Følgende forslag fremmes i dokumentet:
«Stortinget ber regjeringen fremme en sak om
en helhetlig plan for CO2-håndtering i Norge.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Marianne Marthinsen, Torstein
Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Laila Thorsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre
Serigstad Valen, og fra Senterpartiet, lederen Erling Sande,
viser til brev vedlagt fra Olje- og energidepartemetet v/statsråd
Terje Riis Johansen, datert 10. november 2010, til energi- og miljøkomiteen vedr.
forslag fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen, Henning
Skumsvoll og Oskar Jarle Grimstad; Dokument 8:166 S (2009–2010) om
en helhetlig plan for CO2-håndtering.
For å kunne møte klimautfordringene verden står
overfor er det etter flertallets syn avgjørende å
få på plass en teknologi som muliggjør bærekraftlig bruk av energi.
CO2-fangst og -lagring vil være et av de viktigste tiltakene for
å kunne møte veksten i energietterspørsel og samtidig redusere utslippene.
Flertallet har merket seg at
dette er bakgrunnen for regjeringens betydelige satsing på CO2-fangst
og -lagring. For å bidra til å utvikle fremtidsrettede og effektive
teknologier er det viktig at CO2-håndtering realiseres nasjonalt
og internasjonalt. I tillegg til den betydelige satsingen nasjonalt,
har flertallet merket seg at Norge arbeider aktivt
i flere internasjonale fora og organisasjoner, samt gjennom bilaterale
avtaler og prosjekter for å få aksept for fangst og lagring av CO2
som et viktig klimatiltak og forståelse for det store potensialet
for utslippsreduksjoner som følger av teknologien.
Flertallet viser til at en viktig
del av den nasjonale strategien for CO2-håndtering er å skape legitimitet
for fangst og lagring av CO2 gjennom å opparbeide kunnskap og erfaring
fra etablering av prosjekter i Norge, samt å satse på forskning og
utvikling. Hoveddelen av den norske satsingen skjer på Mongstad.
I samsvar med gjennomføringsavtalen mellom staten og Statoil fra
2006, skal fangst, transport og lagring av CO2 på Mongstad skje
stegvis. Teknologisenteret for CO2-fangst som nå er under bygging,
er første steg i denne satsingen.
Flertallet har merket seg at
regjeringen jevnlig vil redegjøre for Stortinget i budsjettproposisjonene
som behandles av Stortinget om regjeringens strategier og satsing
innenfor CO2-håndtering både nasjonalt og internasjonalt.
Flertallet mener derfor at forslaget
ikke skal bifalles.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Oskar J. Grimstad, Henning Skumsvoll og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre,
Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel og Siri A. Meling, og fra Kristelig
Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, viser til Det internasjonale
energibyråets (IEA) rapport, World Energy Outlook 2010, der det
fremgår at verdens energibehov kan øke med om lag 50 pst. innen
2035. Deler av veksten vil møtes gjennom satsing på ny fornybar
energiproduksjon, men de fossile energikildene olje, gass og kull
vil fortsatt være viktige energikilder i de kommende tiårene. Det
er derfor viktig å utvikle en kostnadseffektiv teknologi for fangst
og lagring av CO2.
Disse medlemmer mener at forskning
og utvikling av teknologi for fangst og lagring, og bygging av testsenter
og demonstrasjonsanlegg for slik teknologi, må ha som formål å utvikle fremtidsrettede
og effektive teknologier for CO2-håndtering som kan benyttes nasjonalt
og internasjonalt. Dette handler etter disse medlemmers mening
om mer enn å fange CO2 fra gasskraftprosjekt i Norge for å møte
våre nasjonale utslippskrav. Disse medlemmer mener at
fremdriftsplan og valg av teknologiske løsninger for CO2-håndtering
i Norge må legge til grunn en målsetting om å bidra til å utvikle teknologi
slik at også andre land kan bruke denne effektivt som et virkemiddel
til å redusere CO2-utslipp.
Disse medlemmer mener at Norge,
i lys av landets rolle som olje- og gassprodusent, har et medansvar
for å bidra til utvikling av teknologi som reduserer klimagassutslipp
fra fossil energiproduksjon.
