Statens pensjonsfond

Komiteen understreker at dersom petroleumsformuen skal komme både dagens og fremtidige generasjoner til gode, er vi avhengig av en langsiktig og trygg forvaltning. Revisjon og tilsyn er viktig for å sikre legitimitet og bred oppslutning rundt måten midlene forvaltes på.

Komiteen viser til at Statens pensjonsfond (SPF) består av Statens pensjonsfond Norge (SPN) og Statens pensjonsfond utland (SPU). Det er Folketrygdfondet som forvalter SPN etter retningslinjer fastsatt av departementet, og styret i Folketrygdfondet har ansvar for å påse at virksomheten i SPN er gjenstand for betryggende kontroll. Når det gjelder SPU er den operative kapitalforvaltningen og den løpende overvåkingen tillagt Norges Banks hovedstyre, innenfor overordnede retningslinjer fra Finansdepartementet. Det stortingsoppnevnte representantskapet skal etter sentralbankloven føre tilsyn med bankens drift, herunder kapitalforvaltningen.

Komiteen viser videre til at Riksrevisjonen etter lov om Riksrevisjonen § 9 skal revidere statsregnskapet og føre kontroll med Finansdepartementets myndighetsutøvelse knyttet til de to fondene.

Komiteen legger til grunn den arbeidsdelingen som følger av bestemmelsene i pensjonsfondsloven og sentralbankloven, samt Stortingets behandling av fjorårets melding om pensjonsfondet. Det innebærer at Riksrevisjonen skal påse at Finansdepartementet forvalter fondet i tråd med Stortingets forutsetninger og vedtak, mens representantskapet, basert på arbeidet til ekstern revisor, skal påse at Norges Banks forvaltning skjer innenfor de retningslinjer departementet har trukket opp. Bankens internrevisjon påser at interne retningslinjer gitt av hovedstyret innenfor bankens mandat følges opp.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonens undersøkelser i hovedsak omfatter SPU.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen påpeker at SPU i en periode har investert i rentebærende verdipapirer i enkelte selskaper utelukket fra fondets investeringsunivers og at det derfor stilles spørsmål ved departementets oppfølging av etikkravene. Komiteen registrerer at da departementet oppdaget den aktuelle feilen Riksrevisjonen viser til, skrev departementet umiddelbart til Norges Bank for å be banken om å selge ned eventuell gjenværende beholdning i de utelukkede selskapene. Komiteen er tilfreds med at departementet har iverksatt tiltak med sikte på at denne typen feil ikke skal kunne gjenta seg, og forutsetter at dette følges opp.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen har kritisert en avtale Norges Bank har inngått med en av sine eksterne forvaltere med bakgrunn i at det ikke var fastsatt et tak for avkastningsavhengig honorar og at dette resulterte i et honorar på 500 millioner kroner. Komiteen vil peke på at dette er et svært høyt beløp og at honorar i denne størrelsesorden utfordrer legitimiteten i forvaltningen. Komiteen er tilfreds med at Riksrevisjonen har bidratt til å sette søkelys på godtgjøringen til de eksterne forvalterne Norges Bank benytter i forvaltningen av SPU.

Komiteen vil påpeke at Riksrevisjonen i dette tilfellet ikke har avdekket noen brudd på regler eller retningslinjer. Snarere synes premisset om at den vesentlige delen av oppnådd meravkastning – når en bruker resultatavhengige honorarer – å være oppfylt med god margin. På prinsipielt grunnlag bør Riksrevisjonen alltid tydeliggjøre hvilke kriterier som er lagt til grunn i de tilfeller som omtales, herunder hvilke konkrete stortingsvedtak og forutsetninger det eventuelt siktes til.

Komiteen vil likevel understreke at retningslinjer som muliggjør 900 mill. kroner i resultatavhengig honorar vanskelig kan oppfattes å være i tråd med allmenn rettferdighetsoppfatning. Komiteen imøteser regjeringens vurderinger rundt dette spørsmålet i årsmeldingen om Statens pensjonsfond for 2010.

Komiteen har merket seg at finansministeren har varslet en nærmere gjennomgang av den eksterne forvaltningen i SPU i meldingen om fondet til våren, og at det i den forbindelse blant annet vil bli vurdert å innføre en generell regel om tak på avkastningsavhengige honorarer til eksterne forvaltere. Komiteen er tilfreds med at Stortinget da vil få anledning til å drøfte dette viktige spørsmålet i en bredere sammenheng. Komiteen vil også understreke betydningen av at det er størst mulig grad av åpenhet om forvaltningen av SPU, også den eksterne, og forventer at tiltak for å øke graden av åpenhet blir en del av meldingen. Komiteen vil peke på at forvaltningen av fondet i tillegg til å ivareta viktige økonomiske interesser, også må ivareta fondets omdømme.

