene. Eidsiva bemerket på departementets forespørsel at det forelå en annen trasé for Eidsivas prosjekt, og at Eidsiva ikke ville ha behov for disse rørene dersom selskapet skulle få medhold i sin klage og få tildelt konsesjonen. Departementet fikk også opplyst fra Gjøvik kommune at disse gravearbeidene tidligst ville starte opp i siste halvdel av mai 2010. Departementet fant ut fra de opplysninger som ble lagt frem fra partene og Gjøvik kommune, ikke grunnlag for å endre sitt vedtak om utsatt iverksettelse.

• 8. Hvilke møter ble avholdt mellom partene og hvilke problemstillinger ble tatt opp?

12.11. 2009 hadde statssekretær Sigrid Hjørnegård møte med Eidsiva Bioenergi AS og selskapets advokat. Representanter fra fagavdelingen deltok på møtet. Det ble i hovedtrekk lagt frem en nærmere redegjørelse for klageanførslene fra klagers (Eidsivas) side. I tråd med vanlig praksis ble det fra departementets side bekreftet at det klageren hadde anført var notert, men at ingenting kunne sies om utfall av saken. Eidsivas begjæring om utsatt iverksetting av vedtaket ble gjentatt under møtet, og det ble fra fagavdelingens side informert om at begjæringen skulle bli behandlet innen kort tid.

24.11.2009 hadde statssekretær Sigrid Hjørnegård møte med representanter for Daimyo Rindi Energi AS. Representanter fra fagavdelingen deltok på møtet. Det ble gitt en nærmere redegjørelse om selskapets prosjekt som hadde fått konsesjon og deres syn på klagesaken. Daimyo Rindi Energi AS opplyste at selskapet var uenig i departementets vedtak av 17.11.2009 om utsatt iverksetting. Fra departementets side ble det informert om bakgrunn og grunnlag for vedtaket, men det ble understreket at vedtaket om utsatt iverksetting ikke hadde noen betydning for realitetsbehandlingen av klagen.

09.02.2010 hadde statssekretær Sigrid Hjørnegård møte med representanter fra Gjøvik kommune. Representanter fra fagavdelingen deltok på møtet. Kommunen orienterte om planer for større prosjekter og investeringer i infrastruktur i sentrum. Det var ønske om å få realisert en fjernvarmeordning. Det ble opplyst at kommunens energiplan skulle revideres. Kommunen var opptatt av at det ble fattet en avgjørelse, slik at den visste hvilket prosjekt den skulle forholde seg til og planlegge ut fra.

• 9. I innslaget fremkommer det påstander om at Daimyo Rindi Energi AS under behandlingen av klagesaken følte seg motarbeidet fra politisk hold og derfor valgte å selge seg ut mens de fortsatt kunne dekke kostnadene. Hva er statsrådens synspunkter på de påstander som fremsettes?

Jeg finner her grunn til å slå fast at Daimyo Rindi Energi AS ikke hadde noen grunn til å føle seg motarbeidet fra politisk hold i mitt departement. Det ble avholdt ett møte med selskapet i departementet slik som tilfellet også var for klagerens vedkommende og for kommunen. På møtet med Daimyo Rindi Energi AS ble det fra departementets side gitt klart uttrykk for at vedtaket om utsatt iverksetting ikke hadde noen betydning for realitetsbehandlingen av klagen. Selskapets søknad etter avholdt møte om legging av fjernvarmerør i Storgata i Gjøvik ble behandlet fullt ut i tråd med forvaltningslovens bestemmelser. Departementet kunne ikke se at private eller offentlige interesser ville være skadelidende i en slik grad at ikke gjennomføring kunne utsettes i påvente av en avgjørelse av klagesaken.

Når det gjelder den nærmere gjennomgang av departementets saksbehandling av fjernvarmeanlegget i Gjøvik, vises det til svar på spørsmål 7.

• 10. Har statsråden eller øvrig politisk ledelse diskutert forhold rundt Eidsiva Energi med andre medlemmer av Senterpartiet i formelle eller uformelle sammenhenger?

Verken jeg eller andre i politisk ledelse kan vise til noen konkrete anledninger, men jeg kan ikke utelukke at medlemmer av partiet som er opptatt av bioenergi har tatt opp saker som også involverer Eidsiva Energi med noen i politisk ledelse. For øvrig viser jeg til redegjørelsene i brev m/vedlegg til Lovavdelingen.

Vedlegg 4

Brev fra Kommunal- og regionaldepartementet v/statsråden til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 6. oktober 2010

Svar på spørsmål vedr. inhabilitet

Jeg viser til brev fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen 23. september 2010, og har følgende svar på spørsmålene som komiteen reiser:

• 1) Jeg gjorde ikke de andre regjeringsmedlemmene fra Senterpartiet oppmerksom på gavene fra de nevnte selskapene.