Disse medlemmer viser til at
det de siste årene har foregått et omfattende utredningsarbeid,
i regi av både den forrige og den nåværende regjering, med mål om
å fremme miljøvennlig gasskraftteknologi. Det har kommet flere rapporter
fra noen av våre fremste fagmiljøer – Oljedirektoratet, Norges vassdrags-
og energidirektorat og Gassnova – som har vurdert teknologi og kostnader
ved fullskala CO2-håndtering. Disse medlemmer viser
også til rapporten fra Gassteknologiutvalget – NOU 2002:7. Disse
rapportene konkluderer med at det hersker stor usikkerhet om teknologi
og kostnader for fullskala renseanlegg for CO2 fra gasskraftverk. Med
dagens teknologi overstiger rensekostnadene for CO2 fra gasskraftverk
klart tiltakskostnadene for å redusere CO2-utslipp internasjonalt,
slik disse fremkommer ved prisen for CO2-utslipp i det europeiske
kvotemarkedet. Det er helt nødvendig å redusere kostnadene knyttet
til fangst og deponering av CO2 fra fossil kraftproduksjon. Disse
medlemmer er derfor tilhengere av en fortsatt sterk offentlig
satsing på forsk-ning og utvikling av renseteknologi for kraftproduksjon
fra fossile energikilder. Norges første fullskala renseanlegg bør
realiseres der det har størst læringsverdi og lavest kostnader.
Disse medlemmer viser til Prop.
125 S (2009–2010) der Stortinget ble informert om at regjeringens
tidsplan for fullskala CO2-håndtering på Mongstad innen 2014 ikke
ville holde, og at det tidligst kan treffes en investeringsbeslutning
om fullskala CO2-håndtering i 2014. Det innebærer at anlegget vil
stå ferdig i 2018 eller senere. Utsettelsen var begrunnet i de store økonomiske
og tekniske utfordringene som er knyttet til prosjektet.
Disse medlemmer har merket seg
at det i budsjettproposisjonen for 2011 er en grundig omtale av
fullskala CO2-håndtering på Mongstad. Det fremkommer opplysninger
om nye utfordringer, blant annet mulig helsefare ved bruk av aminer
for CO2-fangst. Disse medlemmer har merket seg at
regjeringen i proposisjonen skriver at:
«På bakgrunn av prosjektets betydelige innslag av
teknologiutvikling og oppdatert usikkerhet knyttet til absorpsjonskjemikaliene
som benyttes til CO2-fangst, vurderer Regjeringen om det bør legges
til grunn alternative løsninger for den videre prosjektgjennomføringen.
En eventuell åpning for alternative teknologier vil medføre arbeid
hvor det samlede erfaringsgrunnlaget er mer begrenset. Dette kan
medføre lengre gjennomføringstid og økte planleggingskostnader. Regjeringen
vil komme tilbake til Stortinget med en nærmere gjennomgang av dette
før jul.»
Disse medlemmer imøteser en slik
gjennomgang.
Disse medlemmer har videre merket
seg at regjeringen anslår de samlede investeringskostnadene for
fullskala fangst og lagring av CO2 fra kraftvarmeverket på Mongstad
til om lag 20–25 milliarder kroner. Disse medlemmer peker på
at investeringer i en slik størrelsesorden er langt høyere enn det
man opererer med i anlegg for CO2-fangst i andre land. Disse
medlemmer har også merket seg at flere teknologileverandører
har presentert løsninger for CO2-fangst med langt lavere investeringer
enn det som her presenteres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener derfor at man ikke bare bør vurdere om den
teknologien man hittil har lagt til grunn på Mongstad, aminrensing,
bør erstattes av andre løsninger, men også at man må vurdere selve
lokaliseringen av prosjektet. Disse medlemmer har
merket seg at lederen av Lavutslippsutvalget, professor Jørgen Randers, har
lansert tanken om å flytte prosjektet for fullskala fangst og lagring
av CO2 fra gasskraftverk fra Mongstad til et nytt prosjekt. Et aktuelt
alternativ vil kunne være Industrikraft Møres planer om et gasskraftverk
i Elnesvågen, men også andre alternativer bør vurderes. Man vil
da unngå de betydelige ekstrakostnader og teknologiske og sikkerhetsmessige
utfordringene det er å bygge fullskala anlegg for fangst av CO2
i et «varmt» gasskraftverk i drift, samtidig som det fortsatt vil
være banebrytende teknologisk.
Disse medlemmer har videre merket
seg at Sintefs konserndirektør Torstein Haarberg i Adresseavisen
13. november sier at Regjeringen bør droppe planene om et fullskala
CO2-renseanlegg på Mongstad, og at prosjektet kan gjøres bedre og
billigere i Midt-Norge. Disse medlemmer viser til
at det ved Sintef forskes på renseteknologiene som skal benyttes
videre ved gasskraftverket på Mongstad.
