Finansdepartementet legger i proposisjonen fram
forslag om endringer i foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven,
lov om obligatorisk tjenestepensjon og lov om individuell pensjonsordning
(pensjonslovene) for å tilpasse lovreglene for gjeldende skattebegunstigede
private tjenestepensjonsordninger og individuelle pensjonsordninger
til de nye reglene om fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden
som trer i kraft 1. januar 2011. Departementet foreslår i tillegg
visse tekniske endringer i pensjonslovene som ikke har direkte sammenheng med
ny alderspensjon i folketrygden. Det foreslås ikke endringer i regelverket
for såkalte IPA-ordninger.
Disse lovforslagene bygger på Banklovkommisjonens
utredning NOU 2010:6 Pensjonslovene og folketrygdreformen I og høringen
av denne. I tillegg foreslås det en endring i sentralbankloven som
presiserer at forbudet i sentralbankloven § 18 mot at banken yter
kreditt direkte til staten ikke utelukker helt kortsiktig kreditt
i forbindelse med interbankoppgjøret i Norges Bank.
Nye lovregler om fleksibelt uttak av alderspensjon
fra folketrygden trer i kraft 1. januar 2011. Det foreslås lovendringer
som innfører tilsvarende fleksibilitet i uttak av alderpensjon fra kollektive
tjenestepensjonsordninger i privat sektor og fra individuelle pensjonsordninger
regulert i lov om individuell pensjonsordning.
Det foreslås å åpne for fleksibelt uttak av
alderspensjon etter pensjonslovene (foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven,
lov om obligatorisk tjenestepensjon og lov om individuell pensjonsordning).
Dette innebærer rett til å: 1) velge å ta ut alderspensjon fra 62
års alder, 2) velge hvor stor andel av pensjonen som skal tas ut,
men slik at årlig alderspensjon må utgjøre minst 20 prosent av folketrygdenes
grunnbeløp, 3) velge om uttaket av alderspensjon skal kombineres
med arbeid og videre pensjonsopptjening og 4) velge å ta ut alderspensjon
fra privat tjenestepensjonsordning uten samtidig å ta ut alderspensjon
fra folketrygden.
Pensjonsinnretningene får utvidet plikt til
å informere om valgmulighetene og virkninger av valgene. Ved endring
av starttidspunkt for uttak i forhold til det som er fastsatt i
pensjonsplanen, vil forventet periode for utbetaling av pensjon endres
tilsvarende. Pensjonsinnretningen må derfor omregne pensjonen, slik
at årlig pensjon blir lavere ved tidlig uttak, og høyere ved senere uttak.
Alderspensjon skal som hovedregel utbetales i minst 10 år, og i
alle tilfeller til fylte 77 år. Utbetalingsperioden kan settes ned
slik at årlig utbetaling blir minst 20 prosent av G (nå ca 15 000
kroner).
Etter gjeldende rett skal det for kollektive innskuddspensjonsordninger
fastsettes i ordningens regelverk om alderspensjon ved utbetaling skal
konverteres til forsikring eller ikke. Dersom det er fastsatt at
alderspensjon ved utbetaling skal konverteres til forsikring, skal
innskuddene for kvinner være høyere enn innskuddene for menn. Ved
innføring av fleksibelt uttak er det viktig for den enkelte å kunne
bestemme ved starttidspunktet for uttaket om pensjonen skal forvaltes
i spareavtale eller konverteres til forsikring. Det foreslås derfor
en adgang for den enkelte til å overstyre det valget som foretaket
har gjort i ordningens regelverk.
Avsetningsgrunnlaget for ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger
er basert på forventninger om forsikredes levealder. Rett til å
kreve alderspensjon utbetalt fra 62 år innebærer en endring i forhold
til beregningsgrunnlaget forsikringsselskapet eller pensjonskassen
har brukt, og vil kunne føre til at pensjonsinnretningene får høyere
utbetalinger enn de har lagt til grunn i sin premieberegning. Det
er imidlertid nå vanskelig å forutse omfanget av eventuelle slike
virkninger med den nye fleksibiliteten. Det foreslås at pensjonsinnretningen
skal ha mulighet til å kreve et standardisert seleksjonsfradrag
fra alle som velger å ta ut pensjon før fylte 67 år, som kompensasjon
for mulige seleksjonsvirkninger. Det mulige fradraget kan maksimalt
utgjøre 0,5 prosent av premiereserven ved uttak ved 62 år, og forholdsmessig
redusert pr. år ved senere uttak. Det foreslås i tillegg en forskriftshjemmel, som
gir adgang til å justere adgangen til å ta seleksjonsfradrag dersom
det skulle oppstå behov for dette.
For innskuddspensjonsordninger foreslås det
en endring som innebærer at medlemskapet i pensjonsordningen opphører
når arbeidstakeren slutter i foretaket, uavhengig av om det tas
ut alderspensjon eller ikke. Når medlemskapet opphører, opphører
samtidig arbeidsgivers kostnadsansvar. For foretakspensjonsordninger foreslås
regelen om at arbeidstakere som går rett over fra arbeid til alderspensjon
forblir medlem, videreført. Dersom en arbeidstaker slutter i foretaket
og ikke tar ut alderspensjon, opphører medlemskapet i foretakspensjonsordningen. Medlemskap
i foretakspensjonsordninger innebærer i slike tilfeller først og
fremst årlig regulering av pensjoner under utbetaling. Arbeidstaker
som har sluttet i foretaket før fylte 67 år som følge av uførhet,
vil fremdeles være medlem av pensjonsordningen både etter innskuddspensjonsloven
og foretakspensjonsloven. Gjeldende adgang til å la arbeidstakere som
slutter i foretaket for å gå over på AFP beholde medlemskapet i
pensjonsordningen og dermed få videre pensjonsopptjening, foreslås opphevet
i både foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven. Ny AFP åpner
for å kombinere AFP med videre arbeid og dermed videre medlemskap
i pensjonsordningen. For å unngå at avvikling av mulighet til fortsatt medlemskap
i tjenestepensjonsordningen skal gi insentiver til å framskynde
uttaket av AFP, bør det være en overgangsregel som kun er knyttet
til fødselstidspunkt. De yngste som kan ta ut dagens AFP er personer
som er født i november 1948, og endringen bør derfor bare få virkning
for personer som er født etter dette.
Økt fleksibilitet vil være en fordel for de
som har rett til å ta ut pensjon. Økt fleksibilitet og økte krav
til informasjon forventes samtidig å kreve mer ressurser hos arbeidsgiverne
og i pensjonsinnretningene. Lovforslaget forventes ikke å medføre
økt ressursbehov hos myndighetene. Dersom fleksibiliteten utnyttes,
vil dette kunne påvirke inntektsnivåer og skatteinngang. Eventuelle
provenyvirkninger er vanskelig å beregne, og forventes uansett å
være begrenset.
Banklovkommisjonen arbeider videre med å utrede
hvordan ytelsesbaserte og forsikringsbaserte tjenestepensjonsordninger
bør utformes i framtiden. Banklovkommisjonen vil også vurdere endringer
i de økonomiske parametere i pensjonslovene, herunder innskuddsgrensene
i innskuddspensjonsloven.
Sentralbankloven § 18 slik den lyder etter lovendring
20. juni 2003 fastsetter at Norges Bank ikke kan yte kreditt direkte
til staten. Dagens organisering av hhv. oppgjøret i Norges Bank
av massebetalinger og verdipapiroppgjøret innebærer at staten får
et betydelig likviditetsbehov når det er store volumer av utestående statskasseveksler
som skal rulleres. Årsaken til dette er at staten må ut med likviditet
i interbankoppgjøret før staten får inn likviditet igjen i verdipapiroppgjøret,
som normalt går ca. 30 minutter senere. Dersom det ikke er tilstrekkelig likviditet
på statens foliokonto i Norges Bank, og staten ikke kan overtrekke
kontoen (dvs. låne av Norges Bank), vil interbankoppgjøret kunne stoppe,
med alvorlige konsekvenser for finansiell stabilitet. For å unngå
tvil om at Norges Bank kan gi et slikt helt kortsiktig lån i forbindelse
med oppgjøret (overtrekk av statens konto), foreslås det presisert
i lovteksten at forbudet i sentralbankloven § 18 mot at banken yter kreditt
direkte til staten ikke er til hinder for at banken yter kreditt
til staten med løpetid innenfor en kalenderdag. Det vises til nærmere
omtale i kapittel 4. Denne delen av lovforslaget har ikke vært på
høring.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Thomas Breen, Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen,
lederen Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim og Dag Ole Teigen, fra
Fremskrittspartiet, Ulf Leirstein, Jørund Rytman, Kenneth Svendsen
og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe
og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans
Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til
brev av 24. november 2010 fra finansminister Sigbjørn Johnsen om
trykkfeil i Prop. 6 L (2010–2011). Brevet følger som vedlegg til
denne innstillingen.
Komiteen er tilfreds med at departementet raskt
har fulgt opp Banklovkommisjonens forslag om nødvendige tilpasninger
for å sikre rett til fleksibelt uttak av alderspensjon fra kollektiv
tjenestepensjonsordning i privat sektor og individuelle pensjonsordninger.
For å sikre ivaretakelse av intensjonene i pensjonsreformen, må
pensjonsordningene i privat sektor tilpasses til fleksibelt uttak
av alderspensjon i folketrygden, som trer i kraft 1. januar 2011. Komiteen slutter
seg til dette, og vil understreke viktigheten av at det nå blir
større valgfrihet til å kunne kombinere arbeid og pensjon. Komiteen vil
videre vise til at det etter forslaget vil være rett til å ta ut
alderspensjon ved fylte 62 år eller senere, at den enkelte kan velge
hvor stor andel av pensjonen som skal tas ut, at den enkelte kan velge
om uttaket av alderspensjon skal kombineres med arbeid og videre
pensjonsopptjening, og velge å ta ut alderspensjon fra privat tjenestepensjonsordning
uten samtidig å ta ut alderspensjon fra folketrygden. Komiteen vil understreke
at dette er i tråd med arbeidslinja og gir gode insentiver til å
kombinere arbeid og pensjon, og støtter derfor forslaget.
Komiteen viser til at Banklovkommisjonen
arbeider videre med forslag til ytterligere tilpasninger av det
private pensjonssystemet til ny folketrygd. I den sammenheng vil
blant annet beløpsgrenser, utforming av nye ytelsesprodukter og
utvidet adgang til sammenslåing av fripoliser bli vurdert. Komiteen imøteser
denne utredningen og departementets forslag i oppfølgingen av denne.
Komiteen viser videre til at
alderspensjon som hovedregel skal utbetales i minst 10 år, og til fylte
77 år. Dersom pensjonskapitalen er lav, kan utbetalingstiden settes
ned, slik at årlig alderspensjon ikke blir lavere enn 20 prosent
av folketrygdens grunnbeløp (nå ca. 15 000 kroner). For foretakspensjonsordninger
foreslås det at alderspensjon uansett kommer til utbetaling ved
fylte 75 år. Tidligere uttak enn det som er fastsatt i pensjonsplanen
forutsetter en omregning av ytelsene. Tidlig uttak av alderspensjon uten
kombinasjon med videre arbeid innebærer både at det ikke blir videre
pensjonsopptjening og at pensjonskapitalen skal fordeles på flere
år. Dette vil redusere den årlige pensjonsutbetalingen betydelig. Komiteen er
på bakgrunn av dette tilfreds med at departementet foreslår en utvidet
plikt for pensjonsleverandøren til å informere den enkelte om valgmulighetene
og virkninger av valgene.
Komiteen er enig i Finansdepartementets forslag
om at pensjonsleverandørene får adgang til å ta et seleksjonsfradrag
fra alle som velger å ta ut alderspensjon fra en ytelsesbasert foretakspensjonsordning
før fylte 67 år, som kompensasjon for mulige tap knyttet til endrede forutsetninger
for premieberegning. Komiteen slutter seg videre
til at dette fradraget maksimalt kan utgjøre 0,5 prosent av premiereserven
ved uttak ved 62 år, og forholdsmessig mindre ved senere uttak.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre,
slutter seg videre til Finansdepartementets forslag om enkelte tekniske
tilpasninger i foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven, lov
om obligatorisk tjenestepensjon og lov om individuell pensjonsordning,
og en presisering i sentralbankloven § 18 av at forbudet mot at banken
yter kreditt direkte til staten ikke er til hinder for at banken
yter kreditt til staten med løpetid innenfor en og samme kalenderdag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har,
som det eneste partiet i Stortinget, gått imot innføringen av den
reformerte alderspensjonen i folketrygden som skal iverksettes fra
1. januar 2011. Slik disse medlemmer ser det er folketrygdens
alderspensjon, og en rekke av folketrygdens øvrige ytelser, deler
av et system som er komplisert og nærmest umulig for pensjonister,
kommende pensjonister eller andre brukere, å sette seg inn i. Disse
medlemmer viser til at pensjonsreformen er et tiltak som
innføres av økonomiske hensyn og som vil føre til dårligere ytelser
for både fremtidige og nåværende pensjonister. Innføringen av levealdersjustering
og årlig underregulering av løpende pensjoner er elementer som bidrar
til en reell svekkelse av pensjonisters rettigheter.
I forbindelse med pensjonsreformen innføres
også utvidet adgang til fleksibel pensjonering, og disse
medlemmer viser til bestemmelsene om at pensjonering fra
1. januar 2011 kan skje fra 62 års alder for personer som ønsker
dette. Pensjonen vil da bli lavere enn om den tas ut senere, og
stå i samsvar med innbetalt premie og opptjente rettigheter. Dette
er et prinsipp disse medlemmer støtter.
I Innst. S. nr. 195 (2004–2005) til St.meld.
nr. 12 (2004–2005) Pensjonsreform – Trygghet for pensjonene hadde
Fremskrittspartiets medlemmer følgende merknad:
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at innføring av fleksibilitet, i betydningen nær sagt "full frihet"
for den enkelte til å velge pensjonsalder mellom 62 og 70 år (i
den alternative modellen; fritt fra 62 år uten øvre grense) prinsipielt
er positiv. Disse medlemmer understreker imidlertid den enkeltes
eget ansvar/finansieringsansvar for å få dette til. "Prisen" for
å gå av tidlig er å få lavere årlig pensjon. Disse medlemmer mener
det bør utredes om det i det hele tatt skal være tillatt å gå av
frivillig ved 62 år, dersom den pensjonen man da får vil være så lav
at den betinger supplerende sosialhjelp, bostøtte, eller annen offentlig
støtte, for at pensjonisten skal greie sine daglige utgifter. Disse medlemmer
understreker også at tilslutningen til full fleksibilitet med hensyn
til avgangsalder betinger at arbeidsinntekt pensjonister har ikke skal
føre til avkorting av pensjonsutbetalingene.»
Disse medlemmer viser også til
Fremskrittspartiets medlemmers merknader i Innst. S. nr. 168 (2006–2007)
til St.meld. nr. 5 (2006–2007) Opptjening og uttak av alderspensjon
fra folketrygden der flg. er anført:
«Disse medlemmer mener at innføring av fleksibilitet,
i betydningen nær sagt "full frihet" for den enkelte til å velge
pensjonsalder mellom 62 og 70 år (i den alternative modellen: fritt
fra 62 år uten øvre grense), prinsipielt er positivt. Dette var
også en holdning partiet uttrykte under behandlingen av pensjonsreformen.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
‘Stortinget ber Regjeringen med basis i
dagens pensjonssystem innføre fleksibel pensjonsalder fra 62 år.’»
Disse medlemmer er opptatt av
at pensjonisters opptjente rettigheter skal ivaretas og at de skal
ha en utvikling som gjør det mulig å ha en forutsigbar og verdig
tilværelse som pensjonist. Disse medlemmer mener
at pensjonssystemet og avtaler om fremtidige ytelser skal være forståelige
for dem det gjelder, og at det skal være mulig å ha oversikt over
hvilke rettigheter og fremtidige ytelser man kan forvente som pensjonist. Disse
medlemmer vil vise til at den pågående rettssaken, der to
tidligere stortingsrepresentanter er tiltalt for å ha tilegnet seg
pensjonsytelser de ikke hadde krav på, viser med all mulig tydelighet
hvor viktig det er at regleverk og avtaler er klare og kan oppfattes
av dem det gjelder.
Disse medlemmer mener det er
riktig at pensjonssystemet er fleksibelt og at den det gjelder selv
kan velge pensjoneringstidspunkt basert på egen situasjon, innbetalt
premie, sikker kunnskap om sine rettigheter, behov og plan for pensjonisttilværelsen.
For å sikre at pensjonssystemet er mest mulig oversiktlig for nåværende og
blivende pensjonister er det etter disse medlemmers mening
viktig å unngå kompliserende faktorer som samordning og tilpasning i
den grad det er mulig. Disse medlemmer mener derfor
at nettoytelser, som kan tillegges ytelsene fra folketrygden uten
samordning, er det mest formålstjenlige.
Disse medlemmer mener at når
den reformerte alderspensjonen i folketrygden nå først innføres
er det en fordel at relevante lovendringer i foretakspensjonsloven,
innskuddspensjonsloven og lov om individuell pensjonsordning kommer
på plass på en måte som gir insentiver til arbeid. Disse
medlemmer vil derfor støtte lovendringsforslagene i denne
proposisjonen med enkelte endringer som går på utvidet adgang til
anvendelse av innskuddsfond og premiefond av kost/nytte-hensyn,
regjeringens foreslåtte begrensning av uttak av uførepensjon og
alderspensjon fra innskuddsordning samtidig og forbedret mulighet
for næringsdrivende til å benytte innskuddspensjonsordninger med
skattefradrag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre slutter seg til de fleste av Finansdepartementets
forslag når det gjelder tilpasninger i foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven,
lov om individuell pensjonsordning mv., men fremmer enkelte endringer
utover departementets forslag bl.a. når det gjelder lov om foretakspensjon
hhv. ny § 5-7 b fjerde ledd og § 10-3 (1) ny bokstav h, og lov om
innskuddspensjon hhv. § 2-3 og § 9-3 (1) ny bokstav b. Disse
medlemmer viser til alternative forslag under kapittel 3.6.2,
3.7.2 og 3.9.2 i denne innstillingen.
Stortinget vedtok 15. mai 2009 lov om endringer i
folketrygdloven (ny alderspensjon) på bakgrunn av forslaget i Ot.prp.
nr. 37 (2008–2009), jf. Besl. O. nr. 81 (2008–2009). Lovvedtaket
ble sanksjonert 5. juni 2009, jf. lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer
i folketrygdloven (ny alderspensjon). De viktigste endringene i
folketrygden er nye opptjeningsregler, levealdersjustering, fleksibelt
uttak av alderspensjon fra 62 år og nye regler for regulering av pensjon.
De nye reglene om opptjening i folketrygden trådte i kraft 1. januar
2010, mens de nye reglene om regulering av pensjoner under opptjening
og utbetaling av alderspensjon fra folketrygden trer i kraft 1. januar
2011. Det blir adgang til å ta ut pensjon fra 62 år, og adgang til å
velge om uttaket av pensjon skal kombineres med arbeid og videre
opptjening av pensjonsrettigheter. I tillegg blir det adgang til
å velge hvor stor andel av alderspensjonen man vil ta ut, og til å
endre uttaksgraden en gang pr år. De vedtatte endringene i folketrygdloven
bygger på pensjonsforlikene mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre (i 2005) og mellom Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre (i 2007). Forslag til nye lovregler om uførepensjon i
folketrygden ventes framlagt høsten 2010.
Regelverket for skattebegunstigede tjenestepensjonsordninger
i privat sektor er tilpasset regelverket for folketrygden slik det
var før endringene. I Revidert nasjonalbudsjett 2007 (St.meld. nr.
2 (2006–2007)) opplyste Finansdepartementet at det ble lagt opp
til å gi Banklovkommisjonen i oppdrag å foreta konsekvenstilpasninger
i foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven, lov om obligatorisk tjenestepensjon
og lov om individuell pensjonsordning når alle lovendringer i folketrygden
(alderspensjon, fleksibel pensjonsalder, uførepensjon og så videre)
er vedtatt, og regelverket om særaldersgrenser med videre er på
plass i de offentlige tjenestepensjonslovene, jf. også Ot.prp. nr.
37 (2007–2008) og Innst. O. nr. 67 (2008–2009).
Finansdepartementet ga 7. juli 2009 Banklovkommisjonen
i mandat å utrede og foreslå nødvendige endringer i pensjonslovene
for å tilpasse eksisterende pensjonsordninger til de nye reglene
om alderspensjon som er vedtatt i folketrygdloven samt til ny AFP-ordning.
Banklovkommisjonen valgte i tråd med mandatet
å dele utredningen i to delutredninger. I den første delutredningen
har Banklovkommisjonen i hovedsak utredet tilpasninger i private
tjenestepensjonsordninger og individuelle pensjonsordninger som
er nødvendig å gjennomføre med virkning fra 1. januar 2011. I en
senere delutredning vil Banklovkommisjonen se nærmere på ønskede
tilpasninger i pensjonslovene, herunder alternative ytelsesbaserte
tjenestepensjonsordninger samt økonomiske parametre, som ikke er nødvendig
å gjennomføre med virkning fra 1. januar 2011.
Banklovkommisjonens utredning ble avgitt til Finansdepartementet
5. mai 2010. Finansdepartementet sendte utredningen på høring samme dag,
med høringsfrist 23. juli 2010.
Komiteen tar omtalen
til orientering og viser til proposisjonen for nærmere omtale av
Banklovkommisjonens forslag, høringsinstansenes merknader og merknader
til de enkelte bestemmelser.
Arbeidsgiver kan i utgangspunktet tilby både lønn
og framtidige pensjonsytelser som godtgjørelse for arbeid i foretaket.
Lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP-loven) fastsetter at arbeidsgiverforetakene
skal etablere tjenestepensjonsordning for arbeidstakerne etter foretakspensjonsloven
eller innskuddspensjonsloven som oppfyller minstekravene til premie
eller innskudd i OTP-loven. OTP-loven innebærer at en del av vederlaget
for arbeid må bestå av en framtidig pensjonsytelse.
Pensjonsordninger etter foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven
og lov om individuell pensjonsordning er underlagt skattemessig
gunstig behandling. Det stilles samtidig krav til hvordan pensjonsordningene
skal utformes. Innenfor de rammene lovene oppstiller har arbeidsgiverforetakene
likevel betydelig valgfrihet med hensyn til utforming av pensjonsordningen.
I foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven
gjelder et forholdsmessighetsprinsipp som er knyttet nært opp til
folketrygdens alderspensjon. For innskuddspensjonsordninger skal pensjonsinnskudd
ikke utgjøre en høyere andel av lønn for høytlønte enn for lavtlønte,
likevel slik at innskudd som andel av lønn mellom 6 G og 12 G kan
utgjøre inntil to ganger innskudd for lønn opp til 6 G. Dette har
sammenheng med at det etter de gamle opptjeningsreglene for alderspensjon
i folketrygden (folketrygdloven kapittel 19, jf. kapittel 3) gis
høyere pensjonsopptjening for lønn opp til 6 G enn for lønn mellom
6 og 12 G. I ytelsesbaserte ordninger skal ytelsene fastsettes slik
at forholdet mellom de enkelte medlemmers samlede pensjonsytelser
fra pensjonsordningen og beregnet folketrygd blir rimelig ut fra
lønn og tjenestetid i foretaket.
Etter gjeldende rett er laveste tillatte pensjonsalder
i skattebegunstigede private tjenestepensjonsordninger som hovedregel
67 år, i samsvar med det som fram til 1. januar 2011 er pensjonsalder
i folketrygden. Etter lov om individuell pensjonsordning er også
laveste tillatte pensjonsalder i individuelle pensjonsordninger
67 år. Lov om individuell pensjonsordning ble vedtatt i juni 2008,
og for å ta hensyn til forventet framtidig fleksibelt uttak av alderspensjon
fra folketrygden, ble det inntatt en regel som gir kunden adgang
til å kreve utbetaling av alderspensjon fra individuell pensjonsordning
på det tidspunkt vedkommende har rett til alderspensjon fra folketrygden.
Innskuddspensjonsloven er allerede relativt
godt tilpasset reglene for ny alderspensjon i folketrygden. Med
forbehold for økonomiske parametre, som en vil komme tilbake til
på bakgrunn av den neste delutredningen fra Banklovkommisjonen,
er behovet for tilpasninger utover det å innføre fleksibilitet begrenset.
Når det gjelder foretakspensjonsloven vil departementet, i tråd med
Banklovkommisjonens utredning, foreslå en overgangsordning for eksisterende
foretakspensjonsordninger som innebærer overgang til fleksibelt
uttak på grunnlag av gjeldende beregningsregler for premier og ytelser.
Det foreslås blant annet at beregnet folketrygd etter tidligere regler
om alderspensjon i folketrygden videreføres som beregningsgrunnlag
for disse pensjonsordningene. Dette gjør det mulig å gjennomføre
fleksibelt uttak av pensjon uten å endre pensjonsplan og regelverk
for eksisterende ytelsesbaserte pensjonsordninger.
Dette innebærer at mange av endringene som foreslås
i foretakspensjonsloven er midlertidige. Departementet vil komme
tilbake med nye forslag til mer permanente regler for ytelsesbaserte
kollektive pensjonsordninger basert på ytterligere utredning fra
Banklovkommisjonen i arbeidets del II.
Etter Banklovkommisjonens vurdering innebærer
gjeldende innskuddssatser for pensjonsordninger etter innskuddspensjonsloven
at det ikke er mulig å oppnå et pensjonsnivå som kan sammenliknes
med et normalt pensjonsnivå i ytelsesbaserte pensjonsordninger. Banklovkommisjonen
mener det er uheldig med stor forskjell i maksimalt mulig forventet
nivå på pensjonsytelsene avhengig av om man velger ytelses- eller
innskuddspensjonsordning. Banklovkommisjonen påpeker også at det
i markedet er et betydelig press for omdanning av ytelsesbaserte
pensjonsordninger til innskuddsbaserte pensjonsordninger, og at
en heving av de maksimale innskuddssatsene for innskuddspensjonsordninger
ville kunne føre til ytterligere omdanning til innskuddspensjonsordninger
før det er avklart hvordan de ytelsesbaserte pensjonsordningene
vil se ut i framtiden. Banklovkommisjonen har også varslet at den
i arbeidets del II vil vurdere endring av gjeldende knekkpunkt i innskuddspensjonsordninger
i tråd med ny alderspensjon i folketrygden. Etter Banklovkommisjonens
syn bør spørsmålene om innskuddssatser og knekkpunkt ses i sammenheng.
Departementet slutter seg til dette og vil avvente behandlingen
av de økonomiske parametrene i innskuddspensjonsloven til Banklovkommisjonens
utredning av disse spørsmålene foreligger, slik at økonomiske parametre
kan sees i sammenheng for både ytelses- og innskuddspensjonsordninger.
Komiteen tar omtalen
til orientering og viser til sine merknader under de enkelte punkter nedenfor.
Pensjonslovene bygger som nevnt på reglene for alderspensjon
i folketrygden før disse reglene ble endret. Laveste tillatte pensjonsalder
etter folketrygdloven har vært 67 år, jf. folketrygdloven § 19-4,
og av denne grunn har det heller ikke vært adgang til å fastsette
lavere pensjonsalder enn 67 år i skattebegunstiget privat tjenestepensjonsordning,
jf. innskuddspensjonsloven § 7-1 første ledd og foretakspensjonsloven
§ 4-1 første ledd. For visse stillinger som innebærer en særlig
fysisk eller psykisk belastning er det likevel fastsatt lavere pensjonsalder
(særaldersgrense), jf. forskrift 1. desember 2000 nr. 1212 til lov
av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon § 1-1 og forskrift 22. desember
2000 nr. 1413 til innskuddspensjonsloven § 4-1.
Den pensjonsalder som er fastsatt i tjenestepensjonsordningen
utgjør i dag også seneste tidspunkt for uttak av alderspensjon,
med unntak for de tilfeller hvor arbeidstakeren mottar lønn, jf.
innskuddspensjonsloven § 7-2 annet ledd, foretakspensjonsloven § 4-5
tredje ledd og foretakspensjonsloven § 5-1 tredje ledd.
OTP-loven har ingen særlige bestemmelser om pensjonsalder,
men bygger fullt ut på innskuddspensjonsloven og foretakspensjonsloven.
I den grad loven benytter begrepet pensjonsalder, knytter dette
seg til bestemmelsene om pensjonsalder i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven.
Alderspensjon etter en tjenestepensjonsordning utgjør
et selvstendig tillegg til alderpensjonsytelser etter folketrygden.
Ytelsesnivået i ytelsesbaserte pensjonsordninger er i de fleste
tilfeller samordnet med alderspensjon etter folketrygden. Det kan
stilles som vilkår for utbetaling av ytelser etter foretakspensjonsordning
at vedkommende mottar ytelser etter folketrygden, jf. foretakspensjonsloven
§ 2-3 tredje ledd annet punktum. Beregnet folketrygd utgjør en del
av beregningsgrunnlaget for alderspensjonsytelser for en overveiende
del av ytelsesbaserte pensjonsordninger, jf. foretakspensjonsloven
§ 5-2 første ledd bokstav a. Innskuddspensjonsordninger er i mindre
grad knyttet opp til folketrygdens pensjonsytelser. Det er kun beregningsgrunnlaget
for maksimumskravet til årlige samlede ytelser fra innskuddspensjonsloven
som bygger på beregnet folketrygd, jf. innskuddspensjonsloven § 7-3
fjerde ledd.