• 2) Da jeg som partileder i Senterpartiet ble kjent med sakene om pengegaver fra de nevnte selskapene, reflekterte jeg ikke over at opplysningene kunne ha betydning for behandling av saker i departementene. Derfor ble ikke opplysningene videreformidlet til Senterpartiets øvrige regjeringsmedlemmer.

• 3) Jeg gjorde ikke den ansvarlige statsråd i Samferdselsdepartementet oppmerksom på gaven fra Eidsiva Energi.

Vedlegg 5

Brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til Olje- og energidepartementet v/statsråden, datert 28. oktober 2010

Ytterligere korrespondanse mellom Olje- og energidepartementet og Senterpartiet knyttet til fornybarprosjektet, finansiering og organisering

Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser til avholdt kontrollhøring i saken hvor statsrådene Riis-Johansen og Navarsete bekreftet at all relevant korrespondanse nå var fremlagt.

Ifølge TV2-nyhetene tirsdag 26. oktober kan det foreligge ytterligere korrespondanse mellom OEDs politiske ledelse, herunder politisk rådgiver, og Senterpartiet om forhold rundt fornybarprosjektet. Slik korrespondanse kan være relevant for det videre arbeidet til kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Har statsrådene forsikret seg om at all e-postkorrespondanse i sakens anledning fra samtlige i politisk ledelse, herunder politisk rådgiver, er sendt komiteen?

Vedlegg 6

Brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til Landbruks- og matdepartementet v/statsråden, datert 28. oktober 2010

Korrespondanse mellom Landbruks- og matdepartementet og Senterpartiet knyttet til fornybarprosjektet, finansiering og organisering

Det vises til at kontroll- og konstitusjonskomiteen behandler kontrollsak om partistøtte til Senterpartiet og forholdet til habilitet hos statsrådene Liv Signe Navarsete og Terje Riis-Johansen. I den forbindelse er et viktig element å avklare hvem som visste hva når.

Det er i sakens anledning oversendt dokumentasjon fra Olje- og energidepartementet om korrespondanse som omtaler prosjektets organisering og finansiering. I oversendt dokumentasjon finnes klare indikasjoner på at det har gått e-poster mellom Senterpartiet og Landbruks- og matdepartementet som kan omhandle Senterpartiets fornybarprosjekt og organisering/finansiering av dette, herunder korrespondanse med politisk rådgiver Ane Kismul.

En ber statsråden bekrefte eller avkrefte om dette er tilfellet. Dersom slik korrespondanse foreligger, bes det om at kopi av denne oversendes kontroll- og konstitusjonskomiteen så snart som mulig.

Vedlegg 7

Brev fra Landbruks- og matdepartementet v/statsråden til Stortinget v/ekspedisjonskontoret, datert 2. november 2010

Korrespondanse mellom LMD og Senterpartiet knyttet til fornybarprosjekter, finansiering og organisering

Jeg viser til deres brev av 28. oktober 2010 med spørsmål knyttet til korrespondanse mellom Landbruks- og matdepartementet og Senterpartiet knyttet til fornybarprosjekter, finansiering og organisering.

Korrespondansen mellom Senterpartiet og LMD som etterspørres i saken består av tre e-poster mellom daværende generalsekretær i Senterpartiet Ivar Egeberg og politisk rådgiver Ane Kismul i LMD. De tre e-postene er tidligere offentliggjort, enten av OED eller ved at det er gitt til media:

• 11. E-post av 29. april 2009 fra Ivar Egeberg til Ane Kismul

• 12. E-post av 5. mai 2009 fra Ane Kismul til Ivar Egeberg

• 13. E-post av 5. mai 2009 fra Ivar Egeberg til Ane Kismul

E-post nr. 1 inneholder kun faglige spørsmål og vurderinger. E-posten er korrespondanse mellom politikere som i utgangspunktet ikke omfattes av offentleglova. Vi har imidlertid allerede gitt innsyn i den etter innsynsbegjæring fra TV2. Dette skyldes at e-posten ble videresendt til embetsverket i departementet med spørsmål om kommentarer fra de som arbeider med deler av energiproblematikken, og at den derfor kan regnes som saksdokument for forvaltningen etter en streng fortolkning av offentleglova.

E-post nr. 2 inneholder kun faglige vurderinger.

E-post nr 3 inneholder i hovedsak faglige og partiinterne vurderinger. Finansiering av prosjektet er nevnt i ett av de 16 punktene som ramses opp i mailen. Denne mailen er ikke besvart fra Ane Kismul.

Både e-post nr. 2 og 3 ble oversendt fra OED til Justisdepartementets lovavdeling i forbindelse med habilitetsvurderingen som ble gjort i saken. De er også publisert på Olje- og energidepartementets hjemmesider i forbindelse med habilitetsvurderingen (vedlegg 4 til Brev fra OED til Justisdepartementets lovavdeling av 29. september 2010).

Alle tre e-postene er vedlagt dette brevet.