Komiteen viser til Riksrevisjonens kritikk av Finansdepartementets oppfølging av eksterne forvaltere. Komiteen la til grunn i innstillingen til fjor-årets melding om pensjonsfondet at det verken var ønskelig eller mulig å detaljstyre Norges Bank, men at virksomheten må baseres på klare, overordnede retningslinjer fra eier. Komiteen legger derfor til grunn at Stortinget gjennom den varslede gjennomgangen av den eksterne forvaltningen vil bli invitert til å ta stilling til hva som er hensiktsmessig detaljering i slike retningslinjer.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen stiller spørsmål ved regnskapsregelverket for SPU. Komiteen vil peke på at SPU ikke er en egen juridisk enhet og har derfor ikke et eget regnskap eller revisor. Regnskapsrapporteringen for SPU er derfor formelt sett et utdrag av Norges Banks regnskaper. Komiteen forutsetter at departementet i meldingen om SPF til våren gjør nærmere rede for de metoder som ligger til grunn for regnskapsrapporteringen for SPU.

Komiteen konstaterer at Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at opplysninger om faktisk utbetalt lønn til ledergruppen i Norges Bank Investment Management (NBIM) ikke ble opplyst i SPUs årsrapport. Komiteen registrerer at Norges Bank har gitt opplysninger etter gjeldende regnskapsprinsipper. Komiteen er likevel tilfreds med at departementet i utkast til ny forskrift om regnskapsregler for Norges Bank foreslår krav om opplysninger vedrørende ytelser til ledende personer i NBIM. En slik åpenhet er nødvendig for forvaltningens omdømme og legitimitet.

Skatteetaten

Komiteen viser til at Riksrevisjonen har avgitt avsluttende revisjonsbrev med merknader til skatte-etaten. Også for regnskapsårene 2006–2008 hadde Riksrevisjonen merknader til regnskapet for Skattedirektoratet/skatteetaten.

Komiteen viser til at bekjempelse av svart økonomi og skatteunndragelser er ett av skatteetatens viktigste oppgaver. Skatteetatens budsjett for 2009 ble styrket med 100 mill. kroner for å øke antallet tunge bokettersyn overfor næringsdrivende og selskaper, samtidig som antallet stedlige kontroller totalt ikke skulle reduseres. Komiteen finner det uheldig at skatteetatens kontrollvirksomhet over flere år har vist en vridning fra tyngre kontroller til mer avgrensede kontroller, og at målet om økt kontrollinnsats heller ikke ble nådd i 2009. Komiteen finner det også bekymringsfullt at Riksrevisjonen rapporterer at kvaliteten på skatteetatens regnskapskontroller er blitt redusert. Det kommer frem at treffprosenten er blitt lavere og antall anmeldelser etter bokettersyn er redusert. Komiteen har merket seg at Skattedirektoratet uttaler at kvaliteten på dette området er blitt en utfordring for etaten.

Etter komiteens oppfatning er Riksrevisjonens gjentatte kritikk av skatteetatens kontrollvirksomhet, alvorlig. En effektiv kontroll av næringsdrivende og selskaper er helt avgjørende for et godt fungerende skattesystem. Komiteen vil derfor be departementet gi arbeidet på dette viktige området høy prioritet fremover, og ber om å bli holdt orientert om den videre utviklingen.

Komiteen har imidlertid merket seg at til tross for færre kontroller og at kvaliteten på kontrollene synes å ha blitt dårligere, har skatteetaten avdekket betydelige beløp i 2009, mer enn i 2008.

Komiteen viser til at det for andre år på rad kommer frem at påliteligheten i skatteetatens rapportering ikke er god nok. Revisjonen for 2009 har vist at rapporteringen fortsatt er upresis og at det gis et inntrykk av et betydelig større omfang av utvidede kontroller under ligningen, enn det som faktisk har funnet sted. Komiteen har merket seg at Finansdepartementet erkjenner at datakvaliteten er en vedvarende utfordring, og at det er igangsatt et arbeid for å skape enhetlige definisjoner og sikrere rapportering.

Revisjonen for 2009 har vist at skatteetaten har ulik praksis når det gjelder ileggelse av tilleggsavgift i saker om merverdiavgift, samt ulik praksis for anmeldelse ved manglende levering av merverdioppgaver. Komiteen deler Riksrevisjonens kritikk på dette området, og ber om at departementet sørger for et system som sikrer at skatte- og avgiftspliktige behandles likt, uavhengig av hvor i landet de bor.

Komiteen viser for øvrig til Dokument 3:11 (2009–2010) Riksrevisjonens undersøkelse av skatteetatens kontroll av selvangivelser og grunnlagsdata, og til sine merknader i Innst. 76 S (2010–2011).