I skattebegunstigede individuelle pensjonsordninger
er det i utgangspunktet ikke adgang til å avtale lavere pensjonsalder
enn 67 år, jf. lov om individuell pensjonsordning § 2-4 første ledd
og § 3-2 første ledd. Dersom kunden har særaldersgrense i tjenestepensjonsordningen
kan kunden imidlertid også avtale denne aldersgrensen i en individuell
pensjonsordning, jf. lovens § 2-4 annet ledd og § 3-2 annet ledd.
I motsetning til hva som gjelder for private
tjenestepensjonsordninger, kan kunde som ikke mottar lønn også kreve
at pensjon fra en individuell pensjonsordning utbetales fra fylte
62 år eller senere. Dette gjelder både pensjonsspareavtaler og pensjonsforsikringsavtaler,
jf. lov om individuell pensjonsordning § 2-5 annet ledd og § 3-3
annet ledd. Adgangen til å ta ut pensjon fra fylte 62 år er således
betinget av at kunden ikke samtidig mottar lønn. Kunden kan videre kreve
pensjonen utbetalt på det tidspunkt vedkommende har rett til alderspensjon
fra folketrygden.
På bakgrunn av Banklovkommisjonens utkast til regler
om fleksibelt tidspunkt for uttak av pensjon etter private skattebegunstigede
pensjonsordninger, foreslår departementet en rett for arbeidstakere
til å velge uttakstidspunkt for alderspensjon fra 62 år. Retten
til å velge uttakstidspunkt innebærer også en rett til å utsette
uttak av pensjon. Det vises til departementets forslag til foretakspensjonsloven
§ 5-7 a første ledd og innskuddspensjonsloven § 7-1 første ledd.
Reglene om fleksibelt uttakstidspunkt av alderspensjon i utkast
til nye bestemmelser i foretakspensjonsloven §§ 5-7 a til 5-7 c
foreslås også å skulle gjelde for innehavere av fripoliser og pensjonskapitalbevis,
jf. forslagene til foretakspensjonsloven § 4-9 nytt tredje ledd
og innskuddspensjonsloven § 7-2 nytt første ledd. Den samme rett
til å velge uttakstidspunkt for alderspensjon fra 62 år foreslås
for kunder i individuell pensjonsordning, jf. forslag til lov om individuell
pensjonsordning §§ 2-4 første ledd og 3-2 første ledd
Departementet er enig med Landsorganisasjonen
i Norge og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund i at adgangen til
å velge uttak av alderspensjon fra tjenestepensjonsordning fra 62 år,
uten kombinasjon med arbeid og dermed rett til videre opptjening,
vil kunne få store økonomiske konsekvenser for personer som velger
å ta ut pensjon tidlig uten kombinasjon med lønn og videre pensjonsopptjening.
I foretakspensjonsordning vil arbeidstaker som slutter i foretaket uten
å ta ut alderspensjon, opphøre å være medlem av ordningen. Vedkommende
vil da i tillegg til tapt opptjening også gå glipp av årlig regulering
av pensjon under utbetaling gjennom pensjonistenes overskuddsfond,
jf. foretakspensjonsloven § 5-10 første ledd. Adgangen til tidlig
uttak av tjenestepensjon gjør det økonomisk lettere for arbeidstakere
å slutte å jobbe fra fylte 62 år. Ved tidlig uttak av pensjon blir
pensjonskapitalen fordelt over et større antall år, og årlige pensjonsytelser
blir dermed lavere. Dersom arbeidstakeren skulle kompenseres for avkorting
i tjenestepensjon dels som følge av at pensjonskapitalen skal fordeles
over flere år, dels som følge av tapt pensjonsopptjening, ville flere
få insentiv til å ta ut pensjon tidlig uten at dette kombineres
med videre arbeid. Dette ville være i strid med et grunnleggende
formål med pensjonsreformen om å styrke arbeidslinjen og legge til
rette for at de som kan, fortsatt står i arbeid. Departementet vil
i tråd med dette ikke foreslå tiltak som styrker den økonomiske
stillingen til de som velger å slutte i arbeid fra 62 år. Departementet
foreslår imidlertid regler som skal bidra til at arbeidstakeren
får god og lett forståelig informasjon om hvilke økonomiske konsekvenser
tidlig uttak av pensjon, hhv. med og uten videre opptjening, vil
kunne få. Det vises til omtale av forslag til regler om informasjonsplikt
under avsnitt 3.11 i proposisjonen.
Departementet legger til grunn at arbeidstaker
i de fleste tilfeller vil starte uttak av pensjon før eller senest
ved fylte 75 år. I de tilfelle arbeidstaker i en foretakspensjonsordning
eller innehaver av en fripolise ikke har sendt pensjonsinnretningen
melding om uttak av pensjon innen 75 år, foreslår departementet
at pensjon uansett skal utbetales, jf. forslag til foretakspensjonsloven
§ 5-7 b første ledd annet punktum. Bakgrunnen for en slik absolutt
regel er at det ikke gis noen videre opptjening etter fylte 75 år
etter foretakspensjonsordning, og at det er knyttet dødelighetsarv
til foretakspensjonsordninger. I innskuddspensjonsordninger foreslår
departementet at pensjonen kommer til utbetaling ved fylte 75 år,
med mindre medlemmet eller innehaveren av pensjonskapitalbeviset gir
særskilt melding om at pensjonen ikke skal utbetales, jf. forslag
til innskuddspensjonsloven § 7-2 første ledd tredje punktum. For
individuelle pensjonsspareavtaler foreslår departementet på samme
måte som i innskuddspensjonsloven § 7-2 første ledd at pensjonen
uansett kommer til utbetaling ved fylte 75 år dersom kunden ikke har
gitt institusjonen særskilt melding om at pensjonskapitalen ikke
skal utbetales, jf. forslag til § 2-5 første ledd i lov om individuell
pensjonsordning. For individuelle pensjonsforsikringsavtaler foreslår
departementet, på samme måte som i foretakspensjonsloven § 5-7 b
første ledd, at pensjonen uansett kommer til utbetaling ved fylte
75 år, se forslag til § 3-3 første ledd i lov om individuell pensjonsordning.
Departementet foreslår, i tråd med Banklovkommisjonens
forslag, at det ikke lenger skal være adgang til å stille vilkår
om at uttak av alderspensjon etter pensjonsordningen må skje sammen med
uttak av pensjon fra folketrygden, jf. departementets forslag til
foretakspensjonsloven § 5-7 a annet ledd første punktum samt forslag
om å oppheve foretakspensjonsloven § 2-3 tredje ledd annet punktum,
som i dag gir adgang til å stille slikt vilkår. Det vises også til
forslag til innskuddspensjonsloven § 7-1 annet ledd første punktum.
For individuelle pensjonsordninger foreslås det tilsvarende at institusjonen
ikke kan stille som vilkår i individuell pensjonsavtale at alderspensjon
må tas ut samtidig med uttak av alderspensjon fra folketrygden.
Det vises til forslag til lov om individuell pensjonsordning § 2-4
nytt annet ledd første punktum og § 3-2 annet ledd første punktum.
Departementet foreslår, i tråd med Banklovkommisjonens
forslag, at begrepet «pensjonsalder» i foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven
og lov om individuell pensjonsordning erstattes med begreper som
er tilpasset adgangen til å velge tidspunkt for uttak av alderspensjon. Som
følge av at uttaksstidspunktet ikke lenger vil være et fastsatt
tidspunkt i ordningens regelverk, foreslås det at begrepet «pensjonsalder»
som tidligste tidspunkt for uttak av pensjon tas ut av pensjonslovene.
Videre foreslås det at begrepet «pensjonsalder» i foretakspensjonsloven
erstattes med «opptjeningsalder», og i enkelte tilfelle med «67
år». Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag om
å innføre en overgangsordning for eksisterende ytelsesbaserte ordninger,
herunder til forslaget om å videreføre «beregnet folketrygd» i foretakspensjonsloven.
Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens
forslag om at gjeldende regler om særaldersgrenser i tjenestepensjonslovene
videreføres. «Pensjonsalder» har for ytelsesbaserte ordninger både
vært tidligste tidspunkt for fullt opptjente ytelser i ordningen
og tidligste tidspunkt for uttak av alderspensjon. Som følge av at
opptjeningsalder og utbetalingstidspunkt i en foretakspensjonsordning
ikke lenger nødvendigvis vil være sammenfallende, mener departementet
det kan være hensiktsmessig å ha særaldersgrenser for både opptjeningsalder
og som tidligste utbetalingstidspunkt i foretakspensjonsloven, slik
Banklovkommisjonen har foreslått. Det vises til forslaget til foretakspensjonsloven
§§ 4-1 tredje ledd og 5-7 a første ledd annet punktum. Det vises
også til forslag til endringer i innskuddspensjonsloven § 7-1 første ledd
annet punktum.
Departementet er enig med Banklovkommisjonen
i at gjeldende adgang i lov om individuell pensjonsordning til å
avtale samme pensjonsalder som i en tjenestepensjonsordning vedkommende
er medlem av, vil bli overflødig dersom det åpnes for uttak av alderspensjon
fra 62 år i de tilfeller hvor særaldersgrensen i tjenestepensjonsordning
er 62 år eller mer. Enkelte yrkesgrupper har imidlertid særaldersgrenser
i sin tjenestepensjonsordning på hhv. 55 og 60 år. I disse tilfellene
vil kunden fremdeles kunne ha behov for å avtale tidligere uttak
av pensjon fra individuell pensjonsordning enn 62 år. Departementet
foreslår på denne bakgrunn å opprettholde gjeldende adgang til å
få utbetalt alderspensjon fra individuell pensjonsordning på samme
tidspunkt som kunden har rett til alderspensjon fra tjenestepensjonsordning
kunden er medlem av. Denne adgangen følger nå av forslaget til lov
om individuell pensjonsordning § 2-4 første ledd og § 3-2 første
ledd.
Når det gjelder innspillet fra Norges Ingeniør-
og Teknologorganisasjon om at det generelt bør åpnes for lavere
opptjeningsalder enn 67 år, vil departementet ikke nå foreslå å
innføre en generell adgang til å fastsette lavere opptjeningsalder enn
67 år i ordningenes regelverk. Departementet antar at dette eventuelt
kan vurderes i Banklovkommisjonens neste del-utredning.
Komiteen viser til
at forslaget fra departementet innebærer at det innføres en adgang
til å ta ut alderspensjon fra private tjenestepensjonsordninger
fra fylte 62 år og rett til å ta ut alderspensjon fra privat tjenestepensjonsordning
uten samtidig å ta ut alderspensjon fra folketrygden. Dette innbærer
en økt fleksibilitet for den enkelte, som svarer til den fleksibilitet
som vil gjelde for uttak av ny alderspensjon i folketrygden. Komiteen slutter
seg til departementets forslag om at begrepet «pensjonsalder» i
foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven og lov om individuell
pensjonsordning erstattes med begreper som er bedre tilpasset adgangen
til å velge tidspunkt for uttak av alderspensjon. Komiteen slutter
seg videre til at departementets forslag om at gjeldende regler
om særaldersgrenser i tjenestepensjonslovene videreføres.
Komiteen slutter seg for øvrig
til departementets vurderinger og forslag ellers under dette punktet.
Etter innskuddspensjonsloven og lov om individuell
pensjonsordning kan personer som står i arbeid etter oppnådd pensjonsalder
utsette uttak av alderspensjon i den grad vedkommende mottar lønnsinntekt.
Dette innebærer at en person som for eksempel fortsetter i 50 prosent
stilling etter oppnådd pensjonsalder, kan kreve at det ikke utbetales
mer enn 50 prosent av de alderspensjonsytelsene vedkommende har
rett til fra slike pensjonsordninger. Ikke utbetalt alderspensjon
blir stående i ordningen som pensjonskapital. Det vises til innskuddspensjonsloven
§ 7-2 annet ledd og lov om individuell pensjonsordning §§ 2-7 tredje
ledd og 3-3 tredje ledd.
Etter foretakspensjonsloven har arbeidstaker ikke
rett til utbetaling fra ytelsesbasert pensjonsordning i den grad
vedkommende mottar lønn fra foretaket, jf. foretakspensjonsloven
§ 5-1 tredje ledd første punktum. Dersom arbeidstakeren etter oppnådd
pensjonsalder er ansatt i et annet foretak, kan vedkommende kreve
at pensjon ikke utbetales i den utstrekning det blir utbetalt lønn
fra foretaket, jf. bestemmelsens § 5-1 tredje ledd annet punktum.
I så fall skal det skje en forsikringsteknisk omregning av pensjonsytelsene,
jf. foretakspensjonsloven § 4-5 tredje ledd.
Innskuddspensjonsloven og foretakspensjonsloven
har regler som fastsetter øvre grenser for størrelsen på årlige
alderspensjonsytelser i innskuddspensjonsordninger, kombinerte pensjonsordninger
og ordninger med engangsbetalt alderspensjon. Det vises til innskuddspensjonsloven
§ 7-3 fjerde ledd og foretakspensjonsloven § 2-12 åttende og niende
ledd og § 5-13 første ledd. For ytelsesbaserte pensjonsordninger
er det gitt en begrensning i årlige ytelser i § 5-7, som fastsetter
en øvre grense for samlede fastsatte alderspensjonsytelser i pensjonsplanen.
Lov om individuell pensjonsordning har ikke en slik grense for størrelsen
på årlige pensjonsytelser.
Departementet foreslår, i tråd med Banklovkommisjonens
utkast, at arbeidstaker skal kunne bestemme hvor stor del av pensjonsytelsen
som skal tas ut årlig (gradert uttak).
Departementet foreslår at det skal være adgang til
å ta ut mindre enn full alderspensjon etter innskuddspensjonsloven,
jf. forslag til endringer i § 7-2 første ledd. I de tilfeller en
arbeidstaker velger å ta ut alderspensjon fra en innskuddspensjonsordning
i kombinasjon med videre arbeid i foretaket foreslår departementet,
i tråd med Banklovkommisjonens utkast, at det skal utstedes pensjonskapitalbevis
kun for den andelen av pensjonskapital som vedkommende velger å ta
ut, jf. departementets forslag til endringer i innskuddspensjonsloven
§ 7-2 annet ledd. Pensjonskapitalbeviset vil således bare omfatte
den pensjonskapital som skal tas ut. Resten av pensjonskapitalen
blir værende i pensjonsordningen og vil fremdeles være omfattet
av arbeidsgivers kostnadsansvar.
Det foreslås en tilsvarende rett til å ta ut
mindre enn full alderspensjon fra foretakspensjonsordning, jf. forslag
til foretakspensjonsloven ny § 5-7 b annet ledd. Departementet deler
Pensjonskasseforeningens vurdering av at det er hensyn som tilsier
at det også bør være adgang til gradert uttak av alderspensjon fra
fripoliser, men mener adgangen til gradert uttak av pensjon fra
fripolise bør gjøres avhengig av at institusjonen samtykker, jf.
departementets forslag til foretakspensjonsloven § 4-9 tredje ledd.
I tråd med Banklovkommisjonens forslag, foreslår
departementet at det også skal være adgang til gradert uttak av
alderspensjon fra individuell pensjonsordning, jf. forslag til lov
om individuell pensjonsordning §§ 2-5 første ledd annet punktum
og 3-3 annet ledd første punktum.
Departementet deler Banklovkommisjonens vurdering
av at kostnadshensyn tilsier at adgangen til å endre uttaksgraden
for pensjonsordninger etter foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven
og lov om individuell pensjonsordning begrenses. Departementet foreslår
derfor, i tråd med Banklovkommisjonens utkast, at størrelsen på
uttak av alderspensjon bare skal kunne endres ved opptjeningsalder eller
ved fylte 67 år i hhv. foretakspensjonsordning, innskuddspensjonsordning
og individuell pensjonsforsikringsavtale. Dette er likevel ikke til
hinder for fullt uttak av alderspensjon på ethvert tidspunkt etter
uttak av pensjon, jf. departementets forslag til foretakspensjonsloven
ny § 5-7 b tredje ledd, innskuddspensjonsloven § 7-2 nytt tredje
ledd og lov om individuell pensjonsordning § 2-7 nytt annet ledd
og § 3-3 nytt annet ledd. Departementet foreslår at adgangen til å
endre uttaksgrad for individuelle pensjonsspareavtaler i utgangspunktet
skal kunne avtales fritt mellom kunden og institusjonen, slik Banklovkommisjonen
har foreslått. Etter departementets syn bør det i disse avtalene
også være en lovbestemt adgang til å endre uttaksgrad ved fylte
67 år slik det er foreslått for foretakspensjonsordninger, innskuddspensjonsordninger
og individuelle pensjonsforsikringer. Se forslag til endring av
lov om individuell pensjonsordning § 2-7 annet ledd annet punktum.
Departementet foreslår, i tråd med Banklovkommisjonens
utkast, at endringer i individuell pensjonsforsikringsavtale som
krever forsikringstekniske omregninger ikke kan gjøres etter fylte
70 år, jf. forslag til lov om individuell pensjonsordning § 3-9
første ledd nytt siste punktum.
Departementet er enig i at kostnadshensyn tilsier at
det stilles krav om at samlede årlige pensjonsytelser ved gradert
uttak av pensjon må utgjøre en viss størrelse. Ingen av høringsinstansene
har hatt innvending til Banklovkommisjonens forslag om at årlig
ytelse må utgjøre minst 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp.
I tråd med Banklovkommisjonens utkast foreslår departementet at
graden av uttak av pensjonskapital ikke kan være mindre enn det
som er nødvendig for at samlet årlig pensjon utgjør om lag 20 prosent
av folketrygdens grunnbeløp, jf. departementets forslag til innskuddspensjonsloven
§ 7-2 nytt tredje ledd første punktum, foretakspensjonsloven ny
§ 5-7 b annet ledd annet punktum og lov om individuell pensjonsordning
§§ 2-7 annet ledd og 3-3 annet ledd.
Ved uttak av alderspensjon skal arbeidstakeren gi
pensjonsinnretningen melding som angir fra hvilket tidspunkt pensjonen
skal utbetales, jf. foretakspensjonsloven § 5-7 b første ledd første punktum,
innskuddspensjonsloven § 7-2 første ledd første punktum samt lov
om individuell pensjonsordning § 2-5 første ledd første punktum
og § 3-3 første ledd første punktum. Departementet legger til grunn
at man i slik melding også opplyser om ønsket uttaksgrad.
I tråd med Banklovkommisjonens utkast foreslår departementet
at arbeidstakeren skal kunne kombinere uttak av alderspensjon med lønnsinntekt
og dermed videre pensjonsopptjening. For at arbeidstakers adgang
til å kombinere uttak av pensjon med lønn skal være reell, foreslår
departementet, i tråd med Banklovkommisjonens utkast, at arbeidsgiver
ikke skal kunne stille som vilkår for uttak av alderspensjon at
arbeidstakeren ikke har heltids- eller deltidsstilling. Det vises
til departementets forslag til foretakspensjonsloven § 5-7 a annet
ledd annet punktum, innskuddspensjonsloven § 7-1 nytt annet ledd
og lov om individuell pensjonsordning § 2-4 annet ledd og § 3-2
annet ledd.
Departementet deler Banklovkommisjonens vurdering
av at gjeldende § 4-5 tredje ledd i foretakspensjonsloven om rett
til utsatt pensjonsutbetaling blir overflødig etter forslaget til
regler om fleksibelt uttak av alderspensjon i §§ 5-7 a flg., og
dermed kan oppheves.
Lovforslaget om adgang til å kombinere lønn
og pensjon påvirker ikke arbeidstakerens eventuelle rett eller adgang
til å jobbe i redusert stilling. Dersom arbeidstakeren ønsker å
kombinere uttak av pensjon med redusert stilling, legger departementet
til grunn at dette må avtales mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.
Komiteen slutter seg
til at det innføres en adgang til å ta ut en andel av pensjonskapitalen
(forutsatt at årlig alderpensjon utgjør minst 20 prosent av folketrygdens
grunnbeløp) og en adgang til å kombinere uttak av alderspensjon
med arbeid og videre pensjonsopptjening. Slik økt fleksibilitet
for den enkelte vil være i tråd med den fleksibilitet som vil gjelde
for uttak av alderspensjon i ny folketrygd. Adgangen til å kombinere
uttak av alderspensjon med arbeid og videre pensjonsopptjening vil
etter komiteens vurdering kunne gi økt insentiv til
å stå lenger i arbeid.
Komiteen slutter seg for øvrig
til departementets vurderinger og forslag ellers under dette punktet.
Arbeidstaker som etter å ha nådd pensjonsalder fortsatt
har fulltids- eller deltidsstilling i foretaket, beholder sitt medlemskap
i pensjonsordningen og har rett til fortsatt opptjening av pensjonsrettigheter.
Dette følger av foretakspensjonsloven § 3-11 og innskuddspensjonsloven § 4-5.
I foretakspensjonsordninger er det et vilkår for fortsatt opptjening
av pensjonsrettigheter at vedkommende ikke allerede har opptjent
full pensjon. Etter foretakspensjonsloven § 4-5 første ledd skal
arbeidstaker som ikke har oppnådd full opptjening ved pensjonsalder, og
som fortsatt har stilling i foretaket, godskrives etterfølgende
tjenestetid. For arbeidstakere som har oppnådd full opptjening og
som fortsetter sin stilling i foretaket etter nådd pensjonsalder,
skal alderspensjonsytelsene omregnes som følge av den kortere utbetalingsperioden
som fortsatt arbeid utover opptjeningsalderen medfører, jf. foretakspensjonsloven
§ 4-5 annet ledd.
Bestemmelsene som nevnt i avsnittet over gjelder
etter sin ordlyd det tilfelle at arbeidstakeren etter oppnådd pensjonsalder
fortsetter i samme foretak og i samme pensjonsordning som tidligere.
Det er ikke gitt eksplisitte regler i foretakspensjonsloven eller
innskuddspensjonsloven om hvorvidt en arbeidstaker som har fylt
67 år og som skifter arbeidsgiver, har krav på å bli tatt opp som
medlem i det nye arbeidsgiverforetakets tjenestepensjonsordning.
Lov om individuell pensjonsordning har ingen øvre
aldersgrense for å inngå avtale om individuell pensjonsordning.
Lov om individuell pensjonsordning har heller ingen lovfastsatt
øvre grense for innbetaling til ordningen. For de individuelle pensjonsforsikringsavtalene
er det likevel lagt til grunn i beregningsgrunnlaget for forsikringen
at den skal være fullt betalt ved 67 år, med mindre høyere pensjonsalder
er avtalt.
Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens
forslag om en adgang til å fastsette i regelverket for en innskuddspensjonsordning
at nyansatte arbeidstakere som har fylt 75 år ikke skal tas opp
som medlem av ordningen, jf. forslag til innskuddspensjonsloven
§ 4-2 første ledd nytt siste punktum. Departementet slutter seg
videre til forslaget fra Banklovkommisjonen om at en person som
ansattes i foretaket etter at vedkommende har nådd den opptjeningsalder som
er fastsatt i regelverket til en ytelsesbasert foretakspensjonsordning,
ikke skal ha rett til å bli medlem av pensjonsordningen, jf. forslag
til foretakspensjonsloven § 3-10 første ledd. Arbeidstaker som har
nådd opptjeningsalderen og derfor ikke har rett til å bli medlem
av ytelsesbasert foretakspensjonsordning, skal tilbys opptjening
av alderspensjon ved engangsbetalt alderspensjon eller innskuddspensjon
dersom vedkommende ikke har fylt 75 år ved ansettelse, jf. forslag
til foretakspensjonsloven § 3-10 annet ledd.
Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens
forslag om at medlemmer ikke skal ha rett til videre pensjonsopptjening
etter fylte 75 år i ytelsesbaserte pensjonsordninger. Som Banklovkommisjonen
viser til, vil videre opptjening etter 75 år kunne komplisere de
forsikringstekniske beregningene. En øvre grense for opptjening på
75 år er for øvrig i samsvar med den aldersgrense som er fastsatt
for opptjening i ny alderspensjon i folketrygden. Det vises til
forslag til foretakspensjonsloven § 4-5 første ledd. Departementet
slutter seg videre til Banklovkommisjonens forslag om at det ikke
skal være adgang til videre innbetaling til individuell pensjonsordning
etter 75 år, jf. forslag til lov om individuell pensjonsordning
§ 2-2 første ledd nytt siste punktum og § 3-1 nytt tredje ledd annet
punktum. Etter forslaget til lov om individuell pensjonsordning
§ 3-1 nytt tredje ledd annet punktum kan innbetaling til ordningen
etter fylte 67 år og fram til kunden fyller 75 år kun skje dersom
institusjonen samtykker til dette. Dersom kunden ønsker å spare
videre i individuell pensjonsordning etter 67 år, men ikke får samtykke til
videre innbetaling til pensjonsforsikring, kan vedkommende inngå
en individuell pensjonsspareavtale. Departementet anser det ikke
nødvendig å lovfeste en slik adgang.
Departementet deler Banklovkommisjonens vurdering
av at det ikke er nødvendig å fastsette en øvre grense for opptjening
av alderspensjon i innskuddsbasert pensjonsordning. De hensyn som
tilsier en øvre aldersgrense for pensjonsopptjening i ytelsesbaserte
pensjonsordninger gjør seg ikke tilsvarende gjeldende for innskuddpensjonsordninger.
Adgangen til videre pensjonsopptjening for arbeidstakere som har
fylt 75 år i innskuddspensjonsordninger, bør derfor etter departementets
vurdering videreføres.
Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens
forslag om at det ikke skal tas hensyn til endringer i lønn og beregnet
folketrygd etter nådd opptjeningsalder. Det vises til forslag til foretakspensjonsloven
§ 4-5 nytt annet ledd.
Departementet deler Finanstilsynets vurdering av
at det etter forslaget til nye regler om fleksibelt uttak av alderspensjon
ikke lenger vil være adgang til å ta hensyn til effekten av utsatt
pensjonsutbetaling i beregningsgrunnlaget for premie for etterfølgende
tjenestetid etter § 4-5 annet ledd. Arbeid etter nådd opptjeningsalder
og utsettelse av uttak av pensjon bør føre til at de årlige pensjonsutbetalingene
øker, både som følge av videre opptjening og som følge av kortere
forventet utbetalingsperiode. Etter departementets syn bør ikke
arbeidsgiver få fordelen (i form av lavere premie) av at arbeidstaker
står lenger i arbeid og pensjonen utbetales i en kortere tidsperiode.
Foretakspensjonsloven § 4-6 første ledd kommer
til anvendelse også for medlem som slutter i foretaket uten å ta
ut alderspensjon, og blir ansatt i nytt foretak. Finanstilsynet
legger en slik forståelse av forslaget til endringer i § 4-6 til grunn
i sin høringsuttalelse. Vedkommende opphører å være medlem av pensjonsordningen,
på samme måte som andre arbeidstakere som slutter i foretaket uten
samtidig å ta ut alderspensjon fra pensjonsordningen.
Departementet foreslår, i tråd med Banklovkommisjonens
utkast, at arbeidstakere med full opptjening i en ytelsesbasert
pensjonsordning som fortsetter i sin stilling i foretaket, sikres
videre alderspensjonsopptjening ved engangsbetalt alderspensjon
eller innskuddspensjon. Dette vil være et viktig bidrag for å sikre
at eldre arbeidstakere blir stående i arbeid. Departementet legger
til grunn at innskuddspensjonsordning eller engangsbetalt alderspensjon
som skal sikre slik videre opptjening, vil være å anse som selvstendige
pensjonsordninger. Departementet legger også til grunn at arbeidstakeren
beholder sitt medlemskap i den ytelsesbaserte foretakspensjonsordningen
ved full opptjening selv om vedkommende blir medlem av en innskuddspensjonsordning.
Gjeldende bestemmelser i kapittel 2 i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven
om hhv. kombinerte pensjonsordninger og parallelle pensjonsordninger
synes ikke å være til hinder for at arbeidstakeren får medlemskap
i en ny pensjonsordning i de tilfeller hvor arbeidstakeren har full
opptjening i en ytelsesbasert foretakspensjonsordning, se forslag
til foretakspensjonsloven § 2-12 nytt åttende ledd.
Etter departementets vurdering kommer maksimalgrensene
i beregningsgrunnlaget for samlede alderspensjonsytelser i foretakspensjonsloven § 5-7
ikke til anvendelse for alderspensjonsopptjening som skal skje i
innskuddspensjonsordning eller ved engangsbetalt alderspensjon etter
forslaget § 4-5 tredje ledd ved full alderspensjonsopptjening i
ytelsesbasert foretakspensjonsordning.
Departementet understreker at foretakets valg
av pensjonsopptjening for videre opptjening må gjelde likt for alle
arbeidstakerne i foretaket, og legger til grunn at det angis i regelverket
for den ytelsesbaserte pensjonsordningen hvordan videre opptjening
skal skje når arbeidstakeren har full opptjening i pensjonsordningen.
Forslagene om rett til pensjonsopptjening etter fylte
67 år innebærer ingen endringer i arbeidsmiljøloven § 15-13 a om
når arbeidsforhold kan bringes til opphør.
Komiteen slutter seg
til departementets forslag til regler som gir rett til pensjonsopptjening
etter nådd opptjeningsalder i ytelsesordninger og etter fylte 67
år i innskuddsordninger. Dette er etter komiteens syn
et ytterligere bidrag for å stimulere arbeidstakere til å stå lenger
i arbeid. Komiteen slutter seg også til en øvre aldersgrense
på 75 år for rett til pensjonsopptjening i ytelsesbasert pensjonsordning.