Vedlegg 8

Brev fra Olje- og energidepartementet v/statsråden til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 2. november 2010

Jeg viser til brev fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen av 28.10 d.å. om ytterligere korrespondanse mellom Olje- og energidepartementet og Senterpartiet knyttet til fornybarprosjektet, finansiering og organisering.

”Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser til avholdt kontrollhøring i saken hvor statsrådene Riis-Johansen og Navarsete bekreftet at all relevant korrespondanse nå var framlagt.

Ifølge TV 2-nyhetene tirsdag 26. oktober kan det foreligge ytterligere korrespondansen mellom OEDs politiske ledelse, herunder politisk rådgiver, og Senterpartiet om forhold rundt fornybarprosjektet. Slik korrespondanse kan være relevant for det videre arbeidet til kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Har statsrådene forsikret seg om at all epostkorrespondanse i sakens anledning fra samtlige i politisk ledelse, herunder politisk rådgiver, er sendt komiteen?”

Rammen for saken slik den er angitt av komiteen til høringen 26.10 d.å. er spørsmål om statsråd Liv Signe Navarsetes og statsråd Terje Riis-Johansens habilitet i forbindelse med pengegaver til Senterpartiet.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen stilte meg 23.09 d.å. 10 spørsmål om mitt departements behandling av blant annet konsesjonssøknader fra Eidsiva Energi AS og Troms Kraft AS. Det fremgår av svarene mine til komiteen av 6.10 d.å. at spørsmålene om min habilitet har vært til vurdering i Justisdepartementets lovavdeling. Lovavdelingen konkluderte som kjent med at jeg ikke var inhabil ved behandling av saker der de to kraftselskapene er parter.

I forbindelse med vurderingen av min habilitet ble det også redegjort for statssekretær Sigrid Hjørnegårds befatning med saksforholdene.

Under høringen understreket jeg at jeg har gått gjennom de kilder jeg har hatt tilgang til for å se om det var opplysninger om disse forholdene som jeg ikke hadde fanget opp. Dette gjelder også partiintern epost. Jeg redegjorde også for statssekretær Sigrid Hjørnegårds befatning med saken.

Jeg bekreftet samtidig på direkte spørsmål at alle eposter som har betydning for disse saksforholdene ble oversendt Lovavdelingen på mitt initiativ og offentliggjort umiddelbart etter at svaret ble gitt derfra. Dette gjelder også partiintern epost, som ikke omfattes av regelverket for innsyn.

I brevet spør komiteen ”Har statsrådene forsikret seg om at all epostkorrespondanse i sakens anledning fra samtlige i politisk ledelse, herunder politisk rådgiver, er sendt komiteen?”

Da denne saken ble kjent for politisk ledelse i Olje- og energidepartementet, ble all korrespondanse til statssekretær Hjørnegård og meg selv gjennomgått for å se om noe omhandlet, eller kunne tenkes å omhandle finansieringen av fornybarprosjektet. De delene av korrespondansen som var relevant for dette forholdet, ble redegjort for og oversendt Lovavdelingen.

Komiteen viser i sitt brev av 28.10 til et nyhetsinnslag på TV 2 26.10 som omhandler en epost fra politisk rådgiver i Landbruksdepartementet. Eposten inkluderer en ”hale”, med statssekretær Sigrid Hjørnegård som adressat. Den aktuelle eposten omtaler det såkalte fornybarprosjektet, men har ingen referanser til finansieringen av prosjektet. Derfor ble denne eposten heller ikke funnet relevant i forbindelse med vurderingen av min habilitet.

Komiteen viser også til at det ifølge det omtalte nyhetsinnslaget ”kan foreligge ytterligere korrespondansen mellom OEDs politiske ledelse, herunder politisk rådgiver, og Senterpartiet om forhold rundt fornybarprosjektet. Slik korrespondanse kan være relevant for det videre arbeidet til kontroll- og konstitusjonskomiteen.”

Som redegjort for under høringen har Olje- og energidepartementet lagt fram all relevant korrespondanse vedrørende min habilitet i forbindelse med pengegaver til Senterpartiet. Politisk rådgiver Ivar Vigdenes ble ikke kjent med pengestøtten fra de to selskapene før Statistisk sentralbyrå offentliggjorde partistøtten 08.09 d.å. Før den tid hadde han ingen befatning med eller kjennskap til hvordan fornybarprosjektet ble finansiert. Partiets tidligere statssekretær og tidligere politisk rådgiver er kontaktet. Begge opplyser at de ikke har hatt noen befatning med spørsmål knyttet til finansieringen av fornybarprosjektet, eller at de har mottatt informasjon ut over det som allerede er redegjort for i brevet til Lovavdelingen.

Jeg mener derfor at all korrespondanse som er knyttet til spørsmålet om min habilitet i forbindelse med pengegaver til Senterpartiet er kjent for komiteen.

PDF-fil fra åpen høring