Disse medlemmer har merket seg
at Sintef-sjefen sier at man knapt finner et dyrere sted å bygge
fullskala renseanlegg enn akkurat på Mongstad. Årsaken er blant
annet at anlegget skal bygges ved et oljeraffineri, noe som gjør
at man må ta ekstra hensyn til eksplosjonsfaren. I tillegg må renseanlegget
integreres i et gasskraftverk i drift.
Disse medlemmer viser til at
det aldri er blitt bygget et gasskraftverk med rensing, og det første
fullskala renseanlegget vil nødvendigvis bli dyrt. Det behøver likevel
ikke bli like dyrt som Mongstad hvis det bygges et annet sted. Disse
medlemmer stiller spørsmålstegn ved klokheten i å bygge
det første fullskala fangstanlegget for CO2 fra gasskraft på et
sted hvor det samtidig er en rekke andre faktorer som gjør det svært
teknologisk komplisert og dyrt. Å bygge det første fullskala fangstanlegget
i verden for CO2 fra et gasskraftverk innebærer i seg selv en betydelig
teknologiutvikling uten de ekstra kompliserende faktorene på Mongstad.
Disse medlemmer mener at byggingen
av et fullskala anlegg for fangst av CO2 fra gasskraftverk bør starte
fra bunnen av, fortrinnsvis et annet sted enn på Mongstad. Det bør
i den sammenheng utlyses en åpen anbudsprosess der alle selskaper
som leverer ulike renseteknologier får mulighet til å delta. På
Mongstad bør man etter disse medlemmers mening i
stedet satse videre på testsenteret (TCM). Disse medlemmer mener
det er viktig å se på TCM i et lengre tidsperspektiv. Teknologien
for fangst av CO2 må kontinuerlig utvikles, og det er viktig at
det er mulig å modifisere og utvikle testsenteret til kontinuerlig
testing og utvikling av fangstteknologier. Å flytte anlegget for
fullskala fangst av CO2 fra Mongstad vil kunne gi større muligheter for
en langsiktig utnyttelse av TCM. Det utelukker ikke at man på et
senere tidspunkt, til lavere kostnader, kan rense gasskraftverket
på Mongstad. Disse medlemmer vil understreke at enhver
lokalisering forutsetter en tilfredsstillende løsning for transport
og lagring av CO2.
Disse medlemmer mener myndighetene
også må stimulere arbeidet med å finne kommersielle bruksområder
for CO2. Disse medlemmer viser til at flere aktører
har forsøkt å utvikle verdikjeder for CO2. For eksempel har IFE
studert muligheten for å bruke CO2 sammen med Olivin for å skape
nye produkter, mens Shell har forsøkt å binde CO2 i murstein. Ved
universiteter i USA ser man på muligheten for å bruke CO2 som drivstoff,
skjønt mye gjenstår riktignok med tanke på kostnader og energiregnskap.
Poenget er at dersom man får kommersielle drivkrefter hvor CO2 blir
en betydelig innsatsfaktor, så vil drivkreftene for å fange CO2
bli svært sterke.
Disse medlemmer mener på denne
bakgrunn at det bør utvikles en helhetlig plan for CO2-håndtering
i Norge, der blant annet aktuelle prosjekter for det første fullskala
fangstanlegget for CO2 i Norge og de langsiktige planene for TCM
diskuteres.
Disse medlemmer tar opp forslaget
fremsatt i Dokument 8:166 S (2009–2010).
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og
Kristelig Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen fremme en sak om
en helhetlig plan for CO2-håndtering i Norge.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:166 S (2009–2010) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen, Henning Skumsvoll
og Oskar Jarle Grimstad om en helhetlig plan for CO2-håndtering
– bifalles ikke.
”Stortinget ber regjeringen fremme en sak om
en helhetlig plan for CO2-håndtering i Norge”
IEA anslår at verdens energietterspørsel vil
være om lag 50 prosent høyere i 2030 enn i dag. For å kunne møte
klimautfordringene verden står overfor, er det derfor avgjørende
å få på plass teknologi som muliggjør bærekraftig bruk av energi.
CO2-fangst og -lagring vil være et av de viktigste tiltakene for
å kunne møte veksten i energietterspørselen og samtidig redusere
utslippene.
Dette er bakgrunnen for Regjeringens betydelige satsing
på CO2-fangst og -lagring. I tråd med Soria Moria I og II vil Regjeringen
bidra til å utvikle fremtidsrettede og effektive teknologier slik
at CO2-håndtering realiseres nasjonalt og internasjonalt. Hovedstrategien
for å oppnå dette er å opparbeide kunnskap og erfaring fra etablering
av prosjekter i Norge, samt å satse på forskning og utvikling. Norge
ønsker på denne måten å være et foregangsland. For nye gasskraftverk
i Norge, følger det av Soria Moria II at regjeringen vil gi konsesjoner
basert på rensing og lagring av CO2 fra oppstart.