Komiteen slutter seg for øvrig
til departementets vurderinger og forslag ellers under dette punktet.
Arbeidstaker som slutter i et foretak uten rett
til straks begynnende pensjon, opphører ved fratreden å være medlem
av skattefavorisert kollektiv pensjonsordning, jf. innskuddspensjonsloven § 6-1
første ledd og foretakspensjonsloven § 4-6 første ledd. Dersom pensjonsordningens regelverk
åpner for dette kan likevel personer som fratrer sin stilling og
mottar AFP, fortsette som medlemmer av pensjonsordningen og få videre
pensjonsopptjening, jf. foretakspensjonsloven § 1-2 annet ledd bokstav
c og § 3-10 annet ledd, og innskuddspensjonsloven § 1-2 bokstav
k og § 4-4 annet ledd.
Arbeidstakere som går av med alderspensjon ved
nådd pensjonsalder beholder i dag medlemskapet i pensjonsordningen,
jf. innskuddspensjonsloven § 1-2 bokstav k og foretakspensjonsloven
§ 1-2 annet ledd bokstav c. For foretakspensjonsordninger innebærer medlemskapet
også at pensjon under utbetaling reguleres årlig gjennom pensjonistenes
overskuddsfond iht. foretakspensjonsloven § 5-10 første ledd. Det
er ikke tilsvarende årlig regulering av pensjoner under utbetaling
i innskuddspensjonsordninger.
Uførepensjonist som har blitt ufør mens han
var i arbeidsgiverforetakets tjeneste regnes også som medlem av
pensjonsordningen, jf. innskuddspensjonsloven § 1-2 bokstav k og foretakspensjonsloven
§ 1-2 annet ledd bokstav c.
Medlemskap i en tjenestepensjonsordning innebærer
også at man er omfattet av arbeidsgiverforetakets kostnadsansvar.
I innskuddspensjonsordninger hvor det er utstedt pensjonskapitalbevis
uten rett til straks begynnende alderspensjon er ikke innehaveren
av pensjonskapitalbeviset lenger medlem av ordningen, og dermed
ikke omfattet av arbeidsgivers kostnadsansvar. For pensjonskapitalbevis med
kontraktsfastsatte ytelser og fripoliser skal institusjonen foreta
avsetning til administrasjonsreserve for å dekke framtidige kostnader,
jf. forskrift 30. juni 2006 nr. 869 til forsikringsloven § 5-2 første
ledd. I disse tilfellene vil man fremdeles være omfattet av arbeidsgivers
kostnadsansvar selv om medlemskapet i ordningen er opphørt. Kostnadsansvar
i innskuddspensjonsordninger er behandlet nærmere i avsnitt 3.12
i proposisjonen.
Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens
vurdering av at gjeldende medlemskapsbestemmelser bør endres i lys
av innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon, og at adgangen til
medlemskap i tjenestepensjonsordning bør oppheves i de tilfeller
det ikke er naturlig eller nødvendig med videre medlemskap i pensjonsordningen.
Departementet er enig med Banklovkommisjonen
i at videre medlemskap i innskuddspensjonsordninger verken er naturlig
eller nødvendig for arbeidstakere som slutter i foretaket for å
ta ut alderspensjon. Departementet foreslår på denne bakgrunn at
medlemskapet i innskuddspensjonsordning skal opphøre for arbeidstakere
som slutter i foretaket og går av med alderspensjon, slik Banklovkommisjonen
også har foreslått. Dette innebærer at innehavere av pensjonskapitalbevis
som slutter i foretaket for å gå over på alderspensjon, likestilles
med innehavere av pensjonskapitalbevis som har sluttet i foretaket
uten straks å gå over på alderspensjon. Som følge av at medlemskapet
opphører, opphører også arbeidsgivers ansvar for administrative
kostnader. Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens vurdering
av at regelen om at alderspensjonister i foretakspensjonsordning
skal være medlemmer videreføres nå, og viser til at Banklovkommisjonen
vil vurdere dette i sammenheng med spørsmålet om regulering av pensjoner
under utbetaling i Banklovkommisjonens utredning del II. Departementet
foreslår dermed ingen endringer nå i retten til medlemskap i foretakspensjonsordninger
for arbeidstakere som går av med alderspensjon. Regelen om at et
medlem som slutter i foretaket uten å ta ut alderspensjon opphører
å være medlem av foretakspensjonsordningen foreslås videreført.
Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens
forslag om å presisere at det er ervervsuføre arbeidstakere som
det betales premie eller innskudd for etter forsikring for premie-
eller innskuddsfritak, som kan være medlem av ordningen, jf. forslag
til endring i foretakspensjonsloven § 1-2 annet ledd bokstav c og innskuddspensjonsloven § 1-2
bokstav k.
Som følge av at arbeidstakere har fått fleksibelt uttak
av alderspensjon fra folketrygden og forslaget til fleksibelt uttak
av alderspensjon fra tjenestepensjonsordninger, anser ikke departementet
at det er tilstrekkelig behov for å opprettholde gjeldende adgang
til medlemskap i tjenestepensjonsordning for arbeidstakere som slutter
i foretaket for å gå av med AFP. For øvrig ville en adgang til fortsatt
medlemskap for disse personene innebære forskjellsbehandling av
personer som slutter i foretaket uten å ta ut alderspensjon og som
ikke har rett til AFP. Departementet kan ikke se at det er gode
grunner som tilsier en slik forskjellsbehandling.
Departementet foreslår derfor videre, i tråd
med forslaget fra Banklovkommisjonen, at en arbeidstaker som slutter
i foretaket for å gå av med AFP ikke lenger skal kunne være medlem
i en tjenestepensjonsordning. Flere høringsinstanser peker på negative
økonomiske konsekvenser for arbeidstakere som går av med AFP uten
kombinasjon med arbeid, først og fremst som følge av at videre pensjonsopptjening
opphører. Dersom medlemskapet i en foretakspensjonsordning opphører
vil vedkommende i tillegg senere gå glipp av årlig regulering av
pensjoner under utbetaling gjennom pensjonistenes overskuddsfond,
jf. foretakspensjonsloven § 5-10 første ledd. I innskuddspensjonsordninger
vil en konsekvens av at medlemskapet bringes til opphør også være at
arbeidsgivers kostnadsansvar opphører.
Etter nåværende AFP-ordning vil uttak av AFP
i kombinasjon med lønnsinntekt kunne føre til avkorting i AFP-ytelsen
dersom den pensjonsgivende inntekten er over et visst nivå. I ny
AFP-ordning skal det ikke skje slik avkorting. Arbeidstakere som
går av med ny AFP vil dermed få et større insentiv til å kombinere
uttak av AFP med lønnsinntekt. Medlemmer som tar ut AFP fra ny AFP-ordning
i kombinasjon med videre arbeid vil uansett beholde sitt medlemskap
i tjenestepensjonsordningen. Det vises til forslag om å oppheve
foretakspensjonsloven § 3-10 annet ledd og innskuddspensjonsloven
§ 4-4 annet ledd.
Departementet foreslår overgangsregler som åpner
for at personer som er født før desember 1948 likevel kan beholde
sitt medlemskap i pensjonsordningen dersom ordningens regelverk åpner
for dette, jf. departementets forslag til overgangsregler i lovforslaget
del VI punkt 3. Dette innebærer for det første at personer som allerede
før utløpet av 2010 har tatt ut AFP etter gammel ordning kan beholde
sitt medlemskap i pensjonsordningen dersom ordningens regelverk åpner
for dette. Dette svarer til overgangsreglene foreslått av Banklovkommisjonen.
Departementets forslag innebærer videre at personer som har adgang
til å ta ut AFP etter gammel ordning i år, men som velger å vente
og tar ut ny AFP i 2011 eller senere, også kan beholde medlemskapet
i pensjonsordningen dersom pensjonsordningens regelverk åpner for
dette. Lovforslaget vil dermed ikke gi insen-tiv til å ta ut nåværende AFP
i år sammenliknet med å avvente uttak av AFP til neste år eller
senere. Slikt medlemskap knyttet til uttak av AFP uten å arbeide
(eller å ta ut alderspensjon fra en foretakspensjonsordning) vil
i tilfelle kunne vare frem til vedkommende fyller 67 år. I en foretakspensjonsordning
vil medlemskapet kunne fortsette etter fylte 67 år dersom vedkommende
da tar ut alderspensjon. Medlemskap i henhold til denne overgangsregelen
i en innskuddspensjonsordning vil opphøre ved 67 års alder, også
dersom vedkommende da tar ut alderspensjon. Overgangsreglene er
også behandlet i avsnitt 3.14 i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til forslaget om at arbeidstakere som slutter i foretaket for å
ta ut alderspensjon, ikke lenger skal kunne være medlem av innskuddspensjonsordningen. Komiteen merker
seg også at det ikke nå foreslås en tilsvarende endring i foretakspensjonsloven,
men regner med at dette vil bli vurdert på bakgrunn av Banklovkommisjonens
neste utredning.
Komiteen slutter seg til forslaget
om at pensjonsopptjening skal knyttes til om man er i arbeid eller
ikke, og at det ikke lenger skal være adgang til å ta fratre sin
stilling og ta ut AFP og få videre pensjonsopptjening (dersom pensjonsordningens
regelverk åpner for det). Komiteen viser til at dagens
AFP-ordning vil kunne innebære at uttak av AFP i kombinasjon med lønnsinntekt
vil kunne føre til avkorting i AFP-ytelsen dersom den pensjonsgivende
inntekten er over et visst nivå. I ny AFP-ordning skal det ikke
skje slik avkorting. Komiteen er enig med departementet
i at det vil føre til at arbeidstakere som går av med ny AFP vil
få et større insentiv til å kombinere uttak av AFP med lønnsinntekt, enn
etter dagens regler. Komiteen viser videre til at
medlemmer som tar ut AFP fra ny AFP-ordning i kombinasjon med videre
arbeid uansett vil beholde sitt medlemskap i tjenestepensjonsordningen.
Komiteen viser til at arbeidstaker
som har sluttet i foretaket før fylte 67 år som følge av uførhet
fremdels vil være medlem av pensjonsordningen og få videre pensjonsopptjening både
etter foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven.
Komiteen slutter seg til forslaget
om overgangsregler som innebærer at forslaget ikke får virkning
for personer som er født før desember 1948. Komiteen er
enig i at overgangsreglene knyttes til retten til uttak av gammel
AFP, og ikke til faktisk uttak av gammel AFP. På denne måten unngår
man et eventuelt press mot uttak av AFP før den nye ordningen settes
i kraft.
Komiteen slutter seg for øvrig
til departementets vurderinger og forslag ellers under dette punktet.
Når foretakspensjonsordningen ikke omfatter uførepensjon
kan det fastsettes i regelverket at det skal utbetales alderspensjon
til medlem med en uføregrad i folketrygden på 80 prosent eller mer
de siste fem år før pensjonsalder eller, hvis pensjonsalderen er
høyere enn 67 år, fra fylte 62 år, jf. foretakspensjonsloven § 6-6.
Det er ingen tilsvarende adgang til å ta ut alderspensjon ved uførhet
før nådd pensjonsalder fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven.
Etter lov om individuell pensjonsordning § 2-5 tredje ledd kan en
kunde ta ut pensjonskapitalen i form av uføreytelse før nådd pensjonsalder
dersom vedkommende har rett til uføreytelser fra folketrygden.
Det følger av foretakspensjonsloven § 6-7 første ledd,
innskuddspensjonsloven § 2-4 annet ledd og lov om individuell pensjonsordning
§ 2-9 første ledd (pensjonsspareavtale) og § 3-5 første ledd (pensjonsforsikring)
at det kan fastsettes at det for medlemmer som blir uføre skal være
premiefritak og innskuddsfritak ved uførhet i samsvar med uføregraden.
Premie- og innskuddsfritak ved uførhet innebærer at arbeidstaker
som blir ufør har rett til å få pensjonsrettigheter i samsvar med
uføregraden. Arbeidsgiverforetaket skal knytte forsikring – som
gir rett til premie- eller innskuddsfritak ved uførhet i samsvar
med uføregraden dersom uføregraden er 20 prosent eller mer – til
obligatorisk tjenestepensjonsordning, jf. OTP-loven § 4 annet ledd
og § 5 første ledd. Premie- og innskuddsfritaket løper så lenge
uføregraden er minst 20 prosent, men ikke lenger enn til medlemmet
får rett til alderspensjon fra pensjonsordningen.
Selvstendig næringsdrivende, personlig deltakerliknet
selskap, ansatt eier av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap og
frilansere er ikke omfattet av plikten til å etablere pensjonsordning
etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, men har adgang til å
opprette pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, jf. innskuddspensjonsloven
§ 2-3 annet ledd. Det er adgang, men ikke plikt, til å tegne forsikring
for innskuddsfritak ved uførhet til slike frivillige tjenestepensjonsordninger.
Departementet vil innledningsvis vise til at
gjeldende regler om uføreytelser i skattebegunstigede private pensjonsordninger
vil vurderes på nytt når nye regler om uføreytelser i folketrygden
blir vedtatt. Arbeidsdepartementet arbeider nå med å utforme forslag
til regelverk for en ny uføreordning som etter planen skal legges fram
høsten 2010.
Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens
vurdering av at det ikke bør åpnes for en adgang til å ta ut alderspensjonskapital
fra innskuddspensjonsordning før fylte 62 år ved inntrådt uførhet.
Departementet deler Banklovkommisjonens vurdering av at foretakspensjonsloven
§ 6-6, som gir rett til førtidig alderspensjon til ervervsuført
medlem de siste fem år før pensjonsalder, i utgangspunktet vil bli overflødig
ved en generell adgang til uttak av alderspensjon fra 62 år. Bestemmelsen
vil kunne ha betydning i de tilfelle arbeidstakeren har særaldersgrense
i tjenestepensjonsordningen. Departementet antar imidlertid at et
eventuelt behov for uttak av alderspensjon før 62 år for ervervsuføre
medlemmer vil kunne bli vurdert i Banklovkommisjonens utredning
del II. Etter departementets syn vil bestemmelsen etter Banklovkommisjonens
utkast til endringer kunne gi grunnlag for feilaktige antitetiske tolkninger
om at medlem som er ervervsufør ikke kan benytte adgangen til fleksibelt
uttak av pensjon dersom pensjonsordningen omfatter uførepensjon.
Departementet foreslår derfor å oppheve gjeldende § 6-6 i foretakspensjonsloven.
Departementet er enig med Aktuarforeningen i at
adgangen til å stille vilkår om ytelser fra folketrygden for rett
til utbetaling av ytelser fra foretakspensjonsordning i foretakspensjonsloven
§ 2-3 tredje ledd bør videreføres for uføreytelser. Selv om alderspensjon
etter private tjenestepensjonsordninger etter forslaget fristilles
fra folketrygdens alderspensjon, er det etter departementets syn
ikke naturlig å fristille uføreytelser etter tjenestepensjonsordninger
fra folketrygdens uførepensjon. I tråd med forslaget fra Aktuarforeningen
foreslår departementet at det fremdeles kan stilles som vilkår for
utbetaling av uføreytelser at de forsikrede framsetter krav om ytelser
etter lov om folketrygd, og at bestemmelsen flyttes til lovens kapittel
6 som omhandler uførepensjon. Se departementets forslag til foretakspensjonsloven
§ 6-1 nytt fjerde ledd.
Departementet foreslår at uførepensjon og innbetaling
av premie for forsikring for premiefritak skal opphøre ved opptjeningsalderen
for foretakspensjonsordninger, og at forsikring for innskuddsfritak
knyttet til innskuddspensjonsordning bare skal betales fram til
67 år, i tråd med Banklovkommisjonens forslag. Departementet oppfatter
Finansnæringens Fellesorganisasjon dit hen at Finansnæringens Fellesorganisasjon
er opptatt av at uførepensjon knyttet til innskuddspensjonsordning
skal opphøre samtidig, det vil si ved fylte 67 år. Departementet foreslår
at det i innskuddspensjonsloven § 2-4 tredje ledd presiseres at
også uførepensjon knyttet til innskuddspensjonsordninger skal opphøre ved
fylte 67 år.
Departementet foreslår, i tråd med Banklovkommisjonens
utkast, at det kun skal være adgang til å ta ut alderspensjon i
kombinasjon med uføreytelser slik at pensjonsgraden, det vil si
summen av uføregrad og graden av alderspensjon, ikke overstiger
100 prosent. Dersom medlemmet fortsetter å arbeide etter å ha startet
uttak av alderspensjon, men så blir ufør og får rett til uførepensjon,
eller uføregraden øker etter uttak av alderspensjon, reduseres utbetalingen
av alderspensjonen slik at pensjonsgraden ikke overstiger 100 prosent.
Det vises til forslag til foretakspensjonsloven § 5-7 b fjerde ledd
og innskuddspensjonsloven § 7-2 nytt femte ledd (som viser til foretakspensjonsloven
§ 5-7 b fjerde ledd).
Departementet legger for øvrig til grunn at
foretakene innrapporterer relevante opplysninger om uføregrad til
institusjonene som forvalter pensjonsordningens uføredekninger,
og at det derfor ikke er nødvendig å pålegge arbeidstakeren en varslingsplikt
om dette.
Departementet foreslår, i tråd med Banklovkommisjonens
forslag, at foretakspensjonsloven § 2-1 annet ledd og innskuddspensjonsloven
§ 2-4 annet ledd endres slik at det framgår av foretakspensjonsloven
og innskuddspensjonsloven at det skal knyttes forsikring som gir
rett til premie- og innskuddsfritak ved uførhet til tjenestepensjonsordning
etter disse lovene. Forslaget innebærer ingen endring i de minstekrav
som følger av OTP-loven for slike dekninger.
Selvstendig næringsdrivende, personlig deltaker i
deltakerliknet selskap, ansatt eier av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap
og frilansere har i dag adgang til å opprette frivillig skattebegunstiget
pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven § 2-3 annet ledd, og
har ikke en plikt til å tegne forsikring som gir rett til innskuddsfritak ved
uførhet til ordningen. Plikten til å tegne forsikring som gir rett
til innskuddsfritak ved uførhet i samsvar med uføregraden følger
i dag av lov om obligatorisk tjenestepensjon, som disse ikke er
omfattet av. Forslaget om å innta denne plikten i innskuddspensjonsloven,
innebærer at disse yrkesaktive vil få plikt til å knytte forsikring
for innskuddsfritak ved uførhet til pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven dersom
de velger å benytte adgangen til å opprette innskuddspensjonsordning.
Det vises til departementets forslag til innskuddspensjonsloven
§ 2-4 fjerde ledd.
Når det gjelder Finanstilsynets forslag om at
det også skal være plikt til å tegne forsikring som gir rett til
premie- eller innskuddsfritak ved uførhet til individuell pensjonsordning,
vil departementet vise til at Banklovkommisjonen ikke har utredet
dette spørsmålet. Departementet foreslår derfor ikke at det nå innføres
en plikt til å tegne forsikring som gir rett til premie- eller innskuddsfritak
ved uførhet til individuell pensjonsordning. Dette må i tilfelle
vurderes senere.
Departementet legger i likhet med Finanstilsynet til
grunn at Banklovkommisjonens utkast til endringer i innskuddspensjonsloven
§ 9-3 første ledd bokstav b, som innebærer en utvidet adgang til
bruk av midlene i innskuddsfondet, ikke er tilsiktet. Departementet
deler tilsynets vurdering av at tilføyelsen «og andre forsikringer
knyttet til uførerisiko» utgår, jf. departementets forslag til innskuddspensjonsloven
§ 9-3 første ledd bokstav b.
Komiteen slutter seg
til forslaget om å lovfeste en plikt til å tegne forsikring som
gir rett til premie- og innskuddsfritak ved uførhet i foretakspensjonsloven
og innskuddspensjonsloven. En slik plikt følger allerede av lov
om obligatorisk tjenestepensjon, og er derfor først og fremst en lovteknisk
endring. Innføringen av en plikt til å tegne forsikring som gir
rett til innskuddsfritak ved uførhet i innskuddspensjonsloven innebærer at
selvstendig næringsdrivende, personlig deltaker i deltakerliknet
selskap, ansatt eier av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap og frilansere
med frivillig tjenestepensjonsordning må knytte slik forsikring
til sin pensjonsordning. Komiteen mener det er rimelig
at også disse yrkesaktive må tegne en forsikring som gir rett til
innskuddsfritak i samsvar med uføregraden, og registrerer at det
ikke har kommet innvendinger til lovforslaget i høringen. Komiteen slutter
seg til departementets forslag ovenfor.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre,
slutter seg til en egen begrensningsregel som innebærer at det kun
skal være adgang til å ta ut alderspensjon i kombinasjon med uføreytelser
slik at pensjonsgraden, det vil si at summen av uføregrad og graden
av alderspensjon, ikke overstiger 100 prosent. Departementet viser til
at dersom medlemmet fortsetter å arbeide etter å ha startet uttak
av alderspensjon, men så blir ufør og får rett til uførepensjon,
eller uføregraden øker etter uttak av alderspensjon, reduseres utbetalingen
av alderspensjon slik at pensjonsgraden ikke overstiger 100 prosent. Flertallet støtter
forslaget. Etter flertallets syn vil regelen om at
samlet utbetaling ikke overstiger en pensjonsgrad på 100 prosent
medføre at uføre ikke kan få dobbel kompensasjon for bortfall av
arbeidsinntekt. Flertallet foreslår en presisering
i departementets forslag til foretakspensjonsloven § 5-7 b fjerde
ledd annet punktum slik at det klart framgår at det er alderspensjonsutbetalingen
og ikke selve alderspensjonen som reduseres.
Flertallet fremmer følgende forslag
til § 5-7 b fjerde ledd (endringen sammenliknet med departements
forslag er markert med sperret skrift og er innarbeidet i komiteens
tilråding):
«(4) Medlem som mottar
uførepensjon etter § 6-1, kan ikke samtidig ta ut alderspensjon
i den utstrekning samlet uførepensjon og alderspensjon overstiger
en pensjonsgrad på 100 prosent. Blir arbeidstaker ufør etter uttak
av alderpensjon, reduseres alderspensjonsutbetalingen slik at pensjonsgraden
ikke overskrider 100 prosent.»
Flertallet slutter seg for øvrig
til departementets vurderinger og forslag ellers under dette punktet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til høringsnotat fra FNO av 23. november
der FNO uttaler at det vil være mulig for pensjonsleverandøren å kunne
redusere den opprinnelige alderspensjonen fra ordningen ettersom
denne er å anse som et eget rettsforhold mellom utsteder av pensjonskapitalbeviset
og den som mottar pensjonskapitalbeviset. Disse medlemmer er
enig i at dette er en urimelig inngripen i både avtalefrihet og
eiendomsrett, og foreslår i likhet med FNO at siste setning i ny
§ 5-7 b (4) sløyfes.
Disse medlemmer slutter seg til
regjeringens forslag med følgende endring:
«I lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon gjøres
følgende endring:
Ny § 5-7 b fjerde ledd skal lyde:
(4) Medlem som mottar uførepensjon etter § 6-1, kan
ikke samtidig ta ut alderspensjon i den utstrekning samlet uførepensjon
og alderspensjon overstiger en pensjonsgrad på 100 prosent.»
Selvstendig næringsdrivende, personlig deltaker i
deltakerliknet selskap, ansatt eier av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap
og frilanser kan opprette innskuddspensjonsordninger for seg selv.
Hvert år kan selskapene spare inntil 4 prosent av samlet beregnet
personinntekt fra næringsvirksomhet, godtgjørelse til deltaker for arbeidsinnsats
i deltakerliknet selskap eller lønn mellom 1 G og 12 G, jf. innskuddspensjonsloven
§ 2-3 annet ledd. Da adgangen til innskuddssparing med rett til
skattefradrag ble innført for selvstendig næringsdrivende, frilansere,
personlig deltaker i deltakerliknet selskap, ansatt eier av aksjeselskap
eller allmennaksjeselskap i 2005 ble grensen for årlig sparing med
rett til fradrag i skattepliktig inntekt satt til 2 prosent. Grensen ble
16. juni 2006 økt til 4 prosent.
Departementet vil for det første vise til at
skattefavorisert tjenestepensjonsordning for selvstendig næringsdrivende
mv. har en noe annen karakter enn vanlige kollektive tjenestepensjonsordninger,
hvor det ikke er samme grad av identitet mellom dem som betaler
for ordningen og dem som vil nyte godt av den. Videre vil departementet
vise til at økonomiske parametre for innskuddspensjonsordninger
skal vurderes sammen med ny modell for ytelsesbaserte kollektive ordninger,
og at dette vil bli behandlet av Banklovkommisjonen i utredningen
del II. Dette gjelder også innskuddsgrenser for selvstendig næringsdrivende.
Departementet vil derfor ikke foreslå endringer av innskuddsgrenser
nå.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er enig med departementet i at en endring i de maksimale innskuddsgrensene
for selvstendig næringsdrivende bør vurderes i sammenheng med øvrige økonomiske
parametre i innskuddspensjonsordninger. Flertallet viser
til at departementet vil foreta en slik gjennomgang når Banklovkommisjonens
utredning del II foreligger.
Flertallet slutter seg for øvrig
til departementets vurderinger og forslag ellers under dette punktet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Banklovkommisjonen foreslo
at selvstendig næringsdrivende skal få samme maksimale innskuddsgrenser
som de som ellers gjelder for innskuddsordninger. Dette ble støttet
av de høringsinstanser som uttalte seg om dette punktet i høringsrunden.
Dette er også helt i tråd med den politikk disse medlemmer mener
er riktig for de selvstendig næringsdrivende.
Disse medlemmer kan ikke se at
det foreligger annet enn rent teknokratiske argumenter fra departementet
mot å gjennomføre en likestilling mellom selvstendig næringsdrivende
og øvrige når det gjelder innskuddsordningen.
Disse medlemmer mener at selvstendig næringsdrivende
skal få samme maksimale innskuddsgrenser som de som ellers gjelder
for innskuddsordninger, og at endringene som ble foreslått av Banklovkommisjonen
tas hensyn til.
Disse medlemmer foreslår på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon
gjøres følgende endring:
§ 2-3 annet ledd skal lyde:
Et foretak som ikke omfattes av første ledd
kan opprette pensjonsordning for selvstendig næringsdrivende, for
personlig deltaker i deltakerliknet selskap eller for ansatt eier
av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Tilsvarende gjelder for
frilanser. Grensen for årlig innskudd til ordningen som nevnt i
første og annet punktum fastsettes etter § 5-4.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
i så måte til Dokument 8:85 S (2009–2010) fra stortingsrepresentantene
Borghild Tenden og Trine Skei Grande om en helhetlig gjennomgang
av vilkårene for enkeltpersonsforetak, hvor nettopp likebehandling
av innskuddspensjon var ett av punktene som ble tatt opp.
Dette medlem viser videre til
at Venstre som eneste parti foreslo forbedringer av tjenestepensjonsordningene
for selvstendig næringsdrivende i forbindelse med Stortingets behandling
av statsbudsjettet for 2011. Dette medlem viser til
forslag fra Venstre framsatt i hhv. Innst. 3 S (2010–2011) og Innst.
4 L (2010–2011) om å øke grensen for årlig sparing med rett til
fradrag for skattepliktig inntekt satt til 6 prosent.
Ytelsesbaserte pensjonsordninger gir rett til
kontraktsfastsatte ytelser. Ytelsesbaserte pensjonsordninger skal
ha en pensjonsplan som angir «vilkårene for og omfanget av ytelsene»,
jf. foretakspensjonsloven § 2-3. Ordningen skal ha en premiereserve
som motsvarer størrelsen på framtidige pensjonsytelser. Foretakspensjonsloven
har regler om omregning av alderspensjonsytelser for eldre arbeidstakere
som har nådd pensjonsalderen og som fortsetter i sin stilling, jf.
foretakspensjonsloven § 4-5 annet ledd. Etter foretakspensjonsloven
§ 4-9 tredje ledd kan innehaveren av en fripolise som er ansatt
i en ny stilling med høyere pensjonsalder enn den som gjelder for
fripolisen kreve at samme pensjonsalder skal gjelde for fripolisen.
Det skal da gjennomføres en forsikringsteknisk omregning av pensjonen
etter stillingens pensjonsalder på grunnlag av den premiereserve
som da er knyttet til fripolisen. Tilsvarende kan innehaver av fripolise
etter fjerde ledd kreve en forsikringsteknisk omregning av ytelsene
etter en fripolise dersom vedkommende fratrer en stilling med en
pensjonsordning som har lavere pensjonsalder enn fripolisen. Videre
skal det gjennomføres omregning ved sammenslåing av fripoliser etter
foretakspensjonsloven § 4-15.
Arbeidstaker som er ansatt i et annet foretak
etter nådd pensjonsalder kan kreve at utbetaling av ytelsene fra
en foretakspensjonsordning utsettes i den grad vedkommende mottar
lønn fra foretaket, jf. foretakspensjonsloven § 5-1 tredje ledd. Den
forsik-ringstekniske kontantverdien skal være den samme før og etter
omregning i alle tilfellene av omregning som er nevnt over.