Norge jobber for å oppnå en raskere utbredelse og
bruk av fangst og lagring av CO2. I tillegg til den betydelige satsingen
nasjonalt, arbeider Norge aktivt i flere internasjonale fora og
organisasjoner, samt gjennom bilaterale avtaler og prosjekter for
å få aksept for fangst og lagring av CO2 som et viktig klimatiltak
og forståelse for det store potensialet for utslippsreduksjoner
som følger av teknologien. Det jobbes aktivt for å innlemme fangst
og lagring av CO2 som klimatiltak i egnede internasjonale mekanismer.
Dette er viktig for å fremme utvikling og bruk av teknologien, samt
å skape insentiver for CO2-håndteringsprosjekter.
En viktig del av den nasjonale strategien for CO2-håndtering
er å skape legitimitet for fangst og lagring av CO2 som et sentralt
tiltak i klimapolitikken, gjennom å opparbeide kunnskap og erfaring
fra etablering av prosjekter i Norge, samt å satse på forskning
og utvikling. Hoveddelen av den norske satsingen skjer på Mongstad.
I samsvar med Gjennomføringsavtalen mellom staten og Statoil fra
2006, skal fangst, transport og lagring av CO2 på Mongstad skje stegvis.
Teknologisenteret for CO2-fangst som nå er under bygging, er første
steg i denne satsingen.
Formålet med teknologisenteret på Mongstad er å
identifisere, utvikle, teste og kvalifisere mulige teknologiske
løsninger for fangst av CO2, samt å redusere kostnader ved å fange
CO2 slik at teknologien kan få bred anvendelse. Det er en målsetting
for regjeringen at teknologisenteret for CO2-fangst kan skape en
arena for måltrettet testing av teknologi, samt spredning av disse
erfaringene slik at kostnadene og risiko for fullskala CO2-fangst
kan reduseres. To ulike fangstteknologier vil testes på to ulike
utslippskilder med ulikt innhold av CO2 i eksosgassen. Dette gjør
at erfaringene fra testingen vil være relevante for både utslipp
fra gasskraftverk og kullkraftverk samt utslipp fra industriprosesser. Teknologisenteret
er under bygging, og vil etter planen stå ferdig i begynnelsen av
2012.
Andre steg i satsingen på Mongstad innebærer etablering
av fullskala fangst, transport og lagring av CO2 fra kraftvarmeverket
som er under etablering i tilnytning til raffineriet. Planleggingen
av fullskalaanlegget for CO2-håndtering på Mongstad pågår. Arbeidet
følger regler for offentlige anskaffelser slik at anskaffelsene
blir lagt ut på åpne anbud, og ulike aktører i norske og internasjonale
miljøer kan konkurrere om oppdrag på Mongstad. Investeringsgrunnlaget
vil inneholde en detaljert fremdriftsplan og tidspunkt for oppstart.
Regjeringen er opptatt av at fullskalaprosjektet på Mongstad balanserer
mellom rask fremdrift, utvikling av best mulig teknologi og kostnadskontroll
på en effektiv og god måte. Det vises for øvrig til omtalen av prosjektet
på Mongstad i Prop. 1 S (2010-2011).
Teknologier for CO2-fangst fra kraftproduksjon er
fortsatt uprøvd i større skala – også på verdensbasis. Mongstad-prosjektene
vil bidra til nødvendig teknologiutvikling som vil ha betydning
for reduksjon av klimagassutslipp i en større målestokk, enn det
prosjektene selv representerer.
Regjeringen har også igangsatt et CO2-transport og
-lagringsprosjekt som skal sørge for at CO2 fra Mongstad blir transportert
og lagret på en trygg måte. Planleggingsarbeidet har som utgangspunkt
at en løsning for transport og sikker lagring av CO2 skal kunne
stå klar ved oppstart av det planlagte fullskalaanlegget for CO2-fangst
på Mongstad. Det er et mål at arbeidet skal bidra til økt industriell
virksomhet og erfaringsoppbygging innenfor transport og sikker lagring
av CO2.
Det er avgjørende at miljømessige sikre CO2-deponier
kartlegges, modnes og sertifiseres. En kartlegging vil også føre
til økt kunnskap om og erfaring med lagringsområders potensial og
sikkerhet. Den vil videre kunne bidra til å redusere skepsisen mot
lagringsaspektet gjennom økt forståelse og aksept for lagring av
CO2 som et klimavirkemiddel. Norge har med Sleipner- og Snøhvit-feltet
unik kompetanse på lagring av CO2 i geologiske formasjoner, og regjeringen har
nå igangsatt et større arbeid under ledelse av Oljedirektoratet
knyttet til kartlegging av potensielle CO2-deponier på norsk sokkel.