Lov om individuell pensjonsordning åpner for
at kunden kan endre avtalen på flere punkter. For individuelle pensjonsforsikringsavtaler
fastsetter lov om individuell pensjonsordning § 3-9 første ledd
at det skal gjennomføres en forsikringsteknisk omregning av ytelsene
dersom avtalen endres. Bestemmelsen bygger på tilsvarende bestemmelse
om omregning for tidligere IPA-avtaler (forskrift 19. november 1999
nr. 1158 til utfylling og gjennomføring av skatteloven 26. mars
1999 nr. 14 § 6-47-23). Institusjonen gis adgang til å ta et seleksjonsfradrag,
det vil si et fradrag i de forsikringstekniske avsetningene som
står i forhold til endringen i risiko, som innebærer en reduksjon
av den forsikringstekniske kontantverdien av pensjons-kapitalen,
jf. lov om individuell pensjonsordning § 3-9 annet ledd. Før kunden
treffer beslutning om å endre avtalen, skal institusjonen opplyse
kunden skriftlig om innestående verdi ved omregningen og hvor stort
fradraget skal være.
Departementet foreslår, i tråd med Banklovkommisjonens
forslag, at ved uttak av alderspensjon før eller etter opptjeningsalderen
skal det foretas en forsikringsteknisk omregning av alderspensjonen
ut fra beregningsgrunnlaget på uttakstidspunktet og lengden på utbetalingsperioden,
jf. forslaget til foretakspensjonsloven § 5-7 c første ledd. I tillegg
foreslår departementet, som Banklovkommisjonen, regler om at dersom
størrelsen på pensjonsytelsen, utbetalingstidspunktet eller opphørstidspunktet
senere endres av arbeidstaker, skal alderspensjonen omregnes på
forsikringsteknisk grunnlag ut fra beregningsgrunnlaget på uttakstidpunktet.
Departementet foreslår også at slike endringer ikke kan gjøres etter
at arbeidstakeren har fylt 75 år, jf. departementets forslag til
ny § 5-7 c annet ledd i foretakspensjonsloven.
Departementet foreslår, i tråd med Banklovkommisjonens
forslag, en bestemmelse i innskuddspensjonsloven som innebærer at
dersom tidspunktet for utbetaling, størrelsen av pensjonsytelsen,
utbetalingsperioden eller opphørstidspunktet endres i en pensjonsforsikring,
skal alderspensjonen i henhold til pensjonsforsikringsavtale omregnes
på forsikringsteknisk grunnlag. Slike endringer skal etter forslaget
ikke kunne gjøres etter fylte 75 år, jf. forslag til § 7-5 første
ledd.
Departementet merker seg at alle høringsinstansene
som har kommentert forslaget om standardisert seleksjonsfradrag,
bortsett fra Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon som mener det
ikke bør innføres rett til å kreve seleksjonsfradrag nå, støtter
Banklovkommisjonens forslag om adgang til å bruke et slikt fradrag.
Departementet er enig i at det bør være adgang til å ta et standardisert
seleksjonsfradrag fra premiereserven til de som velger å ta ut alderspensjon før
fylte 67 år.
Selskapene har i sine beregninger og premier lagt
til grunn den pensjonsalderen som er fastsatt i ordningens regelverk,
dvs. minst 67 år. Departementet mener, i tråd med Banklovkommisjonens
syn, at selskapene har rett til å bli kompensert i den grad de påtar
seg økt risiko ved at kontraktsforholdet endres gjennom rett til tidlig
uttak. Etter departementets syn er det, som Banklovkommisjonen påpeker,
imidlertid vanskelig å forutse hvordan og hvor mye selskapenes risiko
vil bli påvirket av fleksibilitet mht. når pensjonen tas ut. Det
er for eksempel usikkert om det i hovedsak er de med dårlig helse
som vil velge å ta ut pensjon tidlig. Det er videre vanskelig å
fastsette en størrelse på seleksjonsfradraget når det ikke foreligger
noe empiri som sier noe om hvor stor seleksjonsrisiko det er knyttet
til tidlig uttak av pensjon. Departementet foreslår derfor, i tråd
med Banklovkommisjonens forslag, at det – hvis det enkelte selskapet
benytter muligheten til å ta et seleksjonsfradrag – i tilfelle kan
tas et seleksjonsfradag på inntil 0,5 prosent av premiereserve ved
uttak ved 62 år. Størrelsen på det maksimale tillatte seleksjonsfradraget
reduseres forholdsmessig pr. år fram til opptjeningsalder. Forslaget
om at seleksjonsfradraget kan tas i perioden fra 62 år og fram til opptjeningsalder
(vanligvis 67 år) innebærer at det kun er premiereserven til personer
som tar ut pensjon før opptjeningsalder som kan belastes med et
seleksjonsfradrag, se departementets forslag til § 5-7 c tredje
ledd i foretakspensjonsloven. Dersom det foretas et seleksjonsfradrag innebærer
det at den forsikringstekniske kontantverdien av pensjonskapitalen
reduseres.
Departementet foreslår, i tråd med Banklovkommisjonens
forslag, at det innføres en hjemmel i foretakspensjonsloven slik
at reglene for beregning av satsen til seleksjonsfradraget kan endres gjennom
forskrift, jf. departementets forslag til ny § 5-7 c nytt tredje
ledd siste punktum.
Dersom empiri skulle vise at endringen i risikoen
til pensjonsinnretningen som følge av tidlig uttak skulle gi grunnlag
for et høyere seleksjonsfradrag enn 0,5 prosent av premiereserven,
er det mulig å endre satsene for beregning av seleksjonsfradrag
i lys av slik erfaring. Dersom effekten av fleksibelt uttak blir
at en del velger å utsette uttaket av pensjon til etter fylte 67
år, kan det også oppstå andre seleksjonsmessige konsekvenser for
pensjonsinnretningen. Etter departementets syn vil den seleksjonsmessige konsekvensen
av sent uttak for pensjonsinnretningene være avhengig av hvem som
velger å utsette uttaket av alderspensjon. Den foreslåtte hjemmelen
i § 5-7 c tredje ledd til å gi andre regler om beregning av standardsatser
for seleksjonsfradraget kan også benyttes dersom det oppstår andre
seleksjonsmessige konsekvenser som følge av innføring av retten
til å velge (fra 62 år) når alderspensjonen skal tas ut, enn de som
er lagt til grunn for satsene for det foreslåtte seleksjonsfradraget.
Den foreslåtte hjemmelen kan også benyttes til å innføre et seleksjonstillegg
i premiereserven dersom empiri skulle vise at pensjonsreformen fører
til en positiv seleksjonseffekt for institusjonene.
Dersom pensjonsinnretningene krever et seleksjonsfradrag
er det viktig at medlemmet får informasjon om størrelsen på seleksjonsfradraget samt
hvilken konsekvens det har for nivået på pensjonen. Departementet
foreslår at informasjon om dette skal inkluderes i den informasjon som
skal gis til arbeidstakeren det året han fyller 61 år, jf. departementets
forslag om plikt til å opplyse om eventuelt seleksjonsfradrag i
forslaget til foretakspensjonsloven § 5-7 d annet ledd. Det vises
også til omtale av informasjonskrav i avsnitt 3.11 i proposisjonen.
Departementet foreslår, i samsvar med Banklovkommisjonens
forslag, ikke en tilsvarende adgang i innskuddspensjonsloven som
i foretakspensjonsloven til å ta et seleksjonsfradrag ved tidlig
uttak av alderspensjon, og deler Banklovkommisjonens begrunnelse.
Komiteen viser til
at uttak av alderspensjon etter en ytelsesbasert pensjonsordning
før eller etter den fastsatte opptjeningsalderen nødvendiggjør en
forsikringsteknisk omregning av alderspensjonen. Komiteen slutter
seg til departementets forslag til omregningsregler.
Komiteen slutter seg til forslaget
om at forsik-ringsselskapene og pensjonskassene skal ha adgang til
å ta et standardisert fradrag fra pensjonskapitalen til personer
som velger å ta ut pensjon fra ytelsesbaserte pensjonsordninger
før fylte 67 år. Komiteen viser til at avsetningsgrunnlaget
for ytelsesbaserte foretakstakspensjonsordninger er basert på forventninger
om forsikredes levealder. Rett til å kreve alderspensjon utbetalt
fra 62 år innebærer en endring sammenliknet med beregningsgrunnlaget forsik-ringsselskapet
eller pensjonskassen har lagt til grunn, og vil kunne føre til at
pensjonsinnretningene får høyere utbetalinger enn de har lagt til
grunn i sin premieberegning. Som departementet peker på, er mulige
seleksjonsmessige virkninger av fleksibelt uttak høyst usikre. Komiteen slutter
seg derfor til forslaget om at pensjonsinnretningen skal ha mulighet
til å kreve et standardisert seleksjonsfradrag fra alle som velger
å ta ut pensjon fra en ytelsesbasert foretakspensjonsordning før
fylte 67 år som kompensasjon for mulige seleksjonsvirkninger. Komiteen slutter
seg til forslaget om at det mulige fradraget kan utgjøre maksimalt
0,5 prosent av premiereserven ved uttak av pensjon ved 62 år, og
at fradraget reduseres forholdsmessig per år ved senere uttak. Komiteen slutter
seg også til forslaget om at det innføres en forskriftshjemmel som
gir adgang til å justere seleksjonsfradraget dersom det skulle oppstå
behov for dette. Komiteen slutter videre til forslaget
til departementet om at pensjonsinnretning som krever et slikt standardfradrag
skal opplyse om størrelsen på fradraget og betydningen av dette.
Komiteen slutter seg for øvrig
til departementets vurderinger og forslag ellers under dette punktet.
Etter innskuddspensjonsloven § 7-3 første ledd skal
det fastsettes i pensjonsordningens regelverk om pensjonskapitalbevis
i utbetalingsperioden skal forvaltes i spareavtale eller konverteres
til forsikring basert på forutsetninger om dødelighet. Om pensjonskapitalen
i utbetalingsperioden skal forvaltes i en spareavtale eller konverteres
til en pensjonsfor-sikringsavtale er fastsatt i pensjonsordningens
regelverk, det kan ikke bestemmes av den enkelte arbeidstaker på pensjoneringstidspunktet.
Dersom pensjonskapitalbeviset i utbetalingsperioden skal konverteres
til pensjonsforsikringsavtale, skal utbetalingsperiodens lengde
og utbetalingsprofil være fastsatt i regelverket. Ved konvertering
til forsikring kan også ytelsene gjøres livsvarig. Tidspunktet for
konvertering av pensjonskapitalen bestemmes av pensjoneringstidspunktet, som
er 67 år i dag.
For innskuddspensjonsordninger hvor det er fastsatt
i regelverket at pensjonskapitalen ved nådd pensjonsalder skal konverteres
til forsikring, skal det betales et høyere innskudd for kvinner
enn for menn, jf. innskuddspensjonsloven § 5-3 annet ledd. Denne
regelen er begrunnet ut fra likestillingshensyn. Kvinner lever i
gjennomsnitt lenger enn menn, og høyere innskudd for kvinner enn
for menn skal sikre kvinner og menn lik årlig pensjon ved konvertering
til forsikring. Dette innebærer at samlet verdi av pensjonskapitalen
er høyere for kvinner enn for menn i slike ordninger. Kvidalutvalget,
jf. NOU 2001: 27, kom til at ordninger hvor ulike årlige innbetalinger
i opptjeningsperioden gir like årlige utbetalinger i utbetalingsperioden
er mer akseptabelt ut fra likestillingshensyn, enn ordninger der
like årlige innbetalinger gir ulike årlige utbetalinger for de to
kjønn. Departementet la fram lovforslag i samsvar med dette, jf. Ot.prp.
nr. 100 (2001–2002), og flertallet i finanskomiteen sluttet seg
til dette, jf. Innst. O. nr. 9 (2002-2003).
Departementet foreslår, i tråd med forslaget
fra Banklovkommisjonen, at det i innskuddspensjonsloven innføres
en rett for den enkelte arbeidstaker til å velge om pensjonskapitalbeviset
i utbetalingsperioden skal forvaltes i en spareavtale eller konverteres
til forsikring, uavhengig av hva som er fastsatt i ordningens regelverk,
jf. departementets forslag til § 7-3 nytt annet ledd i innskuddspensjonsloven.
Etter departementets syn innebærer en slik adgang økt valgfrihet
og en styrking av rettighetene for den enkelte arbeidstaker.
Departementet er enig med Banklovkommisjonen
i at det fremdeles skal framgå av regelverket om pensjonskapitalbeviset
under utbetalingsperioden skal forvaltes i form av en spareavtale
eller konverteres til en forsikringsavtale, selv om arbeidstaker
ved uttakstidspunktet kan overstyre dette. Det vises til forslag til
innskuddspensjonsloven § 2-5 nytt annet ledd. Bestemmelsen i innskuddspensjonsloven § 5-3
annet ledd om at det skal betales høyere innskudd for kvinner enn
menn dersom regelverket fastsetter at pensjonskapitalen på utbetalingstidspunktet
skal konverteres til forsikring, foreslås videreført. Banklovkommisjonens
utkast til bestemmelse er imidlertid noe lovteknisk omarbeidet,
se departementets forslag til § 5-3 annet ledd i innskuddspensjonsloven.
Departementet mener det er hensiktmessig, slik Banklovkommisjonen
foreslår, at det presiseres i innskuddspensjonsloven at retten til
pensjonskapitalen i en innskuddspensjonsordning ikke faller bort
dersom arbeidstakeren dør før uttak av pensjon. Innskuddspensjonsordninger
er spareordninger i oppsparingsperioden, selv om det er fastsatt
at pensjonskapitalen skal konverteres til en pensjonsforsikring
i utbetalingsperioden. Det vises til departementets forslag til
§ 7-7 første ledd i innskuddspensjonsloven.
Departementet foreslår videre, i tråd med Banklovkommisjonens
utkast, at pensjonsinnretningen skal informere arbeidstakeren om
retten til å velge om pensjonskapitalen i utbetalingsperioden skal
konverteres til en forsikring eller forvaltes videre i en pensjonsspareavtale
og betydningen av dette, se avsnitt 3.11.4 nedenfor og departementets
forslag til § 7-6 annet ledd i innskuddspensjonsloven.
Departementet foreslår også, i tråd med Banklovkommisjonens
forslag, at innehaver av pensjonskapitalbevis skal kunne velge å
benytte pensjonskapital knyttet til pensjonskapitalbevis som engangspremie
for tillegg til individuell pensjonsforsikring eller fripolise etter
foretakspensjonsordning. Departementet foreslår, i tråd med Finansnæringens
Fellesorganisasjons høringsmerknad, at det ikke skal kreves samtykke
fra institusjonen for å kunne benytte pensjonskapitalen som engangspremie,
jf. departementets forslag til § 7-3 første ledd tredje punktum
i innskuddspensjonsloven.
Departementet foreslår at det presiseres at
når kunde har konvertert pensjonskapitalen til en pensjonsforsikringsavtale,
er det ikke adgang til senere å endre pensjonsforsikringsavtalen
til en pensjonsspareavtale, jf. forslag til innskuddspensjonsloven
§ 7-5 annet ledd nytt første punktum. Departementet foreslår også,
i tråd med Banklovkommisjonens utkast, at arbeidstaker ikke kan
endre livsvarig pensjonsytelse til opphørende pensjon på grunn av
risikoen for antiseleksjon, jf. forslag til § 7-5 annet ledd annet
punktum i innskuddspensjonsloven.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre,
slutter seg til forslaget om at medlemmer i en innskuddspensjonsordning
selv bør kunne velge om pensjonskapitalen i utbetalingsperioden
skal forvaltes videre i en spareavtale eller konverteres til en
forsikring, uavhengig av hva som er fastsatt om dette i pensjonsordningens
regelverk. Dette innebærer etter flertallets syn
en økt valgfrihet for den enkelte.
Flertallet slutter seg for øvrig
til departementets vurderinger og forslag ellers under dette punktet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til FNO sitt høringsnotat av 23. november
2010 der FNO ønsker vurdert om det skal være nødvendig å måtte opprette
både innskuddsfond og premiefond i foretak med kun innskuddspensjonsordning
og innskuddsfritak. Tilvarende gjelder dersom det er tilknyttet
uførepensjon eller etterlattedekninger. Disse medlemmer er
av den oppfatning at for foretakene som har innskuddsordninger vil
det være mest hensiktsmessig og kostnadsreduserende at disse fondene kan
benyttes om hverandre.
Disse medlemmer slutter seg til
regjeringens forslag med følgende endringer:
«I
I lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon gjøres
følgende endring:
§ 10-3 (1) ny bokstav h skal lyde:
II
I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon
i arbeidsforhold gjøres følgende endring:
§ 9-3 (1) ny bokstav b skal lyde:
Utbetalingstid for alderspensjonsytelser fra innskuddspensjonsloven
og individuell pensjonsordning skal i dag være minst 10 år, jf. innskuddspensjonsloven
§ 7-3 annet ledd og lov om individuell pensjonsordning § 2-7 første ledd.
Hovedregelen etter foretakspensjonsloven er at utbetaling av alderspensjonsytelser
etter foretaksordning skal være livsvarig, jf. foretakspensjonsloven
§ 5-1 første ledd. Det er åpnet for at foretakspensjonsordninger
kan ha opphørende ytelser i foretakspensjonsloven § 5-1 første ledd
annet punktum ved at det i regelverket kan fastsettes at alderspensjon
skal opphøre eller settes ned etter 10 år eller senere. Hovedregelen
er likevel at alderspensjonsytelser minst løper fram til fylte 77
år, som følge av at pensjonsalderen normalt ikke kan være lavere enn
67 år i skattebegunstigede private pensjonsordninger, jf. foretakspensjonsloven
§ 4-1 første ledd, innskuddspensjonsloven § 7-1 første ledd og lov
om individuell pensjonsordning §§ 2-4 første ledd og 3-2 første
ledd.
I foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven
og lov om individuell pensjonsordning er det likevel gjort unntak
fra kravet om minste utbetalingsperiode ved at pensjonens løpetid
kan settes ned til det antall år som er nødvendig for at samlet
årlig pensjon kommer opp på et nivå på om lag 20 prosent av folketrygdens
grunnbeløp. For foretakspensjonsordninger kan løpetiden bare settes
ned der dette er fastsatt i regelverket, jf. innskuddspensjonsloven
§ 7-3 tredje ledd, foretakspensjonsloven § 5-6 annet ledd og lov
om individuell pensjonsordning §§ 2-7 femte ledd og 3-3 sjette ledd.
Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens
forslag om at utbetaling av pensjonsytelser minst bør skje til fylte
77 år, jf. departementets forslag til foretakspensjonsloven § 5-1
annet ledd første punktum og innskuddspensjonsloven § 7-4 første
ledd første punktum. Forslaget fra Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon
om lengre minste utbetalingstid i takt med høyere forventet levealder
er forhold som etter departementets syn først og fremst må sees
i sammenheng med alderspensjon i folketrygden.
Finansdepartementet foreslår, i tråd med Banklovkommisjonens
forslag, å opprettholde gjeldende adgang til å korte ned utbetalingsperioden til
det antall år som er nødvendig for at årlige alderspensjonsytelser
skal utgjøre om lag 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp, jf.
forslag til innskuddspensjonsloven § 7-4 første ledd, foretakspensjonsloven
§ 5-1 annet ledd annet punktum og lov om individuell pensjonsordning §§ 2-7
første ledd og 3-3 tredje ledd.
Komiteen slutter seg
til departementets forslag til endring i reglene om minste utbetalingstid
fra tjenestepensjonsordninger.
Etter innskuddspensjonsloven § 2-7 skal arbeidsgiverforetaket
informere arbeidstakerne om regelverket for pensjonsordningen, arbeidstakernes
rettigheter, premier og hvilken alderspensjon disse kan forventes
å gi samt om risikodekninger som er tilknyttet ordningen. Forskrift
22. desember 2000 nr. 1413 til lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i
arbeidsforhold (forskrift til innskuddspensjonsloven) § 1-1 fastsetter
at institusjonen skal gi foretakene tilstrekkelig grunnlagsmateriell
til at foretakene kan oppfylle sin informasjonsplikt etter innskuddspensjonsloven
§ 2-7, jf. forskriftens § 1-1. Forskriftens § 1-2 fastsetter nærmere krav
til informasjonsplikten. Tilsvarende har arbeidsgiverforetak plikt
etter foretakspensjonsloven § 2-8 til å informere arbeidstakerne
om regelverket for pensjonsordningen, arbeidstakernes rettigheter,
premier og hvilken alderspensjon disse kan forventes å gi samt om
tilknyttede risikodekninger.
Det gjelder en generell informasjonsplikt for
individuelle pensjonsordninger, jf. lov om individuell pensjonsordning
§ 1-6. Kunden skal opplyses skriftlig om binding av pensjonskapitalen,
hvilke ytelser avtalen omfatter samt om reglene for utbetaling av
ytelser. Før avtalen inngås, skal det videre opplyses om relevante skatteregler.
Det skal også opplyses om eventuelle endringer i disse skattereg-lene
i løpet av avtaleperioden. I tillegg gis kunden rett til årlig kontoutskrift,
jf. § 1-7 første ledd i lov om individuell pensjonsordning. Etter
lov om individuell pensjonsordning § 2-1 skal kunden før avtale om
individuell pensjonsspareavtale inngås i tillegg få eksempler som
viser antatt pensjonskapital ved nådd pensjonsalder.
Forsikringsavtalelovens regler om informasjon kommer
også til anvendelse.
Valg av tidspunkt for uttak av alderspensjon
og om uttak av alderspensjon skal kombineres med videre arbeid,
vil være en viktig beslutning med betydelige økonomiske konsekvenser
for den enkelte. Det er derfor viktig med god og lett forståelig
informasjon om økonomiske konsekvenser av disse beslutningene.
Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens
forslag om at institusjonene skal ha plikt til å informere arbeidstakerne
om økonomiske konsekvenser av tidlig uttak av pensjon i kombinasjon
med arbeid og dermed videre pensjonsopptjening.
Dersom arbeidstakeren velger å vente med uttak av
alderspensjon, vil dette føre til høyere årlige ytelser fordi ytelsene
skal fordeles på færre antall år. Den forsikringsmessige kontantverdien (neddiskontert
verdi) av pensjonskapitalen i en foretakspensjonsordning skal imidlertid
ikke påvirkes av lengden på den forventede utbetalingsperioden,
det vil si om medlemmet velger sent eller tidlig uttak av opptjente
rettigheter.
Dersom vedkommende velger å stå i arbeid, vil opptjening
av alderspensjon fortsette fram til aldersgrense for fortsatt opptjening
som er omtalt i avsnitt 3.4 i proposisjonen. Fortsatt opptjening vil
føre til at den forsikringsmessige kontantverdien av pensjonskapitalen
øker, noe som igjen vil bidra til økte årlige ytelser. Ved tidlig
avgang fra arbeidslivet går man glipp av videre pensjonsopptjening,
uavhengig av om man også velger tidlig uttak av alderspensjon. Både
tidlig avgang fra arbeidslivet og tidlig uttak bidrar til lavere
årlige pensjonsytelser. Etter departementets syn er det svært viktig
at arbeidstakeren får god og lett forståelig informasjon om hvilke
konsekvenser det vil ha for årlige alderspensjonsytelser om vedkommende
eventuelt velger tidlig uttak av alderspensjon, herunder om uttak
av pensjon kombineres med videre arbeid og pensjonsopptjening. En
god oversikt over konsekvensene vil gi den enkelte et mest mulig korrekt
grunnlag for å velge når uttaket av alderspensjon skal starte, og
om eventuelt tidlig uttak av alderspensjon bør kombineres med videre
arbeid. Når det gjelder tap av framtidig pensjonsopptjening som
følge av eventuell tidlig avgang fra arbeidslivet, legger departementet
til grunn at opplysningene vil måtte bygge på siste års innbetalte
premie eller innskudd for arbeidstakeren det året han eller hun
fyller 61 år, og i tilfelle i pensjonsbeviset som sendes ut det
året vedkommende sender melding om uttak av pensjon.
Departementet foreslår på denne bakgrunn at pensjonsinnretningen
det året arbeidstakeren fyller 61 år skal gi informasjon om beregnet
årlig pensjonsytelse ved uttak av pensjon fra hvert av årene fra
fylte 62 år til 67 år eller til opptjeningsalder i foretakspensjonsordning,
henholdsvis med og uten fortsatt opptjening. I tillegg foreslår departementet
at det gis informasjon om retten til pensjonsopptjening ved arbeid
etter fylte 67 år eller etter nådd opptjeningsalder, se departementets
forslag til endring i foretakspensjonsloven § 5-7 d første ledd
og innskuddspensjonsloven § 7-6 første ledd. Tilsvarende informasjon
skal gis dersom pensjonsinnretningen mottar melding om uttak av
pensjon før vedkommende har fylt 67 år, jf. foretakspensjonsloven
§ 5-7 d tredje ledd og innskuddspensjonsloven § 7-6 tredje ledd.
Det kan også tenkes at arbeidstakere som planlegger
å ta ut pensjon ved 62 år vil ha behov for informasjon om konsekvenser
av tidlig uttak før fylte 61 år, og departementet foreslår derfor
en hjemmel til at det kan fastsettes nærmere krav i forskrift til
informasjonen som skal gis, jf. forslag til foretakspensjonsloven
§ 5-7 d femte ledd og innskuddspensjonsloven § 7-6 femte ledd.
Departementet foreslår videre at hvis pensjonsinnretningen
krever et seleksjonsfradrag i henhold til departementets forslag
til § 5-7 c tredje ledd i foretakspensjonsloven, skal det opplyses om
dette. Departementet foreslår at en slik plikt inntas i den foreslåtte
informasjonsbestemmelsen i foretakspensjonsloven § 5-7 d annet ledd. Slik
informasjon skal etter departementets forslag også gis dersom pensjonsinnretningen mottar
melding om uttak av pensjon før vedkommende har nådd opptjeningsalderen,
jf. forslag til i foretakspensjonsloven § 5-7 d tredje ledd.
Departementet har i avsnitt 3.9.4 i proposisjonen foreslått
en rett for arbeidstaker til å velge om pensjonskapitalen i utbetalingsperioden
skal forvaltes i spareavtale eller konverteres til pensjonsforsikring.
Arbeidstakeren bør, før han eller hun velger konvertering til pensjonsforsikringsavtale,
være kjent med at pensjonskapital etter en pensjonsforsikringsavtale
som ikke har kommet til utbetaling, tilfaller forsik-ringskollektivet som
dødelighetsarv. Departementet foreslår en plikt for pensjonsinnretningen
til å informere om dette, jf. forslag til innskuddspensjonsloven
§ 7-6 annet ledd.
I tråd med høringsinnspill fra Finansnæringens Fellesorganisasjon,
er det etter departementets syn ikke hensiktmessig å knytte informasjonsplikten
opp mot utstedelse av pensjonsbevis. Eventuelle nærmere regler om
informasjonsplikt gis i forskrift, jf. den foreslåtte hjemmel i
departementets forslag til foretakspensjonsloven § 5-7 d femte ledd
og innskuddspensjonsloven § 7-6 femte ledd.
Komiteen viser til
at det foreslås en omfattende valgfrihet for den enkelte arbeidstaker
til å velge når pensjon skal tas ut og om pensjon skal kombineres
med videre arbeid og pensjonsopptjening. Disse valgene kan få store
økonomiske konsekvenser for den enkelte, og det er derfor viktig
at arbeidstakerne får tilstrekkelig og lett forståelig informasjon
om økonomiske konsekvenser av tidlig uttak av pensjon, med og uten
kombinasjon med videre arbeid og pensjonsopptjening. Komiteen slutter
seg derfor til departementets forslag til regler om informasjonsplikt
for pensjonsinnretningene.
Komiteen slutter seg for øvrig
til departementets vurderinger og forslag ellers under dette punktet.
Pensjonskapitalbevis skal i henhold til innskuddspensjonsloven
utstedes i to forskjellige situasjoner. Pensjonskapitalbevis skal
for det første utstedes når vedkommende slutter i foretaket før
vedkommende tar ut eller har rett til å ta ut alderspensjon, jf.
innskuddspensjonsloven § 6-2. Etter innskuddspensjonsloven skal
det også utstedes pensjonskapitalbevis når arbeidstakeren fratrer
sin stilling for å ta ut alderspensjon, jf. innskuddspensjonsloven
§ 7-2 første ledd. Pensjonskapitalbeviset omfatter arbeidstakerens opptjente
pensjonskapital. Pensjonskapitalbeviset inngår ikke i pensjonsordningens
midler, jf. innskuddspensjonsloven § 8-1 tredje ledd. Pensjonskapitalbeviset
utgjør et eget rettsforhold mellom institusjonen og den pensjonskapitalbeviset
er utstedt til, jf. innskuddspensjonsloven § 6-2 første ledd. Dersom
arbeidstaker slutter som følge av uførhet, vil vedkommende forbli medlem
av pensjonsordningen dersom det betales innskudd for arbeidstakeren
i henhold til forsikring av innskuddsfritak ved uførhet, jf. lov om
obligatorisk tjenestepensjon § 4 annet ledd. Innskuddsfritak ved
uførhet er behandlet nærmere i avsnitt 3.6 ovenfor.
Det skilles mellom pensjonskapitalbevis som
i utbetalingsperioden skal forvaltes som en forsikring og pensjonskapitalbevis
som forvaltes som en spareavtale, jf. innskuddspensjonsloven § 7-3
første ledd. Om kostnader knyttet til pensjonskapitalbeviset skal
dekkes av rettighetshaveren eller ikke, er avhengig av om det er
snakk om kostnader knyttet til selve utstedelsen av pensjonskapitalbeviset
eller kostnader knyttet til den løpende forvaltning og administrasjon
av pensjonskapitalbeviset. Kostnader knyttet til utstedelse av pensjonskapitalbevis
skal i dag dekkes av foretaket. Dette anses som en del av forvaltningen
og administrasjon av pensjonsordninger. Det er arbeidsgiver som
skal dekke kostnadene ved administrasjon av pensjonsordningen, jf.
OTP-loven § 4 tredje ledd.
Når det gjelder hvem som skal dekke løpende administrasjons-
og forvaltningskostnader knyttet til pensjonskapitalbevis, er reglene
forskjellig for pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte ytelser
og pensjonskapitalbevis med investeringsvalg for kontohaveren.
Det følger av forskrift til forsikringsloven
§ 5-2 at det ved utstedelse av pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte
ytelser skal avsettes en administrasjonsreserve som skal dekke kostnadene
knyttet til forvaltning og administrasjon av pensjonskapitalbeviset
i hele dens levetid. Avsetningen til administrasjonsreserve skal foretas
uten fortjenesteelement. I henhold til forskrift til forsikringsloven
§ 2-7 skal institusjonen ha særskilte pristariffer for forvaltning
og administrasjon av pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte
ytelser. Innehaveren av pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte ytelser
skal således ikke belastes ytterligere kostnader med mindre det
dreier seg om flytting eller sammenslåing som iverksettes av innehaveren.
Dette er tilsvarende regler som for fripoliser.
For pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte ytelser
har pensjonsleverandøren rett til inntil 20 prosent av det overskudd
på avkastningsresultatet som er tilordnet kontrakten, i tilfelle
etter fradrag av negativt risikoresultat, jf. forsikringsvirksomhetsloven
§ 9-12 tredje ledd. For pensjonskapitalbevis med særskilt investeringsvalg vil
overskudd tilfalle kontohaveren i sin helhet ved at det tilføres
pensjonskapitalen med unntak av eventuelt negativt risikoresultat
som kommer til fradrag, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 9-13 annet
ledd.
Dersom det er utstedt pensjonskapitalbevis som skal
forvaltes som særskilt investeringsportefølje med investeringsvalg,
kan pensjonsleverandøren kreve at innehaveren hvert år betaler vederlag
for forvaltning og administrasjon, jf. forskrift til forsik-ringsloven
§ 2-7 annet ledd. Vederlaget for selve utførelsen av investeringsvalget
skal belastes arbeidstakers pensjonskonto eller dekkes gjennom innbetaling
fra arbeidstaker, jf. forskrift 30. juni 2006 nr. 870 om innskuddspensjonsordninger
som skal oppfylle minstekravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon
§ 7 fjerde ledd.
Når innehaveren av pensjonskapitalbeviset beholder
sitt medlemskap i ordningen vil forvaltningen av pensjonskapitalen
i pensjonskapitalbeviset være omfattet av arbeidsgivers kostnadsansvar.
Departementet foreslår at det tas inn en bestemmelse
i innskuddspensjonsloven som sier at det er institusjonen som skal
dekke kostnadene ved utstedelse av pensjonskapitalbevis, jf. forslag
til § 6-2 nytt tredje ledd første punktum i innskuddspensjonsloven.
Departementet foreslår, i likhet med utkastet fra Banklovkommisjonen,
ikke noen endringer i kostnadsansvar for pensjonskapitalbevis uten
kontraktsfastsatte ytelser utover nevnte bestemmelse om at det er institusjonen
som skal dekke kostnadene ved utstedelse av pensjonskapitalbeviset.
Departementet foreslår, i samsvar med Banklovkommisjonens
forslag, at det ved utstedelse av pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte ytelser
før fylte 67 år, skal etableres en administrasjonsreserve som skal
dekke kostnadene ved forvaltning og administrasjon av pensjonskapitalbeviset
fram til fylte 67 år, jf. forslag til § 6-2 nytt tredje ledd siste
punktum. Dette innebærer at det er foretaket som dekker administrasjonskostnadene
knyttet til pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte ytelser
som utstedes før arbeidstakeren har fylt 67 år. Departementet foreslår
at innehaveren av pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte ytelser
skal dekke kostnader knyttet til pensjonskapitalbeviset etter fylte
67 år. Dette forslaget innebærer en endring sammenliknet med i dag
hvor det er institusjonen som dekker kostnadene. Departementet foreslår,
i likhet med Banklovkommisjonen, at som en konsekvens av at innehaveren
skal dekke kostnadene etter fylte 67 år, skal avkastningen på pensjonskapitalen
tilføres pensjonskapitalen med unntak av den delen av overskuddet
som pensjonsinnretningen kan beholde etter forsikringsvirksomhetsloven
§ 9-12 tredje ledd. Etter departementets syn er Banklovkommisjonens forslag
om at kontohaveren skal få avkastningen på pensjonskapitalen (men
at pensjonsinnretningen fortsatt har rett på 20 prosent av overskuddet etter
forsikringsvirksomhetsloven § 9-12 tredje ledd) et rimelig forslag
sett i sammenheng med forslaget om at innehaveren av pensjonskapitalbevis
med kontraktsfastsatte ytelser etter 67 år skal dekke kostnadene
knyttet til pensjonskapitalbeviset. Det vises til departementets
forslag til ny bestemmelse i innskuddspensjonsloven § 6-2 tredje
ledd.
Departementet foreslår, som nevnt i avsnitt
3.5.4 i proposisjonen, at medlemskapet i innskuddspensjonsordning
skal opphøre når en arbeidstaker slutter i foretaket for å gå av
med pensjon. Dette innebærer at arbeidstaker som går av med pensjon
ikke lenger vil være omfattet av arbeidsgivers kostnadsansvar. Departementet har
videre foreslått (se avsnitt 3.5.4 i proposisjonen) at personer
som er født i desember 1948 eller senere, og som fratrer sin stilling
og går av med AFP, ikke skal ha anledning til å være medlem av pensjonsordningen
selv om ordningens regelverk åpner for dette. Dette innebærer at
kostnadsansvaret til foretaket opphører. Institusjonen skal dekke
kostnadene ved utstedelse av pensjonskapitalbeviset og fripolisen.
Komiteen slutter seg
til forslaget til regler om kostnadsansvar for pensjonskapitalbevis.
Definisjonen av «pensjonskapital» i innskuddspensjonsloven
er i dag innskudd foretatt i samsvar med innskuddsplanen med tillegg av
tilført avkastning. Pensjonskapital i livsforsikringsselskap eller
pensjonskasse omfatter også en andel av tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond
i tilfelle det er en rentegaranti knyttet til kontrakten, jf. innskuddspensjonsloven
§ 1-2 bokstav l. Etter forsikringsvirksomhetsloven § 9-20 annet
ledd skal andel av kursreguleringsfondet ikke tilordnes kontrakter
i kollektivporteføljen, men forskrift til forsikringsloven § 11-2
fastsetter at ved flytting av pensjonsordningen skal en andel av
kursreguleringsfondet følge med.
Når et medlem slutter i arbeidsgiverforetaket med
rett til opptjent pensjon fra en foretakspensjonsordning, skal det
utstedes en fripolise som sikrer medlemmet rett til opptjent pensjon
og tilhørende premiereserve, jf. foretakspensjonsloven § 4-7 første
ledd. Det følger av foretakspensjonsloven § 4-6 annet ledd at medlemmet ved
fratredelse beholder sin rett til opptjent pensjon og tilhørende
premiereserve. Ved avvikling av pensjonsordninger skal pensjonsordningens midler
fordeles på medlemmene etter foretakspensjonsloven § 15-3. I disse
tilfellene vil kollektivavtalens tilleggsavsetninger bli overført til
de enkelte fripoliser.
I brev 19. mars 2010 fra Finanstilsynet til
Finansdepartementet, har tilsynet foreslått en lovendring slik at
det framgår av foretakspensjonsloven § 4-7 at en andel av tileggsavsetninger
skal følge med ved utstedelse av fripolise.
Departementet foreslår, i samsvar med Banklovkommisjonens
utkast, at definisjonen i innskuddspensjonsloven § 1-2 bokstav l
endres slik at den bringes i samsvar med forsikringsvirksomhetsloven
§ 9-20 annet ledd om at en andel av kursreguleringsfondet ikke skal
tilordnes kontrakten i kollektivporteføljen. Departementet foreslår
også, i tråd med Banklovkommisjonens utkast, at innskuddspensjonsloven
§ 3-5 første og annet ledd og § 8-1 første ledd endres slik at omtalen
av kursreguleringsfond utgår for å bringe lovteksten i samsvar med
forsikringsvirksomhetsloven § 9-20 annet ledd.
Det er etter departementets syn rimelig at en
forholdsmessig andel av tilleggsavsetningene skal følge med ved
utstedelse av fripoliser. Etter departementets syn er det hensiktsmessig
at det presiseres i loven at ved utstedelse av fripoliser skal en
andel av pensjonsordningens tilleggsavsetninger følge med. Departementet foreslår,
i tråd med forslaget fra Banklovkommisjonen, at det lovfestes at
en forholdsmessig andel av tilleggsavsetningene skal følge med ved utstedelse
av fripoliser, se departementets forslag til endring i foretakspensjonsloven
§ 4-6 annet ledd og § 4-7 første ledd. Kontrakter med lav grunnlagsrente
genererer en høyere premiereserve enn kontrakter med høy grunnlagsrente. Etter
departementets syn har også kontrakter med lav grunnlagsrente generert
en høyere andel av tilleggsavsetningene enn kontrakter med høy grunnlagsrente
som følge av at tilleggsavsetningene avsettes i prosent av premiereserven
knyttet til den enkelte kontrakt, jf. forsikringsvirksomhetsloven
§ 9-17 annet ledd.
Departementet antar, i tråd med Aktuarforeningens
forslag, at de spørsmål som oppstår med å beregne helt riktig tilleggsavsetning
som skal følge med fripolisen i perioden mellom 31. desember foregående
år og pensjonsinnretningens endelige fordeling/belastning av tilleggsavsetninger,
vil kunne løses ved at tilleggsavsetningene fordeles med endelig
virkning ved utstedelse av fripoliser uten at det må foretas etteroppgjør.
Komiteen slutter seg
til forslaget om at omtalen av kursreguleringsfond i innskuddspensjonsloven
skal utgå.
Komiteen slutter seg videre til
forslaget om å presisere i loven at en forholdsmessig andel av tilleggsavsetningene
skal følge med ved utstedelse av fripoliser. Komiteen deler
departementets vurdering av at det er en forholdsmessig andel av
tilleggsavsetningene som skal følge med, slik at andelen av tilleggsavsetninger
skal beregnes ut i fra størrelsen på fripolisens premiereserve.
Komiteen slutter seg for øvrig
til departementets vurderinger og forslag ellers under dette punktet.
Departementet vil, i tråd med Banklovkommisjonens
utkast, foreslå at de nye lovreglene trer i kraft 1. januar 2011,
men slik at pensjonsinnretningene får en periode på inntil 5 måneder
(til 1. juni 2011) til å tilpasse seg fleksibelt uttak, se departementets
forslag til overgangsbestemmelser i del VI punkt 2 i lovforslaget.
Med hensyn til innføring av nye regler som innebærer at det ikke
lenger blir adgang til å være medlem av en pensjonsordning bare
på grunn av uttak av AFP, vil departementet foreslå en overgangsordning
som innebærer at personer som er født før desember 1948, skal kunne
være medlem av tjenestepensjonsordning når de fratrer sin stilling for
å gå av med AFP dersom ordningens regelverk åpner for dette. Det
vises til departementets forslag til overgangsbestemmelser i del VI
punkt 3 i lovforslaget. Dette innebærer at personer som har rett
til å ta ut AFP etter gammel ordning (personer født før desember
1948), kan vente med å ta ut AFP til 2011, 2012, 2013 eller 2014
og fortsette som medlem av pensjonsordningen selv om de ikke er
i arbeid (dersom ordningens regelverk åpner for dette). Selv om
det gis adgang til medlemskap for disse personene selv om de først
tar ut AFP etter 2010, er det ikke adgang til opptjening (når de
ikke arbeider) lenger enn fram til fylte 67 år. Personer som er
født i desember 1948 eller senere, vil ikke ha adgang til å være
medlem av en kollektiv pensjonsordning som AFP-pensjonist uten samtidig
å arbeide i foretaket. Det er kun personer som er født før desember
1948 som kan ta ut AFP etter gammel AFP-ordning.
Komiteen slutter seg
til departementets forslag til overgangsregler.
Fleksibelt uttak av pensjon innebærer behov
for tilpasninger hos pensjonsinnretningene. Komiteen merker
seg at forslaget om en frist til å utsette utbetaling til 1. juni
2011 er i samsvar med innspill fra næringen i høringen, og at forbrukermyndighetene
ikke har hatt innvendinger til en slik overgangsregel. Pensjonsinnretningenes
adgang til å utsette utbetaling av alderspensjon fram til 1. juni
2011 er i departementets lovforslag knyttet til melding om uttak
som er fremsatt før 1. juni 2010, men dette er i finansministerens
brev av 24. november 2010 om trykkfeil i Prop. 6 L (2010–2011) rettet
til 1. juni 2011 (slik det også er innarbeidet i tilrådingen). Når
det gjelder overgangsreglene om at personer som slutter i foretaket
for å gå av med AFP kan beholde medlemskapet i pensjonsordningen
når ordningen åpner for dette, deler komiteen departementets
vurdering av at det er hensiktsmessig å knytte disse overgangsreglene
til om vedkommende har rett til AFP etter gammel ordning, og ikke
til om vedkommende faktisk tar ut AFP etter gammel ordning. I motsatt
fall kunne man oppleve et press mot uttak av AFP før den nye ordningen
settes i kraft.
Finansdepartementet har det overordnede ansvaret
for statens gjeldsforvaltning og forvaltningen av statens kontantbeholdning.
Det er inngått avtaler med Norges Bank om forvaltningen av statens
gjeld og likviditet, herunder om konsernkontoordningen. Norges Banks
oppgaver er særlig knyttet til markedsoperasjonene i statsobligasjoner
og statskasseveksler. Statens kontantbeholdning er plassert som
innskudd på folio i Norges Bank (statens foliokonto), jf. bevilgningsreglementet
§ 14.
Staten må til enhver tid ha en viss likviditetsreserve
slik at en alltid kan dekke daglige betalinger.
Tilbakebetalingen til fordringshaverne til statslån
skjer i interbankoppgjøret i Norges Bank (NBO). Tidligere var Norges
Bank transaksjonsbank for staten, og oppgjør av forfalte statslån ble
derfor håndtert internt i Norges Bank. DnB NOR fungerer nå som statens
transaksjonsbank for oppgjør av statslån.
Rent teknisk gjennomføres oppgjørene av forfalte
statslån ved at forfallsbeløpene godskrives investorenes bankkonto
på termindag via avregningen i NICS (Norwegian Interbank Clearing
System – bankenes felles avregnings- og informasjonssystem i betalingsformidlingen), basert
på instruksjoner fra Verdipapirsentralen (VPS). Dette skjer i morgenoppgjøret
i Norges Bank, som normalt gjennomføres før kl. 05.45. Transaksjonsbanken
forskutterer utbetalingene til eierne av statskassevekslene, og
henter deretter inndekning for beløpet fra statens foliokonto i
Norges Bank.
I forbindelse med den internasjonale finanskrisen
høsten 2008 ble det for å bedre bankenes likviditet og muligheter
for finansiering, etablert en ordning hvor staten låner ut statspapirer
i bytte mot obligasjoner med fortrinnsrett eiet av banker.
Bytteordningen har medført en betydelig økning i
utestående statskasseveksellån. Mens største utestående i statskasseveksellån
tidligere lå på om lag 15 mrd. kroner, har volumet i statskasseveksellånene
ved forfall i den senere tiden typisk ligget på godt over 100 mrd.
kroner. I praksis har veksten i utestående på statskasseveksler
etter at bytteordningen ble innført gjort det utfordrende for transaksjonsbanken
å skaffe til veie tilstrekkelig likviditet til å kunne forskuttere beløpet
ved forfall. For å løse dette problemet har departementet fra mai
2009 åpnet for å kunne dekke forfallsbeløp over 30 mrd. kroner helt eller
delvis. Forskuttering fra staten til transaksjonsbanken vil typisk
kunne løpe fra klokken 05.30 til ca. 06.00 på betalingsdagen.
Ved forfall av veksler brukt i bytteordningen
vil deltagerne i ordningen være forpliktet til å videreføre forfalte
veksler ved å kjøpe nye veksler for et beløp tilsvarende det som
er forfalt. Nettobetalingen for staten på rulleringsdatoene vil derfor
normalt være relativt liten. Oppgjøret ved kjøp og salg av verdipapirer
skjer imidlertid i verdipapiroppgjøret (VPO1), som gjennomføres uavhengig
av og senere enn interbankoppgjøret (vanligvis før klokken 06.10).
Tidsdifferansen innebærer at utbetalingene av forfalte statskasseveksler
og innbetalingene for kjøp av nye statskasseveksler gjøres opp hver
for seg. Dette medfører et større likviditetsbehov for staten enn dersom
oppgjørene hadde skjedd samtidig og dermed kunne gjennomføres som
én nettobetaling.
Veksten i utestående volum av statskasseveksler som
følge av bytteordningen har medført en økt risiko for at det ikke
alltid vil være dekning for bruttobeløpet på statens foliokonto
i Norges Bank når utbetalingene skal gjennomføres. Dette kan føre
til at det oppstår forsinkelser i betalingsoppgjørene. For å sikre
betalingssystemets integritet kan det være ønskelig å etablere en ordning
som sikrer at oppgjørene kan gjennomføres uten avbrudd også dersom
det unntaksvis ikke skulle finnes dekning for bruttobeløpet på statens
foliokonto i Norges Bank. Norges Bank har foreslått at ordningen
kan utformes slik at banken forskutterer det nødvendige beløp ved
å overtrekke statens foliokonto i Norges Bank. Det er imidlertid
spørsmål om en slik ordning kan anses å være i strid med forbudet
etter sentralbankloven § 18 mot at Norges Bank yter kreditt direkte
til staten.
Av lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet
mv. (sentralbankloven) § 18 følger det at Norges Bank ikke kan ikke
yte kreditt direkte til staten. Forbudet ble innført ved lovendring
20. juni 2003. Før denne lovendringen var hovedregelen at Norges
Bank kunne yte sesongmessig og annen kortsiktig kreditt til staten innenfor
særskilte rammer fastsatt av Stortinget. I særlige tilfeller kunne
Norges Bank også yte langsiktig kreditt innenfor særskilte rammer fastsatt
av Stortinget. Bankens kjøp av statskasseveksler, statsobligasjoner
og andre gjeldsdokumenter var før lovendringen eksplisitt unntatt fra
virkeområdet til bestemmelsen.
Finansdepartementet viser i brev 11. november 2009
til Norges Bank til at dagens ordning for gjennomføring av rulleringer
av statskasseveksler innebærer at staten må ha et beløp stående
på konto som svarer til bruttobetalingen ved rullering. Det pekes
på at det ikke er sannsynlig at staten alltid vil ha et tilstrekkelig
stort beløp på konto til å forskuttere de framtidige bruttobeløpene.
Departementet viser videre til at selv om nærmeste rullering vil
kunne håndteres med gjeldende ordning, vil det likevel måtte etableres en
alternativ ordning med tanke på senere forfall. Finansdepartementet
ber på den bakgrunn om Norges Banks forslag til hvordan dette kan
løses.
I brev til Finansdepartementet 22. januar 2010 viser
Norges Bank til at en eventuell situasjon hvor statens bankforbindelse
ikke har tilstrekkelig likviditet til å foreta utbetalinger for
staten som er lagt inn i masseoppgjøret, vil medføre at betalingssystemet
stopper opp. I brevet heter det at Norges Bank i slike situasjoner,
som en beredskapsordning, vil kunne legge til rette for å overføre
det nødvendige beløpet fra statens konto i Norges Bank selv om staten
ikke har dekning for beløpet.
Norges Bank peker på at en eventuell situasjon med
forskuttering fra Norges Bank som eneste utvei ikke er ønskelig.
Det vises til at dette ikke stiller seg annerledes utelukkende fordi
formålet er å håndtere et ekstraordinært og svært tidsbegrenset
behov knyttet til bytteordningen. Norges Bank ber derfor om at departementet,
før en slik beredskapsordning iverksettes, gir en grundig redegjørelse
for de alternative muligheter som departementet har vurdert for
å unngå situasjonen med manglende dekning på statens foliokonto
i Norges Bank.
Norges Bank tar i brevet også opp spørsmålet
om en beredskapsordning som skissert kan være i strid med forbudet
mot at sentralbanken yter kreditt direkte til staten etter sentralbankloven § 18.
Norges Bank antar ut fra en formålsbetraktning at en særskilt beredskapsordning
med svært kortvarige overtrekk på statens kronekonto i sentralbanken
i løpet av dagen for å gjennomføre rulleringene av statskasseveksler,
ikke rammes av forbudet i sentralbankloven § 18 mot direkte kreditt
til staten. Norges Bank mener det må tillegges en viss vekt at Sveriges
Riksbank, som er en del av ECSB-systemet (det europeiske sentralbanksystemet),
har lovfestet en adgang til å bevilge staten kreditt i løpet av
dagen, uten krav om sikkerhet. Norges Bank viser videre til at en
beredskapsløsning som nevnt ikke vil medføre sentralbankfinansiering
av staten.
Departementet viser til at dagens organisering
av betalingsoppgjørene, hhv. oppgjørene i Norges Bank av massebetalinger
(NICS Netto) og verdipapiroppgjøret (VPO1), medfører at oppgjør
av utbetalinger og innbetalinger ved rullering av statskasseveksler
vil måtte skje hver for seg som bruttobetalinger. Samtidig viser
departementet til at den beløpsmessige økningen i disse rulleringene,
grunnet bytteordningen, har medført et behov for at staten avsetter
en betydelig likviditet for et svært kortvarig tidsrom. I gitte
situasjoner vil slik likviditetsstillelse etter departementets vurdering
kunne representere en lite effektiv bruk av samfunnets ressurser.
Samtidig vil det etter departementets oppfatning kunne ha svært
negative konsekvenser dersom man grunnet uforutsette omstendigheter
skulle komme i en situasjon hvor betalingssystemet stopper opp på
grunn av mang-lende likvider på statens foliokonto.
På denne bakgrunn ser departementet et klart
behov for en ordning som sikrer at rulleringene av statskasseveksler
kan gjennomføres uten avbrudd selv om det på oppgjørstidspunktet skulle
være en helt kortsiktig underdekning på statens foliokonto i Norges
Bank.
Departementet har vurdert om en slik ordning
vil være i strid med forbudet i sentralbankloven § 18 mot at Norges
Bank yter kreditt direkte til staten.
Departementet anser det isolert sett ikke for
tvilsomt at benyttelse av en overtrekksfasilitet innebærer en kredittstillelse.
Dette er blant annet lagt til grunn i EF-traktaten artikkel 101
nr. 1, vist til i Ot.prp. nr. 81 (2002–2003) under behandlingen
av forslaget om et forbud mot at Norges Bank yter staten kreditt.
Departementet antar at slik kredittstillelse vil kunne betraktes
som direkte dersom Norges Bank forskutterer utbetaling av statens
forpliktelser ved debitering av statens foliokonto dersom dette
medfører at kontoen overtrekkes.
På den annen side vil en beredskapsordning som foreslått
av Norges Bank kun åpne for overtrekk av statens konto innenfor
en enkelt dag, idet inndekning forutsettes gjennomført etter at
rulleringen av statskassevekslene har blitt gjennomført. Dette innebærer
at statens konto vil måtte være i balanse senest ved arbeidsdagens utløp,
og slik kortsiktig kreditt vil dermed ikke kunne løpe over natten.
Følgelig vil en slik ordning ikke kunne brukes til å finansiere
staten ved løpende å fornye kreditten. Ut fra en formålsbetraktning
er departementet på denne bakgrunn enig med Norges Bank i at det
er mye som kan tale for at den typen kortsiktig kreditt det her
er tale om ikke kan anses omfattet av forbudet i sentralbankloven
§ 18.
Departementet viser videre til at det etter
Ot.prp. nr. 81 (2002–2003) var en klar forutsetning at lovendringen
ikke skulle svekke Norges Banks mulighet til å ivareta de gjeldsforvaltningsoppgavene
som banken utfører på vegne av Finansdepartementet. Departementet
vurderer det slik at behovet for en ordning som skissert har oppstått
som en følge av kombinasjonen av de store forfallsbeløpene bytteordningen
har ført med seg og organiseringen av betalingssystemet, som krever
bruttooppgjør av statens forpliktelser i interbankoppgjøret. Også
det forhold at et forbud mot kreditt i løpet av dagen som del av
en slik ordning vil medføre en klar svekkelse av Norges Banks mulighet
til å ivareta gjeldsforvaltningsoppgaver for staten, taler således
etter departementets oppfatning for at ordningen må anses å falle
utenfor bestemmelsen.
På bakgrunn av at betenkelighetene som begrunnet
lovendringen i 2003 ikke gjør seg gjeldende for en intradag overtrekksadgang,
og at situasjonen som har oppstått uansett er en følge av endringer
i organiseringen av statsgjeldsforvaltningen, mener departementet etter
en samlet vurdering at de beste grunner taler for at ordningen som
det her er tale om må anses for å falle utenfor virkeområdet til
sentralbankloven § 18. Departementet ser imidlertid at den absolutte
utformingen av lovens ordlyd, sett i sammenhengen med merknadene
til bestemmelsen i forarbeidene, kan være egnet til å skape en viss
tvil om rekkevidden av forbudet i sentralbankloven § 18. Departementet
finner det derfor likevel hensiktsmessig å foreslå en lovendring som
fjerner enhver tvil om at forbudet mot å yte direkte kortsiktig
kreditt til staten ikke er til hinder for at Norges Bank kan stille
til rådighet likviditet for staten forutsatt at kreditten ikke løper utover
kalenderdagen.
Departementet ser det som hensiktsmessig at
ordlyden gis en generell utforming. Selv om det særlige behovet
for en intradag kredittadgang som har oppstått har sin bakgrunn
i bytteordningen og hovedsakelig skyldes oppgjørstekniske forhold,
vil departementet ikke utelukke at det også kan være andre situasjoner
hvor det kan være hensiktsmessig at Norges Bank forskutterer betaling
for staten mot tilbakebetaling samme dag. Departementet mener at
bestemmelsen ikke i seg selv bør hindre slike løsninger dersom et konkret
behov skulle vise seg å oppstå. Det vises som nevnt til at de betenkelighetene
som begrunnet forbudet mot direkte kreditt fra Norges Bank til staten
ikke gjør seg gjeldende på samme måte for kortsiktig kreditt, og
enda mindre for kreditt med løpetid innenfor en kalenderdag. Det
vises videre til opplysninger fra Norges Bank om at det i Sverige
er lovfestet en adgang for Sveriges Riksbank, som er en del av ECSB-systemet
(det europeiske sentralbanksystemet), til å bevilge staten intradag
kreditt.
Komiteen slutter seg
til departementets vurderinger og forslag under dette punktet.
Departementet foreslår i denne utredningen i hovedsak
tilpasninger i foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven, lov
om individuell pensjonsordning og lov om obligatorisk tjenestepensjon
til de nye reglene om fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden.
Økt fleksibilitet med hensyn til uttak av alderspensjon
vil være en fordel for de som har rett til å ta ut pensjon. Økt
fleksibilitet og økte krav til informasjon forventes samtidig å
kreve mer ressurser hos arbeidsgiverne og i pensjonsinnretningene.
Pensjonsinnretningene er allerede underlagt
tilsyn fra Finanstilsynet. Lovforslaget forventes ikke å medføre
økt ressursbehov hos myndighetene. Dersom fleksibiliteten utnyttes,
vil dette kunne påvirke inntektsnivåer og skatteinngang. Tidsmessige
forskyvninger i uttaket av alderspensjon som følge av innføring
av fleksibelt uttak av pensjon kan ikke utelukkes å få provenymessige
virkninger. Dette vil være avhengig av hva gjennomsnittet av arbeidstakere
velger hva gjelder tidspunkt for uttak av pensjon, graden av uttak
av pensjon og i hvor stor grad uttak kombineres med videre arbeid.
Eventuelle provenyvirkninger er vanskelige å beregne og forventes
uansett å være begrenset. Det er ikke nå foreslått endringer som
innebærer økning av grensene for foretakenes rett til skattemessig fradrag
for innbetalinger til pensjonsordningene.
Plikten til å tegne forsikring som gir rett
til premie- og innskuddsfritak ved uførhet i samsvar med uføregraden,
følger av lov om obligatorisk tjenestepensjon i dag. Denne plikten
inntas etter forslaget også i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven.
Dette innebærer, som nevnt i avsnitt 3.6 ovenfor, at det blir obligatorisk
også for selvstendig næringsdrivende og frilansere å tegne forsikring
som gir rett til innskuddsfritak ved uførhet i samsvar med uføregraden,
dersom disse velger å utnytte adgangen til å etablere skattefavoriserte
«kollektive» pensjonsordninger for seg selv.
Endringen i medlemskapsdefinisjonen i innskuddspensjonsloven
innebærer at det kun er arbeidsgiver og arbeidstaker det betales innskudd
for som skal forbli medlem av pensjonsordningen (ved siden av arbeidstakere
som har sluttet i foretaket på grunn av uførhet og som det betales
innskudd for i henhold til forsikring av innskuddsfritak ved uførhet).
Når medlemskapet opphører, opphører samtidig arbeidsgivers kostnadsansvar.
Dette innebærer at kostnadene til foretaket reduseres som følge
av at innehaveren selv må dekke administrative kostnader.
Gjeldende adgang til å la arbeidstakere som
slutter i foretaket for å gå av med AFP, beholde medlemskapet i
pensjonsordningen og dermed få videre pensjonsopptjening, foreslås
opphevet i både foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven.