Et hovedmål med kartleggingen er å identifisere områder i åpnede
deler av sokkelen som er egnet for sikker og effektiv CO2-lagring,
uten negativ innvirkning på petroleumsaktiviteten. Det er i tillegg
etablert et lagringsforum, som foruten Oljedirektoratet består av
relevante aktører fra industri, næringsliv og akademia. Et lagringsatlas
er tentativt tenkt lagt frem ved utgangen av 2012.
CLIMIT er det nasjonale programmet for forsk-ning,
utvikling og demonstrasjon av teknologier for fangst og lagring
av CO2 fra fossilbasert kraftproduksjon og industri, og CLIMIT-programmet
utgjør et sentralt virkemiddel for den norske satsingen på fangst
og lagring av CO2. Programmet ble opprettet for å øke forskningsinnsatsen
og stimulere til teknologiutvikling og demonstrasjon for å få fortgang
i utviklingen av et mer miljø- og klimavennlig energisystem.
CLIMIT-programmet støtter et vidt spekter av forsknings-
og industriaktører, og bidrar således til en bredde i utvikling
av nye og eksisterende teknologier. Fangst og lagring av CO2 inngår også
i det strategiske forskningssamarbeidet under Energi21 og OG21.
CLIMITs målsetting er å bidra til lønnsom kraftgenerering
med CO2-håndtering. Prosjektporteføljen er særlig innrettet mot teknologiløsninger
for fangst av CO2 på en mest mulig kostnads- og energieffektiv måte.
CLIMIT skal også prioritere utvikling av kunnskap og løsninger for
sikker og pålitelig lagring av CO2 i geologiske formasjoner.
I henhold til Regjeringens forslag til statsbudsjett
for 2011 vil programmet få tilført om lag 176 mill. kroner i 2011.
Demonstrasjonsdelen av programmet finansieres gjennom avkastningen fra
Gassteknologifondet (80,8 mill. kroner) og disponeres av Gassnova.
FoU-delen finansieres over statsbudsjettet (95 mill. kroner fra
OED) og disponeres av Forskningsrådet.
CLIMIT har i sin programplan med basis i en forventet
tidsplan frem mot kommersialisering av CO2-håndtering pekt på følgende
målsettinger for satsingen gjennom programmet:
Langsiktig og bredt
anlagt støtte til forskning og utvikling innen programmets satsingsområder.
Bidra til pilotering og demonstrasjon av
kjent teknologi frem mot 2015. Denne teknologien vil danne basis
for de første fullskala demo-anleggene som vil bygges i 2015-20.
Stimulere til utvikling av nye og mer banebrytende
teknologier som kan støttes i pilot- og demonstrasjonsprosjekter
etter 2015.
Bidra til kommersialisering av ny og banebrytende
teknologi i perioden etter 2015-20.
CO2-håndteringsprosjekter er svært komplekse og
ressurskrevende. Selv om byggearbeidet er i full gang på teknologisenteret
og planlegging av fullskala fangst pågår på Mongstad, er den konkrete
satsingen fremdeles i en innledende fase. Det er således viktig
å kunne dra nytte av de konkrete erfaringene fra den eksisterende
satsingen på Mongstad. I tillegg til arbeidet på Mongstad, vil kunnskap
og erfaringene fra transport- og lagringsarbeidet og fra CLIMITs
satsing på forskning og utvikling av fangsteknologi danne basisen
for videre utvikling av arbeidet med CO2-håndtering i Norge.
Regjeringens nasjonale og internasjonale satsing på
CO2-håndtering, som presentert ovenfor, blir jevnlig redegjort for
i forbindelse med budsjettproposisjonene som behandles av Stortinget gjennom
året. I tillegg har Stortinget fått seg forelagt omfattende informasjon
i tilknytning til vedtaket om å opprette Gassnova SF, jf. St.prp. nr.
49 (2006-2007) Samarbeid om håndtering av CO2
på Mongstad, og da Stortinget ga sin tilslutning til å fatte
investeringsbeslutning for Teknologisenteret, jf. St.prp. nr. 38
(2008-2009) Investering i teknologisenter for
CO2-håndtering på Mongstad. Jeg mener Stortinget på denne måten
holdes godt orientert om regjeringens strategier og satsing innenfor
CO2-håndtering – både nasjonalt og internasjonalt.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 2. desember 2010
Erling Sande |
Laila Thorsen |
leder |
ordfører |