Dette innebærer videre for innskuddspensjonsordninger at de administrative
kostnadene ikke lenger vil dekkes av arbeidsgiver, med unntak for innskuddspensjonsordninger
med rentegaranti, hvor arbeidsgiver uansett skal avsette en administrasjonsreserve
til dekning av administrasjonskostnader ved pensjonskapitalbevis
frem til 67 år. For foretakspensjonsordninger innebærer opphør av
medlemskap at vedkommende ikke får årlig regulering av pensjoner
under utbetaling gjennom pensjonistenes overskuddsfond. Det er foreslått
en overgangsordning som innebærer at de som er født før desember
1948 og som har rett til å ta ut AFP etter gamle regler, kan fortsette som
medlem av pensjonsordningen dersom ordningens regelverk åpner for
det.
For pensjonskapitalbevis med kontraktsfastsatte ytelser
foreslås det at kontoinnehaveren skal dekke kostnadene knyttet til
pensjonskapitalbeviset etter fylte 67 år. Som en konsekvens av at kontoinnehaveren
skal belastes kostnadene etter fylte 67 år, skal avkastningen på
pensjonskapitalen tilføres pensjonskapitalen med unntak av den delen
av overskuddet som pensjonsinnretningen har adgang til å beholde
etter forsikringsvirksomhetsloven § 9-12 tredje ledd.
Den foreslåtte endringen i sentralbankloven
antas ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser av
betydning, bortsett fra å kunne bidra til lettere gjennomføring
av pengeoppgjøret i Norges Bank.
Komiteen slutter seg
til departementets omtale av økonomiske og administrative konsekvenser ovenfor.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Stortinget
25. juni 2010 vedtok nye lovregler om godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner
mv. på bakgrunn av Innst. 343 L (2009–2010) og forslaget fra Finansdepartementet
i Prop. 117 L (2009–2010). Lovreglene gir hjemmel til å fastsette
regler om godtgjørelsesordninger i forskrift, og trådte i kraft
1. juli 2010.
På bakgrunn av det endelige vedtaket i EU-parlamentet
7. juli 2010 og i rådet 30. september 2010, og det nå foreliggende
parlaments- og rådsdirektiv om endring av direktiv 2006/48 og 2006/49,
med bl.a. nye regler om tilsyn med godtgjørelsesordninger er flertallets syn
at det er behov for en justering av forskriftshjemmelen slik at
en kan fange opp en bredest mulig gruppe av ansatte innenfor den
nye reguleringen.
Flertallet peker på at i tillegg
til de stillingskategoriene som allerede er omfattet, er det også
åpning for at andre ansatte med tilsvarende godtgjørelsesnivåer
kan omfattes av reguleringen.
Flertallet foreslår derfor i
lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansieringsinstitusjoner
følgende endringer (innarbeidet i tilrådingen):
Ǥ 2-18 skal lyde:
§ 2-18 Etablering av godtgjørelsesordning
Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere
regler for å sikre at finansinstitusjoner fastsetter og til enhver
tid har og praktiserer en godtgjørelsesordning for hele foretaket
som omfatter alle ansatte og tillitsvalgte. Slik godtgjørelsesordning
skal ha særskilte regler for ledende ansatte, for andre ansatte
og tillitsvalgte med arbeidsoppgaver av betydning for foretakets
risikoeksponering og for andre ansatte og tillitsvalgte
med tilsvarende godtgjørelse, samt for andre ansatte og tillitsvalgte
med kontrolloppgaver. Godtgjørelsesordningen skal være i samsvar
med foretakets overordnede mål, risikotoleranse og langsiktige interesser.
Godtgjørelsesordningen skal bidra til å fremme god styring av og
kontroll med foretakets risiko, og ikke oppfordre til å ta for høy
risiko.
Forskriften kan inneholde forskjellige regler
om gjennomføring av kravene til godtgjørelsesordninger avhengig
av det enkelte foretaks størrelse, organisasjon og virksomhetsområde.
§ 2-19 skal lyde:
§ 2-19 Krav til godtgjørelsesordninger
I forskrift gitt med hjemmel i § 2-18 kan det
fastsettes nærmere krav til godtgjørelsesordning for tillitsvalgte,
for ledende ansatte, for andre ansatte med arbeidsoppgaver av betydning
for foretakets risikoeksponering og for andre ansatte
og tillitsvalgte med tilsvarende godtgjørelse, samt for andre
ansatte med kontrolloppgaver, som blant annet omfatter:
a) hvilke
grupper av ansatte og tillitsvalgte i foretaket som skal omfattes
av ordningen,
b) forholdet mellom fast godtgjørelse og
prestasjonsbetinget godtgjørelse,
c) kriterier for fastsettelse av prestasjonsbetinget godtgjørelse
som bygger på en kombinasjon av resultater oppnådd over tid av den
enkelte ansatte, det forretningsområdet denne er tilknyttet, og
foretakets samlede resultater,
d) forholdsmessig opptjening av prestasjonsbetinget
godtgjørelse over et fastsatt antall år,
e) hvor stor del av prestasjonsbetinget
godtgjørelse som skal kunne bestå av aksjer, egenkapitalbevis eller
rett til annen godtgjørelse som ikke utbetales kontant,
f) vilkår om at prestasjonsbetinget godtgjørelse bare
opptjenes eller utbetales for så vidt dette er forsvarlig ut fra
foretakets finansielle stilling, og vil bli redusert eller bortfalle
dersom foretakets økonomiske stilling vesentlig forverres,
g) at garantert prestasjonsbetinget godtgjørelse kan
bare benyttes i særlige tilfelle,
h) ansattes og tillitsvalgtes plikt til
å avstå fra transaksjoner til sikring av prestasjonsbetinget godtgjørelse,
i) at sluttvederlag ved opphør av arbeidsforholdet skal
tilpasses de resultater som er oppnådd over tid, og utformes slik
at utilfredsstillende resultater ikke blir belønnet.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer var imot regjeringens forslag til reguleringer
i Prop. 117 L (2009–2010), Innst. 343 L (2009–2010), med følgende
merknad:
«Disse medlemmer mener lønninger og godtgjørelser
bør bestemmes av eierne til det aktuelle foretak, og ikke er noe
staten bør blande seg inn i. Disse medlemmer mener avlønning, dersom den
skal være resultatbasert, bør basere seg på faktiske oppnådde resultater,
med korrigering for eksempelvis generell oppgang i økonomien eller
tilfeldige forhold.
Disse medlemmer ser at noen
avtaler om lønn og godtgjørelse har vært uheldig utformet, men mener
likevel dette er et forhold mellom avtalepartene. Disse medlemmer
har ingenting imot at det utarbeides anbefalinger om avlønning,
som man kan velge å følge, eventuelt bør begrunne hvorfor man ikke
følger. Men å basere dette på tvang mener disse medlemmer vil hemme
dynamikken i markedet.
Disse medlemmer er dessuten
meget skeptiske til å gi regjeringen forskriftshjemmel til å utforme
dette regelverket i sosialistisk ånd.»
Disse medlemmer er fortsatt meget
kritiske til bestemmelsene i det foreliggende parlaments- og rådsdirektiv
om endring av direktiv 2006/48 og 2006/49.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen forhandle med EU om
det foreliggende parlaments- og rådsdirektiv om endring av direktiv
2006/48 og 2006/49 og bestemmelsene om godtgjørelser med sikte på
å i størst mulig grad hindre begrensninger i avtalefriheten og inngripen
i markedsmekanismene når direktivene skal implementeres i Norge.»
Disse medlemmer ber regjeringen,
dersom dette ikke skulle føre frem, innføre regelverket så begrenset
som mulig og så næringsvennlig som mulig innenfor de rammene direktivet
setter.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknader om godtgjørelse i finansforetak i Innst. 343 L (2009–2010),
jf. Prop. 117 L (2009–2010).
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 1
I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon
skal § 2-3 annet ledd lyde:
Et foretak som ikke omfattes av første ledd
kan opprette pensjonsordning for selvstendig næringsdrivende, for
personlig deltaker i deltakerliknet selskap eller for ansatt eier
av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Tilsvarende gjelder for
frilanser. Grensen for årlig innskudd til ordningen som nevnt i
første og annet punktum fastsettes etter § 5-4.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre:
Forslag 2
I lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon gjøres
følgende endring:
Ny § 5-7 b fjerde ledd skal lyde:
(4) Medlem som mottar uførepensjon etter § 6-1, kan
ikke samtidig ta ut alderspensjon i den utstrekning samlet uførepensjon
og alderspensjon overstiger en pensjonsgrad på 100 prosent.
Forslag 3
I
I lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon gjøres
følgende endring:
§ 10-3 (1) ny bokstav h skal lyde:
II
I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon
i arbeidsforhold gjøres følgende endring:
§ 9-3 (1) ny bokstav b skal lyde:
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen forhandle med EU
om det foreliggende parlaments- og rådsdirektiv om endring av direktiv
2006/48 og 2006/49 og bestemmelsene om godtgjørelser med sikte på
å i størst mulig grad hindre begrensninger i avtalefriheten og inngripen
i markedsmekanismene når direktivene skal implementeres i Norge.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i foretakspensjonsloven,
innskuddspensjonsloven, lov om individuell
pensjonsordning mv.
I
I lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet
mv. (sentralbankloven) gjøres følgende endring:
§ 18 nytt annet punktum skal lyde
Første punktum er likevel ikke til hinder for
at banken yter kreditt til staten med løpetid innenfor en kalenderdag.
II
I lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon gjøres
følgende endringer:
§ 1-1 annet ledd skal lyde:
(2) Pensjonsordning etter loven her kan opprettes ved avtale
med:
a. selskap som har tillatelse fra norske myndigheter til
å drive livsforsikringsvirksomhet her i riket,
b. pensjonskasse som har tillatelse fra norske
myndigheter til her i riket å overta kollektive pensjonsordninger
som regnes som livsforsikring,
c. selskap som er etablert i en annen
stat innenfor EØS-området og som her i riket har
adgang til å drive livsforsikringsvirksomhet,
d. pensjonskasse som er etablert i annen
stat innenfor EØS-området, og som har adgang til her i
riket å overta kollektive pensjonsordninger som regnes som livsforsikring.
§ 1-2 første ledd bokstav b skal lyde:
b. Regelverket: Pensjonsforsikringsavtalen med
tilhørende vilkår og pensjonsplan.
§ 1-2 første ledd bokstav m skal lyde:
m. Opptjeningsalder: Den alder som er
fastsatt i regelverket etter § 4-1 og som angir når medlemmenes
rett til alderspensjon etter regelverket vil være opptjent.
§ 1-2 annet ledd bokstav c skal lyde:
c. Medlemmer: Arbeidsgiveren og de arbeidstakere som
oppfyller opptaksvilkårene i regelverket for pensjonsordningen.
Som medlem regnes også alderspensjonist som hartatt
ut alderspensjon fra ordningen rett etter avsluttet arbeidsforhold, samt
arbeidstaker som er blitt ufør mens han var i foretakets tjeneste
og som det betales premie eller innskudd for i henhold til forsikring
av premie- eller innskuddsfritak ved uførhet.
§ 2-1 skal lyde:
§ 2-1 Adgang til å opprette
pensjonsordning
(1) Et foretak kan opprette pensjonsordning i samsvar med
reglene i loven her for å sikre arbeidstakere i foretaket og andre
forsikrede pensjonsytelser i tillegg til de ytelser som til enhver
tid utbetales i henhold til lov om folketrygd. Regelverket
for pensjonsordningen skal i sin helhet være i samsvar med bestemmelsene
i loven her med tilhørende forskrifter.
(2) Pensjonsordningen skal gi rett til alderspensjon utformet
enten som ytelsesbasert alderspensjon eller som engangsbetalt alderspensjon.
Foretaket skal tegne forsikring som gir rett til premie- eller innskuddsfritak
ved uførhet i samsvar med uføregraden etter reglene i § 6-6.
(3) Pensjonsordningen kan i tillegg
til alderspensjon gi rett til uførepensjon, samt pensjon til etterlatt barn,
ektefelle, registrert partner og samboer. Det kan opprettes særskilt
pensjonsordning for pensjonsytelser etter lovens kapittel 6 og 7.
§ 2-3 tredje ledd skal lyde:
(3) Pensjonsplanen skal gjelde for alle arbeidstakere og
andre forsikrede som omfattes av pensjonsordningen, med mindre annet
følger av loven her med tilhørende forskrift.
§ 2-9 annet ledd bokstav b oppheves. Nåværende bokstav
c og d blir bokstav b og c.
§ 2-12 sjette ledd skal lyde:
(6) Forsikring av rett til premie- eller
innskuddsfritak ved uførhet etter reglene i § 6-6 skal
knyttes til begge pensjonsordningene.
§ 2-12 åttende ledd skal lyde:
(8) Bestemmelsen i annet ledd gjelder likevel
ikke pensjonsordning for arbeidstakere som omfattes av foretakspensjonsloven
§ 3-10 annet ledd.
§ 2-12 niende ledd oppheves.
§ 3-9 skal lyde:
§ 3-9 Eldre arbeidstakere
(1) En arbeidstaker skal tas opp som medlem av pensjonsordningen
etter bestemmelsene i §§ 3-3 til 3-8 selv om arbeidstakeren ved
ansettelsen har mindre enn 10 år igjen til opptjeningsalderen
etter § 4-1.
(2) I regelverket kan det for slike arbeidstakere eller
for bestemte grupper av slike arbeidstakere likevel bestemmes at
de som har mindre enn et fastsatt antall år igjen til opptjeningsalderen
etter § 4-1, ikke skal tas opp som medlemmer eller bare
skal opptas på særskilte vilkår. Arbeidstakere som ikke
opptas som medlemmer i foretakspensjonsordningen, skal sikres alderspensjon
ved engangsbetalt alderspensjon eller etter innskuddspensjonsloven.
(3) Bestemmelser i regelverket om medregning av tidligere
tjenestetid skal ikke gjelde for arbeidstakere som har mindre enn
10 år igjen til opptjeningsalderen etter § 4-1 når
de opptas, med mindre annet er fastsatt i regelverket.
(4) Bestemmelsene i annet og tredje ledd gjelder ikke ordning
med engangsbetalt alderspensjon.
§ 3-10 skal lyde:
§ 3-10 Arbeidstakere som har
nådd opptjenings-alderen
(1) Arbeidstakere som blir ansatt i stilling i
foretaket etter å ha nådd opptjeningsalderen etter § 4-1, har ikke
rett til å bli medlem i pensjonsordning med ytelsesbasert alderspensjon.
(2) Slike arbeidstakere skal sikres alderspensjon ved
engangsbetalt alderspensjon eller etter innskuddspensjonsloven,
med mindre de tas opp som medlem på særlige vilkår.
§ 3-11 skal lyde:
§ 3-11 Arbeidstakere som tar
ut alderspensjon
(1) Arbeidstaker som etter uttak av alderspensjon fra
pensjonsordningen fortsatt har fulltids- eller deltidsstilling
i foretaket, har krav på at årlig premie innbetales til
pensjonsordningen inntil arbeidstakeren når opptjeningsalderen etter
§ 4-1.
(2) Etter at arbeidstakeren har nådd opptjeningsalderen,
gjelder reglene om opptjening av rett til pensjon i § 4-5.
§ 4-1 skal lyde:
§ 4-1 Opptjeningsalder
(1) I regelverket for pensjonsordningen skal det legges
til grunn at de rettigheter til alderspensjon som medlemmene erverver
i samsvar med regelverket, vil være opptjent når medlemmene fyller
67 år (opptjeningsalderen). Opptjeningsalderen kan settes høyere
enn 67 år.
(2) I regelverket for pensjonsordning med ytelsesbasert
alderspensjon skal det legges til grunn at retten til full alderspensjon
vil være opptjent av medlemmer som ved nådd opptjeningsalder har
en pensjonsgivende tjenestetid som oppfyller minstekravet til tjenestetid
fastsatt etter § 4-3 første ledd.
(3) Kongen kan fastsette lavere opptjeningsalder enn
67 år for stillinger som:
a) medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning for
de ansatte, eller
b) krever at de ansatte har særlige fysiske eller psykiske
egenskaper for at arbeidet skal bli tilfredsstillende utført på
forsvarlig måte.
§ 4-2 første ledd skal lyde:
(1) Opptjent ytelsesbasert alderspensjon for
et medlem skal til enhver tid utgjøre en så stor del av full alderspensjon
for medlemmet i henhold til pensjonsplanen, som medlemmets pensjonsgivende
tjenestetid fra medlemmet er opptatt i pensjonsordningen
og til beregningstidspunktet utgjør i forhold til den
tjenestetid ved nådd opptjeningsalder som kreves
for rett til full pensjon (lineær opptjening). Den pensjonsgivende tjenestetiden
som kreves for at et medlem skal ha rett til full alderspensjon,
beregnes for det enkelte medlem og utgjør tiden fra medlemmet er
opptatt i pensjonsordningen og til medlemmet vil nå den opptjeningsalder
som er fastsatt i regelverket, likevel slik at det i alle tilfelle
skal kreves en tjenestetid ved nådd opptjeningsalder som minst tilsvarer kravet
til tjenestetid fastsatt i regelverket etter § 4-3 første
ledd.
§ 4-3 skal lyde:
§ 4-3 Krav til tjenestetid
(1) I regelverket skal det kreves en tjenestetid i foretaket
på minst 30 år ved den opptjeningsalder som er fastsatt
etter § 4-1, men ikke mer enn 40 år, for å ha rett til
fulle pensjonsytelser.
(2) Tjenestetiden regnes fra første arbeidsdag i foretaket.
Det skal sees bort fra tjenestetid før opprettelsen av pensjonsordningen
når ikke annet er fastsatt i regelverket.
(3) Ved beregning av etterlattepensjon og av uførepensjon
regnes tjenestetiden fram til det tidspunkt medlemmet ville ha nådd
opptjeningsalderen.
§ 4-4 skal lyde:
§ 4-4 Skifte av stilling i foretaket
(1) Dersom en arbeidstaker før fastsatt opptjeningsalder går
over fra fulltidsstilling til deltidsstilling, skal pensjon opptjent
som følge av tjenestetid etter endringstidspunktet utgjøre en forholdsmessig del
av den pensjon som ville være opptjent i full stilling. Har en arbeidstaker
ved nådd opptjeningsalder en samlet tjenestetid
i det samme foretaket på mer enn kravet til tjenestetid etter §
4-3 første ledd, kan det ses bort fra at tjenestetid ut over det
fastsatte minste antall år er i deltidsstilling.
(2) Dersom lønnen til en arbeidstaker blir satt ned som
følge av skifte av stilling eller annen endring av arbeidsoppgavene,
gjelder følgende fra og med endringstidspunktet:
a. pensjonen skal beregnes ut fra den nye lønnen.
I regelverket kan det likevel fastsettes at høyere lønn skal legges
til grunn dersom skifte av stilling som medfører lønnsreduksjon
skjer i løpet av de siste 10 årene før nådd opptjeningsalder,
b. tjenestetiden før endringstidspunktet skal medregnes
ved beregning av pensjonen, og
c. det skal utstedes fripolise etter reglene i §§ 4-7 til 4-9
som sikrer arbeidstakerens rett til den del av opptjent pensjon
på endringstidspunktet som overstiger den pensjon som da ville vært
opptjent om lønnen etter bokstav a legges til grunn ved beregningen.
(3) Dersom en arbeidstaker skifter stilling i foretaket
og dette fører til endring av opptjeningsalderen, skal
opptjent pensjon beregnes særskilt for den tjenestetid arbeidstakeren
har i hver av stillingene. I regelverket kan det likevel fastsettes
at opptjent pensjon skal beregnes ut fra samlet tjenestetid i foretaket og
opptjeningsalderen i den nye stillingen.
§ 4-5 skal lyde:
§ 4-5 Medlem som har nådd opptjeningsalderen
(1) Opptjening av ytelsesbasert foretakspensjon opphører
når arbeidstakere har fylt 75 år.
(2) Medlem som ved nådd opptjeningsalder ikke har
opptjent full pensjon etter § 4-2 første ledd annet punktum, og
som fortsatt har stilling i foretaket, skal godskrives etterfølgende
tjenestetid. Ved beregningen av pensjonsopptjening etter
nådd opptjeningsalder skal det ses bort fra endringer i lønn og
beregnet folketrygd for medlemmet etter nådd opptjenings-alder. For
øvrig gjelder bestemmelsene i § 4-4 tilsvarende.
(3) For medlem som har opptjent rett til full
pensjon, og som fortsatt har stilling i foretaket, gjelder § 3-10
annet ledd tilsvarende.
§ 4-6 skal lyde:
§ 4-6 Opphør av medlemskap
(1) Et medlem som slutter i foretaket uten samtidig
å ta ut alderspensjon fra ordningen, opphører ved fratredelsen
å være medlem av pensjonsordningen.
(2) Medlemmet beholder sin rett til opptjent pensjon og
tilhørende premiereserve ved fratredelsen, samt en forholdsmessig
andel av pensjonsordningens tilleggsavsetninger. Dette gjelder likevel
ikke dersom tjenestetiden ved fratredelsen er kortere
enn 12 måneder.
(3) Premiereserven kan ikke utbetales til medlemmet.
§ 4-7 første ledd skal lyde:
(1) Når et medlem slutter i foretaket med rett til opptjent
pensjon, skal pensjonsinnretningen sørge for at det utstedes fripolise
som sikrer medlemmet rett til opptjent pensjon og tilhørende premiereserve og
en forholdsmessig andel av tilleggsavsetninger. Tilsvarende
gjelder for medlem av ordning etter § 11-2 som slutter med rett
til straks begynnende alderspensjon. Er opptjent premiereserve knyttet
til alderspensjon mindre enn 50 prosent av folketrygdens grunnbeløp,
har medlemmet likevel bare rett til at premiereserven og
en forholdsmessig andel av tilleggsavsetninger blir overført
til annen foretakspensjonsordning eller individuell pensjonsavtale
etter lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning.
§ 4-8 annet og tredje ledd skal lyde:
(2) Pensjonskassen skal inngå slik avtale om utstedelse
av fripolise til medlemmer som slutter i foretaket dersom
pensjonskassen etter sin tillatelse ikke har adgang til å utstede
fripoliser.
(3) Når fripolise ikke skal utstedes av et livsfor-sik-ringsselskap,
utstedes fripolisen av pensjonskassen. Bestemmelsene i
§ 4-7 første ledd gjelder tilsvarende.
§ 4-9 tredje ledd skal lyde:
(3) Reglene om uttak av alderspensjon i §§ 5-1, 5-7
a til 5-7 c gjelder tilsvarende for fripoliser. Det er adgang til
å ta ut mindre enn full alderspensjon fra fripoliser etter reglene
om gradert uttak i § 5-7 b annet og tredje ledd dersom pensjonsinnretningen
samtykker til dette.
§ 4-9 fjerde ledd oppheves.
§ 4-9 nåværende femte ledd blir fjerde ledd.
§ 4-10 skal lyde:
§ 4-10 Utenlandske statsborgere
Utenlandske statsborgere som har hatt bopel her i riket
i mindre enn tre år, og som slutter i foretaket med rett til opptjent
pensjon og som deretter bosetter seg i utlandet, kan bruke tilhørende
premiereserve til å sikre pensjonsrettigheter i utenlandsk
pensjonsinnretning som ikke omfattes av § 1-1 annet ledd.
§ 4-15 annet ledd skal lyde:
(2) Ved sammenslåing av fripoliser som gir ulike rettigheter,
skal det foretas omregning av alderspensjon på grunnlag av premiereserver
for alderspensjon på omregningstidspunktet. Samlet forsikringsteknisk kontantverdi
skal være den samme før og etter omregningen. Det kan ikke legges
til grunn en lavere opptjeningsalder enn 67 år
med mindre opptjeningsalderen etter alle fripolisene
er lavere enn 67 år.
§ 5-1 skal lyde:
§ 5-1 Retten til alderspensjon
(1) Alderspensjon skal ytes fra uttak av alderspensjon
etter § 5-7 a og så lenge arbeidstakeren lever.
(2) Det kan fastsettes i regelverket at alderspensjon skal
opphøre eller settes ned ved fylte 77 år eller senere,
men ikke i noe tilfelle før alderspensjon har vært utbetalt minst
i 10 år. Utbetalingstiden for opphørende ytelser kan settes ned
til det antall hele år som er nødvendig for at samlet årlig alderspensjon utgjør
om lag 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Medlemmet kan kreve
at livsvarige ytelser endres til opphørende ytelser i det antall
hele år som er nødvendig for at samlet årlig alderspensjon utgjør om
lag 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp dersom institusjonen
samtykker til dette.
(3) For stillinger med rett til uttak av alderspensjon
før 62 år kan det likevel fastsettes i regelverket at pensjonen
bare skal løpe fram til, eller settes ned ved, fylte 67 år.
(4) Kongen kan i særlige tilfelle gjøre unntak
fra første og annet ledd.
§ 5-2 tredje ledd skal lyde:
(3) Endring i lønn som følge av særskilt avtale eller av
den alminnelige lønnsutvikling i foretaket, skal tillegges virkning
fra det tidspunkt endringen trer i kraft. Det samme gjelder når
pensjonen er fastsatt som en bestemt del av folketrygdens grunnbeløp. Ved
opptjening av pensjon etter nådd opptjeningsalder gjelder reglene
i § 4-5.
§ 5-3 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4) Ved beregningen av ytelsene fra folketrygden gjelder
reglene i § 5-5.
§ 5-4 annet ledd bokstav b skal lyde:
b. siste års lønn, eller gjennomsnittet av de
to eller tre siste års lønn før medlemmet starter uttak
av alderspensjon, skal legges til grunn,
§ 5-5 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4) Ved beregningen av ytelsene fra folketrygden i
samsvar med bestemmelsene i første til tredje ledd skal det regelverk
som gjaldt for folketrygdloven kapittel 19 pr. 31. desember 2010
legges til grunn. Som folketrygdens grunnbeløp benyttes likevel
det til enhver tid gjeldende grunnbeløp i folketrygden.
§ 5-6 første ledd bokstav b skal lyde:
b. pensjonsgrunnlaget de siste 10 år før et medlem når opptjeningsalderen,
bare skal reguleres etter den alminnelige lønnsutvikling i foretaket,
§ 5-7 tredje ledd og nytt fjerde ledd skal lyde:
(3) I de siste to år før et medlem vil nå opptjeningsalderen og
i det år dette skjer, kan grensen for medlemmets samlede pensjonsytelser
etter paragrafen her ikke beregnes på grunnlag av høyere lønn enn gjennomsnittet
av medlemmets årslønn i disse tre årene.
(4) Ved beregningen av ytelsene fra folketrygden gjelder
reglene i § 5-5.
Kapittel 5 nytt avsnitt II a skal lyde:
II a Uttak av alderspensjon mv.
§ 5-7 a Alder ved uttak av alderspensjon
(1) En arbeidstaker kan tidligst ta ut alderspensjon
ved fylte 62 år. Kongen kan fastsette regler om uttak av alderspensjon
før fylte 62 år for stillinger som:
a. medfører uvanlig fysisk eller psykisk
belastning for de ansatte, eller
b. krever at de ansatte har særlige fysiske eller
psykiske egenskaper for at arbeidet skal bli tilfredsstillende utført
på forsvarlig måte.
(2) Det kan ikke stilles som vilkår i regelverket
at alderspensjon bare kan eller må tas ut samtidig med uttak av
alderspensjon fra folketrygden. Det kan heller ikke stilles som
vilkår at arbeidstakeren ikke har heltids- eller deltidsstilling
i foretaket eller hos annen arbeidsgiver.
§ 5-7 b Uttak av alderspensjon
(1) Medlem skal gi pensjonsinnretningen melding
som angir fra hvilket tidspunkt alderspensjon skal utbetales. Dersom
det ikke er sendt melding om uttak av alderspensjon innen fylte
75 år, skal pensjonen uansett utbetales.
(2) Medlem kan i meldingen bestemme at uttaket av
alderspensjon bare skal gjelde en del av pensjonsytelsen. Graden
av uttak kan likevel ikke være mindre enn det som er nødvendig for
at samlet årlig pensjon utgjør om lag 20 prosent av folketrygdens
grunnbeløp.
(3) Uttaksgraden kan på ethvert tidspunkt etter uttak
fram til fylte 75 år endres til fullt uttak av pensjon. Uttaksgraden
kan for øvrig endres ved nådd opptjeningsalder og deretter på tidspunkter
fastsatt i regelverket. Ved fylte 75 år skal uttaket uansett endres
til fullt uttak.
(4) Medlem som mottar uførepensjon etter
§ 6-1, kan ikke samtidig ta ut alderspensjon i den utstrekning samlet
uførepensjon og alderspensjon overstiger en pensjonsgrad på 100
prosent. Blir arbeidstaker ufør etter uttak av alderspensjon, reduseres
alderspensjonsutbetalingen slik at pensjonsgraden ikke overskrider
100 prosent.
§ 5-7 c Forsikringsteknisk omregning
av pensjons-ytelser
(1) Dersom et medlem tar ut alderspensjon enten før
eller etter nådd opptjeningsalder, skal alderspensjonen omregnes
på forsikringsteknisk grunnlag ut fra beregningsgrunnlaget på uttakstidspunktet
og lengden av utbetalingsperioden.
(2) Dersom uttaksgraden, utbetalingstiden eller opphørstidspunktet
senere endres av medlemmet, skal alderspensjonen omregnes på forsikringsteknisk grunnlag
ut fra beregningsgrunnlaget på endringstidspunktet. Endringer i
utbetalingstiden og opphørstidspunktet kan ikke gjøres etter fylte
75 år. Alderspensjon som skal ytes så lenge medlemmet lever, kan heller
ikke omdannes av medlemmet til opphørende alderspensjonsytelse.
(3) Ved omregning av alderspensjon etter første eller
annet ledd skal forsikringsteknisk kontantverdi av ytelsene være
den samme før og etter omregningen. Ved uttak av pensjon før opptjeningsalder
kan likevel institusjonen gjøre et standardfradrag i premiereserven.
Standardfradraget kan i tilfelle være inntil 0,5 prosent av premiereserven
ved uttak ved 62 år og skal reduseres forholdsmessig per år ved
senere uttak fram til opptjeningsalder, med mindre Kongen ved forskrift
har fastsatt andre regler for beregning av standardsatser for fradraget.
§ 5-7 d Opplysningsplikt om
pensjonsytelser
(1) Pensjonsinnretningen skal i løpet av det året en
arbeidstaker fyller 61 år gi vedkommende informasjon om beregnet
årlig pensjonsytelse ved uttak av pensjon fra hvert av årene fra
fylte 62 år til opptjeningsalder, henholdsvis med og uten fortsatt
opptjening fram til opptjeningsalder. Det skal også gis informasjon
om retten til pensjonsopptjening ved arbeid etter opptjeningsalder.
(2) Dersom pensjonsinnretningen krever et standardfradrag
i henhold til § 5-7 c tredje ledd, skal det opplyses om størrelsen
på fradraget og betydningen av dette.
(3) Første og annet ledd gjelder tilsvarende når pensjonsinnretningen
mottar melding etter § 5-7 b om uttak av pensjon før nådd opptjeningsalder.
(4) Informasjonen etter denne bestemmelsen skal gis
skriftlig og på en oversiktlig og lett forståelig måte.
(5) Kongen kan gi nærmere regler om opplysningsplikt
for pensjonsinnretninger.
§ 5-13 første og annet ledd oppheves. Nåværende tredje
ledd blir første ledd.
§ 6-1 tredje ledd og nytt fjerde ledd skal lyde:
(3) Uførepensjonen løper så lenge uføregraden er så høy
som regelverket krever, men ikke lenger enn til medlemmet har
nådd opptjeningsalderen.
(4) Det kan i regelverket settes som vilkår for
utbetaling av uførepensjon at medlemmet har fått innvilget krav
om ytelser etter lov om folketrygd.
§ 6-6 skal lyde:
§ 6-6 Premie- og innskuddsfritak
ved uførhet
(1) Foretaket skal tegne forsikring som gir rett
til premie- eller innskuddsfritak under uførhet i samsvar med uføregraden.
Forsikringen skal omfatte alle medlemmer som ikke har nådd opptjeningsalder.
(2) Reglene om uførepensjon i §§ 6-1 første og tredje
ledd, 6-2 og 6-3 første ledd gjelder tilsvarende, men slik at premie-
eller innskuddsfritak i samsvar med uføregraden løper fram til medlemmet
har nådd opptjeningsalderen.
Gjeldende § 6-8 blir § 6-7.
§ 7-1 tredje ledd skal lyde:
(3) Barnepensjonen skal fastsettes som en del av medlemmets
alderspensjon eller lønn ved medlemmets død. Dør medlemmet før nådd
opptjeningsalder, skal den tjenestetid som følger av §
4-3 tredje ledd legges til grunn. Det kan likevel fastsettes regler om
minstebeløp for pensjon til hvert barn, beregning av ytelsene etter
antall barn, og høyere ytelser til foreldreløse barn.
§ 7-4 første ledd skal lyde:
(1) Ektefellepensjonen skal fastsettes som en del av medlemmets
alderspensjon eller lønn ved medlemmets død. Dør medlemmet før nådd
opptjeningsalder, skal den tjenestetid som følger av §
4-3 tredje ledd legges til grunn.
§ 7-6 skal lyde:
§ 7-6 Ektefelle som er mellom
67 og 70 år
I etterlattepensjon til ektefelle som har fylt
67 år, men ikke 70 år, skal fradrag ved ervervsprøving
utgjøre 40 prosent av den del av årlig faktisk ervervsinntekt som
overstiger 8 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Det skal likevel
ikke gjøres fradrag i årlig pensjon for beløp som er mindre enn
10 prosent av grunnbeløpet.
§ 8-1 første ledd skal lyde:
(1) En pensjonsordnings midler omfatter premiereserve til
sikring av opptjent pensjon til enhver tid, premiefond og pensjonistenes
overskuddsfond. Tilleggsavsetning knyttet til
pensjonsordningen inngår også i pensjonsordningens midler.
§ 8-5 annet ledd skal lyde:
(2) Overskudd på premiereserve knyttet til pensjoner under hel
eller delvis utbetaling, skal tilføres pensjonistenes
overskuddsfond. Inneholder regelverket bestemmelse som nevnt i §
5-10 tredje ledd, skal også overskudd på premiereserve knyttet til
rett til alderspensjon for medlemmer som mottar uførepensjon, tilføres
fondet.
§ 8-6 tredje ledd skal lyde:
(3) Bestemmelsene i § 8-3 første og annet ledd gjelder
tilsvarende for forholdet mellom foretaket og risikoutjevningsfond og
egenkapital i pensjonskassen.
§ 9-2 første ledd skal lyde:
(1) Pensjonsordningen skal hvert år tilføres en premie
som etter beregningsgrunnlaget for ordningen vil være tilstrekkelig
til å sikre den rett til pensjon som medlemmene opptjener i løpet
av året, med tillegg av årets risikopremier og kostnader etter beregningsgrunnlaget. I
beregningsgrunnlaget skal opptjeningsalderen fastsatt i regelverket
etter § 4-1 legges til grunn.
§ 9-3 annet ledd skal lyde:
(2) Er opptjeningsalderen for en gruppe
medlemmer satt høyere enn den laveste tillatte opptjeningsalder,
kan premien beregnes slik at premiebetaling opphører ved den laveste
tillatte opptjeningsalder. Omfatter pensjonsordningen
premiefritak ved uførhet, skal premien beregnes slik at det ikke
skal betales premie for medlemmer som blir uføre, likevel slik at
premiefritaket skal reduseres forholdsmessig etter uføregraden.
§ 9-3 fjerde ledd skal lyde:
(4) Omfatter pensjonsordningen etterlattepensjon, skal
det legges til grunn at foretaket ikke skal betale premie for etterlattepensjon
for medlemmer som dør før nådd opptjeningsalder.
§ 9-5 tredje ledd skal lyde:
(3) Regelverket skal inneholde forbehold om rett til endring
av premien eller andre vilkår dersom vesentlige forutsetninger for
beregningsgrunnlaget blir endret. For øvrig gjelder forsikringsvirksomhetsloven
§ 9-4.
§ 9-6 første ledd skal lyde:
(1) Pensjonsordningen skal tilføres innskuddspremie for
medlemmene i samsvar med det som er fastsatt i innskuddspremieplanen. Ved
beregningen av opptjent pensjon legges den opptjeningsalder som er
fastsatt i regelverket etter § 4-1, til grunn.
§ 10-3 skal lyde:
§ 10-3 Bruk av premiefondet
(1) Premiefondet kan bare brukes til dekning av:
a. årets premie for pensjonsordning etter § 9-2
og § 9-6,
b. overføring til pensjonistenes overskuddsfond etter §
5-11,
c. overføring som nevnt i § 11-1 fjerde
ledd,
d. kostnad i henhold til §§ 15-5 syvende
ledd og 15-6 femte ledd,
e. kostnad i henhold til § 2-12 fjerde
ledd.
(2) Foretaket kan ikke bruke midler i premie-fondet til
formål som nevnt i første ledd bokstav b, d og e, med
mindre premiefondet fortsatt vil være tilstrekkelig til å sikre
at årets premie og premien for neste år blir betalt.
(3) Har en pensjonskasse tapt sin ansvarlige
kapital, kan midler i premiefondet også benyttes til å dekke manglende
premiereserve.
§ 11-1a tredje ledd skal lyde:
(3) Det kan i regelverket fastsettes at medlemmenes premiereserve
for alderspensjon skal forvaltes i ulike eller i samme investeringsportefølje.
Utskillingen skal i tilfelle foretas på bakgrunn av medlemmets alder slik
at opptjent premiereserve for medlemmer med få år igjen
til rett til uttak av pensjon blir forvaltet
på en særlig betryggende måte.
§ 11-4 annet ledd skal lyde:
(2) En særskilt investeringsportefølje sammensettes av
institusjonen i samsvar med retningslinjene for kapitalforvaltningen
i livsforsikringsselskaper og pensjonsforetak.
§ 12-6 annet ledd skal lyde:
(2) Skal foretaket utskilles fra felles pensjonsordning
i pensjonskasse, skal foretaket også tilordnes
a. en del av risikoutjevningsfondet beregnet
etter forholdet mellom premiereserven for medlemmene i foretakets
gruppe og premiereserven for de øvrige medlemmene i pensjonsordningen
b. egenkapital som det utskilte foretaket har tilført pensjonskassen,
samt en del av den egenkapital i pensjonskassen som ikke er innskutt
egenkapital, beregnet etter forholdet mellom premiereserven for
medlemmene i foretakets gruppe og premiereserven for de øvrige medlemmene
i pensjonsordningen, med mindre foretaket er solgt eller konsernforholdet
opphørt på annen måte og foretakets gruppe av arbeidstakere med
medlemskap utgjør mindre enn en tredel av de arbeidstakere som er
medlemmer i pensjonsordningen.
§ 12-7 annet ledd skal lyde:
(2) Skal medlemmene av foretakets gruppe sikres rett til
pensjon i ny pensjonsordning i annen pensjonsinnretning, skal de
tilordnede midlene overføres til pensjonsinnretningen etter reglene
i § 8-7. Er den nye pensjonsordningen opprettet i livsforsikringsselskap
og er foretaket tilordnet midler etter § 12-6 annet ledd, skal likevel
a. tilordnet del av risikoutjevningsfondet overføres til
premiefond
b. tilordnet egenkapital tilbakeføres til foretaket.
§ 14-1 tredje ledd skal lyde:
(3) Har det foretak som deles pensjonsordning i pensjonskasse,
skal pensjonskassen avvikles etter § 15-4, likevel slik at risikoutjevningsfond og
egenkapital deles og tilordnes hvert av de nye foretakene på grunnlag
av premiereserven for hvert foretaks gruppe av medlemmer.
§ 14-3 første ledd skal lyde:
(1) Blir en virksomhet i foretaket utskilt og av-vik-let,
skal midlene knyttet til pensjonsordningen fordeles mellom den gruppe
av medlemmer som må slutte i foretaket, og den gruppe av medlemmer
som blir tilbake i foretaket, etter reglene i § 14-1 annet ledd.
Er pensjonsordningen i pensjonskasse, skal risikoutjevningsfondet fordeles
etter reglene § 14-1 tredje ledd.
§ 15-3 tredje ledd skal lyde:
(3) Pensjonsordningens midler skal fordeles på grunnlag
av premiereserven for hvert medlem. Premiefondet fordeles mellom
de medlemmer som på opphørstidspunktet ikke har rett til løpende
pensjon, etter gjennomsnittet av årspremiene i opphørsåret og de
tre følgende år for hvert medlem, beregnet ut fra pensjonsytelsene
og lønnsforholdene på opphørstidspunktet. Ingen skal likevel tildeles
mer fra premiefondet enn det som trengs for å sikre fortsatt premiebetaling
i inntil fem år eller i tilfelle en kortere periode fram til nåddopptjeningsalder.
Resten av pre-mie-fondet skal i tilfelle overføres til foretaket.
§ 15-4 første ledd skal lyde:
(1) Når en pensjonskasse opphører og avvikles, skal midler
i risikoutjevningsfondet overføres til premiefondet.
§ 15-5 sjette ledd skal lyde:
(6) Foretaket kan velge å kun videreføre ytelsesbasert
foretakspensjonsordning for arbeidstakere som er medlem av ordningen
på tidspunktet for opprettelse av ny foretakspensjonsordning med
engangsbetalt alderspensjon, og som da har 15 år eller mindre igjen
til opptjeningsalderen. Ved slik videreføring
av foretakspensjonsordning, omfattes ikke disse arbeidstakere av
femte ledd annet punktum. Femte ledd tredje punktum gjelder tilsvarende.
§ 15-6 tredje ledd skal lyde:
(3) Foretaket kan velge å kun videreføre ytelsesbasert
foretakspensjonsordning for arbeidstakere som er medlem av ordningen
på tidspunktet for opprettelse av ny innskuddspensjonsordning, og
som da har 15 år eller mindre igjen til opptjeningsalderen. I så
fall skal også medlemmer som er uføre eller arbeidsuføre med rett
til sykepenger inngå i den videreførte ordningen. Ved slik videreføring
av foretakspensjonsordning, omfattes ikke disse arbeidstakere av
annet ledd annet punktum. Medlemmer som nevnt i annet punktum skal
ved friskmelding uten rett til uførepensjon gå over til innskuddspensjonsordningen.
§ 15-5 femte ledd tredje punktum gjelder tilsvarende.
III
I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon
i arbeidsforhold gjøres følgende endringer:
§ 1-2 bokstav k og l skal lyde:
k. Medlemmer: arbeidsgiveren og de arbeidstakere som
oppfyller opptaksvilkårene i regelverket for pensjonsordningen.
Som medlem regnes også arbeidstaker som er blitt ufør mens
han var i foretakets tjeneste, og som det innbetales innskudd for
i henhold til forsikring av innskuddsfritak ved uførhet.
l. Pensjonskapital: innskudd foretatt i samsvar med innskuddsplanen
med tillegg av tilført avkastning, samt tilført innskudd
i henhold til forsikring av innskuddsfritak ved uførhet. Pensjonskapital
i livsforsikringsselskap eller pensjonskasse omfatter i tilfelle
også andel av tilleggsavsetninger.
§ 1-2 bokstav o skal lyde:
o. Regelverket: alle regler og vilkår for pensjonsordningen
og medlemmenes rettigheter som er fastsatt i avtale mellom foretaket
og en institusjon samt tilhørende innskuddsplan.
§ 2-2 skal lyde:
§ 2-2 Krav til institusjonen
Pensjonsordning etter loven her kan opprettes ved avtale
med
a. institusjon som har tillatelse fra norske myndigheter
til å drive virksomhet her i riket som bank, livsforsikringsselskap,
pensjonskasse, innskuddspensjonsforetak eller
forvaltningsselskap for verdipapirfond,
b. kredittinstitusjon, livsforsikringsselskap, pensjonsforetak eller
forvaltningsselskap for verdipapirfond som er hjemmehørende i en
annen stat innenfor EØS-området og som har adgang til å drive tilsvarende
virksomhet som nevnt i bokstav a her i riket.
§ 2-4 skal lyde:
§ 2-4 Uføreytelser. Ytelser
til etterlatte
(1) Foretak som har alderspensjonsordning etter § 2-1,
kan tegne særskilt forsikring etter lov om foretakspensjon som kan
gi uførepensjon til medlemmer som helt eller delvis mister ervervsevnen
og/eller ytelser til barn og andre etterlatte av medlemmer som dør.
(2) Foretaket skal tegne forsikring
som gir rett til innskuddsfritak ved uførhet
i samsvar med uføregraden, tilsvarende premiefritak etter lov om
foretakspensjon § 6-6. Forsikringen skal omfatte alle medlemmer
som ikke har fylt 67 år, og gi innskuddsfritak i samsvar med uføregraden
fram til medlemmet har fylt 67 år.
(3) Dersom foretaket har tegnet særskilt forsikring
etter lov om foretakspensjon § 6-1 om uførepensjon til medlemmer,
løper uførepensjonen så lenge uføregraden er så høy som regelverket
krever, men ikke lenger enn til medlemmet har fylt 67 år.
(4) Første, annet og tredje ledd gjelder tilsvarende
for foretak og frilansere som omfattes av § 2-3 annet ledd. Forsikring
som gir innskuddsfritak i alderspensjonsordning etter § 2-3 annet
ledd, kan likevel ikke gi rett til innskudd som overstiger innskuddsgrensen
i § 2-3 annet ledd.
§ 2-5 nytt annet ledd skal lyde:
(2) I regelverket skal det fastsettes
om pensjonskapitalen knyttet til pensjonskapitalbevis
i utbetalingsperioden skal:
a. forvaltes i spareavtale
med institusjon som nevnt i § 2-2, eller
b. konverteres til pensjonsforsikring basert
på forutsetninger om dødelighet i livsforsikringsselskap eller i
pensjonskasse som oppfyller kravene i lov om foretakspensjon
§ 2-2 annet ledd.
§ 2-5 nåværende annet og tredje ledd blir tredje
og fjerde ledd.
§ 2-10 annet ledd bokstav b oppheves. Nåværende bokstav
c og d blir bokstav b og c.
§ 3-2 a tredje ledd skal lyde:
(3) Det kan i regelverket fastsettes at medlemmenes pensjonskapital
skal forvaltes i ulike eller i samme investeringsportefølje. Utskillingen
skal i tilfelle foretas på bakgrunn av medlemmets alder slik at
pensjonskapitalen for medlemmer med få år igjen til rett til
uttak av pensjon blir forvaltet på en særlig betryggende måte.
§ 3-4 annet ledd skal lyde:
(2) En særskilt investeringsportefølje sammensettes av institusjonen
i samsvar med retningslinjene for kapitalforvaltningen i livsforsikringsselskaper
og pensjonsforetak.
§ 3-5 første og annet ledd skal lyde:
(1) Et medlem i en ordning med alminnelig forvaltning av
pensjonskapitalen har til enhver tid en pensjonskapital tilsvarende
summen av de innskudd som er innbetalt for medlemmet, og en forholdsmessig
del av avkastning tilført pensjonsordningen i medlemskapsperioden.
Hvis ordningen er opprettet i livsforsikringsselskap eller pensjonskasse
omfattes i tilfelle også andel av tilleggsavsetninger.
(2) Et medlem i en pensjonsordning som forvalter pensjonskapitalen
med investeringsvalg har til enhver tid opptjent en pensjonskapital
lik summen av de innskudd som er innbetalt for medlemmet med tillegg
og fradrag for medlemmets avkastning og tap. Hvis ordningen er opprettet
i livsforsikringsselskap eller pensjonskasse omfattes i tilfelle
også andel av tilleggsavsetninger.
§ 4-2 første ledd skal lyde:
(1) Pensjonsordningen skal omfatte alle arbeidstakere i
foretaket som har fylt 20 år, med mindre annet er fastsatt i loven
her eller i forskrifter fastsatt av Kongen. Det kan fastsettes lavere
alder i regelverket. I regelverket kan det også fastsettes
at arbeidstakere som har fylt 75 år, ikke skal opptas som medlem.
§ 4-4 skal lyde:
§ 4-4 Uttak av pensjon i kombinasjon
med fortsatt arbeid
Arbeidstakere som kombinerer uttak av pensjon fra
pensjonsordningen med full- eller deltidsstilling i foretaket, beholder
sitt medlemskap i pensjonsordningen og har krav på fortsatt innbetaling
av innskudd og premie for forsikring av innskuddsfritak ved uførhet.
Premie for innskuddsfritak betales likevel bare til fylte 67 år.
§ 4-5 oppheves.
§ 5-2 annet ledd skal lyde:
(2) Er det i ordningens regelverk fastsatt at pensjonskapitalen
ved utbetalingsperiodens start skal konverteres til pensjonsforsikring
etter § 2-5 annet ledd bokstav b, skal det ved anvendelsen
av bestemmelsene i første ledd tas hensyn til at dødeligheten er ulik
for kvinner og menn.
§ 5-3 annet ledd skal lyde:
(2) Er det i ordningens regelverk fastsatt at
pensjonskapitalen ved utbetalingsperiodens start skal konverteres
til pensjonsforsikring etter § 2-5 annet ledd bokstav b, skal
det ved anvendelsen av reglene i første ledd fastsettes et høyere
beløp eller en høyere prosentsats for kvinner enn for menn, slik
at den årlige pensjon innskuddene ventes å gi er uavhengig av medlemmets
kjønn. Kongen kan gi nærmere regler om beregning av slike høyere
beløp eller prosentsatser.
Ny § 5-7 skal lyde:
§ 5-7 Sammenslåing av pensjonskapital
Arbeidsgiver kan samtykke til at medlem benytter adgangen
etter lov om individuell pensjonsordning § 2-3 annet ledd til å
overføre alderspensjonskapitalen i henhold til pensjonskapitalbevis
fra en individuell pensjonsspareavtale til pensjonsordningen.
§ 6-1 skal lyde:
§ 6-1 Opphør av medlemskap
(1) En arbeidstaker som slutter i foretaket, opphører
å være medlem av pensjonsordningen. Dette gjelder
ikke arbeidstaker som har sluttet i foretaket som følge av uførhet
mens han var i foretakets tjeneste, og som har opptjening etter
forsikring for innskuddsfritak.
(2) Ved opphør av medlemskap beholder medlemmet sin rett
til den pensjonskapital som er opptjent ved fratredelsen, med mindre
medlemskapet da har vart kortere enn 12 måneder.
(3) Opptjent pensjonskapital kan ikke utbetales til medlemmet
annet enn som ytelser etter § 7-4.
§ 6-2 skal lyde:
§ 6-2 Bevis for opptjent pensjonskapital
m.v.
(1) Når medlemskapet for en arbeidstaker som har
vært medlem i 12 måneder eller mer opphører, skal institusjonen sørge
for at det utstedes bevis for opptjent pensjonskapital i henhold
til § 3-5 (pensjonskapitalbevis). Pensjonskapitalbeviset
utgjør et eget rettsforhold mellom institusjonen og den dokumentet
er utstedt til. Bestemmelsene i loven her gjelder for pensjonskapitalbevis
så langt de passer. Pensjonskapitalbeviset kan utstedes elektronisk
dersom arbeidstakeren uttrykkelig godtar dette.
(2) Institusjon som utsteder pensjonskapitalbevis skal
overføre opptjent pensjonskapital til egen alderspensjonskonto som
forvaltes i samsvar med det som er fastsatt i regelverket, med mindre
annet avtales mellom kontohaveren og institusjonen i samsvar med
§ 3-3 første og annet ledd.
(3) Institusjonen dekker kostnadene ved utstedelse
av pensjonskapitalbevis. Innehaver av pensjonskapitalbevis dekker
administrative kostnader og forvaltningskostnader. Hvis pensjonskapitalbeviset
skal forvaltes etter reglene i § 3-2, skal det knyttes administrasjonsreserve
til pensjonskapitalbeviset for dekning av kostnader fram til 67
år.
(4) Utenlandske statsborgere som har
hatt bopel her i riket i mindre enn tre år ved opphør av medlemskapet,
og som deretter bosetter seg i utlandet, kan benytte opptjent pensjonskapital
til å sikre rett til pensjoni utenlandsk
pensjonsinnretning som ikke omfattes av § 1-1 annet ledd.
(5) Pensjonskapitalbevis utstedt i henhold
til reg-lene i loven her, skal registreres i Fripoliseregisteret.
§ 6-3 første ledd skal lyde:
(1) Kontohaveren har rett til å få pensjonskapital i henhold
til pensjonskapitalbevis overført til alderspensjonskonto i annen
institusjon som nevnt i § 2-2, til annen innskuddspensjonsordning
eller til individuell pensjonsspareavtale etter
lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning.
6-4 annet ledd skal lyde:
(2) Kongen kan gi nærmere regler om sammenslåing
av pensjonskapitalbevis.
§ 6-4 tredje ledd oppheves.
§ 7-1 skal lyde.
§ 7-1 Alder ved uttak av alderspensjon
(1) Alderspensjon kan tidligst tas ut ved fylte
62 år. Kongen kan fastsette regler om uttak av
alderspensjon før fylte 62 år for stillinger som:
a. medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning for
de ansatte, eller
b. krever at de ansatte har særlige fysiske eller psykiske
egenskaper for at arbeidet skal bli tilfredsstillende utført på
forsvarlig måte.
(2) Det kan ikke stilles som vilkår i regelverket
at alderspensjon bare kan eller må tas ut samtidig med uttak av
alderspensjon fra folketrygden. Det kan heller ikke stilles som
vilkår at arbeidstaker ikke har heltids- eller deltidsstilling i
foretaket eller hos annen arbeidsgiver.
§ 7-2 skal lyde:
§ 7-2 Uttak av alderspensjon
(1) Medlem eller innehaver av pensjonskapitalbevis
utstedt etter § 6-2 skal gi pensjonsinnretningen melding som angir
fra hvilket tidspunkt alderspensjon skal utbetales. Det er adgang
til å ta ut mindre enn full alderspensjon. Alderspensjon kommer
uansett til utbetaling ved fylte 75 år, med mindre medlemmet eller
innehaveren av pensjonskapitalbeviset gir særskilt melding om at
pensjon ikke skal utbetales.
(2) Arbeidstakere som kombinerer uttak av alderspensjon
fra pensjonsordningen med full- eller deltidsstilling i foretaket,
mottar pensjonskapitalbevis bare for den delen av pensjonskapitalen
som skal tas ut.
(3) Graden av uttak av pensjonskapitalen kan likevel
ikke være mindre enn det som er nødvendig for at årlig alderspensjon
utgjør om lag 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Uttaksgraden
kan endres ved fylte 67 år og deretter på tidspunkter fastsatt i
regelverket. Innehaver av pensjonskapitalbevis kan uansett på ethvert
tidspunkt etter uttak endre uttaksgraden til fullt uttak av pensjon.
(4) Innskudd som innbetales for medlemmet etter uttak
av pensjon, tilføres pensjonskapitalen. Det samme gjelder avkastning
tilført medlemmets pensjonskapital. Etter endring av uttaksgraden
etter annet ledd skal det foretas omregning av årlig pensjonsytelse.
(5) For medlem som mottar uførepensjon og skal ta
ut alderspensjon, gjelder foretakspensjonsloven § 5-7 b fjerde ledd
tilsvarende.
§ 7-3 skal lyde:
§ 7-3 Forvaltning av pensjonskapitalsbevis
med rett til straks begynnende alderspensjon
(1) Innehaver av pensjonskapitalbevis med rett til
straks begynnende alderspensjon kan kreve at pensjonskapitalbeviset
slås sammen med annet pensjonskapitalbevis som gir rett til straks
begynnende alderspensjon, forutsatt at pensjonskapitalbevisene forvaltes
av samme institusjon. Ved sammenslåing skal institusjonen utstede
pensjonskapitalbevis for samlet pensjonskapital. Innehaveren kan
også velge å benytte pensjonskapital knyttet til pensjonskapitalbevis
med rett til straks begynnende alderspensjon til engangspremie for
tillegg til alderspensjonsytelsen i henhold til individuell pensjonsforsikringsavtale
etter lov om individuell pensjonsordning eller fripolise utgått
fra ytelsesbasert tjenestepensjonsordning etter foretakspensjonsloven,
dersom den institusjon det gjelder samtykker.
(2) Medlem eller innehaver av pensjonskapitalbevis
skal uten hensyn til det som er bestemt i regelverket etter § 2-5
annet ledd, i melding om uttak av alderspensjon velge om pensjonskapitalen
knyttet til pensjonskapitalbevis i utbetalingsperioden skal:
a.forvaltes ved pensjonsspareavtale
i institusjon som nevnt i § 2-2, eller
b.konverteres til pensjonsforsikringsavtale
basert på forutsetninger om dødelighet i livsforsikringsselskap
eller i pensjonskasse som oppfyller kravene i lov om foretakspensjon
§ 2-2 annet ledd.
§ 7-4 skal lyde:
§ 7-4 Utbetaling av alderspensjon
(1) Alderspensjon skal utbetales i et fastsatt
antall år fra uttak av pensjon og minst til fylte 77 år, men ikke
i noe tilfelle i mindre enn 10 år. Medlem eller innehaver av pensjonskapitalbevis
kan kreve at alderspensjon skal utbetales i en lengre periode. Både
institusjonen og medlem eller innehaver av pensjonskapitalbevis kan
likevel kreve at utbetalingstiden settes ned til det antall hele
år som er nødvendig for at samlet årlig alderspensjon utgjør om
lag 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp.
(2) Pensjonsforsikringsavtale kan likevel gi rett til
livsvarige alderspensjonsytelser.
(3) Er alderspensjonen garantert av
institusjonen, kan pensjonsytelsen ikke settes ned før etter 10
år. Dersom institusjonen ikke garanterer alderspensjonen, skal pensjonen
i et enkelt år ikke utgjøre en større andel av pensjonskapitalen
enn dette året utgjør av gjenværende utbetalingsperiode. Ved beregning
av gjenværende utbetalingsperiode skal det tas
utgangspunkt i at pensjonen skal løpe fram til minst fylte
77 år og i alle tilfelle i minst 10 år.
Ny § 7-5 skal lyde:
§ 7-5 Forsikringsteknisk omregning
av pensjons-forsikring
(1) Dersom tidspunktet for utbetaling, størrelsen av
pensjonsytelsen, utbetalingsperioden eller opphørstidspunktet endres,
skal alderspensjon i henhold til pensjonsforsikringsavtale omregnes
på forsik-ringsteknisk grunnlag ut fra beregningsgrunnlaget på endringstidspunktet.
Slike endringer kan ikke gjøres etter fylte 75 år.
(2) Pensjonsforsikringsavtale etter § 7-3 annet ledd
bokstav b kan ikke senere omdannes til pensjonsspareavtale. Pensjonsforsikringsavtale
med rett til livsvarige alderspensjonsytelser kan ikke kreves omdannet
til pensjonsforsikringsavtale med annet bestemt opphørstidspunkt.
Ny § 7-6 skal lyde:
§ 7-6 Opplysningsplikt om pensjonsytelser
mv.
(1) Pensjonsinnretningen skal i løpet av det året en
arbeidstaker fyller 61 år gi vedkommende informasjon om beregnet
årlig pensjonsytelse ved uttak av pensjon fra hvert av årene fra
fylte 62 til 67 år, henholdsvis med og uten fortsatt opptjening
av alderspensjon fram til fylte 67 år. Det skal også gis informasjon
om retten til pensjonsopptjening ved arbeid etter fylte 67 år.
(2) Det skal samtidig gis informasjon om retten til
å velge om pensjonskapitalen knyttet til pensjonskapitalbevis i
utbetalingsperioden skal forvaltes som en spareavtale eller konverteres
til en forsikring, og betydningen av dette.
(3) Første og annet ledd gjelder tilsvarende når pensjonsinnretningen
mottar melding om uttak av pensjon etter § 7-2 før fylte 67 år.
(4) Informasjon etter denne bestemmelsen skal gis
skriftlig, og på en oversiktlig og lett forståelig måte.
(5) Kongen kan gi nærmere regler om opplysningsplikt
for pensjonsinnretninger.
Ny § 7-7 skal lyde:
§ 7-7 Gjenværende pensjonskapital
ved dødsfall
(1) Når medlem eller innehaver av pensjonskapitalbevis
dør skal pensjonskapital, med unntak for pensjonskapital som er
konvertert til pensjonsforsik-ringsavtale, benyttes til
barnepensjon til de barn medlemmet ved sin død forsørget eller pliktet
å forsørge og pensjon til ektefelle, samboer eller registrert partner i
samsvar med reglene i annet til femte ledd.
(2) Barnepensjon utbetales etter reglene i § 7-4. Pensjonen
skal opphøre når barnet fyller 21 år.
(3) Er pensjonskapitalen større enn det som trengs for
å sikre hvert barn en årlig pensjon etter annet ledd på 1 G, benyttes
gjenværende kapital til å gi ektefelle, samboer eller registrert
partner pensjon i minst 10 år.Bestemmelsen
i § 7-4 tredje ledd annet punktum og bestemmelsene i lov
omforetakspensjon §§ 7-3 og 7-8 annet og tredje
ledd gjelder tilsvarende for etterlattepensjon etter bestemmelsen
her.
(4) Overstiger pensjonskapitalen det som trengs for å gi
barna pensjon etter paragrafen her, og har ingen rett til pensjon
etter tredje ledd, utbetales gjenværende pensjonskapital som engangsbeløp
til dødsboet.
(5) Har etterlatt ektefelle, registrert partner eller samboer
som gis pensjon etter reglene i tredje ledd også rett til pensjon
etter forsikring tegnet etter § 2-4 første ledd, gjelder reglene
om ervervsprøving i lov om foretakspensjon §§ 7-5 og 7-6. I så fall
anses pensjon etter reglene i tredje ledd som ervervsinntekt.
§ 8-1 første ledd skal lyde:
(1) Pensjonsordningens midler omfatter pensjonskapitalen
til enhver tid og innskuddsfond. Er pensjonsordningen opprettet
i livsforsikringsselskap eller pensjonskasse, inngår også tilleggsavsetninger tilordnet pensjonsordningen.
§ 9-3 første ledd bokstav b skal lyde:
b. premie for forsikring av innskuddsfritak
ved uførhet og uførepensjon etter reglene i foretakspensjonsloven
§ 6-1.
§ 10-2 tredje ledd skal lyde:
(3) Bestemmelsene i første og annet ledd er ikke til hinder
for at det fastsettes felles innskuddsplan for alle medlemmene i pensjonsordningen.
§ 12-1 femte ledd skal lyde:
(5) Har det foretak som deles pensjonsordning i pensjonskasse
skal pensjonskassen avvikles etter § 13-3 fjerde ledd, likevel slik at
egenkapital deles og tilordnes hvert av de nye foretakene
på grunnlag av opptjent pensjonskapital for hvert foretaks gruppe av
medlemmer.
§ 13-3 annet ledd skal lyde:
(2) Innskuddsfondet fordeles mellom medlemmene på grunnlag
av innskuddet for hvert medlem i opphørsåret. Ingen skal likevel
tildeles mer fra innskuddsfondet enn det som trengs for å sikre
fortsatt innbetaling av innskudd i inntil 5 år eller i tilfelle
en kortere periode fram til uttak av alderspensjon fra pensjonsordningen
ved fylte 67 år. Resten av innskuddsfondet tilbakeføres
til foretaket.
§ 14-1 tredje ledd skal lyde:
(3) Annet ledd gjelder ikke arbeidstakere som på grunn
av alder ikke har rett etter regelverket til å bli medlem av foretakspensjonsordningen, eller
som for øvrig ikke har rett til å bli medlem av foretakspensjonsordningen
etter reglene i lov om foretakspensjon kapittel 3, med mindre annet
er fastsatt i regelverket. Innskuddspensjonsordningen videreføres
for slike arbeidstakere.
IV
I lov 21. desember 2005 nr. 124 om obligatorisk tjenestepensjon
gjøres følgende endringer:
§ 4 første og annet ledd skal lyde:
(1) Oppretter et foretak en pensjonsordning med innskuddspensjon
skal foretaket etter innskuddsplanen hvert år betale innskudd til
alderspensjon for medlemmene. Innskuddet skal minst utgjøre 2 prosent
av den lønn mellom 1 og 12 G som det enkelte medlem mottar fra foretaket
i løpet av innskuddsåret, jf. innskuddspensjonsloven § 5-5. Kongen
kan fastsette nærmere regler om beregning av innskudd.
(2) Det skal i regelverket for pensjonsordningen fastsettes
at det for medlemmer som blir uføre skal være innskuddsfritak ved uførhet
i samsvar med uføregraden dersom uføregraden er 20 prosent eller
mer. Uføregraden fastsettes etter reglene i foretakspensjonsloven
§ 6-2. Innskuddsfritaket løper så lenge uføregraden er 20 prosent
eller mer, men ikke lenger enn til medlemmet fyller 67
år. Foretaket skal dekke premiekostnadene ved innskuddsfritak ved uførhet
i tillegg til innskudd etter første ledd.
§ 5 annet, tredje og fjerde ledd skal lyde:
(2) Har pensjonsplanen en utbetalingstid på 10 år fra
opptjeningsalder skal en klart overveiende del av arbeidstakerne
sikres en alderspensjon som minst tilsvarer alderspensjon fra en
pensjonsordning med innskuddspensjon som oppfyller minstekravene
i § 4.
(3) Har pensjonsplanen en utbetalingstid som er lenger
enn 10 år fra opptjeningsalder skal merverdien
av dette vektlegges ved avgjørelsen av om en klart overveiende del
av arbeidstakerne sikres en alderspensjon som minst tilsvarer alderspensjon
fra en pensjonsordning med innskuddspensjon som oppfyller minstekravene
i § 4.
(4) Dersom et foretak benytter adgangen i foretakspensjonsloven
§ 3-9 annet ledd til å holde arbeidstakere med mindre enn 10 år
igjen til opptjeningsalder utenfor pensjonsordningen,
skal foretaket for disse arbeidstakerne opprette en pensjonsordning med
innskuddspensjon som oppfyller kravene i § 4.
V
I lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning
gjøres følgende endringer:
§ 2-1 første ledd skal lyde:
(1) Pensjonsspareavtalen skal inngås skriftlig. Før avtalen
inngås skal institusjonen gi kunden relevante eksempler på ulike
innskuddsnivåer og antatt alderspensjonskapital ved 62
år og 67 år, inkludert informasjon om usikkerheten i beregningsforutsetningene.
§ 2-2 første ledd skal lyde:
(1) Avtalen skal inneholde en betalingsplan som fastsetter
hvilke årlige innbetalinger kunden skal foreta. Kunden
kan fortsette innbetaling inntil kunden har fylt 75 år.
§ 2-3 annet ledd skal lyde:
(2) Alderspensjonskapitalen i henhold til pensjonskapitalbevis
som nevnt i første ledd kan overføres til en annen pensjonsspareavtale
som kunden har, og inngå i alderspensjonskapitalen knyttet til denne avtalen,
forutsatt at avtalene forvaltes av samme institusjon. Som
annen pensjonspareavtale regnes her også pensjonskapitalbevis utstedt
etter innskuddspensjonsloven § 6-2 og innskuddspensjonsordning som
kunden er medlem av.
§ 2-4 skal lyde:
§ 2-4 Alder ved uttak av alderspensjon
mv.
(1) Kunden kan tidligst ta ut alderspensjon ved fylte
62 år. Kunde som har adgang til å ta ut alderspensjon fra lovregulert
offentlig eller privat tjenestepensjonsordning på et tidligere tidspunkt
kan likevel ta ut alderspensjon fra samme eller fra et senere tidspunkt.
(2) Det kan ikke stilles som vilkår i pensjonsavtalen
at alderspensjon bare kan eller må tas ut samtidig med uttak av
alderspensjon fra folketrygden. Det kan heller ikke stilles som
vilkår at kunden ikke har heltids- eller deltidsstilling.
(3) Har kunden rett til uføreytelser fra folketrygden,
men ikke rett til uføreytelser etter pensjonsavtalen som nevnt i
§ 3-6, kan kunden kreve at institusjonen utsteder pensjonskapitalbevis
med rett til straks begynnende pensjon som omfatter pensjonskapitalen på
utstedelsestidspunktet. Pensjonskapitalbeviset skal forvaltes i
henhold til egen spareavtale. Årlig ytelse fastsettes i samsvar
med uføregraden og etter § 2-7 tredje til femte ledd så langt de
passer, og utbetales så lenge kunden har rett til uføreytelser fra
folketrygden. Gjenværende pensjonskapital utbetales etter reglene
om alderspensjon.
§ 2-5 skal lyde:
§ 2-5 Uttak av alderspensjon.
Pensjonskapitalbevis
(1) Kunden skal gi pensjonsinnretningen melding som
angir fra hvilket tidspunkt alderspensjon skal utbetales. Det er
adgang til å ta ut mindre enn full alderspensjon etter reglene i
§ 2-7 annet ledd. Alderspensjon kommer uansett til utbetaling ved
fylte 75 år, med mindre medlemmet eller innehaveren av pensjonskapitalbeviset
gir særskilt melding om at pensjon ikke skal utbetales.
(2) Ved uttak av alderspensjon skal
institusjonen utstede pensjonskapitalbevis med rett til straks begynnende
alderspensjon. Pensjonskapitalbeviset kan slås sammen med
pensjonskapitalbevis utstedt i henhold til innskuddspensjonsloven
eller annen pensjonspareavtale som gir arbeidstakeren rett til uttak av
alderspensjon, forutsatt at avtalene forvaltes av samme institusjon.
Ved sammenslåing skal institusjonen utstede pensjonskapitalbevis
for samlet pensjonskapital.
(3) Uttak av pensjon er ikke til hinder for at
kunden fortsetter innbetaling av innskudd i henhold til pensjonsspareavtalen.
Innskudd og avkastning av innskudd tilføres pensjonskapitalen. Det
foretas omberegning av årlig pensjonsytelse etter regler fastsatt i
pensjonsavtalen.
§ 2-6 skal lyde:
§ 2-6 Forvaltning av pensjonskapitalen
i
utbetalingsperioden
(1) I utbetalingsperioden skal pensjonskapital knyttet
til pensjonskapitalbevis utstedt etter § 2-5forvaltes i
egen spareavtale, med mindre kunden velger å konvertere pensjonskapitalbeviset
til pensjonsfor-sikringsavtale i samsvar med bestemmelsene i kapittel
3, eller annet følger av annetledd
eller § 2-5 annet ledd.
(2) Kunden kan i stedet benytte pensjonskapital knyttet
til pensjonskapitalbeviset som engangspremie for tillegg
til alderspensjonsytelsen i henhold til pensjonsforsikringsavtaleetter innskuddspensjonsloven §
7-3 første ledd bokstav b eller fripolise utgått
fra ytelsesbasert tjenestepensjonsordning etter foretakspensjonsloven, dersom
den institusjon det gjelder samtykker.
§ 2-7 skal lyde:
§ 2-7 Utbetaling av alderspensjon
(1) Dersom pensjonskapitalen skal forvaltes i henhold til
spareavtale skal alderspensjon utbetales i et fastsatt antall år
fra uttak av pensjon ogminst til fylte
77 år, men ikke i noe tilfelle i mindre enn 10 år. Både
institusjonen og kunden kan likevel kreve at utbetalingstiden settes
ned til det antall hele år som er nødvendig for at samlet årlig
alderspensjon utgjør om lag 20 prosent av folketrygdens
grunnbeløp.
(2) Kunden kan bestemme at alderspensjon skal utbetales
i en lengre periode enn fastsatt i første ledd første punktum, men
ikke lenger enn at årlig uttak av alderspensjon minst utgjør om
lag 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Utbetalingsperiodens
lengde kan endres ved fylte 67 år og for øvrig etter avtale mellom
kunden og pensjonsinnretningen. Kunden kan uansett på ethvert tidspunkt
etter uttak endre uttaksgraden til fullt uttak av pensjon.
(3) Pensjonsytelsen i et enkelt år fastsettes
med sikte på at den ikke skal utgjøre en større andel av pensjonskapitalen
enn den andelen det aktuelle året utgjør av den gjenværende utbetalingsperioden beregnet
etter første eller annet ledd. Det kan avtales at pensjonsytelsen
etter 10 års utbetaling skal settes ned, men ikke med mer enn 50
prosent. Ved fastsettelse av årlig pensjonsytelse tas det hensyn
til forhold som nevnt i fjerde og femteledd.
(4) Kunden kan kreve at utbetalingen av alderspensjonen
skal utsettes eller at alderspensjonen ikke skal utbetales
i den utstrekning kunden mottar lønn. Kunden kan også
kreve at den årlige pensjonsytelsen i den første delen av utbetalingsperioden
og for et bestemt antall år bare skal utgjøre en mindre del av pensjonsytelsen
beregnet etter annet ledd. Ikke utbetalt alderspensjon blir værende
i pensjonskapitalen.
(5) Avtalt tidspunkt for opphør, utbetaling eller nedsettelse
av alderspensjonen kan senere endres innenfor rammen av paragrafen
her.
§ 2-8 annet ledd skal lyde:
(2) Ved kundens død skal pensjonskapital som forvaltes
i pensjonsspareavtale benyttes til barnepensjon eller i tilfelle
til etterlattepensjon til ektefelle, registrert partner eller samboer
etter reglene i innskuddspensjonsloven § 7-4. Det samme gjelder pensjonskapital
som forvaltes i spareavtale i henhold til § 2-6 første
ledd.
§ 2-9 annet ledd skal lyde:
(2) Innskuddsfritaket løper så lenge uføregraden er minst
20 prosent, men ikke lenger enn fram til kunden har fylt
67 år.
§ 3-1 skal lyde:
§ 3-1 Pensjonsforsikringsavtale
(1) Pensjonsforsikringsavtale skal inngås i samsvar med
og er undergitt reglene i forsikringsavtaleloven Del B for så vidt
ikke annet følger av loven her. Institusjonen kan ikke kreve gebyr
for inngåelsen av pensjonsforsikringsavtalen, med mindre dette er
særskilt avtalt med den enkelte kunde.
(2) Pensjonsforsikringsavtalen skal angi hvilke ytelser
som omfattes og vilkårene for utbetaling, samt hvilke premier og
vederlag for tjenester kunden skal betale. Utbetalingen
av alderspensjon skal skje så lenge kunden lever. Det kan likevel
avtales at utbetalingen av alderspensjon skal opphøre eller settes ned
ved fylte 77 år eller senere, men ikke i noe tilfelle før alderspensjon
har vært utbetalt i 10 år.
(3) Årlig premie skal beregnes slik at pensjonsforsikringen
vil være fullt betalt når kunden fyller 67 år. Kunden kan fortsette
innbetaling av den årlige premie inntil kunden har fylt 75 år dersom
institusjonen samtykker i at slik premie benyttes som engangspremie
for tillegg til årlig pensjonsytelse.
(4)Skal pensjonskapitalen forvaltes
i særskilt investeringsportefølje, gjelder § 2-1 sjette ledd tilsvarende.
(5) Dersom pensjonsforsikringsavtalen opphører før kunden
har tatt ut alderspensjon, skal institusjonen
utstede et pensjonsbevis. Pensjonsbeviset skal angi kundens rett
til opptjent pensjon og tilhørende pensjonskapital på opphørstidspunktet,
samt de veder-lag for tjenester som kunden skal betale etter opphørstidspunktet.
(6) Retten til alderspensjon med tilhørende premiereserve
faller bort ved kundens død.
§ 3-2 skal lyde:
§ 3-2 Alder ved uttak av pensjon
mv.
(1) Kunden kan tidligst ta ut alderspensjon ved fylte
62 år. Kunde som har adgang til å ta ut alderspensjon fra lovregulert
offentlig eller privat tjenestepensjonsordning på et tidligere tidspunkt,
kan likevel ta ut alderspensjon fra samme eller fra et senere tidspunkt.
Alderspensjonen kan likevel ikke tas ut før fylte 67 år dersom årlig
pensjonsytelse i samsvar med § 3-3 utgjør mindre enn om lag 20 prosent
av folketrygdens grunnbeløp.
(2) Det kan ikke stilles som vilkår i pensjonsforsikringsavtalen
at alderspensjon bare kan eller må tas ut samtidig med uttak av
alderspensjon fra folketrygden. Det kan heller ikke stilles som
vilkår at kunden ikke har heltids- eller deltidsstilling.
§ 3-3 skal lyde:
§ 3-3 Uttak av alderspensjon
(1) Kunden skal gi pensjonsinnretningen melding som
angir fra hvilket tidspunkt alderspensjon skal utbetales. Dersom
det ikke er sendt melding om uttak av alderspensjon innen fylte
75 år skal pensjonen uansett utbetales.
(2) Kunden kan i meldingen bestemme at den årlige
pensjonsytelsen i den første delen av utbetalingsperioden og for
et bestemt antall år bare skal utgjøre en del av pensjonsytelsen.
Graden av uttak av pensjonskapital kan likevel ikke være mindre
enn det som er nødvendig for at samlet årlig pensjon utgjør om lag
20 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Størrelsen på uttaket kan
endres ved fylte 67 år eller på senere tidspunkt fastsatt i pensjonsforsikringsavtalen.
Uttaksgraden kan på ethvert tidspunkt etter uttak endres til fullt
uttak av pensjon. Ved fylte 75 år skal uttaket uansett endres til
fullt uttak. Ikke utbetalt alderspensjon blir værende i pensjonskapitalen
(premiereserven).
(3) Avtalt utbetalingstid kan settes ned til det
antall hele år som er nødvendig for at samlet årlig pensjon utgjør
om lag 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp.
(4) Ved endringer i uttak i samsvar med
paragrafen her skal reglene for omregning i §
3-9 anvendes.
§ 3-4 første ledd skal lyde:
(1) Dersom pensjonsforsikringsavtalen fastsetter at pensjonskapitalen
skal forvaltes i en egen investeringsportefølje eller at størrelsen
på pensjonsytelsene ikke er garantert av institusjonen, skal alderspensjonen
i et enkelt år fastsettes med sikte på at den ikke skal utgjøre
en større andel av premiereserven enn den andelen det aktuelle året
utgjør av den gjenværende utbetalingsperioden. Ved fastsettelsen
av årlig pensjonsytelse kan det tas hensyn til avtale om nedsettelse
av pensjonsytelsen som nevnt i § 3-3 tredje ledd,
samt forhold som nevnt i § 3-3 annet ledd.
§ 3-5 annet ledd skal lyde:
(2) Premiefritaket løper så lenge uføregraden er 20
prosent eller mer, men ikke lenger enn fram til kunden har
fylt 67 år.
§ 3-6 annet ledd skal lyde:
(2) Uførepensjonen skal tilsvare den alderspensjonen kunden
ville ha rett til ved uttak av alderspensjon ved fylte
67 år eller en fastsatt del av slik alderspensjon.
§ 3-6 fjerde ledd skal lyde:
(4) Rett til uføreytelser etter annet eller tredje ledd
skal i alle tilfelle opphøre når kunden har fylt 67 år eller ved
kundens død.
§ 3-7 annet ledd skal lyde:
(2) Ektefelle-, partner- og samboerpensjon løper fra kundens
død og til den etterlattes død. Det kan avtales at ektefelle-, partner-
og samboerpensjon skal opphøre når pensjon er utbetalt i 10 år,
men ikke i noe tilfelle før den etterlatte har fylt 77 år. § 3-3 tredje ledd gjelder
tilsvarende.
§ 3-8 tredje ledd skal lyde:
(3) Barnepensjonen utbetales fra kundens død og opphører
ved barnets død, likevel senest når barnet fyller 21 år. § 3-3 tredje ledd
gjelder tilsvarende.
§ 3-9 første ledd skal lyde:
(1) Dersom tidspunktet for utbetaling,
størrelsen av pensjonsytelsen, utbetalingsperioden eller opphørstidspunktet
endres, skal alderspensjonsytelsen omregnes på forsikringsteknisk
grunnlag ut fra beregningsgrunnlaget på endringstidspunktet. Slike end-ringer
kan ikke gjøres etter fylte 70 år.
§ 5-2 første ledd skal lyde:
(1) Institusjon som har inngått individuell
pensjonsavtale etter skatteloven (IPA), skal utstede pensjonskapitalbevis
etter § 2-3 første ledd, eller forsik-ringsbevis tilsvarende reglene
i § 3-1 femte ledd om pensjonsbevis, i henhold
til kontoutskrift senest pr. 31. desember 2008.
§ 5-4 første ledd skal lyde:
(1) Pensjonskapitalbevis utstedt etter
§ 5-2 første ledd kan benyttes av kunden etter § 2-5 annet
ledd. Har kunden fripolise utgått fra ytelsesbasert tjenestepensjonsordning
etter foretakspensjonsloven, kan pensjonskapitalen som følger av
pensjonskapitalbeviset benyttes som engangspremie til alderspensjon etter
fripolisen, forutsatt at institusjonen som forvalter fripolisen
samtykker.
VI
I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet
og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven) gjøres følgende
endringer:
§ 2-18 skal lyde:
§ 2-18 Etablering av godtgjørelsesordning
Departementet kan ved forskrift fastsette
nærmere regler for å sikre at finansinstitusjoner fastsetter og til
enhver tid har og praktiserer en godtgjørelsesordning for hele foretaket
som omfatter alle ansatte og tillitsvalgte. Slik godtgjørelsesordning
skal ha særskilte regler for ledende ansatte, for andre ansatte
og tillitsvalgte med arbeidsoppgaver av betydning for foretakets
risikoeksponering og for andre ansatte og tillitsvalgte
med tilsvarende godtgjørelse, samt for andre ansatte og
tillitsvalgte med kontrolloppgaver. Godtgjørelsesordningen skal
være i samsvar med foretakets overordnede mål, risikotoleranse og
langsiktige interesser. Godtgjørelsesordningen skal bidra til å
fremme god styring av og kontroll med foretakets risiko, og ikke
oppfordre til å ta for høy risiko.
Forskriften kan inneholde forskjellige
regler om gjennomføring av kravene til godtgjørelsesordninger avhengig
av det enkelte foretaks størrelse, organisasjon og virksomhetsområde.
§ 2-19 skal lyde:
§ 2-19 Krav til godtgjørelsesordninger
I forskrift gitt med hjemmel i § 2-18
kan det fastsettes nærmere krav til godtgjørelsesordning for tillitsvalgte,
for ledende ansatte, for andre ansatte med arbeidsoppgaver av betydning
for foretakets risikoeksponering og for andre ansatte og
tillitsvalgte med tilsvarende godtgjørelse, samt for andre
ansatte med kontrolloppgaver, som blant annet omfatter:
a) hvilke grupper av ansatte og tillitsvalgte
i foretaket som skal omfattes av ordningen,
b) forholdet mellom fast godtgjørelse og prestasjonsbetinget
godtgjørelse,
c) kriterier for fastsettelse av prestasjonsbetinget godtgjørelse
som bygger på en kombinasjon av resultater oppnådd over tid av den
enkelte ansatte, det forretningsområdet denne er tilknyttet, og foretakets
samlede resultater,
d) forholdsmessig opptjening av prestasjonsbetinget godtgjørelse
over et fastsatt antall år,
e) hvor stor del av prestasjonsbetinget godtgjørelse som
skal kunne bestå av aksjer, egenkapitalbevis eller rett til annen
godtgjørelse som ikke utbetales kontant,
f) vilkår om at prestasjonsbetinget godtgjørelse bare opptjenes
eller utbetales for så vidt dette er forsvarlig ut fra foretakets
finansielle stilling, og vil bli redusert eller bortfalle dersom
foretakets økonomiske stilling vesentlig forverres,
g) at garantert prestasjonsbetinget godtgjørelse kan bare
benyttes i særlige tilfelle,
h) ansattes og tillitsvalgtes plikt til å avstå fra transaksjoner
til sikring av prestasjonsbetinget godtgjørelse,
i) at sluttvederlag ved opphør av arbeidsforholdet skal
tilpasses de resultater som er oppnådd over tid, og utformes slik
at utilfredsstillende resultater ikke blir belønnet.
VII
1. Loven trer i kraft 1. januar 2011.
2. Pensjonsinnretningen har adgang til å utsette utbetaling av
alderspensjon fram til 1. juni 2011 til personer som før 1. juni
2011 sender melding om uttak av pensjon etter foretakspensjonsloven kapittel
5 avsnitt II a og innskuddspensjonsloven §§ 7-1 til 7-5, i den grad
dette er nødvendig av administrative hensyn.
3. Gjeldende § 3-10 annet ledd i foretakspensjonsloven og § 4-4
annet ledd i innskuddspensjonsloven om at arbeidstakere som mottar Avtalefestet
Pensjon (AFP) kan fortsette som medlem av pensjonsordningen når
dette følger av ordningens regelverk, skal fortsatt gjelde for medlemmer
av foretakspensjonsordning eller innskuddspensjonsordning som er
født før desember 1948. Pensjonsopptjeningen opphører uansett ved
fylte 67 år. Det samme gjelder medlemskap i innskuddspensjonsordning.
4. Kongen kan fastsette øvrige overgangsregler.
Jeg viser til Prop. 6 L (2010-2011), fremmet 22. oktober
2010. I den foreslåtte lovteksten er det tre trykkfeil. To er manglende
oppretting av henvisning i lovtekst etter flytting av materielle bestemmelser.
Den tredje feilen er at det på ett sted står 2010 i stedet for 2011.
I lov om individuell pensjonsordning foreslås det
at gjeldende § 2-6 annet ledd endres. Innholdet i gjeldende § 2-6
annet ledd flyttes til § 2-5 annet ledd. Paragraf 5-4 viser til
§ 2-6 annet ledd. Denne henvisningen er ved en feiltakelse ikke
foreslått endret til en henvisning til § 2-5 annet ledd.
I lov om individuell pensjonsordning foreslås det
at § 3-1 fjerde ledd blir nytt femte ledd. Paragraf 5-2 første ledd
viser til § 3-1 fjerde ledd. Denne henvisningen er ved en feiltakelse
ikke foreslått endret til en henvisning til § 3-1 femte ledd.
Feilene vil kunne rettes ved følgende lovforslag i
del V (endringene er understreket):
§ 5-4 første ledd skal lyde:
Pensjonskapitalbevis utstedt etter § 5-2 første ledd
kan benyttes av kunden etter § 2-5 annet ledd. Har kunden fripolise
utgått fra ytelsesbasert tjenestepensjonsordning etter foretakspensjonsloven,
kan pensjonskapitalen som følger av pensjonskapitalbeviset benyttes
som engangspremie til alderspensjon etter fripolisen, forutsatt
at institusjonen som forvalter fripolisen samtykker.
§ 5-2 første ledd skal lyde:
Institusjon som har inngått individuell pensjonsavtale
etter skatteloven (IPA), skal utstede pensjonskapitalbevis etter
§ 2-3 første ledd, eller forsikringsbevis tilsvarende reglene i
§ 3-1 femte ledd om pensjonsbevis, i henhold til kontoutskrift senest
pr. 31. desember 2008.
Etter forslaget til overgangsregler i del VI
punkt 2 har pensjonsinnretningene adgang til å utsette utbetaling
av alderspensjon fram til 1. juni 2011 til personer som før 1. juni
2010 sender melding om uttak av pensjon. Det er en feil at tidspunktet for
fremsatt melding er satt til før 1. juni 2010. Riktig dato skal
være før 1. juni 2011.
Feilen kan rettes ved følgende endring i lovforslaget
del VI punkt 2 (endringen er i kursiv):
2. Pensjonsinnretningen har adgang til å utsette utbetaling
av alderspensjon fram til 1. juni 2011 til personer som før 1. juni 2011 sender melding om uttak av pensjon
etter foretakspensjonsloven kapittel 5 avsnitt II a og innskuddspensjonsloven §§ 7-1
til 7-5, i den grad dette er nødvendig av administrative hensyn.
Ingen av forslagene til rettinger innebærer
materielle endringer.
Oslo, i finanskomiteen, den 2. desember 2010
Torgeir Micaelsen |
Gerd Janne Kristoffersen |
leder |
ordfører |